Management, purkeegenskaper og fysisk miljø
|
|
- Gunnar Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1
2 Temaer vi skal belyse 1. Hva dør spedgrisene av ute i besetningene? (Camilla) - Dødsårsaker, Risikofaktorer for dødelighet 2. Spedgrisdødelighet og effekt av fysiske og atferdsmessige morsegenskaper (Marko): - Fysiske egenskaper: jurmorfologi, skuldersår, hold - Morsatferdsegenskaper: redebygging, kommunikasjon med grisungene, forsiktighetsgrad (hvor forsiktig purka er overfor spedgrisene når hun beveger seg rundt i bingen) 3. Betydning av redebyggingsmateriale for atferd og spedgristap. (Inger Lise) 4. KomfortBingen (Eng: SowComfort pen), Norwegian noen få University ord om of Life denne Sciences (Inger Lise) 2
3 Materialet 14 besetninger 378 purker (LY) 4731 spedgris 12 død spedgris Bilde NMBU: Håkon Sparre Norwegian University of Life Sciences 3
4 VI- Helene Wisløff Bilde- VI:Ingunn Ruud Norwegian University of Life Sciences VI- Mette Valheim 4
5 Beskrivelse av de 14 besetningene, 378 purker i til 43 purker per pulje Totalfødte: 15.2 (3-26) Levendefødte: 14. (3-25) Dødfødte: 1.2 (-9) Avvente: 1.5 (9-13), 213 tall 7.% dødfødte 15.3% døde fra fødsel til avvenning Norwegian University of Life Sciences 5
6 Årsaker til spedgrisdødelighet Norwegian University of Life Sciences 6
7 Fordelingen blant de 12 spedgris som ble obdusert Norwegian University of Life Sciences 7
8 Lavest risiko for dødelighet i besetninger med (uthevet skrift for spedgris som dør av ihjel ligging): 2-29 purker per pulje Som bruker halm eller torv som redebyggingsmateriale Har større fødebinger en 6.9m2 Gjør alle følgende rutiner ved fødsel, (økt dødeligheten for hvert tiltak som ikke blir gjort): Tørking Varmelampe Kullutjevning Tilstede under grising Har purker som er oppmerksomme mot spedgrisen I tillegg: lavest paritet gir lavest dødelighet, uansett antall levendefødte Norwegian University of Life Sciences 8
9 Spedgrisdødelighet i snitt per år (%) i 52 besetninger- stratifisert i 4 ut ifra management 18,6 15,6 15,1 13,6 N=28 N=11 N=9 N=4 M1 M2 M3 M4 Økende innsats fra bonden ved grising Artikkel akseptert i JAS, 216: Management routines influencing piglet survival in loose-housed sow herds Ellen Marie Rosvold*, Camilla Kielland*, Marko Ocepek*, Tore Framstad*, Bente Fredriksen**, Ina Andersen-Ranberg, Geir Næss, Inger Lise Andersen* Norwegian University of Life Sciences 9
10 Kjennetegn hos spedgris som døde pga ihjel ligging: Alder: 1 LD ( -21) Vekt: 1485g (46g til 4.7kg) Generell inspeksjon: 28% sirkulasjonssvikt 27% anemisk 26% mengder med subcutant ødem 14% dehydrert Lunger: Mage: Tarm: 95% ua 5% delvis luftholdig eller blødninger 68% hadde godt med mageinnhold 24% hadde ikke spist 8% sparsomt med mat 6% hadde dyrkningsfunn Norwegian University of Life Sciences 1
11 Formål jurmorfologi: Anterior Middle Posterior - Undersøke ulikheter i jurmorfologi hos tre raser - Jurmorfologi og bruk av spener Hos NL (12), ND (14), NLxY (12) 469 grisunger Norwegian University of Life Sciences 11
12 Jurmorfologi, grense for bruk på 16 cm avstand for nederste spenerekke (TPD=teat pair distance) Norwegian University of Life Sciences 12
13 Spener som ikke ble brukt på dag 1 (22% av de funksjonelle, dvs melkeproduserende spenene, ble ikke brukt på dag 1 etter fødsel) Norwegian University of Life Sciences 13
14 Konsekvenser av morsinvestering for fysiske egenskaper hos purka hos tre ulike raser Hva er kostnaden ved å være høyproduktiv purker som føder store kull i ung alder? Hva er purkas morsinvestering hvordan beregner vi den? Norwegian University of Life Sciences 14
15 Shoulder lesions development Body condition losses Morsinvestering og konsekvenser for hold og skuldersår 4 P= Total litter investment RFC: (P=.1) 3 P< Total litter investment, kg RFC: (P=.2) Norwegian University of Life Sciences 16
16 Feed consumption, kg Total litter investment, kg Morsinvestering og foropptak hos de 3 rasene a b 8 c 4 NL NL Y ND Breeds P= a b c Fig. Total litter investment - breeds NL NL Y ND Breeds Fig. Feed consumption - breeds Norwegian University of Life Sciences 17
17 Shoulder lesions Body condition losses Hold og skuldersår hos de tre rasene 3 2 a b b 1 P=.16 NL NL Y ND Breeds 2 1 a b b P=.8 NL NL Y ND Breeds Norwegian University of Life Sciences 18
18 Shoulder lesions development Body condition losses Betydning av kullnummer for hold og skuldersår 3 P=.12 a 2 b 1 Primiparous Parity Multiparous 2 P<.1 1 a b Primiparous Parity Multiparous Norwegian University of Life Sciences 19
19 Konsekvenser av økt kullstørrelse hos de tre rasene Marko Ocepek; Ruth C. Newberry; Inger Lise Andersen Norwegian University of Life Sciences, Department of Animal and Aquacultural Sciences, PO Box 53, 1432 Ås, Norway Under referee-behandling i Applied Animal Behaviour Science, 216 Norwegian University of Life Sciences 2
20 Kullstørrelse påvirker samtlige målevariabler uansett rase!! Kullstørrelse Rase Kullstørrelse x Rase F / χ 2 P verdi F / χ 2 P verdi F / χ 2 P verdi Vellykkede diinger (%) 11.9 < Formassasje varighet (sek) Ettermassajse varighet (sek) < <.1 Diingsintervall (min) 57. < < <.1 Andel grisunger som går glipp av melk per diing Andel grisunger som monopoliserer to spener 31. < < < <.1 Antall avvente grisunger Avvenningsvekt per gris (kg) Variasjon i vekt innen kull (%) Tap av levende fødte (%) 7.3 < < <.1 Døde av sult (%) 15.8 < Ihjelligging (%) < <.1 Norwegian University of Life Sciences 21
21 Proportion of piglets Proportion of piglets Effekt av kullstørrelse på andel griser som ikke får melk, samt andel griser som disponerer to spener,3 Missed milk let-down,2,1 P = Litter size (n),6,5,4,3,2,1 Monopolization of two teats P < Litter size (n) P <.1 Norwegian University of Life Sciences 22
22 Deaths (% of litter) Deaths (% of litter) Effekt av kullstørrelse på spedgrisdødelighet 4 Mortality P < Litter size (n) Maternal crushing P < Litter size (n) Norwegian University of Life Sciences 23
23 Proprotion of piglets Funksjonelle spener = Levendefødte grisunger,2,15 Without teat access,1 P<.1 2/3,5 1/3 P<.1 Using two teats, Lactation, day Not used teats=11.3% Pigs using two teats=4.6% Norwegian University of Life Sciences 24
24 Atferdsmessige morsegenskaper som påvirker tap av spedgriser Marko Ocepek and Inger-Lise Andersen Norwegian University of Life Sciences, Department of Animal and Aquacultural Sciences, PO Box 53, 1432 Ås, Norway Sendt til Applied Animal Behaviour Science 216 Norwegian University of Life Sciences 25
25 Atferdsmessige morsegenskaper som påvirker tap av spedgriser Redebygging Utvikling av kvalitative mål på morsatferd som bonden selv kan registrere i sin besetning Purkas forsiktighetsgrad Purkas grad av kommunikasjon med ungene utenom diing når hun er aktiv Norwegian University of Life Sciences 26
26 Kommunikasjons-score er sterkt korrelert til forsiktighetsgrad, så disse to kan endres til ett godt kvalitativt mål på purkas forsiktighetsgrad og omsorg overfor grisungene! Model 1 NBS 1 COS 2 χ 2 1,37 P χ 2 1,37 P Postnatal mortality (% of litter) <.1 Starvation (% of litter) 3.6 ns Maternal crushing (% of litter) 6.3 < <.1 Model 2 Redebygging NBS CRS 3 χ 2 1,37 P χ 2 1,37 P Postnatal mortality (% of litter) 1.2 < <.1 Starvation (% of litter) 2.6 ns.2 ns Maternal crushing (% of litter) 72. < Kommunikasjon Forsiktighetsgrad Raseforskjeller?? Norwegian University of Life Sciences 27
27 Piglet mortality (% of litter) Maternal crushing (% of litter) Piglet mortality (% of litter) Causes of piglet mortality (% of litter) Kommunikasjon og spedgrisdødelighet Sow communication to piglets score 3 25 Purkas forsiktighetsgrad og dødelighet Sow carefulness to piglets score Norwegian University of Life Sciences 28
28 Noen ord om redebyggingsmateriale Hentet fra Ellen Rosvolds dr.gradsmateriale Aktivitet Redebyggingsmateriale Sagflis (n=16) Torv (n=18) Halm (n=17) χ 2 2 P-verdi Total redebygging, % 12.3± ± ± <.1 Antall redebyggingselementer 2.7±.2 2.9±.2 3.9± <.1 Beveger seg % 2.4±.4 2.9±.4 2.± <.1 Står, % 19.8± ± ± <.1 Ligger og hviler, % 6.8± ± ± <.1 Stereotypier, % 2.2±.4 2.1±.4.8± <.1 Må få materiale tidlig nok før fødsel! Må få nok materiale: fri tilgang fra de begynner å vise rastløs atferd, tegn til uro eller utfører tomgangshandlinger Fri tilgang fra høy/halm hekk det beste Norwegian University of Life Sciences 29
29 Norwegian University of Life Sciences 3
30 Norwegian University of Life Sciences 31
31 Prosjektet er finansiert av: FFL and JA 8 % NVH/NMBU 8 % Norsvin 3,5 % Animalia 3,5 % Nortura 2,5 % SINTEF 2 % Fossli AS 1 % Takk for oppmerksomheten og velkommen til Markos dr. disputas på IHA, NMBU, Ås 13. januar 217! Norwegian University of Life Sciences 32
Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.
Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and
DetaljerHusdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv
Husdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv Inger Lise Andersen, førsteamanuensis i etologi Etologifaget slik Morten så det 1 Tilnærminger i etologien - Tinbergens 4 spørsmål Hvorfor synger stæren om
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
DetaljerFødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura
Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerBachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave Dieatferd hos domestiserte purker - Effekt av redebyggingsmateriale, paritet og kullstørrelse. Nursing behaviour in the domestic pig - The effects of nesting material, parity and litter
DetaljerBachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave Spedgrisdødelighet i tilknytning til utforming av fødebinge Pre-weaning mortality in relation to farrowing pen design Christine Sagedal og Karoline Fagereng Kvamme BAC 350 Bachelorgradsoppgave
DetaljerSpedgrisens krav til spedgrisplassen kan økt kvalitet gi økt bruk? Masteroppgave IHA, UMB 2009 Marit Glærum
Spedgrisens krav til spedgrisplassen kan økt kvalitet gi økt bruk? Masteroppgave IHA, UMB 2009 Marit Glærum Spedgrisens krav til spedgrisplassen kan økt kvalitet gi økt bruk? Forord Under stadig press
DetaljerUtprøving av et nytt tilleggsfôr til spedgris
Emnekode BAC350 Hanne Marit Hjerpbakk Utprøving av et nytt tilleggsfôr til spedgris Testing of a new type of supplement feed for suckling piglets Dato: 24.05.16 Totalt antall sider: 47 Forord Denne bacheloroppgaven
DetaljerInnholdsfortegnelse Grisens reproduktive strategi Årsaker til spedgrisdødelighet og overlevelse.. 8
Innholdsfortegnelse Forord. 3 SAMMENDRAG 4 ABSTRACT. 5 1. Introduksjon... 6-19 1.1. Mor-avkom-relasjoner og morsatferd.. 6 1.1.1. Morsatferd i et evolusjonært perspektiv..... 6 1.1.2. Individuelle forskjeller
DetaljerDyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?
Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:
DetaljerPurkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet
Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet Fjorden Pigs Mars 2018 Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling Innhold Hva påvirker smågrisoverlevelse og vitalitet? Fødselsprosess Råmelksproduksjon
DetaljerHvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?
Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker
DetaljerRett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF
Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til
DetaljerHvordan oppnå store kull med høy overlevelse
Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning
DetaljerAVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig
Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test
DetaljerRANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerHva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt
Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid
DetaljerFiberrikt fôr til purker
Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet
DetaljerHvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA
Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere
Detaljer2.0 Material og metode 16 2.1 Forsøksdesign 16 2.2 Dyrematerialet 16 2.3 Stell og fôringsrutiner 17 2.4 Oppstalling 18. 2.5 Datainnsamling 20
En sammenligning av den konvensjonelle fødebingen til gris og UMB-bingen. A comparason of the conventional maternaty-pen and the UMB-pen Mari Friestad Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap Masteroppgave
DetaljerProtokoll for formeringsbesetninger
Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4
DetaljerForord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper
DetaljerPROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE
PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE
DetaljerKraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris
Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Felleskjøpets spe- og smågrisfôr FORMAT Babypellets FORMAT Start 170 FORMAT Kvikk 160 FORMAT Robust 150 FORMAT Kvikk 140 Side 2 KRAFTFÔR TIL SMÅGRIS Målet i smågrisproduksjonen
DetaljerForord. UMB, Ås, 10. Mai 2012. Kristoffer Skavhaug. Gummimatte (Foto: Bente Fredriksen)
Forord Denne masteroppgaven er en avsluttende del av det 2-årige husdyrfagstudiet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, institutt for husdyr- og akvakultur. Feltarbeidet ble gjennomført fra november
DetaljerFORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.
Årsstatistikk 2017 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerProtokoll for registrering av data i formeringsbesetninger
Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Innhold 1. INTRODUKSJON... 4 1.1 Mål... 4 1.2 Rutiner for dataregistrering... 4 1.3 Endringer i protokollen... 4 1.4. Økonomisk kompensasjon...
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen
Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerDødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2018 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerForord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid
Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer
DetaljerSmåfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten
DetaljerReproduksjon Judit Kristensen Nortura
Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Judit Kristensen Rådgiver i Nortura siden februar 2014 Drevet SPF kombinert svineproduksjon i Danmark i 20 år Gift med Gert Vognstoft 3 barn Program God fruktbarhet
DetaljerGenetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua
DetaljerFORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerSkulderputer til diende purker
Skulderputer til diende purker Kan de brukes som et tiltak for å redusere bogsår? Else Marie Villadsen Kristin Håland Bachelor i økologisk landbruk Bacheloroppgave HØGSKOLEN I HEDMARK 2012 2 Innhold NORSK
DetaljerGris. Atferd og velferd hos gris. Naturlig atferd
Gris Atferd og velferd hos gris NORSØK FAGINFO NR 3/2018, ISBN: 978-82-8202-066-4 Johanssen, J. R. E. & Sørheim, K. M., NORSØK rosann.johanssen@norsok.no kristin.sorheim@norsok.no Naturlig atferd vil si
DetaljerMiljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
DetaljerWeb-registrering rett fra bingen. side
5 2009 Web-registrering rett fra bingen side 20 Vi leverer alle typer landbruksbygg i stål Du trenger ikke å knuse sparegrisen... lave stålpriser er gunstig for deg som velger å bygge nytt nå Profilteknikk
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerHusk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017
September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen
DetaljerFôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri
Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode
DetaljerKullstørrele fordelt på kullrase
Juni 2018 1 Med god sæd og semin setter Hampshire kulør på grisen - både i bingen og på grillen! Hampshire stikker tryne frem og viser flotte resultater i Ingris årsstatistikk 2017.Ved nylig avholdt Norgesmesterskap
Detaljer52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon
52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke
DetaljerFORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerForum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark
Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
Detaljer1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012
1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...
DetaljerHva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden
Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future
Detaljergod påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.
April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling
DetaljerFor purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!
3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;
DetaljerGrøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.
Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt
DetaljerGodt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?
prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig
DetaljerVelferdsspørsmål i svinehold
Rapport 12 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Velferdsspørsmål i svinehold Avvenningsalder og bruk av melkefôringsautomat Smertebehandling etter kastrering Redebyggingsmateriale til purker
DetaljerFôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.
Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerFAKTA OM GRISER OG PRODUKSJON AV SVINEKJØTT OM GRISENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN
FAKTA OM ER OG PRODUKSJON AV SVINEKJØTT OM ENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) 22 20 16 50 post@dyrevern.no www.dyrevern.no Griser i kjøttindustrien lever hele livet innesperret
DetaljerProduksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe
Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe av: Helge Bonesmo (NILF) med bidrag fra: Leidulf Nordang (FKF), Kari Ljøkjel (FKF), Asgeir Svendsen
DetaljerHvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.
Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole
DetaljerSamspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam
NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar
DetaljerOle Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
Detaljer30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2008/120/EF. av 18. desember 2008
Nr.25/5 RÅDSDIREKTIV 2008/120/EF 2015/EØS/25/02 av 18. desember 2008 om fastsettelse av minstestandarder for vern av svin RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse
DetaljerStørre fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø
Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,
DetaljerIDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka
NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør
DetaljerFor mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011
For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:
DetaljerKraftfôr til purker! Kraftfôr til purker
Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker 04-2014 Felleskjøpets kraftfôrsortiment til purker Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap fra både norske og utenlandske
DetaljerAntall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
DetaljerSluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene
Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene
DetaljerTap av lam rundt fødsel
Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene
DetaljerNorsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir.
Norsvin Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess Olav Eik-Nes Adm.dir. Sikre eierne, norske svinebønder, økt konkurransekraft gjennom tilgang til svinegenetikk av verdens beste kvalitet. Global leverandør
DetaljerSelenbehov i norsk svineproduksjon
Selenbehov i norsk svineproduksjon Marianne Oropeza-Moe PhD NMBU, Institutt for produksjonsdyrmedisin Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse 17.11.2016 Helsetjenesten for svin årsrapport 2011 Selenbehov
DetaljerForord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.
Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerPurkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri
Purkefôring for best mulig resultater Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri 2 Hvordan er purka? TN70 - Høy produksjon - Levendefødte, avvente - Mer spekk Ønske om purker med lang holdbarhet
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning
DetaljerSpedgrisens preferanse for strålingstemperatur og liggeunderlag. Masteroppgave IHA, UMB 2009 Ingrid Helene Møgedal
Spedgrisens preferanse for strålingstemperatur og liggeunderlag Masteroppgave IHA, UMB 2009 Ingrid Helene Møgedal Smågrisens preferanser for strålingstemperatur og liggeunderlag Forord Innholdsfortegnelse
DetaljerOpportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU
Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU Summary: Potential Dairy cows Maximum number of animals 130 incl. Animals fed individually Web cameras installed
DetaljerÅrsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen
Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av
DetaljerBRUKERMANUAL AVLSWEB
BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerIngris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin
Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerMateriale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1.
Betydningen av melkemengde og oppstalling sammen med mora på oppstart av drøvtygging hos kalver KRISTIAN ELLINGSEN 1, CECILIE M. MEJDELL 1, SILJE WESTGÅRD 2, GUNHILD DANGSTORP 2, JULIE JOHNSEN 1, ANN MARGARET
Detaljerrløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås
Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006
DetaljerHvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri
Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges
DetaljerRedusert antall eteplasser til sau
NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerEffects of changes in the breeding goal on genetic improvement for maternal traits in Landrace pigs. Elise Marie Eriksen. Master s Thesis 2018
Master s Thesis 2018 Faculty of Biosciences Odd Vangen 30 ECTS Effects of changes in the breeding goal on genetic improvement for maternal traits in Landrace pigs Elise Marie Eriksen Animal Breeding and
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerLandbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv
Landbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv Torbjørn Tufte 17/11-2017 Snapshot frå eg byrja å jobbe i landbruket I ein nys utarbeid rapport frå Den vitskaplege komité for EU kommisjonen vert stoda
DetaljerResultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
DetaljerGlatt gulv som årsak til svømmer/splaylegg
Glatt gulv som årsak til svømmer/splaylegg Case-Rapport Kurs, fagdyrlege vedrørende svinesykdommer. Veterinær Karl Kristian Kongsted. Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund. Fred Olsensgt. 5, 0152 Oslo
Detaljer[tema: helse] Får bedre ben å gå på. side
9 2010 [tema: helse] Får bedre ben å gå på side 29 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Spør etter Yoghurtbrosjyren Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene
DetaljerKvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser
Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning
DetaljerIngris web Brukerveiledning
Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...
DetaljerAtferd og velferd hos farmrev
Minneseminar 25.oktober 2011 Morten Bakken Atferd og velferd hos farmrev Anne Lene Hovland Det hele startet med. 2 Bjarne trenger hjelp med pelsdyrforskningen ved IHA 1 MORTEN KOMMER Etolog med kompetanse
DetaljerDødelighet og dødelighetstabell
Dødelighet og dødelighetstabell Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2014 Oversikt dagens forelesning summarisk dødsrate alders- og kjønnsspesifikke dødsrater dødssannsynlighet dødelighetstabell
DetaljerGolv i gangarealer klauvhelse og bevegelse
Golv i gangarealer klauvhelse og bevegelse Terje Fjeldaas¹ og Åse Margrethe Sogstad ² Norges veterinærhøgskole¹ Helsetjenesten for storfe/tine Rådgiving ² Bakgrunn Halthet, avvikende klauvformer og klauvlidelser,
DetaljerLandbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon
Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om
Detaljer