Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring"

Transkript

1 Forskning av, fra og i verdensrommet Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring 1

2 Norge er en av verdens største romnasjoner målt per innbygger er en pionernasjon innen maritim satellittkommunikasjon og havovervåkning har verdens største bakkestasjon for meteorologiske satellitter har stolte tradisjoner innen romfysikk 2

3 Norsk Romsenter En sentral oppgave er samordning og styring av Norges engasjement innen romvirksomhet. Det viktigste her er forvaltning av medlemskapet i ESA. Målet for norsk romvirksomhet er: å skape industriell vekst dekke nasjonale brukerbehov utvikle nasjonal romrelatert bakkinfrastruktur og utvikle sterke miljøer innen romforskning Budsjett i 2005 er på 320 milioner kroner, hvorav ca 75% utgjør ESA-engasjementet. Norsk Romsenter forvalter statens eierandel i: Andøya Rakettskytefelt Norsk Romsenter Eiendom AS (som igjen Eier 50% av Kongsberg Satellite Services AS) 3

4 Forskning av, fra og i verdensrommet Av rommet Sol-Jord fysikk ( 80%) Kosmologi (sterkt voksende) Fra rommet Havovervåkning Polar- og klimaforskning Overvåking av rasfare og miljøtrusler I rommet Plantefysiologi Psykologiske forhold på mennesker i rommet 4

5 Forskning fra verdensrommet Oljesøl i Østersjøen Algeutbredelse sett fra ENVISAT 5

6 Forskning fra verdensrommet AIS informasjon - Norsk AIS satellitt planlegges (Automatic Identification System for skip) 6

7 Forskning fra verdensrommet EOEP: ESAs rammeprogram for jordobservasjon Bidra til forståelse av de styrende prosesser for jordas klima og miljø. Seks Earth Explorer satellitter vil gjøre målinger innen prioriterte norske forskningsfelt: - GOCE (2008): tyngdefeltet og geoiden, sirkulasjonsprosesser i havet - SMOS (2007): havenes saltholdighet, vannsyklusen og jordfuktigheten (værvarsling, klimaovervåkning, ekstremhendelser) - ADM-Aeolus (2008): vindmåling med laser, globale vertikale vindprofiler -CryoSat (2009): tykkelse, elevasjon, masseendring av polis og isbreer - SWARM (2009): jordas geomagnetiske felt - EarthCARE (2012): skyer, aerosoler, strålingsbalanse 7

8 Forskning i verdensrommet Norge deltar i ELIPS for å utnytte norsk deltagelse i utviklingen av ISS og for å gi norske forskere mulighet til å delta med sine eksperimenter ELIPS: European programme for Life and Physical sciences and applications utilising the International Space Station (Exploring Nature, Improving Health, Innovating Technologies and Processes, Caring for the Environment). Planteforsøk, materialteknologi og utforskning av den øvre atmosfæren. 8

9 Forskning i verdensrommet Forskning under vektløse forhold gir ny innsikt i hvordan planter, materialer og mennesker påvirkes av tyngdekraft - og hvordan vi kan ferdes i rommet. Plantebiosenteret ved NTNU er brukerstøtte og operasjonssenter for en viktig eksperimentmodul om bord i romstasjonen. Dette vil gi økt aktivitet innen denne forskningen i Norge. Plantebiosenterets eksperimenter Multigen-1 (vårskrinneblomst) til ISS 9. august 2007, Multigen-2 senere i Blomsterpottene laget av Protech i Bergen. 9

10 Forskning i verdensrommet Datoer for romfergetransport til ISS: Oppskytningstidspunkt for ATV Jules Verne er januar 2008, Node2 (Harmony) 23. oktober, laboriatoriet Colombus 6. desember 2007 Ekspedisjon 16 vil lede aktiveringen og utsjekkingen av Columbus. Kontrollsenteret til Colombus ligger i Oberpfaffenhofen nær München. 10

11 Utforskning av verdensrommet Planck - ESAs tidsmaskin Den europeiske romsonden Planck vil fra 2007 kartlegge i detalj den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen med en oppløsning og sensitivitet som langt overskrider det som er mulig med noen andre planlagte instrumenter. Gjøre det mulig å gi svar på fundamentale kosmologiske spørsmål som: Eksakt hvor gammelt er universet? Hvordan vil det ende? Hva er dets viktigste bestanddeler? Norsk bidrag: Kjernen i Electrical Ground Support Equipement (EGSE) for LFI-instrumentet bygget av Kongsberg Spacetec AS. Sikrer at norske forskere får full rett til å utnytte dataene fra Planck-sonden vitenskapelig. Finanisert av NFR. 11

12 Utforskning av verdensrommet Planck - ESAs tidsmaskin Konsgberg Defense & Aerospace har bygget panel (substratene) for solpanelene 12

13 Utforskning av verdensrommet Rosetta- kometjageren Rosetta, et ambisiøst romprosjekt finansiert av ESA, med NASA sterkt involvert på kunnskapssiden Rosetta-sonden ble skutt opp 2. mars 2004 fra Korou, Fransk Guiana, mot målkometen 67P/Churyumov- Gerasimenko Kometen er 3-5 km stor og med en periode på 6 1/2 år. Rosetta utfører en rekke nærpasseringer av jorda og Mars for så og bli slynget ut mot kometen. Etter nærpasseringer av to asteroider vil den settes inn i bane rundt kometen. Landingsmodul (Philea) skal utføre den første kontrollerte landing på en komet. 13

14 Utforskning av verdensrommet Rosetta- kometjageren Rosetta passerte Mars 25. februar 2007, viktig gravitasjonshjelp passering. Mars brukes for å endre banen og redusere hastigheten som en del av den 10 år og 7,1 milliarder km lange ferden til kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. 10. februar ble det gjennomført en liten banekorreksjon, 13. februar ble sondens batterier ladet fordi den under passeringen befant seg i skyggen av Mars i ca. 25 minutter. Minste avstand til Mars 25. februar kl norsk tid var ca. 250 km. 14

15 Utforskning av verdensrommet Rosetta- kometjageren Konsgberg Defense & Aerospace konstruert dreiningssystemet for solcelle-panelene. Norske forskere med i to eksperimenter. 15

16 Utforskning av verdensrommet Cassini-Huygens - tidenes dristigste prosjekt Cassini-Huygens ankom Saturn-systemet sommeren Vil studere Saturn og månene minst frem til ESA-sonden Huygens landet på månen Titan 14. januar 2005 Jorda og Titan eneste legemer i solsystemet med atmosfære som domineres av nitrogen Fire norske forskningsgrupper deltar i prosjektet 16

17 Utforskning av verdensrommet Integral INTEGRAL (International Gamma Ray Astrophysical Laboratory), ESA-prosjekt. Skutt opp 17. oktober 2002 INTEGRAL brukes til å studere de mest ekstreme fenomenene i verdensrommet, gammaglimt, nøytronstjerner, supertunge sorte hull, kvasarer og andre aktive galakser. Med INTEGRAL forsøker forskerne å løse mysteriene i Melkeveiens kjerne der et svært tungt sort hull suger i seg gass og stjerner fra omgivelsene. Samtidig foregår intens stjernedannelse, og store mengder tunge grunnstoffer spys ut i verdensrommet av eksploderende stjerner. INTEGRAL har de suverent følsomste gammastråle-instrumentene som noensinne har vært i verdensrommet. 17

18 Utforskning av verdensrommet Integral Universitetet i Bergen har utviklet og levert moduler til IBIS-instrumentet på INTEGRAL. Konsgberg Defense & Aerospace har levert elektronikk. Instrumentene er: SPI: Et spektrometer som skal måle mengden av gammastråling med ulike energier. IBIS: Fotoinstrument. Norge har vært sterkt delaktige i byggingen av instrumentet som skal gi bilder av objekters gammastråling. JEM-X: Instrument for å observere røntgenstråling. OMC: Optisk instrument med fotoenhet (CCD) og optiske linser. 18

19 Utforskning av verdensrommet BepiColombo BepiColombo er et samarbeid mellom ESA og JAXA i Japan. Målet er å utforske planeten Merkur. Planlagt oppskyting er I programmet vil to satellitter bli satt i bane rundt planeten, én i lav bane for å utforske Merkurs atmosfære, og én i en høyere bane for å utforske planetens magnetosfære. Universitetet i Oslo deltar i magnetosfæresatellitten, i et eksperiment for studier av elektriske bølger og felt. 19

20 Utforskning av verdensrommet Chandrayaan - utforskning av månen ESA deltar i det indiske måneprosjektet Chandrayaan. Planlagt oppskyting mars 2008, settes i bane 100 km over månen. Forskere ved UiB bidrar med utviklingen av et infrarødt spektrometer (SIR-2) for studier av geologien på månen og norske geologer skal være med i den vitenskapelige utnyttelsen. Vitenskapelige mål for ekspedisjonen: - å lage et tredimensjonalt atlas over hele månen - å kartlegge den kjemiske og mineralogiske sammensetningen til månen ved hjelp av fjernmålingsinstrumenter 20

21 Utforskning av verdensrommet LISA - Gravitasjonsbølger LISA, Laser Interferometer Space Antenna Oppskyting Lete etter gravitsjonsbølger - bølger som i følge Einstein er transverselle bølger som beveger seg med lysets hastighet og frakter energi. De dempes nesten ikke og vil komme fra universets skapelse, fra galaksekjerner, svarte hull og tette dobbeltsjerner. Tre sonder plasseres i bane rundt sola liggende 50 millioner km etter jorda og med innbyrdes avstand på 5 millioner km. Lasere på hver av sondene siktes mot hverandre, og skal registrere variasjoner i avstand mellom dem med en nøyaktighet av en brøkdels Ångstrøm (10-9 m). 21

22 Utforskning av verdensrommet SOHO og Cluster SOHO (Solar and Heliospheric Observatory) og Cluster (fire identiske satellitter for å undersøke jordas atmosfære) er finansiert for drift frem til 2009 Funnet flere enn 1350 kometer Soho.nascom.nasa.gov 22

23 Solflekker Granulasjon Penumbra Umbra H. Schleicher, KIS/VTT, Obs. del Teide, Tenerife 23

24 Solas magnetiske felt * Sola er sterkt preget av magnetiske krefter * De rød pilene viser åpne magnetfelt som kommer frem ved polene * De blå pilene representerer solvindpartikler som fører feltlinjer med seg * De lysende aktive områdene har lukkede magnetfeltlinjer (orange).

25 Hva er solvinden? En konstant strøm av partikler fra solas korona, med en temperatur på ca. 1 million grader og med en typisk hastighet på 1.5 millioner km/t (400 km/s). Solvinden når helt ut forbi banen til Pluto (5900 millioner km) og påvirker alle planeter i solsystemet. Dytter også på jordas magnetosfære.

26 Utforskning av verdensrommet Hinode (Solar B) Norske forskere bidrar i den japanske solsatellitten Hinode som ble skutt opp i På oppdrag fra ESA bidrar Norge med ekstra nedlesningskapasitet ved å utnytte SvalSat. Det europeiske datasenteret er etablert ved UiO. Vil gi norske forskere store fortrinn i utnyttelse av de vitenskapelige data. 26

27 Sarepta.org og nye læreplaner for NATURFAG Mål for opplæringen (etter 7. årstrinn) er at eleven skal kunne FORSKERSPIREN bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid MANGFOLD I NATUREN planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre VERDENSROMMET beskrive solsystemet vårt beskrive en modell for solsystemet FENOMENER OG STOFFER foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler 27

28 Sarepta.org og nye læreplaner for NATURFAG Mål for opplæringen (etter 10. årstrinn) er at eleven skal kunne FORSKERSPIREN planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte VERDENSROMMET gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter TEKNOLOGI OG DESIGN gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike 28

29 Sarepta.org og nye læreplaner for NATURFAG STRÅLING OG RADIOAKTIVITET Mål for opplæringen (etter Vg1) er at eleven skal kunne beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet DIGITALE VERKTØY Benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid, animasjoner og spill 29

30 Romfartshistorie, romteknologi, romforskning Lange tradisjoner innen romforskning - p.g.a. vår nordlige beliggenhet: Observasjoner av nordlyset før 1900 Birkelands innovative eksperiment (1896) Nasjonalt solobservatorium i 1957 Første oppskyting av en nordlysrakett i

31 Romfartshistorie, romteknologi, romforskning SOHO overvåker sola og er historiens største og mest kompliserte romobservatorium for solstudier - Samarbeidsprosjekt mellom European Space Agency (ESA) og NASA - Industriteam ledet av Astrium bygget SOHO i Europa. - Instrumentene ble levert av ni europeiske team og tre fra USA - ESA: ansvarlig for planlegging, integrasjon og testing av SOHO - NASA: stod for oppskyting og operasjonssenteret ved NASA Goddard Space Flight Center - Norske forskere og industri sentrale 31

32 Elevaktivitet knyttet til undervisningspakker ISS 3D Educational Tool Interaktivt og pedagogisk spill med fokus på ISS, den internasjonale romstasjonen ISS Educational Kit on the web html/index.html ISS DVD Lesson 32

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:

Detaljer

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer

Detaljer

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

ROMTEKNOLOGI. - et enestående Vg3-tilbud. Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur quis. Andøy videregående skole

ROMTEKNOLOGI. - et enestående Vg3-tilbud. Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur quis. Andøy videregående skole Andøy videregående skole ROMTEKNOLOGI - et enestående Vg3-tilbud Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur quis ROMTEKNOLOGI - ET ENESTÅENDE VG3-TILBUD Romteknologi I 2012 omsatte

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017 Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus

Detaljer

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE

Detaljer

Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010)

Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Året 2009 Norske forskere har i 2009 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Rosetta, Cassini, Planck (vellykket oppskytning 14.mai

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet

Detaljer

Modul nr Verdensrommet

Modul nr Verdensrommet Modul nr. 1231 Verdensrommet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1231 Newton håndbok - Verdensrommet Side 2 Kort om denne modulen Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset læreplanmålene for de

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Romfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfartens historie 10. januar 2007 Kjartan Olafsson Noen milepæler Rakettforsøk før 1940 Utviklingen av V2-raketten i Tyskland under 2. verdenskrig Flertrinnsraketter og forsøk med dyr om bord Sputnik

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter NATURFAG Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter FORSKERSPIREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste

Detaljer

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever Sunspotter Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne aktiviteten følger med Romkofferten fra NAROM og forklarer bruken av Sunspotter. Instrumentet kan brukes av alle, enten bare til å

Detaljer

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20 Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas

Detaljer

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

Vår unike jordklode klasse 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vår unike jordklode 5.-7. klasse 60 minutter Vår unike jordklode er et skoleprogram der jordkloden er i fokus. Vi starter med å se filmen «Vårt levende klima», som

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon

Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon Bo Andersen og Terje Wahl Norsk Romsenter 1 Innhold Rom: Visjon 2015 Næringsliv Samfunnsdrift Muliggjører for næringsliv FoU Forskningsdrevet

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer

Utkast til plan for program for Romforskning

Utkast til plan for program for Romforskning 1 Utkast til plan for program for Romforskning 2011-2018 1. Sammendrag Program for Romforskning skal sikre den forskningsmessige utnyttelse av norsk romaktivitet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Programrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING

Programrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING Programrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING Sammendrag Program for romforskning (ROMFORSKNING) skal styrke og videreutvikle grunnleggende forskning knyttet til utnyttelsen av norsk medlemskap

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet

Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet Tilknyttet rom: Newton Steigen 1437 Newton håndbok - Romfart - Menneskenes reise i rommet Side 2 Kort om denne modulen I denne modulen skal elevene lære

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon

Detaljer

Eksperiment- og oppgavehefte

Eksperiment- og oppgavehefte Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

Romteknologi og nordområdene. Dr. Per J. Nicklasson Høgskolen i Narvik 16.11.06

Romteknologi og nordområdene. Dr. Per J. Nicklasson Høgskolen i Narvik 16.11.06 Romteknologi og nordområdene Dr. Per J. Nicklasson Høgskolen i Narvik 16.11.06 Hva er det med nordområdene? Antagelse om store olje- og gassressurser (25 % av verdens resterende gassressurser) Utvinning

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget LÆREPLAN I NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass

Detaljer

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling

Detaljer

Romforskning og media

Romforskning og media Romforskning og media Program og ordliste 10. september 2008, Soria Moria hotell, Oslo Arrangør: Universitetet i Bergen, ved polarårprosjektet IPY-ICESTAR http://www.ipy-icestar.uib.no Program Kl. 0900:

Detaljer

Læreplan i naturfag, samisk plan

Læreplan i naturfag, samisk plan Læreplan i naturfag, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2011 http://www.udir.no/kl06/nat2-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Kommunikasjon i verdensrommet Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min 60 min I denne oppgaven skal elevene lære: hvordan

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK ( )

Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK ( ) Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK (2003-2018) Året 2010 Norske forskere har i 2010 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat (vellykket oppskytning i

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne

Detaljer

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia Årsplan for 3. trinn 2018-2019 Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia Kompetansemål etter 4. klasse Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Forskerspiren bruke naturfaglige

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Mission Control- we have a problem

Mission Control- we have a problem Mission Control- we have a problem Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten I denne aktiviteten, som er en del av et større, tverrfaglig prosjekt som kan brukes i forbindelse med Andøya Mission

Detaljer

50 år. Norge som. romnasjon

50 år. Norge som. romnasjon 50 år Norge som romnasjon 50 år som romnasjon Innhold Norge i rommet...................................... 4 Til værs for første gang..............................6 Vårt ukjente universalgeni........................

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende

Detaljer