Brønn: 7120/1-5 S. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-5 S på lisens 492 PL 492. Rigg: Leiv Eiriksson

Transkript

1 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn Brønn: Rigg: Leiv Eiriksson August 26 Document number:

2 Title: Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 492 Document no. Well Document date Version no. Document status final Authors: Name and Position: Signature: Axel Kelley, Environmental Advisor Verified: Name and Position: Signature: Natalia Belkina Environmental Advisor Approved: Name and Position: Signature: John Zerbi, Drilling Manager Side 2 av 60

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Forkortelser og definisjoner Innledning Rammer for aktiviteten Aktivitetsbeskrivelse Generelt om aktiviteten Boreplan Boreprogram Brønntester Formål med brønntestene Beskrivelse av brønntestanlegget Tiltak for å sikre optimal forbrenning Utslipp til sjø Vurdering av kjemikalier og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Brønntestkjemikalier Riggkjemikalier Borekaks Oljeholdig vann og sanitærvann Kjemikalier i lukket system Oversikt over beredskapskjemikalier Utslipp til luft Utslipp fra kraftgenerering Utslipp fra brønntesting Avfall Operasjonelle miljøvurderinger Naturressurser i influensområdet Kartlegging av svamp i nærområdet Miljøvurdering av utslippene Kvantifisering av utslipp av olje og sot fra brønntester Miljøkonsekvenser knyttet til utslipp av sot og oljenedfall Miljørisiko Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Side 3 av 60

4 Oljens egenskaper Definerte fare- og ulykkessituasjoner Drift og spredning av olje Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisiko knyttet til aktiviteten Beredskap mot akutt forurensning Krav til oljevernberedskap Analyse av dimensjoneringsbehov Dispergering Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Forslag til beredskap mot akutt forurensning Utslipps- og risikoreduserende tiltak Referanseliste Vedlegg Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Beredskapskjemikalier Side 4 av 60

5 Sammendrag I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn i utvinningstillatelse. Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. Tidligste oppstart for brønnen er desember 26, basert på kommende operasjoner med riggen. Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften 63. Det er lagt opp til en opsjon for boring av et geologisk sidesteg. Det søkes ikke om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske. Det er også lagt inn opsjon for inntil to brønntester, gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 7120/1-5 S, inkludert opsjoner for sidesteg og inntil to brønntester. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Hovedbrønnen Sidesteg Brønntesting Totalt Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2. Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn. Varighet (døgn) Forbruk av diesel (tonn) Utslipp i tonn Aktivitet CO 2 NO X nmvoc SO X CH 4 Kraftgenerering for hovedbrønnen ,5 1 - Kraftgenerering for sidesteg ,2 0,8 - Kraftgenerering for brønntest (inntil 2 stk.) ,1 0,6 - Utslipp fra 2 brønntest ,0 3,4 0,0 Totale utslipp Side 5 av 60

6 Brønnen ligger i vestlig del av Barentshavet, ca. 150 km fra nærmeste land som er Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen tidsbegrensninger samt fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Borestedsundersøkelser rundt brønn avdekket forekomster av svamp i området. Ingen korallforekomster er observert. Kartleggingen av svampforekomster indikerer at svampen opptrer med relativt høy tetthet i området. Brønnen er imidlertid flyttet til en flanke bak et større skuremerke, hvor svamptettheten er meget lav. Borekaksutslipp vurderes, som følge av dette, å gi minimal påvirkning på svampkoloniene i regionen. Det er gjennomført en miljørisikoanalyse for brønn. Analysen er gjennomført som en gap-analyse mot miljørisikoanalysen for brønn 7219/12-1 (Filicudi) i PL 533. Pelagisk sjøfugl (lunde) er dimensjonerende for risikonivået med 20 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade i høstsesongen. Risikonivået forbundet med leteboringen ligger således innenfor selskapets akseptkriterier. Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for 2 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen 10 timer, og fullt utbygget barriere vil være på plass innen 16 timer. Side 6 av 60

7 Forkortelser og definisjoner AMAP Arctic Monitoring and Assessment Programme BAT Best Available Technique, Beste tilgjengelige teknikk. BOP Blowout preventor IR kamera Infrarødt kamera FLIR Forward Looking InfraRed - infrarødt kamera GOR Forkortelse for gass/olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Harmonized Offshore Chemicals Notification Format - HOCNF økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen MD Målt dybde MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007) MEG Monoetylenglykol MSL Mean sea level gjennomsnittlig havnivå OBM Oil Based Mud - oljebasert borevæske OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn Norsk olje og gass, NOROG) NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel NOROG Norsk olje og gass P&A Plug and abandonment PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens) RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk ROV Remotely Operated Vehicle SAR Search and Rescue - redningstjeneste SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder SVO Særlig Verdifulle Områder TD Totalt dyp TVD Totalt vertikalt dyp TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk VØK Verdsatt Økosystem Komponent WBM Water Based Mud - vannbasert borevæske Side 7 av 60

8 Innledning I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn i utvinningstillatelse. Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. 3.1 Rammer for aktiviteten Lisens ligger i region Bjørnøya Sør i Barentshavet (Figur 3-1). Lisensen er ikke underlagt noen boretidsbegrensninger eller andre spesielle krav for Barentshavet, som beskrevet i Stortingsmelding 10 (20-11) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" (Miljøverndepartementet, 21). Lisensen ligger nord for SVO Tromsøflaket og øst for SVO Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte krav om å unngå skade på sårbare områder. (Miljøverndepartementet, 21). Side 8 av 60

9 Søk nad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-5 S på lisens /1-5 S P492 - LUN - S - RA Figur 3-1. Oversikt over planlagt brønnlokasjon for brønn 7120/1-5 S. Side 9 av 60

10 Aktivitetsbeskrivelse 4.1 Generelt om aktiviteten Brønnen vil bli lokalisert i lisens, og avstanden til land er ca. 155 km (Sørøya, Hasvik kommune). Vanndypet på lokasjonen er 343,5 m MSL±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk leire med innslag av sand. Formålet med brønnen er å: Avgrense reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i Gohta-reservoaret av Permisk og Trias alder. Brønntester vil bli vurdert gjennomført avhengig av brønnresultatene. Formålet med testene vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret. Nærmere beskrivelse av brønntester og vurderinger som er gjort knyttet til disse er vist i kapittel 4.4. Brønnen planlegges boret til m ± 50 vertikalt dyp målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1. Under brønnplanleggingen har havbunnen blitt undersøkt og kartlagt for eventuelt tilstedeværelse av blant annet korallrev og svampkolonier. Den endelige brønnlokasjonen ble valgt slik at brønnen vil plasseres optimalt ift de geologiske målene, utenfor soner med risiko for grunn gass og at bunnfaunen i minst mulig grad skal bli berørt av borekaksutslipp (se Figur 8-1). Tabell 4-1. Generell informasjon om avgrensningsbrønn. Parameter Brønnidentitet Verdi Utvinningstillatelse Lengde/breddegrad 71 56' " N 20 14' " E UTM koordinater (ED1950 UTM Zone 34, N of 62, CM 21 East) Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet på boreoperasjonen m m m ± 1m ca. 155 km Ca m totalt dyp ( m totalt vertikalt dyp) 50 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med alle opsjoner er 99 dager Side 10 av 60

11 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Leiv Eiriksson. Hovedbrønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og inntil to brønntester, avhengig av brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates midlertidig etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i desember 26. Totalt dyp er satt til m TVD RKB gitt funn. Et eventuelt sidesteg vil bli planlagt basert på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1, og sidesteget i Figur 4-2. Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 50 dager. Boring av eventuelt sidesteg er estimert å ta 28 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med inntil 2 brønntester i hovedbrønnen og i det mulige sidesteget. Brønntesting planlegges med en total varighet på 21 dager. Varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 99 dager (Tabell 4-2). Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn, gitt ulike opsjoner. Operasjon Boring av hovedbrønn (discovery case) Opsjon for brønntesting (inntil 2 stk.) Opsjon for sidesteg Totalt gitt alle opsjoner Varighet 50 dager 21 dager 28 dager 99 dager Side 11 av 60

12 Figur 4-1. Brønnskisse for hovedbrønnbrønn. Side 12 av 60

13 Figur 4-2. Brønnskisse for mulig sidesteg til brønn. Side 13 av 60

14 Boreprogram Program for boring av brønn vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her. Hovedbrønn 42ʺ x 36ʺ hullseksjon / 36ʺ x 30ʺ lederør Et 42 x 36 hull bores vertikalt fra sjøbunn (368.5 m fra boredekk (RKB)) til 437 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,5 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (36 x 30 ) installeres og støpes med sement. Pilothull Et 9 7/8 pilothull bores fra 30 lederørsko på 437 m RKB til 708 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,25 s.g. fortrengningsvæske. 26ʺ seksjon / 20ʺ overflaterør Etter at pilothullet er ferdigboret vil dette utvides til 26 hulldiameter. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Overflaterør (20 ) installeres og støpes med sement. Etter støping av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 17 ½ʺ seksjon / 13 3 / 8ʺ fôringsrør 17 ½ seksjonen bores fra 708 m til 1100 m MD (målt dyp) med 1,2 s.g. vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 13 3 / 8 foringsrør ved 1092 m RKB. 12 ¼ʺ seksjon / 9 5/8ʺ fôringsrør 12 ¼ seksjonen bores fra 1100 m til 2220 m TVD med 1,2 s.g. vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5/8 foringsrør. 10 ¼ʺ x 8 ½ʺ seksjon / 9 5/8ʺ ekspanderbart forlengelsesrør 8 ½ seksjonen bores fra 2220 m TVD til 2400 m TVD med 1,15 s.g. vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. 8 ½ hullet åpnes opp til 10 ¼". Det vil installeres og støpes et ekspanderbart forlengelsesrør i hullet. 8 ½ʺ seksjon / 7ʺ forlengelsesrør 8 ½ seksjonen bores fra 2400 m TVD til totalt dyp på 2870 m totalt vertikalt dyp under boredekk (TVD RKB) med 1,15 s.g vannbasert borevæske. Dersom det skal gjennomføres en brønntest på Side 14 av 60

15 sekundærmålet vil det installeres et 7"-forlengelsesrør. Hvis det ikke gjennomføres en brønntest vil hullet plugges og forlates permanent. Opsjon for sidesteg Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved ca m TVD RKB, rett under 13 3 / 8 overflaterør. Det er ikke planlagt å benytte oljebasert borevæske. Sidesteget bores først med 12 ¼" borekrone til ca m totalt vertikal dyp (TVD). 12 ¼ seksjonen bores med 1,2 s.g. vannbasert borevæske. Et 9 5/8 foringsrør installeres og støpes med sement ved ca m TVD. En 8 ½ x 10 ¼ bores til ca m TVD. Et ekspanderende foringsrør installeres og støpes i hullet. 8 ½ seksjonen bores deretter til ca m totalt vertikalt dyp (TVD). Etter endt boring og logging vil brønnen plugges og forlates. 4.4 Brønntester Formål med brønntestene Det planlegges å gjennomføre inntil 2 brønntester basert på kjerneprøver, kabellogging og væskeprøver. Den første og den andre testen vil eventuelt kjøres i hovedbrønnen. Den tredje testen vil eventuelt bli utført i sidesteget avhengig av resultater i hovedbrønnen. Det understrekes at det er lite sannsynlig å gjennomføre tre tester. Formål med brønntestene vil være å: Bestemme reservoarets produksjonsegenskaper Bekrefte reservoarets trykk og temperatur Vurdere reservoarets oppbygging (laginndeling, grenser, kontaktflater) Innsamling av representative nedihulls- og overflateprøver En brønntest vil være avgjørende for fremtidig aktivitet, både i letefasen og avgrensningsfasen. Det poengteres at de dynamiske data som ble generert som følge av brønntestene på Edvard Grieg-feltet (16/1-10, 16/1-8 og 16/1-15) og på Johan Sverdrup-feltet (16/2-6, 16/3-4 og 16/2-11) var av avgjørende betydning for forståelsen av reservoarenes utstrekning og produksjonsegenskaper. Resultatene fra brønntestene beviser kommersiell brønn-produktivitet i disse reservoarene. Feltene ville trolig ikke blitt erklært kommersielle uten brønntester i lete- og avgrensningsfasen. En brønntest vil også i flere tilfeller kunne spare lisenser for avgrensningsbrønner. Brønntesten på 16/3-4 kombinert med 16/2-6 testen på Johan Sverdrup-feltet sparte minst én brønn ved at de viste at reservoarsanden stod i kommunikasjon med hverandre. Side 15 av 60

16 Beskrivelse av brønntestanlegget Hensikten med en brønntest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst. Figur 4-1 viser et generisk brønntestanlegg. Valg av komponentene i testutstyret er i henhold til prinsippene for beste tilgjengelige teknikk (BAT). Beskrivelsen av hovedkomponenter er gitt nedenfor. Hovedprosess-komponenter er også beskrevet i Tabell 4-3. Figur 4-1. Generisk brønntestanlegg. Hvite tekstbokser viser prosesskomponenter, gule viser målepunktene og rosa viser hvor forbrenningen foregår. Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflatetesttreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til brønntestområdet via armerte, fleksible slanger. Høytrykkslinjen fra boredekket går via en nødavstengningsventil til strupeventilen (chokemanifolden) ved testeanlegget. På choke-manifolden kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten. Væskestrømmen går fra choke-manifolden via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå effektiv separasjon av hydrokarbonfasene og vann. I separatoren skilles olje, gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-fakkel på brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mensvann samles i en lagertank. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet oljebrenner av typen Sea Emerald Burner. Denne brenneren anses for å være den beste tilgjengelige på markedet, med høy effektivitet og god forbrenning. Side 16 av 60

17 Oljemålerne kalibreres under testen ved hjelp av en kalibreringstank. Denne etablerer en korreksjonsfaktor for bestemmelse av strømningsratene av olje under testen. Korreksjonsfaktoren benyttes for å få strømningsratene fra brønnen så korrekt som mulig. I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også atmosfæriske lagertanker for å lagre vann og annen væske som ikke kan brennes. Volumet på lagertankene vurderes for hver enkelt jobb. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp for væskeoverføring til transporttanker som frakter væsken til land. Figur 4-2. Et typisk brønntestanlegg om bord på riggen. Beskyttelseburet rundt anlegget benyttes for å beskytte anlegget mot kollisjoner og kranløftuhell. Side 17 av 60

18 Tabell 4-3. Beskrivelse av hovedkomponentene i brønntestanlegget. Testtre Del av primærbarrieren i brønnen. Lokalisert på boredekk Dette er et ventiltre som monteres direkte på produksjonsrøret i brønnen. Treet kan variere i størrelse, alt etter størrelsen på produksjonsrøret. Testtreet har sikkerhetsventiler som kan stenge ned brønnen. Choke-manifold Lokalisert i brønntest-området Dette er en manifold med blokkeringsventiler og faste (utbyttbar) og justerbar strupeventil. Det er på denne enheten at brønnstrømmen reguleres. Varmeveksler Lokalisert i brønntest-området Hensikten med varmeveksleren er å kunne justere separator-temperaturen. De fleste gangene trenger vi oppvarming, men i noen tilfeller er det snakk om kjøling. Målet er å ha en optimal temperatur i separatoren for best mulig separasjon. Størrelsen på varmevekslerene varierer mye, alt etter energibehovet for å oppnå ønsket temperatur i separatoren. I de fleste tilfellene er det en enkelt varmeveksler som trengs, enten som en løs prosesskomponent montert inne i en modulærpakke modul (øverste bilde), eller i egen løfteramme (bildet i midten). De doble varmevekslerne (nederst) er normalt kun i bruk på høyrate jobber. Test-separator Lokalisert i brønntest-området I test-separatoren separeres olje, gass og eventuelt vann fra hverandre. Dette ved hjelp av gravitasjonsseparering. Separatoren inneholder bølgedempere, gass-utskillere, innløpsanordninger, overløpsplater, etc. Eksternt har enheten gass- og væskemålere, pluss normalt en enhet for å måle oljevolum-krymping. Kalibreringstank Lokalisert i brønntest-området Dette er en tank med kalibrert volum som brukes til å verifisere oljemålerne på testseparatoren under operasjon. Korreksjonsfaktorene benyttes direkte i målerapportene fra jobbene for å få best mulig målenøyaktighet under jobbene. Tanken finnes i to hovedtyper, enkelt kammer, og dobbeltkammer. (Venstre bilde viser tank med enkelt kammer, mens høyre bilde viser tank med to kamre). Bruken av enkelt- eller dobbeltkammer avhenger av brønnen sin beskaffenhet og operatørselskap preferanse. Side 18 av 60

19 Pumpe Lokalisert i brønntest-området Hovedpumpen brukes til å pumpe kalibreringstanken tom. Pumpen pumper normalt oljen til brennerhodene på brennerbommen. Pumpen har også mulighet for å pumpe oljen til lager- og transporttanker hvis behov for dette. Pumpestørrelsen varierer en del, alt avhenging av hvordan en aktuell brønn forventes å oppføre seg. Men, alle pumpene er av sentrifugal type, har girboks og elektromotor. Brennerbom 2 stk. lokalisert på begge sider av riggen. Brennerbommen benyttes til å montere oljebrennerne på, samt rigg-kjøleutstyr ved behov. I tillegg har bommen gass flare linjer (2 stk). Brenner-bommene er typisk ca. 25 meter lange og kan håndtere en vekt på kg ytterst (rigg spesifikt). Bildet til venstre viser brennerbomtuppen. Brennermommene har normalt følgende linjer; oljelinje, høytrykksgass, lavtrykksgass, kjølevann, luft og på en del rigger en ekstra linje for sirkulering av olje til tank etter en jobb. Brennerhode (Sea Emerald type) Lokalisert på brennerbom (et på hver bom) Sea Emerald brennerne er hovedbrenneren som har vært brukt i Norge siden introduksjonen i Ca. 80% av aller jobbene i Norge siden den gang har blitt utført med denne brenneren i bruk. Brenneren er testet av tredjepart i USA og de omfattende dataene fra denne testen er brukt indirekte som basis for utslippsfaktorene som ligger i Norsk Olje og Gass sine retningslinjer. Bildet viser brenneren med transportrammen på. Den fjernes ved installering. Høytrykks-gass flare Lokalisert på brennerbom (en på hver bom) Selve høytrykks-flaren er normalt en del av det faste utstyret på en rigg. Men, i noen tilfeller leveres spesial-flare tupper fra oss. (ref. bilde) Alle høytrykks-flarene er av høyhastighets- eller supersonisk- type (mao. høyeffektive) Atmosfærisk lagertank Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertank område Lagertank for væske som ikke kan brennes. Antall tanker varierer fra jobb til jobb, alt etter behov. Væske innholdet blir pumpet over på små transporttanker for transport til lands. Tankene inneholde spylesystemer for å fjerne bunnsedimenter. Hjelpepumpe Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertankområde Brukes til å overføre væske mellom lagertanker, og fra lagertank til transporttank. Denne typen pumper er alltid av membrantype, som tåler eksponering av urene væsker. Side 19 av 60

20 Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) Valgfritt utstyr, lokalisert nedstrøms kalibreringstank. Benyttes som ekstra sikringstiltak mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra kalibreringstanken til lavtrykks-gass flare på brennerbommen, hvis oljen kan danne skum som nivåkontrollen på kalibreringstanken ikke kan fange opp. Lavtrykks væskeutskilleren skal normalt alltid være tørr innvendig. Hvis væske kommer ut av gassutløpet på kalibreringstanken vil en nivåbryter som sitter i bunnen av væskeutskilleren gi signal om overfylling av kalibreringstanken, slik at korrektivt tiltak kan iverksettes, eller anlegget stenges ned. Volumet i væskeutskilleren er tilpasset tiden det tar å stenge ned brønnen, slik at ingenting går til sjøen hvis overfylling skjer. Høytrykks olje-i-gass nivåkontroll Valgfritt utstyr, lokalisert nedstrøms gassutløpet på separatoren. Benyttes som ekstra sikring mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra separatoren til høytrykks-gass flare på brennerbommen, i tilfeller hvor oljen danner skum, eller store bølgebevegelser i riggen gir nivåkontroll-problemer. Utstyret egner seg best til tilfeller med relativt lave gass rater fra separatoren (som oftest vil være mest kritiske). Dette er nyutviklet utstyr som fremdeles er under utprøving offshore Tiltak for å sikre optimal forbrenning Brønntestene vil bli gjennomført slik at man sikrer høyeffektiv forbrenning av olje og gass for å minimalisere utslipp: For å redusere utslippene til luft benyttes det nedihullsensorer som overfører sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømningsperioden og redusere varigheten på brønnstrømningen. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent olje og gass med tilhørende utslipp til luft. For å sikre best mulig forbrenning er det planlagt å bruke brennerhode av typen Sea Emerald Burner som har angitt forbrenningseffektivitet på >99.993% (<7 liter oljenedfall per 100 m 3 brent olje). Brennerhodet har en unik konstruksjon av brennerdyser med forbedret luftinntak som sørger for dannelse av mindre oljedråper, hurtigere forbrenning og redusert risiko for oljeutfall til sjø. Det vil være mindre utfelling av olje fra brønntest enn Norsk olje og gass sin anbefalte standardfaktor (0,05%), se også kapittel Forbrenningen på brennerbom overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umidelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det overvåkes f. eks.: o Tilstrekkelig lufttilførsel o Pilotflammene på fakkel er kontinuerlig i drift o Oljeraten som forbrennes er innenfor brenneren sin spesifikasjon (justerbart ved åpning og stenging av brennerhoder) o Oljen som forbrennes har tilstrekkelig mottrykk Side 20 av 60

21 Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelsen. Forbrenningsparameterne justeres underveis for å optimalisere forbrenningen. Temperaturen på oljen optimaliseres under testen ved bruk av varmevekseler (coiler) for å unngå voksutfelling og redusert forbrenning. Barrierene i forhold til oljesøl på dekk inkluderer følgende hovedmomenter: o Automatisk prosess-nedstengingssystem ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av det automatiske prosessnedstengingssystemet, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt. o Spill-kant installert rundt hele brønntestområdet ihht. NORSOK D-007, som kan håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110% av volumet i den største tanken i anlegget (i tilfelle en av tankene ved et uhell blir mekanisk skadet og tømmes på dekk). o Alle dekk-dreneringspunkter innenfor spill-kanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl ned i riggen sitt dreneringssystem. o Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift. Dette betyr fysisk tilstedeværelse til enhver tid og strengere enn for eksempel ved produksjonsplattformene. Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) er planlagt brukt som ekstra sikringstiltak mot overfylling av kalibreringstanken og eventuelt utslipp til sjø. Et beredskapsfartøy utstyrt med oljedetekterende systemer vil overvåke brønntestene. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht utslippets størrelse gjennomføres. Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i kapittel 8.3. Side 21 av 60

22 Utslipp til sjø 5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp Det er i boreprosjektet lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens 63. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 ( ) (Miljøverndepartementet, 2007) 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier, brønntestkjemikalier) Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler) Borekaks Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier Borekjemikalier Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er kategoriserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam. For øvrige seksjoner vil det benyttes vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig. Vannbasert borevæske benyttet i 8 ½ reservoarseksjonene vil tilsettes et sporstoff (natriumtiocyanat). Side 22 av 60

23 En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel Sementeringskjemikalier Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Ved støping av ledeog overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp sement i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb. En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel Brønntestkjemikalier Gitt brønntesting vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i kapittel Før oppstart av en brønntest vil testestrengen fylles med baseolje og forelengelsesrøret perforeres i reservoarseksjonen. Formasjonsvæske, inkludert baseolje, strømmer til testanlegget hvor væskestrømmene separeres og brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke har vært i kontakt med olje eller reservoaret vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø Riggkjemikalier En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Unitor Clean Rig HP, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 260 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp. Side 23 av 60

24 Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av forings- og forlengelsesrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Gjengefettet er kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk i hovedbrønnen er på ca. 0,2 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved sammenkobling av forings- og forlengelsesrør (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er kategorisert som gult. Forbruket er estimert til 0,2 tonn per brønn og det er antatt at 10 % slipes til sjø ved boring med vannbasert borevæske. Jet Lube Alco EP-ECF planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 23 kg med neglisjerbart utslipp til sjø. BOP-væske Riggen er en flyter og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50 BOP Fluid, og er kategorisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 520 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil 2 tonn Pelagic Stack Glycol V2 (frostvæske) i uka. Produktet er kategorisert som grønt. 5.3 Borekaks En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. Side 24 av 60

25 Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn. Opsjon Diameter Lengde (m) Hullvolum (m 3 ) Utslipp av borekaks (tonn) Utslipp av borevæske fra sjøbunn fra rigg (m 3 ) Borevæske Hovedbrønn 42 * Hi-vis sweeps 9 7/ Hi-vis sweeps Hi-vis sweeps 17 ½" WBM 12 ¼ WBM 10 ¼ WBM 8 ½" WBM P&A WBM Totalt for hovedbrønnen Sidesteg WBM 12 ¼ WBM Totalt for WBM sidesteg 10 ¼ WBM 8 ½" WBM Oljeholdig vann og sanitærvann Drenasjevann fra ikke-forurensede områder på riggen slippes direkte til sjø. Det er installert et renseanlegg for rensing av oljeholdig drensvann på riggen under operasjonen. Denne vil samle opp alt potensielt forurenset drensvann, vaskevann og andre vannstrømmer og rense til akseptable nivåer før utslipp. Oljeholdig vann som ikke tilfredsstiller regelverkskravene vil bli sendt til land for videre behandling. Sanitærvann vil slippes ut ihht gjeldende regler. 5.5 Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Shell Tellus S2 V 32 som har forventet årsforbruk over 3000 kg (Tabell 5-2). I tillegg benyttes det kompensatorvæske i bevegelseskompensatorene til stigerør og «top drive» systemet. Årlig forbruk forventes å ligge på ca kg. Side 25 av 60

26 Tabell 5-2. Årlig forbruk av kjemikalier i lukkede systemer. Tellus S2V 32 Erifon 818 TLP Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF All cranes on deck; pedestal, knuckle boom, raiser gantry crane HPU ring line Davit MOB boat, Drill-string compensator active Riser- og Top drive kompensatorsystemer Forventet årlig forbruk, kg Forventet forbruk for operasjon, kg Svart Ja Svart Ja Oversikt over beredskapskjemikalier Av tekniske og operasjonelle grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli nødvendig under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn er gitt i kapittel Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra LNAS til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori. Side 26 av 60

27 Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under eventuell brønntesting. 6.1 Utslipp fra kraftgenerering Leiv Eiriksson har et forventet dieselforbruk på 35 m 3 /døgn, fordelt på 6 hovedmotorer, kjeler, nødgenerator og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnen, sidesteg og brønntesting, er 99 dager. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05%). Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. NOx-faktor for dieselmotorene på Leiv Eiriksson er målt til 52,05 kg NOx/tonn drivstoff (Ocean Rig, 25). Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer er benyttet for de øvrige faktorene (Norsk olje og gass, 25). Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) NO X : 0,05205 (tonn/tonn olje, riggspesifikk utslippsfaktor for Leiv Eiriksson) nmvoc: 0,005 (tonn/tonn olje) SOx: 0,0 (tonn/tonn olje) Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn. Aktivitet Varighet Dieselforbruk (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) Boring av vertikal brønn ,5 1,5 Opsjon for sidesteg ,2 0,8 Opsjon for brønntesting ,1 0,6 SO X (tonn) Totalt gitt alle opsjoner ,8 3,0 Side 27 av 60

28 Utslipp fra brønntesting Testing av reservoarsonene omfatter en forventet brenning av inntil 1115 tonn olje og Sm 3 gass, gitt to tester. Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes. Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 6-2. Norsk olje og gass (25) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) 3,73 1 (tonn/1000 Sm 3 gass) NO X : 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,2 (tonn/1000 Sm 3 gass) CH 4 : 0 (tonn/tonn olje) 0,00024 (tonn/1000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,0033 (tonn/tonn olje) 0,00006 (tonn/1000 Sm 3 gass) SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) 0, (tonn/1000 Sm 3 gass) Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn. Energivare Forbruk CO 2 (tonn) Utslipp til luft (brønntesting) NOx (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) Naturgass Sm ,4 0,0 0,05 0,0 Olje (Crude) 1115 tonn ,1 3,7 0,00 3,1 Baseolje XP tonn 285 0,3 0,3 0,00 0,3 Totalt ,9 4,0 0,05 3,4 SOx (tonn) 1 Denne verdien er høyere enn anbefalt verdi i Norsk olje og gass (25), men er i tråd med kommende anbefalinger i veilederen, og samkjørt med utslippsfaktoren for kvotepliktige utslipp (brønnopprenskning) og fakling. Side 28 av 60

29 Avfall Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: - Papp og papir - Treverk - Glass - Hard og myk plast - EE-avfall - Metall - Matbefengt / utsortert brennbart avfall Restavfall skal i utgangspunktet unngås generert på riggen. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med Ascobase for basetjenester i Hammerfest og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall. Side 29 av 60

30 Operasjonelle miljøvurderinger 8.1 Naturressurser i influensområdet Det er i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Miljøverndepartementet, 21), og underliggende rapporter gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som finnes i regionen. Det ble gjennomført en grunnlagsundersøkelse på Gohta-feltet i 21 (DNV, 21). Fugro (26) gjennomførte en borestedsundersøkelse av området rundt den aktuelle brønnen i april 26, som inkluderte en detaljert svampundersøkelse. En oppsummering er gitt her: Tema Bunnforhold og bunnfauna Beskrivelse Bunnen består hovedsakelig av meget løs leire, med innslag av mer kompakte formasjoner. Isskuremerker er meget vanlige i området. Grunnlagsundersøkelser gjennomførte i området rundt brønn viser at bunndyrsdiversiteten er høy og viser kun mindre variasjoner. Prøvene reflekterer et sunt og uforstyrret bunndyrsamfunn (DNV, 21). Det er ingen forurensninger ved de undersøkte lokalitetene med hensyn på de kjemiske parametrene som er undersøkt, og er lik bunnfaunaen for tilsvarende felt innenfor svampbeltet i det vestlige Barentshavet (DNV 22a; DNV 22b; DNV 22c; DNV 23). Gjenstander på bunnen Strømforhold Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Det er en jevn fordeling av svamp i hele det vestlige Barentshavet og rundt utredningsområdet for brønn. Tettheten av svamp rundt den valgte lokasjonen til brønn er lav (<5% dekningsgrad). Høyest tetthet av svamp er observert nord for borelokasjonen. Det er påvist flere trålspor i området rundt brønnlokasjonen. Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Strømretningene i dette området av Barentshavet påvirkes både av tilflyt av Atlantisk vann vestfra og av kyststrømmen, samt lokal vindpåvirkning Barentshavet er leve- og oppvekstområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, deriblant torsk, lodde og sild. Hysa har gyteområde i perioden mars juli vest for lisensen. Fiskelarver kan være følsomme for utslipp av olje, og det er deler av året høy forekomst av fiskelarver av artene torsk, lodde og sild i området.miljørisoanalyser for boreaktiviteter i regionen viser at konsekvenser for viktige fiskebestander er neglisjerbare. Barentshavet er et viktig område for sjøfugl, og huser et betydelig antall individer og ulike arter sjøfugl gjennom året. Mange sjøfugl tilbringer mesteparten av året på sjøen i næringssøk, og er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Operasjonelt vil ikke sjøfugl påvirkes av aktiviteten, men de kan skades i tilfelle oljesøl. Sjøfugl er sårbare for både direkte og indirekte effekter av oljesøl. Det finnes flere hvalarter innen forventet influensområde, men mange arter er kun sporadiske gjester i norske farvann. Hval har imidlertid lav sårbarhet for oljeforurensning. Fiskerier Brønnen ligger i et område som har hatt meget lav fiskeriintensitet i perioden Spesielt SVO-området "Kystbeltet langs Finnmarkskysten" er innenfor influensområdet til brønnen. Verdifulle Dominerende strømretning for et oljeutslipp fra brønnen er østover i Barentshavet. Områder (SVO) Side 30 av 60

31 Kartlegging av svamp i nærområdet Det er gjennomført en omfattende undersøkelse av svampforekomstene i området rundt brønnen (Fugro, 26). Undersøkelsen ble gjort med ROV og gir video- og fotodokumentasjon av makrofauna langs transektene. Både denne undersøkelsen, samt tidligere undersøkelser innenfor lisensområdet, viser sporadisk forekomst av svamp over større områder. Det samme habitatet er dominerende over store deler av det vestlige Barentshavet, og har tidligere blitt observert bl.a. i PL 609, PL 533, PL490, PL 531, PL 438 og sørover forbi Snøhvit-feltet (Se bl.a. DNV (22a-c), DNV (23)). Det er ikke påvist noen vesentlige endringer i svampsamfunnets sammensetning i nærområdet rundt brønnen, men svampene viser sin normale flekkvise fordeling på sjøbunnen. Svampsurveyen viser tidvis høy tetthet med svamp i området. Lokasjonen har et dominerende skuremerke som skjærer gjennom området, med meget høy tetthet av svamp på nordsiden. På sydsiden er imidlertid tettheten påfallende lav. Valg av borelokasjon avhenger av flere parametre, ikke minst må brønnen posisjoneres for å nå de geologiske målene for brønnen. Brønnen skal plasseres på en så plan overflate som mulig. Brønnen skal plasseres slik at risiko for grunn gass-eksponering minimeres og skal derfor, ihht LNAS internkrav, plasseres på et seismisk linjekryss. I tillegg skal effekter på svampene på sjøbunnen minimeres. Etter grundige vurderinger ble derfor endelig posisjon for brønnen valgt. Denne er vist i Figur 8-1, og ligger ca. 150 m syd for den opprinnelige posisjonen til brønnen. Valgt område er mer enn 150 m unna nærmeste område med høy tetthet av svamp, og vil være optimalt ift å minimere skade på svampindivider. Det er ikke gjennomført brønnspesifikk modellering av utslippene for denne brønnen, men tidligere observasjoner og modelleringer av utslipp knyttet til boreoperasjoner viser at effekter av borekaks kan forventes ut til ca. 100 m fra borelokasjonen (se bl.a. Akvaplan-NIVA, 23, Gates & Jones, 22, Jones et al., 2006, Jones et al., 2007). Effekter på bunnfauna utenfor 100 m fra en boreoperasjon observeres sjeldent. Det er ikke identifisert rødlistede svamp eller koraller i området. Risikoreduserende tiltak knyttet til utslipp av borekaks fra brønnen er presentert i kap. 11. Utslipp av borekaks fra operasjonen vil ikke skade naturmangfoldet i området, da influensområdet fra boreoperasjonen er marginalt (< 100 m ut fra borelokasjon) sett ift habitatets utstrekning. De økonomiske konsekvensene gitt ilandføring av borekaks er betydelige. Beregninger gjennomført for brønn 7120/1-3 i (Lundin Norway AS, 23) estimerte tilleggskostnader på MNOK for ilandføring av vannbasert borekaks fra en brønn i området. De samme kostnadene kan forventes å gjelde for denne brønnen. Side 31 av 60

32 Figur 8-1 Svamptetthet og bathymetri for området rundt brønn. De røde ringene viser forkastede borelokasjoner, mens den grønne ringen viser foretrukket borelokasjon. Side 32 av 60

33 Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen i forbindelse med boreoperasjoner vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er miljøklassifiserte som Grønne eller Gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer Kvantifisering av utslipp av olje og sot fra brønntester Tabell 6-2 viser beregnet utslipp av sot og olje for brønn. Estimatet er basert på utslippsfaktorer og forventet mengder forbrent olje, gass og baseolje for begge de omsøkte brønntestene. Data for de fem siste boreoperasjonene med brønntester som er gjennomført av LNAS, viser at rapportert forbruk av råolje er 48 til 86 % lavere enn estimatene fra søknadene. Det foreligger få utslippsfaktorer for sotutslipp og oljenedfall til sjø. En oppsummering fra Carbon Limits (25) viser at utslippsfaktorer for sot fra gassfakling varierer mellom 0,167 og 0,684 g sot/sm 3 gass. Den høyeste utslippsfaktoren, 0,684 g sot/sm 3 gass, er basert på en test i laboratorium i 21, og er faktoren som benyttes i Norges nasjonale utslippsregnskap (Carbon Limits, 23). Den laveste utslippsfaktoren, 0,167 g sot/sm 3 gass, er basert på prøvetaking av fakkel fra et felt i North Dakota, USA, i 25 (Carbon Limits, 25). Variasjonen i utslippsfaktorer for sot fra oljefakling er enda større. Den eneste tilgjengelige utslippsfaktoren for fakling av olje er på 25 g sot/kg (Norsk Energi, 1994). Det skal bemerkes at denne faktoren dateres tilbake til 1994 og kan anses som ekstremt konservativ, og tar bl.a. ikke hensyn til den siste utviklingen av mer effektive brennere. I maritim sektor brukes 0,35 g sot/kg brennstoff som faktor for en kontrollert brenning i motorer (Buhaug et al, 2009). For beregning av oljenedfall til sjø er Norsk olje og gass (25) sin standardfaktor (0.05 % av oljevolumet), godt etablert på norsk sokkel. Denne faktoren er basert på tester utført på Tau i 1992 på vegne av Norsk Hydro & OLF, som igjen er vurdert av Vektor AS (2000), og anses som konservativ. Utslippene er betraktelig høyere enn estimatene fra utstyrsleverandøren (<0.007 %; Expro, 24). Side 33 av 60

34 Tabell 8-1 viser beregnet utslipp av sot og oljenedfall ved bruk av de ulike utslippsfaktorene. Tallene viser både lavt og konservativt estimat. Tabellen viser ikke «worst case» eller «best-case» testrater. Testratene vil bli holdt så langt som mulig innenfor det gunstige vinduet for drift av forbrenneren, og derfor viser utslippsfaktorene ingen forskjell mellom testratene. Tabell 8-1. Forventet utslipp av sot og oljenedfall fra brønntesting for brønn. Energivare Estimert forbruk Konservativt Sot (tonn) Lavt Konservativt Oljenedfall (tonn) Lavt Konservativt Naturgass Sm 3 0,033 0,137 n/a Olje (råolje) 1115 tonn 0,39 27,9 0,08 0,6 Baseolje XP tonn 0,031 2,250 < 0,05 Totalt 0,46 30,25 0,08 0, Miljøkonsekvenser knyttet til utslipp av sot og oljenedfall Utlsipp av sot Miljøkonsekvensene av sot er relativt ukjent, men det er påvist at effekten varierer med sotens fordeling i atmosfæren, plassering av sotkilder og interaksjoner med andre stoffer som slippes ut sammen med soten (Carbon Limits, 25; AMAP, 25). Det er ikke identifisert spesifikke studier som er utført for Barentshavet. Derfor er generell informasjon om miljøkonsekvenser av sot i Arktis brukt. Basert på AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) fører sot i store høyder i Arktis til kjøling av overflaten. Sot som er observert lavere i atmosfæren, og tildekker snø og is, fører til oppvarming av overflaten. Denne soten har en tendens til å komme fra nordlige kilder. Jo lengre nord utslippskilden er, desto lavere ned i atmosfæren i de Arktiske områdene kommer sotpartiklene og dette kan lede til større oppvarmningseffekter. Det er dog ikke tilstrekkelig med informasjon tilgjengelig for å kunne kvantifisere eller evaluere denne effekten fra enkeltkilder. Informasjon fra eksperter viser at det per dags dato ikke foreligger gode modeller for sotutslipp fra brønntester eller fakling (epost fra Matthew Johnson til Carbon Limits, 18. juni 25; Saffaripour et al., 23). Nedfall av olje Med de planlagte risikoreduserende tiltak for å sikre optimal forbrenning (kap ), forventes det ingen vesentlig miljørisiko knyttet til oljenedfall fra brønntester. Det vil under rolige værforhold kunne dannes en tynn oljefilm som følge av oljenedfall. En slik film vil være svært tynn og raskt fordampe eller dispergeres naturlig. Beredskapsfartøyene knyttet til boreoperasjonen vil overvåke havoverflaten for eventuell oljefilm under brønntestene. Oljenedfall nedblandet i vannsøylen vil kunne føre til økte hydrokarbonkonsentrasjoner lokalt. Dette kan bidra til en midlertidig forringelse av den lokale sjøvannkvaliteten. Basert på resultatene fra miljørisikoanalysen på brønn (DNV GL, 26), anses mulige konsekvenser for fisk som svært små/neglisjerbare. Side 34 av 60