Rogaland fylkeskommunes byggeprosjekter - Hvordan implementere Regionalplan for energi og klima

Transkript

1 Rogaland fylkeskommunes byggeprosjekter - Hvordan implementere Regionalplan for energi og klima Konferanse 23. september 21 Seksjonssjef Lars Hallgren

2 Ved behandling av økonomiplanen sak FT 96/9 gjorde fylkestinget følgende vedtak under pkt. 2. b) Fylkestinget vil i 21 vedta klima- og energiplanen for Rogaland. Denne planen vil kreve omlegging av fylkeskommunens politikk på flere områder. For fylkeskommunens egen virksomhet vil byggevirksomheten være sentral gjennom en omlegging til bærekraftig utbygging og grønne bygg. c) Det er fylkestingets intensjon at fylkeskommunens egne nybygg skal bygges som minimum lavutslippsbygg helst klimanøytrale bygg. Fylkesrådmannen fremmer egen sak til fylkestinget om prinsipper for og gjennomføring av en omlegging av fylkeskommunale byggevirksomhet etter grønne og bærekraftige prinsipper. d) Den nye skolen på Bryne skal være pilotprosjekt for gjennomføring av fylkeskommunens nye miljøpolitikk. Bærekraftige prinsipper skal legges til grunn for planleggingen fra dag én

3 Oppfølging av fylkesplanen for energi og klima For store prosjekter engasjeres rådgivere med energi- og miljøkompetanse allerede i idè- og skissefasen. En grundig analyse skal danne grunnlag for strategiske valg mht. hvilke løsninger som skal prioriteres. Det skal defineres tallfestede energi- og miljømål (indikatorer) som er målbare i ettertid. Passive tiltak som isolering og tetthet skal vies stor oppmerksomhet både under prosjektering og utførelse. Energisystemet for bygningen skal baseres på fornybare energikilder, varmegjenvinning og varmepumper. Effektive og rasjonelle tekniske styringssystem, samt et energi- og miljøoppfølgingssystem for driftsfasen skal etableres. Robuste konstruksjonsløsninger som er egnet for den lokale klimapåkjenningen og miljøvennlige materialer som har miljødeklarasjon og skal velges. Det skal være sterk fokus på minimering av avfallsmengden og kildesortering i byggefasen. Gjenvinning av materialer og bygningsdeler i et levetidsperspektiv skal vektlegges

4 Krav og merkeordninger TEK (teknisk forskrift) - Energimerking Lavenergi- og Passivhus krav Reelt forbruk (lokalt klima) Energibehov reell bruk Tilleggskriterier Lavenergihus Passivhus Teoretisk forbruk (normalisert klima - Oslo) TEK7 - TEK1 definert bruk Tilleggskriterier Energimerket A - B - C - D - E - F - G kriteriene varierer fra en beregningsmodell til en annen slik at tallene ofte ikke er sammenliknbare

5 Vågen vgs

6 Beregninger Vågen vgs. Energipost Oslo klima Stavanger klima Reell drift kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 1a Romoppvarming 32,6 19,5 3,2 1b Varmebatterier 27,7 17,7 9,4 2 Vannoppvarming 1,1 1, 1,6 3a Vifter 15,2 15,1 14,1 3b Pumper 4,3 2,1 2,6 4 Belysning 17,7 17,7 23,1 5 Teknisk utstyr 13,3 13,3 52,4 6a Romkjøling,,, 6b Kjølebatterier 1,1 4,9 4,3 Totalt netto energibehov 131, 1,3 146,

7 Energimerking Ingen grense Lett industri, verksteder Ingen Kulturbygg Ingen Idrettsbygg Ingen grense Universitets- og høgskolebygg Ingen Skolebygg kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 Bygningskategori G F E D C B A Levert energi lavere enn

8 Reelt forbruk 1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Kjøling Belysning Byggets energiposter Netto energibehov 2 Bygning Varmesystemets energiomdanning Levert energi Utvinning Omdanning Tap Omdanning primærenergi Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Primærenergi VV, utstyr Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol

9 Konklusjon Den generelle målsetningen må tilpasses til det enkelte prosjekt, og den enkelte skole. Det skal være fokus på den reelle energibruken. Lave måltall i kwh/m2 kfr. TEK1, Energimerkeordingen eller Lavenergi/Passivhus er ikke et mål i seg selv. Målsetningene og handlingsplanene for det enkelte prosjekt vil omfatte følgende hovedpunkter: Energieffektive og CO2 nøytrale energikilder. Passive tiltak som reduserer varmetapet. Tekniske løsninger knyttet til varme, ventilasjon, belysning, SD-anlegg og brukerutstyr. Samarbeid om fellesløsninger avhengig av beliggenhet Opplæring og kompetansebygging knyttet til energieffektiv bruk av bygningene. Tiltak som ikke har en positiv kost/nytte beregnet over hele levetiden for installasjonen, skal også vurderes

10 CO2 - Registrering av energibruk Regionalplanen for energi og klima angir et samlet mål for reduksjon av klimagasser fram til 22 på 1-15 % i forhold til 25 nivå. 29 Prioritert kraft Uprioritert kraft Olje Fjernvarme Naturgass Sum kwh Areal Kwh/m² Bergeland vgs Tanke Svilandsgate Bergeland vgs Vaisenhusgaten Bryne vgs Bryne vgs Jernbanegate (leide lokaler) Dalane vgs Forus vgs Gand vgs Holbergsgate (leide lokaler) Gand vgs Hoveveien Godalen vgs Haugaland vgs Hetland vgs Hinna vgs Jåttå vgs Karmsund VGS Kopervik VGS Lundehaugen VGS Randaberg VGS Randaberg VGS Strandbakken (leide lokaler) Rygjabø VGS Sandnes VGS Sauda VGS Sauda VGS - avd. Sand

11 CO2 utslipp Elektrisitetsproduksjon innenlands eller import Norge, dagens miks "Norsk Kyotomiks", ny produksjon i perioden OECD-Europa, gjennomsnitt EU-15, gjennomsnitt EU-25, gjennomsnitt g CO2/kWh Også når det gjelder fjernvarme er det ulike meninger. Inntil omregningsfaktorene er politisk vedtatt, vil hovedfokus være på bruk av energi fra fornybare kilder. Det skal arbeides for at elektrisitet ikke brukes til oppvarming av bygning eller forbruksvann

12 Grønne skole - Øksnevad videregående skole Passivhus Forbildeprosjekt i Enovas program Energimerke A

13 To mål / forutsetninger: - Energieffektivisering og fornybare energikilder Passivhusstandard eller lavenergihusstandard og alternative varmekilder som Solceller / Solfanger Bioenergi (flis, biogass, hestergjødsel) Varmepumpe Vindmølle - Sol og flis til oppvarming og tappevann - En vindmølle og en biogasskjel vurderes i sammenheng med framtidige prosjekter. Fyrhuset skal bygges så stort at framtidige utvidning med andre alternative energikilder er mulig. Tekniske rom skal dimensjoneres for undervisning. Hestgjødsel som brensel ble valgt bort pga. korrosive gasser En varmepumpe mot et større kjølelager for grønnsaker kan i framtiden være en fornunftig energitiltak

14 Øksnevad vgs passivhus.

15 Andre miljøkrav DIFI har utarbeidet: Anbefalte kriterier for planlegging og prosjektering av bygg Anbefalte kriterier for utførelse oppføring av bygg RFK vil benytte disse i byggeprosjektene i den grad de er relevante og mulig å etterprøve

16 Bryne vgs

17 Bryne vgs - kvalifikasjonskrav arkitekter Oppdragsgiverens kvalifikasjonskrav: Leverandør skal dokumentere at det er etablert et miljøledelsessystem som minimum består av rutiner for å ivareta følgende elementer: System for virksomhetens miljømål og miljøpolitikk System som viser kompetansestrategi på miljøområdet Dokumentasjon - bevis for at de stilte krav er oppfylt Redegjørelse for eksisterende rutiner som dokumenterer at kravet er dekket. Det kan legges fram erklæring som beskriver hvordan rutinene gjennomføres og fungerer. Hvis rutinene er beskrevet i virksomhetens kvalitets- eller miljøledelsessystem for gjennomføring av prosjektet i henhold til Miljøfyrtårn, ISO 141, EMAS eller tilsvarende tredjepartsverifisert system, er det tilstrekkelig å legge ved gyldig sertifikat. Prosedyrer for utførelse av tjenesten på en miljømessig forsvarlig måte To relevante referanser som dokumenterer erfaring med prosjektering av lavenergi / passivhus

18 Bryne vgs - tildelingskriterier Oppdragsgiver ønsker beskrevet om tilbyder i egen organisasjon har spesialrådgivere, som skal arbeide med dette oppdraget, med kompetanse og erfaring eksempelvis innenfor følgende spesialområder: Bygg i energiklasse B Lavenergibygg Passivhus Bruk av andre energikilder enn fossile brensel og andre energibærere enn elektrisitet. Valg av materialer som inneholder minst mulig helse- eller miljøfarlige stoffer. Planlegging for universell utforming. Arealprogrammering, effektive løsninger relatert til brutto/netto-faktor

19 Bryne vgs - kontraksvilkår Dersom nøkkelpersonell som skal gjennomføre kontrakten ikke har gjennomført kompetansegivende kurs innenfor følgende områder: Energi Materialvalg Arealeffektivitet Helse- og miljøfarlige stoffer som kan forekomme i bygningssammenheng skal dette gjennomføres i løpet av forprosjektperioden

20 Bryne vgs - evaluering av pris Regionalplan for energi og klima i Rogaland har bl.a. følgende tiltakspunkt: Kjøp av klimakvoter i et offentlig autorisert system. Basert på tilbyders beskrivelse av reiser vil oppdragsgiver beregne pris for kjøp av klimakvoter tilsvarende den CO2 som produseres under reisen. CO2 kalkulatoren som finnes på vil bli benyttet

21 Sauda 1986 Godt vedlikehold er god miljøpolitikk dette gjelder ikke minst av de tekniske anleggene

22 Tiltak eksisterende bygg Har kartlagt tilstanden på alle ventilasjonsanlegg i sørfylket (fortsetter i nord): Planlegge vedlikehold og utskifting - få i gang varmevekslere - starte pumper - vifter går feil vei - batterivekslere uten veske Analysere vannkvaliteten i varmeanleggene - rense vannet

23 Tiltak fortsetter Nye lysarmaturer Bevegelsesdetektorer på lys Vindusutskifting Solavskjerming Øke isolasjon i forbindelse med skifting av taktekking Miljøstasjoner for kildesortering

24 Samlet energibruk på skolene i 29 er 135 kwh/m2. Dette er relativt lavt sammenliknet med mange andre Energi- og klimaplanens mål om 2% reduksjon i perioden i RFKs bygningsmasse virker oppnåling. Det må settes av tilstrekkelige midler til gjennomføring av tiltak. Det er nedsatt en gruppe som skal se på tiltak knyttet til holdningsskapende arbeid Driftspersonalet kompetanse og kapasitet er viktig for gjennomføring av energisparing