Rapport. Klosterstranda 20. Tilstandsvurdering av fasader. Forfatter Sofie Mellegård Johan H Gåsbak

Transkript

1 - Åpen Rapport Klosterstranda 20 Tilstandsvurdering av fasader Forfatter Sofie Mellegård Johan H Gåsbak Foto 01. Klosterstranda borettslag sett fra sydøst. Kilde: SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk Energi og arkitektur

2

3 1. Innledning Skien Boligbyggelag har på vegne av Klosterstranda Borettslag i Skien, gitt SINTEF Byggforsk i oppdrag å vurdere tilstanden til fasadene på Klosterstranda 20. Oppdragsgiver ønsket i tillegg å få skissert forslag til utbedring. Denne rapporten er av oppdragsgiver tenkt brukt som grunnlag for kontraheringsdokumenter i fremtidige rehabiliteringsarbeider. BUET BYGG TÅRNBYGNING INNG. PORTAL LANG BLOKK (inngår ikke i oppdraget) KORTBLOKK SKUR Figur 01. Viser bygningene, som omfattes av oppdraget. Bygningene er skyggelagt. (Ikke i målestokk). Den byggetekniske vurderingen av fasadene er basert på en befaring i henhold til NS 3424 nivå 1. Oppdraget omfatter noe vurdering med hensyn til antikvariske verdier, men omhandler i hovedsak rene bygningstekniske vurderinger. 1.1 Historikk A/S Union Sliperi og Papirfabrikk ble anlagt på Gimsøy i Den ble Skiens viktigste industribedrift med behov for arbeiderboliger som hadde gangavstand til arbeidsstedet. Arkitekt Ole Øvergaard ledet planleggingskontoret til papirfabrikken Union & Co. i 3 ½ år og er ansvarlig for utformingen av hele bygningsmassen. Union papirfabrikk sto som byggherre da bygningene ble oppført mellom 1919 til Bygningene utgjør 39 boliger fordelt på 4 bygninger (Martens, 2000). Opprinnelig ble bygningene oppført uten bad og wc, men med vaskerom i kjelleren. I tårnhuset ble det bygd fellesbad for begge kjønn og andre fellesrom, men disse ble tidlig ombygd til boliger. Bygningens vernestatus oppgis til B (Johansen, 2006). Bygningene er registrert i kommunens SEFRAK register. I rapporten fra 2006 opplyser Skien kommunen v/ Kjell Åsen i Skien kommune at vernestatus B normalt medfører krav om eksteriørmessig tilbakeføring, men at slike krav vurderes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. 1 2 av 19

4 Det foreligger ingen form for dokumentasjon fra den originale byggeprosessen. Det meste av dokumentasjon fra senere moderniserings- og vedlikeholdsarbeider foreligger heller ikke. 1.2 Beskrivelse av bygningsmassens omfang Klosterstranda borettslag består av fire separate hovedbygg: en langblokk en kort blokk, en buet blokk og en tårnbygning. Byggene er bundet sammen ved hjelp av skur mellom lang og kort blokk og svalgang mellom kortblokk, tårnbygning og buet blokk. Den buede blokken og langblokka er bundet sammen med en inngangsportal. Bygningene er plassert i en uregelmessig firkant som rekkehus i to etasjer med tre og fire rom. 1.3 Konstruksjon Bygningene er hovedsakelig oppført i bærende vegger av tegl. Ingen opplysninger om bjelkelag finnes. Alle fasader er opprinnelig pusset med ett lag tynn puss. Kjelleretasjer i alle hus, samt underetasjen i tårnbygningen, har en grunnmur i murt ubehandlet naturstein (se bilder 21 og 22). Tak er tekket med enkeltkrummet tegltakstein. 2. Befaring og dokumentasjon 2.1 Befaring Befaring ble gjennomført den 7. des fra kl til Den gjennomførte befaringen omfatter kun visuell inspeksjon fra utvendig side. Følgende personer var til stede på befaringen: - Olaf Langåsdalen, Prosjektleder, Skien Boligbyggelag (kun ved deler av befaringen) - Egil Pettersen, Faglig leder, Telemark Murmesterforretning AS (kun ved deler av befaringen for å overlevere prøver tatt fra hjørne mot tun mellom svalgang og svalgang se bilde 02) - Johan H Gåsbak, Seniorrådgiver, SINTEF Byggforsk - Sofie Mellegård, Sivilarkitekt og forsker, SINTEF Byggforsk (prosjektleder) Befaringen startet med en kort orientering på stedet om bygningenes beskaffenhet og planer for fremtidig rehabiliteringstrinn. Foto 02 viser hvor prøver for analyse er tatt ut (hjørne mot tunet ved svalgang tilhørende tårnbygningen) 1 3 av 19

5 Det ble foretatt befaring og registreringer på fasadene på følgende bygninger i rekkefølge: Fasader som vender ut fra tunet - Inngangsportal; buet blokk; tårnbygning; svalgang mellom tårnbygning og kortblokken; kortblokken; skur mellom kortblokken og langblokken. Fasader som vender inn mot tunet - Skur mellom kortblokken og langblokken; kortblokken; svalgang mellom tårnbygning og kortblokken; buet blokk; inngangsportal. 2.2 Dokumentasjon Følgende dokumenter er oversendt SINTEF Byggforsk: 1. Rapport: "Klosterstranda borettslag Tilstandsanalyse av fasader", datert Rapporten er utarbeidet av RIV Stærk & Co. a.s. v/ Hartvig Angell Johnsen og Jan Lindland. 2. Teknisk Beskrivelse og underlag for innhenting av totalentrepriser for fasaderehabilitering. Det antas at NS 3431 og NS 3451 er brukt som grunnlag for anbudsgrunnlag/teknisk beskrivelse). (NS 3431 erstattes av NS8407:2011). Den tekniske beskrivelsen er på 6 sider og er ikke datert. 3. Notat fra undersøkelse av puss og maling, datert Prøvingen er utført av Norges byggforskningsinstitutt ved Noralf Bakken. 3. Opplysninger 3.1 Tidligere utbedringer/rehabiliteringer og planlagte rehabiliteringer Generelt Ved tidligere rehabiliteringer er det brukt malingsprodukter fra Jotun med produktnavn Max for Mur (Johansen, 2006). Prøver av mørtel i forbindelse med rapporten utarbeidet i 2006 (vedlegg 2) viser bruk av tre ulike type mørteler og at det brukt to lag med maling på fasadene. Inngangsportal, skur mellom lang- og kortblokken Entreprenør HRL AS og underentreprenør Telemark Murmesterforretning har utført rehabiliteringsarbeider på skur mellom lang- og kortblokken for ca. 10 år siden samt på portal og gavlvegg mot nord tilhørende langblokken i Buet blokk I buet blokk, leilighet nr. 25. er det tilnærmet fullisolert på innvendig side av yttervegger. I leilighet nr. 23. er enkelte rom renovert og etterisolert på innvendig side av yttervegger. Kortblokken I Kortblokken, leilighet nr. 1 er enkelte rom renovert og etterisolert på innvendig side av yttervegg. 3.2 Planlagt rehabilitering Det er per dags dato planlagt rehabilitering av tak og fasader på buet blokk og tårnbygningen. Rehabiliteringen er delt inn i 3 etapper med et tidsperspektiv på mellom 6 og 8 år. 1. Etappe 1: Utskifting av tak buet blokk 2. Etappe 2: Rehabilitering av fasader buet blokk 3. Etappe 3: Rehabilitering av fasader i 1. etasje og det som er nødvendig i 2. etasje på tårnbygningen. 1 4 av 19

6 4. Observasjoner 4.1 Generelt Observasjoner fra befaring er vist i den rekkefølge befaringen ble gjennomført. Observasjoner utside 4.2 Inngangsportal Foto 03. Inngangsportal mot nordvest og gavlvegg til høyre for inngangsportalen er utbedret i Foto 04. Tilkobling fra renne mot nedløp mangler og selve nedløpsrøret mangler. Foto 05. Innside portal til venstre. Viser forskjell i farge mellom antatt urørt og utbedret vegg. Skade i pussen i utbedret del. 1 5 av 19

7 4.3 Buet blokk Foto 06. Oversikt buet blokk sett fra nord. Foto 07. Leilighet 21 i buet blokk. Foto 08. Eksempel 1. på synlige horisontale sprekker over kjellervindu. Typisk for alle vinduer i buet blokk. Vifte satt inn i glass til kjellervindu. Typisk løsning for flere leiligheter i buet blokk. Foto 09. Eksempel 2. på synlige horisontale sprekker over kjellervindu. Foto 10. I leilighet 24 og 25 er det laget oppbygg i øverste etasje. Fasade på begge takoppbygg har synlige maling- og pusskader. Foto 11. Detalj som viser omfanget av skader på Takoppbygg. 1 6 av 19

8 Foto 12. Yttervegg i leilighet 24 har tydelige sprekker over kjellervindu og en diagonal sprekk mellom grunnmur og vindu i 1. etasje. Foto 13. Oppbygg i leilighet 25 har synlige maling- og pusskader. Foto 14. Yttervegg i leilighet 25 har tydelige sprekker over kjellervindu og en vertikal sprekk i puss i grunnmur. 4.4 Tårnbygning Foto 15. Yttervegg i leilighet 25 har tydelige sprekker over kjellervindu og en vertikal sprekk i utbedringsmassen i grunnmur. Foto 16. Detalj viser skader i nedre del av tårnbygningen. Skader forårsaket av frostsprengning i nedre del på tårnbygningens pilaster nr. 2 regnet fra nord. 1 7 av 19

9 Foto 17. Detalj viser maling og pusskader i overgang mellom "nyere" trapp i tegl og eksisterende vegg tilhørende tårnbygningen. Foto 18. Tårnbygningen sett fra sydsiden. Synlig skade på fasaden tilhørende 2. etasje mellom pilaster 2 og 3 (mot øst) Foto 19. Detalj på synlig skade på fasaden tilhørende 2. etasje mellom pilaster 2 og 3 (mot øst) Foto20. Detalj på synlig maling- og puss skade på utkraging over 2. etasje. Foto 21. Viser grunnmuren i underetasje på tårnbygningen. Fugene er synlig utbedret med grov mørtel. Foto 22. Viser grunnmuren i detalj. Synlig "grunnmursplate" viser at det er utført dreneringsarbeider rundt tårnhuset. 1 8 av 19

10 Foto 23. Viser grunnmuren over vindu, i detalj. Foto 24. Viser maling- og pusskader i skille mellom 1. og 2. etasje og på underside balkong mot sydøst. Foto 25. Viser detalj på maling- og pusskade på underside balkong mot sydøst. Foto 26. Viser sprekkdannelse med maling- og pusskader på fasaden tilhørende etasje 1. (over kjelleretasje). Foto 27. Viser sprekkdannelse med maling- og pusskader på fasaden i overgang mellom tårnbygning og svalgang. Foto 28. Viser tydelige utbedringer med maling over sprekkdannelse og pusskader på fasaden på sydsiden. 1 9 av 19

11 4.5 Kortblokken Foto 29. Viser fasade mot øst på kortblokken. Generelt vises sprekkdannelse i puss over vinduer i 1. etasje. Foto 30. Viser tydelige horisontal sprekkdannelse i pussen. Foto 31. Viser avflassing av maling og puss over vindu i 1. etasje. Foto 32. Viser teknisk installasjon (varmepumpe) montert i fasaden i 1. etasje. Ventiler er tilsvarende montert i vindusnisje i kjelleretasje. Synlige skader på murvegg mellom kjelleretasje og 1. etasje. Foto 33. Gavlvegg kortblokk mot sydøst. Omfattende skader på fasade. Taksteiner går i liv med fasaden. Foto 34. Viser avflassing av maling på nedre del av gavlvegg mot sydøst, tilhørende kortblokk av 19

12 Observasjoner innside (mot tun) 4.6 Skur mellom kortblokken og langblokken (innside) Foto 35. Viser tydelige maling- og pusskader i portal mot sydøst. Foto 36. Detalj maling- og pusskader i portal mot sydøst. Foto 37. Sprekkdannelse over skurportal mot sydøst. Diagonal sprekk på høyre side mot langblokk. Foto 38. Frostsprengning i fasaden på skur. Skaden er konsentrert til et område. 4.7 Kortblokken Foto 39. Fasaden på kortblokken mot vest viser skader på maling og puss. Foto 40. Detalj på horisontale sprekkdannelser og maling- og pusskade over kjellervindu av 19

13 Foto 41. Detalj på horisontale sprekkdannelser og maling- og pusskade over vindu i 1. etasje. Foto 42. Pusskader på gavlvegg mot nord tilhørende kortblokken. Taksteiner stikker litt utenfor fasadeliv. Foto 43. Nedre del på gavlvegg tilhørende kortblokken. Her er tydelige spor på at en eføy er fjernet. Diagonal sprekk på svalgang (til venstre). 4.8 Svalgang tilhørende tårnbygning og mellom tårnbygning og kortblokken Foto 44. Diagonal sprekk på svalgang er tydelig overmalt med ny farge i forsøk på å skule skaden. Diagonal sprekk på svalgang (til venstre). Foto 45. I overgang mellom tårnbygningen og svalgangen er en mer omfattende skade av 19

14 Foto 46. Overgang mellom svalgangen og buet blokk viser skader på gesims og fasade. 4.9 Bueblokken Foto 47. Viser teknisk installasjon (varmepumpe) montert i fasaden i 1. etasje. Dette er gjort i alle leiligheter på fasaden inn mot tunet. Synlige skader mellom 1. etasje og kjellervindu. Foto 48. Sprekkdannelse i fasade. Foto 49. Viser at nedløpsrør er tettet av en ispropp. Vanndrypp fra takrenne fukter pussen på fasaden i 2. etasje på bueblokken. Foto 50. Viser en typisk maling- og pusskade over kjellervindu for bueblokken av 19

15 Foto 51. På gavlvegg til buet blokk er det montert teknisk installasjon (varmepumpe) i fasaden. Her vises del av ubehandlet grunnmur, murt med kalksten utbedret med grov mørtel Inngangsportal Foto 52. Viser skader på inngangsportal mot tun. Skadene er overmalt Foto 53. Detalj på overmalte pusskader på inngangsportalen (mot tun) av 19

16 5. Vurderinger, tiltak og anbefalinger 5.1 Skader og årsaker Skadeomfanget på syd- og østvendte fasader er noe mer omfattende enn på de øvrige fasadene. Det er ikke observert mer skader på fasader hvor det er foretatt innvendig etterisolering en for øvrige uisolerte fasader. Tårnbygningen har flere synlige skader i 1. etasje enn i 2. etasje og oppover. Avflaking, vitring, avskalinger og frostsprengning skyldes blant annet at vann trenger inn i konstruksjonen via skader i puss- og malingssjikt. På grunn av at overflatebehandlingen (malingssjiktet) sannsynligvis ikke har tilstrekkelig dampåpenhet vil fuktighet akkumuleres bak malingsfilmen og bidra til en akselerert skadeutvikling på grunn av økt frostpåkjenning. Fasadene på Klosterstranda 20 blir også ekstra utsatt for nedbør på grunn av at vann drypper fra underdimensjonerte eller utette takrenner. Pusskader på vindusomramninger kan skyldes at trekningene er ført helt ned til sålebenkslag. Økt fuktbelastning fra innvendig side sammen med en sannsynligvis for damptett malingsfilm vil også bidra til å øke skadeomfanget på fasadene. En annen sannsynlig årsak til de observerte pusskadene kan også skyldes at det ytre pussjiktet har en høyere fasthet enn pussjiktet under. Eksempler på skader observert på fasadene er: Symptom Sted Årsak Bildereferanse Avflaking, forvitring Mur på uoppvarmede deler av bygningen (inngangsportal, skur og svalgang). Frostpåkjenning. Mørtel med høy fasthet 36,38,45, 46, 52 og 53 Avskalinger, riss og sprekker over kjellervinduer Lokale sprengskader Forsterking i stål over kjellervinduer Korrosjon av stålforsterking Balkong, høyt på tårnbygningens fasade Korrosjon av bakenforliggende stål Pussvitring Over vinduer Trekning er ført ned til vinduskarmen. Vannoppsug (opp til mm.) Skader på puss og tegl Skader på puss og tegl Diagonale sprekker gjennom puss og underlag Skader på puss og tegl Skade på puss Misfarging punktvis Utkraging i overgang mellom tårnbygning og svalgang Nedre del av pilaster nr. 2 fra nord på tårnbygning Sydlige deler av kvartalet. Svalgang mellom tårnbygning og kortblokk. Skur mellom lang- og kortblokk. Lokal nedfukting ved takrenne. Over kjellervindu buet bygg (teknisk installasjon) Gavlvegg mot nor på kortblokk 13, 40, 41 og og Fukt/frostbelastning 45 Konstruktive sprekker kan skyldes setningsskader 16 12, 37, 43 og 44 Lekkasje fra takrenner 04,11,20 og 49. eller nedløpsrør. Nedløpsrør mangler Vanndrypp 32 og 47. Eføy (fjernet) 43 og av 19

17 5.2 Materialbruk, teknikk og bevaringsverdier Tradisjonelt ble det brukt puss for å etterligne lys sandstein, som ble brukt på kontinentet. I de nordiske landene ble sandstein erstattet av puss da en ikke hadde råd til å bruke kostbart steinmateriale. Kalkfarget kalkpuss dominerte nyproduksjonen frem til slutten av andre verdenskrig og er dermed også den dominerende materialkombinasjonen på kulturhistorisk verdifull bebyggelse (Hindmark, 1984). Fram til årene var hydratkalk det dominerende bindemidlet i fasadepussen (Waldum, 2001). Både pussmaterialet og håndverksteknikken er en del av bygningen og dens kulturhistoriske verdi. Utbedringer på fasadene i Klosterstranda borettslag har blitt utført med mer eller mindre hell i forbindelse med materialbruk. Utbedringer med uegnede materialer fører erfaringsmessig til ytterligere skader over tid og medvirker til nedbryting av både puss og murverk generelt. Vi vurderer at fasadene på alle bygninger i Klosterstranda borettslag antas opprinnelig pusset med kalkpuss. På verneverdige bygninger stilles det krav til at pussen skal være pen å se på. Reparasjoner og vedlikehold må derfor utføres på en måte som gjør at opplevelse og patina ikke blir borte. En pussbehandling har også som oppgave å beskytte konstruksjonen mot nedbør. Det er viktig å være klar over at en så tynn pussbehandling som er påført fasadene på Klosterstranda 20 setter store krav til overflatebehandlingen. Å bevare egenarten av en verneverdig bygning er en av de viktige oppgavene ved rehabilitering. For Klosterstranda innebærer dette å bevare så mye som mulig av den opprinnelige pussen som ikke er beskadiget. Det er viktig at en registrering av andel bom (manglende heft til underlaget) gjennomføres før utbedringsarbeidene settes i gang slik at en får oversikt over hvor mye puss som må hogges ned. Andel puss som må fjernes har igjen betydning for omfanget av malingsfjerning (det er unødvendig å fjerne maling på puss som skal hugges ned) og om malingsfjerning skal gjennomføres før eller etter at bomområder i pussen er fjernet. Om andel av bom i pussen er lite anbefaler vi å fjerne maling før nedhugging av puss, mens vi vurderer det som hensiktsmessig å hugge ned pussen før malingsfjerning gjennomføres i de tilfeller hvor andelen av bompartier er stor. Ny puss må påføres i tilsvarende tynt lag for å få et fasadeuttrykk som er likt dagens. I kontraheringsgrunnlaget anbefales det derfor at tilbydere kan vise til lignende referanseprosjekter med tilsvarende vanskelighetsgrad. Prøver tatt fra utbedringsområder mot nordøst gjennomført i 2009, viser at pussen er tykkere en den opprinnelige pussen (vedlegg 1, prøve 1). 5.3 Grunnprinsipper ved rehabiliteringsarbeider Generelt er grunnprinsippene for arbeider ved historiske bygninger å gjøre minimalt med inngrep. Hvis det er nødvendig med utbedringer skal en bruke materialer og teknikker så likt det opprinnelige som mulig. Følgende liste er utarbeidet av tidligere slottsarkitekt Ove Hindemark (Hindemark, 1984). Respekt for opprinnelig konstruksjon 1. Minimale inngrep 2. Den historiske opplevelsen skal bestå 3. Bruk av reparasjonsmateriale skal være så likt originalmaterialet som mulig 4. Nye materialer må ikke skade opprinnelig vegg 5. Alle nye inngrep skal være reversible i størst mulig grad 6. Der det er relevant skal en kunne skille opprinnelig konstruksjon og ny Lang levetid er en mer teknisk betegnelse og innebærer: 1. Dimensjoner på hundrevis av år istedenfor på titalls år 2. Hyppig vedlikehold 3. Unngå å endre på en fungerende konstruksjon 4. Bruk material, og komponenter som er kjent og har kjent aldringsmåte 1 16 av 19

18 5. Bruk av reversibel teknikk 6. Dokumentere og motivere alle inngrep 5.4 Tegl Minuttsug etter EN og NS-EN sier primært noe om teglsteinens evne til å oppta vann (fukt), noe som er viktig å ta hensyn til i forbindelse med murerarbeider (heft for murmørtel mm). Resultatene fra prøvene av minuttsug (vedlegg 4), viser stor spredning i resultatene, fra stein med lavt til moderat minuttsug. Den gjennomsnittelige verdien viser at dette er teglstein som kan sies å ha moderat minuttsug. Et moderat minuttsug kan bety at teglsteinen har en akseptabel frostmotstandsevne. For å fastslå om teglet har tilstrekkelig frostmotstandsevne eller ikke kreves det imidlertid at det gjennomføres en fryse- /tine test i laboratorium. Med en god puss-og overflatebehandling vil en imidlertid, etter vår vurdering, oppnå fasader med gode bestandighetsegenskaper selv om teglsteinen ikke skulle ha tilstrekkelig frostmotstandsevne. Skadd teglstein må erstattes med stein som er mest mulig lik den opprinnelige når det gjelder egenskaper og format. 5.5 Mørtel og puss Som tidligere nevnt bør en registrering av andel bom gjennomføres før utbedringsarbeidene igangsettes. Deretter kan, avhengig av om andel av bom er stor eller liten, skadet puss hugges ned før en malingsfjerning gjennomføres. Om bomandelen er liten anbefales det å fjerne maling før puss med manglende heft til underlaget fjernes. Bom i kalkpuss trenger ikke nødvendigvis å fjernes om ikke de skadede områdene er større en ca. 0,3 m 2. Om slike områder skal fjernes eller ikke avhenger av om pussen iu tilknytning til bomområdene har god eller dårlig heft til underlaget. Dette kan påvises ved å banke lett med hammer rundt områdene med bom. Om bomområdene da utvides må en fullstendig fjerning av pussen i slike områder vurderes.. Ved å sage gjennom pussen med vinkelsliper hindres vibrasjoner fra bankingen fra å spre seg til "friske" områder. Hvis gjennomgående pusskanter vurderes som svake og porøse, kan det være aktuelt å forsterke dem ved å pensle med fortynnet kalivannglass (Waldum, 1992). For utbedring av pussen vises generelt til vedlagte anvisning i Byggforskserien Skader på puss. Årsaker og utbedring (vedlegg 5). Det henvises til tidligere prøver tatt av puss (vedlegg 3). Reparasjonspuss har avvikende egenskaper sammenlignet med opprinnelig brukte kalkbaserte produkter. Frem for alt dreier det seg om materialets styrke. Den er så høy at vedheft til underlaget skader det underliggende laget når en skal utbedre fasader i fremtiden. Egenskapene for å holde på fukt varierer i mange tilfeller radikalt i likhet med måten materialet aldres. Alle steder der det er brukt moderne mørtel for å utbedre fasadene må mørtel fjernes. Videre bruk av uegnet materiale ved utbedringer av fasader bedømmes som uklokt med tanke på både byggeteknisk og antikvarisk hensyn. Etter fjerning av skadet puss skal sår i underlaget fylles med mørtel slik at selve pussjiktet får jevn tykkelse. Kvaliteten på mørtelen må være så lik den som brukes ved selve pussutbedringen som mulig. Arbeid utføres noen dager før selve pussarbeidet begynner slik at mørtelens første svinn er ferdig før neste reparasjon. Løse rester etter banking kan fjernes med stålbørste eller piasavakvast etterfølgt av renblåsing med trykkluft eller vannspyling med slangevask med rent vann uten tilsetningsmiddel er godt egnet da en kan variere ønsket trykk. Sandblåsing er ofte unødvendig effektivt men kan brukes ved mer omfattende arealer. Det er et absolutt krav til pussunderlaget at det er fritt for støv og gamle pussrester av 19

19 Ved reparasjoner av pussede overflater skal de beskyttes mot direkte solstråling, rennende vann og frostpåkjenning. Dette betyr at en må benytte innkledt stilas. Temperaturen må ikke være lavere en + 5 ºC når arbeidet utføres. Pusset flate må videre har en tilsvarende beskyttelse i 6 uker, og temperaturen i herdningstiden må være over 0 ºC (Waldum, 2011). 5.6 Maling Påvist organisk maling på pussfasader er av flere årsaker ikke egnet som overflatebehandling på puss på kulturhistoriske bygninger (Hindemark, 1984). Hovedårsaken for å unngå å bruke maling med organisk innhold på bevaringsverdige fasader er at en ikke kan gå tilbake til å bruke tradisjonell kalkmaling uten å fjerne det organiske bindemidlet fra pussen. En slik malingstype har vanligvis ikke tilstrekkelig dampåpenhet og er vanligvis heller ikke egnet for bruk sammen med mineralske malingstyper. SINTEF Byggforsk anbefaler generelt mineralske malinger (eventuelt silikonemulsjonsmaling)på pussede fasader. Bruk av en mineralsk malingstype krever at all organisk maling må fjernes før en ny overflatebehandling utføres. En fullstendig malingsfjerning trenger imidlertid ikke å være nødvendig en silikonemulsjon velges. Malingsfjerning på pussede verneverdige fasader vil vanligvis være en utfordrende oppgave og det anbefales derfor at det innhentes håndverkere med spesialkompetanse på området. Det bør kreves at utførende kan vise til tidligere utførte tilsvarende arbeider. SINTEF Byggforsk har erfaring med slike entreprenører og kan, om ønskelig, være behjelpelig med å gi anbefalinger. Tabell 01 viser overmaling av tidligere malte flater. Vurdering av hvor egnet ulike malinger er, avhengig av tidligere behandling (Waldum,1992) Ny behandling Gammel behandling Kalkmaling KC-maling Sementmaling Silikatmaling Silikonmaling Kalkmaling Egnet Uegnet Uegnet Uegnet Uegnet KC-maling Uegnet Egnet Egnet Uegnet Uegnet Sementmaling Uegnet Uegnet Egnet Uegnet Uegnet Silikatmaling Uegnet Egnet Egnet Egnet Uegnet Silikonemulsjonsmaling Uegnet Egnet Egnet Egnet Egnet Analyse av malingsprøve (vedlegg 1) viser at det på prøven er malt 5 lag maling. De to ytterste lagene med maling inneholder organisk akrylat som bindemiddeltype. 5.7 Beslag På fasader som er utsatt for vannpåkjenning i form av drypp fra takrenner eller slagregn kan horisontale trekninger beskyttes med beslag for å hindre uønsket oppfukting. Skjøter på nedløpsrør anbefales vendt mot utside i forbindelse med omlegging av tak. 5.8 Tak overheng på gavlfasader Når taket rehabiliteres bør en påse at taksteinen stikker ut over pusset flate. 5.9 Stålforsterkinger Stålbjelker over vinduer i kjelleretasje må blottlegges og vurderes med hensyn til bæreevne (vedlegg 5 anvisning ) av 19

20 6 Konklusjon Klosterstranda 20 er underlagt restriksjoner slik at det må tas visse antikvariske hensyn. Opprinnelig brukt fasadepuss er kalkpuss. Det er observert mange skader av ulike slag og omfang. Det er drøftet flere årsaker til skader. Det er anbefalt å bruke kalkpuss som er så lik den opprinnelige pussen som mulig ved rehabilitering. Det er anbefalt å bruke tegl så lik det opprinnelige teglet som mulig ved reparasjon av skader. Det er anbefalt å bruke kalkmaling dersom en må ta hensyn til antikvarisk tilbakeføring av fasaden. Står en mer fritt fra krav om antikvariske hensyn kan en bruke andre malingstyper. Da anbefales silikatmaling. Det anbefales å fjerne eksisterende malingssjikt. Videre er det anbefalt å bruke håndverkere med erfaring fra tilsvarende prosjekter. Dette for å sikre bruk av riktig teknikk og best mulig resultat. Arbeidet med rehabilitering av fasader skal utføres beskyttet fra vær og vind. Undersøkelser av, og utbedringer av, vindusoverdekninger, takrenner, nedløp og beslag må gjennomføres. Takstein må ved omlegging av taket kontrolleres at den stikker ut over pussflate. 7 Kilder Hindmark, O., 1984: Kalkputs 2. Historia och teknik redovisning av kunskaper och forskningsbehov. Riksantikvarieämbetet och statens historiska museer, rapport RAÄ 1984:4, Stockholm. Johansen, H.A., 2006: Klosterstranda borettslag Tilstandsanalyse av fasader. Rapport, Stærk & Co. a.s. Martens, J.D., 2000: Århundrets norske boligprosjekter Norsk Arkitekturmuseum og Den Norske Stats Husbank, Oslo Plesser, T.S.W., 2010: Maling av pussede fasader på eksisterende bygninger. Anvisning i SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer, SINTEF Byggforsk. Waldum, A.M. 1992: Materialer for rehabilitering av elder murfasader, Anvisning , Norges byggforskningsinstitutt. Waldum, A.M., Kvande, T., 2001: Skader på puss. Årsaker og utbedring. Anvisning i SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer, SINTEF Byggforsk. Waldum, A.M., Erichsen, T.H., 2003: Overflatebehandling av murte og støpte bygningsfasader. Oppdragsrapport (lukket, ikke publisert), Norges byggforskningsinstitutt. Waldum, A.M., 2011: Mørtler for utbedring og reparasjon av eldre murbygninger. Anvisning i SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer, SINTEF Byggforsk. Kvande, T., Waldum, A.M., 2001: Fjerning av maling fra fasader. Anvisning i SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer, SINTEF Byggforsk av 19

21 Teknologi for et bedre samfunn