Innkalling til fjellstyremøte 23. august 2011 kl i Statskogs lokaler på Drevsjø

Transkript

1 Innkalling til fjellstyremøte 23. august 2011 kl i Statskogs lokaler på Drevsjø Sakliste Sak Ark Sak Ark 137 Sak Ark Deponeringsplasser for elgavfall på statsallmenningen Søknad om tilskudd til gjeting og tidlig sanking av sau Søknad om oppføring av gapahuk ved Femundsenden Sak Søknad om dispensasjon bruksendring fra fritidsbolig til bolig tomt 51 Ark Femund Villmarksgrend Sak Ark 642 Sak Ark 332 Revidering av fiskereglene på statsallmenningen i Engerdal Revidering av kommuneplanen innspill fra Engerdal fjellstyre Femund Fisk AS vil innlede møtet med en kort orientering om oppstart, status og veien videre for bedriften. Melding om forfall/inhabilitet gis til fjellstyrekontoret så snart som mulig på telefon eller Drevsjø Morten Aas

2 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Deponeringsplasser for elgavfall på statsallmenningen Bakgrunn: I fjor høst ble det felt 169 elger på statsallmenningen i Engerdal. Det store årlige antall elg som blir felt genererer store mengder avfall i form av skinn, hoder og bein. Vanlig praksis for mange elgjaktlag har vært å dumpe store deler av dette avfallet i veiskråninger/fyllinger. Dette gir god næring for rev, jerv og kråkefugler, noe som ikke er ønsket. Samtidig får fjellstyrekontoret årlig reaksjoner på skjemmende dumping av elgavfall, både fra lokale folk, men også fra tilreisende som i mindre grad er vant til å komme over slikt type avfall. Fjellstyrets administrasjon foreslår fra høsten 2011 å gi elgjaktlagene tilbud om å kvitte seg med slakteavfall på fire tilrettelagte deponeringsplasser. Deponeringsplassene er godt geografisk fordelt på statsallmenningen, hhv ved Snerta, Sømådalen, Drevsjø og Elgå (se kart vedlagt saksutredningen). Samtlige plasser ligger lett tilgjengelig med bil og henger. Ordningen er tenkt slik at det på hver deponeringsplass blir gravd opp et stort hull i forkant av elgjakta. For å utføre gravearbeidet blir det leid inn gravemaskin med fører. Etter at elgjakta er avsluttet vil hullene bli gravd igjen. På deponeringsplassene vil det bli hengt om informasjon slik at tilfeldige som måtte komme forbi er informert om at stedet er deponeringssted for slakteavfall. Fjellstyret har fått skriftlig tillatelse fra grunneier Statskog og fra Engerdal kommune som forurensingsmyndighet. Tillatelsene ligger vedlagt saksutredningen. Kostnaden for gravearbeidet, en dag til å grave opp, en dag til å grave igjen, med transport mellom de ulike deponeringsplassene, ligger i følge lokale entreprenører på ca kr. Dersom fjellstyret ønsker ordningen velkommen vil det bli innhentet tilbud fra flere lokale gravemaskineiere før laveste tilbud velges. Det legges i administrasjonens forslag opp til at kostnaden fordeles likt på samtlige av fjellstyrets 31 jaktlag uavhengig av kvote eller i hvilken grad lagene har tenkt å benytte seg av ordningen. Alternativet hvis fjellstyret ønsker ordningen er at fjellstyret selv tar hele eller deler av kostnaden ved gravearbeidet. Andre alternativer for avfallshåndtering, som leie av containere, er vurdert, men forkastet av praktiske årsaker. Forslag til vedtak: 1. Elgjaktlagene på statsallmenningen i Engerdal gis f.o.m jaktåret 2011 tilbud om å benytte tilrettelagte deponeringsplasser for elgavfall ved hhv. Snerta, Sømådal, Elgå og Drevsjø (se avmerking i vedlagt kart). 2. Kostnaden ved leie av gravemaskin til å grave opp og fylle igjen masse på de fire deponeringsplassene ved hhv. Snerta, Sømådal, Elgå og Drevsjø, ca kr 20000,- årlig, deles likt på fjellstyrets 31 elgjaktlag, uavhengig av hvilken grad lagene har tenkt å benytte seg av ordningen.

3 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 137 Søknad om tilskudd til gjeting og tidlig sanking av sau Bakgrunn: Oskar Langsjøen søker i brev datert 29. mai 2011 om tilskudd til ettersyn og tidlig sanking av sau inneværende sommer/høst. Langsjøen søker på grunn av hastig dødsfall på Nordre Langsjøen, Sømådalen. Det oppgis i søknaden at sauen har tilhold i Gloføkenområdet. Kommentar: I tillegg til den kortfattede skriftlige søknaden har Oskar Langsjøen muntlig formidlet at det dreier seg om 30 sauer totalt og at han er alene om tilsynet med sauene. Engerdal fjellstyre har gjennom sitt bidragsbudsjett for 2011 avsatt kr ,- til næring småfehold. Det meste av dette beløpet, herunder kr ,-, er tidligere gitt til Engerdal Sankerlag og til gjeting av sau på privat grunn sør i Engerdal (sak 13.11). Dette innebærer at det pr dato står igjen kr 3000,- avsatt til næring småfehold i fjellstyrets bidragsbudsjett. Gården Nordre Langsjøen har bruksrett i statsallmenningen. Et tilskudd til gjeting av sau kan vurderes som sikring av bruksretten og bruksrettutøvelsen, noe som er nevnt som satsingsområde i pkt. 4 i bidragsbudsjettet. I forhold til bidragsbudsjettet kan det imidlertid være en utfordring for fjellstyret at Langsjøen søker på egne vegne. Av bidragsbudsjettets retningslinjer kommer det nemlig fram at det er fellestiltak innen gjeting som har prioritet under næring småfehold. Videre går det fram av pkt 5 at de næringer som har fellestiltak som satsingsområde skal samordne sine søknader gjennom sin næringspolitiske organisasjon (feks Engerdal Sau- og geitavlslag eller Engerdal Sankerlag for småfehold). Fjellstyret bør således diskutere om det er noe i veien for å gi tilskudd til gjeting uten at det er å oppfatte som et fellestiltak for næringen. Om fjellstyret ønsker å gi resterende kr 3000,- i bidragsbudsjettet til Langsjøen får være opp til fjellstyret å avgjøre. Forslag til vedtak holdes derfor åpent som øvrige søknader som behandles ihht til bidragsbudsjettet. Det kan nevnes at fjellstyret står fritt til å benytte bidragsbudsjettets pkt 17 Unntak, dersom det eksempelvis er aktuelt å gi Langsjøen mer enn det som står igjen under næring småfehold.

4 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Søknad om oppføring av gapahuk ved Femundsenden Bakgrunn: Terje Stolt, Kari Johanne Femundsenden og Geir Femundsenden ber i brev til Statskog, datert 15. mai 2011, om tillatelse til å sette opp en gapahuk med grill- og ildsted ved sjøkanten av Femund ved Femundsenden. Tanken er at dette skal bli en felles samlingsplass for beboere ved grenda. Statskog ber i brev datert 6. juni om fjellstyrets uttalelse. Både Statskogs brev og orginal søknad med bilder av situasjonskart, type gapahuk og måltegning ligger i sin helhet vedlagt saksutredningen. Kommentar: Engerdal fjellstyre har år om annet fått søknader om oppføring av gapahuk til uttalelse, senest i sak 22.10, hvor Gloføken 4H søkte Statskog om å få føre opp gapahuk i Sømådal. Felles for de aller fleste av slike søknader er at fjellstyret har vært positive, men at fjellstyret samtidig har lagt noen klare forutsetninger i sine uttalelser. Forutsetningene dreier seg i første rekke om at gapahukene skal være tilgjengelig for allmennheten, samtidig som at de som setter opp tar ansvar for vedlikehold og sørger for at området rundt gapahuken er ryddig og fritt for søppel. Det er vanskelig å se at en gapahuk ved Femundsenden kan komme konflikt med de interesser fjellstyret etter fjelloven skal i vareta. Tvert om, dersom den holdes åpen for allmennheten og ikke kun for beboere ved Femundsenden, kan det vurderes som et positivt tiltak. Gapahuken vil imidlertid settes opp i et LNF 1 område med særlige naturforvaltningsinteresser, samtidig som at tiltaket ligger innenfor 100 metersonen til Femund. Fjellstyret har en generell interesse av at vedtatte planer for arealuttnytting i kommunen følges og at kommunens dispensasjonspraksis er forutsigbar. Det bør imidlertid være helt opp til kommunen som planog bygningsmyndighet om dispensasjon kan gis i denne saken. Fjellstyret har ingen innvendinger mot vedlagte skisser over gapahuken. Det forutsettes at kommunal brannvernmyndighet godkjenner ildstedet. Forslag til uttalelse: Fjellstyret godkjenner for sin del at Statskog innvilger søknaden om oppføring av gapahuk ved Femundsenden. Det forutsettes at gapahuken kan benyttes av allmennheten. Fjellstyret forutsetter også at beboerne ved Femundsenden er ansvarlig for å holde området ved gapahuken ryddig og fritt for søppel.

5 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Søknad om dispensasjon bruksendring fra fritidsbolig til bolig tomt 51 Femund Villmarksgrend Bakgrunn: Curt Husfloen har i brev datert 14. mai 2011 søkt grunneier Statskog om midlertidig dispensasjon for bruksendring fra fritidsbolig til bolig for sin tomt i Femund Villmarksgrend (tomt 51). Statskog ber i brev datert 24. mai om fjellstyrets uttalelse i saken. I Statskogs brev vises det også til at saken vil skape presendens for evt. senere søknader vedrørende omdisponering i hyttefelt. Videre at dersom grunneier innvilger søknaden, vil det måtte være opp til Engerdal kommune å gi sitt samtykke ihht kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven. Statskog gjør oppmerksom på at fjellstyret vil miste årlige festeinntekter, tilsvarende ca kr 1000,- ved bruksendring fra fritidsfeste til boligfeste. Kommentar: Engerdal fjellstyre hadde nylig en lignende sak oppe til behandling, da fjellstyret for sin del godtok bruksendring fra fritidsfeste til boligfeste for Husflobrenna i Elvdalen, et husvære som opprinnelig var bygselbruk med fast bosetting (sak 22.11). Det at fritidsfestet som det nå søkes om bruksendring for, ligger i et større hyttefelt, er det som skiller sakene fra hverandre. For fjellstyrets vedkommende vil en bruksendring til boligfeste bety at festeinntekten for dette fritidsfestet faller bort. For 2011 utgjør dette ca kr Det forventes ikke mange slike søknader, og eventuelle betenkeligheter med frafall av festeinntekter til fjellkassa, bør derfor ikke være et argument som gis betydning i fjellstyrets uttalelse. I forhold til de interesser fjellstyret skal i vareta etter fjelloven er det ikke avgjørende om tomt 51 i Villmarksgrenda er klassifisert som fritidsfeste eller boligfeste, såfremt ikke bruksendringen medfører andre standarder for bruksareal på tomta. Dersom en legger til grunn at Curt Husfloen fortsatt må forholde seg til de krav som gjelder for standard HB i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan fritidsbebyggelse ( ), som øvrige hyttefestere i Villmarksgrenda, bør fjellstyret kunne godta søknaden. Senere får det være opp til Engerdal kommune som planmyndighet å avgjøre om det kan godtas omdisponering fra fritidsbolig til bolig i slike hyttefelt. Forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre godkjenner for sin del at Statskog innvilger søknaden fra Curt Husfloen om bruksendring fra fritidsfeste til boligfeste på tomt 51 i Femund Villmarksgrend. Det legges til grunn at Husfloens bolig fortsatt må følge standard HB i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan fritidsbebyggelse , en standard som gjelder for samtlige hytteeiere i Villmarksgrenda.

6 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 642 Revidering av fiskereglene på statsallmenningen i Engerdal Bakgrunn: Fiskereglene på statsallmenningen i Engerdal ble sist gang revidert for fire år siden. Etter en runde hvor det ble bedt om innspill fra ivrige fiskere, la fjellstyrets administrasjon opp til revidering av fiskereglene i fjor høst (sak 56.10). Fjellstyret valgte den gang å utsette saken, men vedtok senere under arbeid med årsplan for fjellstyret (sak 14.11), at fiskereglene skulle tas opp til politisk behandling på fjellstyremøte i august inneværende år. Fiskereglene legges herved frem til behandling. Kommentar: Fjellstyrets administrasjon får stadige tilbakemeldinger på den praktiske fiskeforvaltningen, så vel som innspill på endringer i fiskereglene. Samtlige betraktninger fra brukerne tas hjertelig i mot og vurderes på en seriøs måte. Det er likevel viktig å nevne, noe som også kommer fram av de skriftlige innspillene vedlagt saksutredningen, at fiskernes ønsker til endringer i eksempelvis fiskeregler, ofte er svært forskjellige. Dette er nok en følge av at fiskeres mål og ønsker for fisket er svært ulikt, samtidig som at det naturligvis er forskjeller i fiskeres kunnskapsgrunnlag. Fisket er den viktigste aktiviteten for reiselivet i Femund Engerdal og fjellstyret som rettighetshaver har et særlig stort ansvar som tilrettelegger for omfattende fisketurisme. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan en ønsker å legge til rette for fiske, både i forhold til praktiske tiltak, markedsføringen av fisket, men også gjennom fastsetting av fiskeregler. Her er det viktig at både reiselivet, brukerne og selve fjellstyret har tillitt til fjellstyreadministrasjonens daglige arbeid. Fjellstyret har til nå hatt en fiske for alle profil, hvor målet har vært et godt og synlig tilbud til alle typer fiskere, det være seg fiskere på villmarkstur som gjerne tar en matfisk eller tre, familier som ønsker mange fisk på kort tid og er fornøyde om småabboren er i bettet, til kresne spesialister innen fluefiske, trollingfiske eller gjeddefiske. I ei tid der det ellers i innlandet er stort fokus på å utvikle eksklusive produkter til spesialistfiskere, som tross alt er få i antall, synes det både riktig og viktig at fjellstyret fortsetter satsingen på fiske for alle -profilen. For å synliggjøre deler av vårt fremragende område også for kresne spesialister, er det imidlertid viktig at fjellstyret tør å differensiere forvaltningen, slik at ikke alle vann fremtrer som like, med samme størrelse på fisken, identisk forvaltning, like fiskeregler etc. I noen vann anbefales det at fjellstyret legger til rette for kresne spesialister, og dette må også være synlig gjennom fiskereglene. Fiskereglene er således et viktig verktøy, ikke bare i forvaltningen av fiskebestandene, men også når det gjelder markedsføringen av fisket Femund Engerdal i reiselivssammenheng. Samlet kom det inn ca 16 skriftlige innspill i forbindelse med prosessen sist høst. Samtlige innspill er vedlagt denne saksutredningen. I tillegg har det kommet en del muntlige innspill. Nedenfor tas en gjennomgang av fiskereglene for innenbygds, utenbygds og utenbygds garnkort, men kommentar og begrunnelse for de endringer som foreslås. Det er viktig å være klar over at fiskereglene ikke kan bli for detaljerte og omfattende. Det kan ikke bli slik at fiskerne må ha med seg et flere siders vedlegg til fiskekortet når de skal ut å fiske.

7 Etter behandling i fjellstyret oversendes fiskereglene til Engerdal kommune v/formannskapet for godkjenning slik lovverket krever, før de sendes til Lovdata for oppdatering i deres database. Forslag til nye fiskeregler med faglig begrunnelse (står i kursiv under hver ): I II III Fiskeregler for innenbygdsboende (sportsfiske og faststående redskap) Fiskeregler for utenbygdsboende (sportsfiske) Fiskeregler for utenbygdsboende (garnfiske) I FISKEREGLER FOR INNENBYGDSBOENDE I ENGERDAL 1 Fiske i statsallmenning kan drives mot løsing av fiskekort (fjellovens 29) unntatt fiske i henhold til stadfestede sær-rettigheter. Barn under 16 år fisker gratis, med unntak av garnfiske. Kommentar: Uendret fra tidligere 2 Fiskeredskaper i elver og bekker Fiskekortet gir i elver og bekker rett til: bruk av en fiskestang - bruk av inntil tre pilkestikker under isfiske, men forutsatt aktivt fiske/kontinuerlig oppsyn. - håvfiske etter sik i Gløta, Sorkelva, Hyttelva, Lillebostrømmen og Vordåa v/lillebo - garnfiske i Sømåa fra Nøstra ned til Isteren fra isløsning til ut juli måned Kommentar: Det foreslås å åpne for isfiske med inntil tre pilkestikker. Med aktivt fiske/kontinuerlig oppsyn er tanken at fiskeren selv er tilstede på isen, i kort avstand til stikkene og holder disse under kontinuerlig oppsyn. Fiske med tre pilkestikker åpner for et mer attraktivt isfiske etter ørret, som i stor grad biter på stille krok og vanskelig lar seg fange under aktivt fiske. Aktivt fiske etter eksempelvis gjedde med død agnfisk er også et spennende produkt. Med tre pilkestikker innen kort avstand vil en fortsatt ikke kunne legge beslag på store områder og dermed ikke ekskludere andre fiskere. Passivt fiske med ståsnøre etter ørret, røye og harr tillates ikke, herunder det å ha pilkestikker ute mens en selv er i hytta (men jmf unntak for gjeddesaks i 7). Fluefiskesoner: Innenfor oppmerkede soner ved Isterfossen ovenfor Isterfossbrua, Galtstrømmen og Femundselva ved Galthue er kun tradisjonell fluestang/fluer der snøret utgjør kastevekten tillatt. Barn under 16 år kan fiske med vanlig sportsfiskeredskap også i fluesonene. Kommentar: Fluefiskesonen fra Husfloen til Trysil grense oppheves, samtidig beholdes øvrige fluefiskesoner. Det er særlig villcampere på de nedre delene av Femundselva som har ønsket fluefiskesonen ved Husfloen fjernet. Når det gjelder øvrige fluefiskesoner foreslås disse opprettholdt. Særlig fluefiskesonen ovenfor Isterfossbrua er populær, selv om fjellstyret også har fått skriftlig innspill med ønske om å fjerne denne. Fluefiskesonene har særlig to effekter, hhv å fysisk atskille fluefiskere fra andre fiskere for å unngå konflikter og gi plass til flere, noe som er effektfullt ved Isterfossen, men også for å synliggjøre/markedsføre området for nettopp fluefiskespesialister. 3 Fiskeredskaper i sjøer og vann

8 Fiskekortet gir i sjøer og vann rett til: bruk av en fiskestang - bruk av inntil tre pilkestikker under isfiske, men forutsatt aktivt fiske/kontinuerlig oppsyn. Unntak: På vannene i Sømåkvolvet er det kun tillatt med en pilkestikke Kommentar: Se kommentar under 2. Det foreslås kun å tillate en pilkestikke på vannene i Sømåkvolvet. Dette siden tjernene er svært små, samtidig som at antall fiskere er høyt. Flere stikker kan raskt bli et irritasjonsmoment dersom 3-4 fiskere breier seg ut. Ved dorging tillates maksimum 6 stenger/sluker pr. båt i Femund og maksimum 4 stenger/sluker pr båt i Langsjøen og Vurrusjøen. Dyprigg er tillatt i samtlige sjøer, mens bruk av planerboard kun tillates i Femund. Kommentar: Både Langsjøen og Vurrusjøen er svært små sjøer med tanke på omfattende trollingfiske. I Vurrusjøen er det stor gjedde som er hovedproduktet, men sjøen innehar også en tynn og sårbar bestand av storørret. Fra flere, blant annet Johnsgård turistsenter, er det ytret ønske om reduksjon av antall stenger og forbud mot bruk av planerboard på Langsjøen. Reduksjon fra 6 stenger til 4 stenger og forbud mot bruk av planerboard, sikrer forhåpentligvis at en opprettholder en sunn og god ørretbestand, til glede for flest mulig. I følgende vann er bruk av oter, garn med frie maskevidder og not tillatt: Galtsjøen og Galthåen, Århovdtjønna, Langsjøen, Femund, Gløten, Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Kvemsjøen, Store- og Lille Sorksjøen, Tolgesjøen, Kroket-tjønna, Kroketsjøen, Djupsjøen, Skjærvagen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Store- og Lille Gunnarsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Skjeftsjøen, Ånestjønna, Gutulisjøen, Yttersjøen v/fjellgutusjøen, Fjellgutusjøen, Valsjøen, allmenningens del av Rønsjøen, Engerdals del av Store Vonsjøen og Engerdals del av Rogen. I følgende vann er det ikke tillatt med oter og not, men med fritt antall bunngarn (2 x 25 meter) med maskevidde inntil 35 mm: Volsjøen, Revlingsjøene, Lille Vonsjøen, Lille Grøvelsjøen, Storsjøen og Nordresjøen. I Rørsjøen og Roastsjøene tillates inntil 3 bunngarn (2 x 25 meter) med maskevidde inntil 35 mm pr fisker / pr natt. Alt garnfiske i Roastsjøene er forbudt f.o.m. 1. sept. t.o.m. 31. okt. Fjellstyret kan etter søknad gi unntak fra vedtatte fiskeregler, tillatelse til uttynningsfiske/kultiveringsfiske eller tillatelse til flyteruse, storruse o.l. under næringsfiske. Kommentar: Innenbygdsboendes bruk av oter og garn, kan enkelte steder gi grobunn for misnøye, særlig blant tilreisende fiskere, noe fjellstyret bør være observante på, da det kan bli et omdømmeproblem (jmf eksemplet med Roasten beskrevet under). Fjellstyret er slik tiden har utviklet seg tjent med å forvalte de fleste vann med tanke på sportsfiske, men samtidig som en naturligvis sørger for å ta vare på innenbygdsboendes rettigheter og muligheter til å skaffe til veie matfisk med garn. Det er også viktig å påpeke at det kan gis unntak fra foreslåtte fiskeregler og tillatelse til uttynningsfiske/kultiveringsfiske, samt flyteruse/storruse under næringsfiske. I Volsjøen, Revlingsjøene, Lille Vonsjøen, Lille Grøvelsjøen, Storsjøen og Nordresjøen foreslås det å tillate fritt antall bunngarn med maskevidder inntil 35 mm. I disse sjøene var det tidligere ingen begrensinger i maskevidde, samtidig som det var tillatt med oter og not (for øvrig lite aktuell redskap i disse sjøene i dag). Forvaltningsmessig vil det ved garnfiske i disse vannene være fordelaktig å rette beskatningen mot fisk på 3-4 hg, samtidig som en unngår uttak av stor ørret/røye, da disse er svært viktige for å holde rekrutteringen nede. Garnfiske med store maskevidder i eksempelvis Revlingsjøene

9 vil medføre at det spruter opp med småfisk, noe ingen har interesse av. Det er en fordel at garnfisket utøves sensommer/høst, da det gjerne er færre sportsfiskere ved vannene. Litl-Elgåsjøtjønna i Elgådalen, samt Store Røvolltjønna, Korstjønna, Halvkoietjønna, Nordre Kratltjønna, Stormyrtjønna og Storfisktjønnani Femundsmarka, stod tidligere på listen med vann hvor alt av garn, not og oter var tillatt. Disse foreslås fjernet, da ingen av vannene vurderes særlig egnet til garnfiske, samtidig som at garnfiske i flere av vannene vil kunne oppleves konfliktfylt for sportsfiskere flest. I Korstjønna bør det gjennomføres et intensivt uttynningsfiske med finmaskede garn, for å få opp størrelsen på fisken og for å få opp andelen røye, noe som er viktig for isfisket. Dersom dette kan gjennomføres i samarbeid med oppsittere rundt Femund, som har store egeninteresser i Femundsmarka, vil dette være veldig positivt. I Rørsjøen og Roastsjøene foreslås det å tillate fiske med 3 bunngarn pr fisker pr natt som tidligere. Det kan likevel nevnes at enkelte har meddelt stor frustrasjon over garnfisket i Rørsjøen og at fjellstyret har fått flere muntlige anmodninger om forby garnfiske her. Dette kommer både fra lokale, hyttefolk og andre tilreisende. Roastsjøene i Femundsmarka kan være et eksempel verdt å nevne i forhold til typisk konflikt garnfiske sportsfiske. Tilreisende fiskere som tar turen inn i Femundsmarka har tydelig ikke forventninger om å bli møtt med et stort antall garn på kryss og tvers i Roastsjøene. Det er særlig lokale fra Rørossiden, som verner hardt om sine rettigheter og følgelig fisker hardt med garn. Selv om det ikke på noen måte er holdepunkter for å si at det omfattende garnfisket er ødeleggende for fiskebestandene, er dette i ferd med å bli et skikkelig omdømmeproblem (folk er hellig overbevist om at garnfisket skader bestandene). Både de som leier ut husvær og fiskerne som leier husværene langs Roasten, har meddelt stor frustrasjon til fjellstyret. Det er fjellstyreadministrasjonens oppfatning at enkeltes omfattende garnfiske, bør vike for allmennhetens store fiskeinteresser i samme sjø. Dette er også meddelt Statskog som rettighetshaver på nordsiden. Heldigvis er garnfisket av lokale fra Engerdalssiden begrenset, og det virker til at de kraftige begrensingene i garnfisket som fjellstyret har lagt opp til blir akseptert. 4 Fredningssoner for garnfiske: Alt fiske med bunden redskap i Femund er hele året forbudt nærmere enn 300 m fra følgende elveos: Elgåelva, Revlingåa, Litlåa v/buvika, og Røa i Femund, samt utløpet av Nybubekken og Hyttelva i Vurrusjøen. For resten av Femund og øvrige sjøer og vann nevnt i 5, må ikke faststående redskap settes nærmere fiskeførende innløps- eller utfallsos enn 100 m. Unntatt er fiske etter sik i gytetida. Kommentar: Denne foreslås uendret. 5 Minstemål/størstemål/fangstbegrensninger Minstemål: I Røa og Sømåa er minstemål på ørret 25 cm. Størstemål/fangstbegrensing: I Gløta og på strekningen f.o.m. Isterfossen og Femundselva ned til Trysil grense er størstemål på ørret 30 cm og harr 38 cm, med slikt unntak: Hver fisker kan ta 1 ørret og 1 harr over størstemålet pr døgn. Ingen fangstbegrensning for fisk under størstemålet. I sjøene Drevsjøen og Vurrusjøen er størstemål på gjedde 85 cm. All levende gjedde lengre enn 85 cm skal her settes mest mulig uskadd ut igjen. Unntak: Barn under 16 år er unntatt fra samtlige størrelsesbegrensinger. Kommentar: Minstemål på 25 cm i Femund, Rogen, Roastsjøene og Langsjøen foreslås fjernet, da det ikke kan vurderes å ha noen hensikt for bestandene. I Røa og i Sømåa foreslås det opprettholdt som tidligere. Særlig i Øvre Røa er strykstrekningene få og rekrutteringen av begrenset. Her vil det være viktig å unngå at friluftsfolket berger matfisken på å ta opp et stort antall småørret. I Sømåa vil nok ikke et begrenset uttak av småørret ha noen følger for bestanden av ørret i Isteren, men fjerning av

10 minstemålet kan virke som en provokasjon ovenfor Isteren fiskelag, og minstemålet foreslås derfor opprettholdt. Størstemålet på harr i Femundselva foreslås økt til 38 cm, mens ørret holdes uendret. Fjellstyret har fått innspill på å tillate fangst av flere store harrer. Årlig produksjon av harr i Femundselva er opplagt svært høy, og harren, med sin raske vekst og tidlige kjønnsmodning, er en art som tåler hard beskatning når rekrutteringsforholdene er gode. Dersom en ønsker en god bestand av stor harr, vil det imidlertid ved høyt fiskepress, være viktig å redusere dødeligheten på de store individene. Interessant er det også om høy beskatning av harr i mellomsegmentet (25-38 cm) kan medføre at tettheten av fisk går ned, noe som eventuelt kan gi bedre vekst hos gjenværende harr. For gjedde foreslås maksmålet på 85 cm fjernet fra Sørsjøen, Vordsjøen, Lille Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Halvorsjøen, Glen, Kvemsjøen, Store og Lille Sorksjøen, og kun opprettholdt i Vurrusjøen og Drevsjøen. Årsaken er at det kun er Vurrusjøen og Drevsjøen som vurderes å ha potensial som storgjeddesjøer fra naturens side. Her er det store gjedder som er hovedproduktet. I Jyltingsmarka er det stor harr og stor abbor som er produktet, og fiskerne her, kanopadlere og villmarksfiskere, viser liten forståelse for regler tilpasset gjeddespesialister. Om stor gjedde settes tilbake eller spises opp er heller ikke avgjørende for harr og abborbestanden i sjøene. Viktig er forslaget om at barn under 16 år er unntatt fra alle størrelsesbegrensninger. Det at barn under 16 år fisker noen småørret i Sømåa eller tar en storgjedde i Vurrusjøen vurderes ikke å være til skade. Tvert om er det positivt hvis fjellstyret kan legge til rette for økt fiskeglede blant de unge. 6 Fredningstid: I bekker og elver er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. Unntatt er Gløta, Isterfossen og Femundselva hvor fiske er tillatt i denne perioden. I Femundselva fra utløpet av Galtsjøen til Trysil grense er stangfiske derimot forbudt f.o.m.15. mars t.o.m. 15. mai. I Sømåa er det i perioden f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober, kun tillatt med tradisjonelt fluefiske etter harr (fluefiske der flytelinen utgjør kastevekten). I sjøer og tjern er fiske tillatt hele året, men all ørret må settes ut igjen i perioden f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. Kommentar: I den kommunale fiskeforskriften for Engerdal står det at ørret er fredet 15. sept 31. okt, noe rettighetshaver i utgangspunktet må forholde seg til. For Gløta, Isterfossen og Femundselva ble det i fjor søkt om dispensasjon fra forskriften,noe som ble innvilget, og det foreslås derfor at fiske her tillates på høsten. Dette er et ønske fra mange ivrige harrfiskere (selv om det hovedsakelig er harr som blir fisket, vil det også være lov å ta ørret). Det foreslås åpnet for isfiske på Femundselva så lenge det er is å fiske på. Dette er ønsket av flere lokale fiskere. Det er forventet at det vesentlig er harr som lar seg fange under dette fisket, samt enkelte ørret, hovedsakelig småørret (størrelses- og fangstbegresningen vil uansett gjelde også i denne perioden). For å verne om den virkelige storørreten i ei tid den veldig lett lar seg fange under woblerfiske i vinterhølene, er det lagt opp til forbud mot stangfiske på våren. Dette ble sterkt vurdert fjernet, da begrensningen på en ørret over 30 cm pr fisker pr dag uansett gjelder, men avveiningen ble å foreslå fortsatt fredning mot stangfiske om våren. Det er lagt opp til at Femundselva uansett åpner tidligere enn før (15. mai). Fredningstiden i Sømåa er tydelig noe som engasjerer. Her har Isteren fiskelag og Sømådal JFF tydelig motfallende interesser. Isteren fiskelag har et ønske om utvidet fredningstid i Sømåa, som utvilsomt er en viktig gyteelv for ørreten i Isteren, mens Sømådal JFF ikke ønsker innskrenkinger i fisketiden. Det er å beklage at det nå har drøyd to år før Isteren fiskelag får svar på sin henvendelse til fjellstyret (sak

11 47.09, utsatt ved to anledninger). Når det gjelder administrasjonens faglige vurdering av forvaltningen av ørreten i Isteren og nødvendigheten av utvidet fredningstid i gyteelvene henvises det til den svært grundige saksutredningen til sak Denne er også vedlagt denne saksutredningen. Konklusjonen og anbefalingene der var svært klare, og kort oppsummert foreslås det at fjellstyret holder fredningstiden for ørret i Sømåa uendret, da det ikke er funnet et eneste godt argument for å utvide fredningstiden. Det foreslås å åpne for fluefiske etter harr i Sømåa i den perioden hvor ørret er fredet (15. sept 31. okt). Særlig er det en del tilreisende svensker som har ytret ønske om dette, da høsten er en svært god tid for fiske etter harr. Det forventes at storørret i liten grad lar seg fange på små nymfer eller tørrfluer, som brukes under dette fisket etter harr. Enkelte har også ytret ønske om å tillate mark og spinnerfiske etter harren, noe som er forståelig, men dette frarådes, da det raskt sprer kan spre seg mistanker til at fiskerne er ute etter storørret. 7 Fangst av spesielle fiskearter Bruk av gjeddesaks og skytevåpen er tillatt til fangst av gjedde utenom de navngitte sjøene nevnt i 5 siste avsnitt. I disse sjøene er spesifikt fiske etter gjedde kun tillatt med sportsfiskeredskap. Kommentar: Formuleringen Bruk av ruser, sakser, samt jaging på garn er tillatt til fangst av abbor, mort, lake, gjedde og ørekyte foreslås fjernet, da dette neppe er et fiske som utøves. Samtidig foreslås det å tillate bruk av gjeddesaks og skytevåpen til gjedde. Det er nok uansett svært få som bedriver slikt fiske, og fjellstyret bør nok ikke oppfordre til skytning av gjedde, da det vil være enkelte som reagerer sterkt på dette. 8 Fiske forbudt Alt fiske er forbudt i Elgåelva og Revlingåa nedstrøms turstien til Svukuriset turisthytte. I Sømåkvolvet er fiske fra båt eller flytefarkost ikke tillatt. Alt fiske fra offentlig veg/bru er forbudt. Bruk- eller medbringelse av levende agnfisk er forbudt. Kommentar: Både Elgåelva og Revlingåa er fredet for fiske gjennom den kommunale fiskeforskriften grunnet storørretforekomster. Administrasjonen søkte imidlertid i fjor om dispensasjon for å tillate fiske i øvre deler av Revlingåa, overfor Svukuriset, og fikk tillatelse til dette. Det foreslås at dette tillates, da det må ses som et godt tilbud for besøkende på tursithytta så vel som fiskere ved Revlingsjøene. Lomtjerna ved Drevsjø, brukt til oppbevaring av stamfisk av ørret, foreslås åpnet for fiske, da sportsfiske h er uansett ikke vil komme i konflikt med fjellstyrets behov for stamfisk. I Sømåkvolvets små tjern foreslås det å forby fiske fra båt eller flytefarkost. Det er ikke mange som tar med seg kano eller belly boat inn til disse små vannene, men det er tydelig noe som skaper irritasjon blant fiskere på land, noe som er fullt forståelig, tjernenes størrelse tatt i betraktning. 9 Merkeplikt for faststående redskap All faststående redskap skal være tydelig merket med flottør med eierens navn og adresse. Kommentar: Uendret. 10 Fiskereglenes ikrafttreden Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m og inntil videre. Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal.

12 II FISKEREGLER FOR UTENBYGDSBOENDE (SPORTSFISKE) Fiske i statsallmenning kan bare drives mot løsing av fiskekort (fjellovens 29). Barn under 16 år fisker gratis. 11 Tillatte fiskeredskaper Fiskekortet gir rett til: bruk av en fiskestang - bruk av inntil tre pilkestikker under isfiske, men forutsatt aktivt fiske/kontinuerlig oppsyn. Unntak: På vannene i Sømåkvolvet er det kun tillatt med en pilkestikke. - håvfiske etter sik i Gløta, Sorkelva, Hyttelva, Lillebostrømmen og Vordåa v/lillebo. Ved dorging tillates maksimum 6 stenger/sluker pr. båt i Femund og maksimum 4 stenger/sluker pr båt i Langsjøen og Vurrusjøen. Dyprigg er tillatt i samtlige sjøer, mens bruk av planerboard kun tillates i Femund. Kommentar: Se kommentar 2 og 3 på fiskeregler for innenbygds. 12 Rene fluefiskesoner Fluefiskesoner: Innenfor oppmerkede soner ved Isterfossen ovenfor Isterfossbrua, Galtstrømmen og Femundselva ved Galthue er kun tradisjonell fluestang/fluer der snøret utgjør kastevekten tillatt. Barn under 16 år kan fiske med vanlig sportsfiskeredskap også i fluesonene. Kommentar: Se kommentar 2 på fiskeregler for innenbygds. 13 Minstemål/størstemål/fangstbegrensninger Minstemål: I Røa og Sømåa er minstemål på ørret 25 cm. Størstemål/fangstbegrensing: I Gløta og på strekningen f.o.m. Isterfossen og Femundselva ned til Trysil grense er størstemål på ørret 30 cm og harr 38 cm, med slikt unntak: Hver fisker kan ta 1 ørret og 1 harr over størstemålet pr døgn. Ingen fangstbegrensning for fisk under størstemålet. I sjøene Drevsjøen og Vurrusjøen er størstemål på gjedde 85 cm. All levende gjedde lengre enn 85 cm skal her settes mest mulig uskadd ut igjen. Unntak: Barn under 16 år er unntatt fra samtlige størrelsesbegrensinger. Kommentar: Se kommentar 5 på fiskeregler for innenbygds. 14 Fredningstid I bekker og elver er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. Unntatt er Gløta, Isterfossen og Femundselva hvor fiske er tillatt i denne perioden. I Femundselva fra utløpet av Galtsjøen til Trysil grense er stangfiske derimot forbudt f.o.m.15. mars t.o.m. 15. mai. I Sømåa er det i perioden f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober, kun tillatt med tradisjonelt fluefiske etter harr (fluefiske der flytelinen utgjør kastevekten). I sjøer og tjern er fiske tillatt hele året, men all ørret må settes ut igjen i perioden f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. Kommentar: Se kommentar 6 på fiskeregler for innenbygds.

13 15 Fiske forbudt Alt fiske er forbudt i Elgåelva og Revlingåa nedstrøms turstien til Svukuriset turisthytte. I Sømåkvolvet er fiske fra båt eller flytefarkost ikke tillatt. Alt fiske fra offentlig veg/bru er forbudt. Bruk eller medbringelse av levende agnfisk er forbudt. Kommentar: Se kommentar 8 på fiskeregler for innenbygds. 16 Fiskereglenes ikrafttreden Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m og inntil videre. Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal. III GARNFISKE FOR UTENBYGDSBOENDE 17 Garnfiske i Vurrusjøen, Fjellguttusjøen og Yttersjøen v.fjellguttusjøen Innehaver av garnkort for utenbygdsboende gis i henhold til fjellovens 28, 3. ledd rett til å fiske med inntil 10 bunngarn (maks lengde 25 meter, maks dybde 2 meter pr. garn) pr. natt i overnevnte sjøer. Kommentar: Langsjøen er flyttet ned til 18 under. 18 Garnfiske i Femund, Gløten og Langsjøen I Engerdals del av Femund, hele Gløten og hele Langsjøen gis kortinnehaver rett til å fiske med inntil 10 bunngarn med maskevidde inntil 45 mm (beskrevet i 1) pr. natt i tiden fra isløsning til 15. september. Kommentar: Det er satt maskevidde inntil 45 mm i Langsjøen, for å sikre at det ikke blir fisket selektivt med grovmaskede garn etter stor ørret. Samtidig er Gløten tatt med på listen hvor utenbygdsboende kan fiske med garn. Omfanget vil nok uansett bli beskjedent, men det kan ikke være tilskade for noen om det fiskes noe hardere på siken her med kontrollert maskevidde. 19 Fredningssoner Alt fiske med bunden redskap i Femund er hele året forbudt nærmere enn 300 m fra følgende elveos: Elgåelva, Revlingåa, Litlåa v/buvika, og Røa i Femund, samt utløpet av Nybubekken og Hyttelva i Vurrusjøen. For resten av Femund og vann nevnt i 1, må ikke faststående redskap settes nærmere fiskeførende innløps- eller utfallsos enn 100 m. Kommentar: Uendret 20 Merkeplikt for faststående redskap All faststående redskap skal være tydelig merket med flottører med eierens navn og adresse. Kommentar: Uendret 21 Fiskereglenes ikrafttreden og unntak fra gjeldende bestemmelser Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m og inntil videre. Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal. Fjellstyret kan etter søknad gis unntak fra vedtatte fiskeregler, tillatelse til

14 uttynningsfiske/kultiveringsfiske eller tillatelse til bruk av flytegarn, flyteruse, storruse o.l. under næringsfiske. Kommentar: Det foreslås her for at også utenbygdsboende kan søke om bruk av spesielle redskaper til formålstjenlig fiske. Slike søknader vil behandles enkeltvis i fjellstyret. Forslag til vedtak: 1. De framsatte fiskeregler for statsallmenningen i Engerdal, med virkning fra , vedtas. 2. Engerdal fjellstyrets administrasjon gis fullmakt til å inngå fiskeregler på privat grunn sør i Engerdal, i samarbeid grunneierne, og etter vilkår definert i inngåtte leieavtaler Vedlegg til saksutredningen: - Nye fiskeregler for statsallmenningen i Engerdal med virkning fra Skriftlige innspill mottatt i forbindelse med revideringen av fiskeregler høsten Forvaltningen av storørreten i Isteren og fredningstid i gyteelvene - saksutredning sak 47.09

15 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 332 Revidering av kommuneplanen innspill fra Engerdal fjellstyre Bakgrunn: Engerdal kommune har i brev datert 17. juni, og i medhold av plan- og bygningslovens 11-12, varslet om oppstart av revisjon av kommuneplanen Revisjonen omfatter både samfunnsdel og arealdel. Planprogrammet peker ut 8 satsingsområder, herunder befolkningsutvilking, verdiskapning, Engerdal som god bokommune, Engerdal som dog oppvekst- og kulturkommune, Engerdal som god næringskommune, Engerdal som god opplevelses og aktivitetskommune, Engerdal som god service- og tjenesteyter og arealmessig utvikling. I tillegg spesifiseres en del tema hvor følgende kan være aktuelle for fjellstyret: - Åpnes for vurdering av mindre utvidelser, justeringer eller fortetting av eksisterende hytteområder. - Videreutvikling av reiselivsområdet ved Femundsenden. - Videreutvikling av reiselivsområdet ved Elgå brygge. - Vindmøllepark på Gråhøgda - Oppheving av gamle reguleringsplaner som ikke lengre er aktuelle - For nye utbyggingsområder vil Engerdal kommune stille krav om grunneiersamarbeid der det er behov for dette for å sikre tilgang til friarealer I planarbeidet er det kommunens ønske med en så bred involvering av lokalsamfunnet som mulig. Fristen for å komme med innspill er satt til 12. august. Kommentar: Det er meddelt Engerdal kommune at fjellstyret av praktiske grunner, blant annet ferieavvikling, fikk problemer med å komme med innspill innen fristen 12. august. På konkret forespørsel har kommunen bekreftet at fjellstyrets innspill vil tas med i den videre planprosessen og vurderes på linje med andre innspill, selv om dette ikke er kommunen i hende innen 24. august. Fjellstyret setter pris på at kommunen godtar dette. I denne tidlige fasen av revideringsprosessen er det innspill, det være seg samfunnspolitiske mål, arealmessige disposisjoner etc. som kommunen er ute etter. Selve høringsrunden vil komme senere i planfasen da dokumentet begynner å ta form. De interesser fjellstyret skal i vareta i en slik planprosess er gitt av fjellovens 3. Fjellstyret skal ivareta de bruksberettigets interesser og de som har rettigheter til jakt, fangst og fiske på statsallmenningen. Videre skal fjellstyret i henhold til fjelloven sørge for at allmenningen blir brukt til det beste for allmenningsbygdene samtidig som en tar vare på naturvern- og friluftsinteressene. Særlig i forhold til hvordan kommunen bør legge til rette for næringslivet i allmenningsbygdene, må innspillsfasen ses på som en anledning for fjellstyret til å komme innspill av politisk karakter. Det kan derfor være fornuftig at fjellstyret tar en grundig diskusjon i fjellstyremøtet, før innspillet sendes kommunen.

16 Fjellstyrets administrasjon foreslår å kommentere følgende temaer: videre fritidsbebyggelse / med områder som kan være aktuelle, utvikling av brygge og båtplasser ved Femundsenden og Elgå, vindkraftprosjektet på Kvitvola, avhending av skogshusvær og eventuell ny trasè for reinsgjerde. Forslag til uttalelse: - Engerdal fjellstyre har ønske om at videre utbygging av fritidsbebyggelse på statsallmenningen blir prioritert, da dette kan styrke næringsgrunnlaget i bygdene på allmenningen, samtidig som det gir fjellstyret økte festeinntekter. Primært er det fjellstyrets ønske med en utvidelse av eksiterende hyttefelt, eksempelvis Gloføklia og Villmarksgrenda, fremfor etablering av nye hyttefelt. Det legges fra fjellstyrets side opp til god kommunikasjon med grunneier Statskog og kommunen i forbindelse med videre utbygging av fritidsbebyggelse på allmenningen. - Utbygging av brygge, molo og småbåthavn ved Femundsenden og Elgå er noe som vil ha stor verdi for reiselivet i disse grendene. Både kommunen, Statskog og andre næringsaktører, herunder fjellstyret, bør strekke seg langt for å få til dette. - Engerdal fjellstyre har foreløpig ikke tatt noe standpunkt til vindkraftprosjektet på Kvitvola / Gråhøgda. Statskog har imidlertid bedt fjellstyret om uttalelse etter fjellovens 12, noe som er vanlig praksis ved alle arealdisponeringssaker på statsallmenning. Etter en del fram og tilbake har nå fjellstyret forhåpentligvis snart grunnlag nok til å komme med sin formelle uttalelse til Statskog. Det er forventet at fjellstyret tar saken opp til behandling i nær framtid. Fjellstyrets formelle uttalelse vil nødvendigvis bekjentgjøre fjellstyrets syn på vindkraftplanene. I videre saksgang, med de formelle høringsrundene til NVE, vil fjellstyret være selvstendig høringspart som ivaretar de interessene en skal gjøre etter fjelloven. - Statskog har planer om avhending av de mange skogshusværene på statsallmenningen. Fjellstyrets syn på denne saken er gjort kjent for kommunen i kopi av brev til Statskog datert (se dette brevet). Det kan gjentas at fjellstyret er noe kritiske til at de skogshusværene som ligger lengst fra allfarvei, men strategisk godt plassert eksempelvis langs Femundlandet, skal havne på private hender. Fjellstyret har luftet om det kan være mulig å overta flere av skogshusværene for en rimelig pris, og at kommunen (og senere Fylkesmannen) kan tillate omdisponering i til formålet som kommer fram i fjellovens 35: Fjellstyret kan føre opp naudsynlege jakt- og fiskehytter og naust i statsallmenning, etter at tomt er utvist av skogforvalteren. Vilkåra etter lovgjevinga elles må liggje føre. Fjellstyrets tanke er at allmennhetens interesser i større grad ivaretas ved en slik løsning. Det vises til en relevant sak i 2007 hvor kommunen tillot omdisponering på Hognsjøbekkbua, fra gjeterbu til naudsynlege jakt- og fiskehytte etter formålet i fjellovens Det har også i sommer vært uheldige konflikter mellom bruksberettigede jordbrukere på statsallmenningen og reinsdriftsutøvere. Når rein gjør skade på innmark utenfor lovlig reinbeiteområde, skaper dette stor irritasjon hos bøndene. Fjellstyret skal ihht fjelloven både ivareta jordbrukernes og reindriftsutøvernes interesser, og er således nøytrale i konflikten. I samråd med de berørte parter, og i dialog med reindriftsforvaltningen på Røros, vil fjellstyret arbeide for å finne varige løsninger på problemet. Det vil sannsynligvis i nær framtid bli arrangert et møte hvor også

17 Engerdal kommune vil bli invitert. Et aktuelt tema på dette møte kan bli ny trasè for sperregjerdet fra Femundsenden og sørøstover. Dersom det blir enighet om ny gjerdetrasè forutsetter fjellstyret at denne blir innlemmet i den nye arealplanen, eller at den nye arealplanen i hvertfall ikke vil være til hinder for ny gjerdetrasè.