Night Care. Plan for prosjektets mål og fremdrift

Transkript

1

2 DEFINERE FOKUS Plan for prosjektets mål og fremdrift Gjennom en klar plan med definerte milepæler skulle vi sikre at prosjektet resulterte i ønsket målsetning, selv innenfor prosjektets begrensede budsjett sett relativt til problemstillingens kompleksitet og ambisiøse målsetning. I forbindelse med oppstart av prosjektet var det viktig å få på plass en felles plan for hvordan vi skulle komme i mål med prosjektet (fremdrift), hvilke milepæler vi skulle igjennom og hva som var de viktigste spørsmålene som burde være besvart ved hvert milepæle. På denne måten kunne vi jobbe målrettet med de viktigste utfordringene og ikke bruke unødvendig tid på aktiviteter som ikke tok oss nærmere det endelige målet. Vi fikk også et verktøy til å fortutse hvilke resurser som var nødvendig til en hver tid samt en indikator som kunne fortelle oss om vi burde forbli ved enkelte aktiviteter for å verifisere informasjonen i større grad.

3 DEFINERE FOKUS Interessentanalyse Kartlegge hvem som er aktørene rundt produktet toalettstol og aktivitetene/tjenestene som er relevante rundt det. Ved å ha en oversikt over interessentene rundt produktet kunne vi begynne å forstå økosystemet rundt produktet; innkjøpskanaler, beslutningstagere, hvem er i kontakt med produktet til en hver tid, osv. Dette gir oss et verdifullt grunnlag til å identifisere hvor vi kan/burde hente ut informasjon fra relevante brukere. Ut fra dette gjorde vi oss opp en liste av brukere vi ønsket å intervjue/observere. Denne ble supplert med ønsket profil på bruker og prioritering av den. Slik ble en plan for innhenting av relevante brukere dannet.

4 DEFINERE FOKUS Visualisering av problemstilling 1 Kategorisere primærbrukere og visualisere generelle problemstillinger rundt dem Gjennom å visualisere problemstillingene kan mann man danne en presis forståelse/hypotese av problemstillingene som alle i en tverrfaglig arbeidsgruppe kan forstå og bli enige om. Grunnlaget letter også arbeidet med å verifisere problemstillinger/hypoteser i brukerintervjuene og få konkrete tilbakemeldinger på disse og eventuelt ideer og tanker.

5 DEFINERE FOKUS Visualisering av problemstilling 2 Kommunisere de psykologiske sperrer som eksisterer rundt produktet En viktig utfordring i dette prosjektet var å kunne jobbe med psykologiske sperrer som brukerne har i forbindelse med toalettstoler. Det er et ømtålig tema som krever diskresjon i innhenting av informasjon om temaet hos brukere og mye arbeid ble brukt til å formulere spørsmål som ikke krenket intervjuobjektet samtidig som vi fikk inn den informasjonen vi var ute etter.

6 STUDERE BRUKERNE Visualisering av problemstilling 3 Hvordan er situasjonen hjemme hos brukeren med hensyn til tilgangen til toalettet. Ved hjelp av enkle diagrammer kunne vi få inn verdifull informasjon om brukssituasjonen. Her ville vi vite om dagens situasjon hos brukerne samt hvordan situasjonen burde være og hvor burde en eventuell toalettstol være plassert i henhold til brukeren.

7 STUDERE BRUKERNE Visualisering av problemstilling 4 Prinsipper på løsninger som kunne befunnet seg i de forskjellige sonene Ved å vise grove skisser av løsninger kunne man trigge reaksjoner hos intervjuobjektet. På denne måten vil man lett få i gang diskusjoner/samtaler med brukeren. Disse samtalene illustrerer som oftest bedre brukerens holdning til problemstillinger enn dirkete spørsmål.

8 STUDERE BRUKERNE Visualisering av problemstilling 5 Ved å dele opp komponentene, funksjonene og aktivitetene rundt et produkt i sine minste bestanddeler kan man enklere håndtere og evaluere totalproduktet. Vi skisset opp alle tenkelige komponenter, funksjoner og aktiviteter rundt en toalettstol i et skjematisk oppsett. Denne samlingen ble brukt gjennom hele prosjektet (definere fokus, brukerstudier, oversetting, idégenerering, sortering og verifisering) for effektivt å kunne diskutere elementer ved dagens løsninger samt nye løsninger.

9 STUDERE BRUKERNE Brukerstudier Produksjon av spørreguide, gjennomføring av brukerstudier (intervju og observasjoner) og dokumentasjon av informasjon. På bakgrunn av diskusjoner fra arbeidsmøter med Medema ble det laget spørreguider til brukerintervju. Disse ble laget slik at spørsmålene var kategorisert etter tema for spørsmålet, prioritet med hensyn til relevans og hvilken interessent spørsmålet omhandlet. På denne måten kunne intervjueren enkelt orientere seg gjennom guiden i forhold til hvilken informasjon han/hun tenkte var mest relevant for situasjonen/intervju objektet samt forholde seg til forskjellige tidsrammer i intervjusituasjonen. Medema organiserte intervjuene i henhold til en liste av ønskede intervju- og observasjonsobjekter. Intervjuene ble dokumentert ved lydopptak og notater. Grunnet det ømtålige temaet ble bilder ofte ikke aktuelt, og i de tilfellene vi fikk tatt noen var det viktig å holde dette konfidensielt. Brukerobservasjoner ble gjennomført ved at vi fulgte flere hjemmepleiere gjennom sin arbeidsdag.

10 OVERSETTE FUNNENE Behovsdiagram For å samle det omfattende informasjonsgrunnlaget ble det laget et behovsdiagram. Her ble informasjonen satt i et system for å skape systematisk oversikt samt brukt til å stimulere til diskusjon og ideer. I diagrammet ble behov rundt elementene i produktet vektet og organisert i en vertikalrekke. Aktuelle brukergrupper ble organisert og vektet langs en horisontal rekke. I første omgang skulle denne oversikten stimulere til diskusjon ved å se funksjoner, behov og brukergrupper i sammenheng. Siden ble dette et verktøy til å ta frem ideer for delfunksjoner og totale konsepter ved å sette forskjellige funksjoner og behov i sammenheng med hverandre. I videre bearbeiding av konsept vil denne oversikten bli et viktig verktøy for å evaluere totalkonseptet samt være guid i prioriteringen i detaljeringen av toalettstolen mot industrialisert produkt.

11 OVERSETTE FUNNENE Behovsdiagram Brukergrupper Organisering av brukergrupper basert på informasjon fra brukerstudier Gjennom brukerstudier har vi opparbeidet oss en bedre forståelse av de aktuelle brukergruppene. På bakgrunn av dette kan vi vekte hvem av disse brukergruppene som er viktige for oss og hvorfor. Dette gir viktige føringer for hvem sine behov som skal være styrende når beslutninger skal tas i utviklingen av en ny toalettstol.

12 Oversette funnene Behovsdiagram Delfunksjoner/aktiviteter Organisering av delfunksjonenes aktualitet i henhold til behov knyttet til dem. Gjennom brukerstudiene har vi fått tilbakemeldinger på alle tenkelige funksjoner til en toalettstol. Vi har observert brukeren og dekomponert alle inntrykk inn i noen felles formuleringer av behov. Dette gir oss muligheten til å se verdiene av funksjonen rundt en toalettstol og forstå det virkelige behovet som ligger bak. Dette kan vi bruke til å sette verdier på funksjonenes/behovenes prioriteter samt se muligheter til å kombinere disse. I behovsdiagrammet kan vi også gjøre oss tanker om hvilke brukergrupper de forskjellige delfunksjonene/behovene retter seg mot og der igjen evaluere om funksjonene burde være førende i utviklingsprosessen.

13 Oversette funnene Behovsdiagram Eks. delfunksjon: Lukt Behov gjort rundt temaet lukt og prioritering og kommentarer til disse En utfordring i en slik prosess er å samle sammen tilstrekkelig informasjon. Med det så bør det ikke være for snevert at man ikke har en godt nok representasjon av muligheter/virkeligheten. Men det skal heller ikke bli for omfattende og pirkete slik at informasjonen virker hemmende.

14 OVERSETTE FUNNENE Evaluering av brukerstudier Når brukerstudiene er gjennomført og bearbeidet ble grunnlaget vurdert i henhold til kriteriene som ble definert for milepælene i begynnelsen av prosjektet. Av diskusjonene rundt innholdet vi hadde samlet og begynt å konkludere ifra, kunne vi beslutte at vi hadde tilstrekkelig til å danne oss et grovt bilde av virkeligheten. Prosjektet skulle forsette til neste fase der informasjonen skulle oversettes til visuelle ideer og senere konsepter.

15 OVERSETTE FUNNENE Posisjonering av konsept For å skape et felles bilde av hva vi skal oppnå med vårt konsept var det viktig å posisjonere det i forhold til konkurrenter og andre lignende produkter. Gjennom bilder av andre produkter og konkurrenter som er organisert etter en rekke verdier kan man visuelt plassere forventningene til produktet man skal lage. Dette skaper en større sikkerhet om at alle har like forventninger til sluttproduktet i henhold til de verdiene man har organisert referansebildene etter. Medema hadde en klar visjon om at deres produkt skulle danne en helt ny måte å se på problemstillingen rundt toalettstoler. Produktet skulle være utviklet helt basert på brukerens behov og ikke i forhold til eksisterende innkjøpsordninger. Det skulle være et produkt man helst ønsket å ha i huset, noe som skulle bane vei for preventiv handling rundt fallskader forbundet med toalettbesøk. Dette ville i sin tur resultere i et dyrere og bedre toalettstol samtidig som besparelsene forbundet med mindre fallskader ville overgå kostnadene mange gangeren.

16 OVERSETTE FUNNENE Verdigrunnlag til produkt-dna Gjennom DIP-prosjektet skulle Medema begynne arbeidet med å utforme en designmanual. Gjennom utformingen av en toalettstol skulle man finne frem til nøkkelgrep i formspråket til produktet som skulle utgjøre Medema sin DNA føringer for utformingen av fremtidige Medema produkter. Medema hadde nettopp fått på plass en designmanual for sin kommunikasjon. Denne brukte vi til å få på plass nøkkelbegrep for utformingen av Medema sine produkter basert på Medema sitt verdigrunnlag.

17 OVERSETTE FUNNENE Referansebilder / Moodboard 1 For å skape et diskusjonsgrunnlag for hva som skulle være utgangspunktet for Medema sitt produkt-dna/visuelle uttrykket til toalettstolen brukte vi referansebilder til å understøtte våre nøkkelbegrep. Her visualiserer vi en retning som går i retning av et teknisk utseende. Med et teknisk uttrykk ville vi åpne for et produkt som ikke skulte sine tekniske funksjoner men ærlig vist dem frem. Utformingen skulle bestå av forståelige funksjoner. Opplevelsen av formen skulle være som et omtenksomt apparat og gi følelsen av kvalitet og bevissthet.

18 OVERSETTE FUNNENE Referansebilder / Moodboard 2 En annen retning for det estetiske uttrykket var en som skulle underbygge følelsen av en trygg stol. Denne retningen skulle uttrykke et produkt som er mer pakket inn i en mer enhetlig, myk form. Utformingen skulle være som et funksjonelt møbel. Den skulle oppleves som moderne og intuitiv og gi en følelse av å være beskyttet i noe mykt og vennlig.

19 OVERSETTE FUNNENE Referansebilder / Moodboards 3 En tredje retning for det estetiske uttrykket var en som skulle underbygge følelsen av å være et platemøbel. Denne retningen skulle uttrykke et produkt som kunne oppfattes som en del av platemøblene i et interiør (skap, bord, benk, og lignende). Det skulle være et møbel med integrert teknikk. Det skulle oppleves raffinert og elegant og gi en følelse av være åpent og ryddig.

20 SORTERE OG VERIFISERE Konseptretning 3 Benk For å underbygge de estetiske retningene visualisert i de forskjellige moodboards lagde vi konseptretninger. I forhold til Moodboard 3 Platemøbel skisserte vi konseptretning Benk. Her ville vi gi en følelse av hva en slik estetisk retning kunne innebære av konsepter for en toalettstol. Vi ville fortsatt holde diskusjonen på et overordnet nivå (ikke dykke ned i detaljer) så illustrasjonene og skissene måtte være på tilsvarene nivå.

21 SORTERE OG VERIFISERE Konseptretning 1 Kompakt og vippbar Etter et langt arbeidsmøte landet vi på konseptretning kompakt og vippbar som underbygde moodboard 1 - Teknisk design. Valget landet tilslutt på kompakt og vippbar da denne retning hadde en rekke muligheter som stemte overens med målsetningen til Medema og Night Care. Først og fremt ville en slik retning kunne inkorporere ønsket om et modulært produkt som kunne spenne fra et basis produkt, med svært enkel funksjonalitet, til et teknologisk avansert produkt, som kunne ivareta de mest krevende behovene til de med sterkt nedsatt bevegelighet. Man kunne dermed ende opp med et produkt som kunne rettes mot et bredere marked med varierende krav til kostnad og funksjon. Man så også at produktet kunne utvikles til ett med sterk, særegen identitet. Dette stemmer overens med Medema sitt ønske om å signalisere ut til beslutningstagere at det kan tenkes annerledes og innovativt i forhold til å løse utfordringer i helsenorge. Et produkt med stor nyhetsverdi vil kunne sette kraft bak en slik påvirning samt vekke oppmerksomhet i samfunnet for at det finnes attraktive løsninger for å imøtekomme alderdommens utfordringer.

22 SORTERE OG VERIFISERE Delløsninger Sammen med konseptretninger ble det tatt frem og diskutert en rekke delløsninger på uttalte behov. Et viktig tema her var utfordringene med lukt og hygiene. Her lagde vi mange enkle skisser for å stimulere til ideer og tanker rundt produktet hva gjelder funksjoner og tenkte løsninger. Disse måtte sees i sammenheng med konseptretning for gjensidig å stimulere til gode diskusjoner som tok i betraktning flest mulige vesentlig sider ved utviklingsprosjektet.

23 SORTERE OG VERIFISERE Tjenester Vi tok i betraktning mulige tjenester som kunne/burde leveres med produktet. Gjennom denne betraktningen kunne vi øke potensialet for et godt kommersielt resultat av utviklingsprosjektet. Under hele prosessen har det vært en målsetning om å vurdere tjenester som del av utviklingsprosjektet. Den skjematiske oppdelingen av totalproduktet har vært et godt verktøy til å identifisere mulige kontaktflater for tjenester rundt produktet. Slike vurderinger er, ved siden av å være en katalysator for god kommersiell drift rundt et produkt, med på å sikre god funksjon og brukeropplevelse av sluttproduktet.

24 VELGE KONSEPT Konseptforslag til Night Care Ut fra sorteringen og verifiseringen av konseptretninger og delløsninger ble det tilslutt laget et endelig konseptforslag til Nigth Care. Her ble en visjon for produktet visualisert for å belyse en mulig vei for utviklingsprosjektet til å nå sine uttalte mål. Gjennom å ta frem realistiske visualiseringer av et tenkt produkt skaper man en plattform for begeistring og diskusjon rundt en uttalt målsetning for et tenkt produkt. Det er først når denne legemliggjøringen av informasjon og strategiske valg er gjort at virkelig alle fagpersoner på alle nivåer kan sette seg inn i problemstillingene og komme med innspill. Det er her diskusjonene og engasjementet virkelig begynner!

25 VELGE KONSEPT Modulbasert Løsningen ivaretar ønsket om å kunne levere en toalettstol med forskjellige tekniske nivåer avhengig av behovet. Visualiseringene viser at vi kan få til dette og samtidig bevare produktets estetiske kvalitet. En klar utfordring som åpenbarte seg i brukerstudiene var at behovene var mange og forskjellige. Bevegelseshemning kunne være så mangt og alle hadde sine særegenheter. Å favne over dem alle ville være en umulighet. Likevel synes vi at denne løsningen åpner for å ta en stor del av utfordringene og dermed åpner opp for et produktsystem som kan rettes mot et stort marked innen toalettstoler.

26 VELGE KONSEPT Lukt og hygiene Som nevnt var det å få bukt med utfordringene rundt lukt og hygiene en viktig faktor for å tilby brukeren et produkt som brakte med seg verdighet og livskvalitet rundt et sårt tema. Konseptet åpner for noen prinsipper som kan løse dette på en god måte. Prinsippet som er illustrert her vil kunne gi flere muligheter. Når man er ferdig på toalettet vil avføringen kunne forsegles på en enkel måte og alle forurensede flater vil bli fjernet. Prinsippet legger også opp til et system for tømming som er både hygienisk og verdig både for bruker og for pleier/pårørende. Sist men ikke minst åpner dette for leveransen av tjenester samt salg av forbruksutstyr.

27 VELGE KONSEPT Tilleggsutstyr og funksjoner Konseptet gir rom for diverse tilleggsutstyr og funksjoner som kunne tenkes integrert i systemet.

28 VELGE KONSEPT Tømming av toalett Det er påtenkt systemer for forskjellige typer tømming av toalett avhengig av teknisk nivå på modulen.

29 VELGE KONSEPT Innsyn og venstre / høyre hendt Viktige faktorer som innsyn til systemet og betjening av produktet er behandlet i konseptet Den nedsatte funksjonen til brukeren kan være så mang. Ofte kan det handle om en side av kroppen som fungerer bedre enn den andre, særlig i tilfelle av slagpasienter. Derfor var det viktig at all betjening skulle kunne spesialtilpasses den enkelte uten at det krevde store forskjeller (eller ingen forskjell) i toalettmodul. For å bevare verdigheten til brukeren og gjøre produktet spiselig å ha fremme, var det viktig å ta stilling til utfordringer som innsyn til beholderen/avføringen i toalettstolen. I konseptet presenteres tanken om et deksel som trekker seg til siden når vekt belastes stolen.

30 VELGE KONSEPT Heisbart sete En utfordring for spesielt eldre med nedsatt bevegelse er problematikken med å senke seg ned i en stol og komme seg opp igjen. Dette behandler vi i vårt konsept Første bud ved å ta denne utfordringen seriøst er å på se at man har frigjort plass for å plassere føttene inn under produktet. Dette gir en optimal ergonomisk posisjon til å komme seg på beina. For mennesker med spesiell nedsatt bevegelighet trengs mer hjelp. Her har konseptet åpnet for muligheten til å legge på fjæring/evt motor som skal hjelpe brukeren fra stående til sittende og til stående igjen. Armlenene vil her fungere som støtte og beskyttelse i prosessen, og letter dessuten av- og påkledningsprosessen for brukeren.

31 VELGE KONSEPT En visjon til vurdering Konseptet er et kvantesprang innen sin produkt kategori. Innovasjonshøyden er stor, og det er også investeringsbehovet for å få en slik løsning på plass. For at produktet skal tas videre til realisering ser Medema det som nødvendig med endringer i innkjøpsprosessen til hjelpemidler av denne typen. Medema fremmer at preventiv tenkning, og de samlede besparelsene det fører med seg, må komme foran segregerte budsjettposter hos de offentlige etatene. Det må også komme en arena og kommunikasjonsplattform for innovasjon hos leverandører mot det offentlige, slik at leverandører skal tørre å ta på seg dyre innovasjonsinvesteringer for å bedre løse utfordringene i helsenorge. Medema tar initiativ til denne dialogen gjennom blant annet Night Care.

32