Høyer Finseth KUNNSKAPS- OG KULTURPARK KONGSBERG KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ. Ill. Code og Mecanoo

Transkript

1 Ill. Code og Mecanoo KUNNSKAPS- OG KULTURPARK KONGSBERG KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

2 Tittel: Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Utarbeidet av: as v/ Ellen M Devold Dato:

3 Innhold Bakgrunn... 4 Avgrensing av konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø... 4 Kulturhistorisk analyse... 5 Metode... 5 Konsekvenser i forhold til overordnete planer og mål... 6 Områdets kulturhistoriske verdi... 7 Alternativer som skal konsekvensutredes... 8 Alternativ Alternativ Alternativ Vurdering av konsekvenser med utgangspunkt i de 5 spørsmålene som er stilt Alternativ Alternativ Alternativ Oppsummerende tabell for omfang og konsekvens for alternativ 1 og Anbefaling Avbøtende tiltak Massefordeling i volum Organisering og tilknytning til byen Uterom og plasser Fasadenes utforming Materialbruk og detaljering Flytting og restaurering Vedlegg: Perspektiver fra fysisk modell målestokk 1:200 for alternativene: 0, 1 og 2 v/ Code. 3

4 Bakgrunn Kongsberg skal utvikles som kunnskaps- og kulturby. Ønsket er at grunnlaget som ligger i byens rike bergverkshistorie og dagens teknologibedrifter skal bygges videre på. I denne sammenhengen er det inngått samarbeid mellom flere aktører i regionene for å realisere en kultur- og kunnskapspark i byen. Kongsberg kommune og Bolten eiendom står som eiere og byggherrer. Målet er at senteret både skal bidra til å skape et innovasjonsfremmende teknologisk læringsmiljø og samtidig «på fremragende vis ivareta Kongsbergs behov for fornyelse, byutvikling og ivaretaking av det historiske bymiljøet». Senteret skal blant annet utnytte den historiske tilknytningen til Bergseminaret, være en arena som er åpen for alle og gjerne bidra til bedre kontakt mellom studenter og byen samt mellom Teknologipark og bysentrum. Oppgaven løses gjennom sambruk av areal for å få til en effektiv utnyttelse av ressurser, men også for å innfri ambisjonene om god kontakt mellom forskjellige grupper, som grunnlag for innovasjon, næringsliv og byliv. Silver Factory er vinnerutkastet i plan- og designkonkurransen for kunnskaps- og kulturpark (KKP) på Vestsida i Kongsberg. Vinnerprosjektet er forfattet av Mecanoo og Code arkitekter og Buro Happold i partnerskap. I målet for konkurransen var det blant annet innarbeidet føringer hentet fra Kongsberg kommunes sentrumsplan. KKP ligger delvis innenfor et av områdene i sentrumsplanen med sammenhengende bygningsmiljø som skal bevares. Avgrensing av konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø Juryen i plan- og designkonkurransen har diskutert og konkludert mht hvordan de ulike forslagene virker inn på byen og kulturmiljøet. I konsekvensutredningen her diskuteres 3 ulike alternativer av vinnerutkastet Silver Factory. De andre konkurranseforslagene, med deres ulike virkninger i miljøet, er ikke tema. Det avgjørende nå er å øke forståelsen av hvordan alternativene for Silver Factory vil virke inn på kulturmiljøet. Det vil danne grunnlag for valg i den senere detaljregulering. Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø tar sikte på å svare på hvordan det sammenhengende bygningsmiljøet vist i sentrumsplanen berøres. Videre vil konsekvensutredningen søke å besvare spørsmål og vurderinger fra Riksantikvaren. Riksantikvaren har kommet med uttalelse til konkurransebesvarelsene og i senere møte med vinnerteamet. Riksantikvaren har tro på den bymessige kvaliteten i vinnerforslaget. Viktigst i den aktuelle situasjonen er for dem ståstedet på Kirketorget med Kirka og Bertgseminaret. Videre understreker de at Kirkegaten 2 har egen historisk verdi, og at bygget er en buffer både mot Kirketorget og skråningen med murte terrasser. Oppsummert søker konsekvensutredningen å vurdere følgende: 1. Alternativenes betydning for bevaring av sammenhengende bygningsmiljø jfr sentrumsplanen. Herunder diskuteres bla byggets tilknytning til omkringliggende by med gatenett og plasser. 2. Avstand mellom ny bebyggelse og kulturmiljøet rundt Kirketorget 4

5 3. Innvirkning på opplevelsen av bygningsmiljøet fra Kirketorget og fjernvirkning fra vest. Herunder hvordan alternativenes ulike høyder, avtrappinger og totalvolum virker inn. 4. Hvordan ny bebyggelse tilpasser seg og forholder seg til omliggende historisk bebyggelse og terrengform. 5. Opplevelsen av «Kongsberg-platået» som den historiske bebyggelsen ligger på. For ytterligere illustrasjoner ut over hva som her presenteres, vises det til presentasjoner av prosjektet fra arkitekt. Kulturhistorisk analyse Det er ikke utført en egen kulturhistorisk analyse som forarbeid til konsekvensutredningen. Utredningen bygger på de analyser av verdi, sårbarhet og muligheter som sentrumsplanen og uttalelsene fra Riksantikvaren redegjør for. Kongsberg Illustrasjon hentet fra Stedsanalyse Norsk Bergverksmuseum. Metode Hensikten med konsekvensutredningen er å få oversikt over vesentlige konsekvenser som en utvikling i tråd med planforslaget kan medføre, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av og når det fattes vedtak om planen. Konsekvensutredningen omfatter kun tema kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med Vegvesenets Håndbok 140, Metodikk for konsekvensanalyser. Metoden skiller på prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Utredningen skiller mellom ulike alternativer med samme lokalisering og tilnærmet samme romprogram. Skillet på prissatte konsekvenser mellom de ulike alternativene antas å være små. Verdien redegjør for hvor verdifullt et kulturminne eller kulturmiljø er. Utredningen redegjør så for utbyggingsalternativenes omfang. Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer tiltaket vil medføre for området eller miljøet, eller temaet som er verdisatt. Graden av endring/påvirkning beskrives i forhold til dagens situasjon (0-alternativet). Omfang måles på en femdelt skala; fra stort negativt til stort positivt. Dagens situasjon (0- alternativet) er nullpunktet. Ut fra verdi og omfang utredes konsekvensene av de ulike alternativene. Konsekvensene vurderes etter en femdelt skala, fra meget stor negativ konsekvens (----) til meget stor positiv konsekvens (++++), jfr. konsekvensvifta. Til slutt omtales mulige avbøtende tiltak. 5

6 Ill. Konsekvensvifta Håndbok 140. Konsekvenser i forhold til overordnete planer og mål Gjeldende sentrumsplan er vedtatt av Kongsberg kommune 23. mars Planen behandler blant annet omfang av sammenhengende kulturmiljø og bestemmelser for hvordan bevaringsverdig bebyggelse skal behandles. Anbefalt alternativ for KKP Silver Factory imøtekommer bestemmelsen i sentrumsplanen om at: Kulturminner og kulturmiljøer skal bevares, herunder bygninger, eksisterende terreng, bebyggelsestrukturer, gater, stier, plasser og uteanlegg med hager, vegetasjon, murer, gjerder, porter, trapper, etc. I sentrumsplanen heter det bla.: b) Riving/fjerning Eksisterende kulturminner som er klassifisert med høy verneverdi (B) eller svært høy verneverdi (A) i bevaringsplan for byområdet, tillates ikke revet/fjernet. Eksisterende kulturminner som er klassifisert med verneverdi (C) i bevaringsplan for byområdet tillates kun revet/fjernet dersom de er i svært dårlig teknisk forfatning og det anses som urimelig å pålegge eieren istandsetting. I alle alternativene omtalt i konsekvensutredningen flyttes bygningen på Kirkegata 2 til ny tomt, gjerne i nærområdet. I alternativ 0 er forslaget å flytte det nærmere Kirketorget. Dette medfører at en bygning, som etter sentrumsplanen skal bevares, blir bevart, men på en ny tomt. Hageanlegget foreslås innlemmet i parken. Begrunnelsen for å flytte Kirkegata 2 er at det skapes bedre kontakt mellom Kirketorget og den nye utviklingen av området samtidig som det bidrar til at et godt byrom etableres mellom KKP og Kirkegata 4-8, ved at det nye bygget avgrenser rommet. Dersom Kirkegata 2 blir stående som i dag, vil nytt bygg måtte trekkes tilbake. Kirkegata 2 vil da bevares og mangfoldet i kulturminner i området vil bestå på stedet. Plassrom og gateløp mellom nytt bygg og eksisterende bygninger vil imidlertid bli vanskeligere å etablere. Videre vil nedskalering av bygget som vist i alternativene 1 og 2 bli utfordrende dersom romprogrammet skal imøtekommes som forutsatt. 6

7 Områdets kulturhistoriske verdi Foto: Code. De bevaringsverdige murene med kirketårnet i bakgrunnen. Ingen av alternativene innebærer inngrep i murene. Kongsberg ble etablert i 1624 etter at det var funnet sølv i berget og gruvedriften ble startet opp. Vestsida er den eldste delen av byen, og bebyggelsen her er nært knyttet til Kongsbergs sølvgruver. Smelteverket (i dag Norsk Bergverksmuseum) ligger øst for tomten ned mot elva. Vestsida har kvartalsstruktur med husene orientert langs gatene. En god del av dem har fortsatt små gårdsrom og bakhager. Kulturhistorisk viktige anlegg er blant annet Bergseminaret med flere bygninger fra tallet. Kirka, som er en av Norges største, har enkelt eksteriør og rikt dekorert interiør. Kirkegata var den gamle innfartsåren og husene ligger med vegglivet helt ut mot veien. I nasjonal sammenheng har Kongsberg interesse som gruveby med myntstøperi. Flere av bygningene på Vestsida fra de første 150 årene etter at gruvene åpnet i 1624, er godt bevart og viktige i oppfattelsen av bymiljøet. Bygningene rommet gruvebyens viktigste funksjoner inkludert et av de første bergseminarene i Europa. I norsk sammenheng har Kongsbergs en meget lang historie som teknisk-vitenskapelig arena og lærdomssenter. Bygningsmiljøet tilknyttet den tidlige delen av denne historien har høy verdi. Kirka med kirketorget er ansett som viktig i nasjonal sammenheng, og kirka er blant Riksantikvarens listeførte bygninger. Kirkegata, som leder inn mot det gamle sentrum i Kongsberg med Bergseminaret, kirka og torget, er den eldste innfartsåren. Gata er omgitt av bygninger fra ulike perioder og med varierende 7

8 kulturhistorisk verdi, men gata som helhet, som gammel ferdselsåre og som et identitetsskapende gatemiljø, har verdi. KKP ligger rett vest for dette viktige historiske området. I Kirkegata 2 ligger en trebygning som er bevaringsverdig jfr Sentrumsplanen. Bygningen skal ha blitt flyttet til dagens tomt og er opp gjennom årene bygget på og endret. Den er likevel et godt eksempel på trehusbebyggelse med stiltrekk fra overgangen jugentstil til 1920-talls klassisisme. Alternativer som skal konsekvensutredes Alternativ 0 Alternativ 0 er vinnerforslaget i plan- og designkonkurransen. Bygget er m2 BTA inkl. åpne arealer. Bygget er lagt sørøst for Kirketorget og tar opp i seg høydeforskjellene mellom Hasbergtjerndalen og platået med Kirketorget og den historiske bebyggelsen. Bygget møter den omkringliggende byen i alle dens høyder, og det er innganger fra flere nivåer og himmelretninger. Et stort innvendig offentlig rom er omgitt av «stablete trebokser» som ligger ut mot bebyggelsen omkring. Høyden på bygget varierer og er delvis tilpasset nabobebyggelsen. Bygget er lavere og mer tilpasset inn mot den historiske bebyggelsen på platået og ruver mer ut mot Hasbergtjerndalen hvor Kultursalen er lagt. Fasadene er delt opp med vertikale spiler som kan gi en variert tilpasning mot eksisterende bebyggelse dersom denne muligheten benyttes aktivt. Ill. fra konkurranseforslaget v/ Mecanoo og Code, «Sølvfabrikkens plassering på kanten av det naturlige platået til det historiske sentrumet skaper en sammenheng mellom de urbane strukturene ved å skape innganger fra de ulike nivåene av Kirketorget, Kirkegata og Hasbergtjerndalen.» 8

9 Situasjonsplan med avstander Alternativ 0. Ill. v/ Code. Avstand til nabobebyggelse og Kirketorget framgår av planen. Kirkegaten 2 er i denne illustrasjonen ikke tatt med, men bygget er med i presentasjonene i konkurransematerialet. Alternativ 1 Alternativ 1 Bearbeidingsfase, ligger som alternativ 0 og tar opp i seg høydeforskjellene mellom dalen og platået. Bygget er m2 BTA inkl. åpne arealer. Kultursalens scenetårn er endret fra et høyt monolittisk volum til i større grad å inngå i en volumoppbygning som tilsvarer øvrige deler av bygget mht høyder og oppdeling. I tillegg er volumer mot nord nær scenetårnet redusert. Avstandene til Kirketorget er økt med ca 5 meter og vegglivet er trukket inn. Utkragningen mot sørøst er trukket tilbake slik at rommet mot bebyggelsen her gis bedre plass. Likeså er utkragningen mot Kirkegata med fredet bebyggelse trukket tilbake. Kirkegata 2 er flyttet lenger bort utenfor området situasjonsplanen viser. Evt ny plassering i området er ikke vist. 9

10 Situasjonsplan med avstander Alternativ 1. Ill. v/ Code. Alternativ 2 Alternativ 2 Skisseprosjekt/reguleringsforslag, ligger som de to første alternativene og tar opp i seg høydeforskjellene mellom dalen og platået. Bygget er redusert til BTA. Byggets fasade mot sør er flyttet 12 m mot nord i forhold til Alternativ 0. Deler av byggets fasader mot nord (Kirkeplassen) dvs tredje-, fjerde- og femteetasje er trukket ca 4 m sørover dvs vekk fra Kirkeplassen. De samme etasjene er trukket ca 4 m vekk fra Kirkegt. 4 i forhold til alternativene 0 og 1. Organiseringen av bygget er snudd for å gi en bedre bevegelse for besøkende og for å øke tilknytningen til byen for øvrig. Kirkegata 2 er behandlet som i alternativ 1, ved at den foreslås bevart, men i alternativ 2 foreslås den flyttet til annen tomt som ikke ligger nær Kirketorget. Eventuell ny plassering diskuteres ikke her og er heller ikke vist i illustrasjonene. 10

11 Situasjonsplan med avstander Alternativ 2. Ill. v/ Code. Vurdering av konsekvenser med utgangspunkt i de 5 spørsmålene som er stilt 1. Alternativenes betydning for bevaring av sammenhengende bygningsmiljø jfr sentrumsplanen. Herunder diskuteres bla byggets tilknytning til omkringliggende by med gatenett og plasser. 2. Avstand mellom ny bebyggelse og kulturmiljøet rundt Kirketorget 3. Innvirkning på opplevelsen av bygningsmiljøet fra Kirketorget og fjernvirkning fra vest. Herunder hvordan alternativenes ulike høyder, avtrappinger og totalvolum virker inn. 4. Hvordan ny bebyggelse tilpasser seg og forholder seg til omliggende historisk bebyggelse og terrengform. 5. Opplevelsen av «Kongsberg-platået» som den historiske bebyggelsen ligger på 11

12 Alternativ 0 Vurdering av tiltakets omfang Nybygget griper inn i en begrenset del av Kongsberg by. Det dreier seg imidlertid om en svært viktig del av byen, nemlig det kulturhistorisk verdifulle miljøet på platået på Vestsida. Bygget er delvis lagt på et område som i dag er parkeringsplass. Kirkegata 2 flyttes nærmere Kirketorget enn dagens plassering. Etableringen av KKP griper derfor direkte inn i bevaringsverdig bebyggelse, men uten at noen bygg går tapt. KKP ligger forholdsvis nær Kirketorget og fredet bebyggelse i Kirkegata. Høyden på nybygget er tilpasset omkringliggende bebyggelse på platået og reiser seg høyere ut mot Hasbergtjerndalen, særlig i selve scenetårnet. Scenetårnet er såvidt høyt at det kan oppfattes å konkurrere med kirketårnet om oppmerksomhet i området. Fra dalen vil scenetårnet dominere opplevelsen av platået. Ill: Fra Hasbergtjerndalen mot vest v/ Code. Ill: Fra Hasbergtjerndalen mot øst v/ Code. Vurdering av tiltakets konsekvens Utbygging av KKP som beskrevet kan bidra til økt aktivitet og byliv i området med den historiske bebyggelsen på Vestsida. Dette kan bidra til at det historisk verdifulle området kan få en tydeligere plassering i folks bevissthet og derigjennom en høyere verdi for flere. Tilgangen til offentlige fellesfunksjoner i bygget er god. Det er åpnet for tilknytning til omkringliggende gatenett og plasser ved at KKP har innganger fra flere nivåer i byen inn mot det store fellesrommet sentralt i bygget. Det nye bygget er planlagt som en integrert del av byen ved at bevegelse inn i, ut fra og gjennom bygget samsvarer med omkringliggende gater og plasser. Helhetlig vil dette bidra til høy positiv konsekvens for opplevelsen av kulturmiljøet. Høyere aktivitet når det gjelder gang- og sykkeltrafikk samt nye 12

13 tilbud som i stor grad er åpne for byens befolkning som helhet, vil bidra til å styrke områdets attraktivitet. Kontakten mellom dalen og platået styrkes. Kirketorget med omkringliggende fredet bebyggelse og murer har høy kulturhistorisk verdi. Ved at Kirkegata 2 flyttes nærmere torget endres utsynet fra torget noe. Dette vurderes å ha liten negativ konsekvens for Kirketorget. Nybygget endrer også utsynet noe, men byggets høyder er tilpasset omkringliggende bebyggelse. Verken utbygging eller flytting griper fysisk inn i torget. 0-alternativet har ikke betydning for bevaring av de terrasserte murene. 0-alternativet har middels negativ konsekvens for opplevelsen av fredet bebyggelse langs Kirkegata og annen bebyggelse i området. Dette skyldes at nybygget legger seg så vidt tett opp til eksisterende bebyggelse på enkelte steder. Høyde og volum på scenebygget er så vidt høyt og markerer seg så tydelig sett i forhold til øvrig bebyggelse at det vil ha høy negativ konsekvens for opplevelsen av platået med kulturmiljø. Ved flytting av Kirkegata 2 vil bygningen kunne bevares som i dag eventuelt med tilbakeføringer. Sammenhengen med dagens omkringliggende bygningsmiljø vil gå tapt. Det er imidlertid ikke denne sammenhengen som er framhevet tidligere ved vurdering av byggets verneverdi, jfr Kirkegata 2 vurdering verneverdi Jo. Sælleg Flyttingen vurderes å ha middels negativ konsekvens for kulturmiljøet som helhet. Ill: Alternativ 0 sett fra kirka mot nordøst v/ Code. Ill: Rommet mot Kirkegata 4 i alternativ 0. Rendering fra Code. 13

14 Alternativ 1 Vurdering av tiltakets omfang Alternativ 1 har svært mange likehetstrekk med 0-alternativet. Bygget er i alternativ 1 trukket mer tilbake fra omkringliggende bebyggelse og plasser. Det er arbeidet med en bedre tilpasning av utkragete deler slik at disse i mindre grad dominerer gateløp og plasser. Scenetårnet er fjernet som frittstående monolittisk volum og inngår i stedet som del av et volum utformet mer som bygget for øvrig. Kirkegata 2 flyttes ikke nærmere Kirketorget, men til en tomt lenger vekk fra Kirketorget, men fortsatt innenfor nærområdet er forslaget. Alternativet griper på den måten direkte inn i bevaringsverdig bebyggelse, men uten at selve bygget går tapt og uten at Kirketorget blir truet. Vurdering av konsekvens av tiltak Kontakten fra KKP mot omkringliggende gatenett er opprettholdt som i 0-alternativet med innganger ut mot gateløpet mot Kirkegata og nedre nivåer. Tiltaket vurderes i likhet med 0-alternativet til å ha høy positiv konsekvens for bevaring av og opplevelsen av det historiske bygningsmiljøet på platået, gjennom at et mer aktivt byliv kan bidra til økt status for de historiske bygningene. Dette fordrer imidlertid kontroll med at eventuelle nye virksomheter ikke fører til inngrep i bygningsmassen som bryter med kulturmiljøets tålegrense. Det er skapt bedre rom ut mot plassrommet og gateløpet mot Kirkegata 4 på østsiden. Ved at bygget er trukket tilbake fra Kirketorget og parkdraget i nord, berøres utsynet fra Kirketorget mindre enn i 0- alternativet. Tiltaket i alternativ 1 vurderes å ha liten negativ konsekvens for utsyn fra Kirketorget. Parken med steinmurene utsettes ikke for fare siden bygget er trukket godt bort fra denne. Siden scenetårnet er fjernet, konkurrerer ikke bygget med kirka som i 0-alternativet. Fra vest oppfattes fortsatt et stort bygg, men mer tilpasset omkringliggende bebyggelse mht høyder. Opplevelsen av Kongsbergplatået forringes lite, men man vil oppfatte at et større bygg er etablert der. Alternativ 1 har konsekvens for Kirkegata 2 i det bygget foreslås bevart, men flyttet vekk fra Kirketorget. Bygget vil da ikke komme nærmere Kirketorget og forstyrre dette. Ill: Modellfoto alternativ 2 v/ Code. Øvre etasjer er trukket tilbake fra bygningene langs Kirkegata. 14

15 Ill: Modellfoto alternativ 1 v/ Code. Scenetårnet i front er omarbeidet og senket og har fått et grep som samsvarer mer med bygget for øvrig. Alternativ 2 Vurdering av tiltakets omfang Også alternativ 2 har mange likehetstrekk med 0-alternativet. En viktig endring er at planen er «snudd». Videre er utkragningene trukket godt tilbake i sør og sørøst i de øvre etasjene. Kirkegata 2 behandles som i alterantiv 1. Ill: Perspektiv alternativ 2 v/ Code som viser ny avtrapping av fasaden mot Kirkegata

16 Vurdering av konsekvens av tiltaket Siden organiseringen i bygget er snudd i forhold til løsningen i 0-alternativet og alternativ 1, og flere av funksjonene gis enklere tilgang for besøkende, økes offentligheten i det store rommet i bygget. Dette bidrar til at det går lettere å finne veien i og gjennom bygget f.eks. fra dalen og opp. Dette kan bidra til økt tilgjengelighet og en bedre kontakt mellom byen omkring og KKP. Etablering av KKP i alterantiv 2 vurderes å ha middels postiv konsekvens for kulturmiljøet som helhet. Bygget er trukket ytterligere inn i sør og øst. Dette gir mer rom og bedre brukbarhet for den lille plassen i sørøst i bakkant av Kirkegata. Det er arbeidet med tilpasning til omkringliggende bebyggelse lokalt i de forskjellige sekvensene og fasadelivene. Alternativ 2 vurderes å ha liten til middels positiv konsekvens for opplevelsen av bebyggelsen langs Kirkegata og plassrommet bak. Dette skyldes at det dannes et rom for opphold uten at de historiske bygningene utsettes for fysiske inngrep. Fra vest kan alternativ 2 oppfattes som mindre dominerende enn alterantivene 0 og 1 siden scenebygget er mer tilpasset nybygget for øvrig og bebyggelsen omkring mht høyde og volum. Opplevelsen av Kongsbergplatået er lite endret fra dagens situasjon sett fa sør og øst. Forhold knyttet til Kirkegata 2 er som i alternativ 1. Ill: Alternativ 2. Rommet mot Kirkegata 4, v/ Code. Nybygget er trukket mer tilbake og gir eksisterende bygninger og rommet mellom byggene bedre plass enn i alterantivene 0 og 1. 16

17 Ill: Alternativ 2. Fra Kirketorget sett mot sør, v/ Code. Nybyggets øvre etasjer er trukket vekk fra bygningene i Kirkegata. Stredet/plassen mellom byggene åpner seg mer opp mot himmelen. Ill: Alternativ 2 sett fra kirka mot nordøst v/ Code. Høyde og volum i nytt bygg er lite framtredende. Avbøtende tiltak vil være ytterligere bearbeiding av fasader, gesims og tak. 17

18 Oppsummerende tabell for omfang og konsekvens for alternativ 1 og 2 Vekting jfr Statens håndbok 140. Omfang vurderes fra lite til stort negativt/positivt. I tabellen under er verdi og omfang satt sammen og konsekvens vurdert. Alternativene er vurdert opp mot 0- alternativet. Spørsmål Alt 1 Alt 2 1. Betydning for bevaring av sammenhengende Lite til middels positivt omfang/ Platået på Vestsida har som helhet Lite til middels positivt omfang/ Platået på Vestsida bygningsmiljø, jfr høy kulturhistorisk verdi. Liten har som helhet høy sentrumsplanen. Herunder positiv konsekvens (+). kulturhistorisk verdi. Liten til middels positiv konsekvens diskuteres blant annet byggets (+) til (++). Betydning for tilknytning til omkringliggende sammenhengende by med gatenett og plasser. bygningsmiljø er negativ mht bevaring av Kirkegata 2, men positivt mht den helhetlige opplevelsen av de mest verdifulle delene av 2. Betydning for avstand mellom ny bebyggelse og kulturmiljøet rundt Kirketorget 3. Innvirkning på opplevelsen av bygningsmiljøet sett fra Kirketorget og fjernvirkning fra vest i eller over Hasbergtjerndalen. Herunder hvordan alternativenes ulike høyder, avtrappinger og totalvolum virker inn. 4. Hvordan ny bebyggelse tilpasser og forholder seg til omliggende historisk bebyggelse og terrengform. 5. Opplevelsen av «Kongsbergplatået» som den historiske bebyggelsen ligger på. Middels negativt omfang. Bygningsmiljøet m torget har høy verdi. Middels negativ konsekvens. (--). Lite negativt omfang. Bygningsmiljøet har høy verdi. Middels negativ konsekvens (--). Lite negativt omfang. Bygningsmiljøet har høy verdi. Middels negativ konsekvens. (--). Lite til middels negativt omgang. Bygningsmiljøet har høy verdi. Middels negativ konsekvens (--). kulturmiljøet Lite negativt omfang. Bygningsmiljøet m torget har høy verdi. Liten negativ konsekvens (-). Lite negativt eller lite positivt omfang dvs ubetydelig omfang. Bygningsmiljøet har høy verdi. Ingen positiv eller negativ konsekvens (0). Lite positivt omfang. Bygningsmiljøet har høy verdi. Lite til middels positiv konsekvens (+) til (++). Lite negativt omgang. Bygningsmiljøet har høy verdi. Liten til middels negativ konsekvens (-) til (--). 18

19 Anbefaling Alternativ 1 eller 2 fører ikke til direkte inngrep i de fredete bygningene eller de terrasserte murene parken. I begge alternativene foreslås å flytte hele bygget fra Kirkegaten 2. Det fins mulige tomter for bygget i nærområdet. Mulig ny plassering diskuteres ikke her. Begge alternativene etablerer en ny bebyggelse med til dels offentlige funksjoner som gis god tilgang for publikum og får god tilknytning til omkringliggende gatenett og plasser. Dette tiltaket vurderes å få positiv konsekvens for det historiske bymiljøet på Vestsida. Flere mennesker får sitt daglige virke der, og for andre vil stedet bli mer attraktivt for besøk i fritiden. Det historiske bygningsmiljøet knyttet til byens gruve- og kunnskapshistorie kan gjennom dette få en viktigere plass i folks bevissthet. KKP har et stort program som krever ca m2 BRA. Et så stort bygg kan ikke unngå å bli synlig i byen. Hvordan massefordelingen bygges opp har stor betydning for hvordan tiltaket innpasses i det overordnede bylandskapet. Det er avgjørende at bygget ikke reduserer verdien av det historiske bygningsmiljøet. Designkonseptet for KKP tillater at man arbeider med tilpasning til omkringliggende bebyggelse og krav for innvendige rom, uten at oppfattelsen av byggets identitet endres. Det betyr at de endringer som er foretatt fra alternativ 0 til alternativ 2, har bidratt til å gi omkringliggende bebyggelse og gater bedre plass uten at brukbarhet eller arkitektur i KKP er svekket. KKP bidrar til å oppfylle Sentrumsplanens målsetning om stimulering til mer aktivt byliv. Samtidig bryter alle alternativene med planen mht bevaring av Kirkegata 2 på dagens tomt, da bygget foreslås bevart, men flyttet. Alternativ 2 har kommet lengst mht tilpasning til historisk bebyggelse. Nye plassrom som innbyr til opphold er skapt uten at disse forringer opplevelsen av den historiske bebyggelsen. Alternativet ligger med god avstand til Kirketorget og parkdraget med de terrasserte murene. Av alternativene bidrar organiseringen av bygget i alternativ 2 til den beste tilgangen for besøkende og den beste tilknytningen til omkringliggende gatenett. Tilpasning til bebyggelsen langs Kirkegata i øst, bebyggelsen i sør og Kirketorget med kirka i nord bør utvikles videre ved tilpasning av de enkelte volumene. I det videre prosjektet kan grepet med trespiler i fasadene benyttes for oppdeling av fasadene i felt som tilpasses møtende skala i nabobebyggelse, jfr avbøtende tiltak nedenfor. Det anbefales på bakgrunn av vurderingene i konsekvensutredningen at alternativ 2 legges til grunn for utarbeiding av planforslaget. 19

20 Avbøtende tiltak Massefordeling i volum Det nye tiltakets massefordeling er avgjørende for hvordan de fredete og kulturhistorisk verdifulle byggene fremstår. Konseptet for KKP ser ut til åpne for at volumoppbyggingen tilpasses omkringliggende bebyggelse. Det er avgjørende at de ulike delene av bygget får volumer som er i tilnærmet samme skala som øvrig bebyggelse i området. Organisering og tilknytning til byen Allerede i vinnerutkastet 0-alternativet var prosjektets tilknytning til omkringliggende by og nivåer viktig. Organisering av programmet er bearbeidet i alternativ 2. KKP har flere offentlige funksjoner og god tilgang til disse har vært prioritert i arbeidet. En videre bearbeiding av prosjektet mht inngangene kan forsterke tilknytningen til byen. Dersom byens bevegelser kan fortsette inn i bygget slik at hele bygget blir en integrert del av bylivet, kan det bidra til at bylivet på Vestsida styrkes. Uterom og plasser Hvilke funksjoner som legges ut mot park og nye plassrom, har betydning for bruken av uterommene og de fredete byggenes brukbarhet. Opparbeidelse av gateløpet i øst mot Kirkegata 4-8 er avgjørende for at tiltaket skal få den positive effekt som er omtalt. Tilgang til utearealene ved KKP ut mot Kirketorget kan gjøres attraktive også for folk som ikke ønsker å besøke KKP. Fasadenes utforming En videre bearbeiding av fasadene hvor utstrekningen av lukkete veggfelt, åpninger, glassarealer og tilbaketrukne deler tilpasses skalen til omkringliggende bebyggelses, vil styrke KKPs tilknytning til den kulturhistoriske byen. Videre bearbeiding av overganger mellom vegger og tak kan også bidra til tilpasning. KKP er et svært bygg og tilpasningen er avgjørende for at KKP ikke skal bryte skalaen i området på en måte som forringer opplevelsen av kulturmiljøet Materialbruk og detaljering Materialbruken i fasadene har betydning for hvordan det nye tiltaket oppfattes i forhold til de kulturhistorisk verdifulle bygningene. I vinnerutkastet, dvs 0-alternativet, er det vist en materialbruk som tilpasser seg deler av områdets materialer med bruk av naturstein og tre i fasadene. Det er samtidig vist store glassarealer. Skal store vindusarealer bli vellykket må de brukes slik at transparens oppstår, slik det er vist i en del av illustrasjonene i vinnerforslaget. Dersom glassflatene legges slik at lyset reflekteres på en måte som blender folk eller som bidrar til at glassflatene oppfattes som mørke, stengte flater, blir tilpasningen mislykket. Valg av type glass kan også ha betydning. Kvalitet i utførelsen og materialene i alle ledd er avgjørende for god tilpasning. Det betyr at skissert bruk av naturstein og tre må prosjekteres og utføres med omtanke og kunnskap. Det samme vil gjelde eventuelle andre materialer som introduseres f.eks. som taktekking og beslag. All materialbruk og detaljering må gis varige løsninger slik at KKP ikke forfaller og over tid virker mer forsømt enn de langt eldre nabobyggene. Flytting og restaurering Ved eventuell flytting av Kirkegata 2 bør det ved valg av ny tomt tas hensyn til hvordan bygget kan innpasses. Hoveddelen av bygget kan sannsynligvis flyttes helt, forutsatt at det utføres av aktører med rett kompetanse. Ved pietetsfull restaurering av bygget basert på tilgjengelig dokumentasjon, kan bygget gis en god bevarings- og formidlingssituasjon. 20

21 Kongsberg Kultur Park Perspektiver fra fysisk modell målestokk 1:200 for alternativene: 0, 1 og 2 Alternativ 2 Alternativ 1 Alternativ 0 Perspektiv serie A Perspektiv serie B Perspektiv serie C Perspektiv serie D