Innkalling til fjellstyremøte 30.august 2012 kl i Statskogs lokaler på Drevsjø

Transkript

1 Innkalling til fjellstyremøte 30.august 2012 kl i Statskogs lokaler på Drevsjø Sakliste Sak Godkjenning av møteprotokoll Ark Sak Ark Sak Ark 137 Sak Ark 641 Sak Ark Sak Ark 227 Jørgen Liheim søknad om bygging av molo, erstatning for brygge i Femund Martin Andersen søknad om støtte til langrennsatsning Sven Habberstad søknad om garnfiske Lille Vonsjøen i Femundsmarka Isteren fiskelag søknad om tilrettelegging av båtslipp ved Ormutua Seminar for nytt fjellstyre Melding om forfall/inhabilitet gis til fjellstyrekontoret så snart som mulig på telefon eller Drevsjø Morten Aas Daglig leder Engerdal fjellstyre

2 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Godkjenning av møteprotokoll Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL/MAas ark Jørgen Liheim søknad om bygging av molo, erstatning for brygge i Femund Saksdokumenter vedlagt: 1 - Brev fra Statskog, datert Søknad, med kartriss, fra Jørgen Liheim, datert Kommunedelplan fritidsbebyggelse Retningslinjer for båtplasser på statsallmenningen i Engerdal, datert Bakgrunn: I brev datert oversender Statskog søknad fra Jørgen Liheim om å få bygge molo ved sin hytte på Svartodden, ved Femund nord for Sorken. Liheim ønske at moloen skal erstatte den eksisterende brygga han har i dag, og overfor Statskog har Liheim muntlig opplyst at moloen blir av samme størrelse som brygga. Statskog ber fjellstyret om uttalelse til søknaden. Jørgen Liheim skriver slik i sin søknad: Jeg søker herved Statskog SF om å få tillatelse til å lage molo istedenfor brygge ved min hytte ved Femund. Jeg sliter med at den ødelegges i isgang særlig når det er sydvest eller vesta vind som det ofte er når isen går. Den må nok være ca 3,5 m bred og 6,5 m lang 0,5 over normal vannstand for å klare og holde imot for isen. Jeg skal lage den så den blir så lite synelig som mulig. Jeg håper på et positivt svar. Kommentar: I Engerdal kommune s delplan for fritidsbebyggelse , 6 a, områder langs vassdrag (plan- og bygningslovens 20-4, 1. ledd, nr 2), står det imidlertid: Med mindre annet er fastsatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er det i områder langs vassdrag som angitt nedenfor ikke tillatt med arbeid og tiltak som nevnt i pbl 81, 85, 86 a og b, og 93. Forbudet gjelder for områder nærmere enn 100 meter målt ved gjennomsnittlig flomvannstand fra følgende sjøer og vassdrag som: * Femund, Isteren og Femundselva med sideelvene Elgåa, Sorkåa, Sømåa * Vurrusjøen, Hyttelva, Drevsjøen, Skitjønna * Engeren og Engeråa med Lille Engeren og sideelva Røa

3 * Alle vann og vassdrag som ligger i områder som i kommuneplanen er avmerket som LNF-områder.( ) I Retningslinjer for båtplasser på statsallmenningen i Engerdal, utarbeidet av Statskog SF , står blant annet følgende: Terrenginngrep: Alt ut over bruk av handmakt må søkes. Bruk av maskiner regnes som vesentlig terrenginngrep. ( ) Båtstø: Bruk av stokker for å trekke opp båten godtas. Maks bredde for en slik båtstø settes til 3 meter. En båtstø må være minst mulig synlig, og gå mest mulig i ett med terrenget. Den må heller ikke være til hinder for allmenn ferdsel. Brygger: Det må søkes om oppsetting av flytebrygge. Søknad både til Engerdal kommune og grunneier. Det er ikke aktuelt å gi tillatelse til fast brygge eller molo med mindre det blir innenfor et regulert område i samsvar med event. ny reguleringsplan. Maks lengde på flytebrygge 5 meter og maks bredde 1 meter. Krav om reguleringsplan: Ved anlegg av brygge/ molo gjennom bruk av maskiner kreves godkjent reguleringsplan for området. ( ) Det å rive eksisterende brygge for så å erstatte den med en molo i den størrelsen Liheim skisserer, er i utgangspunktet, isolert sett, et beskjedent tiltak. Og i forhold til de interesser fjellstyret etter fjelloven skal i vareta er det vanskelig å se at en ny molo er mer konfliktfylt enn eksisterende brygge. Fjellstyret er på den annen side generelt avhengige av at grunneier Statskog forholder seg til vedtatte retningslinjer og at planmyndighetene, i dette tilfellet Engerdal kommune, forholder seg til vedtatte planer. Fjellstyret lar det imidlertid være opp til grunneier Statskog og eventuelt Engerdal kommune, hva en konkluderer med i denne saken. Hvis det derimot er flere langs Femund eller andre av statsallmenningens sjøer som har samme bryggeproblem som Liheim, er det fjellstyrets oppfatning at det kan være best å se på dette gjennom et samlet planarbeid. Forslag til uttalelse: Det å erstatte eksisterende brygge med molo ved Jørgen Liheims hytte på Svartodden ved Femund, er et tiltak som isolert sett i liten grad er i konflikt med de interesser fjellstyret etter fjelloven skal i vareta. Fjellstyret ser imidlertid at tiltaket er problematisk, både i forhold til Engerdal kommune s delplan for fritidsbebyggelse , men også i forhold til de Retningslinjer for båtplasser som Statskog har utarbeidet for statsallmenningen. Fjellstyret lar det være opp til Statskog som grunneier i første omgang, og dernest eventuelt Engerdal kommune, å ta beslutning i denne saken. Hvis det er flere langs Femund eller andre av statsallmenningens sjøer som har samme problem som Liheim, er det fjellstyrets oppfatning at det er best å se på dette gjennom et samlet planarbeid.

4 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 137 Martin Andersen søknad om støtte til langrennsatsning Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om tilskudd, e-post fra Martin Andersen, datert Oppsummering av sesongen 2011/2012 Bakgrunn: I e-post datert 18. juni 2012 søker hylleråsingen Martin Andersen om et tilskudd på kr ,- fra Engerdal fjellstyre til sin satsing på langrenn for sesongen 2012/2013. Martin oppgir i søknaden at midlene uavkortet vil gå til å dekke opphold og reise i forbindelse med samlinger og konkurranse. Med søknaden ligger også en oppsummering av sesongen 2011/2012, samt tanker og ambisjoner for kommende sesong. Martin legger ikke skjul på annet enn at forrige vinter var en skuffelse. Dessverre føler jeg selv at sesongen har vært under pari. Kort oppsummert ble mye ødelagt av en mycoplasma infeksjon (lungevirus) allerede i september (noe det nå jobbes intensivt med å få orden i gjennom folk på Olympiatoppen). Etter nedtur med sykdom og formsvikt tidlig i sesongen synes Martin at han fikk en opptur som hjelperytter for Team Xtra og brødrene Aukland i Vasaloppet. En stor opptur var å bli kontaktet av Team Xtra og Aukland- brødrene med ønske om at jeg skulle være deres eneste hjelperytter i kampen om seier i Vasaloppet. En oppgave jeg ikke kunne takke nei til. Tilbakemeldingene var uavkortet positive, og det varmet å bli kåret til tidenes hjelperytter. Martin har sammen med trener og nærmeste rådgiverne foretatt en grundig evaluering av fjorårssesongen for å legge en god plan mot kommende vinter, en sesong som etter eget utsagn blir en to be or not be - sesong. Det kan nevnes at Andersen fortsatt er en del av Team Norgeshus sin satsing, men for å få god nok matching har Martin nå inngått avtale med ( ) flere av Norges og verdens beste skiløpere (Tarjei Bø, Ola Vigen Hattestad, Anders Aukland, Eirik Bransdal). For aktuelle sponsorer bør det trekkes fram at Martin er aktiv for å skape blest rundt egen karriere spesielt og Engerdal mer generelt. I fjor hadde han ( ) 28 oppslag i Østlendingen/HA og Langrenn.com. Minuset er at PR-arbeidet til tider har forstyrret oppkjøringen til enkelte renn, ( ) noe vi vil ha et mer bevist forhold til kommende sesong (selvfølgelig skal jeg om mulig være like mye i media). Selve bakgrunnen for Martins arbeid med å søke støtte hos ulike sponsorer forklares i detalj avslutningsvis i i evalueringen: For å klare å gjennomføre et optimalt opplegg, med tilstrekkelig samlingsdøgn, nok døgn i høyden, gode nok resurspersoner rundt meg (trenere, smører, fysio og lege), ha tilstrekkelig med utstyr og tilgang på fasiliteter er jeg avhengig av dere. Det er også viktig for meg å fortsatt kunne gå for Engerdal SPK. Kommentar: Gjennom idretten langrenn, en idrett som nyter stor nasjonal interesse, representerer Martin Andersen sin hjemkommune på en positiv møte. Nasjonalt er det kun et fåtall løpere på verdenscupnivå, eller topp langløpsnivå, som kan livnære seg av langrenn. De nest beste må derfor belage seg på å kombinere idrettsatsingen med familieliv, arbeid og/eller studier. For å

5 puste de beste i nakken sier det seg selv at en må være særdeles kynisk og klok i prioriteringene av både tid og penger. Uansett om en prioriterer aldri så hardt kommer en ikke utenom annet enn at satsingen koster penger, og i så måte er det forståelig at Andersen går på sponsorjakt. Engerdal fjellstyre har sponset Martin Andersen hvert år siden 2005 med et lite beløp (kr 5000 pr år). Tilsvarende sponsorstøtte har fjellstyret gitt til hundekjører Hans Østmo (sak 48.10), musiker Anders Lillebo (sak 27.11) og hundekjører Mikal Lillestu (sak 44.11). I behandlingen av disse søknadene har fjellstyret vært enstemmige på innvilge beløp på kr 5000,- pr utøver pr år. Viktig å nevne er at beløpene ikke er gitt som tilskudd gjennom bidragsbudsjettet, men derimot anført over konto markedsføring i driftsbudsjettet, mot at utøverne markedsfører fjellstyret og Femund Engerdal. Etter å ha gitt sponsorstøtte til samtlige som har søkt, har fjellstyret det siste året, etter administrasjonens anbefaling, strammet inn praksisen noe. I sak 12.12, hvor hundekjører Hans Tronsvang Østmo sin søknad ble avslått, fattet fjellstyret følgende vedtak: Engerdal fjellstyre ser ikke mulighet til å prioritere sponsorstøtte til Hans Tronsvang Østmo i 2012, og søknaden avslås. Fjellstyret vil heretter være restriktive i forhold til å gi sponsorstøtte til enkeltutøvere innen idrett eller kultur. Engerdal fjellstyre står etter alt å dømme veldig fritt til selv å bestemme hvordan en vil markedsføre egen bedrift. Det er imidlertid viktig å være klar over at de midlene fjellstyret har avsatt til markedsføring/annonsering/kunngjøring gjennom driftsbudsjettet er begrenset (kr ,- i 2012). Hoveddelen av budsjettposten er også bundet opp av helt nødvendige kunngjøringer og annonseringer. Det er derfor i utgangspunktet få midler igjen på til en slik type markedsføring eller sponsorstøtte som flere spreke og kreative lokale ungdommer etterspør. Administrasjonen er av den oppfatning at fjellstyret rent markedsføringsmessig har mer igjen ved å prioritere beskjedne markedsføringsmidler på å markedsføre egne tilbud fremfor sponsing av enkeltpersoner. Skulle det så være igjen ledige markedsføringsmidler bør en også på generelt grunnlag diskutere om det ikke er mer riktig av fjellstyret å bruke disse på å støtte eksempelvis idrett- og kulturarrangementer i kommunen fremfor enkeltpersoner, da arrangementer i større grad kommer flere til gode. Hvis derimot fjellstyret ønsker å gi sponsorstøtte til enkeltpersoner innen idrett eller kultur, anbefales det at en vurderer muligheten for å avsette en egen pott til dette i budsjettet for neste år. Deretter kan en vurdere å gå ut med en søknadsfrist, slik at alle gjøres kjent med ordningen og følgelig gis muligheten til å søke. Ikke for det, fjellstyret kan helt sikkert velge å sponse Andersen fremfor andre enkeltutøvere, ut fra en egen vurdering av markedsverdi, talent, sunne eller relevante verdier etc., men slike vurderinger er også veldig krevende, på flere måter. Forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre ser ikke mulighet til å prioritere sponsorstøtte til Martin Andersen i sesongen 2012/2013, og søknaden avslås. Fjellstyret vil heretter være restriktive i forhold til å gi sponsorstøtte til enkeltutøvere innen idrett eller kultur.

6 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 641 Sven Habberstad søknad om garnfiske Lille Vonsjøen i Femundsmarka Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Svein Habberstad, datert 10. juli Bakgrunn: Svein Habberstad leier bu på åremål ved Lille Vonsjøen, langt øst i Femundsmarka, av Inger Marie Sylen. Etter Habberstads oppfatning blir det fisket lite på denne sjøen sommerstid og fisken blir av dårlig kvalitet, med En del gammel røye som ikke egner seg som matfisk. Det er i den forbindelse Habberstad søker om garnkort. I søknaden oppgis at ( ) det blir aktuelt med maks to turer på høsten siden det tar ca 8-9 timer å komme fra Sylen inn til Lille Vonsjø. Habberstad takker avslutningsvis i sin e-post for behandling av søknaden. Kommentar: Svein Habberstad tok først kontakt med fjellstyrekontoret muntlig for å høre om mulighetene for å få tillatelse til å fiske med garn de gangene han var på hytta ved Lille Vonsjøen i sommersesongen. Det ble da opplyst at garnfiske ikke er tillatt for utenbygdsboende, med mindre fjellstyret benytter en dispensasjonsmulighet som ligger i fiskereglene for statsallmenningen. Habberstad har nå formelt levert inn en søknad om dispensasjon fra de gjeldende fiskereglene. Selv om garnfiske i utgangspunktet ikke er tillatt for utenbygdsboende bør nevnes at innenbygdsboende i henhold til gjeldende fiskeregler kan fiske med garn i Lille Vonsjøen, og det helt uten begrensinger i antall garn eller maskevidder. Det er derimot ikke kjent at det er innenbygdsboende som utøver noe garnfiske av betydning. Dispensasjonsmuligheten ligger i fiskereglenes kapittel III, garnfiske for utenbygdsboende 21, hvor det blant annet står følgende: ( ) Fjellstyret kan etter søknad gi unntak fra vedtatte fiskeregler, tillatelse til uttynningsfiske/kultiveringsfiske eller tillatelse til bruk av flytegarn, flyteruse, storruse o.l. under næringsfiske. Det kan diskuteres om Habberstad skal bedrive uttynningsfiske/kultiveringsfiske, eller om hans tenkte garnfiske i Lille Vonsjøen mer blir å oppfatte som et vanlig garnfiske. I utgangspunktet er det nærliggende å tolke det som det sistnevnte. Lille Vonsjøen har et areal på 3,2 km 2. Den innehar en fin røyebestand av god kvalitet, hvor røye i størrelsen gram dominerer, men hvor det også er en betydelig andel røye helt opp til godt over kiloen (sporadisk opp til 2 kg). I tillegg til røye er det noe fåtallig abbor og lake i sjøen. Når det gjelder eventuelt garnfiske vil ikke røyebestanden i Lille Vonsjøen ta skade av et kontrollert og styrt garnfiske. Røyebestanden i sjøen er etter enkeltes oppfatning litt for tett og slikt sett kan det argumenteres for at det er hensiktsmessig med et garnfiske som beskatter røye i mellomstørrelsen, maskevidder opp til 31 mm. Dersom en ønsker å oppnå en redusert tetthet som kan gjøre at gjenværende røye vokser seg noe større, et tynningsfiske/kultiveringsfiske, må en imidlertid fiske svært hardt og ta ut langt flere kilo årlig enn det Habberstad kan klare med sine to årlige turer. Habberstads garnfiske vil derfor etter all sannsynlighet ikke påvirke bestanden på den ene eller den andre måten. Til det er vannet for stort og produksjonen for høy. Uansett er det viktig å nevne at en ved et eventuelt garnfiske bør sørge for å unngå store maskevidder. Det å spare stor røye, dårlig matfisk eller

7 ei, anses som viktig da de har en viktig rolle i sjøens økologi. Ved sin tilstedeværelse utgjør de en predasjonsrisiko for smårøye og bidrar således til holde rekrutteringen nede, noe som er viktig for å unngå overbefolkning av smårøye. Selv om et kontrollert garnfiske i Lille Vonsjøen ikke er til skade for sjøens røyebestand, kan det også argumenteres for at det er lite hensiktsmessig av fjellstyret å gi Svein Habberstad en dispensasjon slik han ønsker. Det er mange hytteeiere rundt på statsallmenningen som sikkert kunne tenke seg å fiske med garn i ulike vann hvor det i dag ikke er tillatt. Selv om Habberstads tilfelle ikke nødvendigvis skaper presedens, så vil imidlertid slike søknader måtte vurderes hver for seg, noe som i tilfelle er ressurskrevende hvis søknadene blir mange i antallet. Det er administrasjonens oppfatning at fjellstyret bør være forsiktige med å gi slike dispensasjoner dersom det ikke åpenbart dreier seg ( ) uttynningsfiske/kultiveringsfiske eller tillatelse til bruk av flytegarn, flyteruse, storruse o.l. under næringsfiske. Det bør også nevnes at en stor del av sportsfiskerne som besøker Femundsmarka ikke setter særlig pris på å bli møtt med rekker av garn, uavhengig av garnfiskets påvirkning på fiskebestandene. Flere konfliktsituasjoner i Roasten, hvor rørosinger utøver garnfiske, viser dette. Flere av leietakere på fiskebuene på Engerdalssiden av Roasten har da også i temmelig klare ordelag formidlet at de er svært lite fornøyd med å bli møtt med omfattende garnfiske under sitt markaopphold. Forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre avslår Svein Habberstads søknad om garnfiske i Lille Vonsjøen i Femundsmarka. Fjellstyret vil være restriktive med å gi privatpersoner dispensasjon fra gjeldende fiskerregler til utøvelse av garnfiske, med mindre det åpenbart dreier seg om et udelt positivt uttynningsfiske/kultiveringsfiske eller næringsfiske. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 641 Isteren fiskelag søknad om tilrettelegging av båtslipp ved Ormutua Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Isteren fiskelag v / Thore Joten, datert Bakgrunn: Isteren fiskelag har lenge hatt planer om en båtslipp ved Ormutua, men tiltaket har ikke blitt prioritert av økonomiske årsaker. Joten oppgir i søknaden at et ( ) privat initiativ har nå muliggjort tiltaket, en maskinentreprenør har tilbudt seg å ta det praktiske arbeidet. Isteren fiskelag vil stå som ansvarlige for tiltaket. Isteren fiskelag, Per Ole Westby, Engerdal fjellstyre v/daglig leder og Statskog tok fredag 17. august en befaring på kort varsel for å skikke på nødvendige tiltak. I søknaden skriver Joten at Snuplass og parkering vil bli lagt under eksisterende høyspentlinje. Videre blir det nødvendig med noe planering og noe hogst. Området består av en del stein som må flyttes. Eksisterende masse vil bli brukt i den grad det er mulig. I hvilken grad det vil bli behov for

8 tilkjørt masse er det ikke mulig å si noe om på nåværende tidspunkt. Isteren fiskelag vil påse at arbeidet blir gjort så skånsomt som mulig og at inngrepene ikke blir mer omfattende enn det som er helt nødvendig. Årsaken til at Isteren fiskelag ønsker å tilrettelegge en båtslipp ved Ormutu oppgis i søknaden å være fordi en vil avlaste båtslippen ved Nøstra, nord for Isteren. Vi ønsker å minimere motorferdselen fra Sømånøstra og ned til Isteren. Denne strekningen er ca 4 km og områdene rundt strekningen består stort sett av våtmarksområder. Ved å la tilreisende få flere alternative adkomstmuligheter til Isteren, håper vi at eksisterende dyre- og fugleliv langs Sømåas nedre del skal få mer ro. Til sammenligning er avstanden fra en båtslipp ved Ormutua og ned til Isteren litt i underkant av 1 km. Vi tillater oss å søke om å få anlegge en båtslipp ved Ormutua i henhold til vedlagt skisse. For kartskisse og bilder, henvises det til søknaden vedlagt saksutredningen. Engerdal fjellstyre skal i denne saken gi en uttalelse til Statskog etter fjellovens 12. Grunnet at søknaden kom på bordet for kun to dager siden, og et ønske om en rask behandling, tas søknaden opp til behandling selv om Statskog formelt ikke har rukket å be fjellstyret om dette. Kommentar: Tidligere var Sømånøstra eneste mulige båtslipp for tilreisende båtfolk og dreggefiskerne på Isteren. Da det både er langt fra Nøstra og ned til Isteren (4 km), samtidig som at omkringliggende våtmarksområder har stor verdi for en rekke fuglearter, ble det i 2006/2007 tatt initiativ til en avlastende båtslipp ved Tømmervika, helt sør i Isteren. Isteren fiskelag, Statskog og fjellstyret bidro til finansieringen av denne slippen, og fjellstyret tok mye av administrasjonsansvaret ved selve byggingen. Båtslippen ble svært fin, og er i dag anvendt av mange. De interesser fjellstyret skal i vareta ved slike grunndisponeringstiltak på statsallmenningen er gitt i fjellovens 3. Fjellstyret skal ivareta de bruksberettigets interesser og de som har rettigheter til jakt, fangst og fiske på statsallmenningen. Fjellstyret skal videre i henhold til fjelloven sørge for at allmenningen blir brukt til det beste for allmenningsbygdene samtidig som en tar vare på naturvern- og friluftsinteressene. Når det gjelder ny båtslipp ved Ormutua må eventuelle negative følger av tiltaket vurderes opp mot de positive, som eksempelvis avlastning av båttrafikken fra Sømånøstra. En negativ følge ved en ny båtslipp er at tiltaket i seg selv representerer et nytt inngrep, i et ellers fint natur- og landskapsbilde. Det er derfor viktig, hvis båtslippen blir en realitet, at entreprenøren gjør sitt ytterste for at vei, parkering og slipp fremtoner ryddig rent visuelt. Selv om fuglelivet langs Stillelva er artsrikt, må nevnes at Ormutua også er en slik hotspot for mange fuglearter, særlig andefugler. Der Ormutua møter Isteren er det dessuten en kjent hekkelokalitet for fiskeørn, i den grad den kan bli forstyrret av økt båttrafikk. Noe positiv avlastning nedover Stillelva vil således kunne medføre noe økte forstyrrelser for fuglelivet i Ormutua, men viktig å nevne er at avstanden ut til selve Isteren her er mye kortere. Den kortere avstanden ut til Isteren er også en fordel for tilreisende fiskere. Fartsbegrensning gjør at en slik det er nå må påregne litt båttid nedover Stillelva. Det er derfor nærliggende å tro at flere som bruker slippen i Nøstra i stedet vil benytte båtslippen ved Ormutua. I så tilfelle, er det viktig at det lages parkering ved Ormutua som er dimensjonert for en del biler med lange hengere, slik at eventuell båtslipp faktisk kan utgjøre en reell avlastning. Parkering

9 på 20*23 meter anses således for å være et minimum av det som er nødvendig. Etter en samlet vurdering anbefaler administrasjonen fjellstyret i første omgang og Statskog i neste omgang til å være positivt innstilt til en ny båtslipp ved Ormutua, så får det være opp til kommunen å behandle søknaden etter gjeldende arealplan, og etter de krav som følger i plan og bygningsloven. Det er viktig å nevne at det i dette tilfellet er Isteren fiskelag som står som ansvarlig søker og ansvarlig for tiltaket. Forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre godtar for sin del at Statskog innvilger Isteren fiskelag sin søknad om tilrettelegging av ny båtslipp i Ormutua, vest for Isteren. Det forutsettes at gravearbeidet gjøres skånsomt slik at båtslipp med parkering i etterkant fremstår flott visuelt. Eventuell utbygging bør også omfatte nødvendig skilting og oppslagstavle. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak HH ark 227 Seminar for nytt fjellstyre