Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 1 av 39

2 Innledning Opplæringsloven annet ledd pålegger den enkelte kommune å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Rapporten skal omfatte læringsresultater og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal behandles politisk i kommunestyret. Forskriftens 2 2 pålegger skoleeier å medvirke til å etablere administrative systemer og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Tilsvarende bestemmer 2 3 i forskriften at skoleeier skal sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og fulgt opp lokalt. Tilstandsrapporten inngår som ett element i det nasjonale vurderingssystemet. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. En vil vurdere videreutvikling av rapporteringsområder som ledelse, pedagogisk bruk av Ikt, skolehelsetjeneste og erfaringer med nasjonale tilsyn. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jfr. opplæringsloven andre ledd. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 2 av 39

3 Innhold 1. Sammendrag System for oppfølging, nasjonale krav og ansvar Kommunalt ansvar Kommunal oppfølging Vurderingskultur Skolevurdering Elevvurdering Tilpasset opplæring/spesialundervisning Resultatoppfølging Molde voksenopplæringssenter Statusvurdering Elevtallsutvikling Molde Voksenopplæringssenter Tjenester og oppgaver Framtidige utfordringer Rammeutfordringer for Molde kommune på grunnskoleområdet Ressurser Minoritetsspråklige elever Kompetanse for tilsatt personale Status og utfordring innen IKT i Moldeskolene Spesialundervisning Generelle krav og utfordringer Lovkrav Omfang av spesialundervisning de siste årene Vurdering Oppfølging/Tiltak Tidlig innsats Møteplasser skole PPT Hovedområder og indikatorer Ressursbruk, referanser til Kostra og GSI Elever og undervisningspersonale Lærertetthet/gruppestørrelse Læringsmiljø Mobbing i skolen Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 3 av 39

4 4.2.2 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (Prosent) Mestring Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning Resultater fra lesekartleggingen på skolene Resultater Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver lesing 8.trinn Nasjonale prøver lesing 9.trinn Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver regning 5.trinn Nasjonale prøve regning 8.trinn Nasjonale prøver regning 9.trinn Nasjonale prøver engelsk Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Nasjonale prøver engelsk 8. Trinn Karakterer matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Konklusjon Tilpasset opplæring Skolebasert vurdering Rammefaktor Resultater Tiltak i kommende periode for skoleområdet i samarbeid med aktuelle parter: Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 4 av 39

5 1. Sammendrag 1.1 System for oppfølging, nasjonale krav og ansvar Kommunen skal stille til disposisjon nødvendige ressurser for å sikre at kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt (jfr. opplæringsloven 13-10). Nasjonalt nivå har oppfordret skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for arbeidet i skolen. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Dette har Molde kommune lagt til grunn i utarbeidelsen av kommunens Kvalitetsplan for grunnopplæringen. 1.2 Kommunalt ansvar Kommunen er ansvarlig for å organisere og gi et opplæringstilbud til innbyggerne i kommunen. Her ligger det både et ansvar for å stille nødvendige ressurser til disposisjon, og et ansvar for å vurdere om opplæringstilbudet er i samsvar med opplæringsloven og læreplanverket. Ressurssituasjonen for skoleområdet i kommunen er utfordrende, men gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning har gått ned fra 2013 til Andel timer til spesialundervisning av det totale timetallet har også gått ned. 1.3 Kommunal oppfølging Vurderingskultur Molde kommune vil tilrettelegge for en læringsorientert målstruktur i skolene. Det vil si at skolene legger vekt på kunnskapsinnlæring og forståelse, individuell forbedring og innsats. Skolens vurderingspraksis er en del av en skoles pedagogiske praksis, og må sees i sammenheng med didaktiske valg i de enkelte fag. I Molde kommune forventer vi at alle skoler: Skolens ledelse har fokus på læring arbeider med utvikling av felles pedagogisk begrepsforståelse jevnlig drøfter skolens elev- og læringssyn, jfr. skolens pedagogiske plattform/visjon vektlegger en læringsorientert målstruktur (kunnskap, forståelse, motivasjon og innsats) bruker didaktisk relasjonstenkings-modell både til planlegging og kvalitetssikring av opplæringen bruker aktivt læringsstrategier på alle trinn bruker vurdering for læring aktivt har kompetanse i å analysere og følge opp elevenes progresjon i grunnleggende ferdigheter og basisfag. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 5 av 39

6 1.3.2 Skolevurdering Forskrift til opplæringsloven fastsetter i 2 1 at skolen jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen (skolebasert vurdering). Formålet med skolebasert vurdering er at skolene selv skal skaffe seg kunnskap om sin egen virksomhet og systematisk vurdere sine resultater, jfr. Kvalitetsplan for grunnopplæringen i Molde kommune pkt. 9. Av materialet fremgår det at skolene vektlegger det interne planarbeidet. Alle skolene har fulgt opp lokal tiltaksplan mot mobbing. Skolene har oppfølgingsansvar av en omfattende dokumentasjon som nasjonale prøver, kartleggingsprøver, elevvurdering m.m. Dette dokumentasjonsgrunnlaget utgjør vesentlige elementer i den skolebaserte vurderingen på skoleog kommunenivå Elevvurdering Forskriftens 3 11 har bestemmelser om underveisvurdering. Denne typen vurdering skal være et redskap i læreprosessen, blant annet ved at læreren bruker den for å tilpasse opplæringen til eleven. Vurderingen skal gis løpende og systematisk, og kan være både skriftlig og muntlig. Temaet Vurdering for læring har vært et satsingsfelt i Moldeskolen de siste skoleårene. Dette arbeidsområdet skal nå følges opp ved den enkelte skole og i basisnettverkene. Alle skolene viderefører arbeidet med utviklinga av: Skolevandring Læringsledelse med tydelige forventninger til tilsatte og elever Læringspartner, tilsatte og elever Tilpasset opplæring/spesialundervisning Undersøkelser viser at det gjennomgående er et ønske og behov blant lærerne for videreutvikling av skolens og egen praksis for oppfølging av tilpasset opplæring, herunder spesialundervisning. Det bærende elementet i «Plass for alle» er didaktiske relasjonstenkning. Tallmaterialet(GSI/Kostra) indikerer at vi er i ferd med å få frem en mer positiv utvikling på dette området. Økning i andelen elever i grunnskolen i Molde kommune som får vedtak om spesialundervisning har bremset opp. Endringene er ikke store, men tendensen er der, fra 9,3% i 2012, 9,2% i 2013 og 9,0% i I disse tallene ligger også elevene ved Tøndergård skole og ressurssenter. Tar vi ut elevene fra andre kommuner, får vi frem at 8,6% av våre elever fikk vedtak om spesialundervisning i Resultatoppfølging Læringsmiljø: Elevene i Molde gir samlet sett et greit signal om at de «mestrer» skolesituasjonen. Utfordringen for skolene framover blir å sørge for at en har et tydelig mål om at dette skal gjelde alle elever. Arbeid mot mobbing: Tar vi utgangspunkt i 2013 som år null, ser vi at antall elever som svarer at de er blitt mobbet på skolen, går opp + 0,1 % i perioden Tallene indikerer dermed en mindre endring i negativ retning det siste året. Dette gjelder både for elever i 7. og 10. trinn. I elevundersøkelsen er det også spørsmål om noen blir mobbet i perioder/sporadisk,- definert som 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Resultatet som fremkommer her viser at dette er det området der tallene er dårligst for Molde kommune. Spesielt gjelder dette for 7. trinn der hele 7,5 % sier at de opplever å bli mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere. Her har vi en økning på % i negativ retning fra forrige elevundersøkelse! Nasjonale prøver: På 5. trinn når vi ikke de kommunale målene i lesing og engelsk. For mange elever presterer på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 3. For regning når vi de lokale målene og presterer på regionalt/nasjonalt nivå. På 8. trinn når vi ikke de kommunale målene i lesing og regning. I engelsk når vi det lokale målet for mestringsnivå 5, men vi har for mange elever som presterer på mestringsnivå 1 og 2. Karakterer: Holdt opp mot de kommunale målene, ser vi at elevene greier seg brukbart i engelsk. I matematikk er vi fortsatt godt bak de kommunale målene med lite variasjon over tid. Mest bekymringsfult er likevel norskfaget, der vi ser en klar negativ utvikling. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 6 av 39

7 Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakter. Lokalt mål er 40,0. Samlet poengresultat for Molde kommune viser en fallende tendens, fra 40,4 i 2012 til 39,9 i Vi ligger også under nasjonalt og regionalt snitt. Forskjeller i resultater mellom skolene kan skyldes både ulik elevsammensetning, tilfeldige svingninger fra år til år, og forskjeller i skolers evne til å fremme elevenes utvikling Molde voksenopplæringssenter Molde voksenopplæringssenter driver kommunal voksenopplæring. Senterets tjenester reguleres av Opplæringsloven og Introduksjonsloven. Opplæringsloven, omfatter grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne på grunnskolens område. I 2014 ble nasjonale obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere innført. Resultatet av prøvene måler oppnådd språkferdigheter etter nivåene i læreplanen, fra A1, A2, og B1-nivå. Resultatene for prøvene i juni 2014(49 kandidater) og desember 2014 (22 kandidater) gir et resultat på landsgjennomsnittet i de ulike delprøvene. Når det gjelder eksamensretta grunnskoleopplæring, gir Molde Voksenopplæring et 2-årig komprimert løp i fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnskunnskap og naturfag. Resultatet for de voksne kandidatene målt etter grunnskolepoeng, ligger under gjennomsnittet for grunnskolene i Molde, men på bakgrunn av at denne opplæringa gjennomføres på bare to år, er den enkeltes resultat en stor prestasjon. 2. Statusvurdering 2.1 Elevtallsutvikling Årstall Barnetrinn Ungdomstrinn SFO Voksenopplæring Grunnskolens informasjonssystem (GSI 2014) Framtidig elevtallsutvikling Antall elever i grunnskolen i Molde kommune har vært synkende fra 2009 og fram til 2013, men prognosene som er hentet ut fra kommunenes plan- og analyse system (kompas.no) viser at en nå har nådd bunnen før elevtallet vil stige fram mot Trenden ser ut til å være snudd for barnetrinnet, blant annet med bakgrunn i arbeidsinnvandring. Høsten 2014 var det 280 elever i første trinn, høsten 2015 var elevtallet økt til 334. Det er fortsatt en mindre nedgang på ungdomstrinnet, men elevtallet i grunnskolen i kommunen økte med 42 elever fra høsten Tabell under illustrer også elevnedgangen gjennom færre elever i snitt pr skole til og med Fra 2013 har elevtallet stabilisert seg, og det stiger fra Årstall Molde Elever per kommunale skole Ålesund Elever per kommunale skole Kristiansund Elever per kommunale skole (Kostra) Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 7 av 39

8 Kostratallene for 2014 viser at Molde kommune har en netto driftsutgift på kr ,- per innbygger i grunnskolealder, noe som er kr ,- lavere enn kommunegruppe 13 og kr lavere enn resten av landet, utenom Oslo. Med økende elev- og klassetall vil eventuell videre rammereduksjon for området ytterligere utfordre kvaliteten i opplæringstilbudet i skolen. 2.2 Molde Voksenopplæringssenter Tjenester og oppgaver Molde voksenopplæringssenter driver kommunal voksenopplæring. Senterets tjenester reguleres av Opplæringsloven og Introduksjonsloven. Opplæringsloven, omfatter grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne på grunnskolens område. Introduksjonsloven omfatter norskopplæring for innvandrere og det toårige introduksjonsprogrammet for flyktninger, som ivaretar opplæring og kvalifisering av bosatte flyktninger. Senteret har ansvar for programmet i tett samarbeid med flyktningetjenesten. Senteret har et utstrakt samarbeid med bedrifter, offentlige etater og andre kommuner i regionen i form av salg av tjenester. Grunnskoleundervisning og spesialundervisning for voksne Voksne med mangelfull grunnskoleopplæring, har etter søknad rett til slik opplæring, jfr Opplæringslova 4.A-1 og 2. Slik opplæring kan gis på ulike måter, jfr oppsettet under: Eksamensretta opplæring i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, som er de faga en trenger for å få vitnemål og rett til inntak i videregående opplæring. Opplæring i grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, muntlige ferdigheter, regneferdigheter og digitale ferdigheter, er fra myndighetenes side definert som et satsingsområde innen voksnes læring. Spesialundervisning på grunnskolens område kan gis til voksne som ikke får eller kan få tilstrekkelig utbytte av den ordinære grunnskoleopplæringa. Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere Norskopplæring for innvandrere organiseres i ulike nivå, på dag eller kveld. De ulike gruppene av innvandrere har ulike rettigheter til norskopplæring, de fleste har rett og plikt til 600 timer. Annet Bosatte flyktninger har rett og plikt til et 2-årig kvalifiseringsprogram, såkalt introduksjonsprogram. Dette er heldags- og helårstiltak for flyktninger i Molde og Aukra. Læreplanen skiller mellom et jobbretta løp for personer som skal raskest mulig kvalifiseres for arbeidslivet, og et utdanningsretta løp, for de som skal inn i videre utdanning og kvalifisering. I 2014 ble nasjonale obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere innført. Resultatet av prøvene måler oppnådd språkferdigheter etter nivåene i læreplanen, fra A1, A2, og B1-nivå. Resultatene for prøvene i juni 2014(49 kandidater) og desember 2014 (22 kandidater) gir et resultat på landsgjennomsnittet i de ulike delprøvene. Når det gjelder eksamensretta grunnskoleopplæring, gir Molde Voksenopplæring et 2-årig komprimert løp i fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnskunnskap og naturfag. Resultatet for de voksne kandidatene målt etter grunnskolepoeng, ligger under gjennomsnittet for grunnskolene i Molde, men på bakgrunn av at denne opplæringa gjennomføres på bare to år, er den enkeltes resultat en stor prestasjon. De fleste elevene får etter gjennomført grunnskoleeksamen skoleplass ved videregående skole og lykkes i å gjennomføre yrkesfagutdanning eller studiespesialiserende utdanning. I 2014 har Molde Voksenopplæring videreført jobbingen med utviklingsprosjekter som har vært delfinansiert av VOX, IMDi og Helsedirektoratet. Målet med prosjektene har blant annet vært å utvikle metoder for bruk i opplæringa i grunnleggende ferdigheter. I samarbeid med ulike bedrifter, både private og offentlige, arrangerer Molde voksenopplæring jevnlig kurs (BKA-kurs) med vekt på å styrke grunnleggendeferdigheter hos de ansatte. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 8 av 39

9 2.2.2 Framtidige utfordringer Grunnskole Etter Opplæringsloven har personer som har behov for det, rett til grunnskoleopplæring. Molde Voksenopplæring har i en årrekke gitt et 1-årig grunnskoletilbud til unge innvandrere som mangler det. Molde Voksenopplæring har derfor utvidet grunnskoletilbudet i 2014 til et 2-årig komprimert skoleløp. Grunnleggende ferdigheter Myndighetene har definert slik opplæring som satsingsområde innen voksnes læring, og øver press på kommunene for å gjøre opplæringstilbudet innen grunnleggende ferdigheter mer tilgjengelig for innbyggerne. Spesialundervisning Molde Voksenopplæring har hatt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som et av sine satsningsområder. ASK rettes mot personer som på grunn av sykdom eller skade har rett til opplæring innenfor dette fagområdet. Nasjonale prøver og eksamener Gjennomføringa av nye nasjonale, digitale prøver krever store investeringer på IKT-sida for senteret og økte krav til kvalitet og kompetanse både i opplæring og eksamensavvikling. Regionalt samarbeid Det er et uttalt mål at Molde Voksenopplæringssenter skal være en pådriver på voksenopplæringsfeltet i regionen. Lokaler/ skolebygg Skal Molde Voksenopplæringssenter være i stand til også i framtida drive gode og effektive tjenester, bør nytt tilpassa skolebygg vurderes. Økonomi Trange økonomiske rammer og uforutsigbarhet fra år til år i statlige tilskudd og inntekter, gjør at mer langsiktighet i de økonomiske rammevilkårene gitt fra kommunen er sterkt ønskelig. 2.3 Rammeutfordringer for Molde kommune på grunnskoleområdet Skoleområdet har hatt vesentlige utfordringer innen tilpasset opplæring/spesialundervisning de senere årene. En har registrert en økning av elever som har psykiske utfordringer/vansker. I løpet av sommer og høst 2014 fikk flere skoler ekstra utfordringer gjennom nye elever med spesielle behov og økt omfang av allerede igangsatte tiltak. Aktuelle skoler ble samlet styrket med ca. 1,4 mill. kroner fra fellesområdet gjennom året. Gjennom vedtak i kommunestyret den 13. november 2014 ble ny struktur for innføringstilbudet trinn1.-7.vedtatt. Ved at flere årstrinn kom inn i ordningen økte elevtall og kostnad. En vesentlig årsak til handlingsrommet på fellesområdet i 2014 var reduserte lønnsutgifter grunnet streik, jfr. budsjettrevisjon III for Det er en vesentlig utfordring å kunne stille tilstrekkelige driftsressurser til rådighet. Skolene peker på behovet for økt ramme for gruppedeling /differensieringstiltak og læremidler Ressurser Basisressurs Kriterier som timetall pr. elev og gruppedeling viser utfordringer i forhold til ramme for basisressurs, herunder gruppedeling og rammer for organisatorisk tilrettelegging. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 9 av 39

10 Årsverk, pedagoger og assistenter Årsverk - pedagog Årsverk -assistent Elevtall ,21 30, ,42 32, ,29 35, ,54 39, ,45 31, * Grunnskolens informasjonssystem (GSI 2014) *samtidig økning i elevtallet ved Tøndergård skole og ressurssenter Antall årsverk for pedagoger er gått ned de siste årene, og fra 2014 har også antall årsverk for assistenter gått klart ned. Når det gjelder økning i assistentårsverk fra 2010 til 2013, har nasjonalt vedtak om fysisk aktivitet på barnetrinnet fra 1. august 2009 og leksehjelp fra 1.august 2010 påvirket utviklingen. Pedagogbehovet har økt fra 2012 gjennom innføring av nye valgfag på ungdomstrinnet, jfr. mål om mer variert og differensiert opplæring. Reduksjon i barnetallet fra 2012 har hatt en viss effekt i motsatt retning Minoritetsspråklige elever Grunnleggende norsk Andel elever som får særskilt norskopplæring 2,6 3,1 4,1 4,8 5,1 5,2 5,7 (Kostra) Utvikling i elevtall og kompleksitet i forhold til bakgrunn og oppfølging har skapt behov for vedvarende vurderinger og tilpasninger av tilbudet. Våren 2014 ble det iverksatt innføringsklasse for 1. og 2. trinn ved både Sellanrå og Langmyra skoler. Gjennom vedtak i kommunestyret den13. oktober 2014, ble samlet elevtall i innføringsklassene utvidet, men rammen i budsjettet er ikke justert i samsvar med økt elevtall. Manglende dekning er ca. kr pr. år. Pr. oktober 2013 var det i kommunen gjort 157 vedtak om grunnleggende norsk, pr. oktober 2014 var tallet 174. Behovet for oppfølging av denne elevgruppen øker. Vi ser at flere elever har omfattende utfordringer som krever ekstra ressurser. Det er viktig at en får videreutviklet et godt tverrfaglig samarbeid (helse, barnevern, flyktningetjeneste, PPT-) i kommunen for oppfølging av denne elevgruppen. Skoleområdet har de senere årene redusert timetallsrammen som en har hatt til rådighet for oppfølging av grunnleggende norsk. Ressursene har blitt omdisponert til spesialundervisning Kompetanse for tilsatt personale En har de senere årene vektlagt strategi for skolebasert kompetanseutvikling gjennom nettverksbygging internt og mellom skolene i kommunen, jfr. Kvalitetsplan for grunnopplæringen i Molde kommune. Med bakgrunn i politiske prioriteringer, nasjonalt og lokalt, fikk syv lærere i Molde kommune tilbud om videreutdanning høsten 2014 i fagene norsk, matematikk og engelsk. PPT har også deltagere i den nasjonale videreutdanningen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 10 av 39

11 2.4 Status og utfordring innen IKT i Moldeskolene IKT i opplæringen Vedtatt ikt-strategiplan for grunnskolen i Molde kommune har satt rammer og forventninger for IKT-satsingen i skolene. Pedagogisk bruk av Ikt er det sentrale siktemålet med Ikt i opplæringen. Dette må videreutvikles som rapporteringstema for kommende år. Lærerne får pc som et naturlig verktøy i sin arbeidsdag, og en er inne i rulleringsordning vedtatt av ROR-ikt. Det er et stort behov for å skifte ut og oppdatere antall pc-er til elevene. IKT er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. Strategiplanen setter et klart mål for pc-tetthet i grunnskolen, noe som bør prioriteres. Dette utløser et betydelig finansieringsbehov. Infrastrukturen ellers er det ROR-ikt som sørger for. Ror-ikt tar også mål av seg å hjelpe til med å drifte elev -pcer i løpet av Nytt skoleadministrativt system implementeres i løpet av høsten Dette åpner for en bedre oppfølging og tettere integrasjon mellom ulike fagsystem. Systemet forankres i ROR og driftes av ROR-ikt. FEIDE er under planlegging og blir et fellesprosjekt styrt av ROR-ikt. 3. Spesialundervisning 3.1 Generelle krav og utfordringer Lovkrav Alle har rett til tilpasset opplæring. Opplæringslova 1-3. Tilpassa opplæring: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Opplæringsloven 5-1: «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning». Spesialundervisning forutsetter enkeltvedtak, individualisert undervisning, planlagt og fulgt opp etter elevens behov Omfang av spesialundervisning de siste årene Kommunen har de siste årene hatt spesielt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisningsfeltet, og høsten 2013 hadde 9,3 % av våre elever vedtak om spesialundervisning, i 2014 er tallet 9,0%/ 8,6%. Utvikling av elever med vedtak i tall: Antall elever Elever med spesialundervisning Elever med assistent Barn under opplæringspliktig alder Fosterhjemsplasserte Tøndergård Sum Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 11 av 39

12 Grunnskolens informasjonssystem (GSI 2014) Av de elevene som har vedtak om spesialundervisning, er om lag 70 prosent gutter og 30 prosent jenter. Denne fordelingen har vært stabil over flere år både på nasjonalt og lokalt nivå. Andel elever i % Molde 2013 Molde 2014 Kommunegruppe Elever med spesped. Nasjonalt ,2 9,0* 7,6 8,0 Elever 1-4 trinn 6,2 6,6 4,9 5,1 Elever 5-7 trinn 10,6 10,3 8,9 9,4 Elever 8-10 trinn 11,5 10,5 10,0 10,5 Timer spesped. av totalt timetall 20 19,2 17,3 17,3 (Kostra) Det synes som om antall elever med vedtak om spesialundervisning er i ferd med å stabilisere seg. Vi har fortsatt en høg andel vedtak på ungdomstrinnet, men det er en nedgang fra 2013 til *Tallmaterialet omfatter også grunnskoleelevene ved Tøndergård skole og ressurssenter. Tar vi ut av elevgrunnlaget de elevene som tilhører andre kommuner, hadde 8,6% av elevene i Molde kommune i 2014 vedtak om spesialundervisning Vurdering I Molde kommune og nasjonalt har en de senere årene hatt en klar økning av spesialundervisning i grunnskolen. Forskerne peker på at økningen har vært stabil over tid også nasjonalt. Denne utviklingen kan nå se ut til å være snudd. Vedtatt plan for tilpasset opplæring, «Plass til Alle» er under oppfølging ved alle skoler. På noe sikt forventer en effekt av planen ved at skolene i større grad makter å tilrettelegge for flere elever i den ordinære opplæringen. Pr. 1. oktober 2014 var det 261 elever i grunnskolealder med vedtak om spesialundervisning. Målet er videreutvikling av pedagogisk praksis og kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat. Et viktig element i denne oppfølgingen er videreutvikling av felles forståelse i organisasjonen i forhold til prinsipp, begrep, metodikk og gjennomføring av opplæringen i skolen. Flere skoler har iverksatt større tiltak for oppfølging av elever med spesielle behov der driftsrammen for tiltaket har blitt overskredet i Disse tiltakene går videre i En endring i organisasjonen på dette området vil kreve noe tid. Psykiske lidelser øker i omfang blant barn og unge. Tall fra Folkehelseinstituttet på nasjonalt nivå viser at prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Dobbelt så mange jenter som gutter har angst og depresjonsplager, mens alvorlige atferdslidelser er mest utbredt blant gutter. Det er behov for god informasjon og kunnskap om disse utfordringene hos lærere og andre ansatte i skolen. Psykiske vansker er en viktig årsak til frafallet i grunnopplæringen. 3.2 Oppfølging/Tiltak Vi har det siste året vektlagt videre konkretisering av felles forventninger til oppfølging av læringsarbeidet i den enkelte klasse/gruppe. Vurdering for læring har stått sentralt i denne sammenhengen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 12 av 39

13 Ungdomsskolene, voksenopplæringen og PPT er nå med i det nasjonale programmet over tre semester «Ungdomstrinn i utvikling». Det skal gjennomføres et skolebasert program i organisasjonsutvikling, læringsledelse og forsterket satsing på lesing, skriving og regning. En ser for seg at kommunen må tilrettelegge for et omfattende endrings-/utviklingsarbeid på ungdomstrinnet i de kommende årene. God oppfølging ved den enkelte skole krever kompetanse og samarbeid inn mot standarder og referanser for god praksis. Alle skolene skal vektlegge vurdering, med vekt på underveisvurdering, som et avgjørende element i arbeidet med tilpasset opplæring Tidlig innsats Molde kommune har videreført ekstra økonomisk ramme siste år til grunnleggende ferdigheter og leksehjelp for trinnene 1-4, samlet ca. 4,5 mill. Videre har SOL, veiledet lesning og vurdering for læring vært felles tema for oppfølging, også på ungdomstrinnet. Fra høsten 2015 fikk kommunen også et statlig tilskudd til økt lærerinnsats på området. Midlene er øremerket til lærerstillinger i kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet gruppestørrelse 2 på trinn i GSI. Rutiner og prosedyrer for overgangen står beskrevet i plan for overgang barnehage/skole: Fra eldst til yngst i Molde samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Fokus på overganger mellom institusjoner og trinn bør vektlegges mer fremover Møteplasser skole PPT Felles forståelse og definisjoner Det har vært en utfordring at ulike parter har hatt noe ulik forståelse av sentrale begreper som tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det er nødvendig å klargjøre begrepene slik at alle stiller med en grunnleggende felles forståelse som utgangspunkt for vurdering/handling. Dette er nå nærmere bearbeidet gjennom plan for tilpasset opplæring «Plass for alle». Tilpasset opplæring er den overordnede paraplyen som igjen inneholder elementene ordinær og spesialundervisning. Skolene, PPT og fagseksjon skole har etablert flere fora som har gjennomgående oppfølging gjennom året. I vårt videre arbeid vil vi vektlegge videreutvikling av det systemiske samarbeidet internt ved den enkelte skole og mellom skoler gjennom nettverk. God utvikling i kommunen på dette området forutsetter et godt samarbeid mellom skoler, PPT, barnevern, helse og andre instanser. Psykisk helse bør være et felles og gjennomgående arbeidsområde. 4. Hovedområder og indikatorer 4.1 Ressursbruk, referanser til Kostra og GSI Molde kommune: Indikatorer og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale 269,4 263,1 258, ,8 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,8 18,1 18,6 19,2 18,8 98,9 99,3 98, ,2 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev (Skoleporten) Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 13 av 39

14 4.1.1 Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet/gruppestørrelse For å vise gjennomsnittlig gruppestørrelser brukes det to ulike utregninger: G1 og G2 G1: antall elevtimer delt på antall undervisningstimer. G2: antall elevtimer delt på antall undervisningstimer der alle spesialpedagogiske- og norsk2- timer er tatt ut. Forskjellen kan beskrives som at G1 viser samlet bruk av all undervisning, mens G2 viser samlet bruk av ordinær undervisning. G1 vil variere fra år til år ut fra hvor mye spes.ped og norsk2 som gis, men G2 viser mer den reelle situasjonen / utviklingen. I skoleporten vises G1 for og trinn som "Lærertetthet trinn" og "Lærertetthet trinn" og G2 for trinn vises som "Lærertetthet i ordinær undervisning". Det er mulig å beregne G2 så differensiert som 1. 4., og trinn. Jo lavere tall disse dataene har jo høyere er lærertettheten. Begge målene på gruppestørrelse er heftet med usikkerhet. Gruppestørrelse bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. 15 G Antall elever pr. lærer 14, , , Molde kommune KG13 MR fylke Nasjonalt Molde kommune ligger over KG13 på G trinn, samt fylket og nasjonalt. Dvs at lærertettheten på trinn inklusiv spes.ped og norsk 2, er lavere i Molde kommune enn i KG13 og det nasjonale snittet. Utviklingen siste året viser en negativ tendens med økende gruppestørrelse. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 14 av 39

15 18 G Antall elever pr. lærer Molde kommune KG13 MR fylke Nasjonalt Molde kommune ligger betydelig over G1 på trinn, men siste år viser en positiv utvikling sammenlignet med KG 13 og landet for øvrig. Kommunen ligger fortsatt vesentlig over KG 13, fylket og nasjonalt. Dvs. at lærertettheten på trinn inklusiv spes.ped og norsk2, er lavere enn i KG13 og det nasjonale snittet. Antall elever pr. lærer G Molde kommune KG13 MR fylke Nasjonalt G trinn viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn i ordinær undervisning har gått ned fra 2013 til I tilsvarende periode har KG13 hatt tilnærmet stabil gruppestørrelse. Lærertettheten i ordinær undervisning er lavere i Molde kommune enn i sammenlignbare kommuner, det vil si at det er flere elever pr. lærer, men i løpet av 2014 ble det en positiv utvikling på ungdomstrinnet. Det er også positivt at vi har fått redusert timetallet til spesialundervisning av samlet timetall, nedgangen er på 0,8% fra 20% i 2013 til 19,2% i Læringsmiljø Om Læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best læringsresultat hos eleven. Det er funnet en klar positiv sammenheng mellom faglig- og sosial læring. Det viser seg at elever som lykkes godt sosialt, også klarer seg relativt godt faglig. Forskningen har pekt på fem grunnleggende forhold som er med på å skape et godt læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 15 av 39

16 Kjennetegnene gir utgangspunkt for den praksis skolene i Molde må strekke seg mot og som vi på ulike måter har arbeidet for i Elevundersøkelsen 2014 Elevundersøkelsen ble revidert og nytt elevspørreskjema ble tatt i bruk høsten Det betyr at historikken i elevundersøkelsen fikk et nullpunkt, og at utgangspunktet for å vurdere resultatene framover begynte med svarene fra Spørsmålet om mobbing ble videreført, mens nye spørsmål rundt begrepet «krenkelse» ble innført. Behovet for å omarbeide de lokale målene har vært vurdert, men er så langt ikke gjennomført. På nasjonalt nivå viste mobberesultatene fra høsten 2013 seg å være betydelig bedre enn resultatene fra den obligatoriske gjennomføringen våren Resultatet har gjentatt seg i Revisjon av undersøkelsen har derfor stilt spørsmål om det kan være metodiske forhold som gir dette resultatet. NTNU Samfunnsforskning vil nå undersøke om nedgangen i andelen elever som rapporterte om mobbing faktisk har funnet sted, eller om deler eller hele nedgangen kan forklares ved endringene som ble gjort i elevspørreskjemaet. Selv om de nasjonale tallene fra både 2013 og 2014 viser en nedgang i mobbing manes det til forsiktighet i forhold til å konkludere med at det har blitt en klar reduksjon i mobbing på nasjonalt nivå. Resultatene i Molde derimot viser en tendens til at elevene svarer at de blir noe mere mobbet i 2014, enn ved forrige elevundersøkelse (2013). Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Mobbing i skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Valør I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål 7. trinn. Mobbing: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 10. trinn. Mobbing: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Mål er for begge trinn: Under 2,0 %. Overordnet mål er 0- toleranse mot mobbing. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 16 av 39

17 7.trinn Mobbing på skolen Molde kommune skoleeier 1,2 1,3 Kommunegruppe 13 1,3 1,2 Møre og Romsdal fylke 1,3 1,3 Nasjonalt 1,3 1,2 10.trinn Mobbing på skolen Molde kommune skoleeier 1,1 1,2 Kommunegruppe 13 1,2 1,2 Møre og Romsdal fylke 1,3 1,2 Nasjonalt 1,3 1,2 Vurdering/kommentar Om man tar utgangspunkt i 2013 som år null, ser vi at antall elever som svarer at de har blitt mobbet på skolen, går opp + 0,1 % i perioden Tallene indikerer dermed en mindre endring i negativ retning det siste året Dette gjelder både for elever i 7. og 10. trinn. Sammenligner vi med resultatene fra Møre og Romsdal fylke, ser vi at vi for 7. trinn ligger vi akkurat likt, mens både kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå rapporterer om mindre mobbing enn Molde. 10. trinn ligger med resultatet 1,2 % - likt med alle sammenlignbare målepunkt. Dog er det totalt sett en økning på + 0,1 % fra 2013 om svarer at de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Selv om årets resultat tallmessig kun viser en mindre negativ tendens, er det dette alvorlig nok for de av elevene våre som svarer at de har blitt mobbet på skolen. Det er ikke store forskjellen fra året før, men siden resultatene på landsbasis synes å være mere positive, kan en undres over at Molde ser ut til å gå motsatt vei. Dette er noe Moldeskolene må ta alvorlig og undersøke nærmere. Det blir viktig for skolene å følge nøye med på utviklingen, sørge for at alle planer, prosedyrer, reglement er oppdaterte samt at skolene øker fokuset ytterligere på mobbing som tema. Innspill fra skolene I kommentarene fra skolene poengterer de viktigheten av å ha et kontinuerlig fokus på holdningsskapende arbeid. Spesielt blir nettvett og bruken av sosiale medier trukket fram som sentrale tema å ha fokus på. Andre tema som skolene nevner er: viktigheten av å ha et godt foreldresamarbeid (skole hjem), relasjon lærer elev, klasseledelse, arbeid med sosiale ferdigheter, bruken og innholdet i foreldremøter, arbeid med læringspartner og VFL (vurdering for læring), videreutvikling av PALS og være tydelig på nulltoleranse mot mobbing Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (Prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Det er ikke satt lokale mål ut i fra de nye spørsmålene Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 17 av 39

18 Valør I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. 7.trinn Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (Prosent) Molde kommune skoleeier 4,0 7,5 Kommunegruppe 13 5,0 4,4 Møre og Romsdal fylke 5,2 5,3 Nasjonalt 5,4 4,8 10.trinn Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (Prosent) Molde kommune skoleeier 2,6 2,8 Kommunegruppe 13 4,4 4,5 Møre og Romsdal fylke 5,2 3,8 Nasjonalt 5,0 4,7 Vurdering/kommentar Resultatet fra undersøkelsen viser at dette er det området der tallene er dårligst for Molde kommune. Spesielt gjelder dette for 7. trinn der hele 7,5 % sier at de opplever å bli mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere. Her har vi en økning på % i negativ retning fra forrige elevundersøkelse! 7. trinn får et dårlig resultat sammenlignet med både fylkesresultat, kommunegruppe 13 og det nasjonale resultatet. Her har Molde kommune vesentlig høyere negative tall enn de andre. 10. trinn får et vesentlig lavere (bedre) tall enn resten av fylke, kommunegruppe 13 og det nasjonale resultatet. Dog skal vi merke oss at også her har antall elever som rapporterer om mobbing økt med + 0,2 siden Oppsummert er det 7. trinn som opplever størst endring i negativ retning, men 10. trinn har en mindre negativ endring. Uansett er dette et resultat som tilsier at skolene må gå grundig inn i sine resultater og finne ut hvordan de skal ta tak for å endre tendensen. Med endringene av spørsmålene i Elevundersøkelsen i 2013 ble det innført et nytt sett med spørsmål. De nye spørsmålene var ment å være et middel for å differensiere forholdet mellom den tradisjonelle definisjonen av mobbing og det som pr i dag defineres som krenkelser. Altså fikk man ett sett spørsmål om mobbing og et sett spørsmål om krenkelser der det før kun var spørsmål om mobbing. Etter «delingen» av spørsmålene har man på nasjonalt nivå sett en signifikant nedgang i de som svarer at de blir mobbet. Dog spekuleres noe av nedgangen i at det kan være metodiske forklaringer på hvordan elevene har svart på spørsmålet om mobbing. Mulige spørsmål som NTNU skal undersøke er: Færre useriøse svar pga kortere spørreundersøkelse Flytting av elevundersøkelsen til høsthalvåret slik at sosiale strukturer kanskje ikke har satt seg på samme måte som i slutten av skoleåret Spørsmål om mobbing kommer rett etter spørsmål om direkte og indirekte krenkelser som eleven kan ha opplevd på skolen. Dette kan medføre at spørsmålet har blitt satt inn i en sammenheng slik at det har påvirket hvordan elevene har svart på spørsmålet om mobbing. En mulig underrapportering? Det blir interessant å se om den nasjonale tendensen vedvarer de neste årene og om dette også etter hvert vil gi seg utslag i Molde kommune. Pr 2014 må man konkludere med at tallene for Molde kommune har blitt høyere i negativ retning når det gjelder mobbing, og at dette er et område som må ha kontinuerlig fokus. Strukturer og prosedyrer for hvordan håndtere mobbing i skolene, ble utformet i prosjektet «Kvalitet i skolen». 9a 1- Generelle krav: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 18 av 39

19 Prosjektets hovedmål var å utarbeide et felles overordnet system som oppfylte statlige krav og føringer i forhold til elevenes læringsmiljø og som videre sikret kravet i Opplæringsloven om å ha et kommunalt system for vurdering. Forum for læringsmiljø Mot slutten av 2014 ble det fra Fagseksjon skole sin side tatt initiativ til opprettelsen av Forum for læringsmiljø. Målet er å skape arenaer for drøfting av aktuelle tema rundt hvordan elevene har det i Moldeskolen og mobbing spesifikt. En ønsker å utvikle felles forståelse, skape rom for læring, sikre innspill og medinnflytelse fra aktuelle parter. Gjennom drøftinger og felles treffpunkt vil også muligheten og målet om å få til bedre samkjøring av tiltak ute på skolene - og mellom instansene - være mulig. Alle skoler har en tiltaksplan mot mobbing. Ulike aspekter av mobbing og hva skolene gjør i forhold til temaet, vil være sentrale diskusjonstema for forumet. Aktuelle deltakere er: KFU (kommunalt foreldreutvalg) Ungdomsråd/kultur Folkehelsekoordinator Rektorer v/referansegruppe skole Politisk nivå ved leder og nestleder i Drift og forvaltningsutvalget Sekretariat, Fagseksjon skole Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Spørsmålene korrelerer ikke helt med de nye spørsmålene i Elevundersøkelsen De lokale målene har tatt utgangspunkt i tre områder: 1. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? 2. Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? 3. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? 7.trinn - Mestring Molde kommune skoleeier 4,1 4,1 Kommunegruppe 13 4,1 4,0 Møre og Romsdal fylke 4,0 4,1 Nasjonalt 4,0 4,1 10.trinn - Mestring Molde kommune skoleeier 4,0 3,9 Kommunegruppe 13 4,0 4,0 Møre og Romsdal fylke 3,9 4,0 Nasjonalt 3,9 4,0 Vurdering/kommentar For 7. trinn vises mestringsaspektet som stabilt siden forrige elevundersøkelse. I snitt er resultatet litt bedre enn kommunegruppe 13, og likt med både Møre og Romsdal fylke og det nasjonale resultatet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 19 av 39

20 Når det gjelder 10. trinn, er det en liten nedgang ved at de ligger - 0,1 % under fjorårets elevundersøkelse. De andre målepunktene har litt bedre resultat ved at de ligger + 0,1 % over. Forskjellene er dermed lite signifikante når det gjelder mestringsspørsmålene. Elevene i Molde gir dermed samlet sett et greit signal om at de «mestrer». Utfordringen for skolene framover blir å sørge for at dette gjelder alle elevene. Her vil bruken av aktiv elevdeltakelse og lærere som arbeider etter prinsippene i vurdering for læring være viktig for å sikre mestring for elevene. Dette er et utfordrende, også med tanke på ressursrammer, herunder lærertetthet og skolenes signaler om behov for tilrettelagt undervisning utover tilpasset undervisning Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål I Kvalitetsplanen for grunnskolene I Molde kommune har man flere punkt under faglig veiledning. Dette er nok det nærmeste en kommer Elevundersøkelsens overskrift: Støtte fra lærer I planen utdypes temaet i form av følgende spørsmål: 1: Forteller lærerne hva du skal gjøre for å bli bedre i faget? 2: Hvor ofte forteller lærerne deg hva du skal gjøre for å bli bedre i faget? 7.trinn Støtte fra lærer Molde kommune skoleeier 4,3 4,3 Kommunegruppe 13 4,3 4,4 Møre og Romsdal fylke 4,3 4,4 Nasjonalt 4,3 4,4 10.trinn Støtte fra lærer Molde kommune skoleeier 4,0 4,0 Kommunegruppe 13 3,9 4,0 Møre og Romsdal fylke 3,9 4,0 Nasjonalt 3,9 4,0 Vurdering/kommentar 7. trinn ligger likt med det lokale svaret fra i fjor, men har en liten forskjell med - 0,1 % under fylkes-, kommunegruppe 13 og det nasjonale resultatet. 10. trinn ligger også likt med fjorårets svar, og får ellers likt resultat som alle de andre målepunktene. Samlet sett viser svarene et godt resultat når det gjelder elevenes svar på temaet. Skolene framhever fortsatt fokus og praksisutvikling for å bli enda bedre slik at elevene opplever god støtte fra lærerne Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 20 av 39

21 De fire prinsippene i Vurdering for læring 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Lokale mål Det er ikke satt egne lokale mål for de fire prinsippene. 7.trinn Vurdering for læring Molde kommune skoleeier 3,8 3,7 Kommunegruppe 13 3,8 4,0 Møre og Romsdal fylke 3,7 3,9 Nasjonalt 3,8 3,9 10.trinn Vurdering for læring Molde kommune skoleeier 3,1 3,1 Kommunegruppe 13 3,2 3,3 Møre og Romsdal fylke 3,1 3,2 Nasjonalt 3,2 3,2 Vurdering/kommentar Det kommunale snittet for 7. trinn ligger - 0,1 % under svaret fra I forhold til fylkes- og nasjonalt snitt ligger vi - 0,2 % under. Kommunegruppe 13 skiller seg litt ut ved at de får + 0,3 % bedre resultat enn våre 7. klassinger. 10. trinn får samme resultat som i 2013, men kommer litt dårligere ut enn både kommunegruppe 13, fylkes- og det nasjonale snittet. Det er vanskelig å si akkurat hva disse svingningene betyr, men det er å håpe at deltakelsen i prosjektet Vurdering for læring (som akkurat er avsluttet) vil styrke resultatene for 10. trinn i neste års elevundersøkelse. Det er å anta at tallene blir enda bedre etter hvert som skolene får jobbet inn teoretisk kunnskap og praktisk struktur rundt temaet. Vurdering for læring krever at skolene jobber systematisk over tid slik at alle parter (både lærere og elever) får mulighet til å bruke prosessen (vurdering for læring) til å øke læringen og ikke bare den mer tradisjonelle innfallsvinkelen der sluttresultatet har stått sentralt Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Det er ikke satt lokale mål innen temaet Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Side 21 av 39