Medlemsmøte 23. mars 2006

Transkript

1 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering (NAS) Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) Norges Standardiseringsforbund (NSF) Norsk Teknologisenter (NTS) Etablert i 2003, ca. 70 ansatte Utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet Fastsetter årlig ca nye Norsk Standard Norges medlem i CEN og ISO

2 Standarder hva er det? NS 3420 NS-EN ISO NS-EN ISO 8537 NS 9403 NS-EN ISO 8599 NS-EN NS-EN NS-EN NS-EN ISO 9001 NS-EN ISO NS-EN ISO Standarder er omforente retningslinjer, krav, spesifikasjoner og regler og benyttes som: spesifikasjon ved kjøp og salg spesifikasjoner i offentlige anbud retningslinjer for krav til varer og tjenester regler for prøving, sertifisering og akkreditering regler som grunnlag for oppfølging av nasjonale lover og forskrifter

3 Bruk av europeisk standard Frivillig standard standard oppnådd ved enighet mellom interesserte deltagere (kan også være myndigheter) men uten pålegg fra myndigheter Harmonisert/mandatert standard standard bestilt av EU-kommisjonen for å regulere forhold mellom produsent/forvalter og myndighet på basis av mandat fra myndighet Mandatet til CEN For å hjelpe medlemslandene i arbeidet med å implementere Bygningsenergidirektivet lages det standarder som gir: retningslinjer for energirammer og metoder for å beregne den totale energiytelsen til nye og eksisterende bygg metoder for å energimerke bygg metoder for inspeksjon av kjeler, varmesystemer og luftbehandlingsanlegg

4 Bygningsenergidirektivet krever standarder Nye energikrav og krav til dokumentasjon i ny byggeforskrift vil kreve at dagens (mangelfulle) metodikk forbedres og det er behov for nye nasjonale standarder for energiberegninger Liten hensikt med nye krav til bygninger energibruk dersom det ikke samtidig settes krav til standardiserte beregningsmetoder og dokumentasjon BEREGNINGSVERKTØY Direktiv og standarder EU-direktiv Mandat CEN EN-standarder Nasjonalt Lov Forskrift Veiledning med nasjonale krav og metoder Norsk Standard Beregningsverktøy

5 Inndeling av standarder for bygningsenergidirektivet Område 1: Omfatter beregning av primær energibruk i bygninger Område 2: Omfatter beregning av levert energi (kjøpt energi) Energiproduksjon Område 3: Omfatter beregning av netto energi for varme, ventilasjon og kjøling Område 4: Støttestandarder (klimadata, brukerdata, inneklima, U-verdier etc.) Område 5: Omfatter måling og verifikasjon av energiytelse (bygningers tetthet, termografering, inspeksjon av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg) Bygningsegenskaper 1 2 passiv solvarme passiv kjøling naturlig ventilasjon dagslys 5 Egenprodusert fornybar energi Energiomdanning bidrag i prim.energi eller CO 2 varmebehov ventilasjonsbehov varmtvannsbehov belysningsbehov kjølebehov 3 BYGNINGS- OG BRUKERKBEHOV 4 ENERGI- OG VARMESYSTEM systemtap Diverse elektrisk utstyr 6 internt varmetilskudd Energiomdanning CO 2 - utslipp Primærenergi 7 Netto energibehov til varme, ventilasjon, VV, belysning og kjøling. Levert energi (kjøpt energi) Retning for energiberegning

6 Noen viktige standarder under utvikling: pren Metoder for å uttrykke energiytelse og energiattestering av bygg pren Bedømmelse av energibruk og definisjon av indikator for energiytelse pren Totalt energibehov, primærenergi og CO 2 - utslipp pren ISO Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming og -kjøling pren Kriterier og valideringsprosedyrer for beregning av energibehov til varme og kjøling pren ISO Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming og -kjøling Basisstandard for et beregningsprogram Omfatter beregningsmetoder for å bestemme måneds og årsforbruk av energi til varme og kjøling Omfatter tre metoder: forenklet times-, måneds- og sesongberegninger for både kjøling og varme Inneholder regler inndata og grenseverdier for dynamiske simuleringsprogrammer Krav til dokumentasjon av indata og resultat

7 Før: Beregning av bygningers energibruk (til varme og ventilasjon) NS utg Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon NS utg Bygningers energi- og effektbudsjett - kontroll av budsjett (energioppfølging ET-kurve) - veiledende verdier for energi- og effektbehov (normtall) Etter 2006: Beregning av bygningers totale energibruk, energimerke og inspeksjon NS-EN ISO 13790, NS-EN ISO 10211, NS-EN ISO 13370, NS-EN ISO 12831, NS-EN ISO 6946, NS-EN ISO 10077, NS-EN 15315, NS-EN ISO 14683, NS-EN ISO 13789, NS-EN ISO 13786, NS-EN 13947, NS-EN ISO 10456, NS-EN 12524, NS-EN 13465, NS-EN 15217, NS-EN ISO 13791, NS-EN 13799, NS-EN , NS-EN , NS-EN ISO (1-6), NS-EN ISO 7345, NS-EN ISO 9288, NS-EN ISO 9251, NS-EN ISO 12792, NS-EN 12599, NS-EN 13829, NS-EN 12569, NS-EN Programvare for beregning og dokumentasjon (database for byggdata, klimadata, forskriftskrav, beregningsmoduler, skjemaer, energimerke etc.) Dokumentert energiytelse Energisertifikat Inspeksjonsrapport

8 Data for beregning standardiserte, variable, veiledende og dokumenterte 1. Bygningsspesifikke data Bygningstyper (NS 3457 Bygningstypetabellen) Varmegjennomgangskoeffisienter (U-verdier) Vindus- og dørareal Tetthet (klimaskjerm) Varmekapasitet Solskjerming 2. Installasjonsspesifikke data Varmegjenvinnerens virkningsgrad Kjølevirkningsgrad Vifter, SFP Varmesystem og pumper Varmetap fra varme- og varmtvannssystemet Belysning Automatikk 3. Brukerspesifikke data Driftstider Romtemperaturer Ventilasjonsluftmengder Tilluftstemperaturer Varmt tappevann Belysning Varmetilskudd fra personer og utstyr Generelle krav til beregningsmetoden 1. Må kunne fremskaffes innen rimelig tid for implementeringen 2. Må være åpent tilgjengelig - i praksis basert på EUstandarder (pren ISO 13790) 3. Må være repeterbart - forskjellige brukere samme resultat 4. Resultatet må være enkelt å kontrollere 5. Må være teknisk robust - grensesnitt, plattform, selvstendig program 6. Må ta hensyn til standardiserte inndata knyttet til ulike bygningstyper 7. Må være rimelig og kreve minst mulig ressurser av brukerne 8. Må være stabil over tid og lett å oppdatere ved endringer

9 Fremskaffelse av beregningsprogram 1. Adopter og tilpass et nasjonalt beregningsprogram allerede utviklet og testet i et annet EU-land 2. Utvikle selv et nasjonalt beregningsprogram som alle energirådgivere skal være forpliktet til å bruke 3. Utvikle selv et nasjonalt beregningsprogram som alle energirådgivere kan velge å bruke men også tillate bruk av validerte og godkjente programmer utviklet kommersielt 4. Ikke utvikle et nasjonalt beregningsprogram men tillat bruk av validerte og godkjente programmer utviklet kommersielt.

10 Anbefaling Beregningsprogrammer må baseres på de europeiske standardene pren ISO Vurder å adoptere og tilpasse et nasjonalt beregningsprogram utviklet og testet i et annet EU-land men også tillate bruk av validerte og godkjente programmer utviklet kommersielt Tilrettelegg for enkel oppdateringer av programvaren Utvikle en valideringsprosedyre etter pren og en kravspesifikasjon/format på inn- og resultatdata til den nasjonale databasen

11 Oppgaver videre Drifte av nasjonal komité for implementeringen av standarder i perioden 2006 og fremover Ivareta norske interesser ved å delta i det europeiske standardiseringsarbeidet Utarbeidelse nødvendige nasjonale tillegg og tilpasning av nasjonale standarder Oversette de sentrale standardene til norsk Utarbeide inndata og klimadata for energi- og effektberegninger Utvikling av beregningsverktøy som regner etter reglene i standardene Takk for oppmerkesomheten