«Fagandakt» - om faste eiendoms ontologiske transformasjoner. August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.)

Transkript

1 «Fagandakt» - om faste eiendoms ontologiske transformasjoner August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.)

2 Graduale: 1. Til forsvar for å eie jordisk gods 2. i fellesskap men også individuelt. 3. «I ditt ansikts sved» får du eksklusiv kontroll over naturressurser 4. og kan således opptre uhildet overfor statsmakten når den krever dine råd. 5. «Det du har skaffet deg er ikke det du tror det kan forvitre, splittes opp og transformeres til det ugjenkjennelige» - 6. og når statsmakten pålegger deg ansvar for dine medskapninger vil den kunne tvinge deg å oppgi alt. 7. Men uavhengig av hva arbeid har frembragt eller frembringer - du har fortsatt rett til å råde over slitets merverdi - 8. slik det nå blir opphøyet til allmenn lov!

3 1. Til forsvar for å eie jordisk gods Eiendom som makt- eller gudgitt institusjon, eller sterkere både makt- og gudegitt, eller sterkest gitt av Makten som materialisert Gud

4 i. Individuell (privat) eller 2. individuelt eller i fellesskap? ii. felleseiendom/kommunisme, men hva slags? Produksjonskommunisme Antistatlig kommunisme vs. Statsstyrt kommunisme Konsumsjonskommunisme

5 2. Forts som uansett fragmenteres før det store «spranget» åpner nye muligheter Thomas Aquinas ( ) Aurelius Ambrosius ( A.D. Johannes Khrystomos ( A.D.)

6 2. Forts men hva hjelper formale verdslige og gudegitte begrunnelser når ressurstilgangen ikke står i forhold til utviklingen i demografien? iii. Befolkningsvekst iv. Ressursknapphet v. Reorganisering og fragmentering av institusjoner for ressursutnyttelse vi. vii. Hvem kan påvirke Makten til å reorganisere ressursutnyttelsen eller Kan vi søke «lykken» et annet sted hvor vi selv har større muligheter til å bestemme over ressursfordelingen?

7 3. «I ditt ansikts sved» får du eksklusiv kontroll over naturressurser - i. Hva skjer med eiendomsforståelsen når det «oppdages tilnærmet folketomme» og ressursrike land/verdensdeler? ii. iii. Nytenkning eiendom begrunnet som resultat av (arbeids-) innsats: John Locke ( ): «Formålet med Staten er å beskytte dem som har arbeidet som Gud befalte for derved å tilegne seg alle former for nyttigheter som skapes av Statens hardtarbeidende borgere.» Individualisert eiendomsrett institueres som økonomisk drivkraft og viser seg overlegent i forhold til motargumenter fra bl.a. Rousseau ( ) om at natur tilhører fellesskapet

8 4. og kan således opptre uhildet overfor statsmakten når den krever dine råd. i. Forbindelse mellom eierskap og borgerrettigheter, dvs. eierskap gir også sivile retter til å bestemme hvordan Statens makt skal utøves. ii. Eierskap som grunnlag for Statens styreform demokrati, iii. Men vi vet fra før at eierskap kan fragmenteres i nye rettighetsstrukturer. Dessuten kan da ikke eierskapet utøves uten «sosialt ansvar» og skal det kunne beholdes om du ikke utnyttes gjennom eget slit?

9 5. «Det du har skaffet deg er ikke det du tror det kan forvitre, splittes opp og transformeres til det ugjenkjennelige» - i. Eiendomsrett som fundament for markedsøkonomien Adam Smith ( ): Arbeidsspesialisering som strukturerende faktor i økonomien og som grunnlag for eiendomsdannelse, med eiendomsrett som forutsetning for det «frie» markedets utveksling av varer og tjenester. ii. og dermed utvidede krav til eiendomsinformasjon som følge av at også fast eiendom i større grad blir handelsvare.

10 6. og når statsmakten pålegger deg ansvar for dine medskapninger vil den kunne tvinge deg å oppgi alt. i. Hvordan balansere eiermakt mot sosiale behov? ii. Benjamin Franklin U.S.( ): «Private property is a creature of society, and is subject to the calls of the society whenever its necessities require it, even to the last farthing.»

11 7. Men uavhengig av hva arbeid har frembragt eller frembringer - du har fortsatt rett til å råde over slitets merverdi - i. Hva skjer når man gjennom arbeid har tilegnet seg eiendom, men ikke «arbeider» på den og ikke vil overdra den til «de arbeidende»? ii. Eiendom som de facto rettighet - Immanuel Kant ( ): «Rettigheter er ikke empiriske realiteter som kan sanses (possessio phenomenon) men heller objekter/begivenheter man bare kan skaffe seg uten bruk av fysisk sanser gjennom fornuft/tenkning (possessio noumenon).» (Som dermed konstituerer rettigheten)

12 8. slik det nå er blitt opphøyet til allmenn lov! i. FN: Universal Declaration of Human Rights (UDHR) 1948, Art. 17: (Paris, P. de Chaillot) «1. Everyone has the right to own property alone as well as in association with others.» «2. No one shall be arbitrarily deprived of his property.»

13 MANGE TAKK!