Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi

Transkript

1

2 DEFINERE FOKUS Ubemannede båter for maritime operasjoner Maritime Robotics AS (MR) er en pionérbedrift innen utvikling av ubemannede maritime overflatefarkoster, Unmanned Surface Vehicle (USV). Teknologien har internasjonalt et nærmest utelukkende militært fokus. Maritime Robotics har valgt å fokusere på sivile anvendelser. Teknologien byr på vesentlige muligheter for forbedring av kostnadseffektivitet og sikkerhet i maritim datainnsamling og operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi Med midler fra DIP ønsket Martime Robotics å utforske muligheten for å utvikle teknologien til produkter, systemer og tjenester som løser behov og problemer til potensielle kunder. Maritime Robotics hadde frem til DIP prosjektet kun hatt fokus på utviklingen av selve teknologien. Oppdrettsnæringen ble tidlig definert som det mest aktuelle markedet for MR på grunn av sitt store potensiale. Oppdrettsnæringen er en forholdsvis ung industri (1970), med stor eksportgrad (26 milliarder NOK i 2009) og hvor det teknologiske potensialet i dag er langt fra oppfylt. MR har teknologi for automatisering av datainnsamling og overvåking. I hvilke brukssituasjoner vil denne teknologien være relevant?

3 DEFINERE FOKUS Metode og Verktøy EGGS Design (den gang Kadabra Design) fasiliterte en innsiktsprosess, gjennomførte behovsanalyser og definerte bruksområder for USV i oppdrettsnæringen. Basert på funn i innsiktsfasen lagde EGGS Design visualiseringer av funnene, av ideer til konsepter, samt at de konkretiserte de gode ideene til et gjennomarbeidet konsept. Innsikt 1. Sekundær informasjon 2. Ekspertintervjuer 3. Brukersamtaler 4. Observasjon Konseptutvikling 1. Prototype og idéutvikling 2. Valg av konsept

4 STUDERE BRUKERNE 1. Sekundær informasjon Kartlegging av bransjen, produkter, markedsundersøkelser basert på sekundærdata. Oversikten gir et inntrykk av bransjen og kan gi en indikator på potensialet og muligheter for nye produkter og tjenester. Hvem involveres: Internett Oversikt over bransjen Før EGGS Design reiste ut på et oppdrettsanlegg leste de seg opp på drift av fiskeoppdrett, markedspotensialet og fikk en oversikt og innsikt i bransjen.

5 STUDERE BRUKERNE 2. Ekspertintervjuer Intervjuer med eksperter om relevante emner innenfor den enkelte eksperts fag- og kompetanseområde. Ressurs- og nettverkspersoner oppsøkes også med tanke på rekruttering av brukere til brukersamtaler. Hvem involveres: Eksperter og ressurspersoner. Dialog med fageksperter on-site EGGS Design reiste til Flatanger der de gjennom ekspertintervjuer og sondering fikk en dypere forståelse og bedre oversikt over driften av et oppdrettsanlegg, aktørene i bransjen, statlige krav for å redusere miljøbelastningen et anlegg kan ha på et område og oversikt over et anleggs livsløp.

6 DEFINERE FOKUS 2. Brukersamtaler Møte brukere og gjennomføre semi-strukturert dybdeintervju. Visuelle hjelpemidler, prober, scenarioer og andre teknikker kan anvendes for å støtte samtalen og avdekke underliggende verdier og holdninger. I tettere dialog med de ansatte på oppdrettsanlegget fikk EGGS Design detaljert innsikt I daglige prosesser og rutiner og hvilke utstyr som brukes til de forskjellige oppgavene. I disse møtene ble det avdekket mange brukerbehov og ideer til hvordan USV ved automatisering kunne overta og effektivisere oppgaver som i dag gjøres manuelt.

7 STUDERE BRUKERNE 3. Observasjon Observere brukere i naturlig kontekst. Her kan vi finne mange interessante behov, som ikke nødvendigvis kommer frem i intervju. Hvem involveres: Brukere... Innsikt ved observasjon EGGS Design fulgte også de ansatte i sine daglige rutiner på jobb. Dette ble filmet sammen med brukersamtaler og ekspertintervjuene. Det visuelle materialet avdekket en del løsninger og manuelle prosedyrer som kunne løses enda bedre ved hjelp av USV og støttende teknologi.

8 STUDERE BRUKERNE Prototype og scenarieutprøving Prototyper og scenarioer av ulik kompleksitet testes på brukere for å framkalle reaksjoner og få direkte feedback på idéer og konsepter. Dette gir inspirasjon til forbedrede og nye løsninger. Hvem involveres: Brukere Tidlig testing av idéer Innsikten ble presentert for flere eksperter, bla Sintef. I workshops og intervjuer med ekspertene fikk EGGS Design testet ut flere ideer og tanker, og systematisert de I forskjellige grupper etter funksjon og brukerbehov.

9 STUDERE BRUKERNE Innsikt 1 Et anleggs livsløp Et anlegg har et begrenset livsløp, i form av 3 bruksfaser. Hver fase innebærer prosesser, rutiner og behov der en USV kan ha en nyttig rolle. En merde har en tidsbegrensning på hvor lenge den kan være på en lokasjon før den må flyttes på grunn av miljøbelastningen under bruk (organisk avfall på havbunnen). Finne lokasjon Før et egnet anlegg kan bygges kreves det at en rekke krav tilfredsstilles; lokasjonen må kartlegges og dokumenteres at den egner seg til oppdrett, krav fra myndigheter, miljøkrav, aksept fra lokalsamfunnet, konsesjon, og en lokasjon som egner seg for oppdrett. Drift / Bruk av lokasjon Velferd og vekst må overvåkes, fisk fores, merder må avgrenses, død fisk fjernes, fisk må avluses, vedlikehold av merder, rømming må forhindres. Inspeksjon etter bruk av lokasjon Fjerne anlegg, resirkulere/gjenbruke komponenter, dumpe resten på havet, rydde nærmiljøet, dokumentere miljøpåvirkning, dokumentering

10 STUDERE BRUKERNE Innsikt 2 Hverdagen i en merde Innsiktsfasen avdekket mange utfordringer og dermed muligheter for forbedringer for driftsfasen av et anlegg. Teknologi kunne for eksempel være nyttige verktøy å tilføre manuelle prosesser for å forbedre resultatet (for eksempel fra visuell inspeksjon av notene under vann til bruk av undervannskamera). Andre faste manuelle oppgaver kunne erstattes ved bruk av automatisering (for eksempel fra daglig manuell inspeksjon av anlegget til til preprogrammert rute for USV med kamera og relevant måleutstyr.) Utfordringer ved drift Oppfostring: foring og lys Renhold Fjerne død fisk Vedlikehold Lakselus og avlusing Rømming Velferd Anlegg i åpent hav Energibruk

11 STUDERE BRUKERNE Innsikt 3 Bransjestruktur og -aktører Oppdrettsnæringen er preget av mange spesialiserte underleverandører som bidrar med sin spisskompetanse og spesialtjenester til oppdrettsnæringen. Egne selskaper med spesialutstyr leies inn for å rengjøre notene, andre leverer mat og står for fôring av fisken eller avluser fisken. Miljørapporter er påkrevd av myndighetene, og målingene blir gjort av private aktører på oppdrag fra oppdrettere. Mange aktører gir muligheter for forretningsmodeller Oversikt over bransjen og de strategiske partnerne og leverandørene en oppdretter har, ga oversikt over hvordan en ny forretningsmodell for MR kunne være og hvilke aktører de forskjellige produktideen skulle henvendes til.

12 OVERSETTE FUNNENE Fra innsikt til ideer den kreative prosessen Etter innsiktsfasen satt vi igjen med et bredt spekter av ideer som ble kategorisert etter de tre bruksfasene. For hvilke operasjoner kunne en USV bidra? Flere av ideene ble så forkastet på grunn av manglende potensial i markedet, tekniske utfordringer, gode eksisterende løsninger samt havbruksnæringens manglende risikovilje. Relevante ideer, prinsipper og relevante brukerbehov ble så kategorisert i tre hovedprinsipper som videre ble utviklet til skissekonsepter. Alternative forretningsmodeller Innsikt i bransjestrukturen, aktører og mangfoldet av operasjoner som skulle løses genererte mange gode samtaler om alternative forretningsmodeller. For eksempel, I stedet for at MR solgte produktet USV, kunne de selv stå for data-innsamlingen og heller selge et abonnement på hav-data og statistikk. Dette hadde kanskje hatt et større forretningspotensiale men ville kreve store omkostninger samt omstrukturering av MR. Også utleie av USV er i stedet for salg var et alternativ.

13 SORTERE OG VERIFISERE Prinsipp 1 Lokasjonsdata Datainnsamling 1 Målgruppe: Store aktører Hovedbåt med slaver eller automatisk patruljering Ved storskala datainnsamling av et havområde vil en hovedbåt med to slaver (USV som følger hovedbåten i fastsatt posisjon) raskere kunne dekke et geografisk område. En USV kan pre-programmeres og kontinuerlig automatisk patruljere (går til ladestasjon selv når nødvendig) et større område og gi et xyz-diagram av oksygennivået i fjorden.

14 SORTERE OG VERIFISERE Prinsipp 1 Lokasjonsdata Datainnsamling 2 Målgruppe: tjenesteselskap, store aktører, forskning Hav-data for god plassering av merdene Ved å fast kartlegge et område får man mer data for å kunne skape bedre strømmodeller. Anlegget kan dermed organiseres bedre for å hindre for eksempel spredning av lus og sykdom. Mer data gir og bedre grunnlag for å kunne måle hele området anlegget skal legges I og dermed ha en bedre lokasjonsrapport.

15 SORTERE OG VERIFISERE Prinsipp 2 - Velferdsdata Målgruppe: forskning, store aktører Dynamisk data gir mer presis innsikt i fiskens velferd Med en USV vil man ha flere målepunkter enn med dagens løsning med faste målestasjoner. Ved å måle data i området rundt anlegget får man mer presis data og dermed bedre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker fiskens velferd i notene.

16 SORTERE OG VERIFISERE Prinsipp 3 - Inspeksjon Målgruppe: tjenesteleverandører, oppdrettere Inspeksjon av noter hindrer rømming av fisk USV med kamerautstyr muliggjør en langt mer presis inspeksjon av notene enn det øye kan se. Notene kan inspiseres fra innsiden, er billigere enn en ROV og har ikke de begrensninger en dykker har. For eksempel vil små hull oppdages tidlig og dermed unngå rømning av fisk. (Rømt oppdrettsfisk anses som miljøkriminalitet; Forurensing av naturlig fauna.)

17 VELGE KONSEPT Robosense Resultatet av prosjektet er et konsept på et produkt som Maritime Robotics kan selge til tjenesteytende bedrifter innen oppdrettsnæringen. Produktet er en USV som vil effektivisere flere operasjoner. 1. Datainnsamling for a kartlegge havforhold 2. Datainnsamling for å overvåke fiskens velferd i merden 3. Inspeksjon av anleggene Konsept som kan dekke brukerbehov i oppdrettsnæringen Robosense er en vann-jet som kan styres manuelt, fjernstyres fra land eller preprogrammeres til en definert rute. Den har en innebygd sensor/kamera på vinsj som senkes ned i havet for visuell inspeksjon, overvåking og datainnsamling under vann. Data sendes i real-time til operatørstasjon på land.

18 Hva har skjedd siden DIP-prosjektet i 2012? Januar 2014: DIP prosjektet har vært verdifullt for Maritime Robotics. All innsikten fra DIP-prosjektet har vært til vurdering i Maritime Robotics videre produkt- og forretningsutvikling. Brukerinnsikt fordret forenkling av teknologi Dialog med brukerne var en viktig læring. En sentral innsikt var at brukerne ofte syntes at løsningene til Maritime Robotics kunne være for teknisk avanserte. Dette har resultert i en grundig intern prosess med å forenkle avanserte tekniske løsninger og ideer til relevante og brukervennlige produkter for brukerne. USV med markedspotensial Maritime Robotics utvikler nå (Januar 2014) en prototype på en USV som skal brukes til oseanografi og havbrukskartlegging. Denne USV en har funksjoner som dekker mange av behovene i oppdrettsnæringen og har nå et tydelig markedspotensial.