TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VESTBY KOMMUNE 2014.

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VESTBY KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse Side 3 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VESTBY KOMMUNE Side 4 Måltavle Side 5 Sosiokulturelle variasjoner nord og syd i kommunen. Foreldrenes utdanningsnivå Side 6 Engelsk 5.trinn Vestby kommune samlet Side 8 Engelsk 8. trinn Vestby kommune samlet Side 10 Engelsk 5. trinn skoleresultater Side 12 Engelsk 5. trinn skoleresultater Side 16 Engelsk 8. trinn skoleresultater Side 17 Engelsk 8. trinn skoleresultater Side 21 Lesing 5. trinn Vestby kommune samlet Side 23 Lesing 8. trinn Vestby kommune samlet Side 24 Lesing 9. trinn Vestby kommune samlet Side 26 Lesing 5. trinn skoleresultater Side 28 Lesing 5. trinn skoleresultater Side 34 Lesing 8. trinn skoleresultater og Risil ungdomsskole Side 37 Lesing 8. trinn skoleresultater og Grevlingen skole Side 40 Lesing 9. trinn skoleresultater og Risil ungdomsskole Side 42 Lesing 9. trinn skoleresultater og Grevlingen skole Side 44 Regning 5.trinn Vestby kommune samlet Side 46 Regning 8.trinn Vestby kommune samlet Side 47 Regning 9.trinn Vestby kommune samlet Side 49 Regning 5. trinn skoleresultater Side 51 Regning 5. trinn skoleresultater Side 57 Regning 8. trinn skoleresultater og Risil ungdomsskole Side 60 Regning 8. trinn skoleresultater og Grevlingen skole Side 63 Regning 9. trinn skoleresultater og Risil ungdomsskole Side 65 Regning 9. trinn skoleresultater og Grevlingen skole Side 67 Elevundersøkelsen Bjørlien skole Side 69 Elevundersøkelsen Vestby skole Side 72 Elevundersøkelsen Brevik skole Side 74 Elevundersøkelsen Son skole Side 77 Elevundersøkelsen Risil ungdomsskole Side 79 Elevundersøkelsen Grevlingen skole 2

3 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VESTBY KOMMUNE Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Alle kommuner har ansvar for å utarbeide en årlig tilstandsrapport. Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret for grunnskolen, jf. opplæringslovens andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 24 at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det årlige plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.Meld. 31 ( ). Til de nasjonale målene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier har kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale hvis skoleeier mener det er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete mål for hav som skal oppnås innenfor de målområder som er satt opp. På bakgrunn av ovennevnte føringer legger rådmannen fram årets tilstandsrapport knyttet opp mot de målformuleringer som er vedtatt i måltavlen for RO skole i Handlingsprogram Rapporten er vesentlig omarbeidet siden Tidligere rapporterte man på kommunenivå, mens det fra 2014 rapporteres på både kommunenivå og skolenivå. Fra 2014 er alle data i skoleporten åpent tilgjengelig på skolenivå, mot tidligere kun på kommunenivå, og rådmannen finner det derfor riktig at rapporten omarbeides i tråd med det. Nasjonale prøver fikk ny skala fra Tidligere var nasjonalt nivå på 5. trinn normert til 2,0 mens 8. trinn var 3,1 og 9. trinn var 3,4. Som tidligere har 5. trinn tre mestringsnivåer, mens 8. og 9. trinn har fem nivåer. For 5. og 8. trinn er det nasjonale gjennomsnitt normert til 50 fra 2014, mens 9. trinn er normert til Dette gjør at man ikke automatisk kan sammenlikne med tidligere år er starten på et nytt vurderingsregime, og videre framover vil man kunne sammenlikne med tidligere år. Måltavlens ambisjon om å se på utviklingen fra 5. trinn via 8. trinn til 9. trinn, er ikke mulig å foreta etter omleggingen i Det som derimot er mulig å sammenlikne, er fordeling på tre 3

4 nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. og 9. trinn de senere årene, noe som framkommer i oversikten under. Først legges resultater på kommunenivå fram, deretter for den enkelte skole. Måltavle 2014: Vestby kommune Nasjonale prøver Område Resultat 2014 Nasjonalt nivå 2014 Ambisjonsnivå 2014 Engelsk 5. trinn trinn 51 Lesing 5. trinn trinn trinn 53 Regning 5. trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn 53 Likt med nasjonalt nivå Vurdering: kommunenivå: På kommunenivå er usikkerheten angitt fra 1,2 til 1,5. På bakgrunn av det, er resultatene i Vestby kommune likt med nasjonalt nivå. Utvikling trinn avgangskull trinn skala og 9. trinn skala 1-5. Engelsk måles bare på 5. og 8. trinn. Positiv utvikling fra 5. til 9. trinn på nasjonale prøver. Vurdering kommunenivå: Siden det er ny skala fra 2014, er årets resultater ikke sammenliknbare med tidligere år. Det vil først være mulig å se utviklingen fra årets 5. trinn til de er på 8. trinn ved nasjonale prøver i Fordeling på mestringsnivåer de siste årene. Dataene er hentet fra skoleporten hos U-dir. Elevundersøkelsen : Denne kommer til slutt i tilstandsrapporten. Kommunenivået er tilnærmet likt med nasjonalt nivå, uten noen områder som har klare avvik. Det er viktig å merke seg mobbing. På 7. trinn er Vestby kommune likt med nasjonalt nivå, 4,8, mens vi på 10. trinn er 0,1 under nasjonalt nivå, 4,7 mot 4,8. På dette området blir det viktig med forsterket innsats framover. 4

5 Sosiokulturelle variasjoner nord og syd i kommunen Foreldrenes utdanningsnivå Nøkkelinformasjon Indikatorer Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Foreldrenes utdanningsniv å Nasjona lt (13-14) Akershu s (13-14) Vestby kommun e (13-14) Grevlinge n skole (13-14) Risil ungdomssko le (13-14) 18,47 23,08 22, Vurdering av utdanningsnivå nord og syd i Vestby kommune: Det er meget store forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå i nord og syd. I nord ligger man klart under nasjonalt snitt, mens man i syd ligger svært høyt, til og med over Akershussnitt. Dette har betydning for elevenes læringsresultater. Noen skoleforskere hevder at dette har 80 % av effekten på elevenes læringsresultater, og skolen kan bidra med 20 %. Resultater fra Oslo kommune indikerer at skolen kan ha større betydning, jfr. resultater fra Oslo øst, der elever scorer betydelig høyere enn foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi. Forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå er viktig å ha som bakgrunnsinformasjon når man vurderer den enkelte skoles resultater. Det er derfor ikke unaturlig at resultatene i Vestby nord ligger noe lavere enn i Vestby syd. Skolene tar denne utfordringen på alvor, og gjør sitt beste for å utjevne sosiokulturelle forskjeller i elevbakgrunn. 5

6 ENGELSK Engelsk 5.trinn Vestby kommune samlet Engelsk ikke målt , pga feil hos U-dir. Engelsk 5. trinn sammenliknet med andre : Vestby kommune samlet 6

7 Vurdering av 5. trinns resultater fra Vestby kommune samlet: Resultatene over tid varierer noe når det gjelder fordeling av elever på de tre mestringsnivåene i perioden I 2014 er det en økning på 4,3 poeng på laveste mestringsnivå, nivå 1, og en nedgang på høyeste nivå, nivå 3, med 1,6 poeng. Forskjellen på laveste nivå er statistisk signifikant, mens den ikke er det på høyeste nivå. Det er en klar utfordring å redusere andel elever på nivå 1. I 2014 er det sammenliknet med nasjonalt nivå marginale avvik. Også her har vi noe større andel på nivå 1, men marginalt. Nivå 3 er på nasjonalt nivå og klart over kommunegruppe 08, som er vårt sammenlikningsgrunnlag. Resultatene skolevis følger, og det er her det interessante framkommer. 7

8 Engelsk 8. trinn Vestby kommune samlet Engelsk 8. trinn sammenliknet med andre : Vestby kommune samlet 8

9 Vurdering av 8. trinns resultater fra Vestby kommune samlet: Over tid er fordeling på mestringsnivåene ganske stabile, klart mer enn på 5. trinn. Dette indikerer at man fra 5. til 8. trinn har gjort en klar forbedring for å heve elever på laveste mestringsnivå. Sammenliknet med andre er resultatene på 8. trinn oppmuntrende. Vi ligger under Akershus på både nivå 1 og 2 i 2014, og klart over nasjonalt nivå på nivå 4 og 5. Det er følgelig klare indikasjoner på at arbeidet på barnetrinnet har vært godt i engelsk. Det vises til resultater fra skolene i nord i det etterfølgende. 9

10 Engelsk 5. trinn skoleresultater Bjørlien skole Engelsk 5. trinn skoleresultater Vestby skole 10

11 Engelsk 5. trinn skoleresultater Brevik skole Engelsk 5. trinn skoleresultater Son skole 11

12 Engelsk 5. trinn skoleresultater Bjørlien skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Bjørlien skole: Varierende resultat gjennom årene. Årets resultat er positivt ligger over gjennomsnitt resultat for Vestby kommune: dvs 6% mindre på mestringsnivå 1 og 7% mer på mestringsnivå 3. Vi ser enn sterk forbedring fra de to foregående årene til inneværende år på nivå 3: fra 16/17% til 33%. Dette gleder vi oss over. Vi håper denne trenden vil fortsette ut fra de tiltakene vi har gjort/gjør. Resultatet er i år lik landssnittet som også er ambisjonsnivå i Måltavle for Vestby kommune Tiltak: Skolen benytter faglærere med spesifikk kompetanse i engelsk spesielt fra 4. trinn. Skolen benytter oppfølgingsrapporter m/tiltak fra PAS. Vi vil forberede elevene til prøvene ved benytte øveoppgaver og tidligere tester i UDIR. Det er viktig at både lærere og elever er kjent med hvordan prøvene er utformet og hva som forventes. Inneværende år har vi arbeidet for å få en mer tydelig linje i skolens fagplan. Denne vil vi benytte systematisk framover. 12

13 Engelsk 5. trinn skoleresultater Vestby skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Vestby skole: Skolens resultat i engelsk for 2014 ligner på resultatene skolen har hatt innenfor engelsk de siste årene, og det er fortsatt svakere enn det nasjonale snittet. Som det kommer fram senere i tilstandsrapporten, har Vestby skole prioritert å sette inn en rekke tiltak for å heve elevenes kompetanse i lesing og regning. For at vi ikke skal prøve å gripe over mer enn hva det er sannsynlig at vi kan lykkes med, har vi derfor ikke satt inn tiltak kun rettet mot engelsk i denne omgangen. Det er en oppgave som vi vil komme tilbake til vår vi har lykkes med å bedre elevenes kompetanse innenfor lesing og regning. Likevel bør følgende nevnes: - Som man kan se senere i tilstandsrapporten, har skolen sett at det er viktig å forberede elevene når de skal testes på ulike måter. Det er lurt at de vet litt om hva slags oppgaver som venter dem og hva som er viktig. For eksempel er det helt sentralt at de forstår at det ikke er om å gjøre å bli raskest mulig ferdig. Spesielt gjelder dette på de digitale prøvene i engelsk og regning, der det er fort gjort bare å «ta et svar». Dette tiltaket vil også gjelde for engelsk. - Læreren som underviser årets 4. trinn i engelsk har sett på den nasjonale prøven i engelsk og konkluderte med at både skolens læreverk i faget og hun som lærer har lagt vekt på annen kompetanse i opplæringen enn hva som testes på den nasjonale prøven. Undervisningen har dermed ikke vært dårlig eller gal, men i forhold til den nasjonale prøven har elevene kompetanse som ikke etterspørres - for eksempel muntlig. Engelsk er et relativt lite fag (altså få timer) og derfor vil dette få store konsekvenser for skolens resultater hvert eneste år. Skolen vil sørge for at denne innsikten deles med alle lærerne som underviser i engelsk på trinn. 13

14 Engelsk 5. trinn skoleresultater Brevik skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Brevik skole: På Brevik ser vi at andelen elever som befinner seg på mestringsnivå 1 og 2 er altfor høy, samt at vi har få på mestringsnivå 3. Dette trinnet har hatt faglærer i engelsk på 3. og 4. trinn, uten at vi kan se at dette har hatt noen god effekt. Vi ser utav resultatene at elevene har for dårlig kunnskap i lesing og forståelse av engelske tekster. Tiltak: - Resultatene er gjennomgått med trinnet, og vi har økt ressursene på trinnet noe, samt justert årsplanen i faget for trinnet. - Enkeltelever som ligger på mestringsnivå 1 gjennomgås i ressursteam. - Prøven er gått i grupper der lærene har vært fordelt på tvers av trinnene. Alle lærere ved Brevik skole skal derfor fra nå av være klar over oppgavetyper, samt hva som forventes av elevene da de kommer til starten av 5. trinn. - Resultatene flere år bakover viser at resultatene på nasjonale prøver varierer en del fra år til år. Dette har vi tatt konsekvensen av, og har startet et arbeid med alle tre basisfagene, der vi arbeider med den røde tråden i fagene. Vi har utarbeidet en mer felles forståelse av hva elevene må kunne innen de er ferdig med de ulike årstrinnene. Gjennom dette arbeidet håper vi at alle ansatte ved Brevik skole vet hva som forventes av elevene på hvert enkelt trinn, samt at vi klarer å heve nivået på hver enkelt elev noe. Nasjonale prøver for 5. og 8. trinn har vært noe førende for dette arbeidet. - Skolen arbeider med å gjøre deling med kolleger til en naturlig og viktig del av samarbeidet. På den måten kan vi utnytte hverandres sterkeste sider og kvaliteter. - Vi øker fra skoleåret timetallet i engelsk for 3. og 4. trinn med 72 skoletimer, dvs 1 skoletime pr uke på begge årstrinnene. - Alle elever på 4. og 7. trinn skal gjennomføre tidligere nasjonale prøver. På denne måten skal de være kjent med oppgavetypene, slik at de kan bruke alt fokus og energi på å lese og tolke oppgave ne på prøvedagene. Gjennom disse tiltakene håper vi å kunne prestere jevnt på nasjonalt nivå eller bedre. 14

15 Engelsk 5. trinn skoleresultater Son skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Son skole: Som skole er vi svært tilfredse med resultatet vårt i engelsk. Vi mener at fokus på fagkompetanse i engelsk har vært viktig, og at vi generelt holder et hardt fagtrykk på alle trinn. Vi har pedagoger med kompetanse i engelsk på alle trinn. Vi har fagnettverk, der engelsk er et av nettverkene. Dette gjør at det blir fokus på faget. Engelsk er et basisfag på linje med norsk og matematikk og bør behandles slik. Vår målsetning er å opprettholde fokus på faget, slik at vi kan heve elever opp et nivå. Det er alltid vanskelig å skulle sette mål for elever på bakgrunn av andre elevers resultater, men vi skal forberede 4. trinnselevene og lærere på arbeidet som må gjøres. Vi vil bytte engelskverk på trinn for å optimalisere undervisningen der. Vi Skal også forberede 7.trinnselevene og lærerne på at elevene skal ha nasjonale prøver på ungdomsskolen, og se på oppgavetyper som de vil får på prøvene. Målsetningen for engelsk er maks 15 % på nivå 1 og minimum 30 % på nivå 3, og skalapoeng som årets score;

16 Engelsk 8. trinn skoleresultater Risil ungdomsskole Engelsk 8. trinn skoleresultater Grevlingen skole 16

17 Engelsk 8. trinn skoleresultater Risil ungdomsskole Vurdering av 8. trinns resultater på Risil ungdomsskole fra Bjørlien skole: Grunnet datatrøbbel i UDIR høsten 2011 foreligger det ingen resultat. Vi kan derfor ikke følge elevenes utvikling fra 5. trinn til 8. trinn. Resultat for tidligere Bjørlien elever på Risil: Mestringsnivå 1: 4% Mestringsnivå 2: 10% Mestringsnivå 3: 52% Mestringsnivå 4: 23% Mestringsnivå 5: 10% Dette viser et resultat over gjennomsnitt for Vestby kommune og over nasjonalt snitt. Skolen har dermed færre på nivå 1 og 2, flere på nivå 3 og 4 og litt færre på nivå 5 enn snittet for Vestby kommune og nasjonalt. Engelsklærer på 6. og 7. trinn har utarbeidet et opplegg kalt ØYHOPPING dette er etter laget etter en mal for opplegg vi benytter i norskfaget. Det går ut på å lese skjønnlitterære bøker og arbeide med varierte muntlige og skriftlige oppgaver ut fra teksten. Elevene er motivert for dette, og vi opplever at dette øker elevens ferdigheter i faget. Vi vil fortsette med ØYHOPPING. For å sikre en bedre overgang mellom barne- og ungdomskole vil vi vektlegge skriftlige oppgaver på ett tidligere tidspunkt enn vi tradisjonelt har gjort. Forrige skoleår hadde engelskfaglærerne på barne- og ungdomstrinnet drøftingsmøter om dette. 17

18 Vurdering av 8. trinns resultater på Risil ungdomsskole fra Vestby skole: Som resultatene viser, er elevene fra Vestby skole svakere i engelsk enn det nasjonale snittet. Fordi man i 2011 hadde problemer med gjennomføringen av den nasjonale prøven i engelsk, har vi ikke resultater i engelsk fra disse elevene gikk på 5. trinn. Hvis vi ser på tallene, ser vi at vi har for mange elever på nivå 1 i engelsk, 13,9 % av elevene er der. Generelt ser vi at skolen må arbeide med å heve elevene, slik at færre elever er på nivå 1 og 2 og flere er på nivå 3,4 og 5. Vurdering av 8. trinns resultater fra Risil ungdomsskole: Elevene på 8. trinn ligger bedre enn nasjonalt snitt på mestringsnivå 1 og 2, men dårligere enn nasjonalt snitt på mestringsnivå 4 og 5. 50% av elevene ligger på mestringsnivå 3. De elevene som kommer på mestringsnivå 1 eller 2, og som ikke har spesialundervisning, blir tatt opp i skolens ressursteam. Her blir det sett på tiltak ovenfor den enkelte elev. Trinnet ser på resultatene for alle elevene, og setter inn tiltak i forhold til hvor det viser seg at flest elever har vanskeligheter. Risil har styrkingsklærer i en time pr uke pr klasse. Bruken av denne læreren blir justert etter hvor det viser seg at det er mest behov. Læreren tar ut grupper eller enkeltelever for å jobbe på riktig nivå. 18

19 Engelsk 8. trinn skoleresultater Grevlingen skole Vurdering av 8. trinns resultater på Grevlingen skole fra Brevik og Son skole: Ser vi på årets 8.trinn engelsk, er det relativt liten forskjell på resultatene på elevene som kommer fra Brevik og Son. Det er eneste som kan være verdt å nevne er at de tre klart svakeste elevene kommer fra Son. Disse tre er svært svake, en av disse har ikke vedtak. Tidlig innsats er viktig! Her er en tabell med prosentvis angivelse av antall elever fra hver skole på hvert mestringsnivå: Skole Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Brevik 2,78 % 19,44 % 38,89 % 22,22 % 16,67 % Son 7,14 % 9,52 % 38,10 % 28,57 % 16,67 % Vurdering av 8. trinns resultater på Grevlingen skole fra Brevik skole: 39 % av elevene på Brevik skole befinner seg på mestringsnivå 4 og 5, mens bare 26 % av elevene presterer på mestringsnivå 1 og 2. Trinnet har hatt faglærer i basisfagene på 5-7 trinn, noe som viser at det har vært et godt fagfokus gjennom alle tre årene. Her har vi ikke noe sammenlikningsgrunnlag fra 5. trinn. Trinnet jobbet en del med tidligere nasjonale prøver på våren i 7. trinn. 19

20 Vurdering av 8. trinns resultater på Grevlingen fra Son skole: Elever fra Son skole, som nå går på Grevlingen, gjør det svært godt. 16,3 % av elevene er på nivå 5 og 30,2 % på nivå 4, nasjonalt er disse tallene 11 % og 20 %). Det er flest elever på nivå 3og likt antall elever på nivå 1 og 2, som på nivå 5. Vi har sett på spredningen innenfor de ulike søylene og ser at det er mange som ligger tett opp mot neste nivå. Vi har en målsetning om å løfte noen av disse opp et nivå. Elevene fra Son skole scoret 53 skalapoeng, i kommunen var denne poengsummen 51, fylke 52 og nasjon 50. Hva vil vi gjøre annerledes? Vi skal skifte læreverk på mellomtrinnet. Vi skal opprettholde undervisning med kompetente faglærere i engelsk. Vi har tenkt å forberede 7.trinnselever med eksempeloppgaver slik at de vil være vant til prøveformen og spørsmålene. Vurdering av 8. trinns resultater fra Grevlingen skole 8. trinn 14/15 på Grevlingen skiller seg ikke my ut i noen retning sammenlignet med de fem foregående år. Det er likevel verdt å nevne at det er mange på nivå 4 og 5. Hele 42,9 % av elevene befinner seg der. På nivå 1 var trenden negativ i skoleåret 12/13 (7,4 %) og 13/14 (10,4 %), men det er positiv utvikling til 14/15 (5,2 %). Det er allikevel verd å nevne at faglærere med lang erfaring som engelsklærere, aldri har opplevd svakere elever enn de svakeste på årets 8. trinn, og det hører med til bildet at 2 elever er fritatt for prøven. Tiltak Lese mye litteratur som er tematisk motiverende og med tilpasset vanskegrad «Leseverksted» Bruk av lydbøker for mange elever Generell tilpassing til elevenes nivå Individuell tilpassing til elever med særskilt behov, og til elever med høy kompetanse 20

21 LESING Lesing 5. trinn Vestby kommune samlet Lesing 5. trinn sammenliknet med andre : Vestby kommune samlet 21

22 Vurdering av 5. trinns resultater fra Vestby kommune samlet: Fordeling på mestringsnivåer over er relativt stabile. I 2014 er det en nedgang i andel på nivå 1. Det er også en økning i andel på nivå 3. Dette viser en positiv utvikling det er verdt å merke seg. Sammenliknet med andre er andel på nivå 1 god, klart under nasjonalt nivå. Andel på nivå 3 er marginalt lavere enn nasjonalt nivå. Kort oppsummert viser dette at det er en god innsats overfor elever med svake forutsetninger, mens det fortsatt er en utfordring for å få flere på nivå 3. 22

23 Lesing 8. trinn Vestby kommune samlet Lesing 8. trinn sammenliknet med andre : Vestby kommune samlet 23

24 Lesing 9. trinn Vestby kommune samlet Lesing 9. trinn sammenliknet med andre : Vestby kommune samlet 24

25 Vurdering av 8. og 9. trinns resultater fra Vestby kommune samlet: Over tid har vi på 8. trinn få elever på nivå 1 og 2, mens vi har klart flere på nivå 4 og 5 i perioden I 2014 er andelen på nivå 1 økende, og på nivå 2 er det en betydelig høyere andel enn tidligere. Dette gjenspeiler seg noe i sammenlikning med andre. Nivå 1 er fortsatt lavt selv om vi har fått flere det. Nivå 2 har økt betydelig, noe som er bekymringsfullt. Nivå 4 ligger over nasjonalt nivå, mens nivå 5 er klart under. Konklusjonen er at vi har en god innsats for de på laveste nivå, mens det er en utfordring å tilrettelegge for en god utvikling for å få flere på nivå 5. På 9. trinn er det gode resultater både over tid og siste året. Vi har i 2014 klart lavere andel enn noen andre på nivå 1, og nivå 2 er bedre enn nasjonalt nivå. Nivå 4 og 5 er klart lavere enn andre. Konklusjonen er at vi har en større andel på nivå 3, midtnivået, men har en del å gå på for å gi et optimalt tilbud til elever med forutsetninger over midtnivået. 25

26 Lesing 5. trinn skoleresultater Bjørlien skole Lesing 5. trinn skoleresultater Vestby skole 26

27 Lesing 5. trinn skoleresultater Brevik skole Lesing 5. trinn skoleresultater Son skole 27

28 Lesing 5. trinn skoleresultater Bjørlien skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Bjørlien skole: Skolen har varierende resultat med en negativ utvikling fra toppåret med 8% på mestringsnivå 1 og 40% på mestringsnivå 3. Skolen har likevel hatt en positiv utvikling siste skoleår. I år: 20% på mestringsnivå 1 og 25% på mestringsnivå 3. Det er lik gjennomsnitt for Vestby kommune. Skolen har færre på nivå 1 og 3, og flere på nivå 2 sammenlignet med landssnittet. Tiltak: Implementering av Vestby kommunes plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving i løpet av Utviklingsområde i skolens virksomhetsplan for 2015: lesing i alle fag, LESLOS og veiledet lesing. Vi har tro på at trinnvis og systematisk skolering og arbeid i hele kollegiet vil gi positiv resultater i lesing, også for elevene på trinn. Det er viktig å arbeide mer og systematisk med sammensatte tekster i ulike fag. Skolen kjøper nå inn nytt lærerverk i naturfag og samfunnsfag nettopp med tanke på dette. Elevene må også forberedes og øves på utholdenhet. Leseprøven er i papirutgave og de har 90 minutter til rådighet. Vi ser at mange elever er for raske og unøyaktige. De strever med å være fokusert i hele 90 minutter. Skolen har tilbud om intensive lesekurs for elever fra 2. til trinn 5. Skolen har satt av en betydelig ressurs til dette. Lesekursene driftes av erfaren lesepedagog. Det er populært å delta på lesekurs og elevene forbedrer sine leseferdigheter, de fleste i stor grad. 28

29 Lesing 5. trinn skoleresultater Vestby skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Vestby skole: Resultatene i lesing for 5. trinn ved Vestby skole er i år likt med hva resultatene har vært de siste årene. Det vil si, gjennomsnittet er likt. Vi har ikke vært fornøyd med resultatene tidligere og vi er fortsatt ikke fornøyde. Det er ingen grunn til at elevene ved Vestby skole ikke skal være på det nasjonale nivået i lesing. Derfor har skolen hatt ekstra fokus på lesing det siste året- halvannet. Høsten 2014 så vi en utvikling som vi var fornøyde med. Mengden elever på nivå 1 var redusert fra 41 % i 2012, via 33 % i 2013 til 24,5 % i Det viser at tiltakene som er satt inn allerede har begynt å fungere. Når gjennomsnittet likevel blir likt som tidligere skyldes dette at vi normalt har klart å løfte mange elever fra nivå 2 til nivå 3. Vi har faktisk ligget over det nasjonale snittet i forhold til elever på nivå 3 i lesing. Når vi ikke klarer det i år, antar vi det skyldes alt fokuset på å løfte de svakeste fra nivå 1 til nivå 2. Dette vil være en midlertidig konsekvens av tiltakene som vi antar vil reverseres allerede høsten Skolens tiltak, både de som er innført i skoleåret og inneværende skoleår: Utarbeidelse av en lokal leseplan/ norskplan for hele skolen. Planen for 1. og 2. trinn ble utarbeidet våren 2014 og innført ved skolestart i Planen for 3. og 4. trinn ble utarbeidet høsten 2014 og innført i januar Planen for 5., 6. og 7. trinn er under utarbeidelse og innføres høsten Det er svært viktig for skolen å ha en helhetlig plan som alle lærere er forpliktet til å følge. På den måten sikrer vi kvaliteten på lese- og skriveopplæringen og skolen blir ikke like sårbar overfor faktorer som for eksempel sykefravær som vi har vært tidligere. Planene innebærer blant annet bruk av stasjonsundervisning, veiledet lesing, leselekser og å skrive seg til lesing. Innføring av skolens ressursteam og gjennom det tilbud om lesekurs for lesesvake elever. Det er et mål for 2015 at skolen også skal ha ressurser til å tilby de flinkeste leserne kurs slik at de kan løftes ytterligere. Ressursteamet har også en leselærer som tilbyr veiledning når team og lærere skal endre praksis i fht leseopplæringen. 29

30 Stenbråten -modellen, skolen har kjøpt inn materiellet og opplæring innenfor denne leseopplæringsmodellen. Stenbråten er en modell for leseopplæring som opprinnelig ble utviklet av Bente Drageland og Sven Lindback for psykisk utviklingshemmede. Modellen er enkel å forstå og sikrer en presis og grundig innlæring av leseferdighetene. Modellen består av 20 ulike delmål. Skolen bruker elementer fra modellen overfor alle elevene og hele modellen overfor elever som ikke har lært seg å lese gjennom den ordinære leseopplæringen. Modellen har ferdige opplegg til bruk på skolen og til lekser hjemme. I fjor hadde vi 3 elever som vi ikke hadde klart å lære å lese. Ved hjelp av Stenbråten modellen leser de nå alle tre og skolen har per i dag ingen elever som ikke kan lese. Skolen har kjøpt inn kartleggingsopplegget som heter «God leseutvikling» og «God skriveutvikling». Opplegget gjør det enkelt for lærerne å følge med på elevenes leseog skriveutvikling og tydeliggjør hva man må jobbe videre med for at elevene skal utvikle seg. Opplegget er laget for trinn. Skolen har økt fokus på at alle lærere er «leselærere». Lesing er en grunnleggende ferdighet som det skal arbeides med i alle fag, også de praktisk-estetiske. Planleggingsdagen med Gerd Fredheim forsterket lærernes forståelse av dette oppdraget. Skolen har kjøpt inn tilgjengelige «lesehefter» med fagtekster som er beregnet på slikt arbeid i de ulike fagene. Tekstene er fordelt mellom de ulike trinnene og teamene har fått i oppdrag å fordele ansvaret for arbeidet med tekstene mellom de ulike lærerne. Slik sikrer vi at tekstene blir arbeidet med. Skolen ser at vi kan bli flinkere til å forberede elevene på de nasjonale prøvene. Det er sentralt at de ikke har fokus på å bli raskest mulig ferdig- fokuset må handle om å gjøre sitt beste. I tillegg må skolen bli flinkere til å forberede elevene på oppgavetypene de kan forvente seg på de sentrale kartleggingsprøvene. Resultatene bør gjenspeile elevene kompetanse i lesing, ikke elevenes kompetanse på prøvesituasjonen. Da må de være adekvat forberedt. Skolen har kjøpt inn nytt læreverk i norsk for elevene på 1. og 2. trinn. 3. og 4. trinn vil få nye lærebøker når disse er ferdige hos forlaget. Når disse bøkene er kjøpt inn, vil skolen ha et læreverk i norsk som benyttes gjennomgående for trinn. Læreverket ble valgt gjennom en prosess, der ledelsen ved skolen utarbeidet et sett kriterier for valg av læreverk. Deretter fikk teamene se gjennom verkene vi hadde fått prøver av. Skolen landet på Zeppelin, et læreverk som har sterkt fokus på en gjennomgående og helhetlig leseopplæring. Bøkene har fokus på gode lesestrategier og metoder for å lære på ulike måter. Skolen arbeider med å gjøre deling med kolleger til en naturlig og viktig del av samarbeidet. På den måten kan vi utnytte hverandres sterkeste sider og kvaliteter. Skolen skal i løpet av 2015 utarbeide en standard for foreldremøter som blant annet vil inneholde veiledning av foreldrene i forhold til oppfølging av lekser. Skolen har engasjerte foreldre som følger opp barna sine. Dette er en viktig ressurs som vi kan utnytte enda bedre hvis vi blir flinkere til å fortelle foreldrene hvordan de bør hjelpe barna sine. Parallelt skal det utarbeides en standard for lekser. Tiltakene nevnt her gjelder selvfølgelig også for Garder skole. 30

31 Lesing 5. trinn skoleresultater Brevik skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Brevik skole: Vi ser her at vi har en stor andel på nivå 2, og at andelen på nivå 1 og 3 er ganske lik. Når vi analyserer resultatene ser vi at elevene på Brevik skole har størst utfordring med å tolke og forstå teksten de leser. Når det gjelder det å kunne reflektere og vurdere, samt finne informasjon i teksten har elevene på Brevik greie ferdigheter. Vi erfarer at elevene våre arbeider med alle tekster på lik måte. De er ikke bevisste på hvordan de skal angripe /analysere forskjellige tekster. Tiltak: - Resultatene er gjennomgått med trinnet, og fokusområder er valgt. - Enkeltelever som ligger på mestringsnivå 1 gjennomgås i ressursteam. Tiltak som settes i verk kan være lesekurs i mindre grupper innenfor emner den enkelte elev sliter med. - Alle lærere kurses om lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Arbeidet vil i første rekke skulle gjøre elevene mer bevisst hva de leser. Leser de for å lære, gjøre eller oppleve. Tekstene på nasjonale prøver er nokså sammensatte, gjennom tekst, bilder, tabeller med mer. Hver enkelt lærer får gjennom denne våren klare arbeidsoppgaver for hvordan vi skal gjøre elevene mer rustet til å angripe tekstene. - Resultatene flere år bakover viser at resultatene på nasjonale prøver varierer en del fra år til år. Dette har vi tatt konsekvensen av, og har startet et arbeid med alle tre basisfagene, der vi arbeider med den røde tråden i fagene. Vi har utarbeidet en mer felles forståelse av hva elevene må kunne innen de er ferdig med de ulike årstrinnene. Gjennom dette arbeidet håper vi at alle ansatte ved Brevik skole vet hva som forventes av elevene på hvert enkelt trinn, samt at vi klarer å heve nivået til hver enkelt elev noe. Nasjonale prøver for 5. og 8. trinn har vært noe førende for dette arbeidet. - Prøven er gått i grupper der lærene har vært fordelt på tvers av trinnene. Alle lærere ved Brevik skole skal derfor fra nå av være klar over oppgavetyper, samt hva som forventes av elevene da de kommer til starten av 5. trinn. 31

32 - Skolen arbeider med å gjøre deling med kolleger til en naturlig og viktig del av samarbeidet. På den måten kan vi utnytte hverandres sterkeste sider og kvaliteter. Gjennom disse tiltakene håper vi å kunne prestere jevnt på nasjonalt nivå eller bedre. 32

33 Lesing 5. trinn skoleresultater Son skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Son skole: Vi er svært tilfredse med resultatene på lesing. Vi har vårt beste resultat på mestringsnivå 1, 9,5 % ( ). Vi ser at vi har hevet mange elever fra nivå 1 til nivå 2. Vi vet at vi er flinke til den første leseopplæringen, og kartlegging og tiltak for å få med oss alle. Vi har lesekurs på ulike nivåer. Vi har også vårt nest beste resultat på nivå 3 ( ), 31,1 %. Vi skal denne våren innføre Leselos, der vi skal videreutvikle barnas leseferdighet. Vi opprettholder leselærer og lesekurs. Veiledet lesing skal benyttes på tr. Plan for hva som skal gjøres på de ulike trinn revideres denne våren. Kartlegging skal analyseres og tiltak iverksettes på bakgrunn av dette. Vi skal arbeide mer med fagtekster for å bevisstgjøre elevene på ulike typer lesestrategier. Lesebestillinger er et verktøy vi vil benytte oss mer av. Leselos skal gi oss et bedre utgangspunkt for å hjelpe den enkelte elev. Mål nivå 1.maks 15 og nivå 3 minimum 30 %. 33

34 Lesing 8. trinn skoleresultater Risil ungdomsskole Lesing 8. trinn Risil ungdomsskole 34

35 Vurdering av 8. trinns resultater på Risil ungdomsskole fra Bjørlien skole: Årets 8. trinn hadde følgende resultat på Bjørlien skole i 5. trinn : 18% på mestringsnivå 1 og 27% på mestringsnivå 3 dette var over landssnitt og på nivå med Akershus fylke. Resultat for tidligere Bjørlien elever på Risil: Mestringsnivå 1 : 2% Mestringsnivå 2 : 26% Mestringsnivå 3 : 50% Mestringsnivå 4 : 19% Mestringsnivå 5 : 6% Resultatene er ganske lik snittet for Vestby kommune og landssnittet, dog med mer sentrering om midten og med færre elever på både nivå 1 og 5. Skolen arbeider nå med å implementere den nye leseplanen for lesing i alle fag. Gjennom det mener vi å forbedre elevens leseferdighet framover. Systematikken i LESELOS blir her viktig. Det er spesielt behov for å øke ferdighetene i lesing av sammensatte tekster. Vurdering av 8. trinns resultater på Risil ungdomsskole fra Vestby skole: Igjen ser vi at elevene fra Vestby skole er svakere lesere enn hva de burde være. De utfordringene det er skrevet om tidligere i tilstandsrapporten gjør seg også gjeldende for dette kullet med elever. Dette trinnet har i tillegg vært spesielt på flere måter, blant annet har de hatt mange lærerskifter og lærere som har hatt høyt fravær helt fram til det 7. året på skolen. Ca. 25 % av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn og ca. 18 % har hatt spesialundervisning. Når skolen ikke har hatt en forpliktende og gjennomgående plan innenfor lesing og skriving, har dette slått uheldig ut for disse elevene. Det som er positivt er at da disse elevene hadde nasjonal prøve i lesing på 5. trinn var 11 av dem på nivå 1 i lesing. Når de nå går på 8. trinn har tallet sunket til 3. Prosentvis blir dette en nedgang fra 28,2 % til 7,7 %. Likevel ser vi den samme tendensen her som vi gjør på 5. trinn, vi har alt for mange elever på nivå 2, 41 %. Mange av disse burde vært løftet videre oppover. Skolen forventer at tiltakene som allerede har vært iverksatt og iverksettes på skolen nå, vil gi positiv utvikling over tid og at vi vil se de første positive resultatene allerede høsten

36 Vurdering av 8. trinns resultater fra Risil ungdomsskole: Elevene på 8. trinn ligger bedre enn nasjonalt snitt på mestringsnivå 1, men dårligere enn nasjonalt snitt på mestringsnivå 4 og 5. 50% av elevene ligger på mestringsnivå 3. De elevene som kommer på mestringsnivå 1 eller 2, og som ikke har spesialundervisning, blir tatt opp i skolens ressursteam. Her blir det sett på tiltak ovenfor den enkelte elev. Trinnet ser på resultatene for alle elevene, og setter inn tiltak i forhold til hvor det viser seg at flest elever har vanskeligheter. Risil har styrkingsklærer i to timer pr uke pr klasse i norsk. Bruken av denne læreren blir justert etter hvor det viser seg at det er mest behov. Læreren tar ut grupper eller enkelelever for å jobbe på riktig nivå. I tillegg har trinnet økt fokus på de grunnleggende ferdighetene i les og skriv, gjennom tverrfaglig arbeid mellom norsk og andre fag, f.eks samfunnsfag. 36

37 Lesing 8. trinn skoleresultater Grevlingen skole Lesing 8. trinn Grevlingen skole 37

38 Vurdering av 8. trinns resultater på Grevlingen skole fra Brevik skole: Sammenliknet med resultatene trinnet hadde da de gikk på 5. trinn er det ganske sammenfallende. Nesten halvparten av elevene presterte på mestrinsnivå 3. Resultatene viser også her at det er en del flere elever som befinner seg på mestrinsnivå 4 og 5 enn det er på mestringsnivå 1 og 2. Trinnet har på trinn jobbet mye tverrfaglig og brukt begreper på tvers av fagene. Trinnet ble det siste halve året også styrket noe ekstra, og de klarte derfor i enda større grad å tilpasse for hver enkelt. Trinnet har jobbet mye med lesing som grunnleggende ferdighet, og det har på trinn hatt lesegrupper der de har jobbet med tekster tilpasset på hver enkelts nivå. Trinnet jobbet en del med tidligere nasjonale prøver på våren i 7. trinn. Vurdering av 8. trinns resultater på Grevlingen skole fra Son skole: Son skole har mange 45 % av elevene på nivå 4 og 5, nasjonalt er det 33 %. Vi scorer 52 skalapoeng, det er 3 poeng over kommunen, 1 poeng mer enn fylke og 2 poeng over nasjonalt. Vi har 21 % av elevene på nivå 1 og 2, nasjonalt er dette 27%. Utfordringen vår er at vi har 9,3 % på nivå 5, mens nasjonalt er dette 11 %. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi ønsker også å få ned andel av elever som ligger på nivå 1. Vi skal i år innføre Leselos på alle trinn. Vi skal analysere kartlegginger for å lage bedre tiltak for den enkelte elev. Lesebestillinger og bearbeiding av fagtekster er viktige tiltak. I tillegg skal vi forberede elevene på 7. trinn på eksempeloppgaver slik at de er godt kjent med oppgaveformen. 38

39 Vurdering av 8. trinns resultater fra Grevlingen skole: Resultatene i lesing for 8.trinn i 14/15 viser at Grevlingen har flere elever på mestringsnivå 1 enn både kommune, fylke og nasjonalt, og betydelig høyere enn de fire foregående 8.trinn på Grevlingen. Årsaken kan være et uvanlig innslag av dyslektikere i årets kull. For mestringsnivå 2 og 3 er andelen lavere enn både kommune, fylke og nasjonalt. Mestringsnivå 4 ligger høyere enn kommune og nasjonalt, men nivå fem omfatter en lavere andel enn i fylket og også lavere enn de foregående kull på Grevlingen. Utviklingen fra de ulike barneskolene til ungdomsskolen er vanskelig å måle, da vi ikke har hatt tilgang til å ta ut rapporter som skiller mellom avgiverskoler. Allikevel kan vi si at elevene på nivå 1 og 2 kommer i lik grad fra begge barneskoler. For mestringsnivå 1 og 2 har vi drøftet spesielle tiltak, mens for de andre mer generelle tiltak GENERELLE TILTAK *Modellering: - lese tekster sammen med lærer - bruke ulike lære/lese strategier (for eksempel BISON, VØL, Gerd Fredheims modell) - ord-/begrepsavklaringer underveis, gjerne lage egen ordbok - fokusere sammenheng/ tema *Felles høytlesing: - samtale med klassen/enkeltelever for å motivere og trygge elever til å lese høyt, evnt gi de tid til å forberede seg slik at teksten er noe kjent - gjennomgå NP tekstene - begrepsavklaring underveis *Variasjon i tilnærmingen: - elevene må være aktive i prosessen *Leseverksted - lese selvvalgt bok - samtale om innhold, evnt leselogg SPESIELLE TILTAK * Studieøkt 1t per uke: - Bruke tiltakene som er beskrevet for de ulike mestringsnivåene i Veilederen for NP» (individuelt eller i smågrupper) *Læringssamtale - informere og samtale om den enkeltes resultat - informere om tiltak som den enkelte kan ha fokus på, og om plan for tiltak i studieøkten 39

40 Lesing 9. trinn skoleresultater Risil ungdomsskole Lesing 9. trinn Risil ungdomsskole 40

41 Vurdering av 9. trinns resultater fra Risil ungdomsskole: Elevene på 9. trinn ligger bedre enn nasjonalt snitt på mestringsnivå 1 og 2, men dårligere enn nasjonalt snitt på mestringsnivå 5 og 6. 49% av elevene ligger på mestringsnivå 3. Når vi sammenligner resultatene til 9. trinn med resultatene de samme elevene hadde på 8. trinn, ser vi at på 8. trinn lå ca 25% av elevene på mestringsnivå 1 og 2, mens nå på 9. trinn er det ca 16% av elevene som ligger på mestringsnivå 1 og 2. På 8. trinn lå 9% av disse elevene på mestringsnivå 5, mens nå på 9. ligger 14,9% på mestringsnivå 5. De elevene som kommer på mestringsnivå 1 eller 2, og som ikke har spesialundervisning, blir tatt opp i skolens ressursteam. Her blir det sett på tiltak ovenfor den enkelte elev. Trinnet ser på resultatene for alle elevene, og setter inn tiltak i forhold til hvor det viser seg at flest elever har vanskeligheter. Risil har styrkingsklærer i to timer pr uke pr klasse i norsk. Bruken av denne læreren blir justert etter hvor det viser seg at det er mest behov. Læreren tar ut grupper eller enkelelever for å jobbe på riktig nivå. 41

42 Lesing 9. trinn skoleresultater Grevlingen skole Lesing 9. trinn Grevlingen skole 42

43 Vurdering av 9. trinns resultater fra Grevlingen skole: For 9.trinns elever i , viser resultatene at systematisk innsats fører til fremgang. Fra 8.klasse til 9.klasse har dette kullet hatt en markert fremgang. Fremgangen er litt sterkere enn for Akershus fylke. Trinnets elever lå noe under fylkessnittet da de tok prøven i 8.klasse og om lag likt med fylkessnittet i år. Spesielt er det verdt å merke seg endringene på mestringsnivå 1 og 5, hvor utviklingen har vært fra 5,3 % % til 1 % på nivå 1 (fylket fra 7 til 4,1) og nivå 5 fra 10,6 % til 26,3% ( fylket 13 til 24 %) Trinnet har hatt omfattende generelle tiltak som for eksempel fokus på begreper og fagord, felles høytlesing av fagtekster, notatteknikker som tankekart, og veiledning i å bruke lærebøkene og deres ulike sammensetning av hovedtekster, billedtekster, sammendrag, ordforklaringer mm. Trinnet har også hatt spesifikke tiltak for elever på nivå en og to. Fokus har vært på begrepsforståelse og det å danne seg overblikk og finne frem i sammensatte fagtekster. For videre arbeid med årets 9.trinn elever er det identifisert hvem som fortsatt er på nivå en og to og det gis konsentrerte gruppetimer/kurs i følgende disipliner: lesehastighet, finne fram til rett informasjon i sammensatte fagtekster. 43

44 REGNING Regning 5.trinn Vestby kommune samlet Regning 5. trinn sammenliknet med andre : Vestby kommune samlet 44

45 Vurdering av 5. trinns resultater fra Vestby kommune samlet: Utviklingen over tid viser at man i perioden har hatt en stabil nedgang i andel elever på nivå 1. Dette har fortsatt i Andel på nivå 3 har til og med 2013 vært stabilt, bortsett fra i I 2014 er andel på nivå 3 gått klart ned, mens nivå 2 har økt. Konklusjonen er at vi har nådd fram overfor elever på laveste og midterste nivå, mens vi har en utfordring for å heve andelen på høyeste nivå. Sammenliknet med andre ligger vi best an på andel nivå 1 og 2, mens konsekvenser er at vi har lavere andel på nivå 3. Dette understøtter konklusjonen for utviklingen over tid i egen kommune. 45

46 Regning 8.trinn Vestby kommune samlet Regning 8. trinn sammenliknet med andre : Vestby kommune samlet 46

47 Regning 9.trinn Vestby kommune samlet Regning 9. trinn sammenliknet med andre : Vestby kommune samlet 47

48 Vurdering av 8. og 9. trinns resultater fra Vestby kommune samlet: På 8. trinn har vi hatt en svært liten andel på nivå 1 til og med Summen av andel på nivå 4 og 5 er klart høyere enn på nivå 1 og 2. Dette viser at det fra 5. til 8. trinn har vært jobbet godt, med tilsvarende resultater. I 2014 er det en klar økning på nivå 1 og 2, mens nivå 4 har gått ned, og nivå 5 er stabilt. Sammenliknet med andre er det et godt resultat på nivå 1, mens vi har for stor andel på nivå 2. Nivå 4 er lavere enn andre, mens nivå 5 er over nasjonalt nivå. Dette året er summen av nivå 1 og 2 klart høyere enn summen av nivå 4 og 5. Det er derfor en klar utfordring å heve kompetansen på nivå 2, og 4. På 9. trinn er det svært gode resultater på de to laveste nivåer både over tid og siste året. Innsatsen i løpet av 8. trinn har gitt gode resultater for denne elevgruppen, og vi ligger bedre an enn Akershus, som tradisjonelt er landets beste. Nivå 4 og 5 er også stabile over tid, med klar utvikling fra 8. til 9. trinn. Det må framheves at ungdomstrinnet gjør en svært god innsats for både elever med svake forutsetninger og sterke forutsetninger. 48

49 Regning 5. trinn skoleresultater Bjørlien skole Regning 5. trinn skoleresultater Vestby skole 49

50 Regning 5. trinn skoleresultater Brevik skole Regning 5. trinn skoleresultater Son skole 50

51 Regning 5. trinn skoleresultater Bjørlien skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Bjørlien skole: Regning har på Bjørlien vist jevnest resultat over tid med en positiv utvikling de to siste årene. Resultatet ligger over gjennomsnittet for Vestby kommune og over landssnittet. Årets resultat: 21% på mestringsnivå 1 og 28% på mestringsnivå 3. Tiltak: Skolen benytter faglærere med spesifikk kompetanse i matematikk knyttet til flere trinn, noen ganger allerede fra 1. trinn. Det er jevnlig kursing og erfaringsdeling i skolens utviklingstid. Dette arbeidet har pågått de to siste årene, og vi ser at dette har hatt positiv effekt. Skolens ressursperson er med i kommunens gruppe for matematikk. Flere av skolens lærere vil delta på kommunens kursrekke i matematikk (vår og høst 15) Skolen ressursperson i matematikk veileder lærerne og deltar i matematikktimer på 2. trinn Vi har valgt å gjøre dette på 2. trinn da det allerede så tidlige i skoleløpet er elever som ikke får med seg det grunnleggende jfr tidlig innsats. Lærerne benytter øveoppgaver og tidligere prøver som ligger i UDIR. Dette for trening og bevisstgjøring i forhold til typer oppgaver og hva som forventes. Skolen benytter oppfølgingsrapport med tiltak fra PAS. 51

52 Regning 5. trinn skoleresultater Vestby skole Vurdering av 5. trinns resultater fra Vestby skole: Resultatet i regning for elevene på Vestby skole på 5. trinn er svakt. Skolen har de siste årene hatt resultater under det nasjonale snittet og for 2014 var det en ytterligere nedgang, dog ikke signifikant. Skolen er ikke fornøyde med at nesten 4 av 10 elever er på det laveste nivået i regning. Høsten 2014 gjennomførte skolen for første gang kartleggingsprøven «Alle teller» på 2. 7.trinn. Dette er en det av kartleggingsprogrammet som er laget for alle skolene i Vestby. Resultatene av «Alle teller» gav skolen viktig informasjon om hvor opplæringen har sviktet. Vi har hatt en opplæring som har gjort at elevene våre over år har utviklet de samme svakhetene ( og styrkene) i regning og matematikkfaget. For å utvikle en systematisk opplæring som gjør at elevene utvikler den kompetansen som etterspørres, iverksettes følgende tiltak: - Det skal utarbeides en fagplan for regning og matematikk for trinn, trinn og trinn. Fagplanen skal utarbeides av lærere på tvers av skolens team. Styrken ved en god fagplan er at den er forpliktende for alle lærerne ved skolen og gir alle lærerne klare læringsmål og tiltak for undervisningen. Da vil det ikke være opp til den enkelte lærer å finne ut hvordan det er best å arbeide. Skolen vil også være mindre sårbar overfor sykdom og fravær av ulikt slag. - Teamene bruker resultatene fra «Alle teller» systematisk for å arbeide med å utvikle elevenes kompetanse. Både sammen med ledelsen og på egenhånd. - Det skal arbeides med tekstoppgaver og løsningen av disse på alle trinn, tilpasset elevenes alder. På trinn skal elevene lære å arbeide etter oppskriften Gerd Fredheim gikk gjennom med oss. Løsningene av slike oppgaver skal elevene dele med hverandre, slik at elevene får satt ord på hvordan de har tenkt og har muligheten til å lære av hverandre. 52

53 - Det skal telles hver dag, alle lærere er regnelærere og det skal regnes i alle fag. De yngste skal ha «Dagens tall» hver dag. Datoen brukes bevisst i forhold til ulike sider ved matematikken. - I alle klasserom skal det henge oppe tomme tallinjer og det skal være egnede konkreter tilgjengelig for elevene. - Lærerne skal arbeide bevisst med begrepsforståelse i faget og systematisk lære opp elevene i ulike regnestrategier. - Skolens ressursteam skal brukes til å tilby kurs til elever som blir hengende etter i matematikk. - Skolen trenger å ha en prosess i personalet i fht valg av nytt læreverk i matematikk. Vi vil også denne gangen utarbeide et sett med kriterier for valget og så bruke tid på å gå gjennom de ulike verkene og eliminere bort de som ikke oppfyller kriteriene våre. - Lærerne kurses i matematikk, slik at de får en forståelse for hvor systemet vårt har hatt sine svakheter og hvordan de skal arbeide for å korrigere svakhetene. Kursingen foregår både ved hjelp av interne krefter fra kommunens matematikkgruppe, gjennom kommunens tilbud og ved at skolen sender lærere på eksterne kurs. Flere av tiltakene nevnt under lesing gjelder også her, som å forberede elevene adekvat til de nasjonale kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene, utvikling av standard for foreldremøtene og veiledning av foreldrene i forhold til oppfølging av lekser og deling mellom lærere. Skolen deltar selvfølgelig også i den kommunale satsingen i matematikk. 53