Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring
|
|
- Toralf Christoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskning av, fra og i verdensrommet Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring 1
2 Norge er en av verdens største romnasjoner målt per innbygger er en pionernasjon innen maritim satellittkommunikasjon og havovervåkning har verdens største bakkestasjon for meteorologiske satellitter har stolte tradisjoner innen romfysikk 2
3 Norsk Romsenter En sentral oppgave er samordning og styring av Norges engasjement innen romvirksomhet. Det viktigste her er forvaltning av medlemskapet i ESA. Målet for norsk romvirksomhet er: å skape industriell vekst dekke nasjonale brukerbehov utvikle nasjonal romrelatert bakkinfrastruktur og utvikle sterke miljøer innen romforskning Budsjett i 2005 er på 320 milioner kroner, hvorav ca 75% utgjør ESA-engasjementet. Norsk Romsenter forvalter statens eierandel i: Andøya Rakettskytefelt Norsk Romsenter Eiendom AS (som igjen Eier 50% av Kongsberg Satellite Services AS) 3
4 Forskning av, fra og i verdensrommet Av rommet Sol-Jord fysikk ( 80%) Kosmologi (sterkt voksende) Fra rommet Havovervåkning Polar- og klimaforskning Overvåking av rasfare og miljøtrusler I rommet Plantefysiologi Psykologiske forhold på mennesker i rommet 4
5 Forskning fra verdensrommet Oljesøl i Østersjøen Algeutbredelse sett fra ENVISAT 5
6 Forskning fra verdensrommet AIS informasjon - Norsk AIS satellitt planlegges (Automatic Identification System for skip) 6
7 Forskning fra verdensrommet EOEP: ESAs rammeprogram for jordobservasjon Bidra til forståelse av de styrende prosesser for jordas klima og miljø. Seks Earth Explorer satellitter vil gjøre målinger innen prioriterte norske forskningsfelt: - GOCE (2008): tyngdefeltet og geoiden, sirkulasjonsprosesser i havet - SMOS (2007): havenes saltholdighet, vannsyklusen og jordfuktigheten (værvarsling, klimaovervåkning, ekstremhendelser) - ADM-Aeolus (2008): vindmåling med laser, globale vertikale vindprofiler -CryoSat (2009): tykkelse, elevasjon, masseendring av polis og isbreer - SWARM (2009): jordas geomagnetiske felt - EarthCARE (2012): skyer, aerosoler, strålingsbalanse 7
8 Forskning i verdensrommet Norge deltar i ELIPS for å utnytte norsk deltagelse i utviklingen av ISS og for å gi norske forskere mulighet til å delta med sine eksperimenter ELIPS: European programme for Life and Physical sciences and applications utilising the International Space Station (Exploring Nature, Improving Health, Innovating Technologies and Processes, Caring for the Environment). Planteforsøk, materialteknologi og utforskning av den øvre atmosfæren. 8
9 Forskning i verdensrommet Forskning under vektløse forhold gir ny innsikt i hvordan planter, materialer og mennesker påvirkes av tyngdekraft - og hvordan vi kan ferdes i rommet. Plantebiosenteret ved NTNU er brukerstøtte og operasjonssenter for en viktig eksperimentmodul om bord i romstasjonen. Dette vil gi økt aktivitet innen denne forskningen i Norge. Plantebiosenterets eksperimenter Multigen-1 (vårskrinneblomst) til ISS 9. august 2007, Multigen-2 senere i Blomsterpottene laget av Protech i Bergen. 9
10 Forskning i verdensrommet Datoer for romfergetransport til ISS: Oppskytningstidspunkt for ATV Jules Verne er januar 2008, Node2 (Harmony) 23. oktober, laboriatoriet Colombus 6. desember 2007 Ekspedisjon 16 vil lede aktiveringen og utsjekkingen av Columbus. Kontrollsenteret til Colombus ligger i Oberpfaffenhofen nær München. 10
11 Utforskning av verdensrommet Planck - ESAs tidsmaskin Den europeiske romsonden Planck vil fra 2007 kartlegge i detalj den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen med en oppløsning og sensitivitet som langt overskrider det som er mulig med noen andre planlagte instrumenter. Gjøre det mulig å gi svar på fundamentale kosmologiske spørsmål som: Eksakt hvor gammelt er universet? Hvordan vil det ende? Hva er dets viktigste bestanddeler? Norsk bidrag: Kjernen i Electrical Ground Support Equipement (EGSE) for LFI-instrumentet bygget av Kongsberg Spacetec AS. Sikrer at norske forskere får full rett til å utnytte dataene fra Planck-sonden vitenskapelig. Finanisert av NFR. 11
12 Utforskning av verdensrommet Planck - ESAs tidsmaskin Konsgberg Defense & Aerospace har bygget panel (substratene) for solpanelene 12
13 Utforskning av verdensrommet Rosetta- kometjageren Rosetta, et ambisiøst romprosjekt finansiert av ESA, med NASA sterkt involvert på kunnskapssiden Rosetta-sonden ble skutt opp 2. mars 2004 fra Korou, Fransk Guiana, mot målkometen 67P/Churyumov- Gerasimenko Kometen er 3-5 km stor og med en periode på 6 1/2 år. Rosetta utfører en rekke nærpasseringer av jorda og Mars for så og bli slynget ut mot kometen. Etter nærpasseringer av to asteroider vil den settes inn i bane rundt kometen. Landingsmodul (Philea) skal utføre den første kontrollerte landing på en komet. 13
14 Utforskning av verdensrommet Rosetta- kometjageren Rosetta passerte Mars 25. februar 2007, viktig gravitasjonshjelp passering. Mars brukes for å endre banen og redusere hastigheten som en del av den 10 år og 7,1 milliarder km lange ferden til kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. 10. februar ble det gjennomført en liten banekorreksjon, 13. februar ble sondens batterier ladet fordi den under passeringen befant seg i skyggen av Mars i ca. 25 minutter. Minste avstand til Mars 25. februar kl norsk tid var ca. 250 km. 14
15 Utforskning av verdensrommet Rosetta- kometjageren Konsgberg Defense & Aerospace konstruert dreiningssystemet for solcelle-panelene. Norske forskere med i to eksperimenter. 15
16 Utforskning av verdensrommet Cassini-Huygens - tidenes dristigste prosjekt Cassini-Huygens ankom Saturn-systemet sommeren Vil studere Saturn og månene minst frem til ESA-sonden Huygens landet på månen Titan 14. januar 2005 Jorda og Titan eneste legemer i solsystemet med atmosfære som domineres av nitrogen Fire norske forskningsgrupper deltar i prosjektet 16
17 Utforskning av verdensrommet Integral INTEGRAL (International Gamma Ray Astrophysical Laboratory), ESA-prosjekt. Skutt opp 17. oktober 2002 INTEGRAL brukes til å studere de mest ekstreme fenomenene i verdensrommet, gammaglimt, nøytronstjerner, supertunge sorte hull, kvasarer og andre aktive galakser. Med INTEGRAL forsøker forskerne å løse mysteriene i Melkeveiens kjerne der et svært tungt sort hull suger i seg gass og stjerner fra omgivelsene. Samtidig foregår intens stjernedannelse, og store mengder tunge grunnstoffer spys ut i verdensrommet av eksploderende stjerner. INTEGRAL har de suverent følsomste gammastråle-instrumentene som noensinne har vært i verdensrommet. 17
18 Utforskning av verdensrommet Integral Universitetet i Bergen har utviklet og levert moduler til IBIS-instrumentet på INTEGRAL. Konsgberg Defense & Aerospace har levert elektronikk. Instrumentene er: SPI: Et spektrometer som skal måle mengden av gammastråling med ulike energier. IBIS: Fotoinstrument. Norge har vært sterkt delaktige i byggingen av instrumentet som skal gi bilder av objekters gammastråling. JEM-X: Instrument for å observere røntgenstråling. OMC: Optisk instrument med fotoenhet (CCD) og optiske linser. 18
19 Utforskning av verdensrommet BepiColombo BepiColombo er et samarbeid mellom ESA og JAXA i Japan. Målet er å utforske planeten Merkur. Planlagt oppskyting er I programmet vil to satellitter bli satt i bane rundt planeten, én i lav bane for å utforske Merkurs atmosfære, og én i en høyere bane for å utforske planetens magnetosfære. Universitetet i Oslo deltar i magnetosfæresatellitten, i et eksperiment for studier av elektriske bølger og felt. 19
20 Utforskning av verdensrommet Chandrayaan - utforskning av månen ESA deltar i det indiske måneprosjektet Chandrayaan. Planlagt oppskyting mars 2008, settes i bane 100 km over månen. Forskere ved UiB bidrar med utviklingen av et infrarødt spektrometer (SIR-2) for studier av geologien på månen og norske geologer skal være med i den vitenskapelige utnyttelsen. Vitenskapelige mål for ekspedisjonen: - å lage et tredimensjonalt atlas over hele månen - å kartlegge den kjemiske og mineralogiske sammensetningen til månen ved hjelp av fjernmålingsinstrumenter 20
21 Utforskning av verdensrommet LISA - Gravitasjonsbølger LISA, Laser Interferometer Space Antenna Oppskyting Lete etter gravitsjonsbølger - bølger som i følge Einstein er transverselle bølger som beveger seg med lysets hastighet og frakter energi. De dempes nesten ikke og vil komme fra universets skapelse, fra galaksekjerner, svarte hull og tette dobbeltsjerner. Tre sonder plasseres i bane rundt sola liggende 50 millioner km etter jorda og med innbyrdes avstand på 5 millioner km. Lasere på hver av sondene siktes mot hverandre, og skal registrere variasjoner i avstand mellom dem med en nøyaktighet av en brøkdels Ångstrøm (10-9 m). 21
22 Utforskning av verdensrommet SOHO og Cluster SOHO (Solar and Heliospheric Observatory) og Cluster (fire identiske satellitter for å undersøke jordas atmosfære) er finansiert for drift frem til 2009 Funnet flere enn 1350 kometer Soho.nascom.nasa.gov 22
23 Solflekker Granulasjon Penumbra Umbra H. Schleicher, KIS/VTT, Obs. del Teide, Tenerife 23
24 Solas magnetiske felt * Sola er sterkt preget av magnetiske krefter * De rød pilene viser åpne magnetfelt som kommer frem ved polene * De blå pilene representerer solvindpartikler som fører feltlinjer med seg * De lysende aktive områdene har lukkede magnetfeltlinjer (orange).
25 Hva er solvinden? En konstant strøm av partikler fra solas korona, med en temperatur på ca. 1 million grader og med en typisk hastighet på 1.5 millioner km/t (400 km/s). Solvinden når helt ut forbi banen til Pluto (5900 millioner km) og påvirker alle planeter i solsystemet. Dytter også på jordas magnetosfære.
26 Utforskning av verdensrommet Hinode (Solar B) Norske forskere bidrar i den japanske solsatellitten Hinode som ble skutt opp i På oppdrag fra ESA bidrar Norge med ekstra nedlesningskapasitet ved å utnytte SvalSat. Det europeiske datasenteret er etablert ved UiO. Vil gi norske forskere store fortrinn i utnyttelse av de vitenskapelige data. 26
27 Sarepta.org og nye læreplaner for NATURFAG Mål for opplæringen (etter 7. årstrinn) er at eleven skal kunne FORSKERSPIREN bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid MANGFOLD I NATUREN planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre VERDENSROMMET beskrive solsystemet vårt beskrive en modell for solsystemet FENOMENER OG STOFFER foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler 27
28 Sarepta.org og nye læreplaner for NATURFAG Mål for opplæringen (etter 10. årstrinn) er at eleven skal kunne FORSKERSPIREN planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte VERDENSROMMET gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter TEKNOLOGI OG DESIGN gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike 28
29 Sarepta.org og nye læreplaner for NATURFAG STRÅLING OG RADIOAKTIVITET Mål for opplæringen (etter Vg1) er at eleven skal kunne beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet DIGITALE VERKTØY Benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid, animasjoner og spill 29
30 Romfartshistorie, romteknologi, romforskning Lange tradisjoner innen romforskning - p.g.a. vår nordlige beliggenhet: Observasjoner av nordlyset før 1900 Birkelands innovative eksperiment (1896) Nasjonalt solobservatorium i 1957 Første oppskyting av en nordlysrakett i
31 Romfartshistorie, romteknologi, romforskning SOHO overvåker sola og er historiens største og mest kompliserte romobservatorium for solstudier - Samarbeidsprosjekt mellom European Space Agency (ESA) og NASA - Industriteam ledet av Astrium bygget SOHO i Europa. - Instrumentene ble levert av ni europeiske team og tre fra USA - ESA: ansvarlig for planlegging, integrasjon og testing av SOHO - NASA: stod for oppskyting og operasjonssenteret ved NASA Goddard Space Flight Center - Norske forskere og industri sentrale 31
32 Elevaktivitet knyttet til undervisningspakker ISS 3D Educational Tool Interaktivt og pedagogisk spill med fokus på ISS, den internasjonale romstasjonen ISS Educational Kit on the web html/index.html ISS DVD Lesson 32
Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer
Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien
DetaljerEuropas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet
DetaljerRomfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:
DetaljerNordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS
Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over
DetaljerEn reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerKlasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.
Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs
ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer
DetaljerHvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no
Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerÅrsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN
Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag
DetaljerROMTEKNOLOGI. - et enestående Vg3-tilbud. Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur quis. Andøy videregående skole
Andøy videregående skole ROMTEKNOLOGI - et enestående Vg3-tilbud Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur quis ROMTEKNOLOGI - ET ENESTÅENDE VG3-TILBUD Romteknologi I 2012 omsatte
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av
ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene
DetaljerReferat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012
Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
Detaljer2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
Detaljer1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse
Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017
Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus
DetaljerTEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet
Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE
DetaljerÅrsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010)
Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Året 2009 Norske forskere har i 2009 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Rosetta, Cassini, Planck (vellykket oppskytning 14.mai
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet
DetaljerModul nr Verdensrommet
Modul nr. 1231 Verdensrommet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1231 Newton håndbok - Verdensrommet Side 2 Kort om denne modulen Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset læreplanmålene for de
DetaljerÅrsplan i naturfag 2016/2017
Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerRomfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfartens historie 10. januar 2007 Kjartan Olafsson Noen milepæler Rakettforsøk før 1940 Utviklingen av V2-raketten i Tyskland under 2. verdenskrig Flertrinnsraketter og forsøk med dyr om bord Sputnik
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerNATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter
NATURFAG Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter FORSKERSPIREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste
DetaljerSunspotter. Klasseromressurs for skoleelever
Sunspotter Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne aktiviteten følger med Romkofferten fra NAROM og forklarer bruken av Sunspotter. Instrumentet kan brukes av alle, enten bare til å
DetaljerNewton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20
Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas
DetaljerVår unike jordklode klasse 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vår unike jordklode 5.-7. klasse 60 minutter Vår unike jordklode er et skoleprogram der jordkloden er i fokus. Vi starter med å se filmen «Vårt levende klima», som
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)
Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerForskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon
Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon Bo Andersen og Terje Wahl Norsk Romsenter 1 Innhold Rom: Visjon 2015 Næringsliv Samfunnsdrift Muliggjører for næringsliv FoU Forskningsdrevet
Detaljer1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se
Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold
DetaljerVi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker
Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerUtkast til plan for program for Romforskning
1 Utkast til plan for program for Romforskning 2011-2018 1. Sammendrag Program for Romforskning skal sikre den forskningsmessige utnyttelse av norsk romaktivitet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerProgramrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING
Programrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING Sammendrag Program for romforskning (ROMFORSKNING) skal styrke og videreutvikle grunnleggende forskning knyttet til utnyttelsen av norsk medlemskap
DetaljerUndervisningsopplegg - oppg.b
Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerModul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet
Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet Tilknyttet rom: Newton Steigen 1437 Newton håndbok - Romfart - Menneskenes reise i rommet Side 2 Kort om denne modulen I denne modulen skal elevene lære
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerEksperiment- og oppgavehefte
Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerSupermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass
DetaljerBig Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015
Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27
DetaljerFAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende
DetaljerRomteknologi og nordområdene. Dr. Per J. Nicklasson Høgskolen i Narvik 16.11.06
Romteknologi og nordområdene Dr. Per J. Nicklasson Høgskolen i Narvik 16.11.06 Hva er det med nordområdene? Antagelse om store olje- og gassressurser (25 % av verdens resterende gassressurser) Utvinning
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke
DetaljerLÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget
LÆREPLAN I NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass
DetaljerObservasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv
Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling
DetaljerRomforskning og media
Romforskning og media Program og ordliste 10. september 2008, Soria Moria hotell, Oslo Arrangør: Universitetet i Bergen, ved polarårprosjektet IPY-ICESTAR http://www.ipy-icestar.uib.no Program Kl. 0900:
DetaljerLæreplan i naturfag, samisk plan
Læreplan i naturfag, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2011 http://www.udir.no/kl06/nat2-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole
ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Kommunikasjon i verdensrommet Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min 60 min I denne oppgaven skal elevene lære: hvordan
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne
DetaljerÅrsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK ( )
Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK (2003-2018) Året 2010 Norske forskere har i 2010 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat (vellykket oppskytning i
DetaljerLokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole
Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
Detaljer2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerÅrsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia
Årsplan for 3. trinn 2018-2019 Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia Kompetansemål etter 4. klasse Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Forskerspiren bruke naturfaglige
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerModul nr Nordlys - Himmelsk dans
Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerMission Control- we have a problem
Mission Control- we have a problem Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten I denne aktiviteten, som er en del av et større, tverrfaglig prosjekt som kan brukes i forbindelse med Andøya Mission
Detaljer50 år. Norge som. romnasjon
50 år Norge som romnasjon 50 år som romnasjon Innhold Norge i rommet...................................... 4 Til værs for første gang..............................6 Vårt ukjente universalgeni........................
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende
Detaljer