Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS"

Transkript

1 Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

2 Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over Svalbard Infrastruktur, og den nye nordlysstasjonen Kjell Henriksen Observatoriet Forskningsområder i dag innen romfysikk på Svalbard Bilde av nordlys sett fra romferga (NASA).

3 Litt historie Erkjennelsen at nordlyset hadde noe med sola og gjøre kom i små steg: rundt 1741 oppdaget Olof Hiorter ( ) og Anders Celcius ( ) at nordlyset opptrer når det er forstyrrelser i magnetiske kompass i 1770 sier Johan Carl Wilcke ( ) at nordlysstråler retter seg etter magnetfelt linjer i 1851 viser Sir Edwart Sabine ( ) at solas 11 års solflekk syklus, og jordas geomagnetiske aktivitetssyklus er den samme

4 Litt historie Men først når Kristian Birkeland ( ) kom på banen ble sammenhengen forstått i klartekst. Birkeland konkluderte sine undersøkelser i 1902/03 med at nordlyset er assosiert med elektriske strømmer som flyter langs jordas magnetfeltlinjer (Birkeland strømmer). Dette ble ikke bevist før nøyaktig 60 år senere ved hjelp av satellitt data. Hans berømte Terrella eksperimenter, viste at dersom elektroner ble skutt mot en magnetisert sfære i vakuum, fikk man en lysende ring rundt polene. Birkeland var den første ordentlige nordlysfysikeren! Birkeland var beviset på at: eksperimenter + teori = innovasjon (60 patenter).

5 Den norske 200 kr seddelen Forsiden av 200 kr seddelen, med nordlysbue og Terrellaen. Mer om baksiden senere.

6 Sola vår nærmeste stjerne

7 Sola vår nærmeste stjerne Fotosfæren er den synlige overflaten til sola, og her finner vi solflekkene En prominence er en sky av gass som står ut fra overflaten

8 Prominence Bue-formen kommer av sterke magnetfelt som fanger inn den ioniserte gassen.

9 Solar flare Ett av de sterkeste utbruddene på sola. Denne typen utbrudd kan forårsake store skader på blant annet satellitter i bane rundt jorda.

10 Solvinden Solvinden En av de viktigste kildene til solvinden er koronahull Energetiske elektroner og protoner strømmer fra sola, og lager en vind av partikler som kommer mot jorda i stor hastighet. Jordas magnetfelt verner oss fra farlig partikkelstråling

11 Solvinden i dag:

12 Jordas magnetosfære Legg spesielt merke til IMF og CUSP området

13 Åpen og lukket magnetosfære

14 Nordlyset lages av solvindpartikler

15 Dag og nattnordlys Nordlysovalen står i ro i forhold til sola. Jorda roterer under.

16 Baksiden av den norske 200 kr seddelen

17 Nordlys sett fra Nordlysstasjonen i Adventdalen

18 Nordlys sett fra Nordlysstasjonen i Adventdalen

19 Romforsknings-infrastruktur på Svalbard God infrastruktur for romforskning på Svalbard Kjell Henriksen Observatory (LYR) EISCAT (LYR) SvalRak drives av Andøya Rakettskytefelt (NYA) Nordlysstasjon, UiO (NYA) Nordlysstasjon, Kina (NYA) Nordlysstasjon, Russland (BAB) Ser nærmere på to av disse: EISCAT og KHO Foto: A. Simmons Foto: M. Blixt

20 EISCAT Svalbard Radar (ESR) European Incoherent SCATter radar 32 m styrbar, og 42 m fast (langs magnetfeltet) måler på parametere i ionosfæren: elektron-tetthet, elektrontemperatur, ione-temperatur og ione-hastighet høydeprofiler ~ km EISCAT har som mål å kjøre 24/7 under IPY. Foto: D. Lorentzen

21 Kjell Henriksen Observatory Den gamle Nordlysstasjonen nær 30 år gammel. Utdatert, for lite plass, økende lysforurensning. Prof. Dr. 2 Kjell Henriksen Den gamle Nordlysstasjonen. (Foto: F. Sigernes).

22 Kjell Henriksen Observatory

23 Kjell Henriksen Observatory

24 Kjell Henriksen Observatory

25 Forskningsfokus Solvind/magnetosfære/ionosfære vekselvirkninger Dagnordlys og plasmafysiske prosesser relatert til dette, e.g.: ion outflow polar cap patches magnetospheric boundary layers For å få dette til sammenstilles data fra bakkebasert radar og optikk, samt rakett og satellitt målinger.

26 Optikk og rakettmålinger Magnetospheric boundary layers NASA SCIFER (aka Jeltsin-1) data og optikk fra nordlysstasjonen i Adventdalen (Lorentzen et al.)

27 Optikk, radar, satellitt og rakett Ion outflow atmosfæren puster ut oksygen: NASA, SERSIO (Lorentzen, et al.)

28 Applikasjoner for denne type grunnforskning GPS

29 Kommunikasjon Applikasjoner for denne type grunnforskning

30 Klimastudier Applikasjoner for denne type grunnforskning

31 Applikasjoner for denne type grunnforskning Romvær varsling av uvær i det nære verdensrommet

32 Applikasjoner for denne type grunnforskning Nordlysstudier på andre planeter (f.eks. Jupiter og Saturn)

Stråling - Nordlys. 10. November 2006

Stråling - Nordlys. 10. November 2006 Stråling - Nordlys 10. November 2006 Dagens hovedtema Nordlys Ioniserende stråling Elektromagnetisk stråling fra rommet Lunsj kl. 1200-1300 i kantinen på Høyteknologisenteret Nordlys Hva er nordlys, hvor

Detaljer

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på

Detaljer

Professor Jøran Moen (også II-er på UNIS) Romvær og sikker ferdsel i Nordområdene

Professor Jøran Moen (også II-er på UNIS) Romvær og sikker ferdsel i Nordområdene Professor Jøran Moen (også II-er på UNIS) Romvær og sikker ferdsel i Nordområdene Kings Bay jubileums-seminar 13. desember 2016 ROMVÆR SOLAS ATMOSFÆRE KOBLER TIL JORDAS ATMOSFÆRE Foto: Leif Johnny Eilertsen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010)

Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Året 2009 Norske forskere har i 2009 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Rosetta, Cassini, Planck (vellykket oppskytning 14.mai

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20 Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas

Detaljer

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring

Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring Forskning av, fra og i verdensrommet Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no www.sarepta.org 1 Norge er en av verdens største romnasjoner

Detaljer

Romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø. Professor Asgeir Brekke Instituttleder 10.

Romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø. Professor Asgeir Brekke Instituttleder 10. Romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø Professor Asgeir Brekke Instituttleder 10. februar 2009 Historie Bygger på lange tradisjoner fra observatoriet på Haldde fra 1899.

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.

Detaljer

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27 Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Kortfatta målsetning: Forstå at magnetiske monopoler ikke fins, kun dipoler. (mens elektriske monopoler fins, dvs. +q, -q) Lære at permanente magneter og elektromagneter

Detaljer

Romforskning og media

Romforskning og media Romforskning og media Program og ordliste 10. september 2008, Soria Moria hotell, Oslo Arrangør: Universitetet i Bergen, ved polarårprosjektet IPY-ICESTAR http://www.ipy-icestar.uib.no Program Kl. 0900:

Detaljer

Romvær og lysende plasmaskyer effekter I jordas ionosfære

Romvær og lysende plasmaskyer effekter I jordas ionosfære Romvær og lysende plasmaskyer effekter I jordas ionosfære Njål Gulbrandsen Universitetet i Tromsø Romvær Tidsvariable forhold i rommet som kan ha innvirkning på rombåren eller bakkebasert teknologi. Plasma

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27 Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Kortfatta målsetning: Forstå at magnetiske monopoler ikke fins, kun dipoler. (mens elektriske monopoler fins, dvs. +q, -q) Lære at permanente magneter og elektromagneter

Detaljer

Årsrapport Innledning. Aktiviteter. Navn på programmet: Romforskning

Årsrapport Innledning. Aktiviteter. Navn på programmet: Romforskning Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Romforskning Programmets hovedmål: Å bidra til å gi vesentlig, grunnleggende kunnskap om verdensrommet gjennom øket forståelse av viktige fysikalske prosesser

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet?

Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet? UNIVERSITY OF BERGEN Department of Physics and Technology Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet? B. K. Humberset 1,2 (beate.humberset@ift.), J. W.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK ( )

Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK ( ) Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK (2003-2018) Året 2010 Norske forskere har i 2010 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat (vellykket oppskytning i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Nordlys. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland

Nordlys. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Nordlys av Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland Prosjekt i FY1303 Elektrisitet og magnetisme Våren

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

Når stormen er på vei!

Når stormen er på vei! Hvorfor har vi årstider? Hvorfor er himmelen blå? Når stormen er på vei! Satellitter ser hvordan orkaner oppfører seg Sola er en vanlig stjerne Selma har mange spennende eksperimenter Innhold 2 Sol og

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Nordlysforskningens historie

Nordlysforskningens historie Nordlysforskningens historie Per Pippin Aspaas HIFO Tromsø Nordlyset fascinerer og har fascinert mennesker i årtusener, men når fikk det nedtegnet sin historie? HIFO Tromsø har sett nærmere på nordlysforskningen.

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17 Utvikling av månen og de jordlignende planetene Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway Om mløp psbaner og rotasjo on Egenskapene for vårt solsystem Masse fordeling:

Detaljer

Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon

Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon Bo Andersen og Terje Wahl Norsk Romsenter 1 Innhold Rom: Visjon 2015 Næringsliv Samfunnsdrift Muliggjører for næringsliv FoU Forskningsdrevet

Detaljer

Romværinfrastruktur i Norge

Romværinfrastruktur i Norge Romværinfrastruktur i Norge - eksisterende og ønsket infrastruktur NRS-rapport 2012/2 Jordobservasjon og samfunnsnytte Romværinfrastruktur i Norge - eksisterende og ønsket infrastruktur Av Vigdis Lonar

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

"Vår strålende verden"

Vår strålende verden TEMAHEFTE OM NORDLYS laget til utstillingen "Vår strålende verden" på Norsk Teknisk Museum Et stort nordlysutbrudd setter fantasien i sving. Dette himmellyset har inspirert kunstnere gjennom generasjoner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Romfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfartens historie 10. januar 2007 Kjartan Olafsson Noen milepæler Rakettforsøk før 1940 Utviklingen av V2-raketten i Tyskland under 2. verdenskrig Flertrinnsraketter og forsøk med dyr om bord Sputnik

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kortfatta målsetning:

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kortfatta målsetning: Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning: Lære at permanente magneter og elektromagneter har samme årsak: -- ladninger i bevegelse / strømsløyfer

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999 E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart.

Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart. Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh.

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

Store måleprogrammer i Observatoriets historie

Store måleprogrammer i Observatoriets historie Store måleprogrammer i Observatoriets historie Bjørn Ragnvald Pettersen Institutt for matematiske realfag og teknologi, NMBU bjorn.pettersen@nmbu.no 1 Christopher Hansteen - grunnleggeren Født 1784 i Christiania

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De vik@gste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1405 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1405 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENS SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Her er vi! Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Nasjonalt forskerkurs i magnetosfære-fysikk

Nasjonalt forskerkurs i magnetosfære-fysikk Oppdatert: 18. januar 2005 Nasjonalt forskerkurs i magnetosfære-fysikk - 2005 Kurstittel: Fys 5610 - Magnetosfærefysikk og substormprosesser Undertittel: Prosesser og effekter i forbindelse med substormer

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

Årsrapport 2008 Romforskning/ROMFORSK ( )

Årsrapport 2008 Romforskning/ROMFORSK ( ) Årsrapport 2008 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Året 2008 Norske forskere har i 2008 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Rosetta, Cassini og Planck, samt på den japansk-europeiske

Detaljer

Utkast til plan for program for Romforskning

Utkast til plan for program for Romforskning 1 Utkast til plan for program for Romforskning 2011-2018 1. Sammendrag Program for Romforskning skal sikre den forskningsmessige utnyttelse av norsk romaktivitet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og

Detaljer

Eksperiment- og oppgavehefte

Eksperiment- og oppgavehefte Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

NTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten

NTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten 1 PROSJEKTET NTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten 2 VEIEN TIL SATORI et observatorium for kontemplasjon, refleksjon og ettertanke Fløya, Tromsø Skissen som jeg har tegnet

Detaljer

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på

Detaljer

Årsrapport 2015 Romforskning/ROMFORSK (løpende)

Årsrapport 2015 Romforskning/ROMFORSK (løpende) Årsrapport 2015 Romforskning/ROMFORSK (løpende) Norske forskere har i 2015 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat, EarthCare, GOCE, SMOS og SWARM, samt

Detaljer

Theory Norwegian (Norway)

Theory Norwegian (Norway) Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren

Detaljer

Årsrapport 2011 Romforskning/ROMFORSK ( )

Årsrapport 2011 Romforskning/ROMFORSK ( ) Årsrapport 2011 Romforskning/ROMFORSK (2003-2018) Året 2011 Norske forskere har i 2011 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat, EarthCare, GOCE og SMOS,

Detaljer

Hovedoppgave. Ny plasmakilde for simulering av ionosfæreplasma i plasmasimuleringskammer

Hovedoppgave. Ny plasmakilde for simulering av ionosfæreplasma i plasmasimuleringskammer Hovedoppgave Ny plasmakilde for simulering av ionosfæreplasma i plasmasimuleringskammer Ny plasmakilde for simulering av ionosfæreplasma i plasmasimuleringskammer Forfatter Jan-Roald Garden Huru Stud.techn.siv.ing.Romteknologi.HIN.2001.

Detaljer

Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys. Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT VARIGHET STED UTSTYRSLISTE SIKKERHETSKRAV FORKUNNSKAPER Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Romvær prosesser og effekter

Romvær prosesser og effekter FFI-rapport 2009/01071 Romvær prosesser og effekter Knut Svenes Forsvarets forskningsinstitutt/norwegian Defence Research Establishment (FFI) 5. juni 2009 FFI-rapport 2009/01071 1104 P: ISBN 978-82-464-1594-9

Detaljer

Gravitasjonsbølger og LIGO-detektorene. Foredrag for TAF. 23. april 2016, Erlend Rønnekleiv

Gravitasjonsbølger og LIGO-detektorene. Foredrag for TAF. 23. april 2016, Erlend Rønnekleiv Gravitasjonsbølger og LIGO-detektorene Foredrag for TAF. 23. april 2016, Erlend Rønnekleiv Gravitasjon og gravitasjonsbølger En masse som er i ro forårsaker et gravitasjonsfelt som peker mot massen. Feltstyrken

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1429 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde?

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Det er mye som tyder på at planetene bidrar til å styre Solas aktivitet. Solaktiviteten viser nemlig variasjoner som samsvarer med bevegelsesmønstre hos planetene.

Detaljer

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling

Detaljer

Global temperatur siste 540 millioner år

Global temperatur siste 540 millioner år Global temperatur siste 540 millioner år Millioner år siden Siste 10000 år Skur av partikler fra et galaktisk proton Bare de mest energetiske galaktiske partiklene (hovedsakelig protoner) lager skurer

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer