Energimerkeordningen i dag og i morgen

Transkript

1 Energimerking.no Energimerkeordningen i dag og i morgen v/mats Eriksson VKE og Norsk Teknologi Norsk Eiendom (NOE)

2

3

4 NYTT STERKT STYRE Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Varamedlem: Varamedlem: Jon Valen-Sendstad Harald Skulstad Tore Holthe Tryggve Eide Tor Brekke Egil Paulshus. Sturla Hyldmo Tom Schøyen Sverre Texdahl

5 Etablerte mål og virkemidler i EU Klimapakken EU % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering -Fornybardirektivet -Kvotehandelsdirektivet -Handlingsplan -Økodesigndirektiv -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energieffektiviseringsdirektivet

6 Bygningsenergidirektivet er implementert i Norge Bygningsenergidirektivet Beregningsmetode for energiytelse Minstekrav til energiytelse Energiattest for bygninger Inspeksjon av tekniske anlegg NS 3031 TEK10 Kap 14 Energimerking Energivurdering

7 Revidert bygningsenergidirektiv For innføring i Norge vurderes behov for tilpasninger og eventuelle behov for endringer i norsk rett. Høring avsluttet des.2010, saken er nå under behandling. Direktivet inneholder justerte ( skjerpede ) bestemmelser om: Beregningsmetode for bygningers energiytelse Minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter Minimumskrav ved rehabilitering av bygninger, elementer i bygningskroppen, og tekniske systemer Nasjonale planer for nesten nullenergibygninger Energimerking av bygninger Regelmessig inspeksjon av varme- og klimaanlegg Uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter.

8 Artikkel 8 Tekniske installasjoner i bygg 1. For å optimere energibruk skall medlemsstatene fastsette systemkrav avseende totala energiytelse, korrekt installasjon samt hensiktsmessig dimensjonering, justering og kontroll for tekniske installasjoner som installeres i eksisterende bygninger. Medlemsstatene får også tillempe disse systemkrav på nya bygninger. Systemkrav skall fastsettes for nya installasjoner, for installasjoner som skiftes ut og for installasjoner som oppgraderes, og skall tillempes så langt det er teknisk, økonomisk og funksjonelt mulig. Systemkraven skall som et minimum gjelde for: a) Installasjoner for oppvarming b) Installasjoner for tappevannsoppvarming c) Installasjoner for luftkondisjonering d) Store installasjoner for ventilasjon eller for en kombinasjon av slike installasjoner. 2. Oppmuntre til bruk av AMS/2VK Oppmuntre til installasjon av anlegg for måling, styring og automasjon

9 Direktiv, lovverk og standarder Mandat EU direktiv/forordning CEN EN-standarder Nasjonalt Lov Forskrift Veiledning med nasjonale krav og metoder Norsk Standard Verktøy

10 Komiteer innen energistandarder Komiteleder: Mats Eriksson Sekr.: Thor Lexow SN/K 34 Energi i bygninger Bygningsenergidirektivet (EPBD) Fornybardirektivet (REN) Kvotehandelsdirektivet Energitjenestedirektivet Energimerkedirektivet Økodesigndirektivet SN/K 249 Lys og belysning Komiteleder: Rolf Ulseth Sekr.: Thor Lexow SN/K 33 Bygningers varmeanlegg SN/K 100 Ventilasjon og inneklima SN/K 25 Bygningsautomasjon Komiteleder: Gunnar Syversen Sekr.: Knut Løe Komiteleder: Sten Olaf Hanssen Sekr.: Kristoffer Polak SN/K 30 Bygningers varmeisolering Komiteleder: Hans Boye Skogstad Sekr.: Jose Santos Delgado

11 SN/K 034 Energi i bygninger Komiteen arbeider med å utarbeide og revidere nasjonale standarder som omfatter energi i bygninger, slik som: NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger NS 3701:2012 (?) Kriterier for passivhus og lavenergihus - Yrkesbygg Den følger dessuten opp annet internasjonalt arbeid med relevans til energibruk i bygninger og standarder knyttet til relevante EU-direktiver.

12 Norsk Standard for beregning av energibehov NS 3031

13 Energibudsjett Netto energibehov

14 Levert Energi

15 BYGNINGS- OG BRUKERKBEHOV ENERGI- OG VARMESYSTEM NS 3031 passiv solvarme passiv kjøling naturlig ventilasjon dagslys Egenprodusert fornybar energi Baseres på Europeiske Standarder (CEN/EN) Energiomdanning bidrag i prim. energi eller CO 2 oppvarmingsbehov ventilasjonsbehov varmtvannsbehov belysningsbehov kjølebehov 1 2 internt varmetilskudd Diverse elektrisk utstyr Netto energibehov systemtap Levert energi (kjøpt energi) Retning for energiberegning i NS 3031

16 NS 3031 kjernen i energiberegning Kriterier Beregning Resultat Dokumentasjon Inneklima NS-EN Passivhus NS 3700 NS 3701 NS Varmetapstall - Netto energi - Levert energi Kriterier oppfylt? Ja - Rapport - Erklæring - Energiattest Energikrav TEK Energimerke A - G - Endringer - Tilpasninger - Alternative løsninger Nei

17 NS 3031 Endringsblad NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data Utgave: 5 ( ) Endringsblad A1 Utgave: 1 ( ) Tilpasset nye energikrav i TEK 10 Tilpasset NS 3700 Tilpasset NS-EN Bestemmelse av bygningers luftlekkasje Nytt endringsblad under ferdigstillelse i disse dager Erstatter tidligere endringsblad Varmegjenvinning fra avtrekksvarmepumper Ny måleregel for lengden av kuldebroer

18 NS 3031 Revisjon 2012? Tilpassning til Revidert Bygningsenergidirektiv CEN/TC 371 tilrettelegger arbeidet med de nye og reviderte EPBDstandardene. Koordinering med TEK og EMO En lang liste med ønskede endringer, for eksempel: Systemvirkningsgrader Energitap fra ventilasjonskanaler utenfor bygningens isolasjonsskikt Soneinndeling Behovsstyring av tekniske installasjoner Krav til termisk klima

19 SN/K 34 i morgen Forslag til nytt standardiseringsprosjekt for effektbehov og inneklima i bygninger Forslag til nytt standardiseringsprosjekt for etterprøving (måling) av energibruk

20 Fagråd for energimerkeordningen Formelt etablert 1. juni av Sektorstyret for BAE i Standard Norge

21 Mandat Gi NVE råd forankret i relevante standarder Gi Standard Norge forslag til endringer, forbedringer eller behov for nye standarder eller nasjonale tillegg Fagrådet ledelse og sekretariat holdes av Standard Norge og det rapporteres direkte til NVE. Fagrådet skal bestå av lederne for komiteene SN/K 25 Bygningsautomasjon, SN/K 33 Bygningers varmeanlegg SN/K 34 Energi i bygninger SN/K 100 Ventilasjon og inneklima og SN/K 249 Lys og belysning I tillegg til eksperter valgt av NVE og Standard Norge. Fagrådets oppnevnes for en periode frem til med mulighet for forlengelse.

22 Fagråd Termisk inneklima Kriterier for termisk inneklima må inn som et kriterium ved energiberegninger. Det foreslås at SN/K 34 utarbeider et normativt tillegg til NS 3031 som tar med seg krav til termisk inneklima som skal tilfredsstilles ved energiberegningen. Kravet i NS 3031 må samordnes med veiledning til TEK og veiledning til Arbeidsmiljøloven (444) Kravet må settes for yrkesbygninger og kunne gjelde i driftstiden (arbeidstiden). Dette bør inn i hovedrevisjonen av NS 3031 i 2012.

23 Fagråd Utnyttelse av overskuddsvarme Videre dialog mellom NVE og fagrådet om utforming av energiattesten. Utvide antall bygningskategorier slik at bygninger med høye interne varmetilskudd blir bedre representert. Dette må diskuteres videre i SN/K 34. Bygningskategoriene i NS 3031 er kun en speiling av de kategoriene som er definert i TEK. Som grunnlag for karakteren skal det fortsatt være beregnet levert energibehov med standardiserte betingelser. Det bør også vises beregnet forbruk ved reelle forutsetninger som kan sammenlignes med målte reelle verdier. Reell energibruk bør vises i energiattesten. Dvs. at det er tre tall som bør vises i attesten.

24 Fagråd Systemgrense for energisentral Må finne en bedre løsning for å håndtere energisentraler som ligger i en bygning og eksporterer til nabobygninger eller til et energinett. Det bør vurderes om energisentralen skal regnes isolert som en del av fjernvarme. Kontakter myndighetene i Danmark og Sverige for å se hvordan de løser denne problemstillingen. Nye regler for systemgrenser er også aktuelle å spille inn i revisjonen av EN

25 Markedsmessig betydning GK skal energimerke m2 for Helse Sør-Øst GK Norge AS inngår rammeavtaler vedrørende energimerking og energivurderinger av tekniske anlegg for samtlige helseforetak i Helse Sør-Øst RHF. Dette innebærer omlag m 2 i rundt 450 bygg i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

26 Kompetanse Relevante utdanninger NTNU Master Energi og miljø og Bygg- og miljøteknikk Universitetet i Agder Bachelor Byggdesign - studieprogram energidesign Høgskolen i Bergen Bachelor Energiingeniør Høgskolen i Oslo og Akershus, Bachelor Energi og miljø i bygg Høgskolen i Oslo og Akershus, Master Energi og miljø i bygg Fagskolen i Oslo Klima Energi Miljø, servicetekniker Stavanger offshore tekniske skole Klima Energi Miljø, servicetekniker Bergen teknisk fagskole Klima Energi Miljø, servicetekniker Sørlandets fagskole (Grimstad) Klima Energi Miljø, servicetekniker Fagskolen i Gjøvik Klima Energi Miljø, servicetekniker Fagskolen i Gjøvik Klima Energi Miljø, servicetekniker (netbasert) Trondheim tekniske fagskole Klima Energi Miljø, servicetekniker Trondheim tekniske fagskole Kulde- og varmepumpeteknikk

27 VKE tilbyr nå kurs i energimerking/energivurdering 2-dagers kurs der kursdeltakerne tilegner seg kompetanse, som gjør dem skikket til å utføre energimerking, energivurdering og utstede energiattest. Forutsetter forkunnskaper Kursdeltagere får et kompetansebevis Forenklet utgave av kurset tilpasset eiendomsforvaltere - kjøpskompetanse

28 Høring Endringer i energimerkeforskriften Trinn 1 Høringsfrist Tilpassning til Eftas overvåkingsorgan, (ESA) Trinn 2 På høring rundt årsskiftet Tilpassning til Revidert Bygningsenergidirktiv

29 Hvilken vei går EMO? Noen personlige betraktninger Hovedkriterium er og bør være Levert energi Sterkere fokus på tekniske installasjoner Sterkere fokus på oppnådde resultater (målt energi) Primærenergi tilleggsinformasjon når nasjonale PEF er fastsatt Strammere ordning med Sentral godkjenning /Sertifisering av aktører (med kunnskapstest) Samordning med egnede virksomheter, for eksempel Isovator Sertifisering Aktivt tilsyn ved NVE

30