BARTH EIDE EN BIT AV NR 3 12 MARS. I 30 timer fulgte vi forsvarsministeren. SIDE 18 FORSVARETS FORUM

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 3 FORSVARETS FORUM NR 3 12 MARS RETURUKE 14 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- EN BIT AV BARTH EIDE I 30 timer fulgte vi forsvarsministeren. SIDE 18

2 annonse annonse 2 99

3 annonse 3

4 fotoreportasje I går var de elleve. I dag er de sju. Alle kjemper om å bli befal i Forsvaret. NÅLØYET 4 5

5 fotoreportasje opptaket MINEFELT: Tønna inneholder drivstoff laget trenger for å komme seg videre. Problemet er at området foran linja er minelagt. Fra venstre: Ida Hundvebakke, Mathias Hoggen, Bjarki Runarsson, Marielle Nyhus, Anders Moen, Erling Hovden og Oda Tandberg. BRUKKET BEN: Marielle Nyhus er valgt som dagens pasient på båreløpet. Nyhus og Ida Hundvebakke var de eneste fra dette laget som etter øvelsen fikk tilbud om befalsutdanning. ORIENTERING: Laget får ordre om oppmøtesteder, og det er ikke alltid like lett å finne dem. KALDE KNAPPER: Den improviserte båren faller nesten fra hverandre, og laget må stoppe for å utbedre den. Ok, sakte nå! Jeg har ikke lyst til å dø enda en gang, sier aspirant Ida Hundvebakke. Hun er lagfører for et par timer. Oppgaven går ut på å få et oljefat ut av et minefelt ved hjelp av fire rajer og et par tau. Laget er i gang med sitt tredje forsøk. Det er andre uka i Felles opptak og seleksjon (FOS) vinter, der Forsvaret vurderer søkere til utskrevet befalskurs (UB) og befalsutdanninger i Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Søkerne har vært gjennom fysiske tester, intervjuer og helsesjekk på Kjevik. Nå er det seleksjonsøvelse på Evjemoen. Jeg jobber i barnehage og liker det. Men jeg trenger en annen utfordring, og liker å ta ansvar. Derfor søker jeg UB-kurs, sier Hundvebakke. Er aspiranten i stand til å tenke selvstendig? Vise omsorg og skape tillit? Hvordan håndteres usikkerhet? Tar aspiranten initiativ? Selektørene har en lang liste med kriterier. Øvelsen tester aspirantene godt nok. Og så må vi som er gamle i gamet, lære oss de nye måtene å teste på, der man legger like mye vekt på andre egenskaper som det å kunne bære tungt, sier major Rino Kristoffersen, sjef for Heimevernets befalsskole. Han skal ha med seg 36 nye elever til Porsangermoen. FOTO & TEKST: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no FOS VINTER 2012 Foregår på Kjevik og Evjemoen. Til FOS Vinter 2012 møtte 430 kandidater. 193 ble tilbudt elevplass. FOS vinter er hovedsakelig ment for å rekruttere soldater som allerede er inne til førstegangstjeneste. 6 7

6 innhold Forsvarets forum vant Fag - pressens forsidepris. Innspurten Oslo-Værnes-Ørland-Trondheim-Oslo. I løpet av 30 timer skal trønderpolitikere gjøre det de kan for å overbevise forsvarsminister Espen Barth Eide om at Ørland bør bli kampflybase. 18 FORSIDEN: Forsvarsminister Espen Barth Eide spiser lunsj i Værnes garnison. 15 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 10 Kort fortalt 12 Dette skjer «Hvis ikke Forsvaret skal tenke distriktspolitikk, hvem skal gjøre det da?» ASLAK BONDE, kommentator 16 Fotoikoner 27 Livet 52 Meninger Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 56 «Tilfellet med tvungen nakenbading var ikkje bra, då vert mykje rive ned» GRO BRÆKKEN, direktør 59 Miniportrett: Tom E. Smellror 62 Aktiv 64 «Jeg ønsker at publikum skal se krigen fra flere sider» PETTER NÆSS, regissør 68 Kultur aktuelt Vaske-gull Ikke alle som får pris i Forsvaret, har vært i en krig. Møt renholdsbetjent Oddhild Eilertsen. 28 Foto: FORSVARSBYGG aktuelt På akutten i Meymaneh Marofe har brukket foten i en bilulykke. Nå har kirurgen ved det lokale sykehuset, Abdul Ramani, tatt ham med til det norske feltsykehuset. 36 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ portrett Ayeshas slag Foto: ARNE FLAATEN For Ayesha Wolesmal ble videoen som inneholdt trusler mot norske soldater i Afghanistan personlig. 40 aktiv Til «syra» tar deg Foto: ARNE FLAATEN I full uniform løper soldater i Forsvarets spesialkommando gjennom en innendørs hinderløype. Bli med på CrossFit Mix 72 Konkurranser DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. FEBRUAR 8 9

7 Foto: TORBJØRN LØVLAND kort fortalt Slutt på sivilteneste Stortinget vedtok 7. februar å avvikle den sivile verneplikta. Det betyr i praksis at mannskap som vert fritekne for militærteneste av overtydingsgrunnar, kan sleppe teneste etter å ha sendt søknad til Vernepliktsverket. Men dei vil framleis kunne skrivast ut til teneste i Sivilforsvaret, og dei vil også etter søknad kunne komme tilbake til militær stilling. Dei siste åra har talet på folk som har gjennomført sivilteneste, gått ned til et par hundre, mens cirka 8000 gjennomfører militærteneste årleg. Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre røysta imot lovendringa. Nato satsar på dronar Forsvarsministrane i Nato har vedteke å skaffe ubemanna fly for overvaking av land og havområde, Nato Alliance Ground Surveillance (AGS). Dette vedtaket er eit særs godt døme på kvifor det er viktig for Noreg å vere med i Nato, seier forsvarsminister Espen Barth Eide. AGS vil få base i Italia og kunne overvake store område med flytypen Global Hawk, som har ei rekkjevidd på kilometer og kan fly i høgder på opptil fot. Noregs del av investeringa er på rundt 320 millionar kroner. Kjøpet vil også gi oppdrag til norsk industri, og det er venta at flya vil vere operative frå Faklar for Forsvaret I Bodø, Skjold og Sørreisa har det vore fakkeltog for å markere motstand mot Forsvarssjefens militærfaglege råd. I Sørreisa gjekk dei også i fakkeltog for fire år sidan. Det er veldig godt å kjenne støtta til arbeidsplassen vår, sa leiar av organisasjonsforum ved CRC Sørreisa, Per Gunnar Cruickshank. Mellom 300 og 400 gjekk i tog 25. januar, dei var tilsette og sivilistar frå Sørreisa og nabokommunane. CRC Sørreisa har drygt 100 arbeidsplassar og er foreslått flytta til Reitan. Lærer opp afghansk politi Regjeringa har vedteke at norske styrkar skal fullføre jobben med å lære opp den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit (CRU) i Kabul-området frå 1. april Eininga vart bygd opp og mentorert av norske styrkar i periodane mars til oktober 2007 og mars 2008 til oktober Oppgåva har sidan den gongen vore vareteken av New Zealand. No skal den løyses av det norske spesialstyrkemiljøet. ETTER PLANEN: Stein Erik Nodeland (t.v.), Roger Ingebrigtsen og Jan Bjurgren i statsforetaket AIM Norway lytta til kva Tom Burbage hadde å seie. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Lover fly i 2018 Vi er allereie godt i gang med å levere testfly til Storbritannia og Nederland. Noreg vil få operative fly som avtalt, forsikra Tom Burbage, sjefen for F-35-programmet i Lockheed Martin, framfor ei samla norsk presse. Ifølgje Burbage vil Noreg få levert kampflya innan Likevel vedgår han at kostnadene for produksjonen av flya har auka på grunn av at dei ikkje har fått inn alle dei tingingane dei hadde venta. Roger Ingebrigtsen avviser likevel at det vil medføre Samtale roa afghanarane Den norske styrkesjefen i Meymaneh, oberst Torger Gillebo, hadde sam taler med provinsguvernøren i Faryab dagen etter demon strasjonane utanfor og i den norskleidde leiren 24. februar. Dette medverka til å roe gemytta, fortel oberstløytnant John Espen Lien, kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovudkvarter. Rundt 200 demonstrantar kasta stein, og ein av demonstrantane kasta ein handgranat inn i leiren. Ein norsk soldat fekk skadar i foten frå splintane av handgranaten. Demonstrantane kom seg inn i ytre del av leiren og sette også fyr på konteinarar. ein monaleg prisauke på flya for Noreg. For det første så skal vi avklare kor mange fly vi skal ha, og seinare vil vi informere Stortinget i detalj om prisen. Eg er trygg på at dei vil kjenne igjen tala vi leverte i I fjor var det rekna at 56 fullt utstyrte og operative F-35 ville komme med ein pris på rundt 60 milliardar kroner. ØIVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Innandørs skytebane Ein innandørs korthalds skytebane er no klar på Setermoen. Dermed kan skyting med handvåpen gå føre seg inne i leiren utan at omgjevnadene vert uroa. Kostnadene enda på 35 millionar kroner. På den gamle korthaldsbanen vart 600 kubikkmeter blyforureina masse fjerna, og så vart det sett opp eit 1200 kvadratmeter stort isolert bygg. Tjue standplassar innbyr til skyting på 30 meters hald i tempererte omgjevnader, med solid utlufting. Eit automatisk system fangar opp kulene og bringar dei til ein container. Støyen vert dempa med over 35 desibel, og dermed kan skytinga knapt høyrast i sentrum av Setermoen, seier prosjektleiar Torfinn Nilsen i Forsvarsbygg. Foto: TORBJØRN LØVLAND F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Inn - holdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Telefon: Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD redaksjonelt Verneplikt for alle? Vil det bli verneplikt også for kvinner? Kommer regjeringen til å fremme det i forslaget til langtidsplan for Forsvaret som Stortinget får til behandling denne våren? Det var knyttet stor interesse til spørsmålet forrige gang regjeringen la fram forslag til langtidsplan for Forsvaret. Det var i mars Da det kom til stykket, valgte regjeringen og Stortinget sesjonsplikt i stedet for verneplikt for kvinner. Siden er kvinner og menn blitt innkalt til sesjon, men allmenn verneplikt omfatter fortsatt bare menn. Ordningen med allmenn verneplikt er hjemlet i Grunnloven og gjennomføres etter vernepliktsloven fra Hadde vi innført verneplikt i dag, ville det vært selvsagt at den også omfattet kvinner, sa daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Uenighet innad i regjeringspartiene førte imidlertid til at regjeringen landet på sesjonsplikten. Det er litt spennende om konklusjonen blir den samme i år. Forsvarsminister Espen Barth Eide har uttalt at også han vurderer verneplikt for alle. Det er færre og færre jobber som innebærer å gå langt med tung sekk. Forsvaret er avhengig av folk som er i stand til å ha to tanker i hodet på én gang. Det er ikke gitt at det bare er menn som klarer det, sier Barth Eide i en reportasje i denne utgaven av F. Uansett vedtak om verneplikt er det viktig å fortsette arbeidet med å øke andelen kvinner i Forsvaret. Målet om 20 prosent ansatte blant kvinner i uniform før 2020 virker fortsatt ambisiøst. Vi skal ha de beste soldatene til å forsvare alt vi har og alt vi er, uavhengig av kjønn, skriver hovedtillitsvalgt Simen Jørgensen i Meniges mening. Tillitsmannsordningen ser med glede at Barth Eide har satt i gang debatten om kvinner i Forsvaret. 20 år siden Forsvarssjef Torolf Rein foreslo i Forsvarsstudien 1991 å fjerne hele 6500 faste stillinger i Forsvaret. I detaljerte lister navnga han avdeling for avdeling mer enn 100 enheter han planla å legge ned. Den 7. februar ble Helgelandsmoen historisk som den første hæravdeling som tok i bruk datasystemet «EDB lokal forvaltning». Endelig skulle papir og blyant bli en saga blott i Hæren og Heimevernet. Av årskull på kvinner og menn er det rundt 8000 som gjennomfører førstegangstjenesten. Forsvarets behov styrer hvor mange som blir innkalt. Det er altså lenge siden mer enn halvparten av mennene gjorde militærtjeneste, og mange av oss var bekymret for om verneplikten ville overleve når de fleste «slapp». Mange europeiske land har også avviklet ordningen. I Norge har heldigvis holdningen vært en annen. Men noe har endret seg. I februar besluttet Stortinget at militærnektere skal slippe siviltjeneste. I løpet av en ettermiddag behandlet Stortinget forslaget fra regjeringen om å avvikle den sivile verneplikten. Mannskaper med grunnleggfestet pasifistisk holdning skal fortsatt ha rett til å nekte militærtjeneste. Forskjellen blir at de som får innvilget sine søknader, ikke blir overført til siviltjeneste. Justisminister Grete Faremo sier at tallet på dem som søkte fritak av overbevisningsgrunner har gått sterkt ned de siste årene. I 2010 søkte 345 menn fritak. I 1998 var tallet Justisministeren venter ingen stor økning selv om siviltjenesten nå avvikles. Meningen med siviltjenesten har vært å understøtte den militære tjenesten, men dette anses ikke lenger som nødvendig, sier Faremo. Generaladvokaten, Arne Willy Dahl, advarte i høringsrunden mot å oppheve den sivile verneplikten. Han mener avviklingen er egnet til å svekke den militære verneplikten. Noen av opposisjonspartiene var også kritiske. Faremo understreker at sesjonsplikten opprettholdes. Det er også verdt å merke seg at vedtaket i Stortinget åpner for å gjeninnføre sivil verneplikt dersom forholdene skulle endre seg. «Forsvarsminister Espen Barth Eide har uttalt at også han vurderer verneplikt for alle» 50 år siden Luftforsvaret sto overfor en radikal utskiftning i flyparken. Overvåkningsflyet «Albatross» skulle overta for «Catalinaen». På jagerflyfronten «Sabre» skulle erstattes av den såkalte «Star fighter» 104 Lockheed. Mannskapsavisa inviterte fire unge jenter til å vurdere utseendet på soldatenes uniformer. Dommen var nedslående: Stoffet var for tykt, snittet elendig, buksene for vide og beret mente de så idiotisk ut

8 dette skjer mars ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. MØTE OG SEMINAR 15/3: Konferanse om piratar i Bergen. 17/3: Landskonferanse for lotter i Oslo. 19/3: Sjeføkonom Knut Anton Mork i Oslo Militære Samfund om finanskrise, krig og fred /3: Seniorkurs i Bergen. 26/3: Forsvarsindustrien som tema i Oslo Militære Samfund /3: Toppmøte om kjernefysisk tryggleik i Seoul /3: GIH vert for leiargruppemøte på Bardufoss /3: Konferanse i Oslo om inkluderande arbeidsliv. 27/3: Helikopterseminar på Rygge. 27/3: FFI-seminar om beredskap i Oslo. 27/3: NOF og BFO sin leiarkonferanse på Lillestrøm. 29/3: Generalforsamling i Sjømilitære Samfunn, Bergen. KULTUR 8/3: Kvinnedagskonsert med Forsvarets musikk Vestlandet og Tine Thing Helseth i Håkonshallen. 15/3: Dance Moments med Stabsmusikken i Ridehuset. 21/3: Turnéstart for Marinemusikken og Sigvart Dagsland i Horten kyrkje. 21/3: Foredrag om Noregs første fly på Luftfartsmuseet i Bodø. NB! 22/3: Luftforsvarsmusikken og Trondheim symfoniorkester med Cirkus Maximus i Olavshallen. 22/3: Fransk mat og musikk, Forsvarets musikk Nord-Noreg i Harstad kulturhus. 24/3: Fana Tattoo i Bergen. 28/3: Meloditimen med Luftforsvarets musikkorps i Trondheim. 29/3: Konsert og drill i Drammenshallen med Garden. ØVINGAR 9-11/3: Polarrev i Troms /3: NROF Vestfold sin vintermarsj frå Rjukan /3: Cold Response /3: Vinterøving langs grensa på GSV. IDRETT 17/3: Barentsskirenn rundt Treriksrøysa /3: Militært VM på ski i Slovenia /3: Militært NM på ski, Rena. ANDRE HENDINGAR 8/3: Stortingsdebatt om 22. juli-utgreiinga. 22/3: Forsvarssjefen legg fram Forsvaret si årsmelding. 23/3: Samlivskurs på Lillehammer. 24/3: Familiedag i Panserbataljonen. 27/3: Rettsaka mot den serbiske generalen Ratko Mladic byrjar i Haag. 27/3-1/4: FIDAE, forsvarsmateriellmesse i Santiago. SKARPT ANGREP: Minst tre nasjonar er med når det vert angripe med skarpe våpen på Setermoen 13. mars. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Angrep med skarpt 13. mars vil ei storstilt skarpskyting markere starten på vinterøvinga i Nord-Noreg. Så mange som 1500 soldatar vil vere i sving når to manøverbataljonar, pluss støtteavdelingar og fly, går til åtak mot fleire mål i Setermoen skytefelt. Det er mange år sia sist det var eit angrep med skarpt i slikt omfang. Det er ikkje eit mål å bruke mest mogeleg ammunisjon eller at alle skal få skyte, men å løyse eit oppdrag for Brigade Nord. Angrepet er først og fremst ei øving i kommando og kontroll. Når fleire avdelingar skal angripe samstundes, er sjølvsagt tryggleiken avgjerande, seier oberstløytnant Egil Haukland, som leier seksjonen for trening og øving i brigadestaben. Angrepet med skarpt blir ei eiga øving i den store vinterøvinga der soldatar deltar midt i mars. Brigadesjefen leier seansen i skytefeltet, og det vil bli angrep mot mål i både Liveltskardet og Kobb - ryggen. Dette er jo noko mange soldatar ser fram til med spenning. Soldaten skjønar at han er ei brikke i noko større. Av omsyn til tryggleiken må vi halde ein veldig streng regi, vi kan ikkje la folk skyte på den første og beste pappfiguren dei ser. Det er viktig å vite kor ein sjølv og næraste nabo er, men heldigvis skyt ikkje Regjeringa sitt framlegg til langtidsplan for Forsvaret er venta før påske. måla tilbake, fastslår Haukland. Forutan dei faste måla i skytefeltet vart det sett opp ekstra mål for dette angrepet. Fly og soldatar frå fleire nasjonar er med, men primært er dette ein norsk seanse. Og kva slags våpen vil bli brukte? Haukland ramsar opp: HK 416, mg og mitraljøser, 12,7-mitraljøse, Gatling i helikopter, 30 mm maskinkanon i CV 90, 81 mm bombekastar, 84 mm rekylfri kanon (Carl Gustav), 120 mm stridsvognkanon, 155 mm artilleri; i tillegg kjem flybomber og maskinkanon på jagarfly. Kanskje blir det også skote med Javelin, alternativet er å ta dette på demodagen for inviterte gjester der det blir ei meir kompakt framsyning. Manøverbataljonane har vanlegvis ein skyteeksamen, men det er lenge mellom kvar gong vi har angrep i slikt omfang og med så mange aktørar. Det er berre Marinen som saknast! No vart det for kort tid å planleggje det er ein ambisjon seinare å få med skipsartilleri. Same kva med svensk og kanadisk medverknad kan vi trygt kalle dette ei fellesoperativ skarpskyting. Les om øvinga Cold Response på side 94. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Møtet med soldaten i felt gir meg både inspirasjon og er en nyttig realitetssjekk, skriver general Harald Sunde. Bedre rustet enn på lenge Det er lenge siden Forsvaret som helhet har vært på et høyere trenings- og erfaringsnivå før den årlige vinterøvelse enn hva vi er i Jeg kunne sannsynligvis også lagt til at vi aldri har vært bedre utrustet, fra den enkelte soldats personlig bekledning og utrustning til våpensystemer som eksempelvis fregatter og kampfly i toppklasse. Samtidig befinner Forsvaret seg i en brytningstid der Regjeringen, basert på det fagmilitære råd, er i ferd med å legge frem sin plan for den fremtidige innretningen av Forsvaret. Bakteppet for denne planen er en krevende omstilling fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar. Denne omstillingen har skjedd i en periode der Forsvaret kontinuerlig har levert bredt sammensatte styrker til internasjonale operasjoner. Først og fremst i Afghanistan, men operasjoner i Adenbukta, Tsjad og Libya har også blitt støttet av betydelige norske bidrag. Omstilling og kontinuerlig deltakelse i internasjonale operasjoner har krevd mye av Forsvaret som organisasjon og ikke minst av den enkelte ansatte. Det er fremdeles mye som gjenstår, for eksempel innenfor kompetansestyring som vil være et svært viktig område for et moderne forsvar. Samtidig er det viktig å reflektere kort over hva vi har oppnådd gjennom de siste ti årene. Det er jo nettopp utviklingen av innsatsforsvaret som har gitt oss et bredt spekter med kapasiteter med svært høy kvalitet og med en reaksjonsevne og tilgjengelighet vi ikke hadde i invasjonsforsvaret. Forsvaret har beholdt sin relevans også etter den kalde krigens slutt. Den hyppige bruken av Forsvaret i internasjonale operasjoner er bare et tegn på at Forsvaret er et relevant sikkerhetspolitisk verktøy. Et annet tegn er min innledende påstand. Vi skal ikke mange år tilbake for å finne en situasjon der enkeltavdelinger var på et så lavt treningsnivå at de måtte bruke vinterøvelsen til å trene grunnleggende soldatferdigheter. Når jeg observerer den aktivitet som i år har foregått i månedene før vinterøvelsen, er det åpenbart at Forsvaret i dag er på et svært høyt nivå. Hæren gjennomfører komplekse øvelser i avdelingsforband med og uten skarp ammunisjon, og gjennomfører hyppige fellesøvelser, blant annet ved å lede kampfly inn mot mål på bakken. I Sjøforsvaret er det nærmest unntaksvis at ikke hele Kystvakten er ute på patrulje, og marinen gjennomfører kompliserte fellesøvelser og avanserte kurs nasjonalt og med internasjonale partnere. Det er nå nærmest rutine at norske F-16 kombinerer luft-til-luft tanking med Close Air Support øvelser i norsk luftrom. Like vanlig er kombinerte øvelser med svenske og finske kampfly på tvers av landegrensene. Også Heimevernet har hatt høy aktivitet i vinter med perioder der opp mot 2000 soldater har vært på øvelse samtidig med at man gjennomfører utveksling med Minnesota National Guard. Jeg ser derfor frem til øvelse Cold Response 2012 med stor forventning. For meg som forsvarssjef er det svært viktig å komme ut og treffe dere som får hjulene til å gå rundt i vår store organisasjon. I en periode der vi igjen står foran krevende valg og store endringer gir «Vi skal ikke mange år tilbake for å finne en situasjon der enkeltavdelinger var på et så lavt treningsnivå at de måtte bruke vinterøvelsen til å trene grunnleggende soldatferdigheter.» møtet med den norske soldaten i felt både inspirasjon og en nyttig realitetssjekk. Denne realitetssjekken har i det siste fortalt meg at de tunge løftene vi har tatt, har gitt god avkastning i form av et innsatsklart forsvar med høy kvalitet og soldater i verdensklasse. Riktig god øvelse! Harald Sunde Forsvarssjef 12 13

9 fire kjappe klipp akkurat nå Navn: Eigil Gulliksen (40) Stilling: Avdelingsdirektør i Forsvarsstaben Aktuell: Registrering av uhell Hva er det som nå skal skje? Vi får en egen arkfane i FIF-en for HMS-registrering (HMS= Helse, miljø og sikkerhet). Der skal vi registrere skader og hendelser som kunne ført til skade på materiell, folk og miljø. Hvem som helst skal kunne melde inn, så går det videre til linjeleder. Samtidig registreres det i SAP. Også sykdom hvis det er yrkesrelatert. Hvorfor skal alle i Forsvaret nå kunne registrere både ulykker og nestenulykker? To ting: Det ene er det lovmessige kravet som gjelder alle virksomheter om at arbeidsgiver skal ha oversikt over yrkesskade. Vi ønsker for øvrig å bruke registrerte data slik at vi kan få «styringsfart» innenfor HMS. Vi ønsker en samlet oversikt for å finne ut hvor risikoen for at det går galt er størst slik at vi kan drive bedre sikkerhetsstyring. Målet er selvfølgelig å lære av det som har skjedd og innføre tiltak der det er størst behov. Har du inntrykk av at det er mange nestenulykker? Ja, jeg har mistanke om det. Når det er sagt, har spesielt Luftforsvaret og Sjøforsvaret god kontroll de har kultur for å registrere og håndtere nestenulykker fordi en ulykke der raskt får katastrofale dimensjoner. Ikke uventet har de miljøene med høyest risiko også best sikkerhetsstyring. Nå starter registreringa, men hva med dem som ikke har FIS-basis? Dette skal være i drift medio april, opplæring av saksbehandlere pågår nå. For de som ikke har FIS-basis som de vernepliktige må vi dessverre bruke en papirløsning fram til en internettløsning på Forsvaret.no blir lansert til sommeren. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Den nye tid Försvarets jakt efter skolavhoppare hade kanske varit strategisk rimlig för 100 år sedan, när en armé behövde fylla fronten med kanonmat. I dag är det vansinne. Kvällsposten, Malmø, på lederplass Imponert Jeg er veldig imponert. Jeg har sett mange forsvarsanlegg, men her ser en at det er et flott og moderne som kan stå seg for framtiden. Bård Vegar Solhjell, SV medlem av Stor tingets utenriks- og forsvarskomité, til Troms Folkeblad etter å ha besøkt CRC Sørreisa, der SV ikke har tatt stilling til nedlegging Ny forsvarssjef Vi har set tilsvarende i andre store offentlige virksomheder, hvor man så at sige vil lade præriens bedste mand vinde stillingen. tall Troels Gjerring, partner i hodejegerfirma, til Politiken, i forbindelse med at den sosialdemokratiske forsvarsministeren Nick Hækkerup har rykket inn en stillingsannonse om ny dansk forsvarssjef 2 år eller mer må man tjenestegjøre i en midlertidig høyere lønnet stilling, for at det skal få betydning for pensjonsgrunnlaget. Det har Statens pensjonskasse klargjort overfor Forsvarsstaben. Praksisen endres fra 1. april, men for at det skal være tid til å endre inngåtte avtaler, skal tidligere praksis fortsette for personer som reiser til utlandet fram til 31. juni. Pensjoner som allerede er satt i gang vil ikke endres. Hjelp Finner jeg ut av at jeg trenger hjelp fordi jeg ikke klarer å takle inntrykkene alene, har Forsvaret et helt team til disposisjon. Morten Brøndbo, som har vært på militært utenlandsoppdrag i ni omganger, til Adresseavisen Forhåndsløfte Frps forsvarspolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, lover omkamp hvis Ørland blir enebase for nye kampfly og Frp får regjeringsmakt. Avisa Nordland, Bodø En garasje Geografi er ikke noe man kan forhandle bort. Når det kjøpes fly for milliarder kroner, bør rike Norge koste på seg en garasje til en brøkdel av prisen som ligger i nærheten av der flyene skal brukes. Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør, i Avisa Nordland 63 ansatte ved Brann, rednings- og plasstjenesten i Bodø forbereder nå rettslige skritt for å drive inn lønn de mener å ha til gode etter det de hevder var ulovlig turnus med snittberegning av arbeidstid. En liknende sak om arbeidstid for kjøkkenpersonell i Forsvaret ble nylig forlikt ved at to ukentlige timer etterbetales som overtid tilbake til I alt er over 200 ansatte berørt. Feil Jeg trodde alle var idioter i mili - tæret. Men det viste seg å være feil. Are Sende Osen, programleder, til Dagbladet Opp og ned Jeg har kontakt med flere krigsveteraner i distriktet. Noen går det bra med, andre går det ikke fullt så bra med. Med meg går det opp og ned. De dagene som er gode fronter, jeg mer enn gjerne og setter trynet mitt på saken. Det jeg har opplevd, har jo faktisk ødelagt livet mitt. Kjetil Todal, 54, som har tjenestegjort i Libanon, til avisa Ytringen Ikke dagligdags Vi driver ikke med redningsarbeid til daglig, men vi prøver alltid å hjelpe til hvis vi kan. Spesielt hvis det er fare for at liv skal gå tapt. Major David West i Royal Marines Commando Helicopter Force til avisa Nye Troms, etter at et helikopter fra den britiske marinen reddet en strandet fisker Motebegrep Først og fremst tvinger økonomien nå Nato til å legge om forsvaret i retning av noe mindre et slankere, men mer effektivt militærapparat. Det betyr mer automatisering, for eksempel ved bruk av ubemannede, fjernstyrte droner istedenfor fly... Dette kalles «smart defence», det nye motebegrepet i Nato. Spørsmålet er om det blir smart nok til å forhindre en svekking av beredskapen. Vi må også få en diskusjon om hvor beredskapen trengs mest. Stavanger Aftenblad på lederplass Foto: USAF Overkvalifisert? Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre, sier rett ut at HV bør legges ned... «Ein kan ikkje bruke ein milliard på mannskap som er overkvalifisert til å rydde skog, men underkvalifisert til å drive krig», slår han fast. Jeg har aldri hørt på maken av en venstreleder! Ingen er overkvalifisert til å rydde skog hvis det er kaos, og skogen må ryddes i en fart. Osvald Gjelseth i Åndalsnes Avis For lenge HV har altfor lenge vært stebarnet i det norske forsvar. Aftenposten på lederplass kroner er skrevet i dagbøter for for - sinkelser hos entreprenørene, og trolig vil soldatene på Andøya kunne ta i bruk det nye messe- og forlegningsbygget (bildet) om noen uker. De skulle ha flyttet inn før jul, men etter overtakelsen i oktober oppdaget Forsvarsbygg problemer med oppvarmingssystemet, som er basert på jordvarmepumpe og gass. Nybygget har kostet drøyt 60 millioner kroner. Arkivfoto: ARNE FLAATEN F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politiskanalyse.no. Hvis ikke Forsvaret skal tenke distriktspolitikk, hvem skal gjøre det da? Distriktsansvaret I skrivende stund er det ennå ikke klart hvordan regjeringen vil håndtere Forsvarssjefens militærfaglige råd til en ny langtidsplan, men alt tyder på at historien vil gjenta seg. Noen av regjeringens beslutninger kommer til å være dårlige sett fra et militært ståsted, og de vil bare kunne forstås om man legger distriktspolitikken til grunn. Så kan man akke seg over de dumme politikerne som enda en gang lar arbeidsplasser og bosetting være viktigere enn militær kapasitet. Eller man kan se realiteten i øynene: Forsvarspolitikk og distriktspolitikk er vevet så tett sammen at det ikke er mulig fullt ut å skille det ene fra det andre. Og slik er det i mange flere land enn Norge. USA er et interessant eksempel. Der er mange som mener at det er distriktspolitikken som har holdt militærvesenet oppe. Frem til det siste årets enorme kuttaksjoner i Kongressen, har lobbyister fra militærindustrien i hver eneste delstat sørget for en konstant og god etterspørsel. Parallellen halter, men det er slett ikke umulig at det norske Forsvaret også har en del å takke distriktspolitikken for. Da Stortinget ga forsvarssjefen MTB-er han ikke hadde bedt om, forrykket det kanskje balansen mellom forsvarsgrenene, men det ble også skapt et press for høyere totale bevilgninger til drift av Forsvaret. Har man først båtene, må de seile, og det er grenser for hvor mye driftsmidler man kan ta fra de andre grenene. Et annet argument for at man bør godta koblingen mellom forsvar og distrikt, er at politikerne faktisk trenger virkemidler for å nå sine mål. Man kan selvfølgelig mene at distriktspolitikk er noe tull, men det store flertallet i Norge, og blant politikerne, mener at det er riktig å bruke politiske virkemidler for å holde hele landet i hevd. Hvis man er enig med flertallet, må man også gå inn i en diskusjon om hvilke virkemidler det er fornuftig å bruke. Og det er ikke så veldig mye å velge i lenger. Industripolitikken er historie, samferdselsbevilgningene går i økende grad til de områdene der det er mange mennesker, i landbruket forsvinner tre prosent av de ansatte hvert år, fiskeforedlingsindustrien drar til sjøs, og med den sterke krona er det ikke så lett å utvikle turismen heller. Men Forsvaret er der med sin målsetning om å verne også de delene av landet der det er skrint med folk. Da må man nesten stille seg til rådighet også for distriktspolitikerne. «Det er slett ikke umulig at det norske Forsvaret også har en del å takke distriktspolitikken for» 14 15

10 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Fotografen: Malcolm W. Browne Browne er fødd og oppvaksen i New York. Han hadde religiøse foreldre som var sterkt kritiske til all krigføring, og Browne gjekk i ein kvekarbarnehage og på ein kvekarskole. Han studerte etter kvart kjemi. Han vart rekruttert til hæren under Koreakrigen og fekk som oppgåve å bidra med bilete og artiklar til det militære tidsskriftet «Stars and Stripes». Tilbake i USA arbeidde Browne som journalist i ei lokalavis før han fekk korrespondentjobb i Associated Press der han i 1961 vart sjefsjournalist for Indokina-området. Sidan dekte han blant anna Golfkrigen for New York Times. Foto: MALCOLM BROWNE, AP/SCANPIX DEN BRENNANDE MUNKEN i Saigon, 11. juni 1963: USAs engasjement i Indokina eskalerte tidleg på 1960-talet. Først som støtte gjennom militær opplæring i Sør- Vietnams forsvar og økonomisk og politisk støtte til regimet leidd av statsminister Ngo Dinh Diem. Diem var katolikk og hadde ein autoritær leiarstil. Dette gjekk ut over den buddhistiske delen av befolkninga, mellom 80 og 90 prosent var buddhistar. Dei buddhistiske munkane fekk spesielt svi, og dei vart stempla som kommunistiske opprørarar. Romersk-katolske prestar hadde i nokre tilfelle eigne soldatar som gjekk til åtak på buddhisttempel, rana og vandaliserte. Regjeringa valde å oversjå dette, og stadige konfrontasjonar gjorde sitt til at eit stort demonstrasjonstog vart skipa mot den statskontrollerte kringkastinga der det vart avfyrt skarpe skot mot demonstrantane, og ni vart drepne. 10. juni 1963 fekk amerikanske journalistar i Saigon eit tips om at «noko viktig» ville skje neste morgon utanfor den kambodsjanske ambassaden. Berre to responderte, David Halberstam frå New York Times og Malcolm Browne frå Associated Press. Dei venta, og i løpet av morgonen stoppa ein bil med tre munkar. Bilen hadde følgje av ein prosesjon av demonstrerande munkar. Ein av munkane frå bilen plasserte ei pute på gata, den andre lyfta ut ei ti liters kanne bensin ut av bagasjerommet. Den tredje, Thich Quang Duc, sette seg rolig ned på puta i lotus-stilling med ei eske fyrstikker i den eine handa. Ein av munkane helte bensinen over Thich som straks tende på seg sjølv, og med ein ring av munkar rundt seg fekk ingen framande stoppe brenninga. Thich Quang Duc ytra ikkje eitt ord og sat urørleg i flammehavet. Han og kollegane hans hadde fåfengt appellert til statsminister Diem og bede om fem tiltak for å stoppe den urettferdige behandlinga av buddhistar, men ikkje fått svar. President Kennedy fekk sjå biletet neste dag, før det vart trykt i avisene, og uttalte djupt sjokkert at «dette må ikkje skje igjen». Han instruerte ambassadøren sin i Saigon om at all støtte til Diem ville opphøyre dersom ikkje haldningane til buddhistane vart endra. Thich Quang Duc var fødd i 1897 og levde for buddhismen frå han var sju år gammal. Han vart munk da han var 20. Det var 350 munkar med den 11. juni 1963, men Duc hadde lengst ansiennitet og ofra livet sitt sjølv om andre hadde stilt frivillig opp. ARNE FLAATEN af@fofo.no Kjelder: Wikipedia, Reporting America at War

11 aktuelt FRIERFERD Espen Barth Eide tvitrer: «På vei til Ørland med hurtigbåten fra Trondheim. Fylkesordfører Tore Sandvik og hele Trondheims Rita Ottervik er med! Bra.» 18 19

12 aktuelt Barth Eide «Det eneste som biter på Espen, er argumenter for hva som er best for Norge» RITA OTTERVIK, ordfører Det kan virke som om støy er greit og «det å bli bombet er greit», sier Barth Eide noen timer tidligere, mens ansiktet trekkes opp i et bredt smil. Forsvarsministeren har nettopp holdt et innlegg under «Fagpolitisk samråd om Forsvarets framtid» på Værnes garnison. Han luftet tanker om Nato-framtid, verneplikt, penger og finansiering. Han har konkludert at det norske forsvaret er i en særstilling økonomisk sammenlignet med våre europeiske naboer som må kutte i sine budsjetter. Men det er først og fremst kampflybasevalget som opptar politikere, forsvarsansatte og fagforeningsfolk på Soldatheimen på Værnes denne dagen. En artikkel som har satt bodøværingers sinn i kok, forteller at plassering av en kampflybase så nær et tett befolket område kan stride mot folkeretten. Likevel har det ikke lagt en demper på kamplysten og ønsket om at F-35 lander nettopp på deres rullebane. I løpet av det fem timer lange seminaret har det vært flammende innlegg for Ørland, for Bodø, og mot dem begge, som framtidig kampflybase. Og ennå har ikke hardkjøret i Sør-Trøndelag for å påvirke forsvarsministeren for alvor startet. I løpet av 30 timer skal trønderpolitikere gjøre det de kan for å overbevise forsvarsministeren at Ørland er det riktige valget som framtidig kampflybase. Jeg har ennå ikke tatt en beslutning. Det er ikke én enkelt faktor som avgjør kampflybasevalget, sier Espen Barth Eide. Det holder han fast ved gjennom hele rundreisen. Bilkortesjer og livvakter. Klokka er 15:15, og det er fem timer siden SAS-maskinen som bar ministeren og følge, gikk ned for landing. Espen Barth Eide blir geleidet inn i en ventende Volvo utenfor Soldatheimen på Værnes og kjøres av sted. Forsvarsdepartementets Gro Kolstad Mortvedt og Asgeir Spange Brekke samt en av de militære arkitektene bak langtidsplanen til Forsvaret, brigader Bjarne Nermo, følger i en militær transport. Vi har fått beskjed om å kjøre utenom tunnelene av PST (Politiets sikkerhetstjeneste), forklarer Asgeir Spange Brekke, mens Trondheimsfjorden åpenbarer seg nord for Malvikvegen på veien mot kaia i Trondheim. Det er en tett timeplan som ministeren skal følge. Sjøveien. En time og 15 minutter senere har Espen Barth Eide funnet et sete i andre etasje på Kyst - ekspressen. Neste mål er Hovde Gård på Brekstad like ved Ørland hovedflystasjon. Omkranset av presse, fylkesordfører Tore Sandvik, ordfører i Trondheim Rita Ottervik (Ap) og Ørlands fremste folkevalgte Hallgeir Grøntvedt (Sp) samt et knippe andre settes støtet inn. Han lytter til argumentene som kommer, vurderer og stiller motspørsmål. 60 prosent av de som blir spurt om hvor de helst ville bo hvis de måtte flytte, svarer Trondheim, proklamerer Rita Ottervik. Ordføreren i Trondheim, eller «Røde Rita» som hun også blir kalt, har kjent Espen Barth Eide siden tidlig på 1980-tallet. Nå prøver hun å overbevise ministeren om at Ørland har nok fasiliteter og er nært nok til Trondheim til å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft. Det handler om å selge inn Ørland som det beste alternativet, både militærfaglig og økonomisk. Så da vet du hvordan du skal overtale ham? Det eneste som biter på Espen, er argumenter for hva som er best for Norge, sier Ottervik. Noen minutter seinere setter forsvarsministeren seg tilbake i stolen. Pressen og TV2 ville ha en bit av ham på akterdekket for å få et «sjeldent vakkert bilde» i solnedgang med bølgeskvulp i Trondheimsfjorden. Det er ikke noen bedre måte å få klarhet i rekrutteringsmulighetene for Ørland og se om det er mulig å bo i Trondheim og jobbe på Ørland, enn å ta hurtigbåten, konstaterer forsvarsministeren. Espen Barth Eide leser mail, sjekker og oppdaterer twitter-kontoen. Etter å ha blitt overtalt til å tvitre for en knapp uke siden slipper han nyheter fra reisen. Staselig middag. Klokka er 18:30 og bordet er dekket. Ni gjester, med blant annet Rita Ottervik strategisk plassert til høyre for forsvarsministeren og Hallgeir Grøntvedt til venstre, sitter i de fasjonable lokalene i storstua til Hovde gård. Forrett; torskerygg, hovedrett; kalveskank med rødvin i glassene. Deretter avsluttes det hele med jordbær- og champagnesorbet. Jeg tror ikke at det er lurt å legge seg på en linje der dere spiller ned viktigheten av Nordområdene, sier Barth Eide som spøker om at gjestene til bords har Ørland som favoritt. Jeg får inntrykket at dere allerede har bestemt dere for at Ørland er det beste alternativet, sier han med et bredt smil. Det blir jo veldig svart-hvitt når man holder på med en sånn kampanje, medgir fylkesordfører Tore Sandvik (Ap) som skifter tema, og heller spør Barth Eide ut om utenrikspolitikk. Hvem er statsminister i Kina? Wen Jiabao, svarer Barth Eide. Og i India? Manmohan Singh, repliserer forsvarsministeren kontant til «quizmesterens» store fornøyelse. Tore Sandvik blir til slutt bedt om å bringe temaet tilbake til Ørland og det forestående basevalget. Så havnet vi plutselig i Kina, konstaterer ordfører i Bjugn, Arnfinn Astad. Kjærlighetsvisa. Espen Barth Eide begynner å bli varm i trøya. Klokka har passert ti på kvelden, brillene er kastet, blikket glir mot smarttelefonen. Bilder fra Davos og World Economic Forum ruller over skjermen. For en knapp uke siden satt han side ved side med noen av de mest innflytelsesrike politikerne, kjendisene og næringslivslederne i verden. Nå blir han omkranset av Sør-Trøndelags folkevalgte i barsalongen på Hovde gård. Fylkesvaraordfører Arne Braut reiser seg og går målbevisst til pianoet. Han bidrar med et nordlandsk musikalsk innslag og spiller «Kjærlighetsvisa» av bodøværingen Halvdan Sivertsen. VERNEPLIKT: Forsvarsminister Espen Barth Eide er på vei fra seminar på Soldatheimen på Værnes. Der snakket han blant annet om verneplikt. Det er færre og færre jobber som innebærer å gå langt med tung sekk. Forsvaret er avhengig av folk som er i stand til å ha to tanker i hodet på én gang. Det er ikke gitt at det bare er menn som klarer det, sier han. OMVISNING: Sjef for Ørland hovedflystasjon, Tom Guttormsen, sørget for å vise fram basen fra sin beste side da ministeren var på besøk.» 20 21

13 aktuelt Barth Eide VALGETS KVAL: Enten det blir Bodø eller Ørland som blir valgt som ny kampflybase, vil mange bli skuffet. Det er en del av jobben. Samtidg er Norge et veldig omstillingsvennlig land, sier Barth Eide. «Jeg har ennå ikke tatt en beslutning» ESPEN BARTH EIDE, forsvarsminister Og politikerhumøret er om mulig enda bedre enn noen minutter tidligere. «Bodø-Glimt superlag, det er det beste vi har i dag», synger Espen Barth Eide, mens han nynner videre på supportersangen til fotballstoltheten i Nordland. Etter at alle trønderpolitikerne har hatt sin uformelle prat med forsvarsministeren, bestemmer Espen Barth Eide at det er på tide å trekke inn mot suiten på Hovde gård. Fylkesordfører og andre etternølere som gjerne skulle ønske at kvelden var enda lengre, finner sine rom i tur og orden. Leggetid. I værelset til ministeren dekker blomstrete gardiner vinduene og stenger nattemørket ute. Barth Eide har løsnet på slipset og sunket ned i sofaen. Er det vanlig for deg å holde på så lenge? Når jeg er ute på reise, er ikke det uvanlig, men jeg har blitt flink til å skjerme helgene. Det er viktig, sier trebarnsfaren og sjekker mail og twitterkontoen igjen. Han anmoder forsiktig om at det er på tide å gi seg for kvelden. Og det blir stille på Hovde gård. Omvisning. Hvis F35 kommer hit, vil det ikke være noe problem å rekruttere folk til Ørland det vil være motivasjon nok i seg selv. Hvordan er muligheten for ektefeller å få jobb her? Det skal ikke være noe problem. Flere dagpendler med båten fra Trondheim allerede. Vi har også masse av areal og luftrom å ta av, fortsetter sjefen for Ørland hovedflystasjon. Jeg tolker deg slik at du heller mot Ørland? Ordvekslingen mellom Espen Barth Eide og Tom Guttormsen vekker latter hos de frammøtte. Det er dagen derpå, og sjefen for 138 luftving på Ørland holder brif for forsvarsministeren og pressen tidlig om morgenen. Ikke overraskende har Guttormsen klokkertro på at Ørland er det beste valget som ny kampflybase. En drøy halvtime senere med veloverveide argumenter og motspørsmål, er brifen over. Barth Eide raser avgårde for å møte 338 skvadronen og noen av pilotene som deltok i operasjonene over Libya. Pressen må vente utenfor. «Flott møte med dyktige og entusiastiske piloter på 138 luftving. Vi har et Luftforsvar i verdensklasse, som vi så i Libya», tvitrer Barth Eide. Luftmakt. Etter å ha sett åtte F16-jagerfly ta av fra kontrolltårnet på Ørland noen timer tidligere, er forsvarsministeren nesten litt «stoltenbergsk» ved talerstolen med føtter som delvis letter fra gulvet og armer som bekrefter hvert poeng. Statsråden er på det årlige luftmaktseminaret og forteller om det norske forsvaret i omstilling. Og selvfølgelig om politikermøtet på Hovde gård. Jeg kommer rett fra Ørland der jeg har hatt en hyggelig middag. Og for å si det sånn: Mange av dem helte nok mot Ørland som ny kampflybase. Spøken slår like bra an blant tilhørerne på seminaret. Salen bryter ut i latter. Jeg tror det var riktig oppsummert, sier Barth Eide og nikker i retning av Rita Ottervik og Tore Sandvik på første rad. Forsvarsministeren holder et engasjert innlegg til lufteliten og politikere ved Luftkrigsskolen på Kuhaugen. 40 minutter etter han steg opp til talerstolen, takkes han av med applaus.» SISTE SJEKK: Før han går til sengs i suiten på Hovde gård, sjekker Espen Barth Eide innboksen en siste gang

14 aktuelt Barth Eide OPPGITT: I VIP-loungen på Værnes lufthavn. Til venstre, kommunikasjonsrådgiver Asgeir Spange Brekke. Til høyre, oberstløytnant Anders Bergsmo. «Folk er veldig flinke til å velge ut de argumentene som passer for sin base» ESPEN BARTH EIDE, forsvarsminister LYDHØR: Espen Barth Eide forsikret at han ennå ikke hadde valgt kampflybase, da han gjestet Luftkrigsskolen under det årlige lufmaktseminaret. Kunnskapsløft. Det er pause i luftmaktseminaret, og Espen Barth Eide trekker opp i andre etasje. Asgeir Spange Brekke organiserer pressekøen og journalistene som har notatblokkene framme, før rektorene fra de største utdanningsinstitusjonene venter i lobbyen. De har fått skviset inn et siste fremstøt før ministeren setter kursen mot Oslo. De selger inn mulighetene for kompetanseutvikling og synergieffekter mellom det sivile og det militære. Og de håper på at Barth Eide vil ta dem med i det endelige regnestykket. Godt møte. Dette er absolutt noe å gå videre med, så kom med ideer det er ingen grunn til å gjøre dette formelt, fastslår forsvarsministeren. VIP-lounge. Kan ikke du ringe dem og be om et intervju. Espen Barth Eide er i VIP-avdelingen på Værnes lufthavn og venter på flyet til Oslo. Han har nettopp lest en artikkel i Avisa Nordland. Barth Eide er tydelig oppgitt over å bli beskyldt for å blitt utsatt for press av «trøndermafian» til å velge Ørland. I artikkelen går Høyres Ivar Kristiansen langt i å antyde at forsvarsministeren allerede har valgt Ørland, utelukkende på grunn av økonomiske motiver. Det inntrykket vil han ikke la stå uimotsagt. Barth Eide ringer avisa og får vaktsjefen på tråden. Hei. Det er Espen Barth Eide her. Som en som leser avisa deres med stor interesse hver dag vil jeg gjerne oppklare litt av det som står i artikkelen der Kristiansen uttaler seg, sier Barth Eide med et lurt smil. Etter å ha insistert på at det ennå ikke er gjort et valg, og utfordret Ivar Kristiansen til å begrunne hvorfor Bodø er et rimeligere alternativ enn Ørland, takker Barth Eide for seg og avslutter samtalen. Det er bare minutter igjen til flyet letter, og en bil som venter utenfor, kjører forsvarsministeren, og resten av følget til flytrappen. Det er ombordstigning i siste liten. Hjem igjen. Espen Barth Eide synker ned i setet nærmest vinduet idet vi begynner å taxe ut på rullebanen. Hvordan er det når mange ønsker å selge inn sine synspunkter? Man er en populær gjest, og jeg har blitt tatt godt i mot både på Ørland og i Bodø. Folk er veldig flinke til å velge ut de argumentene som passer for sin base, sier han. Det er for eksempel interessant å konstatere at de forstår sikkerhetspolitiske omgivelser rundt Norge ulikt avhengig av hvilken base de vil ha. Godt og vel et døgn og et utall programposter etter at forsvarsministeren satte seg på flyet til Trondheim, nærmer Barth Eide seg landing i valget av ny kampflybase. Han gir en god klem til Gro Kolstad Mortvedt, vinker farvel og forbereder seg på valget han skal ta. Valget. To uker senere, og bare noen få uker til Espen Barth Eide kommer med sin innstilling, er han i Bodø. Forsvarsministeren er enda ett skritt nærmere å velge hvor F-35 skal lande. Han tvitrer: «Intens innspurt i kampflybase-spørsmålet. Er igjen i Bodø, ny runde med ledelsen ved 132 Luftving, tillitsvalgte og kommunen. Nyttig.» ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 24 25

15 annonser livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Camilla Serck-Hanssen om: Etikk i Forsvaret Leder i Etisk Råd for Forsvarssektoren. Etikk i hierarkiet Forsvarsdepartementet opprettet nylig et etisk råd for forsvarsektoren. Mandatet for rådet er ambisiøst. Hovedmålet er å øke den etiske refleksjonen og den etiske bevisstheten i sektoren, som i tillegg til departementet selv omfatter Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskingsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Rådet skal ta opp til behandling forhold av etisk og moralsk interesse innen sektoren. Rådet er ikke en ankeinstans, men det skal behandle saker som det blir gjort oppmerksom på. Alle, også personer ansatt i forsvarssektoren, har anledning til å gjøre rådet oppmerksom på saker som en mener bør behandles av rådet. Rådet er dessuten fritt og kan både kritisere og veilede hele sektoren. Opprettelsen av et slikt råd er utradisjonelt og viser vilje til nytenkning. Så vidt jeg vet, finnes det ikke noe tilsvarende råd i noe annet land. Det er heller ingen selvfølge når et slikt råd opprettes, at man i valg av leder ser hen til et fagområde som vanligvis ikke forbindes med forsvarssektoren. Selv er jeg professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og er altså blitt betrodd den store oppgaven å lede forsvarssektorens etiske råd de neste to årene. Hva er etikk? Som filosof forstår jeg etikk som en systematisk refleksjon over hva som er rett og galt. Målet med denne refleksjonen er å komme frem til gode og anvendelige normer for hvordan vi bør handle. Slike normer kan være helt generelle, men de kan også være begrenset til en type handlingssituasjoner. Den etiske refleksjonen kan både tjene til å korrigere våre mer ureflekterte holdninger og praksiser, men den kan også bidra til å begrunne hvorfor handlinger vi intuitivt finner moralsk gode eller onde er nettopp det. Slik sett kan man si at etikk tar sikte på å legitimere og kalibrere de moralske oppfatningene vi mennesker faktisk har, med det formål å oppnå en stadig bedre likevekt mellom disse oppfatningene. Våre moralske oppfatninger om rett og galt kommer til utrykk både i våre handlinger og i våre bedømmelser av egne og andres gjerninger. I mange situasjoner står vi overfor handlinger som innbefatter moralske valg og vi prøver så godt vi kan å gjøre det vi tror er det rette. I ettertid tenker vi kanskje at vi heller burde valgt noe annet, eller vi bebreides av andre for våre valg. Noen ganger kommer dessuten våre moralske intuisjoner i konflikt med hverandre. Bør jeg melde meg til tjeneste for å kjempe for landets sikkerhet, eller bør jeg være hjemme og stelle min syke mor? Etikken kan kanskje ikke besvare alle slike spørsmål, men etisk refleksjon kan hjelpe oss til bedre å se hva slags moralske floker det dreier seg om, og hvordan de kan angripes og eventuelt besvares. Et grunnleggende moralsk krav som kan begrunnes gjennom etisk refleksjon, er at samme type handling skal vurderes på samme måte. Det vil blant annet si at det etisk sett er irrelevant om handlingen er begått av fattig eller rik, kvinne eller mann, kristen eller muslim. Dette kravet til likebehandling kan være utfordrende på områder der det av andre grunner er etablert klare makthierarkier. Rent psykologisk er det lett å forstå at den som har mye makt også kan oppfatte seg selv som en som har særegne moralske rettigheter. Både beundring og redsel for represalier kan dessuten forklare at den som har lavere rang og dermed mindre makt også aksepterer moralske skjevheter. Men at slike skjevheter finnes og faktisk aksepteres, betyr ikke at de bør aksepteres. En av etikkens viktige oppgaver er nettopp å minne om at er ikke impliserer bør, og at det ikke er grunn god nok å fortsatte i samme spor som før, selv om noe «alltid» har vært gjort på en bestemt måte. Forsvarssektoren har mye makt, det er også en sektor med klare hierarkier. En av oppgavene til et etisk råd i sektoren er å minne om at disse kjennetegnene ikke legitimerer moralsk forskjellsbehandling, og at det fortsatt er et stykke vei å gå før den norske forsvarssektoren har oppnådd en tilfredsstillende grad av etisk refleksjon og bevissthet i alle organisasjonsledd. Nettopp derfor ønsker vi også innspill fra dem som mener de kan bidra til å øke denne bevisstheten og refleksjonsevnen, for eksempel ved å peke på mangler og kritikkverdige forhold i sektoren. «At skjevheter finnes og faktisk aksepteres, betyr ikke at de bør aksepteres» 26 27

16 aktuelt Til topps med mopp Oddhild Eilertsen fekk pris for å vere ein racer med kost og mopp. Den store fienden hennar er snusen. Årets reinhaldar «Med desidert flest stemmer er det ikkje tvil om at ho er årets reinhaldar. Ho er ein særs god ambassadør for Forsvarsbygg. Denne dama er ein racer med kost og mopp som rett og slett elskar yrket sitt. Ho set si ære i å halde det prikkfritt og reint til alle tider. Ho er ein positiv reinhaldar med eit vinnande smil som alltid strekkjer seg langt for å yte service til kundane og gjere ein god jobb» Kilde: JURYEN TIL FORSVARSBYGG Det er jo stas at vi som held orden her heime, også kan få ei utmerking. Vi gjer ein like viktig jobb som soldatane i Afghanistan. Alle yrkesgruppene er viktige. Det ville nok ikkje «funka» om folk skulle vaske sjølv, vi ser det i vakta der soldatane vaskar annankvar dag, seier reinhaldar Oddhild Eilertsen. I 24 år har ho flidd på Andøya flystasjon og fekk nyleg Reinhaldsblinken, Forsvarsbygg sin pris, for innsatsen med moppen. Snusrestar. Det gode humøret til Oddhild Eilertsen er nok ei årsak til at ho er kåra som årets reinhaldar. Vi møter henne på den gamle og slitte kaserna der ho tørkar støv og moppar golv. Ho har eit varmt smil til alle ho møter, og blir ikkje deprimert over å finne spyttklyser med snus på vegger og tak. Ja, eg har fleire gonger vaska snusrestar frå tak. Eg trur dei unge leikar seg. No er det jo nesten ingen som røykjer, men snusen er i ferd med å bli eit problem eg fjernar klyser kvar dag. Det var liksom enklare med sneiprestar, påpeiker 50-åringen medan ho tørkar støv i vindauget på den gamle kaserna. Det blir gjerne mest griseri i samband med dimisjon. Men ho har no flidd opp etter nokre «sjøslag» til befalet på Satellittbaren også. Men det har vorte betre med åra, poengterer ho for ikkje å hengje ut dei som skal vere gode rollemodellar. Fagarbeidar. No lærer jo ikkje ungdommen å vaske, før i tida måtte dei sjølv fli og stille romma til inspeksjon. Og så har jo vasketeknikken endra seg litt over år, frå bruk av mykje vatn til meir mopping med tørr eller berre fuktig klut. Målsetjinga er å vaske slik at det blir lite vedlikehald og ikkje gje mikrobane vekstvilkår. No skal støvet hekte seg fast i mikrokluten, så vert litt vaskemiddel bruka berre på flekkene, seier prisvinnaren. Ho er bevisst på at yrkesgruppa hennar er å finne lågast på rangstigen: Det er jo ein skitjobb, men eg likar meg og er glad i å treffe folk. Vi er åtte damer som delar på å vaske på flystasjonen, og dei fleste har fagbrev. Alle kan vaske litt, men vi har fagkompetanse. Forsvarsbygg har betalt fagprøven for oss. Vaskar heime. Ho bur i bygda Skarstein like sør for flystasjonen og har mann og fire meir eller mindre vaksne barn. Då vi spør kven som vaskar heime, kjem svaret fort: Det gjer eg! Gubben er flink til å støvsuge, men unnskyldar seg med at eg er best på vasking. Med full ansiennitet tener reinhaldsbetjent Eilertsen i året. Det synest ho ikkje er spesielt mykje, og no skal Forsvarsbygg effektiviserast med 15 prosent. Vi skal yte meir for at Forsvaret skal sleppe billigare unna, slår ho fast. Ho beskriv ikkje jobben som tung og har ikkje helseproblem verdt å nemne. Og ho tykkjer det er bra for arbeidsgjevaren at det på Andøya er ein stabil og godt vaksen stab med damer som har god peiling på reinhald. Tilbakemeldingane frå det dei kallar kundane altså avdelingane er stort sett gode. Ein av kundane er kjøkkensjef Thore Magnussen. Han seier dette om Oddhild Eilertsen: Ho gjer ein fantastisk jobb, er i godt humør og aldri sur. Lett å prate med og absolutt ein del av «gjengen». Ho er vel unt denne prisen. Middag og show. Dei var to damer og fire menn som reiste frå Andøya og ned til Oslo og prisutdelinga til Forsvarsbygg på Wallmans Salonger. Ei oppleving i seg sjølv, med ein betre middag og show. Eilertsen visste ikkje ein gong at ho var nominert. Det var overveldande å få Reinhaldsblinken, seier ho, som er bestemor til to, men likevel får tid til hytteliv i Bleiksmarka, pengestell i ungdomslaget, hekling og trening. Les meir om pristildelinga til Forsvarsbygg på side 57. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no «Vi gjer ein like viktig jobb som soldatane i Afghanistan. Alle yrkesgruppene er viktige.» ODDHILD EILERTSEN, reinhalder REINT MED EIT SMIL: Oddhild Eilertsen frå Andøya vart kåra til årets reinhaldar. Foto: TORBJØRN LØVLAND 28 29

17 annonse 30 31

18 forsvar&klær Når kulda tar deg Tro det eller ei: Forsvarets uniform tåler ikke ekstrem kulde. KALDT: Vi fryser på fingrene! Befalet Truls (f.v.), Marius og Stian på Rena mener Forsvarets uniform vinterstid har store mangler. Alle foto: KAI ELDØY NYGAARD SAVNER STØRRELSER: Sersjant Aksel Johnsrud lærer gardistrekrutter riktig bruk av de militære klærne, men savner vindvotter i små størrelser. «De fleste bryter uniformsreglene i sterk kulde» STIAN, grenader i Telemark bataljon «Mange tar av vottene, spesielt på skytebanen» AKSEL JOHNSRUD, sersjant ved Gardens rekruttskole» 32 33

19 forsvar&klær UNIFORMSTESTEN Soldatene på Terningmoen og Rena skulle finne fem feil. Hvor mange finner du? (Soldatene fikk bare se bildet til høyre) F inviterer fem fra beste avdeling på en tattoo-opplevelse i mai. Quiz 1. Kan den grønne fleecejakken brukes som ytterplagg utenfor militært område? 2. Kan du gå uten lue/hodeplagg når du bare skal til spisesalen eller nabobrakka? 3. Er det tillatt å bære metalltegn og kulørte avdelingsmerker på feltantreket M04? 4. Må man hilse på en med høyere grad når man bærer feltantrekk? 5. Må man ta av uniformsluen inne på Oslo S? Svar: 1. Inntil 20 cm1. Nei 2. Nei 3. Nei 4. Ja 5. Valgfritt Uniformstips Rull penbuksene når du skal legge dem i sekken eller kofferten, i stedet for å brette. Da slipper du stygge bretter. Kilde: ARNE HAGTVEDT Å presse inn avtrekkeren med Forsvarets votter er tungvint. Vi kan bli drept av å knote med våpenet i krig. Fenrik Marius i Telemark bataljon på Rena har nylig kommet tilbake fra øvelse sammen med grenaderene Stian og Truls. De mener Forsvarets uniform vinterstid har store mangler. Utfordringen er fingre og tær. De fleste bryter uniformsreglene i sterk kulde og bruker sivile effekter. Nesten alle har sivile hansker når kulda setter inn, forteller Stian. Vi er konstant kalde på fingre og tær. Det går, men funksjonen blir nedsatt. Hvorfor gjør ikke Forsvaret mer for å optimalisere utstyret, spør Marius. Vindvottene er klønete å bruke i felten, og tykke nok hansker fins ikke på depotet. Løsningen blir enten å gjøre en dårlig jobb, få frostskader eller kjøpe en sivil hanske. Gi oss en varm, militær hanske, ber Truls. Minus 50. Stian mener Forsvarets tynne ullhanske holder ned til åtte minus dersom han er i aktivitet og trer ørkenhansken utenpå. Det gir en beskyttende hinne mellom huden og det kalde metallet i våpenet. Denne vinteren har gradestokken på Rena vist minus 30. Under førstegangstjenesten i Nord-Norge opplevde han 50 kuldegrader. Minus 50 var ikke noe problem så lenge vi ikke var i stridsaktivitet. Mesteparten av utstyret i Forsvaret er veldig bra, og vi holdt varmen godt, sier Stian. I nord brukte han kartanker, som holder bena varme selv i sterk kulde. Kartanker er geniale. Vi har spurt etter de på depotet, men får dem ikke utlevert. Noen mener det ikke er kaldt nok på Rena, sier Truls. Grenaderen synes Forsvaret også burde skaffe nye luer. Jeg føler meg som en forvokst baby i membranluen, og ulluen er ubehagelig. Gi oss en komfortabel, fin og varm lue! Det fins mange slike på det sivile markedet. Hvorfor ikke i Forsvaret, spør han. De varme luene kan dessuten ikke brukes i leiren. De skal bare varme ørene i felten, ifølge reglene. Moped. Snøfillene danser til duren av et Herkules-fly i luften over Rena leir. De små, kalde krystallene skinner som sølv i den lave solen. Mange hender finner veien til lommene, og ikkegodkjente ytterplagg pakker inn soldater og befal. Boblejakken er bare ment som mellomplagg. Fleecejakken kan brukes ytterst, selv om den ikke er flammehemmende. Vær forsiktig ved åpen ild, jakken kan ta fyr, opplyser uniformsekspert Arne Hagtvedt. Den pensjonerte obersten forstår utfordringen med hansker. Temaet var aktuelt også på starten av 90-tallet. Vi fikk en ny hanske, men den var for tynn. 20 år etter fins fortsatt ingen god løsning, sier han oppgitt. Hagtvedt mener likevel den personlige bekledningen til soldatene er god. Vi har aldri hatt mer utstyr å velge i. Tallibansoldatene løper rundt i sandaler laget av bildekk og kjører moped. De biter likevel godt fra seg. Dette er riktig: Dette er feil: Kniver. På Terningmoen i Elverum løper en mann med finlandshette skrikende ut av ei trehytte. De bare hendene holder hardt rundt to lange kniver. Inne i hytta bader vinterblek hud i rødt jukseblod. Gardens rekruttskole har sanitetsopplæring. Her blander ingen sivile plagg med uniformene. Vår jobb er å lære rekruttene riktig bruk av de militære klærne, sier sersjant Aksel Johnsrud. Vottene skaper likevel utfordringer. Vindvottene er et problem, spesielt for de med små fingre. Den fins ikke i små nok størrelser, påpeker sersjant Håvard Langnes. Mange tar av vottene, spesielt på skytebanen. Resultatet er noen ganger frostskader, sier Johnsrud. Trene. Fra taket til Forsvarets vinterskole på Terningmoen henger snøen som lange skjørtekanter. Hvite ski og en pulk har funnet veien inn i gangen som leder til kontorene. I minus 20 grader er det bare votter som fungerer. Soldater og befal må lære seg å bruke dem, mener kaptein Arne Alexander Strand, instruktør ved vinterskolen. Sommerstid går alt kjapt. Vinterstid må soldatene trene og bli raskere enn fienden. Det er ikke vottene, skoene og klærne som vinner krigen. Soldatenes ferdigheter er avgjørende, sier Strand. For noen år siden fikk Forsvaret ny membranlue. Alle skulle ha den lua, og i dag er den ikke «kul» nok. Vi kan ikke bytte hodeplagg etter motebildet, sier major Rune Løvjomås. En ny ullue er på vei inn av praktiske hensyn. Dagens balaklava er i enkelte situasjoner for tett rundt halsen. Når noe skal inn, må noe ut. Det fins en grense for hvor mange luer vi kan ha i sekken, sier Strand. Han mener balaklava-luen er et godt produkt fordi det har flere bruksmåter. Ny hanske. Til hendene har Forsvaret i dag en fingerhanske i ull, en ullvott for å ha utenpå, og vindvott ytterst. For å holde varmen, må votten romme luft. Vi har prøvd i mange år å lage en hanske som både er varm i sterk kulde, og ivaretar finmotorikken. Det er umulig, sier Strand. Samtidig har mye nytt, teknisk utstyr gitt økte krav til finmotorikk. Våpnene og siktemidlene er mer kompliserte, og soldatene har flere tekniske hjelpemidler. En ny, tykkere arbeidshanske er derfor på vei inn. Men når kommer den? Vi får vinterhansken i perioden 2014 til 2019, forteller oberstløytnant Arne Reke, i Forsvarets logistikkorganisasjon. Flere artikler skal inn, og hva som blir kjøpt først og sist, er ennå ikke bestemt. Hansken er relativt enkel. Jeg vil tro den kommer i starten, sier Reke. Befalet på Rena og andre som fryser på fingrene, må med andre ord vente noen vintre til. KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist Eksperten Navn: Arne Hagtvedt Født: 1948 Grad: Oberst (pensjonert) Stilling: Sekretær i Hærens uniforms- og tradisjonsråd. ««20 år etter fins fortsatt ingen god løsning»» KONKLUSJON: Uniformsreglene lider mer på grunn av slappe holdninger enn kaldt vær. Å gå kledd i henhold til reglene er et sjefsansvar. Spesielt på Rena bør reglene følges bedre. På Terningmoen trekker Gardens rekruttskole og Krigsskolen opp snittet. Leirene fikk like mange poeng i begge konkurransene. VINNER: Terningmoen PREMIE: Sjefen på Terningmoen kan påskjønne to vernepliktige, to befal og én sivil ved avdelingen en kveld i Oslo Spektrum under Norsk Militær Tattoo

20 aktuelt SMERTEN I natt veltet bilen Abdul Rahim satt i. Han ble fraktet rett til feltsykehuset i Meymaneh