The Silver Factory. Kongsberget. Oppsida. Kulturgruva. Kongsberg Ravine. Kultur Byen

Transkript

1 KUNNSKAPS- OG KULTURTORGET I KONGSBERG PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE JURYENS RAPPORT 22. oktober 2012 The Silver Factory Kongsberget X-aksen Oppsida Kulturgruva Kongsberg Ravine Kultur Byen

2 Juryen står ansvarlig for synspunktene framført i rapporten. KKP-prosjektet er bestiller av arbeidet. Sekretær har vært sivilarkitekt Øystein Grønning MNAL, migrant AS architecture+urbanism 2

3 KUNNSKAPS- OG KULTURTORGET I KONGSBERG PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE JURYENS RAPPORT INNHOLD 1. Konkurransen 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål 1.3 Oppgaven 1.4 Konkurransens form og deltakere 1.5 Juryen Sammensetning og rådgivere Mandat og arbeidsform 1.6 Innleverte forslag Godkjenning Utstilling og publisering 2. Juryens konklusjon 3. Juryens generelle vurdering 4. Juryens spesielle vurderinger 4.1 The Silver Factory 4.2 Kongsberget 4.3 X-aksen 4.4 Oppsida 4.5 Kulturgruva 4.6 Kongsberg ravine 4.7 Kulturbyen 3

4 1. Konkurransen 1.1 Bakgrunn Kongsberg har en teknologisk industriklynge i verdensklasse. Byen har behov for å styrke sentrum med nye arbeidsplasser, for å balansere arbeidsplasstilveksten geografisk. Den trenger å øke aktiviteten og dermed tettheten i sentrum for å styrke byens kvaliteter, derigjennom også for næringsliv, arbeidstakere og studerende. Det er nødvendig å utvikle realfagutdanningen hos elever og studenter for å sikre at Kongsberg forblir et godt vertskap for næringslivet. Ønsket er å styrke Kongsberg som studiested og generator for læring og utforsking, både når det gjelder skolemiljø og bymiljø. I samarbeid med en rekke partnere ønsker Kongsberg kommune å realisere en Kunnskaps- og kulturpark, KKP, i Kongsberg sentrum. Høgskolen i Buskerud (HiBu), Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale om KKP. Arbeidet er organisert gjennom et regionalt samarbeidsprosjekt, der partnerne er Kongsberg kommune, HiBu, Kongsberg Næringsforening, NCE Kongsberg (Norwegian Centres of Expertise), NHO Buskerud, LO Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Buskerud og SIVA. Kongsberg kommune og Bolten Eiendom AS har inngått en samarbeidsavtale om etablering av KKP AS, som skal ivareta rollen som eier og byggherre for prosjektet. Det har derfor ansvar for gjennomføring og seinere drift av prosjektet. Inntil KKP AS formelt er stiftet, har KKP-prosjektet ved Kongsberg kommune det formelle ansvaret for plan- og designkonkurransen. 1.2 Mål Målet for konkurransen er å finne fram til det utkastet som best synes å kunne ivareta samarbeidspartenes samlete behov for kulturarena og innovasjonsfremmende teknologisk læringsmiljø, og som samtidig på fremragende vis ivaretar Kongsbergs behov for fornyelse, byutvikling og ivaretaking av det historiske bymiljøet. Utkastet skal svare på ønsker om å sikre det beste innenfor miljøtenking og ressursbruk. Anleggets arkitektoniske og bymessige kvaliteter skal bidra til å trekke studenter til byen. Samtidig er målet å finne det forslaget som best kombinerer nøkternhet med behovet for tidsmessige lokaler for godt læringsmiljø. Nøkternhet er ikke primært fravær av ekstravaganse, men snarere et skarpt fokus på sambruksgevinster og effektivisering av arealbruk. Forslaget må vise en fysisk og funksjonelt god integrering i Vestsida det skal løfte Vestsida når det gjelder aktiviteter, og spore både nåværende og nye aktører til interaksjon og aktivitet. Skole og kultur skal bli en profil på denne delen av Kongsberg. 4

5 1.3 Oppgaven Realisering av KKP og anlegget på Vestsida skal være rettet mot å: videreutvikle Kongsberg som kunnskapsby gjennom å styrke samarbeidet mellom FoU-miljø, undervisningsaktører, kultur, næringsliv og offentlig aktører, sikre at studiested Kongsberg videreutvikles og inngår som en viktig del i den framtidige høgskole- og universitetsstrukturen, gjøre Kongsberg sentrum attraktivt for næringsvirksomhet, kulturopplevelser og som bosted, utvikle og synliggjøre potensialet i samspillet mellom teknologi, realfag, kunst og kultur, bidra til å styrke den funksjonelle tilknyttingen mellom Kongsberg teknologipark og bysentrum, legge grunnlag for økt kontakt, samarbeid og sambruk og med Teknologiparken, herunder mulighet for på sikt å utvikle næring i aksen Hasbergtjerndalen Teknologiparken, utnytte den historiske tilknyttingen til Bergseminaret. For å realisere dette skal det etableres et anlegg som: legger til rette nye arbeidsformer, læring og nyskaping, gir et grunnlag for både faglig og organisatorisk samarbeid mellom utdanningsaktørene, næringslivet og andre aktører, gir vesentlige synergi gjennom sambruk av areal, bidrar til at studentene blir en mer integrert del av lokalsamfunnet og teknologimiljøet, blir en arena som oppfattes som åpen for alle grupper, symboliserer Kongsberg som teknologi- og kunnskapsby gjennom anlegget. Oppgaven har vært å finne gode svar på disse målsettingene. 1.4 Konkurransens form og deltakere To faser Konkurransen er gjennomført i to faser. Den første var en åpen internasjonal prekvalifiseringskonkurranse, der innbyder søkte deltakere ut fra et sett gitte kriterier, noen av dem lovpålagte (skatt, mva, sentrale godkjenninger). Av de øvrige nevnes følgende: - internasjonal sammensetting av team, med referanse til Kongsbergnæringas internasjonale profil - kompetanse dokumentert innenfor byutvikling, bærekraft, verneaspektene, sambruk i kulturbygg, med læringsarena og bibliotek som stikkord, miljøriktig prosjektering med mer - referanser på gjennomføring av tilsvarende oppgaver, - motivasjon for oppgaven. 5

6 For å sikre dynamikk i konkurransen forbeholdt innbyder seg rett til å sette sammen et utvalg deltakere som representerer bredde i tilfang av ideer. Ønsket om internasjonale grupper (se over) har også gitt innbyder mulighet til å sikre geografisk bredde. Kriteriene har åpner for å velge ut yngre miljø som inntil videre ikke har mange referanser, men som kan dokumentere kvalitet på annet vis. Søkermassen må sies å overgå alle forventninger. 49 grupper meldte seg med deltakere fra mange land, også utenfor Europa. De representerer samlet et meget rikt utvalg av ytterst kompetente miljø, og stilte innbyder overfor et betydelig problem i å velge hvilke 7 som ble invitert til konkurransens fase to. Svært mange grupper måtte anses som like godt kvalifiserte, så en rangering ville ikke gi mening. Valget falt på grunnlag av å sikre bredde og internasjonal spredning Deltakergruppene Følgende 7 grupper ble valgt ut til deltaking: BIG (Bjarke Ingels Group DK) og L2 (N) med COWI (N) og NIKU ved Lars Jacob Hvinden-Haug DISSING+WEITLING a/s (DK), Tredje Natur ApS (DK) og Ljøterud-Ødegård Arlitekter AS (N) HRTB (N), Rodeo-arkitekter (N) og Architectopia (UK, N) med Rambøll UK, Per Skaug (Trajan) og Grete Jarmund Mecanoo international (NL) og Code (N) med Buro Happold (DK) JSTArkitekter (N), Brendeland og Kristoffersen AS (N) og Office of Architecture in Barcelona (E) Dyrvik Arkitekter (N), Dronninga Landskap (N) Narud-Stokke-Wiig (N), SutherlandHussey (Scot) med Buro Happold (UK) 1.5 Juryen Sammensetning og rådgivere Juryens medlemmer har vært (nevnt med tittel og hvem de er foreslått fra) Erik Løfsnes, juryleder, sivilarkitekt MNAL, Bolten Eiendom AS Ingebjørg Trandum, sivilagronom, planlegger, Kongsberg kommune Kirsti Bleken, sivilarkitekt, Kongsberg kommune Werner Isaksen, bygningsingeniør, Bolten Eiendom AS Jan Erik Korssjøen, tidligere konsernsjef Kongsberg Gruppen, KKE KF Siv Karin Andersen, student HiBu, Kongsberg kommune og HiBu Joakim Kasin Jakobsen, Kongsberg Ungdomsråd, KKE KF Einar Hagem, Lund Hagem Arkitekter AS, Norske Arkitekters Landsforbund Ellen Hellsten, Ghilardi+Hellsten Arkitekter, Norske Arkitekters Landsforbund Juryens sekretær har vært Øystein Grønning, sivilarkitekt MNAL, migrant AS architecture+urbanism 6

7 Konkurransefunksjonær: Norske Arkitekters Landsforbund ved Per Rygh, sivilarkitekt MNAL Riksantikvaren har avgitt skriftlige kommentarer til konkurransen og alle forslagene. I tillegg har 7 temagrupper levert sine merknader: - Høgskolen i Buskerud HiBu - Fagskolen Tinius Olsen - Kongsberg kommunale eiendom KKE - Kongsberg kommune tekniske tjenester - rådgivergruppa for felles bibliotek - næringslivet - Exploria Mandat og arbeidsform Juryens mandat er å utpeke en vinner i tråd med kriteriene i programmet,. Juryen skal gi råd om videreføring, deri også om eventuelle endringer juryen mener er nødvendige eller ønskelige i forhold til vinnerutkastet. Juryen har hatt fire samlinger over fem dager. Jurymøtene har arbeidet med alle forslagene stilt ut, og har i tillegg hatt de innleverte leseheftene fra alle deltakerne til egenstudier. De ulike medlemmene har bidratt i diskusjonene med støtte i sine ulike spesielle fag- og interessefelt. Til å støtte juryen i arbeidet har en rekke rådgivergrupper bistått, se over. 1.6 Innleverte forslag Godkjenning Alle forslag ble rettidig innlevert. Juryen har kontrollert og enstemmig godtatt det innsendte materialet Utstilling og publisering Forslagene var utstilt for allmennheten søndag 14. oktober og i Kongsberg rådhus etter offentliggjøringen av vinneren den 22. oktober. Konkurransen blir offentliggjort i Norske Arkitektkonkurranser som utgis av Norske Arkitekters Landsforbund. 7

8 2. Juryens konklusjon Juryen har valgt forslaget med mottoet The Silver Factory som vinner av konkurransen. Alle deltakerne får en premie på NOK for å ha blitt prekvalifisert til hovedkonkurransen, og etter at juryen har godkjent det innleverte materialet. I tillegg får vinneren NOK for vinnerforslaget. Juryen har ikke innstilt på noen annen form for premiering eller rangering. Vedtaket var enstemmig. Juryen anbefaler at det innledes forhandlinger med forfatteren av vinnerforslaget om prosjektering av anlegget. Etter å ha protokollført og undertegnet vedtaket ble navnekonvoluttene åpnet. Forfattere av de ulike forslagene er som følger: Vinner: The Silver Factory: Code: Arkitektur AS, Mecanoo architecten De øvrige forslagene er ikke-rangerte: X-aksen: NSW Sivilarkitekter AS med Sutherland Hussey Architects, landskapsarkitekt Gullik Gulliksen, miljørådgiver Buro Happold. Kulturgruva: Dyrvik Arkitekter AS, Dronninga Landskap AS, perspektiv Downtown. Kultur byen: BIG (kunnskaps- og kulturtorg), L2 (gangbru). Kongsberg ravine: Dissing+Weitling, Tredje Natur, Ljøterud-Ødegård Arkitekter. Kongsberget: JSTArkitekter AS, Brendeland & Kristoffersen AS, OBA Office of Architecture Barcelona. Oppsida: HRTB, Rodeo-arkitekter, Architectopia, Bjørbekk & Lindheim, Rambøll UK 8

9 3. Juryens generelle vurdering Deltakerne er bedt om å finne løsning på et komplekst og krevende program. Juryen konstaterer at besvarelsene gir et bredt tilfang av meget gode innspill, som samlet og hver for seg belyser oppgaven og utfordringene på en fyllestgjørende måte. Et sentralt tema er forholdet mellom et stort bygningskompleks og en historisk by av nasjonal betydning. Anlegget skal både vitalisere byen på Vestsida, og ikke negativt utfordre dens integritet som verneobjekt. Deltakerne på ulike vis belyst hvordan en kan unngå å dominere, men samtidig knytte seg til og gi liv til både gatestrukturen, torget og bebyggelsen. Noen forsøker å knytte kulturbygningen tydelig til Kirketorget. Både OPPSIDA og SILVER FACTORY viser dette med plasser som en utvidelse av torget. Andre knytter seg primært til Kirkegata og søker dermed å la anlegget høre mer direkte til rutenett og gater. Noen, som KONGSBERGET, får dermed sin henvendelse inn i byen, understreket ved at deler av programmet legges til eksiterende bygg langs Kirkegata. KULTURGRUVA gjør noe av det samme, men har hovedorienteringen mot et nytt torg nede i dalen. X-AKSEN er også henvendt mot Kirkegata, men tar et helt annet standpunkt når det gjelder kulturprogrammet. Det er løst i en flott frittliggende paviljong i parken. Det fristiller biblioteket og salene fra Kirketorget og Kirkegata, selv om skolebygget og kulturbygget begge har atkomst via Kirkegata. Anlegget skal bidra til å gi liv til den historiske byen på Vestsida. Juryen mener det best løses ved at henvendelsen mot byens gater og torg er tydelig. Samtidig må anlegget knytte seg mot den viktige nedre atkomsten fra parkering på Skauløkka og fra Teknologiparken. Det generelle inntrykket er at to ulike orienteringer dominerer. Det ene viser en skrå gjennomgang gjennom selve bygningen fra Kirketorget, som i OPPSIDA og SILVER FACTORY. Andre viser en tydeligere tverrakse fra Kirkegata mot dalen, særlig tydelig i KONGSBERGET, som har en direkte åpen gatelinje gjennom bygningen mellom øvre og nedre nivå. Også X-AKSEN og KULTURGRUVA dyrker tverrforbindelsen snarere enn diagonalen. Juryen mener forslagene avslører et problem. På den ene sida skal anlegget styrke livet på torget, på den annen maner vernekravene, slik de framføres, til meget stor diskresjon i forholdet til Kirketorget. Alle har valgt diskresjon framfor aktiv inntreden, sannsynligvis for å unngå innsigelser fra vernemyndighet. Juryen tar rådet fra deltakerne til etterretning men konstaterer at en går glipp av et mer aktivt forhold mellom en stor kulturinstitusjon og et historisk torg blottet for byliv. Best kommer de ut som både knytter anlegget til torget, Kirkegata og det nedre nivået. Her kan flere bearbeides videre slik at anlegget ikke bare legger seg inntil byen men bruker muligheten til å bryte terrengfallets barriere med nye, gode forbindelser mellom øvre og nedre nivå. 9

10 To forslag viser med hver sin ytterlighet en annen tilnærming. KONGSBER- GET løser programmet under et tak dekket av gress som reiser seg fra parkplanet. KONGSBERG RAVINE viser en gaterampe i sikksakk mellom øvre og nedre nivå flankert av en rekke enkeltbygg, som stikker opp fra et stort felles kulturanlegg under bakken. Forslagene bidrar til å belyse oppgaven i stor idémessig bredde. Den store felles arenaen er et gjennomgående tema i programmet og i forslagene. Flere viser gode løsninger. SILVER FACTORY organiserer hele bygningen rundt kulturfunksjonene og gjør sirkulasjonsaksen mellom øvre og nedre torg til en framtredende hovednerve. KONGSBERGET legger kulturarenaen og skolene flankere hver sin side av en gjennomgående passasje, men samler den i etasjen over i et overliggende bibliotek, læringsraenaen. X-AKSEN lar skole og kultur ligge i to klart skilte bygninger, men samler kontakten i en nedre fellesetasje. Juryen ser at forslagene, trass ulike konsept, gir flere gode og utviklingsdyktige svar på arenautfordringen. Skolene er generelt bra løst, reint funksjonelt. Juryen må likevel bemerke at nesten ingen forslag nevner Fagskolen spesifikt, noe miljøet finne bemerkelsesverdig. Programkravene er oppfylt med Fagskolen er ikke synlig. Det kan selvsagt justeres, men det er svært viktig at et så betydningsfullt element for Kongsberg ikke sterkere er profilert i forslagene. Ellers varierer forslagene fra separate til integrerte skolebygg, og mellom konvensjonelle og utforskende løsninger. For skolene spesielt kan nyetableringen vise seg å bli så populær at den raskt utløser utvidelsesbehov. I de fleste forslagene er nybygg gjort mulig på tomtene mellom Hasbergs vei og Rv40 Bergmannsveien. De som har lagt anlegget lengst mulig nord og øst er de mest robuste i forhold til utvidelse. Men juryen vil også peke på at en kan ta i bruk Vestsidas mange ledige og underbrukte lokaler til utvidelser, og derved ytterligere styrke forbindelsen mellom de tilflyttete institusjonene og den gamle byen. Kultur- og kunnskapsprosjektet er et anlegg av betydelig størrelse. Skalaen er en helt annen enn den historiske byens små kvartal og bygninger. Konkurransen har vist at det nye anlegget knapt synes fra Vestsideplatået og dets gater og torg. Knapt noen forslag reiser seg over mønehøyde på bebyggelsen øverst i Kirkegata. Dersom frykten for at anlegget skulle dominere den historiske byen har vært framtredende, må konkurransen med samtlige innspill sies å være meget beroligende. 10

11 4. Juryens spesielle vurderinger 4.1 The Silver Factory Generelt The Silver Factory er det forslaget som tydeligst viser et fellesanlegg for undervisning og kultur med en klar arkitektonisk profil. Bygget står stolt i Hasbergtjerndalen. Den horisontale underdelingen av fasadene viser respekt for den historiske bebyggelsens mindre skala. Inngangene knytter seg godt til Kirketorget og bidrar til å aktivere Vestsidas gate- og byrom. Det suverene grepet er imidlertid det store indre rommet. Dette gir et underdelt landskap i ulike nivåer. Nivåene opptar tomtas ulike terrengsprang. Prosjektet har, med sitt spektakulære interiør, et stort potensial for sambruk av fellesfunksjoner og en overbevisende mulighet for en opplevelsesrik arena for læring, innovasjon og kultur. Arkitektur Den arkitektoniske løsningen av fasaden er basert på et byggekloss -prinsipp av lange horisontale, etasjevise lameller. De står vinkelrett på hverandre rundt fire vertikale kjerner. Prinsippet gir et karakteristisk volum som både har en helhetlig, flott ytre form, og er underdelt i en mindre skala. Bygningsutformingen danner overlys til det store, innbydende interiøret. Juryen mener det bør vurderes å nedskalere både fasadehøyde og indre volum. Eksteriørmessig bør en etterstrebe bedre gaterom mot verneverdige bygg i Kirkegata, og interiørmessig bør det opptil 5 etasjes høye, indre rommet intimiseres. Når det gjelder funksjonelle løsninger, har de fleste av brukergruppene uttalt seg positivt til dette prosjektet på et foreløpig nivå. Imidlertid anbefales biblioteket vesentlig omarbeidet for å oppnå klarere sonedeling og akustisk avgrensing av delområder. Trafikken fra inngang i øst til kultursalene i vest bør bearbeides for å unngå at bibliotekene forstyrres unødig. Underdelingen av bibliotekene i forslaget Kongsberget kan her være en rettesnor. I løpet av juryarbeidet har det framkommet kritiske merknader når det gjelder scenetårn, kontakt til backstage og vestibyleløsning, som bør søkes innarbeidet i prosjektet. Urbanisme Prosjektet knytter seg til eksisterende gater og bakgårder mot Kirkegata og Kirketorget. De aktiviseres på ulike nivå. Flytting av Kirkegata 2B mot torget må drøftes med antikvarisk myndighet for å finne en løsning alle kan godta. Løsningen i dalen gir god atkomst til bygget, også for taxi, biler og buss. Forholdet til parken er blant konkurransens beste. Det vertikale ankeret mot vest avslutter og tydeliggjør det som tegner til å bli et flott parkrom mot nord. Vann og uteamfi i parken og kultursalens henvendelse mot denne gir et nytt tilskudd til byen. Kulturminne Riksantikvaren uttaler bl a: Her søker man å overføre materialbruk fra støttemurene utenfor til den nye bygningsmassen, noe som synes å være et vellykket grep. Til tross for stort og massivt volum er bygningsmassen visuelt 11

12 brutt opp ved hjelp av ulike virkemidler, og volumet framstår ikke som uakseptabelt ruvende, bortsett fra enkelte høye volumer. Riksantikvaren mener at flyttingen og den nye plasseringen av Kirkegata 2B nærmere torget bør unngås. Riksantikvaren ønsker større avstand til Kirketorget. Juryen peker på konkurranseprogrammets ønske om å forbinde kulturbygget og Kirketorget, for å bringe mer liv til en historisk bydel med sterkt manglende byliv. Økonomi og utvikling Juryen mener at bygget kan realiseres innenfor vanlige kostnadsrammer for kultur- og høgskolebygg. Det er likevel utfordringer med store spenn, utkraginger og drift av stort indre volum. På den annen side er samlingen av alle programmets funksjoner innenfor ett og samme volum en rasjonalisering av programutfordringene. Kultursalens scenetårn og amfiløsning er høyere enn forutsatt i programmet og må reduseres. Juryen mener bygningsvolumet kan nedskaleres, både for å bedre tilpassing til bysituasjonen og for å dempe kostnader. Byggets generelle struktur er rasjonell og fleksibel i forhold til endringer i bruk. Det er vist et mulig byggetrinn 2 i sørvest for utvidelse av skolene, Exploria med mer. Miljø Miljøtiltak er godt gjort greie for. De møter ambisjonene om å bygge et miljøog energieffektivt nybygg. Utkraginger og lange spenn kan imidlertid være en miljømessig utfordring. Juryen mener likevel at dette er elementer som også kan gjøre bygget rasjonelt byggeteknisk. De lange søylefrie spennene skaper identitet og er funksjonelle i forhold til arenakvaliteten. Spennene gir bygget retning og letter orienteringen inne i bygget. Universell utforming er løst med ramper i forhold til bruk av rullestol. Forslag til bearbeiding Prosjektet må i den videre prosess imøtekomme innvendinger på bibliotek, kultursal, skala på hovedvolum og forholdet til Kirkegata 2B. Juryen vil her påpeke prosjektets eget forslag til en mulig fjerning av nåværende plan 3 og vil be om at dette utredes. Prosjektet vil da kunne oppnå: en gesimshøyde som ikke overstiger Kirkegata 4, et mer intimt indre volum, men fremdeles en spektakulær indre arena med romhøyde opp til fire etasjer (bunn av kinosalene må i så fall antakelig senkes noe ned under eksisterende terreng), å opprettholde prosjektets fine balanse mellom vertikaler og horisontaler også etter at scenetårn er redusert, bibliotekinngang og kafé i nordøst som erstatter nåværende fjerde etasjes funksjoner på dette hjørnet, å erstatte eventuelt tapt funksjonsareal ved å ta i bruk f eks eksisterende kommunale bygg i Kirkegata, areal under bibliotekamfi, eller område for byggetrinn 2 i sammenheng med Exploria. I tillegg peker juryen på at Fagskolen må tydeliggjøres på en helt annen måte i prosjektet. 12

13 Juryen anbefaler også at en ser på en mulig annen plassering av Kirkegt 2B. Dersom det sørvestre hjørnet av Kirketorget fikk strekke seg mot nybygget, fritt for private hager eller bygg, får det store nybygget en helt annen luftighet, og det åpnes en naturlig forbindelse mot Kirketorget. Plassen ligger godt til rette for nybyggets uteservering. På denne måten kan forslaget imøtekomme ambisjonen om å styrke aktiviteten på Kirketorget. Oppsummering The Silver Factory har løst et komplekst byggeprogram med en form som kan bli et stort aktivum for både Vestsida og Kongsberg. Juryen føler seg trygg på at teamet bak forslaget evner å innarbeide kommentarer som har kommet og som vil komme i den videre prosessen. Ideen med de horisontale lamellene og den sentrale, indre kulturarenaen er sterk, robust og fleksibel. Dette er et prosjekt som kan bli en virkelig kultur- og utdanningsattraksjon, både nasjonalt og internasjonalt. 13

14 4.2 Kongsberget // JSTArkitekter AS, Brendeland & Kristoffersen AS, OBA Office of Architecture Barcelona Prosjektet har et konsept der kulturarena og skole legges ved siden av hverandre nede i Haspergtjerndalen (basen) med en åpen utendørs passasje mellom seg. Kulturarenaen legges mot parken i nord og HiBu i sør, men med hovedinngang fra vest. Funksjonene og passasjen overdekkes med et felles bibliotekplan ( læringslandskapet ) som igjen er dekket av et større fasettert tretak. I tillegg til dette samlende hovedvolumet er det foreslått en del mindre volum på nivå med, og inn mot, den verneverdige bebyggelsen i Kirkegata. Man ønsker gjennom prosjektet å være hyperkontekstuell der historisk kontekst, skala og topografi skal være førende, snarere enn ideer om å skape et grandiost kulturbygg. Bygget er lavt, i hovedsak kun i tre (høye) etasjer, men har til gjengjeld en kjelleretasje samt et noe større rektangulært fotavtrykk. Prosjektet har et hovedplassrom oppe på nivå med Kirkegata som er direkte forbundet med passasjen gjennom huset. Opp mot Kirketorget er alle bygg bevart og de forbindes til anlegget med trapp i landskapet. Skolens rom er konvensjonelt organisert rundt lysgårder og en langsgående korridor som også fortsetter ut i kulturarenaen. Denne korridoren blir som en ryggrad i prosjektet, der funksjoner og vertikal kommunikasjon samles i en slags campusstruktur. Juryen mener at prosjektet har en god byplansituasjon med en tverrgående offentlig tilgjengelig passasje gjennom prosjektet og et godt definert byrom oppe mot Kirkegata. Høyden på bygget virker godt avstemt mot omgivelsene, men dette legger større press på de lange fasadene som da oppstår mot vest. Horisontaliteten i prosjektet er et stort potensial som kunne vært uttrykt tydeligere, og tretaket kunne med hell fått mer plass som designelement. Juryen mener at de mindre boksene som ligger inntil eller under taket virker forstyrrende på hovedkonseptet. En kunne alternativt tatt i bruk eksisterende bebyggelse i større grad. I iveren etter å tilpasse seg har selve bygget blitt noe uklart i sitt arkitektoniske utrykk. Det gjelder spesielt mot nord i forholdet til de verneverdige murene. Her har man også prøvd å etterligne murene så mye at det kan forringe deres historiske verdi. Hovedfunksjonene inne i bygget er godt plassert for sambruk. Læringslandskapet virker er godt løst med mulighet for gode møteplasser og flotte panoramaer mot landskapet. Juryen mener derimot at de romlige kvalitetene rundt vestibylen for teater og kino er uklare. Arealene virker mørke og avskåret fra hovedflyten i anlegget. De kunne med fordel knyttes bedre mot byen. Det er også vanskelig å se hvordan atkomsten fra parken skal fungere. Noen bygningstekniske utfordringer med å plassere bibliotek oppå storsalen (lyd) kan unngås. Skolearealene virker gode men kan hende noe tradisjonelle med tanke på temaet Arena. Prosjektet viser ei bru spent lavt over elva som kan være urealistisk på grunn av flomfaren. Juryen synes også det er uheldig at brua må heves for å komme over E

15 4.3 X-aksen // NSW Arkitekter, Suherland Hussey Architects m. fl. Prosjektet har fordelt program og funksjoner i to bygninger, henholdsvis Vestsida Arena Kulturtorg (bibliotek, teater, kino, kafé og kontorer) og Skoleclusteret (HiBu og Fagskolen). Bygningene står som atskilte enheter med ulikt arkitektonisk uttrykk og identitet, men er funkjsonelt sett forbundet med hverandre under bakken/atkomstplanet. Kulturbygningen er plassert lengst nordvest som en avslutning av Hasbergtjerndalen, som her er forslått som et parkdrag, mens Skoleclusteret er plassert sørøst på tomta nærmere Kirgegata. Forskyvingen mellom de to byggene skaper avtand til verneverdige bygninger og danner en skrånende forplass ned til et felles inngangsområde for begge bygg. På sørvestsida er det skissert et byrom som er tenkt som et sørvendt amfi samt muligheter for ytterligere bygg/utvidelser (hotell og Exploria). Kulturhuset er innvendig organisert rundt et fire etasjers høyt åpent rom hvor byplanet bretter seg ned til atkomsten på parknivået og hvor det gis oversikt over alle kulturprogrammene. Skoleclusteret er forbundet med kulturarenaen på nederste plan hvor skolens auditorier og laboratorier er lagt. Prosjektet viser skissemessig studentboliger på Nytorget, boliger på Skauløkka og ny gangbru over Lågen. Juryen synes prosjektet er godt løst i forholdt til byplansituasjonen. Fordi programmet er delt i to volum og kulturhuset trekkes lengre vekk fra Kirketorget enn i de øvrige forslagene får en relativt lave volum som relaterer seg fint til eksisterende bebyggelse. Området opp mot Kirketorget videreutvikles som del av tilstøtende parkdrag i en fin og tydelig kontrast til Kirkegata. Plassen fra Kirkegata og ned til atkomstsonene er overbevisende illustrert og de offentlige passasjene mellom og langs bygningene er godt tenkt. Spesielt vil juryen framheve en universelt utformet rampe langs Kulturhuset mot parken som et av konkurransens beste med hensyn på offentlig tilhgjengelighet. Kulturhuset er kledd med perforerte cor-ten stålplater som gir bygget en unik identitet i bybildet samtidig som det har en interessant og intelligent form med store åpninger vendt mot Kirketorget (visuell forbindelse). Arenarommet inne i kulturbygget virker godt dimensjonert, og programmene synes godt arrangert i forhold til mulig sambruk og funksjon som møteplass. Juryen er derimot kritiske til at skolebygget blir anonymt og konvensjonelt løst på sida av kulturarenaen og ikke bidrar til nok bruk av dette rommet. Juryen mener at prosjektet med hell kunne vært forbundet også i 3. etasje for å styrke arenakonseptet, da ikke kun med bru, som er vist som en mulighet, men med et større rom som kunne smelte sammen med andre læringssoner i kulturhuset. Atkomstpunktet og veisystemet i sørvest virker også noe uforløst da hovedatkomst fra Hasbergs vei er fjernet og ny infrastruktur ikke tydelig er illustrert. Miljøløsningene i prosjektet virker gjennomtenkte for dette stadiet. Juryen synes skissen til en Tube-Bridge, konstruert som én bjelke over Lågen er interessant, men den er vanskelig å evaluere fullstendig fra det innsendte materialet. 15

16 4.4 Oppsida // Rodeo-arkitekter, HRTB Arkitekter Prosjektet har som hovedmål å løfte alle offentlige kulturprogram opp på nivå med Kirketorget og legge skolearealene nede i dalen. Et innendørs publikumsareal, Allrommet gir bevegelsen gjennom bygget og de forskjellige nivåene Det er tenkt som anleggets hovedpulsåre og forbinder de ulike funksjonene. Hele anlegget består i hovedsak av en tre etasjers høy base og et to etasjers høyt bibliotekvolum med inngang mot Kirketorget på toppen av denne. Prosjektet setter klare rammer for byggehøyder der det poengteres at bygg nede på Haspa ikke skal overstige nivået til Kirketorget (k+170) og at bygg mot Kirkegata ikke skal overstige mønehøydene der (k+180). Volumoppbyggingen rammer inn to nye plassrom; en forplass mellom Kirketorget og det nye biblioteket og Høgskoleplassen nede i Haspergtjerndalen, som skal være HiBus hovedatkomstsone. Sambruksarealene (kino, teater osv) er lagt under biblioteket, omkranset av skoleareal i sør og vest, og med en inngangssone mot nord halvveis oppe i Allrommet. Kontor og kommunale tjenester stikker opp av basen i et eget volum sør for biblioteket med egen, separat inngang. I prosjektmaterialet vises det mulighet for utvidelse av skole og næring nede Haspa, mens hotell og studentboliger er foreslått ved bruhodet mot Tiniusområdet, men ikke inntegnet. Juryen mener at innfallsvinklene i prosjektet er gode, men at strategiene ikke er godt nok bearbeidet i det illustrerte materialet. Ideen med å legge kulturprogrammene mot Kirketorget er interessant, men den vertikale stablingen av bibliotek og sambruksarealer gir dårlig atkomstsoner til teater og kino, få muligheter for dagslys i salene, samt byggtekniske utfordringer i forhold til lydisolering. Allrommet blir også delvis avskåret romlig sett fra bibliotek og læringssenter. Det gjør at denne pulsåren bare oppleves i bruddstykker og over få plan samtidig, Det svekker etter juryens mening arenakonseptet. Plassrommene som dannes ved inngangssonene er derimot fint bearbeidet og virker gode med hensyn til dimensjon og funksjon. Juryen synes spesielt at plassen mot Kirketorget, der det er foreslått en kafé, virker overbevisende som bymessig møteplass. Juryen savner imidlertid en klarere forståelse av byggets forhold til Hasbergtjerndalen. På illustrasjonsmaterialet framstår det delvis som bakside, samtidig som det skal være inngang til storsal og teater. Intensjonene med kompakt volumoppbygging og begrensning i høyder er i utgangspunktet gode, men juryen synes at prosjektet er blitt for tungt og tett uten nok variasjon, og med manglende bearbeiding av det arkitektoniske uttrykket. Forholdet volumene i mellom, og takflatene de genererer, virker også noe tilfeldig og uforløst. Innvendig er det HiBus vestibyleareal og biblioteket som har størst romlig potensial. De er godt dimensjonert og kan bli fine møteplasser for publikum, til tross for at de ikke er synlig forbundet med hverandre. I prosjektet er Kirkegata 2B fjernet uten at alternativ plassering er vist og det er ikke tegnet skisser til gangbru. Med hensyn på miljø- og energiløsninger er prosjektet effektivt, kompakt og gjennomtenkt. 16

17 4.5 Kulturgruva // Dyrvik Arkitekter, Dronninga Landskap, Downtown (perspektiv) Forslaget viser én stor boks delt i fire kvadranter med referanser til geologien. Steinmetaforene virker ikke troverdige. To bygg (laboratorier, Exploria) ligger separat mot vest og utgjør vestsida av en stringent situasjonsplan for anlegget. Henvendelsen ligger mot det nedre torget, som er prosjektets tyngdepunkt. Planen har en svært tydelig akse gjennom parken og bebyggelsen, men denne ender i ingenting i nord og har ingen målpunkt i sør. Parkering ligger under torget i dalen med atkomst opp i alle tre bygg. Kulturdelen er løst nederst i bygget og skoler/administrasjon oppe, med biblioteket som bindeledd. Konseptet skjemmes av en del kompromiss; granittblokkene gir svakheter arkitektonisk og organisatorisk i møtet mellom lett (glass) og tungt (granitt). Noen tunge blokker hviler i lufta. Uheldige skjermer illustrerer hvordan kvadrantene lander uten at de får troverdighet; lagdelingen og inndeling i fire blokker skaper etter juryens mening større problem enn de løser. De øvre bygningsblokkene forbindes med bruer men disse føres ikke helt opp. Bibliotekløsningen er god og det beste ved forslaget. Gjennomførbarhet og kostnader er vurdert som akseptable. Konklusjonen er at forslaget mangler et viktig innovativt element. Det kan se ut som en relativt konvensjonell skolebygning, ikke et kulturbygg. Juryen deler ikke forslagsstillerens syn på orienteringen, som legger anleggets hovedorientering mot dalens stramme park- og torgplan. 17

18 4.6 Kongsberg ravine // Dissing+Weitling, Tredje Natur, Ljøterud- Ødegård Arkitekter Forslaget reiser problemstillingen hvordan bygge en ny, stor struktur inntil en gammel. En søker å bruke den gamle byens størrelser som fotavtrykk på den delen av forslagets bebyggelse som ligger i dagen. Svaret er en siksakformet gaterampe mellom øvre og nedre nivå, med de store samlende funksjonene i en felles sokkel under bakken. Et atkomstbygg (bibliotek) på øvre nivå tar folk rett med i undergrunnens kulturanlegg. Fra basen stikker ulike bygg opp som enkeltobjekt av høyst ulike utseende langs gateløpet. Dette gjør løsningen avhengig av mange heiser og trapper. Kontakt mellom elementene skjer enten utendørs i gata eller ned i bunnen og opp igjen. En savner det store sentrale rommet, anleggets dreiepunkt. Her vises betydelig større flate enn forutsett i programmet. Det er ventelig en konsekvens av oppdelingen i mange bygg. Anlegget blir kostbart. Forslaget til bru er virkelig flott. Det tar hightech-utfordringen på alvor. Selv sier forslagsstillerne at dette er en masterplan, ikke en masterpiece. Spørsmålet er om planen er vellykket. Løsningen gir mye nye, offentlige gaterom som må aktiveres om de skal ha troverdighet. Faren for at de kan utfordre behovet for å fylle de eksisterende gatene med liv er til stede. Juryen finner ønsket om å tilpasse det store anlegget til den historiske byens fotavtrykk interessant. Men forslaget viser en siksak-rampe som mangler referanser i byplanen. Dermed går forslaget glipp av muligheten for å bringe ikke bare fotavtrykkene men også rutenettstrukturen inn i diskusjonen, og dette svekker troverdigheten på avgjørende vis. 18

19 4.7 Kultur byen // BIG (kunnskaps- og kulturtorg), L2 (gangbru) Utgangspunktet er at forslagsstillerne ikke vil forstyrre den historiske byen. Forslaget viser et berg med gress på taket. Motspørsmålet juryen stiller blir om det tilfører byen noe. Situasjonsplanen viser paviljonger, en slags landsby. Romhierarkiet er utydelig. Det gir problem med orientering. Mange korridorer og plan gjør dermed også kravet om universell utforming vanskelig å imøtekomme. Problemet med at tomta har stort fall forsterkes her med en vanskelig romgeometri. Atkomst mot øvre nivå og Kirketorget signaliseres med et opplett, en åpen flik av taket, forbundet via en lang rekke trapper og heiser med det nedre atkomsttorget i dalen. Biblioteket ligger mot sør. Som en følge av den konsekvente oppdelingen i paviljonger under taket blir kostnadene store. Forslaget viser en meget flott bru, todelt fra midten for å fange opp både dalens og platåets nivå. Juryen finner begrunnelsen for svaret svak. Forslaget synes å bli fanget av sin egen idé, som låser og blir ufleksibel. Utvidelser er vanskelig å se for seg og forslaget mangler dermed også den utviklingsmuligheten som er nødvendig. 19