Web-registrering rett fra bingen. side

Transkript

1 Web-registrering rett fra bingen side 20

2 Vi leverer alle typer landbruksbygg i stål Du trenger ikke å knuse sparegrisen... lave stålpriser er gunstig for deg som velger å bygge nytt nå Profilteknikk AS gir deg gode tilbud på alle typer av landbruksbygg. Vi leverer og monterer over hele landet. Vi kan også levere ferdige byggesett. Ta kontakt for et tilbud i dag! postmaster@profilteknikk.no Konkuransedyktige priser Meget kort byggetid Opp til 30 års garanti Minimalt med vedlikehold Mer informasjon finner du på vår hjemmeside PROFILTEKNIKK prosjekterer og monterer bærende stålkonstruksjoner og ferdige bygg til alle typer bransjer. Vi tilbyr alle byggherrer et omfangsrikt program. Vår prosjektering er effektiv og presis. Alle muligheter for individuell design som vi tilpasser behov/ønsker STEINSDALEN tlf fax E-post: postmaster@profilteknikk.no 2 svin 5/2009

3 Kostbar kjøttkontroll Bransjeorganisasjonen Danish Meat Association fortviler over utviklingen når det gjelder prisene på dansk kjøttkontroll, som slakteriene må betale. kjøttindustri En fersk rapport som revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers har lagd for det danske matdepartementet dokumenterer dårlig evne til å få en effektiv kjøttkontroll. Det er heller ingen stimulanser i systemet til å få effektivisert kjøttkontrollen, slår rapporten fast. Rapporten, som omtales av Dagligvarehandelen, ble bestilt etter at kostnadene til kjøttkontrollen hadde steget sammenhengende gjennom flere år. Helt galt gikk det i fjor, hvor prisen steg 20 prosent uten at kontrollrutinene var forandret i det hele tatt. Danske slakterier betalte i fjor 432 millioner kroner for kjøttkontrollene, en økning på nesten 17 prosent i forhold til det slakteriene måtte betale to år tidligere. Det tilsvarte en kostnad på DKK 16,77 per gris. Norske kontroll- og tilsynsavgifter Den norske kjøttkontrollavgiften er 33 øre per kilo slakt. I en oversikt over beregnet avvik i forhold til målpris som Nortura Totalmarked kjøtt og egg har beregnet, oppgis det at forskningsavgift på 12 øre, kjøttkontrollavgift på 33 øre og mattilsynsavgift på 49 øre er trukket fra i prisnoteringen. Målpris/engrosprisen på gris var kr 27,96 i første halvår i år. Planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsettes av Nortura to ganger i året. UTE AV KONTROLL: I fjor steg slakterienes utgifter til dansk kjøttkontroll med 20 prosent, eller nesten 17 kroner per slakt. Samlet sett koster den danske kjøttkontrollen slakteriene nesten en halv milliard kroner i året. [Foto: TM] fagkonsulentene: e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g NRF49-RUDI NY: Hans Wold (Øst) Ola Rognlien (Øst) Kristian Hotvedt (Sør) Harald Borre (Sør) Kjetil Olsen (Vest) Einar Myhr (Midt) fagkompetanse; svin Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no svin 5/2009 3

4 innhold NR. 5/ ÅRGANG Debatt/kommentar Nordens børsnoterte kjøttsamvirker [gjestekommentar] 23 Diverse Fôring og stell Veterinær fratas autorisasjon saken for retten 6 Stagnasjon er tilbakegang [styremedlemmets sak] 6 Fjell blir grisehus 8 Det handler om å redde liv 11 Røkteren avgjør resultatet ved store kull 12 Smågrishjørnet betyr mindre enn vi tror? 12 Ingen fiksering i framtidas fødebinge 13 Avløser med 30 avvente 14 Spedgrisoverlevelse nye tanker om et gammelt problem 16 Har 35 avvente per årspurke 17 Bøylen som redder liv 18 Omega-3 fettsyrer gunstig for folk og fe 32 Helse Rutiner for klimakontroll i grisehuset 24 Kjøttindustri Leder Kostbar kjøttkontroll 3 Nortura kutter 300 i administrasjonen 7 For øvrig mener jeg at «Karthago bør ødelegges!» [direktøren direkte] 10 Norge best på kjøttprosent 28 Et nytt og annerledes Nortura 31 Forskjellen for de firbente er de tobente [leder] 3 Nordens høyeste [leder] 3 Marked Gris halvannen krone under målpris [kjøttmarkedet] 30 Økonomi, data og driftsledelse Registrerer online i bingen 20 Kraftfôrprisen opp 54 øre på to år 26 Enkelt å endre eller slette registreringer [ingris aktuelt] 34 Forside: MINI-REVOLUSJON: På førstesiden ser du Harald Oseberg, Vestfold, som online-registrerer bedekning i reproduksjonsavdelingen når jobben gjøres. Dermed spares verdifull tid. Røffe, håndholdte terminaler som tåler en trøkk er ikke noe nytt på markedet. Men å knytte disse direkte til en sentral, web-basert svinedatabase er trolig en verdensnyhet. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Inger Strickert Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 560, for medlemmer kr 660, for ikke-medlemmer kr 330, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 leder Forskjellen for de firbente er de tobente Vi har hatt et spedgristap på om lag 15 prosent i Norge de siste åra. Tapet er altfor stort, både med tanke på dyrevelferd og økonomi. Det er ikke alle årsaker til spedgrisdødelighet som røkteren kan ta ansvaret for. Men det som er helt udiskutabelt er at produksjonsresultatene kan variere svært mye under ellers like forhold, altså med samme genetikk i dyra og noenlunde samme innrednings- og produksjonsforhold. Da kommer en ikke utenom de tobente som ferdes i grisehuset. I dette nummeret av Svin har vi mange reportasjer om hvordan en kan få ned dødeligheten og øke antall avvente. En av klisjeene en ofte hører når det blir snakk om gode og mindre gode resultater i grisebingen er denne; den største forskjellen på griser er mennesker. Og nå har vi også fått det vitenskapelig bekreftet. UMB-forskere slår fast at det er røkteren som avgjør resultatet ved store kull, altså ved kullstørrelser på mer enn 12. Du kan også lese om den danske veterinæren som har en kunde eller to som faktisk greier 35 avvente over tid i store besetninger. Og du kan lese om kuavløseren på Byneset som på fritida steller noen få purker hjemme på gården sin, og får 30 avvente han også. Videre har vi snakket med en rogalending som begynte med å sveise sammen en enkel bøyle som felles ned i bingen noen dager etter grising for å redusere tapet. Etter å ha prøvd dette i noen kull mener han at inngrepet gir en halv grisunge mer i antall avvente. Så det går an. Det er kanskje slik at den største forskjellen på griser er mennesker. Så hvis du vil spille i superligaen er det ikke nok med ei super purke. Du må også være eller ha en super røkter. Og det kan jo være utfordring god nok. «Vil du spille i superligaen er det ikke nok med ei super purke. Du må også ha en super røkter» Nordens høyeste Ny norsk kalibrering av kjøttprosenten gjennomføres mandag 29. juni. Da får Norge Nordens høyeste kjøttprosent, i det den spretter opp fra 58 til 61. Dette er en teknisk justering, men det ligger realiteter bak. Grisen utvikler seg kontinuerlig som følge av avl, nye rasekrysninger, og fôring som stadig endres. Hensikten med denne klassifiseringen, som har egne forordninger og direktiver i EU, er å forutsi verdien av slaktet. Verdien bestemmes først og fremst av vekta på slaktet, samt forholdet mellom kjøtt, fett og ben. Kjøttprosentmålinga i Norge startet i Det er altså et lite 20 års-jubileum som markeres ved at målingene oppdateres. I løpet av disse åra har gjennomsnittlig kjøttprosent økt med mer enn sju prosentenheter. Det betyr at 5,6 kilo fett har blitt erstattet med kjøtt. Animalias disseksjon viser tilnærmet lik kjøttprosent for Norhybrid (LYLL) og Noroc (LYLD). Tallene for Hampshire viser også tilnærmet samme gjennomsnittsresultat. Forskjellen mellom Norhybrid og Noroc har endret seg ganske mye i favør av Noroc siden forrige disseksjon. svin 5/2009 5

6 Diverse Veterinær fratas autorisasjon saken for retten Landbruks- og matdepartementet har stadfestet Mattilsynets vedtak om tilbakekallelse av Freddie Helgesens autorisasjon som veterinær. Samtidig ankes saken av Helgesen. Den går dermed til rettssystemet. Landbruks- og matdepartementet har i sin stadfestelse konkludert med at de alvorligste forhold ved saken er bruk av legemidler til matproduserende dyr. Departementet er av den oppfatning at Helgesen har benyttet ulovlige legemidler og bredspektra antibiotika i mye større omfang enn hva som er forsvarlig veterinærpraksis. Det er også lagt avgjørende vekt på Det veterinærmedisinske rettsråds uttalelse i saken. Mattilsynet konstaterer at klagen på vedtaket om tilbakekallelse av autorisasjonen til veterinær Freddie Helgesen ikke er tatt til følge. Vi mener dette er en viktig avgjørelse i forhold til å sikre riktig bruk av medisiner i norsk husdyrhold. Dette er avgjørende for at forbrukerne skal ha tillit til den maten de kjøper, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk. Det er svært uvanlig at en veterinær fratas sin autorisasjon, og har ikke skjedd så lenge Mattilsynet har hatt denne rollen, sier Landsverk. Hvis Helgesen mister sin autorisasjon betyr ikke det nødvendigvis at alle broer er brent. Det er mulig for han å søke om ny autorisasjon på bakgrunn av at han endrer sin måte å drive veterinærpraksis på, forklarer Landsverk. Men først blir tilbakekallelsen av autorisasjonen en sak for juristene. MÅ HA TILLIT: Dette er avgjørende for at forbrukerne skal ha tillit til den maten de kjøper, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet. PCMV for første gang i Danmark Porcin Cytomegalovirus (PCMV) er årsaken til årelange luftveisproblemer i to danske svinebesetninger på Jylland. Det er første gang dette registreres i Danmark. Det skriver svinefagdyrlegene Uffe Nielsen og Peter Astrup i Hyologisk. Symptomene er nysing, hoste, neseutflod, og utrivelige smågriser som har problemer med å trekke luft fra ca to ukers alder til cirka to uker etter avvenning. Besetningene har de mest alvorlige utbruddene om vinteren. Veterinærenes råd til disse besetningene er å seksjonere fødeavdelingene, innføre McRebel-prosedyre (som skal redusere smitteoverføring i fødeavdelingene), samt kontrollere sekundærinfeksjoner blant annet med å vaksinere mot Glässer. styremedlemmets sak Stagnasjon er tilbakegang Vidar Julien styremedlem norsvin Stagnasjon er egentlig tilbakegang, ikke en form for stillstand eller status quo. Uten nye mål for neste år som er litt høyere enn for inneværende år, og uten konkrete planer for for - bedringer eller videreutvikling av garden, vil det gå sakte, men sikkert mot avvikling. Noe av det første jeg gjorde da jeg tok over gardsdrifta i 2006 var å lage en utviklingsog strategiplan for , og av dette ble det utledet en handlingsplan som oppdateres og justeres minst hvert år. Målet for hvordan planteproduksjonen, svineproduksjonen og annen gardsvirksomhet skal være om ti år, tenkes også stadig gjennom, men de lange linjene ligger fast. Jeg liker ambisjonene og den offensive holdningen som ligger i Norsvins utenlandssatsing. Utlandet er ikke farlig, men er et enormt potensiale for den som våger. Jeg har tro på Norsvins muligheter i utlandet, ikke nødvendigvis fordi Norsvin og produktene våre er norske, men fordi produktene er konkurransedyktige i kraft av en produktutvikling som begynte tidlig og som av helt naturlige grunner ligger langt framme internasjonalt. Det er ikke så lett å ta igjen forrige generasjon... Jeg ser virkelig fram til å være med å videreutvikle Norsvin, ikke minst på utenlandske markeder. Norsvin har for lengst tatt steget ut i «den store verden». Dette fordrer at kommersielle problemstillinger stadig må figurere høyt på styrets dagsorden. Diskusjon om markedsstrategier og salgsopplegg vil i mange sammenhenger bli vel så ofte drøftet som norsk næringspolitikk. Utenlandssatsingen er dønn kommersiell. Målet for den er å generere overskudd. Disse pengene skal delvis pløyes tilbake i forskning og utvikling, og delvis brukes til å gi holde prisen på semin til norske svineprodusenter, og særlig til Norsvineiere, så lav som mulig. Forskningsresultatene skal bidra til å videreutvikle Norsvin til en betydelig leverandør av avlsmateriale. Mulighetene i de landene Norsvin alt er på plass i, er enorm sammenliknet med Norge. Lykkes vi i disse markedene, vil vi kunne ta steg inn i stadig nye markeder. 6 svin 5/2009

7 kjøttindustri Nortura kutter 300 i administrasjonen Nortura starter arbeidet med å redusere administrasjonen i konsernet. Ambisjonen er å kutte 300 av 820 årsverk. Årsaken er konsernets økonomiske situasjon og behovet for å øke lønnsomheten med 2,5 milliarder kroner innen Vi har kartlagt og sammenlignet alle administrative funksjoner i konsernet med 25 store næringsmiddelbedrifter i Norden. Konklusjonen er krystallklar: Vi har for stor administrasjon og det gir for høye kostnader, sier konsernsjef Geir Olav Opheim. Administrative stillinger Nortura har ambisjon om å redusere 300 av 820 årsverk innen personal, økonomi, IKT, driftstøtte, markedsadministrasjon, samfunnskontakt og medlemsarbeid. Nå vet vi hva målet er i denne første bølgen med tiltak. Fram til midten av oktober skal vi jobbe fram en organisering, bemanning og geografisk plassering som er mest hensiktsmessige for å få en sunn økonomi og en framtidsrettet egg- og kjøttindustri i Norge, sier konsernsjef Geir Olav Opheim i Nortura. Kostnadsnivået skal tilpasses inntektene og overkapasiteten skal fjernes ved å ha færre medarbeidere, færre fabrikker, færre produkter. Konsernet ser på alle deler av organisasjonen for å forandre der det er påkrevet. Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. 30 års erfaring LINK-FOG AS I-mek - Kompetanse - Løsninger - Produkter - Montering - Service - Optimalisering Ventilasjon Med korrekt styring av temperatur og luftfuktighet etter forhåndsbestemte verdier oppnås bedre trivsel og mindre risiko for sykdommer i besetningen. Vifter for kanalog veggmontasje Alle typer friskluftinntak Reguleringsutstyr Optimalt miljø reduserer problemene med kondens og korrosjon. Ta kontakt med en av våre spesialister på svin svin 5/2009 7

8 diverse JORD: Gården Opland Nordre er delt slik at gårdstunet ligger ovenfor riksveien (bak fotofrafen), nokså tett mellom to andre gårdstun. All jorda på 280 dekar ligger samlet nedenfor veien i et stort skifte. På Byneset ved Trondheim skal grisehus bygges på ei noe spesiell tomt kubikkmeter med fjell er i ferd med å sprenges ut. Om noen år er grus og stein borte og erstattet av et grisehus. Erling Mysen Fjell blir grisehus Det har tatt tid og vi er fortsatt bare halvveis, sier Olav Opland på Byneset ved Trondheim. Han er i ferd med å sprenge vekk m 3 med fjell. Dette er ikke vanlig norsk gråstein, men spesiell skifer. Olav plukker fram en skiferstein. Det er en entreprenør som har hånd om sprenging og salg av stein, singel og fyllmasse, men i tillegg selger jeg litt av skiferen selv. Selv om dette har kostet, vil tomta bli et plussprosjekt, sier Opland. Det er nå tre år siden han startet prosessen med å få forvandle fjell til grise- TOMT: Her vil om noen år stå et nytt grisehus. 8 svin 5/2009

9 diverse hus. Det har blitt utallige møter, skriv og utkast som er sendt Trondheim kommune. Prosessen har kostet Opland nærmere en halv million kroner. Først når en arkitekt lagde en modell som viste hvordan dette ble, fikk vi overbevist kommunen. Dette blir en veldig god løsning både for naboer, oss og jordvernsaken, sier Opland og viser oss hvordan det hele kommer til å se ut. Her blir det et grisehus på 1400 kvadratmeter, og her blir det en ny hall til korntørke, halmlager og maskiner, peker Opland. Alternativt måtte han ha bygd nytt grisehus på dyrka mark. Fokus på kostnader Olav har klart fokus på kostnader både når det gjelder bygging, og i svineproduksjonen generelt. Gris er ei næring der kostnadene bare øker og øker. Skal en satse i dag må en ha spesielt søkelys på kostnader, mener Opland. Han tror en del av det som er bygd de seinere årene ikke er framtidsretta nok. Når det gjelder selve grisehuset vil Olav bruke de neste tre årene på å gjøre bygget både rimelig og framtidsretta. Jeg planlegger for eksempel å lage ferdige veggelementer sjøl som kan heises opp når den tid kommer. Materialet blir trolig norsk gran. Trelast er rimelig akkurat nå, sier Opland. Men her skal også være vannbåren varme, halmfyring og kanskje solfangerpanel. Vi får mer kontroll på kostnadene ved å bruke halm istedenfor strøm til oppvarming, og ved å vurdere bruk av eget korn til kraftfôr, sier Opland. Dessuten er det viktig å ordne seg slik at en får størst mulig merverdi ut av grisemøkka. Her ligger forholdene godt til rette hos Opland, hvor mye av spredearealet er på egen jord og i ett skifte. Hull i naboens låve Det er kort vei til naboene på begge sider av gården til Opland. Det har ikke gjort jobben med ny grisehustomt enklere. Første sprengsalve i fjor gikk det riktig galt. Da for det steiner både gjennom låvetak og vegger hos naboen. Heldigvis ble ingen skadet, forteller Opland. Men hendelsen ble slått stort opp i lokalavisen, og all aktivitet sto stille en måned. Siden har det imidlertid gått framover. Opland regner med å bruke tre til fire år med drift av steinbrudd før det er ferdig byggeklar tomt. Men deretter trenger det ikke ta lang tid før nytt grisehus er på plass, sier bonden fra Byneset, som allerede har tegningene av grisehuset nesten klare. Nå må grisen smøre seg med tålmodighet en stund til. I dag holder den hus i driftsbygningen på gårdstunet, pluss at det leies et grisehus. MYE JOBB: Det har vært en lang og tung prosess, men resultatet skal bli bra, sier Olav Opland. MODELL: Den «nye» gården vil ha nytt grisehus og lagerhall opp til høyre. Det gamle grisehuset/låven, pluss våningshuset og gårdstunet sees til venstre. Bak og foran (uten farge) ser vi nabogårdene. svin 5/2009 9

10 kjøttindustri direktøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin For øvrig mener jeg at «Karthago bør ødelegges»! Nortura rystes i sine grunnvoller. Det konstateres alarmerende resultatutvikling for selve lokomotivet i norsk kjøttindustri. Dette er aldeles ikke bra for noen i kjøttnæringa! Egentlig er ikke resultatet på nesten en kvart milliard i minus per 1. tertial i år veldig overraskende. Resultatet har vært i sikte over lang tid. De siste årene har realisering av fast eiendom pyntet på svake driftsresultater, og gjentatte omstillingsprosesser har ikke gitt forventede kostnadsreduksjoner. Finanskrisen, endrede kjøpsvaner, overgang til handelens egne merkevarer (EMV) og ikke minst at man har betalt ut for mye til eierne for råvaren, blir fremhevet som hovedårsaken til at man er i det uføre man er i nå. Ja, alt dette er nok med på å forklare resultatutviklingen. Men hovedforklaringen ligger til syvende og sist i det at man ikke har maktet å få kontroll med kostnadsutviklingen i gigantselskapet. Dette til tross for at man har tatt ut over 1500 årsverk de siste årene. En kjent romers hærfører avsluttet alltid alle sine innlegg med «For øvrig mener jeg at Karthago må ødelegges». Mitt første «Karthago», er at stordriftsfordelene i Nortura alltid har blitt spist opp av for mange ledelsesnivåer, for mange, og for store staber. Man har på mange måter lagd det store Norturakonsernet slik som en selvstendig lokal Gildebedrift så ut i gamle dager, og fra konsernhold prøvd å styre i detalj ned på den enkelte av de alt for mange slakte- og skjærelinjene. Slik har det ikke blitt motivasjon og penger av. Fabrikkene må få klare styringssignaler, bli stilt krav til, og deretter få lokal frihet til å innfri til dels tøffe krav! Jeg har tillit til at den nye konsernsjefen moderniserer og utvikler selskapet i en slik retning. At eierne har fått for mye betalt for råvarene er en sannhet med visse modifikasjoner. Ja visst har de fått for mye betalt, målt mot sin egen bedrifts kostnadsbase. Men i forhold til konkurrentene har nok ikke råvareprisen vært for høy. I hvert fall ikke fram til nå, hvor prispresset i markedet trykker hardere på og bereder grunnen for å vurdere avregningsprisens nivå på ny. Jeg håper da inderlig at man med avregningsprisen mener tilleggsytelsene. Man må IKKE tukle med veiledende notering på helt slakt. Da blir det blir fort slik at man setter et nytt prisnivå for hele slakteri-norge. Mitt andre «Karthago» er derfor at jeg mener at man ikke bør fortsette å betale ekstra for at produsentene skal produsere Noroc-gris. En fremadstormende slaktekvalitet på duroc, og krysningseffekten av hybridpurka må i seg selv være drivkraft nok til å velge å produsere Noroc slaktegris. Likeså at Nortura snarest lar over 40 % flere svineprodusenter enn i dag være med på å finansiere avlsarbeidet på duroc en ved å la de uavhengige slakteriene få tilgang på durocsæd. Nortura har like fullt unik eiendomsrett til Edelgrisvaremerket! Mitt tredje «Karthago» er at Nortura må satse på en differensiert salgsstrategi, basert på erkjennelsen av at man er en oppstrømsbedrift, akkurat som Statoil. Akkurat som at Statoil er gal etter å gjøre penger ut av ethvert derivat av råolja, må Nortura strebe med all kraft for å skape gull ut av hver minste del av dyret. Når et dyr slaktes, så dør hele dyret. Og da skal hele dyret, minus ribba til jul, selges så fort som bare juling til rett pris i riktige markeder. Gilde (og Prior) vil og skal være salgslokomotivet for Norturabonden. Men Norturabonden må være klar over at Gilde kun står for godt under halvparten av kjøttvolumet som selges ut av Nortura. Gilde er trolig et av Norges beste merkevarehus i Norge. Gildemerket står sterkt. Men det blir feil av Nortura å legge alle salgsstrategier i hendene på Gildes dagligvaresalgskultur. Nortura må videreutvikle og gjenopprette internt konkurrerende salgskulturer som blir knalldyktige i markedssegmenter som til dels er langt unna dagligvare/merkevaresalgskulturen. Jeg tenker på markeder som industrimarkedet, storhusholdningsmarkedet, og ikke minst satsning på salg av utvalgte kjøttvarer på eksportmarkedet. Uten å vinne fram med markedsandelspromiller i eksportmarkedet, vil vi med stagnerende kjøttforbruk og økende import stadig skvise flere husdyrprodusenter ut av næringa. Tine eksporterer for eksempel sju prosent av sin produksjon! Videre må industrien ta del i produksjon av handelens egne merkevarer. Kapasiteten i industrien, som Nortura snarest må utvikle til å bli Norges mest effektive, må ta del i EMV-produksjonen. Det handler om å skape merverdier for bonden ved maksimal kapasitetsutnyttelse på linjene. Dette vil utvilsomt også gavne Gildevarenes konkurransekraft! Så må Gilde og Prior bare fortette sin utrettelige kamp for de sterke merkevarenes plass i kjølediskene i dagligvareforretningene. Man har alle muligheter for å lykkes med det! Gilde står sterkt i den norske forbrukers hode. Så til mitt siste «Karthago» for denne gang; Norturas utfordringer nå er egentlig alle norske kjøttprodusenters og hele kjøttindustriens utfordringer. Et sterkt Nortura er viktig for stabil norsk kjøttproduksjon fremover. Et sterkt Nortura er viktig for at all norsk kjøttproduksjon skal klare å ta ut nødvendige priser i markedet! Derfor bør en samlet næring etter mitt syn bidra til at valgt og ansatt ledelse i Nortura nå lykkes med de omstillinger og forbedringer de nå tar fatt på. Og så er det heldigvis slik at om man nå mener man er på bunnen av bølgedalen og skal framover, da er det som kjent bare en vei videre, og den går oppover! 10 svin 5/2009

11 fôring og Stell Det handler om å redde liv Atle Ravndal (bildet) på Mosterøy i Rogaland har skrudd opp en bøyle på veggen som han slår ned noen dager etter grising. Han mener det redder liv (se side 15). På de neste sidene kan du lese om andres erfaringer med spedgrisdødelighet, røkterens betydning, og andre momenter som redder liv. [Foto: Tore Mælumsæter] svin 5/

12 fôring og Stell GOD MORSATFERD: Selv om god morsatferd i stor grad er genetisk betinget, er det mye vi som tilretteleggere og røktere kan påvirke i riktig retning, mener fra venstre masterstudent Marit Glærum, doktorgradsstudent Guro Vassdal og førsteamanuensis Inger Lise Andersen ved UMB på Ås. [Foto: TM] Røkteren avgjør resultatet ved store kull Før vi diskuterer utformingsdetaljer i fødebingene må vi spørre; hvilke purker lager vi fødebinger til? Ved kullstørrelser over 12 er det røkterens innsats som avgjør resultatet, mener Inger Lise Andersen. Tore Mælumsæter Hun er førsteamanuensis ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB på Ås. Under sitt foredrag på Norsvins innredningsseminar i Hamar i mai belyste hun følgende problemstilling; Morsatferd, miljø og spedgristap hvor mye betyr bondens innsats i forhold til de andre faktorene? Og svaret var forholdsvis entydig. Blir kullstørrelsen for stor, så faller purkas utfoldelse av morsegenskaper kraftig. Med store kull initierer purka færre diinger Smågrishjørnet betyr mindre enn vi tror? Nye resultater fra egne UMB-forsøk viser at smågrishjørnet blir brukt veldig lite de to første levedagene. Hjørnet brukes også mindre hvis purka er løsgående, enn om den er fiksert. Dette skyldes at purka kommuniserer mer aktivt med grisungene. Ved fiksering er det alltid bare grisungene som initierer kontakt. I flere av våre forsøk har vi ikke klart å finne noen sammenheng mellom spedgristap og i hvor stor grad spedgrisen bruker smågrishjørnet utenom diing. Dette tyder på at kvaliteten av smågrishjørnet og bruken av det har liten betydning for tapet, sier Inger Lise Andersen. Dette samsvarer for så vidt bra med de konklusjonene som doktorgradsstudent Guro Vasdal og masterstudent Marit Glærum har funnet. De har studert spedgrismiljøet og hvilken betydning utformingen av smågrishjørnet har. Spedgrisene bruker ikke uten videre smågrisplassen mer sjøl om kvaliteten på den varieres. Sammenheng mellom bruk av smågrishjørne og dødelighet er heller ikke lett å se. sjøl, og fallet er brattere jo større kulla er. Andersen hadde også et spark til avlsarbeidet i Norsvin. Avstanden mellom spenerekkene har blitt veldig stor etter hvert. De første timene etter grising er ofte bare den øverste spenerekka tilgjengelig. Det blir ofte for få funksjonelle spener tilgjengelige også. Hvorfor ikke avle sterkere på morsatferd? var hennes oppfordring. Slik er ei god purke Andersen mener at purkas motivasjon for å ta seg av grisungene og morsatferden er det som først og fremst påvirker spedgrisenes sjanser til å overleve. Selv om dette er genetisk forankret, kan vi likevel stimulere purka ved å gi redebyggingsmateriale og rikelige mengder med strø i forbindelse med grising. Økt kullstørrelse bidrar dessuten i seg selv til større tap, men det mest urovekkende er at purkene atferdsmessig investerer mindre i store kull. Særlig ser vi dette utover i laktasjonen. Jo større kullene er, jo viktigere er derfor røkterens innsats for å berge grisungene. De mest effektive tiltakene er å hjelpe grisungene fram til ei spene og sørge for at alle får i seg råmelk raskt etter fødsel, file tenner på samtlige kull, tørke og massere grisunger, samt legge dem til en varm og at- 12 svin 5/2009

13 fôring og Stell traktiv smågrisplass for å hindre unødig varmetap. Grisunger lærer ekstremt raskt, og gode erfaringer rett etter fødsel betyr mye, sa Inger Lise Andersen. Hun sa at utenlandske forsøk, vel og merke med fikserte purker, viser at smågristapet kan reduseres med åtte prosent ved å gjennomføre tiltak som nevnt ovenfor. Jobber mot biologien Feltstudier har vist at fendere langs bingeveggene kan være noe forebyggende med tanke på ihjelligging, selv om de fleste ihjelligginger skjer som følge av at purka ruller seg rundt fra mage- til sideleie eller omvendt midt i bingen prosent av tapet skjer i løpet av de to første dagene etter grising, og det er som kjent nettopp i denne perioden grisungene befinner seg mest omkring purka både under og mellom diingene. Derfor er det en utfordring å få de minste til å bruke smågrisplassen mer utenom diingene nettopp i denne perioden hvor avhengigheten av mora er så sterk. En jobber med andre ord i stor grad mot biologien. Purka forlates av ungene I Norge er det vanlig med fødebingesystemer hvor grisungene frivillig forlater purka for å gå inn i et mer eller mindre attraktivt smågrishjørne. I andre land finner en også systemer hvor purka forlater grisungene for å spise, drikke og gjøre fra seg, for så å komme tilbake igjen til diiingen. I disse bingene er det en terskel som holder grisungene tilbake den første leveuken, slik at de alltid befinner seg i et avgrenset redeområde, mens purka fritt kan bevege seg mellom redeområdet og aktivitetsområdet i bingen. Dette er et interessant prinsipp som instituttet vil jobbe videre med i utviklingen av en ny prototype for fødebinge. Ingen fiksering i framtidas fødebinge Nøyaktig hvordan morgendagens fødebinge skal se ut i detalj er det ingen som har oppskriften på. Men her er oppskriften på de viktigste kravene en bør stille til framtidas fødebinge slik Inger Lise Andersen ser dem; Ingen fiksering Mulighet for redebygging Purka forlater grisungene, og ikke motsatt Styring av gjødselatferden Styring av hvor purka legger seg Hardgummi/gummispalter Atskilt rede- og gjødslingsområde BONDENS TRYGGE VALG «Jeg er veldig godt fornøyd med Svin Die og Svin Junior. Purkene funger godt med fin kullstørrelse og god tilvekst på smågrisen» sier Arild Olav Sagvold på Stiklestad. svin 5/

14 fôring OG Stell Avløser med 30 avvente På Byneset utenfor Trondheim har Torstein Røstum 20 purker i kombinert produksjon. Resultatene er imponerende, med opp mot 30 avvente. Samtidig er han avløser i nesten full stilling. Erling Mysen KULL NUMMER SJU: Torstein klapper gammelpurka. I øyeblikket før hun fram sitt sjuende kull med 13 store fine grisunger. Jeg prøver å få minst fem kull på purka, men blir det omløp er det rett ut, forklarer Torstein. Både vegger og hyller på det ryddige kontoret er fylt med effekter av gris. Til og med sikringsskapet har postkort og bilder som viser at Svins utsendte har kommet til riktig adresse. Vi er i Spongdal på Byneset utenfor Trondheim. Svineproduksjon her er kanskje mest kjent gjennom svinebonden Tor fra bøkene til Anne B.Ragde. Den gården ligger et par kilometer unna. Men her finnes også et par «virkelige» svinebønder. Og begge er verdt et besøk. Den ene, Torstein Røstum (37), er avløser, men har selv problemer med å ta fri. De siste 11 årene har han drevet besteforeldrenes gård, Bufalldalen. De første årene bare med korn. Startåret var svært dramatisk. Hele avlinga var levert til den lokale mølla, som plutselig gikk konkurs. Han tapte penger der. Det var ingen god start, sier Røstum. Fem år seinere hadde han kjøpt gården, og var snart i gang med å bygge om til gris. Gris og meg er noe spesielt. Vet ikke hvor jeg har det fra, men jeg trives veldig godt med gris, forklarer Torstein. Han har jobb som avløser for fire mjølkeprodusenter, men har alltid fri når det er grising på Bufalldalen. Kyr er greie nok, men grisen slipper jeg å melke, smiler avløseren og svinebonden. Selv har han ei skolejente som avløser, men reiser sjelden langt fra gården. Jeg blir stressa når jeg ikke kan få fulgt med grisene mine, sier Torstein. I stedet kommer verden til Bufalldalen. Uttalige postkort, figurer og andre svineeffekter får han fra venner og slektninger som er ute og reiser. 11 ukers drift Torstein trives med sine 20 purker og har system på drifta. Her er 11 ukers drift, og 10 purker i pulja. Grisehuset er i det gamle kufjøset og låven som ble bygd om i 2003/2004. Da hadde det stått uten ku siden 70-tallet. 14 svin 5/2009

15 fôring OG Stell De fleste trodde vel at jeg var sprø, både fordi jeg satset på gris når omtrent alle sluttet, og fordi jeg bygde om det gamle fjøset, sier Røstum. Løsningen har blitt 10 FS-binger der grisen går fra fødsel til smågris. Det er romslige binger på ca 3,80 x 2,40, og uten spaltegulv og fiksering. Fôringen er manuell i langtro slik at smågrisen kan spise med mora. Møkka blir skrapt ut på ei gjødselrenne. Her steller Røstum om formiddagen etter å ha gjort unna morgenstellet som avløser. Men grisen blir ikke solgt som smågris. Den fôres fram til slakt på en av nabogårdene som kuttet ut gris for noen år siden. Røstum leier slaktegrishuset for kroner året. 24 avvente på et kull Torstein er mer eller mindre selvlært som svinebonde, blant annet hos noen i avløserlaget som hadde gris tidligere. På Byneset sluttet de fleste med gris på 90-tallet. Nå er svinemiljøet borte. Det savner jeg, sier Torstein. Likevel har han lært noen knep. Når det er grising er det full fokus i grisehuset, og Torstein har fri fra avløserjobben. Det blir noen våkenetter, men de har jeg godt betalt for, tror Torstein. Han har ikke eksakte tall, men ligger opp mot 30 avvente per årspurke. Rekorden på ett kull er hele 24 avvente smågris. Det var spesielt og krevde en god del jobb. Men det var artig å få det til, sier svinebonden ved Trondheim. Finnes gård med grisehus til salgs? Det vil være galskap å sette opp et grisehus til 7 8 millioner på denne gården, svarer Røstum når vi lurer på om han har planer om å utvide. Gården ligger rett ved byen eller i et område der hestegårder er svært populære. Med 80 mål dyrka, et trivelig tun og sentral beliggenhet vil trolig Bufalldalen ha størst verdi ved å bevare den som den er, tror Røstum. Jeg tror det blir både bedre og rimeligere å kjøpe en gård med grisehus enn å bygge selv, mener bonden fra Byneset. Da får han kanskje naboer som har gris med på kjøpet. Finnes det slike gårder til salgs? under svinebonden fra Byneset. Hermed er annonsen formidlet i Svin. Men han tror ikke resultatene i grisehuset blir bedre selv om han driver større. Det blir nok mer effektivt, men jeg får mindre tid til hver gris, sier Torstein. Steinkjeranlegget berges Kuttbølgene i Nortura vil ikke føre til at strukturen i Trøndelag endres. Svineslaktinga ved Steinkjeranlegget vil bestå, og den andre slaktinga konsentreres om det nye Malvikanlegget. Likevel er hovedtillitsvalgt Arve Pettersen og fabrikksjef Jan Tore Flak ved Nortura i Steinkjer forberedt på at det blir tøffe tak. Fabrikksjef Jan Tore Flak opplyser til Trønder-avisa at Steinkjer-anlegget budsjetterer med ny slakterekord på gris i Dette er seks prosent opp fra i fjor. Likevel må ledelse og ansatte også i Steinkjer brette opp ermene og bidra i kostnadsjakten. Vi må bli med på dugnaden og snu alle steiner. Det blir tøft også for oss, selv om vi trimmet fabrikken i Men selv etter en omfattende kostnadsjakt i fjor, er det alltid ting som kan gjøres mer kostnadseffektivt. Nå skal vi i gang med en ny gjennomgang sammen med de tillitsvalgte, sier fabrikksjefen. BYNÆRT: Gården Bufalldalen har et trivelig tun, fin beliggenhet ved bymarka og 25 minutter med bil fra sentrum av Trondheim. VELKOMMEN: Torstein Røstum ønsker oss velkommen inn i grisehuset. svin 5/

16 fôring OG Stell Spedgrisoverlevelse: Nye tanker om et gammelt problem Signe Lovise Thingnes Spedgristap er et økonomisk problem, ikke bare i norsk svineproduksjon men i alle land som driver med smågrisproduksjon. Temaet har blitt diskutert i mange år, men er fortsatt like høyaktuelt i dag. I Norge har spedgristapet ligget på rundt 15 % de siste årene, men vi vet at variasjonen er stor mellom besetninger. Så hva må til for å øke spedgrisoverlevelsen? Og kan man også i Norge sette seg mål om 35 avvente per årspurke? Årsaker til spedgrisdødelighet Ihjelligging blir ofte identifisert som den største hovedårsaken til spedgristap, men nyere studier viser at feildiagnoser er veldig vanlig når en skal fastsette dødsårsaken. Det kan være vanskelig å skille mellom dødfødsler, ihjelligging og andre årsaker. Ofte er det snakk om en årsakssammenheng. Grisunger som i utgangspunktet er svake er lettere utsatt for kuldestress og nedkjøling. Dette fører igjen til at det er vanskeligere for disse grisene å nå fram til juret og få i seg melk, noe som fører til sult. Sultne smågriser tilbringer mer tid i umiddelbar nærhet av mor og er dermed mer utsatt for ihjelligging. Uavhengig av dødsårsak er spedgristap et økonomisk og velferdsmessig problem. Med den økende kullstørrelsen en har sett de siste årene blir det dermed enda viktigere at svineprodusenten er med og hjelper purka slik at hun klarer å ta vare på sine kull. sjonssystem. Dødfødsler er relatert til smågrisens kroppsbygning, fødselsrekkefølge og lengden på fødselen. Faren for at grisungen dør av kvelning er større hvis den er født sent i fødselsrekkefølgen og fødselen tar lang tid. Risikofaktorer for dødelighet blant levende fødte smågris er ofte avhengig av hvilken type produksjonssystem man har. I denne undersøkelsen fant man at for innendørssystemer bør fokuset legges på smågrisens fødselsvekt, atferd og livskraft (merk at fiksering av diegivende purker er mest vanlig i UK, og at morsatferd dermed vil være viktig i løsdriftssystemer). I utendørssystemer er dødeligheten nært knyttet til purkas evner som mor. Purka, smågrisen og miljøet påvirker alle overlevelsen blant smågrisen, og STORE KRAV: Det stilles store krav til den som vil spille i superligaen. Er det ønskelig å sette seg mål om 35 avvente under norske forhold? den kortsiktige løsningen er å prøve å tilby det beste miljøet i det produksjonssystemet man har tilgjengelig. På lang sikt kan muligens biologiske forbedringer gjennom genetiske seleksjonsstrategier også gi resultater med tanke på lavere spedgrisdødelighet. 35 avvente per årspurke Hvis vi da klarer å redusere spedgrisdødeligheten, hva kan så det realistiske målet være for smågrisproduksjonen? Danskene er kjent for å stadig strekke seg mot nye høyder innen svineproduksjonen, og ved Norsvins Cand Pig kurs i mars presenterte Flemming Thorup (dansk svineproduktion) og Helle Kjærsgaard (Nordvet svinerådgivning Aps) oss for tanken om å strekke purkas produksjonsmål enda lenger. De mener at det Samspillet mellom purka, smågrisen og produksjonsmiljøet I Storbritannia ligger den totale spedgrisdødeligheten mellom %, mens dødeligheten blant levendefødte ligger på rundt 12 %. En undersøkelse gjennomført i Skottland (Baxter m.fl. 2008), som tok for seg genetikkens og produksjonsmiljøets påvirkning på indikatorer for spedgrisdødelighet, konkluderte med følgende: Viktig å identifisere hovedårsaken til spedgrisdødelighet i den enkelte besetning, fordi ulike dødsårsaker har ulike risikofaktorer knyttet til seg. Risikofaktorene knyttet til dødfødsler er like, uavhengig av type produk- 16 svin 5/2009

17 fôring OG Stell skal være mulig å produsere 35 avvente per årspurke, og selv om mange ikke vil nå målet med 35 avvente vil metodene som må til for å kunne avvenne et slikt antall smågris medføre bedre velferd og produksjon i besetningene (Thorup, 2009). Helle Kjærsgaard kunne like til vise til resultater fra en besetning i Danmark som allerede produserte 35 avvente per årspurke (tabell 1). Men kravene er store for de som ønsker å spille i superligaen i svineproduksjon. Her er det snakk om full kontroll i alle deler av produksjonen, og en av hovedforutsetningene for å oppnå slike resultater er at man klarer å ta vare på de levendefødte grisungene. I Norge må vi også ta hensyn til at vi har lengre dietid enn danskene, som har 21 dager som minimum sammenlignet med våre 28 dager. I tillegg er det liten mulighet for bruk av ammepurker i de norske systemene slik de er i dag. Bruk av ammepurker fungerer best hvis en har ukesdrift, eller to ukers drift. Så kan en spørre seg selv om 35 avvente per årspurke er mulig, eller for den saks skyld ønskelig, i norsk svineproduksjon slik den er i dag? Referanser: Baxter m. flere (2008); The influence of genetics and environment on indicators of piglet pre-weaning survival. Thorup, F. (2009); 35 grise pr. årsso hvor svært kan det være? DanAvl magasinet, nr 32. januar Tabell 14 Årsresultat for 2008 i utvalgt besetning Levendefødte 15,7 Dødfødte 1,5 Avvente per kull 14,5* Omløpsprosent 3,3 Grisingsprosent 96,5 Kull per årspurke 2,37 Alder ved avvenning 30,5 Overlevelse inn i avlsmålet Norsvins avlsmål tar utgangspunkt i en strategi om å utvikle en sunn og frisk gris som skal gi norske svineprodusenter best mulig økonomisk resultat. Norsvins avlsmål er bredt og tar hensyn til mange egenskaper. Det betyr at fremgangen for hver enkelt egenskap blir mindre enn om vi bare hadde satset på en enkelt egenskap, men samtidig hever vi nivå på hele grisen i stedet for kun enkelte egenskaper ved grisen. Egenskapene som er knyttet til antall avvente per årspurke er viktig. Norsvin har allerede inkludert levendefødte, treukers vekter og spenetall i avlsmålet. Overlevelse blir implementert i løpet av Avlsarbeidet ved Norsvin er en kontinuerlig prosess, og for å sikre at avlsarbeidet drives mest mulig effektivt må avlsmålet kontinuerlig evalueres og eventuelt justeres. For at en egenskap skal være interessant å inkludere i avlsmålet, må følgende fire kriterier være oppfylt: 1) den må ha økonomisk betydning, 2) den må være praktisk og økonomisk mulig å registrere, 3) den må vise fenotypisk variasjon og 4) den må være arvelig. *) Besetningen har rundt 15 % ammepurker Kilde: Norsvins studiehefte 2008, Delta for fremtida. Det går an: Har 35 avvente per årspurke Det er mulig å løfte seg. Vi må ikke glemme at det avvennes griser også fra store kull. Derfor er det mulig å produsere 35 avvente per årspurke. Det bekrefter danske dyrleger. Tore Mælumsæter Under et påbyggingskurs for cand. pig er som Norsvinskolen arrangerte tidlig i vår la de danske svinedyrlegene Flemming Thorup (Dansk Svineproduktion) og Helle D. Kjærsgaard (Nordvet Svinerådgivning Aps) fram hva som kreves. Det er mye, men det finnes produsenter som får det til i store besetninger over tid. Men mange er det ikke av dem, heller ikke i Danmark. Kjærsgaard har imidlertid to produsenter i sin praksis som har greid kunststykket over tid. Det avvennes også grisunger fra store kull. Vi må ikke glemme det. Se på mulighetene, ikke begrensningene. For å få til et slikt resultat må vi ha 2,33 kull per årspurke og 15 avvente per grising. Og det er jo nettopp her utfordringen ligger. De som får til dette bygger opp en lagfølelse i arbeidsstokken sin som et lag i superligaen. Svineprodusenten ser på seg selv som trener, og bygger opp medarbeidere på forskjellig vis for å stimulere topp resultater, sa Thorup. Store forskjeller Det er som kjent ganske store forskjeller i måten å drive på under danske og norske forhold. Mens danskene har 26 diedager per gris, har vi for eksempel 35 i Norge. De har også satt bruken av ammepurker i et helt annet system enn det vi vanligvis gjør. I Kjærsgaards ene besetning (se egen ramme) som lykkes med å greie 35 avvente, er det 1250 årspurker i et dansk SPF-system. En kjede blir aldri sterkere enn det svakeste ledd, og det gjelder så absolutt i smågrisproduksjon også. De to svine- Forts. neste side MULIG Å LØFTE SEG: Lønner det seg å rykke opp fra 1. divisjon til superligaen? Svaret er ja, men da må en sette seg mål og følge dem opp i praksis, sier svinefagdyrlege dr. Flemming Thorup. [Foto: TM] svin 5/

18 fôring OG Stell Forts. fra forrige side dyrlegene brukte derfor mye tid på å snakke om detaljene rundt de mest avgjørende punktene som ligger til grunn for superresultatene; Grisingen Råmelktilgangen Kullutjevningen Håndteringen av de minste grisene Melkeproduksjonen Avvenningen Hvis ei purke har 16 spener, så blir de brukt. Et eksempel; 39 pattegriser fordeles på tre purker med 11 til den ene, 13 til den andre og 15 til den tredje. Ved det siste tilfellet, hos den purka som har 15 LEDELSE: Eierens viktigste oppgave er å være tilstede, motivere, veilede og lede, samt vise og dokumentere faktiske resultater for de ansatte, sier svinefagdyrlege Helle D. Kjærsgaard. smågriser, øker ikke overraskende smågrisdødeligheten en del i forhold til de som har færre, og avvenningsvektene ved 24 dager synker ned mot 7 kilo eller så vidt under dette. Et poeng som Flemming Thorup understrekte var at de minste grisene ikke skal tørkes av de første timene etter grising. De må hjelpes til juret, sikres ei spene og råmelk, og de må hjelpes inn i smågrishjørnet. Både ett- og totrinns ammepurkeløsninger tas i bruk. Oppsamlingspurkenes smågriser flyttes til seksjonerte smågrisavdelinger. Dette øker fravenningsvektene og reduserer sykdomsbehandlingene. Motivasjon og ledelse God driftsledelse er helt avgjørende for å få ambisiøse og kompliserte produksjonssystemer til å fungere. Det må være helt klart hvem som har ansvaret for hva. Det er en selvfølge at det som skal gjøres blir gjort, og det er tindrende klart for alle hvem som gjør hva i helgene, hvordan og hvorfor. Når ble akkurat denne purka sist undersøkt? Ble denne smågrisen behandlet i dag? Den som har ansvaret må ha full oversikt. Et eksempel 1250 årspurker i SPF Har tidligere hatt mykoplasma og den aggresive lungesyken AP2, samt PRRS Det kjøpes inn ungpurker, cirka 600 i tre omganger hvert år via karantene Intern kunstig inseminering Selger 7 kilos griser Har hatt ca 35 griser per årspurke det siste halvannet året 1 fast ansatt på åttende året i fødeavdelingen 2 rumenere i fødeavdelingen, hvorav én med varierende arbeidsoppgaver 1 fast utdannet på sjette året i gjeldpurkeavdelingen 1 fast ansatt på drektighets/ungpurkeavdelingen Eieren går ved behov på flytende skift i hele produksjonen, og passer kontoret. Viktigste oppgave; lede, motivere og vise medarbeiderne resultatene Årsrapport 2008 Nøkkeltall Nivå 2008 Mål 2008 Levende fødte 15,7 15,8 Dødfødte 1,5% 1,4% Avvente per kull 14,5 14,7 Omløp 3,3% 3,4% Drektighetsprosent 96,5 96,3 Kull per årspurke 2,37 2,37 Bøylen som redder liv Jeg har prøvd denne bøylen i fødebingen i fire omganger nå, og regner med at jeg har spart en halv avvent grisunge per kull, sier smågrisprodusent Atle Ravndal i Rogaland. Tore Mælumsæter Mosterøy, Rogaland Det er snakk om en ganske enkel innretning. En enkel bøyle som skrus inn i veggen, slik at den kan klappes opp og ned etter behov. OMSORG FOR DE SMÅ: Atle Ravndal har omsorg for de minste. Det er ikke bare gris på garden, og dette vårbildet ble tatt første uka i mai. [Foto: TM] Sveiste sjøl Vi har veldig tette puljer, og sliter med ihjelligging som mange andre. Jeg har aldri hatt fikserte purker. Vi gjør det sånn at bøylen legges ned i bingen dagen før grising. Det blir fortsatt en romslig binge. Så ligger den nede til fjerde dagen når de får jern. Det er særlig de to første dagene etter grising at problemet med ihjelligging er stort. Og dette er jo ganske enkelt. Jeg sveiste sjøl de første bøylene jeg prøvde. Etter hvert er det noen som lager dem. Jeg har en kollega på Finnøy som har prøvd den også, med samme resultat. Han hadde 33 purker som griste, og bare to tre av grisungene døde. Vi opplever begge en helt annen hverdag. Stressnivået synker, og resultatene blir bedre, sier Atle Ravndal. Velferd for grisungene Det er tett mellom grisingene i huset hans. Grisinga legges fast til helgene, og det går fem og seks uker mellom hver grising. 18 svin 5/2009

19 fôring OG Stell Nortura vil legge ned fabrikker Nortura vurderer strukturendringer både på kort og lang sikt: 1. All aktivitet ved fabrikkene i Haugesund, Sortland og Ålesund vil bli vurdert flyttet til andre Nortura fabrikker med ledig produksjonskapasitet. 240 medarbeidere kan bli berørt. 2. Deler av fjørfeforedling vurderes flyttet fra Nortura Hå til Nortura Hærland. 25 medarbeidere kan bli berørt. 3. Samtidig ser kjøttkonsernet på all slakte- og skjæreaktivitet i Sør-Norge for å spesialisere og effektivisere alle linjer, herunder å avvikle dem. Dette omfatter fabrikkene Egersund, Forus, Førde, Gol, Otta, Rendalen, Rudshøgda, Sandeid, Sarpsborg og Tønsberg uten at vi kan konkretisere hva resultatet av vurderingen blir. Vi har en betydelig overkapasitet og en kompleks fabrikkstruktur vi må se i sammenheng. Målet er å redusere antall linjer og fylle opp kapasiteten på gjenværende fabrikker. Vi følger en systematisk plan for å prioritere de tiltakene vi er nødt til å gjennomføre, og dette er første bølge, sier en målrettet konsernsjef Geir Olav Opheim. VENNER SEG TIL: Både purka og grisungene finner seg til rette med bøyla midt i bingen. [Foto: TM] Vi har jo en diskusjon rundt dette med fiksering eller ikke her i Rogaland. Men da diskuterer vi forholdene for purka. Hva med å tenke dyrevelferd også for grisungene? spør Ravndal. Bøylene er to meter lange, og ligger cirka 15 centimeter over gulvet. Bingene hans er 3,30 centimeter dype, og det er 90 centimeter fra veggbøyla til midtbøyla. Han vil ikke at purka skal legge seg i troa. Bøylene kan justeres også sideveis, 25 centimeter, og de skal være like anvendelige i forskjellige bingetyper. Datterselskaper fusjoneres inn I løpet av året vil følgende datterselskaper bli fusjonert inn i morselskapet Nortura SA. Krav om kostnadskutt og bedre lønnsomhet gjelder også disse: Terina AS Eldhus AS Nortura Hærland AS Hærland Catering AS Samvirkekylling AS Norsk Kjøtt Eiendom AS Konsernstyret tar på styremøtet den 25. juni stilling til ytterligere tiltak for å redusere kostnadene og sikre resultatet for Alle enige om ny markedsordning FJERDE DAGEN: Bøyla legges ned i bingen dagen før grising, og slås opp igjen fjerde dagen når grisungene skal få jern. [Foto: TM] Et tverrpolitisk flertall i Stortinget støtter omleggingen av markedsordningene. Dermed synger målprisene på siste verset. I praksis betyr dette at morgendagens priser på kjøtt og egg blir noe mer markedsstyrt, men produksjonen målt i tonn (volum) kan reguleres. Alle fra Fremskrittspartiet til SV går nå inn for den såkalte volummodellen som instrument for framtidig markedsregulering av svinekjøtt, storfekjøtt, sau- og lammekjøtt samt egg. Storfekjøttet legges som kjent om allerede fra 1. juli i sommer. Overflytting av de andre kjøttslagene blir vurdert i lys av hva som kreves for å overholde forpliktelsene i WTO. svin 5/