En Ny Start. Bakgrunn og formål

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En Ny Start. Bakgrunn og formål"

Transkript

1

2 INTRODUKSJON Bakgrunn og formål De fleste skoler med en høy andel minoritetsspråklige elever opplever utfordringer i kommunikasjonen mellom skolen og elevenes foresatte. Utfordringene resulterer ofte i misforståelser og til dels varierende engasjement fra de foresatte noe som igjen påvirker elevenes mulighet til en optimal læringssituasjon. Mortensrud skole har per november elever, hvorav 97 % har minoritetsspråklig bakgrunn. Design Pilot-prosjektet skal gi oss bedre innsikt og forståelse for hvordan vi kan bedre kommunikasjonen mellom skolen og elevenes foresatte, samt utvikle og teste konkrete tiltak/metoder. Ambisjonen for prosjektet er å bidra til et sterkere engasjement blant elevenes foresatte, og på sikt også en bedring av skolens omdømme.

3 INTRODUKSJON Aktører i prosjektet Å aktivt involvere alle aktører i prosjektet var en viktig del av prosessen og gjorde at alle aktører fik eierskap til prosjektet. Prosjektgruppen bestod av utvalgte lærere fra 5. og 7. klasse, rektor og to tjenestedesignere. Denne gruppen tok alle viktige beslutninger sammen og inolverte de øvrige aktører når det trengtes. De øvrige aktører var lærergruppen, en gruppe elever, utvalgte foreldre og FAU. Alle hadde ulike vinkler på problemstillingen og mange gode forslag til løsninger.

4 DEFINERE FOKUS Definere fokus sammen For å sikre oss at prosjektet hele tiden gikk i riktig retning, tok vi alle viktige beslutninger sammen i prosjektgruppen. Vi startet hele prosjektet ved å definere fokus i en workshop. Vi startet prosjektet med en oppstartsworkshop der alle prosjektdeltakerne deltok, og der vi sammen tydeliggjorde prosjektets ambisjoner og fokus. Gjennom konkrete øvelser i workshopen konkretiserte vi problemstillingen, og detaljplanlagde resten av prosjektet. Hensikten med fasen var å sikre at prosjektgruppen hadde en felles forståelse for prosjektets utgangspunkt, fokus, ambisjoner og plan samt at gruppen ble bedre kjent med hverandre og designmetodikken som ble benyttet i prosjektet.

5 DEFINERE FOKUS Kommunisering av prosjekt på skolen Å gjøre prosessen åpen og tilgjengelig for alle var en av våre suksesskriterier for prosjektet. I workshops og etter feltarbeide visualiserte vi de viktigste innsikter og hang de opp på lærerværelset. På denne måten involverte vi alle i prosessen og gjorde den lett tilnærmelig. Vi opfordret også alle lærere og foreldre til å kontakte prosjektgruppen med innspill eller spørsmål.

6 STUDERE BRUKERNE Brukerstudier med lærere Målet med denne fasen var å få økt innsikt i både erkjente og ikke-erkjente brukerbehov hos viktige brukergrupper. Vi startede fasen med å definere et antall prioriterte brukergrupper (lead users), både interne (lærere) og hjemme (foreldre og elever). For de interne brukergruppene (på skolen) startet vi med spørreskjema og deretter både intervjuer og observasjon, samt arbeidsmøter der vi samlet flere brukere. For de eksterne brukergruppene brukte vi intervjuer, observasjon og deltakelse i sosiale arrangementer. Billederne er fra workshops med lærere og FAU. Målet var at bli bedre kjent og idégenerere til mulige løsninger. En av oppgavene til lærergruppen var å forestille seg at et annet selskap skulle drifte Mortensrud Skole hva ville de gjøre annerledes?

7 STUDERE BRUKERNE Brukerstudier med foresatte Å involvere skolens foresatte var helt avgjørende for å utvikle de riktige kommunikasjonsverktøy. De foresatte gav oss innsikt i deres hverdag og kartlagde deres behov for bedre kommunikasjon med skolen. Viktige områder vi kartlagde var hvordan hele brukerreisen (alle kontaktpunktene skolen og hjemmet har før skolestart og i løpet av året) og hvert enkelt kontaktpunkt (for eksempel foreldremøter, ranselpost etc) opplevdes av ulike brukere. Utover dette undersøkte vi også mer komplekse områder som hvilke kulturforskjeller og følelser i denne forbindelse som hadde innflytelse på foreldrenes rolle.

8 STUDERE BRUKERNE Brukerstudier med elever Det var ikke bare foresatte og lærere som ble involvert i prosessen. Vi ville snakke med elevene på skolen for å undersøke hvilken rolle de har i skole/hjem-samarbeidet og hvordan de kunne være positive ambassadører for prosjektet. For å bli bedre kjent med barna på skolen, inviterte vi en gruppe elever fra hver av de to pilotklassene til å delta i en morsom og hyggelig workshop. Målet var å bli bedre kjent med de og deres forhold til skolen, og samtidig fortelle om prosjektet fra en barnevennlig vinkel. Vi fortalte at vi ville at alle på skolen skulle stå sammen om å fortelle de gode historiene fra Mortensrud Skole og at det er viktig å se alle på skolen som sterke resursser akkurat som superhelter. Elevene fikk i oppgave å tegne både deres foreldre, lærere og seg selv som superhelter. Dette skapte fokus på hvilke talenter og ressurser som allerede finnes på skolen og i hjemmene, og gav elevene en postiv opplevelse av at vi setter pris på dem og deres rolle som elever. Denne historien kunne de da fortelle videre i hjemmene og vise at de også er engasjerte i at skolen skal være et godt sted å være og muligens dermed også gjøre foreldrene mer engasjerte.

9 STUDERE BRUKERNE Cultural probes til foreldre Vi jobbet med mange ulike metoder for å samle så fasetterte innsikter om våre brukere som mulig. I tillegg til samtaler og observasjon delte vi ut cultural probes til foreldrene for å få innsikt i deres hverdag og hvordan de opplevede deres egen skolegang da de var barn. Brugeropgaver til foresatte. Cultural probes tilsendt involverede foresatte. Opgaver inkluderte: evaluering av kvalitet og kvantitet på information fra skolen, beskriv ditt eget beste skoleminne, kartlegging av relasjon til andre voksne i skolenettverket, engangskamera til å fotografere hva de foresatte prioriterer høyest i deres hverdag. Nytteverdien av brukerundersøkelsene dannet hele grunnlaget for at dette prosjektet ville bli en suksess, da utfordringene rundt kommunikasjonen mellom skole og hjem nettopp bunnet i manglende forståelse mellem de to partene. Derfor er brukerstudierne også direkte årsak til den retningen prosjektets resultat fikk til slutt.

10 INNSIKT Ekspempel på innsikt Etter en analyse av brukerstudier, kokte vi alle innsikter ned til 11 nøkkelinnsikter som ble grunnlaget for utvikling av tiltak og konsepter. Ovenstående innsikt ble veldig tydelig i samtale med foreldre på skolen. Alle foreldre vi snakket med var i høy grad fornøyde med skolen og dens lærere. Mange var også fornøyde med kommunikasjonen men var ikke klar over i hvilken grad skolen forventer deres engasjement. Det ble veldig tydelig, at skolens dårlige omdømme ikke var avspejlet i hverken elevenes eller foreldrenes forhold til skolen. Dette var en viktig innsikt å jobbe videre med, da det tydeliggjorde viktigheten i å kommunisere de gode historiene fra Mortensrud Skole,

11 FOLKUSOMRÅDER OG TILTAK De fire fokusområder Ut i fra brukerstudier og nøkkelinnsikter, definerte vi noen fokussområder. Fokusområdene tydeliggjør potensiale for forbedringer, og gjorde oss i stand til å skissere noen første tiltak og konsepter som vi testet på brukerne. Utfordringer: Mange foreldre kommer fra kulturer der det ikke er tradisjon for engasjement i barnas skolegang. Når foreldre starter midt i et skoleforløp kan det være forvirrende å gjøre seg kjent med hva skolen forventer. Der er generelt mange misforståelser mellom lærere og foreldre, og svært forskjellige forventninger til hvem som har ansvar for hva. Det kan være frustrerende når foreldrene ikke mestrer det vi anser for de mest banale ting. Vi tar det for gitt at de forstår hva som forventes av dem som foreldre til barn på en norsk barneskole. - Ansatt på Mortensrud Skole

12 SORTERE OG VERIFISERE De fire fokusområder Effektivisering av skolens kommunikasjon Utfordringer: Lærerne bruker mange ulike kanaler for kommunikasjon med foreldre, og flere fungerer ikke optimalt. Bruken av Fronter er ikke kommunisert tydelig og mange forstår ikke hvordan de bruker det. Ukebrevet er teksttungt og vanskelig å forstå - hva er til eleven, hva er til foreldrene, hva må signeres osv? Ukebrevet er 98% lik informasjon hver uke, så man ser ikke hvis det er kommet viktige endringer. - Forelder

13 FOLKUSOMRÅDER OG TILTAK De fire fokusområder Utfordringer: Foreldrene er sjelden på skolen og møter derfor nesten aldri de andre foreldrene. Det er sjelden arrangementer for hver klasse - bare for hele trinnet. Det er stor forskjell på hvilke ressurser foreldrene har. Noen foreldre vet ikke hvordan man kan lære sine barn om norsk kultur - det hadde vært bra om de kunne bli inspirert av andre foreldre - Forelder

14 FOLKUSOMRÅDER OG TILTAK De fire fokusområder Utfordringer: Skolen har et dårlig rykte, som utelukkende går på at det er 97% minoritetsspråklige barn. Termen minoritetsspråklig er uansett misvisende, siden mange av disse barna er født og oppvokst i Norge og snakker norsk bedre enn noe annet språk. Foreldre ved skolen er veldig fornøyd med skolen, og stiller seg uforstående til det dårlige ryktet. Vi er kjempe fornøyde med skolen, men de som ikke er kjennt med skolen har mange fordommer. - Forelder

15 KONSEPTER Eksempel på konsept 'Foreldrelaget' Med utgangspunkt i prioriterte fokussområder utarbeidet vi en rekke tiltak og lagde prototyper. Disse testede vi på utvalgte brukergrupper, som også deltog i videreutviklingen. Vi observerte hvordan tiltakene og konseptene ble mottat og brukt, samt intervjuet brukere i brukskonteksten. Tiltakene og konseptene videreutvikledes deretter i tråd med vår nye innsikt. Idéfasen endte helt konkret i disse leveransene: Visuell og brukervennlig rapport med dokumentasjon av hele prosessen samt gjennomgang av de 11 nøkkelinnsiktene, fire fokusområder, 15 tiltak og en anbefalt plan for implementering av tiltakene (se rapport for detaljer). Alle medlemmer i skolens prosjektgruppe har fått utlevert en rapport. Tre maler til redesignede infoskriv til forbedret kommunikasjon mellom skole og hjem. Hefte med guide til alle 15 tiltak utlevert til alle ansatte på skolen. Blogg om prosjektet med dokumentasjon av utvalgte elementer i prosessen. Økt oppmerksomhet hos Utdanningsetaten om problemstillingen angående skole-hjem samarbeidet og mulighetene for å benytte designmetodikk i denne sammenheng lokalt og nasjonalt.

16 Konklusjon og veien videre Denne erfaringen med designdrevet innovasjon har vært til stor faglig inspirasjon og styrket engasjement blant skolens ansatte. Skolen har hatt mange utfordringer angående skole-hjem samarbeidet og har gjennom mange år forsøkt å forbedre samarbeidet. Det er vår erfaring at vi ikke er alene om denne problematikken, og vi er derfor stolte over å kunne være forgjenger for denne form av samarbeid, som belyser problematikken fra nye vinkler og tilfører nye konkrete verktøy. Vi håber å kunne realisere de tiltak som er kommet ut av prosjektet, så vi kan implementere helt nye systemer og idéer til å forbedre samarbeidet med skolens foresatte. Se prosjektets blogg her.

Fredsbygging fra kunnskap til handling

Fredsbygging fra kunnskap til handling DEFINERE FOKUS En ny kunnskapstjeneste for FN Siden 2002 har Center for Peace Studies (CPS) ved Universitetet i Tromsø etablert seg som et internasjonalt forskningssenter for freds- og konfliktstudier.

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014 Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014 Judith Gloppen Monica Fossnes Petersson Designdrevet innovasjon krever helhetstenkning Source: d.school, Stanford Hvordan skal vi

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Design som metode for utvikling av tjenester Del 2

Design som metode for utvikling av tjenester Del 2 Arbeidsseminar i Boligsosial utvikling Design som metode for utvikling av tjenester Del 2 18. september 2013 Judith Gloppen Anders Hansen Monica Fossnes Petersson Bruk av designmetodikk i praksis Registrering

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Prinsdal skole og Aktivitetsskolen Prinsdal. Prinsdal skole trykk på læring. På Prinsdal skole er elevene

Oslo kommune Utdanningsetaten Prinsdal skole og Aktivitetsskolen Prinsdal. Prinsdal skole trykk på læring. På Prinsdal skole er elevene Oslo kommune Utdanningsetaten Prinsdal skole og Aktivitetsskolen Prinsdal Prinsdal skole trykk på læring Plan mot mobbing På Prinsdal skole er elevene Stolte av skolen sin Gode lesere Motiverte for læring

Detaljer

Østensjøstandard. Østensjø Skole. Oslo kommune Utdanningsetaten

Østensjøstandard. Østensjø Skole. Oslo kommune Utdanningsetaten Østensjøstandard Østensjø Skole Oslo kommune Utdanningsetaten FORORD Kjære foresatte ved Østensjø skole. Samarbeidet mellom hjem og skole er helt nødvendig for å skape gode læringsvilkår for den enkelte

Detaljer

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet DEFINERE FOKUS Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet "Mennesker som deler et behov for mobilitetshjelp utgjør ikke en homogen gruppe hva gjelder smak, verdier, interesser og sosiale og

Detaljer

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga! Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole RUSK og RASK kampen om søppeldynga! 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside RUSK og RASK kampen om søppeldynga

Detaljer

Aschehoug Lokus. Visjon om en portal for alle marked

Aschehoug Lokus. Visjon om en portal for alle marked DEFINERE FOKUS Visjon om en portal for alle marked I 2010 gjennomførte Aschehoug Undervisning Design Pilotprosjektet «4L - Lokus livslang læring». Utgangspunktet var at man ønsket å lage en felles portal

Detaljer

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med

Detaljer

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje

Detaljer

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. Temaene i Foreldreundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Brukerkunnskap i behandlingslinjen Brukerkunnskap i behandlingslinjen Rehabiliteringskonferansen 2011 26. oktober 2010 Are Hovland Nielsen Marit Evertsen Om prosjektet Bakgrunn for prosjektet Prosjektet tok utgangspunkt i modellen for «kunnskapsbasert

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Sluttrapport for Design Pilot 2009

Sluttrapport for Design Pilot 2009 Sluttrapport for Design Pilot 2009 Prosjektnummer 201250 DP170 Prosjektperiode 2010-01-01-2010-06-15 Navn på virksomhet H. Aschehoug & Co. Postadresse Postboks 363 Sentrum Postnummer og sted 0102 Oslo

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT Lusetjern skole Lusetjern skole ENGASJEMENT RAUSHET LÆRING OG LIVSGLEDE SAMARBEID MOT Lusetjern skole Elever: 300 elever fra 1. - 7. trinn + mottaks- og alfabetiseringsgruppe Aktivitetsskolen har ca 80

Detaljer

Mål- og resultatstyring P12 Skole

Mål- og resultatstyring P12 Skole Mål- og styring P12 Skole Virksomhet: Virksomhetsleder: Hvordan fylle ut? Spørsmål? Marienlyst skole Åse Kalfoss Det er lagt opp til at en kan fylle ut fra 1 til 5 virksomhetsmål per økonomiplanmål, og

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

Fokusområder for økt kvalitet og deltakelse i AKS i Oslo 2016/2017 Aktivitetsskolen Nordpolen

Fokusområder for økt kvalitet og deltakelse i AKS i Oslo 2016/2017 Aktivitetsskolen Nordpolen Fokusområder for økt kvalitet og deltakelse i AKS i Oslo 2016/2017 Aktivitetsskolen Nordpolen 1 MÅL OG HENSIKT Aktivitetsskolen skal gi alle elever et kvalitativt godt og likeverdig tilbud som støtter

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

PROSJEKT SKOLE - HJEM SAMARBEID OG EVALUERING

PROSJEKT SKOLE - HJEM SAMARBEID OG EVALUERING FÅVANG SKOLE PROSJEKT SKOLE - HJEM SAMARBEID OG EVALUERING STATUS I ARBEIDET PR. 15. JUNI -15 Fåvang skole Tlf.......... 61 28 47 20 Fåvangvn. 14. 2634 Fåvang Tlf. rektor... 902 83 994 Tlf. inspektør 416

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Skolebilde skoleåret

Skolebilde skoleåret Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Sanne Elever 2011 121 2012 113 2013 109 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2016 RASTA SKOLE

UTVIKLINGSPLAN 2016 RASTA SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2016 RASTA SKOLE OM PLANEN Utviklingsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett med utviklingsplan og årsmelding. Utviklingsplanen for Rasta

Detaljer

Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka Design Pilot

Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka Design Pilot Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka Design Pilot Utdanningsetaten 2010 live work nordic AS www.livework.no Hvordan samarbeide med næringslivet for å utvikle deler av nye opplæringsløp som fremstår som

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon) Framtidsrettet skole for framtidsrettede elever! Skarpnes skole er en framtidsrettet skole der alle får opplæring etter sine forutsetninger i et trygt og utviklende miljø! Skolens verdigrunnlag bygger

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Moen Elever 2011 143 2012 131 2013 141 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Enhet og fellesføringer i skolen

Enhet og fellesføringer i skolen Enhet og fellesføringer i skolen (Siden er under utvikling) En hovedutfordring i skole - hjem samarbeidet er mangel på enhet i skolen med hensyn til innhold og form på samarbeidet med hjemmene. Mangel

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Vinmonopolet Interaktiv selvbetjening

Vinmonopolet Interaktiv selvbetjening DEFINERE FOKUS Bakgrunn for prosjektet Vinmonopolet ser på det strategisk viktig å styre kundeopplevelsene på tvers av alle salgskanaler og skape gode kundemøter. Kundene har endret seg og er brukere av

Detaljer

Prototyping og kommunikasjon med brukere

Prototyping og kommunikasjon med brukere Inf 1510: Bruksorientert design Prototyping og kommunikasjon med brukere 04.04.2016, Rune Rosseland Oversikt Brukerinvolvering Hva er brukerens motivasjon for å bidra? Hva skal brukerens rolle være? Hvordan

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

"Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø"

Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø Haugerud skole "Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø" Fra visjon til virkelighet. Utfordringer Lav deltagelse fra foresatte Skolen har dårlig omdømme

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Foreldremøte Første møte med Øygard ungdomsskole

Foreldremøte Første møte med Øygard ungdomsskole Foreldremøte 07.02.2017 Første møte med Øygard ungdomsskole Agenda Rektor Rune Stangeland skolen og skolens organisering skolens visjon og filosofi hjem-skole, læringsverksted FAU valgfag Undervisningsinspektør

Detaljer

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Brit Johanne Hoff ORKDAL KOMMUNE

Brit Johanne Hoff ORKDAL KOMMUNE Brit Johanne Hoff ORKDAL KOMMUNE Årshjul for samarbeid heim skole ved Gjølme skole November: SU-møte Desember: Juleverksted Juleavslutning/kabaret Januar: Halvårsvurdering til heimen Foreldresamtaler

Detaljer

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Auglend skole Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Onsdag 4. mai 2016 Velkommen til Auglend skole Informasjon til 1. klasse-foreldre 4.mai 2016 Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Presentasjon av

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Samling MAT. A-plan/Div. Fagtekst/RLE/ Gym Musikk/Samf.f/ Naturfag DETTE SKAL JEG LÆRE: Kryss av når du kan dette: FRI Trinnets time Fagtekst/RLE/ Gym Samling K&H :

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune 2014-2016 Innhold 1 Pedagogisk bruk av IKT 3 1.1 Målområde 3 2 Elevenes kompetanseutvikling 4 2.1 Målområde 4 3 Lærernes kompetanseutvikling 5 3.1 Målområde

Detaljer

MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE. Foresattes navn. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder

MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE. Foresattes navn. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE Barnets navn.. Født Foresattes navn. Tlf. privat. Tlf. jobb. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder Andre samarbeidspartnere. Vi inngår

Detaljer

KAN JEG OG KANIN FÅ HA SAMLINGSTUND I DAG? DA GJØR VI DET PÅ MIN MÅTE! BARNEHAGEVURDERING I BERGEN 2011

KAN JEG OG KANIN FÅ HA SAMLINGSTUND I DAG? DA GJØR VI DET PÅ MIN MÅTE! BARNEHAGEVURDERING I BERGEN 2011 BARNEHAGEVURDERING HØSTEN 2011 KAN JEG OG KANIN FÅ HA SAMLINGSTUND I DAG? DA GJØR VI DET PÅ MIN MÅTE! Rapportskjema 1 Formål og hensikt Valg av vurderingsområde: sin brukerundersøkelse/gullstølsbotn barnehage

Detaljer

Skolens samarbeid med hjemmene

Skolens samarbeid med hjemmene Skolens samarbeid med hjemmene (Siden er under utvikling.) Det er i skolens og lærerens egeninteresse at skole - hjem samarbeidet fungerer uten mye friksjon, med voksne i et avklart samarbeid, som drar

Detaljer

GLIS 2007 2011 Vedlegg 3. 2007-10: Fulgt overgangs plan malen anbefalt i «Veilederen for tospråklig opplæring i bh.»

GLIS 2007 2011 Vedlegg 3. 2007-10: Fulgt overgangs plan malen anbefalt i «Veilederen for tospråklig opplæring i bh.» Delprosjekt 5 Åssiden barnehage og Åssiden skole HOVEDMÅL 1. Bedre overgangen barnehage- skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og lærer har felles erfaringsdeling

Detaljer

Hareide Design ble etablert i Moss i 2000 av Einar Hareide, tidligere designsjef i Saab Automotive. Siden den gang er kontoret blitt flyttet til

Hareide Design ble etablert i Moss i 2000 av Einar Hareide, tidligere designsjef i Saab Automotive. Siden den gang er kontoret blitt flyttet til Hareide Design ble etablert i Moss i 2000 av Einar Hareide, tidligere designsjef i Saab Automotive. Siden den gang er kontoret blitt flyttet til Oslo. Det siste året har Hareide Design og designkontoret

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring. Oslo kommune Utdanningsetaten 2017/2018 Oslostandard for SAMARBEID HJEM SKOLE Dial FORORD KJÆRE FORESATTE Barna våre er hele mennesker. Det som skjer på skolen følger med dem hjem når skoledagen er slutt.

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Når samarbeidet blir vanskelig

Når samarbeidet blir vanskelig Når samarbeidet blir vanskelig For de fleste foreldre oppfattes samarbeidet med skolen som både godt og uproblematisk. Foreldre med et godt forhold til skolen, som samtidig opplever hverdagen til eget

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

FOR FORELDRE FOR BARNA FOR ANSATTE

FOR FORELDRE FOR BARNA FOR ANSATTE SOM BEDRIFT Denne ambisiøse visjonen ligger til grunn for alt arbeid vi gjør i Gnist Barnehager. Den sier noe om målsetningen og retningen vi jobber etter i vår virksomhet. FOR FORELDRE Denne enkle setningen

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole Foreldre i skolen 2. samling Vesterskaun skole Agenda Velkommen Besøksdag Forventninger til/ fra foresatte Samarbeidspartnere Pause Forventninger til/ fra SFO Avslutning 10.05.2017 2 Agenda for besøksdagen

Detaljer

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

METODESAMLING TJENESTEDESIGN METODESAMLING TJENESTEDESIGN Kontaktpunktkart Metodenavn Lar deg få oversikt over alle kontaktpunkter mellom brukeren og tjenesten, og hvordan de henger sammen. Metodens gevinst Kontaktpunktkart Sorteringssymbol

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Nøttum Arkiv: B43 Arkivsaksnr.: 17/3426 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 30.08.2017 SAMARBEID HJEM-SKOLE I KARMØY KOMMUNE Forslag til vedtak: Hovedutvalg

Detaljer

Hvordan lykkes med en brukerorientert service? Tjenestedesign i praksis. Og litt teori

Hvordan lykkes med en brukerorientert service? Tjenestedesign i praksis. Og litt teori Hvordan lykkes med en brukerorientert service? Tjenestedesign i praksis. Og litt teori NOKIOS 2015 HVORDAN LYKKES MED EN BRUKERORIENTERT SERVICE? Hensikt og mål Døgnåpen forvaltning, selvbetjeningsløsninger

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

Q-Free. Tidligmarked for ITS-teknologi

Q-Free. Tidligmarked for ITS-teknologi DEFINERE FOKUS Tidligmarked for ITS-teknologi Vinteren 2010/2011 gjennomførte Q-Free ASA, et Design Pilot-prosjekt med mål om å identifisere et tidlig marked for Cooperative Intelligent Traffic Systems

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer