Detaljreguleringsplan for Fjellet P-hus II, Tromsø sentrum - plan ID 1802

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for Fjellet P-hus II, Tromsø sentrum - plan ID 1802 OPPDRAGSGIVER Tromsø parkering AS EMNE Regulering DATO / REVISJON: / 01 DOKUMENTKODE: PLAN-RAP- 002

2 Kart, illustrasjoner og foto i rapporten er produsert av Multiconsult om ikke annet er opplyst PLAN-RAP / revisjon 01 Side 2 av 40

3 RAPPORT OPPDRAG Utvidelse av parkeringsanlegget i fjell DOKUMENTKODE PLAN-RAP-002 EMNE Reguleringsplan TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Tromsø parkering AS OPPDRAGSLEDER Per Olav Bye KONTAKTPERSON Tore Harry Paulsen UTARBEIDET AV Per Olav Bye / Guri Ugedahl KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 4032 Plan / arkitektur Tromsø GNR./BNR./SNR Justeringer etter tilbakemelding fra Tromsø kommune Per Olav Bye / Guri Ugedahl Forslag til planbeskrivelse Per Olav Bye / Guri Ugedahl Guri Ugedahl Guri Ugedahl Per Olav Bye / Tore Harry Paulsen TP Per Olav Bye / Tore Harry Paulsen TP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utvidelse av dagens parkeringsanlegg i fjell Om Tromsø parkering Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredninger Overordnede føringer og planstatus Sentrumsløftet Kommunedelplan for Tromsø sentrum Parkeringsplan for Tromsø sentrum Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplan for Sentrumstangenten, Reguleringsplan for parkeringsanlegg i fjell Pågående planarbeid i området Dagens situasjon Strandskillet mot Grønnegata Museparken mot Strandvegen Privat parkeringsanlegg i fjell Parkeringsplasser i sentrum Registrert trafikk i Fjellet parkeringshus Trafikkmengde og belastning på vegnettet Planprosess Kunngjøring og varsling Møter Beskrivelse av planforslaget Hovedtrekk i planforslaget Beliggenhet og avgrensning av planområdet Planlagt arealbruk Parkeringsanlegg i fjell med tilhørende anlegg (SPH1, SF1, SVT1-5) Gangadkomst (SGG1-2), fortau (SF2) Kjøreadkomst Geologi Universell utforming Gjennomføring Anleggsperiode Mottaker av steinmasser Alternative steder / transportrute Drift av tunnelanlegget Avgasser fra sprengning Reinhold av kjøreruta Virkninger av planforslaget Forholdet til overordnede planer Forholdet til gjeldende reguleringsplaner i området Særskilt om forholdet til gjeldende plan Trafikale forhold Trafikkgenerering som følge av utbyggingsplaner i søndre del av sentrum Trafikk i parkeringsanlegget etter utvidelse Trafikkfordeling og belastning Andre forhold Risiko og sårbarhet Brannrisiko og evakuering Sårbare objekter Farlige stoffer Radonfare Trafikk / adkomst Geoteknikk / geologi Naturrisiko Varsel om oppstart, innkomne merknader Varsling 1 utvidelse av parkeringsanlegget i fjell PLAN-RAP / revisjon 01 Side 4 av 40

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 8.2 Varsling 2 gangadkomster Vedlegg Utrykte vedlegg: PLAN-RAP / revisjon 01 Side 5 av 40

6 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Utvidelse av dagens parkeringsanlegg i fjell På oppdrag for Tromsø parkering AS, er det utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for utvidelse av dagens parkeringsanlegg i fjell i Tromsø sentrum Fjellet p-hus II. Anlegget tilknyttes eksisterende parkeringsanlegg på søndre side, og skal romme 960 nye parkeringsplasser. Som kartet viser, omfatter planområdet deler av et areal som delvis allerede er regulert til formålet parkeringsanlegg (plan 1359 Sentrumstangenten, vedtatt ). Planavgrensning nytt parkeringsanlegg vist med stiplet linje. Grå markering viser vedtatt parkeringsanlegg. Reguleringsplanen skal utarbeides slik at området tilknyttes eksisterende parkeringsanlegg med tilpassede ut- / innkjøringer, samt gangadkomster til Grønnegata og Strandveien. Reguleringsplanen omfatter arealer under grunnen, unntatt de tilknytninger som reguleres i fri luft for gående. Tromsø er i en unik situasjon som har et underjordisk parkeringstilbud i Fjellet p-hus der mye av innog utkjøringen skjer via tunnelene. I gjeldende parkeringsplan for sentrum er Fjellet p-hus gitt en viktig rolle i den videre utviklingen av sentrum, men anlegget er i dag allerede for lite. En utvidelse av anlegget er en sentral del av en strategi for å gi et godt tilbud som er tilgjengelig fra store deler av sentrum. Et godt tilbud i Fjellet p-hus legger derigjennom grunnlaget for å redusere overflateparkeringen og privat parkering tilknyttet nye enkeltprosjekter i sentrum. Noe som igjen forventes å redusere trafikkbelastningen i sentrumsgatene. Foreslått utvidelse av parkeringsanlegget følger også av vedtak i kommunestyret under behandling av Sentrumsløftet i 2013: «Tromsø Parkering KF anmodes om å gå i gang med å prosjektere en utvidelse av Fjellanlegget sørover i samarbeid med tiltakshaverne i sentrum.» Se avsnitt PLAN-RAP / revisjon 01 Side 6 av 40

7 1 Innledning 1.2 Om Tromsø parkering Parkeringsetaten i Tromsø ble opprettet i 1978 med formål å forestå drift av avgiftsbelagt parkering i Tromsø sentrum, samt finansiering, bygging og drift av nye parkeringsplasser. I 2014 ble Tromsø parkering omorganisert til heleid kommunalt AS. Tromsø parkering arbeider for bedre trafikksikkerhet, fremkommelighet, tilgjengelighet miljø. Tromsø Parkering disponerer om lag 700 avgiftsbelagte utendørs parkeringsplasser i Tromsø sentrum, i tillegg til Fjellet p-hus (860 plasser) og Seminaret p-hus (90 plasser). 1.3 Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om konsekvensutredninger 1 har to hovedregler i fht vurdering av om planer eller tiltak skal utredes: 2: Planer og tiltak som alltid skal utredes 3: Planer og tiltak som skal vurderes etter 4 (skal utredes dersom de kommer i konflikt med opplistede kriterier innenfor miljø og samfunn) 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften Her vurderes at punkt f må sjekkes ut: f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I. Tiltakene i vedlegg I vurderes ikke relevante. Aktuell reguleringsplan for Fjellet p-hus II fanges ikke opp av 2 i forskrift om konsekvensutredninger, og utløser ikke automatisk KU-plikt. 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 Her vurderes at følgende punkt må sjekkes ut: d) Detaljregulering som innebærer endring av kommuneplanen eller områderegulering. Vurderingen er at dette ikke er relevant da gjeldende reguleringsplan (1996) ikke vurderes som områdereguleringsplan, kfr e-post fra Miljøverndepartementet datert Reguleringsplanen fanges hverken opp av 2 eller 3 i forskrift om konsekvensutredninger. Dette innebærer at reguleringsarbeidet ikke utløser formell KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredninger, og at reguleringsplanarbeidet gjennomføres som en ordinær prosess. Tromsø kommune har sluttet seg til denne vurderingen. 1 Forskrift om konsekvensutredninger etter PBL, datert PLAN-RAP / revisjon 01 Side 7 av 40

8 2 Overordnede føringer og planstatus 2 Overordnede føringer og planstatus 2.1 Sentrumsløftet Handlingsplan for Tromsø sentrum Sentrumsløftet er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen for å gjøre Tromsø sentrum mer attraktivt. Rapporten «Sentrumsløftet for Tromsø forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum med mulighetsbeskrivelse ( )» ble behandlet i kommunestyret Som del av vedtaket ligger en utvidelse av parkeringsanlegget sørover: «3. Tromsø kommune vil ta fatt i følgende konkrete tiltak som fremkommer i hovedanbefalingen og nærmere beskrevet i handlingsplanens punkter: a) Tromsø Parkering KF anmodes om å gå i gang med å prosjektere en utvidelse av fjellanlegget sørover i samarbeid med tiltakshaverne i sentrum.. «Under beskrivelsen av parkering i sentrum i rapporten slås det fast at man ønsker en økning av parkeringstilbudet i sentrum. Når det gjelder fjellanlegget viser rapporten mulige utvidelser av parkeringsanlegget både sørover og nordover (lilla områder i kartet under). Dagens anlegg er vist med grått og vedtatt utvidelse i bakkant med lyseblått. Illustrasjon Parkering i fjell (Sentrumsløftet, Tromsø kommune) I rapporten sies det «Det synes mulig å opprette ca 900 nye p-plasser i et første byggetrinn sørover. Det er viktig å få dette til nå som et tiltak på kort sikt. Dette er både på grunn av det behovet for nye plasser som allerede etterspørres, men også på grunn av den store, nye aktiviteten som kommer i sentrum med kjøpesenter på Mack, utvidelse av Framsenteret, kongresshotell og nye kontorlokaler for blant annet Aker Solutions..» I vedtaket i saken ble det lagt vekt på at man vil benytte materialet fra Sentrumsløftet i forbindelse med arbeidet med ny kommuneplan PLAN-RAP / revisjon 01 Side 8 av 40

9 2 Overordnede føringer og planstatus 2.2 Kommunedelplan for Tromsø sentrum Kommunedelplan for Tromsø sentrum ble vedtatt I sentrumsplanen sies det at parkeringsdekningen i sentrum er god. «Fjellanlegget har stor kapasitet og gjennom en utvidelse vil tilbudet bli enda bedre. Anlegget er tilgjengelig fra Sentrumstangenten og har åpning mot byen flere steder. Tilgjengeligheten til anlegget er brukbar, men utformingen og skiltingen kunne vært bedre.» I bestemmelsene står bl.a. følgende: «I område avsatt til sentrumsbebyggelse og offentlig formål skal parkering legges under terreng. Overflateparkering tillates ikke.» (pkt 3. Parkering) 2.3 Parkeringsplan for Tromsø sentrum Parkeringsplan for Tromsø sentrum ble vedtatt av kommunestyret Vedtaket omfattet 20 punkter, her refereres kun to av disse: «1. Det skal føres en restriktiv parkeringspolitikk. 8. Kommunestyret skal ha seg forelagt en plan for utbygging av parkeringsanlegget i fjellet i løpet av høsten 2006 fra Tromsø parkering KF.» Ut fra vedtaket, der utgangspunktet er en restriktiv parkeringspolitikk i sentrum, framkommer det at et vesentlig element i kommunens helhetlige parkeringsstrategi er bruken av parkeringsanlegget i fjell. Utdrag fra Hovedføringer i planen: Styringsgruppa har vurdert flere alternativer til et større parkeringsanlegg. Den ser at Tromsø er i en meget spesiell situasjon, både nasjonalt og internasjonalt, med at de har en parkeringstunnel med direkte atkomst fra et overordnet veinett under jorden. Parkeringstunnelen har tre viktige fordeler: Mating fra vegtunnelsystemet, som fører til at belastningen på gatenettet blir minimal. Under jorden. Det tar ikke opp areal på overflaten, og derav verken fortrenger annen virksomhet eller blir en død fasade som mange parkeringshus er. Direkte utganger til sentrum, og dermed korte gangavstander. Ny parkering i sentrum bør derfor primært legges til parkeringstunnelen, som bør utvides. Det kan ut fra parkeringsplanen fastslås at det er et overordnet mål for trafikkutviklinga i sentrum å planlegge og å legge til rette for videre utbygging av parkeringsanlegget i fjell. Det ligger implisitt i dette mål at parkeringsanlegget må utbygges slik at det blir funksjonelt og brukervennlig PLAN-RAP / revisjon 01 Side 9 av 40

10 2 Overordnede føringer og planstatus 2.4 Gjeldende reguleringsplaner I dette avsnittes refereres gjeldende planer for parkeringsanlegg i fjell, dvs under bakken Reguleringsplan for Sentrumstangenten, 1996 Reguleringsplan for Sentrumstangenten, egengodkjent , plan Planen regulerer en korridor for offentlig trafikkområde og har en avgrensing fra søndre rundkjøring på Sentrumstangenten til Håkon den gamles gate. Planbestemmelsene (dat ) kap. IV pkt C, fastsetter, (som i alle reguleringsplaner) at det ikke kan inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen og dens bestemmelser. Regulert parkeringsareal er avsatt til offentlig formål, trafikkområde PLAN-RAP / revisjon 01 Side 10 av 40

11 2 Overordnede føringer og planstatus Reguleringsplan for parkeringsanlegg i fjell Planen hjemler en utvidelse av parkeringsanlegget vestover fra gjeldende anlegg. Reguleringsplan for Parkeringsanlegg i fjell, egengodkjent , plan Reguleringa omfatter eksisterende parkeringsanlegg i fjell og området mellom parkeringsanlegget og Sentrumstangenten. Hensikten med planlegginga er å utvide parkeringsanlegget med inntil 960 p- plasser i ny del, med parkeringshaller i to etasjer. Vedtatte utvidelse av parkeringsanlegget er ikke gjennomført. 2.5 Pågående planarbeid i området Tromsø Parkering er kjent med at Tatami ønsker en utvidelse av sitt private parkeringsanlegg i Strandskillet. Planarbeid for et anlegg med 200 parkeringsplasser ble varslet i 2014, med adkomst til Strandskillet. Se også avsnitt PLAN-RAP / revisjon 01 Side 11 av 40

12 3 Dagens situasjon 3 Dagens situasjon Forslaget til reguleringsplan omfatter i hovedsak arealer under bakken. Kun der de to gangadkomstene møter terreng, påvirkes dagens arealbruk på bakken. Adkomstene er planlagt knyttet til Strandskillet mot Grønnegata og til Museparken mot Strandvegen. 3.1 Strandskillet mot Grønnegata Foto over viser Strandskillet mot vest. Nord for gateløpet er det i dag skråparkering. Trerekka (popler) danner skille mot adkomstsone for bebyggelsen (fra Vestregata). Området som vil berøres av gangforbindelse til Fjellet p-hus II er i gjeldende plan avsatt til offentlig vegformål, T1 og T2 (Plan for Grønnegata / Strandskillet / Vestregata / Håkon den gamles gate, 2008) PLAN-RAP / revisjon 01 Side 12 av 40

13 3 Dagens situasjon 3.2 Museparken mot Strandvegen Foto over viser Museparken mot vest med Peder Hansens gate. Trerekken består av bjørk. Området som vil berøres av gangforbindelse til Fjellet p-hus II utvidet parkeringsanlegg er i gjeldende plan avsatt til park (Sykehusomr m.m. Strandvn J Olsens gt Mellomvn P. Hansens gt, 1978) PLAN-RAP / revisjon 01 Side 13 av 40

14 3 Dagens situasjon 3.3 Privat parkeringsanlegg i fjell I Strandskillet 5 ligger et privat parkeringsanlegg i fjell, med 22 parkeringsplasser. Anlegget ligger på ca kote og har innkjøring fra Strandskillet. Privat parkeringsanlegg med adkomst fra Strandskillet 3.4 Parkeringsplasser i sentrum Det vises til rapport «Utvidelse av Fjellet P-hus Trafikkanalyse» (Sweco, datert ). I forbindelse med trafikkanalysen ble det i samarbeid med Tromsø Parkering AS gjennomført en kartlegging av Tromsø Parkerings parkeringstilbud i sentrum. Område kartlagt i fht parkeringstilbud Tromsø Parkering (Sweco) PLAN-RAP / revisjon 01 Side 14 av 40

15 3 Dagens situasjon I kartleggingen ble parkeringsplasser som driftes av Tromsø Parkering registrert, plasser. Totalt sett er det planer om fjerning av et betydelig antall av Tromsø Parkeringsplasser i Tromsø sentrum, hovedsakelig som følge av utbyggingsplaner. Tidligere registreringer (2006) av det totale parkeringstilbudet innenfor sentrum viser om lag plasser, der en betydelig andel er private plasser. 3.5 Registrert trafikk i Fjellet parkeringshus Det vises til rapport «Utvidelse av Fjellet P-hus Trafikkanalyse» (Sweco, datert ). I 2005 ble det gjort manuelle tellinger i de fire adkomstene til parkeringsanlegget. Tromsø Parkering har automatisk telling av trafikk i parkeringsanlegget, men disse skiller ikke på adkomst. Ut fra disse registreringene er belegget i dagens situasjon beregnet. Belegg i dagens situasjon (Sweco) Maks utnyttelse i dag er om lag 75 %, og det antas at om lag 100 kjøretøy står i anlegget over natten. Ut fra registreringene har man kommet fram til følgende fordeling av trafikk på de fire adkomstene i dagens situasjon (morgen- og ettermiddagsrush): Fordeling av dagens trafikk på adkomster til parkeringsanlegget, makstime morgen og ettermiddag (Sweco) PLAN-RAP / revisjon 01 Side 15 av 40

16 3 Dagens situasjon 3.6 Trafikkmengde og belastning på vegnettet Det vises til rapport «Utvidelse av Fjellet P-hus Trafikkanalyse» (Sweco, datert ). Fastsetting av trafikkgrunnlag i dagens situasjon er basert på en rekke krysstellinger gjennomført de senere årene, samt maskinelle tellinger i tunnelsystemet. Studieområde for trafikkanalysen (Sweco) Trafikkgrunnlaget for dagens situasjon er utarbeidet for veg- og gatenett vist i figuren over, og er godkjent av Tromsø kommune og Statens vegvesen. Trafikkberegningene viser gjennomgående god trafikkavvikling i analyseområdet i dagens situasjon, både i morgen og ettermiddagsrushet. Et par kryss har likevel relativt høye belastningsgrader og noe forsinkelse, dette gjelder Sentrumstangenten / Strandvegen / Hjalmar Johansens gate og Sentrumstangenten / Langnestunnelen / Mellomtunnelen. For detaljer om trafikkmengde og fordeling på vegnettet vises til omtalte rapport fra Sweco PLAN-RAP / revisjon 01 Side 16 av 40

17 4 Planprosess 4 Planprosess 4.1 Kunngjøring og varsling Planarbeidet er varslet i to omganger. Oppstart regulering av utvidelse av parkeringsanlegget under bakken ble varslet ved brev dat til grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter og ved annonse i Nordlys Utvidelse av planområdet for regulering av gangadkomster fra anlegget til Grønnegata og Strandvegen, ble varslet med brev datert og med annonse i Nordlys fredag Varsel oppstart regulering, mai 2013 Varsel utvidelse av planområdet, desember 2014 I de to varslingsrundene er det til sammen mottatt 9 forhåndsuttalelser. Disse er referert i avsnitt 8. Det er ikke mottatt innsigelser til planarbeidet. 4.2 Møter Det er gjennomført flere møter med Tromsø kommune gjennom planarbeidet. Innledende møte om reguleringsplan for Fjellt p-hus II ble avholdt Det er informert om prosjektet i et møte med Fylkesmannen, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen der også Tromsø kommune deltok, Det er også avholdt flere møter med Tromsø kommune og Statens vegvesen under arbeidet med trafikkanalysen. Tatami og Tromsø Parkering informerte gjensidig om prosjektene og planarbeid i et møte PLAN-RAP / revisjon 01 Side 17 av 40

18 5 Beskrivelse av planforslaget 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Hovedtrekk i planforslaget Reguleringsplanen legger til rette for en utvidelse av dagens parkeringsanlegg i fjell mot sør - Fjellet p-hus II. Utvidet parkeringsanlegg skal etter ønske fra Tromsø kommune gi et tilbud til bl.a. planlagte nye byggeprosjekter i søndre del av Tromsø sentrum. Planen legger til rette for inntil 960 nye parkeringsplasser organisert i haller som i dagens anlegg. Biladkomst til anlegget er fra arm til sentrumstangenten, før adkomstsone til dagens parkeringsanlegg. Det planlegges nye automater ved ny inn- og utkjøring som skal ha god kapasitet. Det er også planlagt adkomst mellom søndre del og dagens parkeringsanlegg. Eksisterende og nytt parkeringsanlegg vil dermed være tilgjengelig fra både dagens biladkomster og fra ny adkomst og vil således fungere som ett felles anlegg. I forbindelse med utvidelsen planlegges to nye gangadkomster til sentrum. Disse er lagt til Strandskillet og i nordenden av Museparken, mot hhv Grønnegata og Strandvegen. Gangadkomstene vil gi god tilgjengelighet til parkeringsplassene fra søndre del av sentrum. 5.2 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Planområdet ligger i tilknytning til dagens parkeringsanlegg i fjell mot sør, mellom Håkon den gamles gate og Sentrumstangentens utkjøring til Strandveien. Begrensing mot vest er Sentrumstangenten, begrensing mot øst ligger ca. langs Mellomvegen. Gangtunnelene ender opp mot Grønnegata og Strandveien. Foruten der gangtunnelene møter terreng i dagen, omfatter planforslaget arealer under bakken. Plankart dat PLAN-RAP / revisjon 01 Side 18 av 40

19 5 Beskrivelse av planforslaget 5.3 Planlagt arealbruk Planområdet er disponert til følgende formål: Formål Underformål / delområder Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Delsum (dekar) Fortau (o_sf1-2) 1,26 Gangveg, gangareal, gågate (o_sgg1-2) 1,15 Annen veggrunn, tekniske anlegg (o_svt1-5) 3,00 Parkeringshus- / anlegg (o_sph1) Bilparkering 23,5 da. Kjøreveg 8,0 da. Ikke utsprengt 15,71 da. 47,21 Sum 52, Parkeringsanlegg i fjell med tilhørende anlegg (SPH1, SF1, SVT1-5) Planen legger til rette for utvidelse av eksisterende parkeringsanlegg i fjell sørover (SPH1). Anlegget organiseres med parkeringshaller som i eksisterende anlegg. Parkeringen organiseres som tosidig skråparkering i hallene. Hallene vil være enveisregulerte og forbindes med enveisregulerte kjøreveger i vest og i øst, etter samme prinsipp som eksisterende anlegg. Parkeringsanlegget etableres på ca kote + 7 mot arm til sentrumstangenten. Anlegger synker svakt mot sør, laveste nivå er på ca kote + 4. Høydene angir laveste utsprengt nivå, over dette kommer vegoverbygning med asfalt, ca cm. Haller og kjøreveger er illustrert i plankartet. Ved detaljprosjektering vil organisering av anlegget fastlegges og illustrert hallbredde samt antall parkeringshaller kan bli justert. Langs kjøreveg mot øst etableres langsgående fortau (SF1). Mot eksisterende tuneller, Sentrumstangenten og arm til Sentrumstangenten, er det avsatt arealer til annen veggrunn tekniske anlegg (SVT1-5). Arealene forutsettes ikke sprengt ut, slik at avstanden mellom parkeringshallene og sentrumstangenten / arm til sentrumstangenten er i tråd med anbefalinger i ingeniørgeologisk vurdering. Med skråparkering og plassbredde lik 2,5 meter kan bredden på kjøreareal og parkeringsnisjene reduseres. Med oppstillingsvinkel på 70 grader kan breddene på nisjene være 15,4 meter (1,6 meter mindre enn vist på tegningen). Med oppstillingsvinkel 450 kan breddene på nisjene være 14,7 meter. Oppstillingsvinkel og dermed breddene på nisjene bør optimaliseres i forhold til total lengde på hele den nye parkeringshallen, men i forhold til en bredde på 17 m, gir dette rom for et smalt fortau på begge sider av hallen Gangadkomst (SGG1-2), fortau (SF2) De to gangadkomstene til hhv Strandskillet og Museparken knyttes internt i anlegget til fortau langs kjøreadkomst øst for parkeringshallene. Gangadkomstene ligger i hovedsak under bakken, men vil komme fram i dagen i en lengde av ca 23 meter. På store deler av denne strekningen vil det etableres portal. Gangadkomst SGG2 (Strandskillet) er regulert fram til bakkant av eksisterende fortau ved Grønnegata / Strandskillet PLAN-RAP / revisjon 01 Side 19 av 40

20 5 Beskrivelse av planforslaget For gangadkomst SGG1 (Museparken) er også fortau langs Strandveien / Musegata regulert (SF2). Fortauet er tilpasset pågående planarbeid i området etter ønske fra Tromsø kommune. Gangadkomstene er regulert i en bredde på 5 meter. Dermed sikres også god adkomst for brannvesenet ved evt behov for utrykning, se avsnitt 7.1. Høyde på gangadkomstene er 3 meter. Det er i planens bestemmelser nedfelt krav om at utforming av gangadkomstene skal hensynta eksisterende terreng. Videre at utforming av portaler skal tilpasses eksisterende situasjon, og at det skal legges vekt på arkitektur / estetikk og materialbruk. Utforming av portal i Museparken skal gjøres i samråd med Troms fylkeskommune, Kulturetaten. For gangadkomst og portal i Strandskillet skal adkomst til bebyggelsen særlig ivaretas Kjøreadkomst Det etableres ny kjøreadkomst til parkeringsanlegget fra arm til Sentrumstangenten og fra eksisterende parkeringsanlegg. For adkomsten er vist frisiktlinjer, areal innenfor disse forutsettes å ha en høyde på maks 50 cm over terreng. Utsnitt av plankart datert Det etableres 2 betalingsautomater vest for adkomsten for trafikk som skal inn i anlegget. Øst for adkomsten planlegges 3 automater for håndtering av trafikk som skal ut av anlegget. Dimensjoneringen er gjort ut fra beregninger foretatt av Sweco Norge (Utforming av Fjellet P-hus trafikale kommentarer, notat datert ). Planlagt utvidelse av parkeringsanlegget knyttes også til eksisterende parkeringsanlegg gjennom adkomst til kjøreveg i dagens anlegg. Denne etableres i bakkant av dagens betalingsautomater, for trafikk som allerede har løst billett. Det forutsettes god informasjon til brukerne gjennom eksempelvis tavler som viser ledige plasser i hallene, tilsvarende som i eksisterende parkeringsanlegg. Det forutsettes derfor samme lave kjørehastighet i utvidet anlegg som i dagens (15 km/t). I arm til sentrumstangenten forutsettes fartsgrensen satt ned til 30 km/t. 5.4 Geologi Multiconsult har gjennomført geologiske kartlegginger i eksisterende tunneler og bergrom rundt planlagt parkeringsanlegg. Det er også gjennomført refraksjonsseismiske undersøkelser langs PLAN-RAP / revisjon 01 Side 20 av 40

21 5 Beskrivelse av planforslaget 6 profiler over planlagte parkeringsanlegg. De seismiske undersøkelsene viser generelt høye hastigheter, noe som indikerer gode bergforhold med tanke på etablering av tunneler og bergrom. Det ble imidlertid også gjort registreringer som kan indikere en svakhetssone i grunnen. På bakgrunn av de geologiske undersøkelsene er anleggets utstrekning skissert. Gunstig orientering av parkeringshaller er vurdert ut fra orientering av registrerte svakhetssoner, skifrighetsplan og sprekker. (Se understående figurer.) Det er nedfelt i planens bestemmelser at det ved søknad om rammetillatelse skal dokumenteres at nødvendige geologiske og geotekniske og undersøkelser er gjennomført. Definert område for Fjellet p-hus II, tegning (711229) TEG -150 Rev PLAN-RAP / revisjon 01 Side 21 av 40

22 5 Beskrivelse av planforslaget Utsnitt av profiltegning, profil 1, dat , langs Musegata mot øst Utsnitt av profiltegning 3 rev.dat , langs Strandskillet mot øst Inntegnet med grønn strek på tegningen (digitale data fra Rambøll), er eksisterende tunnel i fjellet, fra krigen. Tunnelen brukes til parkering for 22 biler, og eies av Tatami AS. Det er en pågående prosess i forhold til Tatami. I plan for Fjellet P-hus II ivaretas dagens Tatami-anlegg gjennom hensynssone (H410_1), med tilhørende bestemmelse som stiller krav om at nødvendig overdekning skal løses i detaljprosjekteringen, ved eks. forskyvning av haller eller betongforsterkning. 5.5 Universell utforming I hht håndbok 278 «universell utforming av veger og gater» (Statens vegvesen 2011) bør ikke stigningen på gangveger være over 1:20 (5 %). På korte strekninger, inntil 3 meter, kan stigningen være 1:12 (8%). Gangadkomstene til Fjellet p-hus II har en maksimal stigning på ca 1,7 %. Fortau langs kjøreveg øst for parkeringshallene er tilnærmet flatt. Kravene til universell utforming vurderes å være oppfylt. 5.6 Gjennomføring I hht bl.a. Sentrumsløftet, er det behov for en snarlig utbygging av Fjellet p-hus II. Tromsø Parkering vil gjennomføre utbyggingen samlet. Alle tiltak som framkommer i dette planforslaget vil dermed gjennomføres slik at alt står ferdig samtidig; parkeringsanlegget med kjøreadkomster som vist i plankartet, samt de to nye gangadkomstene PLAN-RAP / revisjon 01 Side 22 av 40

23 5 Beskrivelse av planforslaget Parkeringsanlegget planlegges slik at det oppfyller krav til permanent opphold av biler og mennesker. Det vil være nulltoleranse mot nedfall av berg. På grunn av vannforhold i berget anbefales det at hele parkeringsanlegget vannsikres. Dette for å hindre vanndrypp ned på folk og biler i anlegget. Av praktiske og estetiske årsaker anbefales det at vannet ledes kontrollert ned til sålen. Det er et betydelig omfang masser som skal transporteres gjennom tettbygde strøk. Det anslås at det må lastes ut et volum på ca m 3. Transport, deponering og lagring av masser må planlegges godt for anleggsaktiviteten starter. Bygninger i området som er spesielt følsomme for vibrasjoner (bygninger med høye hvelv, historiske bygninger, bygninger med ømtålige bygningsdetaljer), eller der byggematerialer og tilstand avviker fra de forutsatte forhold, vil ivaretas særskilt. Vibrasjonsgrenser beregnes spesielt med tanke på å unngå skader. Dersom det er følsomt utstyr inne i bygg skal det tas spesielt hensyn til. 5.7 Anleggsperiode Mottaker av steinmasser En har hatt kontakt med Tromsø havn, som bekrefter at de er interessert i å motta steinmasser fra utspregning av parkeringsanlegget Alternative steder / transportrute Første alternativ for deponering er Breivika havn. Havna i Breivika nord skal fylles ut iht. reguleringsplan Det er et betydelig massebehov her. Kjørerute langs Sentrumstangenten, Mellomtunnelen og Breivikatunellen langs Stakkevollvegen til krysset med Nordøyavegen, til pågående utfyllingsområde for havna. (En strekning på ca. 5,5 km.) Andre lokalitet er havneutbygging på Tønsnes. Samme kjørerute som første alternativtil Breivika. Massen transporteres videre på sjøen med lekter til Tønsnes. (Det må brukes lekter fordi vegstandarden på Tromsøysundveien er dårlig, og veien vil ikke tåle en slik transportmengde!) Transportene må tilpasses tillatt akseltrykk Drift av tunnelanlegget. Normal tunneldrift kan estimeres med en framdrift på 70 m pr. uke, med uttak av ca m3 (fast masse ) som blir 9000 m3 løs masse som må transporteres. Dette betyr på 6 dagers uke ca. 800 m3 fast masse pr døgn, el m3 løs masse pr. døgn. Normal drift på «stuffen» betyr 3 sprengninger pr. dag, med 500 m3 løs steinmasse pr. sprengning. Ved 10 m3 last pr. bil, betyr dette 50 turer pr. sprengning, el. 150 turer pr. dag. Det vurderes om arbeidsopplegget fases slik at det i rushtiden om ettermiddagen foretas boring / lading, slik at det ikke blir noe uttransport under rushet. Det tar ca 1,5 time å laste opp og kjøre ut steinmassen før det er klart for ny boring. Boring og lading for ny sprengning tar ca. 3 timer. Etter hvert som en kommer lengere inn i fjellet kan det være aktuelt å etablere flere stuffer, noe en må vurdere i den fase av prosjektet der det skal utarbeides anbudsdokumenter og antas entreprenør PLAN-RAP / revisjon 01 Side 23 av 40

24 5 Beskrivelse av planforslaget Ved selve sprengingen vil det være behov for å stenge Sentrumstangenten fra rundkjøring med Langnestunnelen og sørover. Dette for ikke å skremme billister unødig. Selv om sprenginga ikke utgjøre noen fare for biltrafikken, kan «sprengningsbølgen» i fjellet virke skremmende. Stengning gjøres manuelt ved at det settes ut personell med signal. For søndre utkjøring fra eksisterende p.anlegg vil det være behov for at adkomsten mot Sentrumstangenten mures igjen inn mot p.anlegget. Dette for å skjerme de som måtte befinne seg i eksisterende parkeringsanlegg mot trykkbølgen fra sprenging, og fordi det vil være vanskelig å holde kontroll med trafikken i parkeringsanlegget, og hvor folk befinner seg. Sprenging av gangtunnelene må gjøres fra indre side. Forskjæring til gangtunnelene, dvs. fjerning av løsmasser gjøres fra ytre side Avgasser fra sprengning Det brukes «slurry» som ammunisjon, dette gir lite avgass, men det må likevel etableres et eget ventilasjonssystem (dobbelt for inn og utluft). I forhold til trafikkbelastning kan det estimeres en uttransport på 33 biler pr. time ved 10 m3 last, for hver sprengningssalve Reinhold av kjøreruta Anleggstrafikken vil medføre at det dras ut søle / støv fra anlegget. Det viil derfor være behov for et jevnlig renhold av vegnettet med koste / vaskebil PLAN-RAP / revisjon 01 Side 24 av 40

25 6 Virkninger av planforslaget 6 Virkninger av planforslaget 6.1 Forholdet til overordnede planer I Tromsø kommunes parkeringsplan for sentrum (2006) konkluderes det med at parkeringsanlegget i fjell bør utvides. Bl.a. som følge av dette, utarbeidet Tromsø Parkering reguleringsplan for utvidelse av parkeringsanlegget, som ble vedtatt i Gjennom Sentrumsløftet i 2013 ble det imidlertid tydelig for Tromsø kommune at man har behov for en bedre tilgjengelighet til fjellanlegget også fra søndre deler av Tromsø sentrum. Det foreligger planer for en betydelig utbygging av bygningsmasse fra Mack og sørover Strandvegen mot Strandkanten. Kommunestyret har derfor anmodet Tromsø Parkering om å tilrettelegge for en utvidelse av fjell-anlegget sørover. Foreliggende forslag til plan for utvidelse av parkeringsanlegget i fjell vurderes dermed å være i tråd med overordnede planer. 6.2 Forholdet til gjeldende reguleringsplaner i området Deler av foreliggende forslag til utvidelse av parkeringsanlegget er allerede godkjent gjennom reguleringsplan for sentrumstangenten. Øvrige deler av selve parkeringsanlegget ligger under bakken og vurderes ikke å være i konflikt med gjeldende planer. Selve utslagene for planlagte gangtunneler i hht Strandskillet og Museparken kommer i områder som er regulert til hhv park og offentlig trafikkformål, se også avsnitt 3.1 og 3.2. Selv om arealformål endres for et mindre areal på begge disse stedene, vurderes heller ikke dette å være i konflikt med gjeldende planer. 6.3 Særskilt om forholdet til gjeldende plan Som redegjort for foran i planbeskrivelsen, foreligger det en godkjent plan for utvidelse av dagens parkeringshus vestover. I fbm varslet planstart for Fjellet p-hus II, ble det fra flere myndigheter påpekt behov for å se disse to utvidelsene i sammenheng. Og at en «nulling» av gjeldende reguleringsplan må vurderes. Tromsø Parkering mener det blir dramatisk å «nulle» en vedtatt plan som har krevd omfattende arbeid å utarbeide og behandle. Byens sentrum utvikler seg og parkeringstilbudet er dynamisk med stadige endringer på tilgjengelige parkeringsplasser på bakken. Man har derfor ikke i dag en total oversikt over hvordan behovet for parkeringsplasser i fjellet vil se ut i framtiden. Derfor foreslås at det knyttes betingelser til en evt gjennomføring av plan Her foreslås følgende formulering: Før parkeringsanlegget kan utvides vestover i tråd med plan , skal det gjennomføres en trafikkvurdering. Vurderingen skal omfatte hovedvegnett (tunnelsystemet) og gatenettet i sentrum, og resultatene skal vurderes i samråd med Statens vegvesen, Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune. En utvidelse av parkeringsanlegget betinger godkjenning av regionale myndigheter PLAN-RAP / revisjon 01 Side 25 av 40

26 6 Virkninger av planforslaget 6.4 Trafikale forhold Det vises til rapport «Utvidelse av Fjellet P-hus Trafikkanalyse» (Sweco, datert ). Etter innspill fra regionale myndigheter ved varsel om oppstart av planarbeidet, har man lagt stor vekt på vurdering og dokumentasjon av trafikale forhold Trafikkgenerering som følge av utbyggingsplaner i søndre del av sentrum Parkeringsplasser genererer ikke trafikk i seg selv, men kan påvirke reisemiddelvalget. Dvs at lettere tilgang til parkeringsplasser kan gjøre det mer attraktivt å kjøre bil i stedet for eksempelvis å ta bussen. I vurderingene er det tatt utgangspunkt i planlagt ny virksomhet innenfor søndre del av Tromsø sentrum for beregning av framtidig trafikkmengde. Arealer som er lagt til grunn i en framtidig situasjon er mottatt fra Tromsø kommune. Soneinndeling søndre del av sentrum (Tromsø kommune) Grønt: A, Oransje: B, Rødt: C og Blått: D Oppsummert areal utbygging fordelt på formål og soner (Sweco) Tabellen over oppsummerer en samlet utbygging på over m 2 innenfor områdene B, C og D PLAN-RAP / revisjon 01 Side 26 av 40

27 6 Virkninger av planforslaget For de ulike formålene er det valgt genereringsfaktorer i samråd med Tromsø kommune og Statens vegvesen, som til sammen medfører følgende beregnede trafikk som følge av planlagt utbygging: Beregnet trafikk fordelt på soner (Sweco) Beregningene viser en trafikkøkning på om lag bilturer pr døgn i en framtidig situasjon. I tillegg er det gjort vurderinger i fht forventet økning i antall boliger sør for sentrum Trafikk i parkeringsanlegget etter utvidelse For beregning av trafikk til og fra parkeringsanlegget i framtiden er det tatt utgangspunkt i at den nye delen får samme fordeling mellom abonnementsplasser og fritt tilgjengelige plasser som eksisterende parkeringsanlegg. Ut fra at kapasiteten om lag dobles, forutsettes at også biltrafikken dobles. I tillegg er det antatt en trafikkøkning på 100 kjøretøy i hver retning i makstime ettermiddag. For maksime morgen er det etter utvidelse av parkeringsanlegget beregnet en økning på om lag 300 kjøretøy sum inn og ut, mens det for ettermiddagsrushet er beregnet en økning på om lag 600 kjøretøy sum inn og ut. Beregnet trafikk i parkeringsanlegget i dagens og framtidig situasjon (Sweco) PLAN-RAP / revisjon 01 Side 27 av 40

28 6 Virkninger av planforslaget Det er også beregnet belegg i parkeringsanlegget i en framtidig situasjon: Beregnet belegg i parkeringsanlegget (Sweco) Trafikkfordeling og belastning Med utgangspunkt i tidligere gjennomførte analyser er det i samråd med Tromsø kommune og Statens vegvesen gjort vurdering av fordeling av trafikken på vegnettet. Videre er det lagt inn endringer i vegnettet i bl.a. kryssene sør i sentrum etter innspill fra Tromsø kommune. Bl.a. kryssene langs Strandvegen forutsettes signalregulert. Trafikkberegningene viser en trafikkøkning på % i Strandvegen / Storgata. Økningen er størst ved krysset med Peder Hansens gate. I Sentrumstangenten viser trafikkberegningene en økning på mellom 30 og 50 %. For parkeringsanlegget er økningen 100 % i morgenrushet og 150 % i ettermiddagsrushet. Økningen er størst i adkomsten fra arm til Sentrumstangenten. Trafikkøkningene i den framtidige situasjonen er betydelig. Merk at det er utbyggingsplanene i søndre del av sentrum som i hovedsak skaper denne trafikkøkningen. Beregningene viser overbelastning i følgende kryss i ettemiddagsrushet: Jens Olsens gt / Strandvegen Sentrumstangenten / Strandvegen / Hjalmar Johansens gate Sentrumstangenten / Langnestunnelen / Mellomtunnelen Det antas at avviklingsforholdene kan bedres noe gjennom endrede faseplaner i signalregulerte kryss. Rundkjøringen Sentrumstangenten / Langnestunnelen / Mellomtunnelen vil få bedre avviklingsforhold ved å endre feltinndelingen i Mellomtunnelen. Det understrekes at trafikkgrunnlaget for framtidig situasjon egentlig viser etterspørselen i turproduksjon. Dvs hvor mange bilister som ønsker å kjøre i morgen- og ettermiddagsrushet. Når avviklingsforholdene blir dårlige vil bilister velge andre veier eller andre tider med mindre trafikk. Anstrengte avviklingsforhold og noe forsinkelse for biltrafikken kan også være et virkemiddel for endret transportmiddelvalg PLAN-RAP / revisjon 01 Side 28 av 40

29 6 Virkninger av planforslaget For mer detaljerte vurderinger av trafikkfordeling og belastning vises til Swecos rapport Andre forhold For kollektivtrafikken vil framkommeligheten være bedre enn for biltrafikken som følge av planlagte kollektivfelt i Strandvegen / Storgata. Det er også mulig å øke framkommeligheten for bussene gjennom aktiv signalprioritering. Som følge av kommunens planer om endring i trafikkreguleringen, forventes at den generelle standardhevingen også kommer fotgjengere og syklister til gode. Økt trafikk fører normalt sett til flere ulykker. Etablering av signalregulering i flere kryss vil til en viss grad kunne motvirke forventet økning i ulykkestallet PLAN-RAP / revisjon 01 Side 29 av 40

30 7 Risiko og sårbarhet 7 Risiko og sårbarhet Under gis en oppsummering av hovedmomenter fra rapporten «Utvidelse av parkeringsanlegget i fjell, Tromsø sentrum ROS-analyse» (Multiconsult, datert ), herunder anbefalte tiltak. For nærmere informasjon vises til analysen, som er vedlagt. 7.1 Brannrisiko og evakuering Det er utarbeidet en Brannteknisk fagrapport som grunnlag for ROS-analysen. Fagrapporten er utarbeidet av Multiconsult og består av fire dokumenter; Brannteknisk fagrapport til ROS-analyse, Brannteknisk mulighetsstudie av parkeringsanlegg i fjell, Brannvesenets innsatsmuligheter vurdering ny plan og Fareidentifikasjon - Brannscenarioer. Vurderingene er basert på dette materialet. Til grunn for vurderingen ligger et brannkonsept som bl.a. omfatter følgende: Sentrumstangenten og eksisterende parkeringsanlegg antas i denne sammenheng å være «nabobyggverk» i fht TEK 10 og brannspredning. Hendelser i disse anleggene er ikke vurdert i analysen. Det stilles krav til brannmotstand på porter i Fjellet p-hus II, for å hindre smitte til nabobyggverk. I hht TEK skal byggverk som i hovedsak ligger under terreng plasseres i brannklasse 4. All risiko forbundet med brann er derfor gitt største konsekvens i ROS-analysen. Fjellet p-hus II deles opp i flere brannseksjoner med brannseksjoneringsbarrierer. Eksempel på barrierer er dører, porter, murte konstruksjoner og fjellveggene. Brannvesenet har tilgang til hele anlegget til fots, via de to gangtunnelene. På denne måten blir innsatsen uavhengig av trafikksituasjonen i parkeringsanlegget. Evakuering av anlegget ved en hendelse skjer via de to gangtunnelene. Siden anlegget deles i seksjoner vil personer som evakueres være på sikkert sted (annen brannseksjon) innen 50 meter. Ingen branner kan true begge gangtunnelene uten at det er svikt i mange brannskiller, noe som vurderes som lite sannsynlig. Tromsø Brann og redning har en innsatstid på mindre enn 10 minutter til de to angrepsveiene (gangtunnelene). Fjellet p-hus II vurderes å ha en tilfredsstillende brannrisiko. Det finnes flere preaksepterte referansebygg med likeverdig eller vanskeligere innsatsforhold enn parkeringsanlegget. Anlegget antas å kunne tilfredsstille TEK 10. Begge gangtunnelene egner seg godt til angrepsveier for parkeringsanlegg under terreng. Tromsø brann og redning har konkludert med at det er tilfredsstillende kjørbar adkomst og oppstilling ved de to gangtunnelene. Forslag til avbøtende tiltak Slukkevannskapasitet må avklares. Gangtunnelene skal være dimensjonert for at brannvesenets innsats ikke vanskeliggjør rask rømning, og at evakuerende ikke er til hinder for innsatspersonellet. Gangtunneler over 100 meter må ha flere ut/innganger eller deles brannteknisk PLAN-RAP / revisjon 01 Side 30 av 40

31 7 Risiko og sårbarhet Det må tilrettelegges for slukkeinnsats og reguleringsplanen må ikke være til hinder for at dette kan tilfredsstilles i byggesaken. Dette betyr at det skal være kjørbar adkomst frem til begge angrepsveier. For øvrig vises det til Teknisk forskrift, og underliggende rapporter om brann (ved Multiconsult). Håndtering i reguleringsplanen Det nedfelles i planens bestemmelser at det skal dokumenteres at branntekniske forhold i hht TEK 10 er ivaretatt ved prosjektering av anlegget. Dokumentasjonen skal vedlegges rammesøknad. Det nedfelles i planens bestemmelser at slukkevannskapasitet avklares i fbm rammesøknad. Dette gjelder også ved evt etablering av automatisk slukkeanlegg (eks sprinkling). Gangtunnelene reguleres med en bredde på 5 meter. At søndre gangtunnel skal etableres med brannteknisk skille sikres gjennom krav til prosjektering i hht TEK 10. Gangtunnelene har sitt utløp mot hhv Grønnegata og Strandvegen. Kravet om kjørbar adkomst vurderes å være oppfylt. 7.2 Sårbare objekter Under dette avsnittet i ROS-analysen fokuseres bl.a. på en barnehage over Fjellet p-hus II og bygninger avsatt til vern i gjeldende sentrumsplan. For disse objektene er det anleggsfasen som kan være utfordringen. Forslag til avbøtende tiltak Sprengningsplan skal blant annet beskrive hvor sprengningsgass skal ledes. Sensitive lokasjoner som barnehagen og andre sensitive bygg skal unngås med tanke på denne gassen. Sprengningsplan skal varsle og ta for seg hvordan spesielt barnehagen skal ivaretas i anleggsfasen. Håndtering i reguleringsplanen Det nedfelles i planens bestemmelser at sprengningsplan som i nødvendig grad omfatter ivaretakelse av bygninger, nærmiljø / informasjon, skal følge rammesøknad. 7.3 Farlige stoffer Under dette punktet er det ikke funnet behov for avbøtende tiltak. 7.4 Radonfare Under dette punktet er det ikke funnet behov for avbøtende tiltak. 7.5 Trafikk / adkomst Under dette avsnittet i ROS-analysen påpekes at et betydelig omfang av masser skal transporteres ut i fbm utsprengning, anslått om lag m 3. Dette skal transporteres gjennom tettbygde strøk. Forslag til avbøtende tiltak Transport, deponi og lagring av masser må planlegges godt før anleggsaktiviteten starter; PLAN-RAP / revisjon 01 Side 31 av 40

32 7 Risiko og sårbarhet Utkjøring av utsprengt masse må gjøres gjennom inn-/ utkjøring i nord i det nye parkeringsanlegget. Videre transport av masser må tas ut gjennom Sentrumstangenten enten mot sør eller nord. Planen må inneholde hvilke veisystem som skal benyttes og hvor massene skal kjøres. Type veier som skal benyttes skal særlig vurderes opp mot veier brukt til skolevei og kryss til gang- og sykkelveier. Massetransport kan påvirke den generelle framkommeligheten og bør unngås i rushtiden. Fortau mellom gangtunnelene og til gangtunnelene i anlegget bør vurderes etablert. Håndtering i reguleringsplanen Det nedfelles i planens bestemmelser at plan for transport av masser samt deponi / lagring, som ivaretar forhold til sikkerhet og miljø, skal følge rammesøknad. Reguleringsplanen omfatter fortau langs kjøreveg øst for parkeringshallene. Fortauet sammenbinder de to gangtunnelene i parkeringsanlegget. 7.6 Geoteknikk / geologi Under dette avsnittet i ROS-analysen fokuseres på risiko knyttet til sprenging og uttak av masser i anleggsperioden, samt risiko knyttet til bergstabilitet. Vurderingene er basert på ingeniørgeologisk vurdering av Fjellet p-hus II, rapport Utvidelse av parkeringsanlegg i fjell (Multiconsult, datert ). På bakgrunn av en vurdering av anleggets kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvenser av ulykker, er prosjektet plassert i geoteknisk kategori 2, med tilhørende kontrollklasse N (normal). Forslag til avbøtende tiltak / videre vurderinger og arbeid: Nærmiljøet vil bli berørt i hele anleggsperioden, men mest under sprengningsfasen. Sprengning, utkjøring av stein, mellomlagring av stein og ventilasjon vil kunne påvirke miljøet i form av støy og støv. Det er viktig å forholde seg til gjeldende forskrifter med tanke på arbeidstid og støynivå. God informasjon og kommunikasjon med de som bor i nærområdet må vektlegges. For bygninger i området som er spesielt følsomme for vibrasjoner (bygninger med høye hvelv, historiske bygninger, bygninger med ømtålige bygningsdetaljer), eller byggematerialer og tilstand avviker fra de forutsatte forhold, må vibrasjonsgrenser beregnes spesielt. Beregningene skal gjøres med tanke på å unngå skade på bygningene. Dersom det er følsomt utstyr inne i bygg må det tas spesielt hensyn til. Se for øvrig kapitel 2.3 og 2.4 om sårbare bygg og farlige stoffer i ROS-analysen. Sprengningen skal foregå i tettbygd strøk, og i deler av anlegget vil det være liten bergoverdekning. Det vil derfor bli behov for et omfattende program for bygningsbesiktigelser og vibrasjonsmalinger. Aktuelle byggverk skal være besiktiget og tilstanden rapportert før sprengningsarbeidet igangsettes. Det vil bli en avstand mellom 5,5 og 8 meter mellom Fjellet p-hus II og eksisterende Harilas parkeringsanlegg. Hallene i Fjellet p-hus II er parallelle med Harilas parkeringsanlegg. Dette er PLAN-RAP / revisjon 01 Side 32 av 40

33 7 Risiko og sårbarhet ikke ideelt i forhold til bergstabiliteten. Det må derfor vurderes om hallene skal forskyves noe eller at det etterlates en større stabbe under Harilas anlegg. Ytterligere detaljering rundt anleggets utforming må gjøres i neste fase av prosjektet. I et ingeniørgeologisk perspektiv vil dette blant annet omfatte følgende problemstillinger: Verifisering av de seismiske målingene gjennom enkelte grunnboringer for nøyaktig kartlegging av dybde til berg. Disse boringene vil også gi informasjon om løsmasseforhold. På bakgrunn av disse boringene vil anleggets utstrekning kunne komme til å justeres noe. Nøyaktig kartlegging av dybde til berg er spesielt viktig ved påhuggsområder for gangtunneler i Musegata og Grønnegata/Strandskillet. Detaljert program for bygningsbesiktigelse og vibrasjonsmåling må fastlegges. Ventilasjon i anleggs- og permanentfasen må utredes. Transport og lagring av utsprengte masser må planlegges. Særlig skal veivalg, tid på døgnet for transport og eventuelle tiltak langs veiene vurderes. God informasjon til beboere i god tid for anleggsstart vil være viktig. Håndtering i reguleringsplanen Det nedfelles i planens bestemmelser at sprengningsplan som i nødvendig grad omfatter ivaretakelse av bygninger, nærmiljø / informasjon skal følge rammesøknad. Det er regulert inn hensynsone (H410_1) der det private parkeringsanlegget ligger over Fjellet p-hus II. Det nedfelles i planens bestemmelser at krav om nødvendig overdekning skal løses i detaljprosjekteringen, ved eks. forskyvning av haller eller betongforsterkning. Det nedfelles i planens bestemmelser at det ved søknad om rammetillatelse skal dokumenteres at nødvendige geologiske og geotekniske undersøkelser er gjennomført. 7.7 Naturrisiko Under dette avsnittet i ROS-analysen vurderes skredfare, havnivåstigning og store nedbørsmengder. Forslag til avbøtende tiltak: Det må tas høyde for at det i fremtiden vil kunne bli økt nedbørsintensitet og økte nedbørsmengder i den videre detaljprosjekteringen av tiltaket. Innganger må sikres deretter. Bestemmelser som går på særskilt dokumentasjon på sikring av underjordiske anlegg kan være relevant. I detaljprosjekteringen bør det vurderes tiltak som kan bidra til å forhindre innstrømning av vann til gangtunnelene. Oversvømmelse på grunn av overvann kan unngås ved å ha fokus på dette i detaljprosjekteringen av tiltaket. Håndtering i reguleringsplanen Det nedfelles i planens bestemmelser at det ved søknad om rammetillatelse skal dokumenteres at håndtering av store nedbørsmengder i fht gangtunnelene er vurdert. Bestemmelser som går på særskilt dokumentasjon på sikring av underjordiske anlegg kan være relevant PLAN-RAP / revisjon 01 Side 33 av 40