Presentasjon av deltakerne

Transkript

1 Demokrati og styreformer IPA303 Samling 1, dag 1 Roar Amdam Datoer Hjemmeoppgave: Veiledning frem til 28. april, innleveringsfrist 19.mai. Eksamen: juni Sterk oppfordring: Begynn med en gang! Ta i bruk veiledning på et tidlig tidspunkt! Presentasjon av deltakerne Forelesningens formål Hver deltaker presenterer seg selv og en utfordring ved egen arbeidsplass som kan være relevant for undervisningen og/eller tjene som utgangspunkt for hjemmeoppgaven Gi en oversikt over filosofiske kilder til moderne demokratiske idealer og styringssett Få frem utfordringer ved ulike former for demokratiske styringssett Gi et utgangspunkt for å vurdere styringsformer opp mot hverandre ut fra ulike, ofte konkurrerende hensyn 3 4 Pensumkilde for forelesningen Midgaard, K. og Rasch, B. E. (red.) (2004): Demokrati vilkår og virkninger. Bergen: Fagbokforlaget. Utvalde kapittel, 167 s. 5 Et styreform er mer demokratisk hvis: Stemme- og valgbredden er større eller Valg skjer mer dirkete eller Mandater trekkes lettere tilbake eller Opinionsbredden er større når det gjelder styreanliggender eller Intensjonsdybden i folkeopinionen er større eller Folkeopinionen omkring offentlige anliggender er dannet under mindre intens eller ensrettet propaganda Arne Næss (1968:111) En presiseringsmeny 6 IPA303 Samling 1 Dag 1 1

2 Individ vs fellesskap et gjennomgående spørsmål Thomas Aquinas Spesialist på Aristoteles. Samfunnets beste bør være målet for all politikk og rettsprinsipper, og overordnet individuelle hensyn Johannes Duns Scotus Fransiskansk-augustinsk filosof. Individet, som Guds høyeste skapning, har en absolutt fri vilje som må være utgangspunkt for ethvert politisk samfunn. 7 Voluntarisme, aktørperspektiv Vektlegger frie individers viljestyrte handlinger Samfunn og organisasjoner må tilfredsstille den enkeltes behov, interesser og verdier og styrke den enkeltes muligheter til personlig vekst og dermed bedre forutsetningene for å mestre sin situasjon og til å få et meningsfullt liv 8 Determinisme, strukturperspektiv Vektlegger strukturene (omgivelsenes) begrensning av den frie viljen Samfunn og organisasjoner må endre samfunnsegenskapene som skaper problemene, slik som formelle strukturer, prosedyrer, det fysiske miljøet, det sosiale presset i retning av uheldig atferd, makt, herredømme, utbytting m.m. Spørsmålet har fått ulike forgreininger Samfunnsvitenskapelige forklaringsformer Hva er et samfunn? Hva forårsaker problemer/ hvordan kan de håndteres? Politisk idealer Hvordan bør et samfunn være? Hvis interesser skal prioriteres Hva slags politiske mål er realistiske? 9 10 Demokrati= Demos (folk)+kratos (styre) Den demokratiske metode er den institusjonelle ordning for å fatte politiske beslutninger der individene får makt til å bestemme gjennom konkurranse om folks stemmer. Schumpeter 1942:269 Demokrati er en styreform der medlemmene av fellesskap deltar, eller kan delta, direkte eller indirekte i beslutninger som angår dem alle. Cohen 1971:7 11 Direkte demokrati Alle borgerne - eller alle medlemmene av det aktuelle fellesskapet deltar i beslutninger som direkte angår dem Eksempler: Allmøte og folkeavstemning antikkens Aten eller dagens Sveits Utfordringen er at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom utvidet deltakelse og økt fornuft. Samtidig blir det vanskeligere å komme frem til enighet jo flere som deltar, mens beslutningene blir mer kompromisspregede og suboptimale. 12 IPA303 Samling 1 Dag 1 2

3 Grenser for folkelig deltakelse (Ingram 1993:302) Grenser for folkelig deltakelse er særlig aktuelt i moderne industrisamfunn. Det er krevende/urealistisk å forhandle seg frem til omforente løsning alle kan stille seg bak. Beslutninger og forutsetter gjerne indirekte demokrati med representasjonsordninger, avstemningsregler og majoritetsprinsipp Rettferdiggjøring av slike beslutninger kan sikres gjennom stor åpenhet rundt beslutningsprosessene. 13 Indirekte demokrati Alle borgerne - eller alle medlemmene av det aktuelle fellesskapet velger representanter og overlater til disse å fatte beslutninger. Demokratiformen støtter seg på to konkurrerende tradisjoner Den liberalistiske tradisjonen med konkurransedemokrati eller det aggregerende demokratiet (går tilbake til Hobbes og Locke) Den republikanske tradisjonen med deltakerdemokrati som bygger på de antikke folkeforsamlinger Jürgen Habermas og John Rawls bidrag representerer forsøk å forene disse tradisjonene 14 Demokratisyn og reformtiltak Demokratisyn Direktedemokrati Konkurransedemokrati Den liberalistiske tradisjonen Deltakerdemokrati Den republikanske tradisjonen Deliberativ demokrati Legger vekt på erkjennelse Kommunale reformtiltak Folkeavstemminger Direkte val av ordfører Kommunal parlamentarisme Tydeliggjøring av skillet mellom politikk og administrasjon Voucher, penger-følger-bruker Brukar og borgerundersøkelser Klageordninger Åpne møter i formelle styrer, spørretimen i St, Ordførerkrakken, Ungdomskommunestyre Opplyst offentlighet Folke- og grendemøter Åpne høringer Teledemokrati/Cyber democracy Deliberative høringer 15 Eldre tanker om legitime og gode styreformer Hos grekerne utgjorde Polis (bystaten) den politiske enheten La til grunn at folket er suverent, men kun borgerne kunne delta i demokratiske forsamlinger Dette gav et kompetent og samtidig kulturelt svært homogen fellesskap 16 Eldre tanker forts. Platon og Aristoteles vektla at personlighetsutvikling utgjorde en forutsetning for statsstyre. Skilte mellom gale styreformer - tjener de styrende, og rette (legitime) styreformer tjener de styrte. Stabilitet og effektivitet andre viktige kriterier. Sentrale problemstillinger: Hva er den beste styreformen blant: Tyranniet og oligarkiet Monarki, aristokrati og moderat eller ansvarlig demokrati Ekstreme og tøylesløse demokrati Blandede styreformer Filosofstaten Platon f. Kr. Statsmannen Vektla effektivitet og stabilitet, arbeidsdeling og spesialisering Var skeptisk til demokrati og påstod at personer som vil ha makt smisker med folket Gikk inn for blandede styreformer med ubegrenset makt til den ideelle statsmannen og kontroll med embetsverket. Det vil si elitestyre eller opplyst enevelde av kunnskapsrike filosofer Lover viktige styringsverktøy, men de skulle ikke hindre statsmannen i embedsutøvelsen For å redusere særinteressenes rolle ble statsmennene fratatt eiendomsrett og arverett. 18 IPA303 Samling 1 Dag 1 3

4 Blandede styreformer Aristoteles f. Kr. Politikken Vektla stabilitet og at menneskene er frie (naturretten) Alle skulle være like for lovene, også de uskrevne reglene (både rettigheter og plikter). Balanse mellom den enkeltes bidrag og innflytelse i/utbytte fra staten Tendens til at legitime styreformer vil gravitere mot illegitime Dilemma: En person har neppe alle de nødvendige egenskapene. Samtidig «gir mange kokker mye søl» Aristoteles gikk derfor inn for en blanding av demokrati med oligarkiske elementer og kontroll med embetsverket. 19 Naturretten Cicero f. Kr. Opphav i greske filosofer (stoikerne) Det eksisterer en naturrett som står over de lover og regler som mennesket skaper Dette er et litt uklart budskap som senere har gitt rom for tidsaktuelle tolkninger Guddommelig plan for skaperverket Rettferdiggjøre fyrstemakt Begrunne folkets motstand og opprør Begrunne læren om uinnskrenkede menneskeretter 20 Fyrstemakt uten moral Niccolò Machiavelli Fyrsten (1532): Håndbok i maktpolitikk i en særs urolig tid Bryter med synet på mennesket som fundamentalt godt hos de antikke filosofene. Menneske anses som primært egoistisk og svikefullt Fyrstens mål er å bevare/styrke sin makt Moralske dyder sterkt underordnet dette målet God politikk er den som lykkes Gikk også inn for blandede styringsformer med balanse mellom over- og underklasse, men vektla fyrstemakten Samfunnspakt om statens totalmakt Thomas Hobbes Leviathan (1651): Menneske er egoistisk og samarbeider bare når det er nyttig Forløperen for samfunnet naturtilstanden - var kjennetegnet av alles kamp mot alle, med den følgje at livet var: solitary, poor, nasty, brutish, and short Av egeninteresse inngår menneskene en samfunnspakt om å overgi nærmest all makt til en hersker Sistnevnte sikrer stabilitet og fred fordi det er i hans interesse Samfunnskontrakt om borgernes retter John Locke Mennesket eksisterer forut for samfunnet og forut for staten i en naturtilstand med ukrenkelige rettigheter Legitime styresett er basert på samtykke fra folket Både monarki, aristokrati og demokrati og blandingsformer er mulige dersom det blir styrt ved stabile, offentlige lover som gjelder likt for alle, er utforma for å fremme folkets vel og som respekterer grunnleggende og naturlege menneskerettigheter slik som retten til liv, frihet og eiendom. Individ vs fellesskap II Hovedproblemstillingen: hvordan skape fredelige samfunn i en periode kjennetegnet av sosial uro og krig/borgerkrig Både Machiavelli og Hobbes begrunnet den enerådende staten med at mennesket er egoistisk og må disiplineres for å holde ro og orden i samfunnet Locke viste til naturlover som var gitt av Gud og hadde moralsk innhold. Disse beskyttet menneskenes naturgitte og grunnleggende rettigheter IPA303 Samling 1 Dag 1 4

5 Opplysningstiden og inngangen til moderniteten: Baron av Montesquieu ( ): Lovens ånd (1748): Prinsippet om maktfordeling: Tredeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt er en forutsetning for politisk frihet. 25 Uavgrenset demokrati (for menn) Jean-Jacques Rousseau Samfunnspakten (1752): Radikaliserte kravet om folkets samtykke. Samfunnet skal styres av lover gitt av folket selv (folkesuverenitet). Deltakelse gjennom folkeavstemning som grunnlag for legitime styresett (allmennviljen). Hevdet at individualitet bare kan utfolde seg i fellesskap med andre. Var likevel skeptisk til direkte demokrati fordi denne formen manglet beslutningskraft og ville lede til at allmenne prinsipper ble partikulære hensyn 26 Moderniteteten: En politisk, økonomisk og vitenskapelig brytningstid Den amerikanske frigjøringskrigen og den franske revolusjonen: fulgt av motreaksjoner og nye revolusjoner utover 1800-tallet Frihandel vs proteksjonisme og regulering Tradisjonelle/religiøse vs vitenskapelig baserte forklaringer Det moderne prosjekt tre innebygde skismer Politisk. Frihet, likhet og brorskap Vitenskapelig: Vitenskapen skal avdekke natur- og samfunnslovene og derigjennom ta kontroll over natur og samfunn og slik frigjøre menneskene fra politiske, økonomiske og teknologiske problemer. Økonomisk: det selvregulerte markedet. Fremskritt og vekst er mål som tas for gitt og overordnes andre, menneskelige hensyn 27 Tre politisk-filosofiske reaksjoner- Konservatisme Liberalisme Marxisme/sosialisme 29 Individ vs fellesskap, III Drøfting av den franske og amerikanske revolusjonen Forsvar for liberalismen: Thomas Paine : Forsvarte begge med utgangspunkt i menneskets rett til frihet og opprør mot tradisjonens åk. Han var skeptisk til å tillegge fellesskap og tradisjon som ikke bygde på folkeviljen en egen betydning. Konservativ talsmann:edmund Burke : Den franske revolusjonen var (i motsetning til den amerikanske) farlig, fordi den brøt med tradisjoner og religiøse institusjoner. 30 IPA303 Samling 1 Dag 1 5

6 Lov og moral som konserverende elementer 1: Rettens herredømme Immanuel Kant Mennesket er bærer av moralloven om at du alltid skal handle på en måte som kan gjøres til en allmenn lov for hvordan andre skal handle i tilsvarende situasjoner. Mål: En verden med konstitusjonelt styrte stater, basert på folkelig medvirkning, som gjennom egnede institusjoner samarbeider på en slik måte at maktens herredømme blir avløst av rettens herredømme, ikke bare nasjonalt men også internasjonalt. 31 Lov og moral som konserverende elementer 2: Rettsstaten Georg Wilhelm Friedrich Hegel ( ) Den objektive statsvilje kommer til syne i rettsordningene Idealstaten var et monarki med stendersamfunn (jordbruks-, nærings- og embetsstanden) Embetsstanden skal iverksette rettsordningene objektivt og upartisk Yrkesforbund skulle med statens hjelp regulere inntaket til yrket, sørge for yrkesopplæring og yte sosial bistand (korporativisme) Representerer datidens konservatisme som representerte en motvekt mot frihandel og laissez faire 32 Nyere bidrag til den liberalistiske tradisjonen Det aggregerende demokrati Politisk og økonomisk liberalisme er kjennetegnet ved verdier som individualisme, verdinøytralitet, skepsis til moralsk orden og støtte til moralsk pluralisme. Liberalisme er opptatt av regler som sikrer alle individ størst mulig frihet til å forfølge egne oppfatninger om det gode liv, uten å urettmessig avgrense andres frihet Økonomisk liberalisme Adam Smith Skotsk moralfilosof Boken «The wealth of nations»: er et saksinnlegg for frihandel Arbeidsdeling og en hang til byttehandel skiller menneske fra dyrene Dette muliggjør en spesialisering som sammen med iboende egeninteresse er opphav til velstandsøkning Økonomiske reguleringer som hemmer dette er kontraproduktive John Stuart Mill : Utilitarisme eller nyttemoral? Sosialliberalisme som justering av laissez faire Om friheten (1859): Den eneste friheten som fortjener navnet, er friheten til å fremme vårt eget beste, på vår egen måte, så lenge vi ikke hindrer andre i den samme friheten. Gikk inn for politisk fostring gjennom allmenn stemmerett og ville gjøre kvinner til likeverdige borgere Ville ha både et liberalt samfunn og en liberal stat. 35 framhald Direkte demokrati er den beste styreformen, men lite egnet i nasjonalstater. Derfor er representativt demokrati best i moderne samfunn Forutsetninger At folket, både de styrte og styrende, var lovlydige og upartiske (kollektivt orientert). Et kompetent styre utnytter ressursene i folket og utvikler aktive menneske med toleranse og allmennånd. En offentlighet der tanker, interesser, verdier 36 m.m. kan brytes mot hverandre. IPA303 Samling 1 Dag 1 6

7 Folkevalgte som eliter Joseph Schumpeter Demokrati forstått som en ordning der folkets representanter må forsvare sin posisjon ved å konkurrere om stemmer i politiske, frie og åpne valg. Folket kan godta og vrake de som skal styre i et «politisk marked». Står for et aggregerende syn på politikk, det vil si at politikk gjennom valgsystemet og beslutningsregler blir summen av folks egeninteresse (egoisme) Kan kritiseres for elitisme dersom velgerne blir oppfattet som irrasjonelle, men ikke dersom de er rasjonelle. 37 Spontan orden Friedrich August von Hayek Menneske skal ha frihet til å leve under selvpålagte lover som ikke fratar den enkelte sin frihet. Disse lovene og reglene er et resultat av evolusjon Mennesket er like myke regelfølgende som målsøkende Mennesket er ikke i stand til å handtere den informasjonsmengden som skal til for å opptre instrumentelt rasjonelt. Skeptisk til planlegging og politisk styring: The road to serfdom La samfunnskoordineringen (samfunnets orden) være summen av individuelle handlinger på markeder (spontan orden) 38 framhald Hayek mente at demokrati ideelt sett er et middel til fredelig endring, vern av individuell frihet og utdanning Demokrati som ikke er avgrensa til styre gjennom lov, ødelegger for den spontane orden Fattigdomsproblemet er relativt og et stadium på utviklingen. Noen må bli rike slik at de kan trekke de andre med seg Kritisk til velferdsstaten fordi den påtvinger samfunnet en bestemt oppfatting av sosial rettferdighet og forrykker den spontane orden Diskusjon: 1. Hva er årsakene til fremveksten av demokratiske styringssystemer? 1. I det antikke Hellas 2. I den vestlige verden ultimo 1700-> medio Hvorfor finner vi ikke igjen en tilsvarende utvikling i den tredje verden? Bruk gjerne konkrete eksempler 39 Politisk liberalisme, sosial rettferdighet og samfunnskontrakt John Rawls ( ) A Theory of Justice (1971): Søker det rettferdige (fair) i overlappingen mellom den økonomiske og politiske sfære Idealteori som skal gi retningslinjer for politiske handlinger og et grunnlag for å eliminere eksisterende urettferdighet. Utgangspunktet er en antakelse om at mennesket er både rasjonelle (rational) og rimelige (reasonable) og at the most reasonable principles of justice are those everyone would accept and agree to from a fair position." Mål: Demokrati der alle deler ett og samme politiske rettferdskonsept, mao en samfunnskontrakt, - som er framforhandlet mellom likeverdige parter i betydningen demokratisk likhet som utjevner naturlig, sosial samt strukturell ulikhet og hendelser. 41 Pluralisme og prosedyredemokrati Robert Dahl 1915 Perfekte demokratiske (Polyarchy) prosesser kan aldri oppnås, men bør tilstrebes Demokrati er en forutsetning for og et middel til rettferdig fordeling Demokratiets grenser ligger innebygget i de beslutningene demokratiet legitimt kan fatte gjennom den demokratiske prosessen. Prosessen bør oppfylle fem kriterium: 1. Lik stemmerett 2. Like muligheter til å uttrykke sitt syn 3. Like muligheter for informasjon 4. Folket skal ha endeleg kontroll med agendaen Inkludering av folket IPA303 Samling 1 Dag 1 7

8 Det aggregerende demokratiet Oppsummering Står for det økonomiske menneskesynet (homo oeconomicus) Menneske er bærer av egeninteresser og søker å maksimere sin nytte Fokus på forholdet mellom velgere og representanter En felles samfunnsinteresse eksisterer per definisjon ikke, berre aggregat av egeninteresser Alle interesser er i utgangspunktet likeverdige og den allmenne interesse er den som aggregerer flest stemmer Det er derfor unødvendig å drøfte moral Diskusjon: Kan man utlede den i entall mest rettferdige løsningen i en konkret politisk sak Bruk dagsaktuelle eksempler og/eller eksempler fra egen arbeidsplass? 43 Nyere bidrag til den republikanske tradisjonen Kommunitarisme Kritisk til økonomenes oppfatning av menneskene som nyttemaksimerende aktører. Rettslige, politiske og økonomiske institusjoner blir innenfor denne tankegangen systemer for preferanseaggregering uten verdi og mening utover å samordne aktørenes preferanser. Denne avmoraliserte samfunnsforståelsen undergraver de viktige demokratiske institusjonene i samfunnet, svekker motivasjonen for solidarisk handling, og baner vei for egoistiske handlinger. Legger til grunn at menneskene ikke er individuelle nyttekalkulerende aktører, men derimot sosiale vesener med verdipreferanser og tilknyting til kollektiv. 45 Community Robert Nisbet (1966): The Sociological Tradition «The most fundamental and far reaching of sociology s unit-ideas is community». Ikke bare lokalsamfunn, men alle enheter som er karakterisert av personlig intimitet, følelser, moralsk tilknytning og sosiale sammenhenger der individene opererer med hele seg og ikke bare i en avgrenset rolle. 46 Ferdinand Tønnies ( ) Gemeinschaft Landsbyliv, det vesle, nære følelsefellesskap der folk møter hverandre som helhetlige personer. Inkluderer familiefellesskap, arbeidsfellesskap og andre «naturlege» fellesskap m.m. Gesellschaft Det urbane liv preget av spesialisering, der folk møtes i avgrensede roller, der samhandlinga ofte er upersonlig og forretningspreget. «Unaturlege», kunstig skapte fellesskap Etzioni (1988): The Moral Dimension Fokus på de moralske båndene mellom mennesker. Argumenterer for at disse både er og bør tas med i beslutningsprosesser. Den politiske, kontroversielle spenningen mellom individuell frihet og kollektiv tvang kan reformuleres til et mer akseptert slagord om at free individuals require a community. Alle samfunn vil ha en blanding av Gemeinschaft og Gesellschaft, men sistnevnte er mer fremtredende i moderne samfunn IPA303 Samling 1 Dag 1 8

9 Etzioni (1993):The Spirit of Community Oppskrift på hvordan man kan bygge opp en folkebevegelse for styrking av den moralske dimensjonen Målet for den omtalte folkebevegelsen (kommunitarisme) er å snu misforholdet mellom rettigheter og forpliktelser i samfunnet Oppnåes ved å revitalisere de lokale fellesskapene og gi de nye oppgåver og ansvar, samt gjenskape det moralske grunnlaget som kan gjør det mulig å pålegge individ lokale forpliktelser. 49 Det kommunitare demokratiet Oppsummering Baseres på det sosiologiske menneskesynet (homo sociologicus): Mennesket inngår i fellesskap og blir styrt av verdier og normer Fokus på demokrati som middel til politisk deltakelse og medvirkning og som et mål om utvikling av menneskene (selvrealisering) 50 Modernisering, individualisering og globalisering, 1:2 Moderniseringen: overgangen fra tradisjonelle til moderne samfunn er en lang prosess som har vært preget av rasjonalisering og individualisering Resultatet er at individene har blitt mindre forankret i tradisjoner og sosiale fellesskap (på godt og ondt) Plikter og rettigheter mer knyttet til individ (ekspert/klient) og deres prestasjoner Modernisering, individualisering og globalisering, 2:2 Globaliseringa innebærer en vekst i verdensomspennende sosiale relasjoner som knytter fjerne lokaliteter sammen på en slik måte at lokale hendelser blir formet av ting som skjer milevis unna, og omvendt Modernisering, individualisering og globalisering kan ikke ses uavhengig av hverandre. NB! På noen område kan man spore ei tilbakevending til tradisjonene, eller en forankring i nykonstisitusjonerte felleskap langs andre dimensjoner enn tidligere (Giddens, Baumann) Nettsamfunn Hooligans Nyreligiøsitet Bottom up ideologier Religiøs fundamentalisme Forsøk på integrering av tradisjonene og rasjonalitetstypene Flere filosofer/sosiologer, bla. Luhmann, Bourdieu, Giddens og Habermas har forsøkt å utvikle en syntese av de gamle tradisjonene der individualisme, kollektivisme, kausalforklaring og meiningsdanning blir integrert. De tre siste legger vekt på at samfunn består av og blir reprodusert gjennom aktivitetene til sosialt kyndige aktører 53 Oppsummering - Noen kriterier for å vurdere ulike styreformer Hva er mest demokratisk? Hva sikrer best stabilitet og trygghet? Hva gir mest rettferdig politikk? Hva ivaretar best allmenne hensyn Hva ivaretar best partikulære hensyn Hva ivaretar best behovet for intergrasjon og fellesskap? Hva er mest effektivt? Hva er betingelsene for styret? Ideelle betingelser slik som i antikken Under ulike former for ikke-ideelle betingelser Ikke-kvalifiserte deltakere Store grupper Heterogene grupper IPA303 Samling 1 Dag 1 9