Energikrav til bygninger -
|
|
- Marta Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Standarder som prosjekteringsverktøy Kursdagene, 6. januar 2009 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk, NTNU
2 Program 1. Begrepsavklaring 2. EPBD Energy Performance of Buildings Directive 3. Krav til energiytelse i EPBD (med revisjon) 4. Krav til metode i EPBD (med revisjon) 5. Verktøy for oppfyllese av EPBD 6. Veien fram til energisertifikatet for bygninger
3 Begrepsavklaring - systemgrenser 1. Brutto energibehov 2. Passive Romoppvarming tilskudd 3. Internt Dagslys Romkjøling varmetilskudd Passiv Oppvarming solvarme av 4. Netto Utnyttbar energibehov internt Naturlige ventilasjonsluft drivkrefter for 5. Egenprodusert Brutto varmetilskudd ventilasjon Kjøling energibehov fra av (vind fornybar og energi fratrukket personer, oppdrift) ventilasjonsluft utnyttbare belysning, passive utstyr og 6. Levert Frikjøling Belysning tilskudd prosesser og energi utnyttbar Solcellepanel Teknisk internt utstyr 7. Primærenergibehov, varmetilskudd Netto Solfanger Varmt forbruksvann CO 2 - utslipp, fratrukket Varmepumpe Vifte- energikostnad egenprodusert energi, vekting og pumpedriftog energipolitisk dividert med systemvirkningsgrader ut fra levert Beregnes energi. De ulike energivarene multipliseres med vektingsfaktorer ut fra primærenergiinnhold, klimabelastning eller ut fra politiske motivasjoner
4 Viktige begreper Netto energibehov Def NS 3031: Bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden. Skal beregnes med normalisert bruk (standardisert input) Beskriver først og fremst egenskapene til bygningskroppen og hvor godt bygget utnytter passive tilskudd Kan beregnes, men ikke måles og er følgelig ikke etterprøvbar Levert energi Def NS 3031: Summen av energi, uttrykt per energivare, levert over bygningens systemgrenser for å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap som ikke (kan) gjenvinnes. Beregnes på grunnlag av netto energibehov (fortsatt standardisert input) og vil derfor avvike fra virkelig målt levert energi
5 Viktige begreper forts Primærenergibehov Def. primærenergi: Energi i sin opprinnelige form som ikke er blitt omdannet eller gått over i andre energiformer Primærenergifaktorer skal ta hensyn til energibehov til: Utvinning Transport og lagring Prosessering og omdanning Overføring og distribusjon CO 2 -faktor Mengde karbondioksid som blir sluppet ut i atmosfæren per enhet levert energi
6 Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) EPBDs Artikkel 1 Formål (norsk oversettelse): Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet Bedre oversettelse (energy performance OF buildings): Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av bygningers energiytelse i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet (Kanskje enda bedre) alternativ oversettelse: Formålet med dette Direktiv er å minske bygningers energi-, ressurs- og miljøbelastning i Fellesskapet, ( )
7 EPBD om krav til energiytelse Artikkel 4 Fastsettelse av krav til energiytelse Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det fastsettes minstekrav til energiytelse for bygninger på grunnlag av metoden nevnt i Artikkel 3. ( ) kan skille mellom nye og eksisterende bygninger og forskjellige kategorier av bygninger ( ). Kravene skal ta hensyn til alminnelige inneklimaforhold som utilstrekkelig ventilasjon ( )
8 EPBD - Forslag til revisjon nov Artikkel 4 Fastsettelse av minimumskrav til energiytelse Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det fastsettes minstekrav til energiytelse for bygninger med vekt på å oppnå kostnadsoptimale* løsninger på grunnlag av i henhold til metoden nevnt i Artikkel 3. ( ) kan skille mellom nye og eksisterende bygninger og forskjellige kategorier av bygninger ( ). Kravene skal ta hensyn til alminnelige inneklimaforhold som utilstrekkelig ventilasjon ( ) *Artikkel 2 Definisjoner Med kostnadsoptimale løsninger menes det laveste kostnadsnivået i et byggs livssyklus, bestemt ut ifra investeringskostnad, vedlikeholds- og driftskostnad (inkludert energikostnad), inntekt av energiproduksjon (hvor relevant) og avhendingskostad.
9 EPBD om krav til energiytelse forts Artikkel 5 Nye bygninger Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at nye bygninger oppfyller minstekravene til energiytelse nevnt i Artikkel 4. For nye bygninger med et samlet bruksareal på mer enn m 2 skal medlemsstatene sikre at den tekniske, miljømessige og økonomiske gjennomførbarheten av alternative systemer som desentraliserte energiforsyningssystemer basert på fornybar energi, kraftvarme, fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling, dersom det er tilgjengelig, varmepumper, under visse forutsetninger vurderes og tas i betraktning før byggingen igangsettes.
10 EPBD - Forslag til revisjon nov Artikkel 5 6 Nye bygninger 1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at nye bygninger oppfyller minstekravene i samsvar med Artikkel 4. For nye bygninger med et samlet bruksareal på mer enn m 2 skal medlemsstatene sikre at den tekniske, miljømessige og økonomiske gjennomførbarheten av følgende systemer er vurdert før byggestart desentraliserte energiforsyningssystemer basert på fornybar energi, cogenerering (CHP), fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling, dersom det er tilgjengelig, varmepumper, under visse forutsetninger vurderes og tas i betraktning før byggingen igangsettes. 2. Medlemsstatene skal sikre at analysen av de alternative systemene referert til i Paragraf 1 er dokumentert på en transparent måte i søknaden om byggetillatelse eller den endelige godkjenningen for byggestart.
11 EPBD om krav til energiytelse forts Artikkel 6 Eksisterende bygninger Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det når bygninger med et samlet bruksareal på mer enn m 2 gjennomgår en større rehabilitering, foretas en oppgradering av energiytelsen for å oppfylle minstekravene i den grad det er teknisk, funksjonelt og økonomisk gjennomførbart. Medlemsstatene skal beregne disse minstekravene til energiytelse ( ) i samsvar med Artikkel 4. ( )
12 EPBD - Forslag til revisjon nov Artikkel 6 7 Eksisterende bygninger Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det når bygninger med et samlet bruksareal på mer enn m 2 gjennomgår en større rehabilitering*, foretas en oppgradering av energiytelsen for å oppfylle minstekravene i den grad det er teknisk, funksjonelt og økonomisk gjennomførbart. Medlemsstatene skal beregne disse minstekravene til energiytelse ( ) i samsvar med Artikkel 4. ( ) *Artikkel 2 - Definisjoner: Med større rehabilitering menes a) den totale kostnaden for rehabiliteringen er større enn 25 % av bygningens verdi (eks. tomt), eller b) at mer enn 25 % av arealet av bygningens klimaskjerm blir rehabilitert
13 EPBD om krav til metode Artikkel 3 Vedtakelse av en metode Medlemsstatene skal anvende en metode, på nasjonalt eller regionalt plan, for beregning av bygningers energiytelse på grunnlag av den generelle rammen fastsatt i vedlegget ( ) 1. Beregningsmetoden skal omfatte minst følgende faktorer: bygningens varmeegenskaper, varmeanlegg og varmtvannsforsyning klimaanlegg, ventilasjon, lysanlegg passive solenergisystemer, solbeskyttelse og naturlig ventilasjon inneklima 2. I denne beregningen skal det, når det er relevant, tas hensyn til den positive virkningen av følgende faktorer: aktive solenergisystemer og andre systemer som er basert på fornybare energikilder elektrisitet fra kraftvarmeanlegg, fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling naturlig lys
14 EPBD - Forslag til revisjon nov Artikkel 3 Vedtagelse av metode for beregning av bygningers energiytelse Medlemsstatene skal anvende en metode, på nasjonalt eller regionalt plan, for beregning av bygningers energiytelse på grunnlag av i henhold til den generelle rammen fastsatt i Annex I. 1. Energiytelsen skal bestemmes på basis av beregnet eller målt energibehov for å fylle behovene ved normalisert bruk av bygningen ( ) 2. Et byggs energiytelse skal utrykkes på en transparent måte og skal også inkludere en nummerisk indikator for CO 2 -utslipp og primerenergibehov. Beregningsmetoden bør være i henhold til europeiske standarder. 3. Metoden skal minst inkludere følgende: a) Varmekapasitet, isolasjon, passiv oppvarming, kjøleelementer, kuldebroer f) bygningens design, beliggenhet, orientering, inkludert utendørs klima h) prosjektert inneklima 4. I beregningen skal det, når det er relevant, tas hensyn til den positive virkningen av følgende faktorer: a) lokal soleksponering b) ( )
15 Oppsummert For å overholde krav i Forskriften og (kommende) krav i Direktivet skal alle nye bygg og rehabiliterte bygg: Oppfylle minstekrav til energiytelse Netto energibehov (TEK 07) Levert energi (Byggeier / Energisertifikat (?)) Primærenergibehov (EPBD / Energisertifikat (?)) CO 2 -utslipp (EPBD / Energisertifikat (?)) Oppfylle krav til inneklima (TEK, AML, EPBD, eiere og brukere) Gjøres livskostanalyser av alternative energisystemer (EPBD) oppnå kostnadsoptimale løsninger
16 Hva har vi å hjelpe oss med? 42 (nye) standarder 2500 sider
17 Beregne bygningers energiytelse NS 3031 (metode)
18 NS 3031 NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data Fastesetter regler for beregning av bygningers energiytelse varmetapstall totale netto energibehov behov for levert energi fordelt på energivare primærenergibehov, CO 2 -utslipp, vektet levert energi og energikostnad Er utelukkende en standard for å beregne energibehov Tabellverk for beregning av levert energi (systemvirkningsgrader) er ikke harmonisert med europeiske standarder For beregning av primærenergibehov og CO 2 -utslipp vises til andre standarder
19 Brutto energi Definere behovene NS-EN NS 3031 (metode)
20 NS-EN NS-EN Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, temperatur, belysning og akustikk Gjelder for alle ikke-industrielle bygg Omfatter alle inneklimaparametere (termisk, luftkvalitet, akustikk, belysning) Setter kravsnivåer på alle inneklimaparameterene kategorisert med en verbal beskrivelse i kategori 1-4 med tilhørende PPD-verdier Cat. I Explanation II III IV
21 Samvirke med andre standarder Energisertifikat for bygninger NS-EN Artikkel 7 Nye bygninger Artikkel 5 B Energibruk til romoppvarming Forenklet metode NS-EN ISO Metode for beregning av energiytelse Artikkel 3 F Inneklima NS-EN B D Energibruk til romoppvarming og -kjøling Generelle kriterier og valideringsprosedyrer NS-EN C F Måter å uttrykke energiytelse NS-EN Artikkel 4 Eksisterende bygninger Artikkel 6 Anvendelse av målt energibruk (temperatur) EN Energibehov varmesystem NS-EN Energibehov kjølesystem NS-EN Energibehov ventilasjonssystem NS-EN 15241, 15242, Energibehov for belysning NS-EN Energibehov varmt tappevann NS-EN A A A A Inspeksjoner Artikkel 8 & 9 Temperaturberegninger NS-EN ISO 13791, Bygningsautomatisering NS-EN E Varmesystemer NS-EN Ventilasjonssystemer NS-EN 15240, Samlet energibruk, primærenergibehov, CO 2 -utslipp NS-EN E: B: A: C: F: D: Målinger Resultater gir av en metoder standardiserte kriterier fra inneklima- temperaturberegninger design av gjør i inneklimaet bygg nye sammen bygg og i klimasystem gjør i med bygg. det for for inneklima måling å av inneklimaparametere temperaturnivåer, for kategorisere sammenheng ventilasjonsmengder og Nødvendig mulig input å det evaluere mulig energiberegninger for med å integrere å byggets evaluere inspeksjon og belysning den (Artikkel som inneklimaet komplekse Temperaturkrav input 8 over til og informasjonen i beregning eksisterende 9). året. Denne til kjølebehov av om bygg. informasjonen energibehov inneklimaet og oppvarmingsbehov. som før er detaljering nødvendig enkel og for å gi dimensjonering klassifisering. Krav råd om til bedret luftkvalitet er drift gjort for av (f.eks. dimensjonering 3031). av ventilasjonssystem i bygninger. varme- til og ventilasjonsanlegg NS Krav til belysningsnivåer
22 Brutto energi Netto energi Beregne netto energibehov NS-EN NS 3031 NS-EN NS-EN NS 3031 (metode)
23 NS 3031, NS-EN ISO og NS-EN NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data Månedsstasjonær energiberegning (kan kun benyttes i enklere bygg uten kjølesystem og normale glassarealer) NS-EN ISO Bygningers energiytelse Beregning av bygningers energibehov til oppvarming og kjøling Forenklet dynamisk timeberegning NS-EN Bygningers energiytelse Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming og -kjøling ved bruk av dynamiske metoder. Generelle kriterier og valideringsprosedyrer Dynamiske beregningsprogrammer skal være validert etter denne standarden Eksempler: VIP+ og Simien
24 Brutto energi Netto energi Levert energi Beregne systemtap og levert energi NS-EN NS 3031 NS-EN NS-EN NS-EN NS-EN NS 3031 (metode)
25 NS-EN og NS-EN NS-EN Varmesystemer i bygninger - Metode for beregning av systemets energikrav og systemvirkningsgrader Består av 12 standarder Del 1: Generelt Del 2-1 til 2-3: Systemer for varmeavgivelse til romoppvarming Del 3-1 til 3-3: Varmtvannssystemer behov, fordeling og beredning Del 4-1 til 4-6: Systemer for varmeproduksjon (forbrenningssystemer, varmepumper, solvarme, kogenerering og fjernvarme, samt fotoelektriske systemer) NS-EN Varmesystemer i bygninger - Utforming av overflate- og vannbaserte varme- og kjølesystemer Del 1: Bestemmelse av dimensjonerende varmeavgivelse og kjølekapasitet Del 2: Utforming, dimensjonering og installasjon Del 3: Optimalisering for bruk av fornybare energikilder
26 Primærenergi Brutto energi Netto energi Levert energi Beregne primærenergi og CO 2 -utslipp NS-EN NS 3031 NS-EN NS-EN NS-EN NS-EN NS 3031 (metode) NS-EN 15603
27 NS-EN NS-EN Bygningers energiytelse Bestemmelse av total energibruk og energiytelse Metoder og faktorer for å beregne primærenergibehov og CO 2 - utslipp på basert på Levert energi (beregnet) Målt levert energi
28 Brutto energi Netto energi Levert energi Primærenergibehov Framstille bygningers energiytelse NS-EN NS-EN NS 3031 NS-EN NS-EN NS-EN NS-EN NS 3031 (metode) NS-EN 15603
29 NS-EN NS-EN Bygningers energiytelse Metoder for å uttrykke energiytelse og for energisertifisering av bygninger Spesifiserer indikatorer og måter å uttrykke energiytelsen for nye og rehabiliterte bygninger Spesifiserer prosedyrer for å definere referanseverdier
30 Lykke til! Takk for oppmerksomheten!
Nye energikrav til yrkesbygg
Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Trondheim, 17. september 2008 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk, NTNU Oppgave: Om et byggs energimål
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg
Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Oslo, 27. november 2008 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk, NTNU Oppgave: Om et byggs energimål (
DetaljerMedlemsmøte 23. mars 2006
Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg
Nye energikrav til yrkesbygg ygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Rasmus Z. Høseggen, Ph.D. Førsteamanuensis II, NTNU Seniorrådgiver, EvoTek AS EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma
DetaljerTiltak for bedre energieffektivitet
Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som
DetaljerHVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER
HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultivator «Gamle» men gode referanser Energispareprisen 2011 Nytt hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud: EvoTek AS
DetaljerDirektiv om bygningers energibruk
Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EF Bakgrunn og innhold Seminar 13. mai 2004 Bakgrunn og formål Bakgrunn: Det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan
Detaljer23.11.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF. av 16. desember 2002
Nr. 58/29 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF 2006/EØS/58/10 av 16. desember 2002 om bygningers energiytelse(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten
DetaljerNy NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse
10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerByggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF
Byggmakker Fagdag Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak Erling Weydahl Rådg. ing. MRIF Innhold Innledning Bygningsenergidirektivet med ny Teknisk Forskrift Rammen rundt energimerkeordningen
DetaljerBygglinjas fagdag 29. mars 2006
Bygglinjas fagdag 29. mars 2006 Bygningsenergidirektivet nye standarder for energibruk i bygg Siv.ing. Thor Lexow Eurokoder nye europeiske prosjekteringsstandarder Siv.ing. Steinar Leivestad 29. mars 2006
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerEUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF av 16. desember 2002 om bygningers energiytelse EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerPASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A
KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerResultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerTEK 15 - innspill fra Norconsult
TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal
DetaljerKriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg
Nye energikrav til yrkesbygg Norske energikrav i lov, forskrift og standarder 17. September 2008 Rica Nidelven Hotel, Trondheim Av Rolf Ulseth Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU UN Commission
DetaljerBirger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering
Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerLavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
Detaljer19. mai 2009, 11.15 11.45
19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
Detaljersiv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge
23. april 2008 13.20-14.00 Nye standarder som verktøy - Ny NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Lavenergi- og passivhus - Nytt forslag til EN-standard for energiledelse siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerEnergimerkeordningen i dag og i morgen
Energimerking.no Energimerkeordningen i dag og i morgen v/mats Eriksson VKE og Norsk Teknologi 21.9.2011 Norsk Eiendom (NOE) NYTT STERKT STYRE Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem:
DetaljerEnergimerking av bygninger
Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
DetaljerArnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign
DetaljerNOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE
NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerEU- energidirektivet setter spor i norske bygg
EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²
DetaljerEnergikonsept Strindveien 4
Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a
DetaljerNOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD
NOTAT Oppdrag 5120076 Kunde Notat nr. 001 Til Øygarden kommune Jan Vidar Monsen ToreWiger Fra Kopi Kari Dahle Haukland Helge Gaarder TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD Dato 2012-06-25 Det er utført en
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN. Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerPowerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard
- Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger
DetaljerHvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard
25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon
DetaljerEnergimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008
Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross
DetaljerHøring, utkast til endring av energiloven - Energitilstand i bygninger
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 dep 0033 Oslo pop. I Ic]l J2I JFf \Sl KanEnergi as, Hoffsvei. TBf: (+47) 2 Faks: (+47) 22 06 57 6 ergi@kanen wvv:.kancnergi.no. Bank: 6228.05.599046..9 964. Rådgivere.
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,
DetaljerRiska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT Riska Boas tilbygg OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE DATO / REVISJON: 18. mars 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 217010 RIEn RAP 01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag
DetaljerFremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo
Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a
DetaljerMoltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen
Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse
DetaljerNy teknisk energiforskrift for bygg
Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerHVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU
DetaljerMyndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)
Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 2327 kwh 20,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 68 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 29758 kwh 26,4 kwh/m² 3a
DetaljerKontorbygg i energiklasse A
Schneider Electric NegaWatt 2011 Kontorbygg i energiklasse A Jørn Torstein Grini, Linstow AS Selskapet eies av AWILHELMSEN AS Er ett av Norges ledende eiendomsselskaper med virksomheter innenfor hotell,
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerLøsninger for energiforsyning med reviderte energiregler
Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerINTENSJON KRAV TILTAK
PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m
DetaljerForretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg
DetaljerBærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.
Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
Detaljerffsimien Resultater årssimulering
ffsimien Energipost Energibudsjett Energibruk Spesifikk energibruk Romoppvarming 43114 kwh 48./m2 Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 1915 21.3 kwh/m2 111 Oppvarming av tappevann Vifter (ventilasjon) 10635
DetaljerRENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 Relevante arenaer VKE v/mats Eriksson er aktiv på følgende arenaer med relevans for Energivurdering av
DetaljerOlav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.
Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som
DetaljerForskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10
Til: PG Fra: Norconsult AS v/ Dennis Joseph Dato/rev.: 2014-11-24 TRØGSTADSKOLENE VURDERING AV ENERGIEFFEKTIVITET Bakgrunn Norconsult AS har på oppdrag fra Trøgstad Kommune utført energisimuleringer av
DetaljerKriterier for Futurebuilt Plusshus
Oppstartseminar Kilden barnehage, 26.11.2014 Tor Helge Dokka, Skanska Kriterier for Futurebuilt Plusshus Inger Andresen, SINTEF Byggforsk Marit Thyholt og Tor Helge Dokka, Powerhouse- alliansen 1 "Et hus
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk
DetaljerAvanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer
Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerPASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.
VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no
Detaljerjrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av
jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller
Detaljer