Utkast til plan for program for Romforskning
|
|
- Arnfinn Niclas Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Utkast til plan for program for Romforskning Sammendrag Program for Romforskning skal sikre den forskningsmessige utnyttelse av norsk romaktivitet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og NOTSA. Med romforskning menes her utforskning av rommet og bruk av satellitter for forskning relatert til Jorden og dens atmosfære. Programmet skal gi grunnforskningsmiljøene en konkurransearena med mulighet for å kunne søke om midler til nødvendig langsiktig satsing. Satsing på grunnleggende forskning innen jordobservasjon er en del av program for Romforskning. Hovedprioriteringene innen norsk romforskning har vært solfysikk, kosmologi og studier av den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Jordobservasjon fra satellitter vektlegger bl.a. klimaovervåking, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåking og forvaltning av polområdene, overvåkning av naturkatastrofer og kontroll av internasjonale konvensjoner. Det er en målsetning å støtte og videreutvikle forskningsfelter der Norge og norske forskere har satset målbevisst og bygget opp høy kompetanse på internasjonalt nivå og forøvrig har spesielle geografiske fortrinn, samt gjøre det mulig å posisjonere norsk grunnforskning i forhold til sentral og ekspanderende internasjonal romforskning. Programmet ønsker også å sikre muligheter for støtte og innenfor nye relevante områder der forutsetningene måtte vokse frem. Rammebetingelsene for programmet er gitt av ESAs vitenskapsprogram og jordobservasjonsprogrammer, de instrumenter og fasiliteter EISCAT og NOTSA kan tilby, samt øvrig ESA-relevant vitenskapelig infrastruktur i Nord-Norge og på Svalbard. Det forutsettes at programmet implementeres i et nært samarbeid mellom nasjonale og internasjonale aktører og at det sikres en effektiv og god utnyttelse av ressursene i forskningsmiljøene. Programmet vektlegger rekruttering og kompetanseoppbygging gjennom PhD- og postdocstipender. 2. Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver For at Norge skal kunne dekke sine behov og utnytte sine internasjonale investeringer innen romforskning må en langsiktig satsing gjennomføres. Norges forskningsråd, i samarbeid med Norsk Romsenter og på oppdrag fra departementene NHD og UFD, laget i 2005 utredningen Visjon 2015 Rom for forskning om behovene innen de forskjellige aspekter av
2 2 romforskning. Denne rapporten er fortsatt aktuell og utreder tre hovedområder: forskning fra rommet (jordobservasjon), forskning i rommet (studier av fenomener i vektløs tilstand) og utforskning av rommet (studier av himmellegemer, sol-jord vekselvirkning m.m.). I rapporten understrekes således viktigheten av en større satsing på forskning som utnytter rommet. Romforskningsprogrammet vil sikre best mulig utnyttelse av norske investeringer i vitenskapelig infrastruktur og internasjonale programmer. Programmet vil videre ha relevans for polarforskning generelt og for studier av jordens globale energi- og strålingsbalanse, som igjen er av betydning for forståelse av klimaen. Begrepet romvær (Space Weather) har også samfunnsmessig relevans, fordi det er knyttet til potensielle skader på teknologisk infrastruktur i rommet og på bakken, samt til en av vær og klima i det globale miljø. En bedre fysisk beskrivelse av romværet kan legges til grunn for varsling og vil ha stor betydning for navigasjons- og kommunikasjonssystemer, spesielt i nordområdene. Program for Romforskning skal støtte norsk romaktivitet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og NOTSA. Formålet med programmet er å styrke og videreutvikle grunnforskning knyttet til utnyttelsen av medlemskapet i disse organisasjonene samt øvrig ESA-relevant vitenskapelig infrastruktur i Nord-Norge og på Svalbard. Gjennom systematiske og langsiktige teoretiske og eksperimentelle studier har norske romforskere oppnådd en høy faglig status, og norsk romforskning er anerkjent i det internasjonale fagmiljø for en gjennomgående høy vitenskapelig kvalitet. Den høye kvaliteten fremgår klart av evalueringen av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i Norge (gjennomført i 2009/2010), hvor store deler av romforskningen får en særdeles høy karakter. Det er viktig å merke seg at høyteknologisk spisskompetanse har vært og er en forutsetning for å kunne hevde seg i eksperimentell romforskning og at norske grupper i betydelig grad har bygget opp slik kompetanse. Norge har i tillegg investert flere hundre millioner kroner i infrastruktur og medlemskap i internasjonale organisasjoner knyttet til romvirksomhet. Hovedinnsatsen siden 1987 har vært i ESA, der Norge betaler et betydelig bidrag til ESAs obligatoriske vitenskapsprogram og jordobservasjonsprogrammene, og i tillegg har det vært bevilget store offentlige bidrag til NOTSA, EISCAT, EASP og installasjoner på Svalbard og i Nord-Norge. Det er således viktig å sikre utnyttelsen av investeringene, spesielt relatert til norsk grunnforskning innen disse områdene. Romforskningsprogrammet vil gi forskerne muligheter til nødvendig langsiktig satsing innenfor stabile og adekvate økonomiske rammer. Rekruttering til fagfeltet er et sentralt virkemiddel for å sikre bibehold og oppbygging av kompetanse. Romforskningens behov for avansert tungt utstyr er relevant i forbindelse med Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Forskningsmiljøene bør oppfordres til å søke slike finansieringsordninger for å anskaffe nødvendig instrumentering i forbindelse med sine prosjekter. Det samme kan sies om behovet for kapasitet ved tyngre regneoppgaver, der det kan søkes om kjøretid på nasjonale tungregneanlegg. 2.2 Faglige perspektiver Hovedprioriteringene innen Program for romforskning har vært solfysikk, kosmologi og studier av den øvre atmosfæren og det nære verdensrom, og i senere år har jordobservasjon kommet til gjennom øremerkede bevilgninger fra KD og MD. Norske miljøer har markert seg sterkt internasjonalt og vist at det er mulig å utøve forskning av høy internasjonal kvalitet innen felt der Norge har spesielle fortrinn. Vårt fortrinn er en synergi av faglig og teknologisk
3 3 styrke med adgang til meget gode, til dels unike eksperimentelle verktøy. Disse verktøy er knyttet til tung forskningsinfrastruktur i Nord-Norge og på Svalbard, til ESAs satellittprosjekter og til anvendelse av Nordic Optical Telescope (NOT) gjennom deltagelse i NOTSA. ESAs prosjekter SOHO, Hinode, Cluster, ASIM, Cassini/Huygens og Planck er ideelt tilpasset de norske miljøenes erfaring og kompetanse. Svalbard gir oss helt unike fortrinn når det gjelder studier av vekselvirkningen mellom solvinden og jordens atmosfære på jordens dagside. Fra norsk område kan vi direkte observere forholdene i den midlere atmosfære, ionosfæren og magnetosfæren i hele nordlysovalen så vel som inne i polkalotten, både med instrumenter på bakken og med sonderaketter og ballonger. Svalbards geografiske beliggenhet er også spesielt godt egnet for nedlesning av data fra satellitter i polar bane. Tilsvarende har NOT dannet grunnlag for nye, viktige forskningsresultater innenfor nye satsinger, spesielt innen kosmologi, samt gitt adgang til internasjonale nettverk gjennom NOTSA. Innenfor jordobservasjon har ESAs satelitter ERS og Envisat vært, og er fremdeles, den vesentligste datakilden for forskningsformål. I løpet av har de tre første Earth Explorer-satellittene, GOCE, SMOS og CryoSat, blitt skutt opp og begynner nå å gjøre tilgjengelig helt nye typer data for forskningsmiljøene. I løpet av noen få år vil ytterligere tre Earth Explorers bli skutt opp, og flere er under planlegging. Det er derfor av stor viktighet at forskningsmidler er tilgjengelige for å dra full nytte av disse nye datakildene i norske forskningsmiljøer. Fra 2013 vil også de såkalte Sentinel-satellittene bli skutt opp. Disse satellittene bygges for å understøtte tjenestene innenfor GMES (Global Monitoring for Environment and Security). Selv om de bygges for operative formål, vil de også representere en datakilde av fundamental betydning for grunnforskning. Det må også understrekes at av nye operative tjenester alltid bygger på en underliggende vitenskapelig forståelse av hva man observerer og hvordan disse observasjonene kan brukes. Det er et sterkt behov for oppgraderinger av EISCAT-radarene på fastlandet, både fordi de begynner å bli gamle, og fordi det radiofrekvensområdet som benyttes av radarene etter hvert tas over av mobiltelefoni og digitalradio. EISCAT_3D er et prosjekt for etablering av et nytt EISCAT-radarsystem i Nord-Skandinavia. Forslaget inkluderer én ny fasestyrt sender/mottaker og to til fire nye mottakere og vil muliggjøre tredimensjonal kartlegging av den øvre atmosfære med meget høy oppløsning i tid og rom. EISCAT_3D er også kommet inn på ESFRIs veikart for fremtidige europeiske forskningsinfrastrukturer, etter forslag fra Sverige og med støtte fra Norge og Finland. Dersom dette forslaget realiseres vil byggingen ta to til tre år, mens anlegget antas å ha en levetid på 30 år. Universitet i Tromsø deltar som norsk partner i forberedelsesfasen for EISCAT_3D. Data fra EISCAT og fra jordobservasjonssatellitter er sentrale komponenter i ESFRI-prosjektet Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS). Ut over å drive NOT representerer NOTSA Norden i andre internasjonale sammenhenger, spesielt OPTICON (et EU-finansiert samarbeid mellom bakkebaserte optiske teleskoper), og ASTRONET som har til oppgave å koordinere planleggingen av europeiske aktiviteter innen astronomi. Et viktig aspekt er ASTRONETs European Telescope Strategy Review Committee (ETSRC), som i en rapport har understreket viktigheten av å koordinere europeiske 2-4 m teleskoper, herunder NOT, hvilket har ligget til grunn for NOTSAs strategi de siste årene. Gjennom en slik koordinering vil norske forskere få adgang til et bredt spekter av teleskoper og instrumenter.
4 4 For alle de nevnte områder er det nødvendig med målrettet og langsiktig innsats for å sikre at kvaliteten opprettholdes og for å sikre mulighet for å komme inn på nye prioriterte områder. Moderne romforskning er avhengig både av avanserte teoretiske og eksperimentelle metoder, og norske grupper må opprettholde høyteknologisk kompetanse for å kunne delta i fremtidige prosjekter. Videre må det fremheves at fortsatt norsk styrke innenfor disse feltene er helt avhengig av at det utdannes høyt kvalifiserte forskere, hvilket krever adgang til et bredt spekter av avanserte forskningsfasiliteter innenfor de relevante fagområdene. Romforskningsprogrammet skal muliggjøre en nødvendig langsiktig strategi. Det er viktig å samle ressursene om veldefinerte prosjekter av en viss minimumsstørrelse, men samtidig beholde fleksibilitet som kan ivareta nye ideer og ta hensyn til behovet for tidsbegrensede rekrutteringsstillinger. ESAs programmer for de neste ti årene omfatter en rekke nye, interessante prosjekter innen kosmologi, sol- og astrofysikk, sol-jord relasjoner og jordobservasjon, i tillegg til pågående prosjekter som f.eks. SOHO, Planck, Hinode, ERS, Envisat, GOCE, SMOS og CryoSat. Norsk romvirksomhet generelt er begrunnet ut fra behov for å utvikle og sikre varig industriog annen næringsvirksomhet og å dekke nasjonale brukermessige og vitenskapelige behov. Resultater fra Romforskningsprogrammet, som skal støtte grunnforskningen, vil også stimulere til anvendelser for industri og brukere i nært samarbeid med Norsk Romsenter. Programmets prosjekter vil således kunne danne grunnlag for innovasjon og av næringsvirksomhet knyttet til romvirksomhet. 3. Mål Hovedmål: Romforskningsprogrammet er et grunnforskningsprogram i Avdeling for naturvitenskap og teknologi, Divisjon for vitenskap. Programmet skal bidra til å gi vesentlig, grunnleggende kunnskap om verdensrommet gjennom økt forståelse av viktige fysikalske prosesser, samt av de nødvendige teknologiske verktøy. Programmet omfatter også det nære verdensrom, dvs. vekselvirkninger mellom kosmisk stråling, prosesser på solen og i solvinden og jordens øvre atmosfære. Innen jordobservasjon skal programmet bidra til økt forståelse av Norges store og nordlige havområder, klimaendringenes innvirkning på hav, is og land, miljøtrusler, nasjonal kartlegging og overvåkning, samt styrke grunnleggende forskning som er nødvendig for av nye tjenester. Strategi/delmål: Sentral norsk deltakelse i prioriterte satellitt- og rakettprosjekter gjennom ESA Sentral norsk deltakelse i vitenskapelige prosjekter som utnytter EISCAT og NOT I snitt bidra til vitenskapelige publikasjoner årlig i anerkjente internasjonale tidsskrifter med peer review-ordning Sikre rekruttering til fagfeltet ved årlig finansiering av seks til åtte årsverk (PhD- og postdoktorstipend) i forskerutdanning Sikre minst en tredjedel kvinneandel i rekrutteringsstillinger Støtte internasjonalisering av norsk forskning gjennom forskerutveksling Vektlegge populærvitenskapelig presentasjon i media av prosjekter og oppnådde resultater, samt arbeide for rekruttering av unge til naturvitenskaplig forskning.
5 5 Kompetanseoppbygging: Enkelte av romforskningsgruppene har en skjev aldersfordeling, som gjør det helt nødvendig å satse på rekruttering og utdanning av nye forskere. Man må sikre samarbeid, kontakt og koordinering på det nasjonale og internasjonale plan. En rekke virkemidler må tas i bruk med henblikk på: Finansiering av PhD- og postdoktorstipender Sikre langsiktig oppbygging av kompetanse for eksisterende og nye prosjekter Sikre muligheter for utenlandsopphold for forskere og studenter. Gjøre det mulig å invitere utenlandske gjesteforskere til Norge. Arbeide for en større kvinneandel av forskerne. De løpende og foreslåtte vitenskapelige prosjekter innen program for Romforskning gir svært gode muligheter for utfordrende teoretiske og eksperimentelle oppgaver fra mastergrad til postdoktornivå. Kombinasjonen av de langsiktige satellittprosjektene med observasjoner fra bakken og fra raketter gir stor fleksibilitet i definisjonen av eksperimentelle oppgaver for studentene. 4. Prioritering av forskningsoppgaver Det er nødvendig å satse på områder der norske forskere har de beste forutsetninger og er ledende eller har klart potensial til å bli dette. Med dette utgangspunkt og med henvisning til utredningen Visjon Rom for forskning (2005) samt Evaluering av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i Norge (2010) prioriteres tre hovedområder: Område 1: Sol-Jord fysikk med vekt på forståelse av grunnleggende prosesser i solen og i dens atmosfære og hvordan solvind og solaktivitet påvirker det globale miljø og teknologiske systemer. Område 2: Universets med vekt på forståelse av fundamentale astrofysiske prosesser. Område 3: Jordobservasjon fra satellitter med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning og forvaltning av polarområdene. Innen område 1 og 3 har Norges og Svalbards geografiske posisjon særlig relevans, fordi vi kan studere viktige prosesser i polarområdene. Sentrale FoU-oppgaver vil eksempelvis være: Område 1: Sol-Jord fysikk som skal bidra til å løse vesentlige solfysiske problemstillinger og øke vår kunnskap om solens påvirkning på jorden (romvær): Hvordan og hvorfor varierer sola som energikilde, og hvilke mekanismer genererer magnetiske felt på solen? Hvordan er vekselvirkningen mellom stråling og materie i solens atmosfære?
6 6 Hvordan og hvorfor oppvarmes de ytre lag av solen, og hvilke mekanismer akselererer partikler ut fra solen? Hvordan og hvorfor påvirker magnetfeltet og partiklene fra sola jordens nære verdensrom? Hvordan transporteres masse og energi fra solvinden i magnetosfære-ionosfære systemet? Hvilke prosesser styrer forholdene i den øvre polare atmosfæren og hvordan kobles dette til den midlere og nedre atmosfære? Hva er vekselvirkningen mellom klimatiske forandringer og forholdene i den midlere og øvre atmosfære, og hvilke prosesser styrer denne? Hvilken betydning har elektriske utladninger i atmosfæren for det globale elektriske kretsløpet, og hvilke effekter kan dette ha dette for klimaet? Hvordan påvirkes teknologiske systemer av romværet? Hva kan vi lære om fundamentale prosesser på solen fra studier av aktivitet på sollignende stjerner? For å oppnå forskning av ypperste kvalitet som kreves for å gi vesentlige bidrag til ovennevnte spørsmål vil det kreve en koordinert strategi, som kan sammenfattes med: Strategi for Område 1: Synergi mellom fagfelt og verktøy Utnytte ESA-samarbeidet med vekt på utnyttelse av prosjektene SOHO, Hinode, IRIS og Cluster. Utnytte kosteffektive muligheter innen ESA, eksempelvis gjennom Hinode-datasenteret. Prioritere prosjekter som forutsetter samarbeid med forskjellige verktøy og mellom fagmiljøer. Et eksempel er en koordinert utnyttelse av EISCAT, raketter og øvrig romrelatert infrastruktur i Nord-Norge og på Svalbard, et annet koordinerte samtidige observasjoner med Hinode og et bakkebasert solobservatorium som SST. Sikre tilgang til satellittbaserte data etter SOHO og Cluster, som f.eks. SDO og Solar Orbiter. Undersøke hvordan de viktigste fysikalske prosessene virker i andre parameterrom, eksempelvis gjennom deltakelse i Cassini-Huygens, BepiColombo og GAIA. Støtte av verktøy for utnyttelse av slike data. Støtte av numeriske modeller til fortolkning og forståelse av observasjonene. Denne målsetning med tilhørende strategi vil videreutvikle de områder der Norge og norske forskere har kompetansemessige fortrinn og samtidig posisjonere norsk forskning i forhold til et sentralt og ekspanderende internasjonalt forskningsfelt, det såkalte «Space Weather» (romvær). Med den økende tekniske kompleksitet i samfunnet generelt og satellitter spesielt vil forståelsen av romvær være av stor samfunnsmessig og økonomisk betydning. NASA, ESA og JAXA (Japan), samt andre organisasjoner, samarbeider om grunnleggende romforskning, også når det gjelder romværproblematikk. Gjennom etableringen av programmet International Living With a Star (ILWS) har flere organisasjoner gjensidig tilgang til romplattformer og vitenskapelige data. Dette kan i fremtiden gi også norske forskere større muligheter i valg av ESA-relaterte prosjekter.
7 7 Mulighetene for å bidra vesentlig innen Område 1 avhenger av en langsiktig og forutsigbar satsing. Det kan også være aktuelt å vurdere satsing på andre tilgrensende områder hvor forutsetningene synes å være tilstede. Når det gjelder kosmologi innen Område 2 har en vesentlig del av grunnlagsoppbyggingen involvert bruk av NOT gjennom deltakelsen i NOTSA, men i de senere år er aktiviteten spesielt blitt konsentrert om ESA-satellitten Planck (skutt opp i 2009) som undersøker den kosmiske bakgrunnstrålingen. Sentrale oppgaver vil her være: Område 2: Universets Besvare spørsmål som for eksempel: Hvilken utvidelseshastighet (Hubble-parameteren) har og hadde universet? Hvordan var de fysiske forholdene i det tidlige univers, og hvilke konsekvenser har det i dag? Hvordan ble strukturene i universet til, spesielt galaksehoper, og hvordan har de utviklet seg fra universet var en million år gammelt fram til i dag? Hva er universets midlere massetetthet og hva er tettheten av ordinær (baryonisk) materie? Hva består den "mørke materien" av, som utgjør 80-85% av universets masse? Hva er mørk energi, som utgjør mer enn 70% av universets energitetthet? Disse spørsmålene er av fundamental betydning for erkjennelsen av tilblivelsen og en av universet. I Norge er det bygget opp en kompetanse som gjør det mulig for oss å kunne gi vesentlige vitenskapelige bidrag på internasjonalt nivå. Dette forutsetter en økt satsing på rekruttering og deltakelse i internasjonale prosjekter. Strategi for Område 2: ESA og NOTSA Utnytte erfaringsoppbygningen i ESAs prosjekt Planck til å sikre fullt vitenskapelig utbytte av de fundamentalt viktige observasjonene fra denne satellitten. Utvikle og bruke medlemskapet i NOTSA for å utnytte de eksepsjonelt gode observasjonsforholdene på Kanariøyene gjennom observasjoner med NOT og andre teleskoper som NOTSA vil gi adgang til. Øke synergien mellom bruken av NOT og satellittene XMM, Planck, Herschel, samt JWST (2015). Posisjonere norske forskningsmiljøer for mulig deltagelse i Euclid (etter 2017) eller andre nye større prosjekter, som Fundamental Physics Probe, LISA og JWST. Selv om dagens observasjonelle innsats er konsentrert om studier av den kosmiske mikrobølge-bakgrunnsstrålingen, spesielt med Planck, må viktigheten av en bredere observasjonell basis fremheves, hvilket også understrekes i Evaluering av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i Norge (2010). Spesielt kan synergien mellom f.eks. bakkebaserte observasjoner og utnyttelse av Euclid fremheves. En slik bredere basis kan være av avgjørende betydning for fremtidig utdanning av nye forskere innenfor fagfeltet.
8 8 I Evaluering av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i Norge påpekes det at norsk medlemskap i organisasjonen European Southern Observatory (ESO) bør vurderes. Dette ville gi norske astronomer tilgang til teleskoper som er vesentlig større og mer avanserte enn NOT. Område 3: Grunnleggende forskning innen jordobservasjon med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning og forvaltning av polarområdene, samt grunnleggende forskning for av nye tjenester. Område 3: Grunnleggende forskning innen jordobservasjon Sentrale oppgaver er: Øke forståelsen av Norges store og nordlige havområder, fra oseanografi og miljø til sikkerhet og naturressurser. Øke innsikt i klimaforandringers innvirkning på hav, is og land. Bidra til nasjonal kartlegging og overvåking, spesielt knyttet til internasjonal rapportering. Overvåking av miljøtrusler. Det er en betydelig forskningsinnsats som trengs for å kunne forstå, tolke og evaluere data fra nye satellittinstrumenter. Fremtidige utfordringer ved bruk av satellitter er knyttet til instrumentering, metoder for måling, algoritme for dataekstraksjon, satellittobservasjoner i kombinasjon med numeriske modeller, assimilasjon inn i modeller og av robuste metoder. Strategi for Område 3: Grunnleggende forskning innen jordobservasjon Forståelse av hva satellittene måler og av gode metoder for overgangen fra elektromagnetisk måling til geofysiske eller biofysiske parametre (signalforståelse) Aktiv deltagelse i konsept- og definisjonsfasen for nye forskningssatellitter Bidra til rekruttering (særlig gjennom PhD-stipender) innen signalforståelse Gjøre informasjonen tilgjengelig og tilrettelagt for forskere og andre brukere Danne grunnlag for av samfunnsnyttige anvendelser 5. Internasjonalt samarbeid Deltagelse i ESA, EISCAT og NOTSA er i sin natur organisatorisk internasjonalt, men gir også direkte muligheter for internasjonalt vitenskapelig samarbeid. Innen alle tre organisasjonene blir de fleste prosjekter først valgt ut i internasjonal konkurranse. Det legges vekt på koordinering også av det internasjonale samarbeid, slik at det settes klare vitenskapelige mål for deltakelsen i ESAs, EISCATs og NOTs prosjekter. Det er helt nødvendig og naturlig at romforskningsprogrammet implementeres i et nært samarbeid mellom nasjonale og internasjonale aktører. Forholdene må legges til rette for en effektiv og god utnyttelse av ressursene. Dette innebærer en samling om større prosjekter, der en fornuftig arbeidsdeling tar hensyn til de enkelte norske gruppers spesialiteter. Norske romforskere bør oppfordres til å delta i søknader til EUs rammeprogrammer.
9 9 6. Kommunikasjon og formidling Romforskningen har stor appell i allmennheten, og forskerne har derfor et vesentlig ansvar i forbindelse med formidling. Dette gjelder for fagfeltet selv, men i større grad for å bidra til å øke interessen for realfag og naturvitenskap generelt. Den positive betydning for rekruttering til universitetsstudier må fremheves. Det er viktig at informasjon og formidling konkretiseres i prosjektplanleggingen og at det stilles konkrete og oppfølgbare krav til forskningsgruppenes formidling. Dette kan gjøres enten ved at en viss prosent av programressursene allokeres av programmet til slik virksomhet, eller ved at klare formidlingsaktiviteter defineres inn i prosjektene. Dette gjelder både på det faglige og populærvitenskapelige plan. Den faglige formidling må skje ved publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, men i tillegg er presentasjoner i faglige internasjonale fora viktige. Det er videre et klart behov for bedre populærvitenskapelig formidling, og det vil være ønskelig med bedre skolering av forskerne på det siste feltet, slik at man effektivt kan nå målgruppene. Internett må utnyttes ved at hvert prosjekt er klart synlig og tilgjengelig på forskningsgruppenes websider. Forskerne må også ha en utadrettet og aktiv holdning til media og søke tid og spalteplass til informasjon om forskningen. Igjen må det understrekes at slik formidling krever ressurser, både personell og penger. I dagens mediesamfunn kommer forskningen ofte til kort, og forskerne bør anspores til å benytte profesjonell kompetanse. Programstyret må samarbeide med forskningsgruppene, kommunikasjonsmedarbeidere i Forskningsrådet, på universitetene og andre aktører for å utarbeide og implementere en effektiv informasjons- og formidlingsstrategi for programmet og prosjektene. Tentativt bør det allokeres 1-2% av programmets midler til dette arbeidet. 7. Finansiering Skal de vitenskapelige mål nås, må norske forskere kunne delta med tyngde i ESAs, NOTSAs og EISCATs programmer, ved å følge opp de forpliktelser og initiativer som er tatt i forbindelse med eksisterende og initierte prosjekter og ved å delta aktivt i planlegning, utforming og implementering av viktige nye vitenskapelige oppgaver. Romprosjekter er også i sin karakter oftest meget langsiktige. Det må derfor sikres adekvat og stabil finansiering i programperioden. Programmet har varighet på 8 år ( ). Det skal gjennomføres en midtveisevaluering av programmet etter 4 år, og dette kan gi grunnlag for budsjettjusteringer. Ved oppstart av ny programperiode er samlet årlig budsjett for Program for Romforskning på 18 mill. kr, fordelt som følger: Hovedområder Beløp (mill.kr) Finansierende dep. Område 1 og 2 15,0 mill. kr KD Område 3 3,0 mill.kr MD og KD Sum 18,0 mill. kr
10 10 I tillegg har Utenriksdepartementet gitt en tilleggsbevilgning på 3 mill. kr. per år i tre år ( ) øremerket jordobservasjon. Denne bevilgningen legges til Program for Romforskning og kommer i tillegg til beløpene indikert i tabellen ovenfor. 8. Forhold til andre relaterte virkemidler i Forskningsrådet Bruk av satellittdata har en rekke anvendelser innen sentrale satsingsområder som klima, miljø, marin og maritim virksomhet. En økt satsing på forskning som utnytter rommet har sammenfallende interesser med Nordområdesatsingen, både med tanke på utnyttelse av nordområdenes unike forskningsmuligheter og innovasjon og nærings i de nordlige landsdeler. Data fra romrelatert infrastruktur på Svalbard har stor betydning for ESFRIprosjektet SIOS, som ledes av Norges forskningsråd. Romforskningens behov for finansiering av tungt vitenskapelig utstyr er relevant for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Forskerne bør søke om tildeling av ressurser for tungregning gjennom evita-programmet. Det bør sikres god koordinering mellom Romforskningsprogrammet og Norsk Romsenters virkemidler. 9. Organisering Programstyret består av anerkjente internasjonale forskere innen relevante felter og har bevilgningsfullmakt. Alle søknader til programmet vurderes av to eller flere internasjonale fageksperter eller av internasjonalt fagpanel.
11 11 Vedlegg Satellitter innen Romforskning: ESA-program Varighet Fagområde (programområde) Status Norsk prioritering SOHO Sol-jord (1) Pågående UiO Cluster Magnetosfære (1) Pågående UiO, UiB Cassini/Huygens Planetatmosfære/ Pågående UiO magnetosfære (1) Hinode (med Japan) Solfysikk (1) Pågående UiO Planck Astrofysikk (2) Pågående UiO SDO (med NASA) Solfysikk (1) Pågående UiO Solar Orbiter Solfysikk /magnetosfære (1) Under IRIS Solfysikk (1) Under Bepi Colombo Planetfysikk (1) Under Gaia Astrofysikk (2) Under JWST Astrofysikk (2) Under LISA (med NASA) Astrofysikk (2) Under planlegging UiO UiO UiO, UiB UiO UiO UiO Satellitter innen Jordobservasjon: ERS SAR og annen instrumentering (3) Envisat SAR og annen instrumentering, bl.a. for atmosfæresammensetning (3) GOCE Tyngdefeltet og geoide (3) CRYOSAT Tykkelse, høyde, masseendring av pol-is og isbreer (3) SMOS Jordfuktighet og saltholdighet i havet (3) ADM-Aeolus Vindmåling med laser (3) Pågående Pågående Pågående Pågående Pågående Under SWARM Jordens magnetfelt (3) Under EarthCARE Skyer, aerosoler, stråling (3) Under Sentinel satellitter Mikrobølge og optiske instrumenter (3) Under Radarsat Jordobservasjon (3) Pågående
12 12 Liste over akronymer og instrumentnavn ALOMAR ARS ASIM Bepi Colombo Cassini Cassini/Huygens Cluster EASP EISCAT ESA ESFRI ISS JAXA JWST KD MD NASA NOT NOTSA Planck SDO SIOS SOHO Solar Orbiter SST XMM Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research Andøya Rakettskytefelt Atmosphere-Space-Interaction-Monitor; eksperiment på ISS ESAs satellitt for utforsking av Merkur Satellitt mot Saturn Huygens (m. Cassini) skal utforske Saturns måne Titan Satellitter for studier av jordens magnetosfære, som del av ESAs Horizon 2000 Esrange/Andøya Special Project European Incoherent SCATter Scientific Association European Space Agency European Strategy Forum on Research Infrastructures International Space Station Japan Aerospace Exploration Agency James Web Space Telescope Kunnskapsdepartementet Miljøverndepartementet National Aeronautics and Space Administration (USA) Nordic Optical Telescope (på La Palma) Nordic Optical Telescope Scientific Association Satellitt for utforsking av kosmisk bakgrunnsstråling Solar Dynamics Observatory Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System Solar and Heliospheric Laboratory ESA-satellitt for utforsking av solen Swedish Solar Telescope (på La Palma) ESAs satellitt for røntgenstråling
Revidert plan for program for Romforskning. (inkludert jordobservasjon) i perioden
1 Revidert plan for program for Romforskning (inkludert jordobservasjon) i perioden 2003-2010 For at Norge skal kunne dekke sine behov og utnytte sine internasjonale investeringer innen romforskning må
DetaljerProgramrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING
Programrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING Sammendrag Program for romforskning (ROMFORSKNING) skal styrke og videreutvikle grunnleggende forskning knyttet til utnyttelsen av norsk medlemskap
DetaljerÅrsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK ( )
Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK (2003-2018) Året 2010 Norske forskere har i 2010 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat (vellykket oppskytning i
DetaljerÅrsrapport 2015 Romforskning/ROMFORSK (løpende)
Årsrapport 2015 Romforskning/ROMFORSK (løpende) Norske forskere har i 2015 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat, EarthCare, GOCE, SMOS og SWARM, samt
DetaljerRomrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer
Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien
DetaljerStatus for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerÅrsrapport 2008 Romforskning/ROMFORSK ( )
Årsrapport 2008 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Året 2008 Norske forskere har i 2008 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Rosetta, Cassini og Planck, samt på den japansk-europeiske
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerÅrsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010)
Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Året 2009 Norske forskere har i 2009 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Rosetta, Cassini, Planck (vellykket oppskytning 14.mai
DetaljerÅrsrapport 2011 Romforskning/ROMFORSK ( )
Årsrapport 2011 Romforskning/ROMFORSK (2003-2018) Året 2011 Norske forskere har i 2011 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat, EarthCare, GOCE og SMOS,
DetaljerForskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring
Forskning av, fra og i verdensrommet Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no www.sarepta.org 1 Norge er en av verdens største romnasjoner
DetaljerForskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon
Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon Bo Andersen og Terje Wahl Norsk Romsenter 1 Innhold Rom: Visjon 2015 Næringsliv Samfunnsdrift Muliggjører for næringsliv FoU Forskningsdrevet
DetaljerÅrsrapport Innledning. Aktiviteter. Navn på programmet: Romforskning
Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Romforskning Programmets hovedmål: Å bidra til å gi vesentlig, grunnleggende kunnskap om verdensrommet gjennom øket forståelse av viktige fysikalske prosesser
DetaljerForskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012
INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?
DetaljerEuropas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
Detaljer- 1 - Årsplan Vedtatt av instituttstyret (ikke ennå)
- 1 - Institutt for teoretisk astrofysikk Universitetet i Oslo Årsplan 2008 Vedtatt av instituttstyret 31.01.2008 (ikke ennå) Årsplanen viser sammenhengen mellom de mål som er satt i Universitetets, fakultetets
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerPlan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode
Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode 2012-2019 1. Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerSIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerNordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS
Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
1 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Informasjon om Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Kirsti Solberg Landsverk Koordinator for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 2 Nasjonal satsing
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.
DetaljerGrunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan
Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerVedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016:
Hva det kan søkes om Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger. Det kan kun søkes
DetaljerSatellitter og 5G muligheter og trusler
Satellitter og 5G muligheter og trusler Arvid Bertheau Johannessen Seniorrådgiver arvid@spacecentre.no Norsk Romsenter Statlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet Etablert 1987 da Norge ble med
DetaljerProgrammet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerRomteknologi og nordområdene. Dr. Per J. Nicklasson Høgskolen i Narvik 16.11.06
Romteknologi og nordområdene Dr. Per J. Nicklasson Høgskolen i Narvik 16.11.06 Hva er det med nordområdene? Antagelse om store olje- og gassressurser (25 % av verdens resterende gassressurser) Utvinning
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser
DetaljerBreinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS
Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerHvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no
Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -
DetaljerRetningslinjer for store programmer
Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:
DetaljerVisjon 2015 Rom for forskning
Divisjon for vitenskap Visjon 2015 Rom for forskning Norske utfordringer og muligheter: ny satsing på forskning som utnytter rommet Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N-0131 Oslo Visjon 2015
DetaljerHva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi
Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerSFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008
SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerRomfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø. Professor Asgeir Brekke Instituttleder 10.
Romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø Professor Asgeir Brekke Instituttleder 10. februar 2009 Historie Bygger på lange tradisjoner fra observatoriet på Haldde fra 1899.
DetaljerRegjeringens nordområdepolitikk
Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerHvorfor er internasjonalisering
Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan
DetaljerDET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET
DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi
Detaljercuvudssruw Norges forskningsråd
2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerStrategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!
Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerForskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.
Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerInternasjonalisering. August 2013
1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerSFF-forum 5. september 2005
SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra
DetaljerReferat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012
Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerForskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
Detaljerstrategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter
1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for
DetaljerHøgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen Professor Institutt for biovitenskap (Workshop for Nasjonal forskningsinfrastruktur 12. juni 2018 Forskningsrådet,
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerSamskaping for innovasjon i offentlig sektor
1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerHva må til for at Norge skal bli ledende på nordområdeforskning?
1 Hva må til for at Norge skal bli ledende på nordområdeforskning? ved Torbjørn Digernes leder av UHRs Forskningsutvalg og rektor NTNU og seniorrådgiver Thor Bjørn Arlov, NTNU 2 Dagens tema Start foredrag
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerVeiledning til utarbeidelse av årsplan
Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal
DetaljerUniversitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".
Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning
DetaljerNanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007
Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin
DetaljerUiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet
Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerUMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?
UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:
DetaljerStrategisk plan
- 1 - Strategisk plan 2006 2009 Institutt for teoretisk astrofysikk Universitetet i Oslo Vedtatt av instituttstyret 22. juni 2006 - 2 - Mål: Grunnforskning av verdensklasse We shall not cease from exploration
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerArven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet
Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
Detaljer