SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Transkript

1 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

2

3 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer r

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 4 2. Bakgrunn Senere års ekstraordinære statlige innsats Kort sammendrag av alkohol- og narkotikasituasjonen 5 3. Regjeringens rusmiddelpolitiske mål og strategier Mål Strategi 6 4. Forebygging Tiltak i forhold til hele befolkningen Tiltak for å begrense tilbudet av rusmidler Alkoholavgiftene Vinmonopolet Politi og tollvesen Tiltak for å begrense etterspørselen etter rusmidler Nasjonal handlingsplan for folkehelsearbeid Handlingsplan for økonomisk trygghet Sosial- og helsedirektoratet Om effektivisering av reklameforbudet Skolene Strategi for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i vidregående opplæring Utvikling av IKT som redskap i klasserom og verksteder Ekstraordinære tiltak i skoleverkets regi: Skolen som arena for å nå foreldre Helsestasjon for ungdom- og forebygging av uønskede svangerskap og abort Helsestasjonstjenesten, inkludert svangerskapsomsorgen og skolehelsetjenesten Tiltak overfor personer i risikosituasjoner Forebyggende barnevern Styrking av oppvekstmiljøet for barn og ungdom Familieråd Foreldreveiledning Parent Management Training Multi Systemic Therapy (MST) Ungdomssatsing i større bysamfunn PAG- stiftelsen Særskilte tiltak i forhold til nye misbruksmønstre blant unge EarlyWarning System Bekymringstelefonen Interaktiv nettjeneste De regionale kompetansesentrene/tiltak i kommunene Øke oppdagelsesrisikoen - økt politiinnsats «på by'n» Informasjonsmateriell Ansvarlig vertskap Tiltak i forhold til arbeidslivet Tiltak mot doping Bedre behandling og omsorg Valg av modell for den fremtidige organiseringen av tiltak for rusmiddelmisbrukere Helsetjenester Økt satsing på boliger Aktiv arbeidsretta attføring av langtids sosialhjelpsmottakere 18

5 5.3 Særskilte tiltak mot overdosedødsfall Lavterskel helsetjenestetilbud Organisering og finansiering av legemiddelassistert rehabilitering Sprøyterom Utvikling av behandlingstilbudet til personer mcd dobbeldiagnoser Om pårørende Frivillig sektors rolle i forebygging,behandling og omsorg De rusmiddelpolitiske organisasjonene Barne- og ungdomsorganisasjonene Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Alkokutt og arbeidet for alkoholfrie soner Organisasjoner innen omsorg og behandling Økt kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling Rusmiddelforskning Forskningskommisjon Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Styrking av rusmiddelforskning utenfor SIRUS Kompetansestyrking De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål Samordning av innsatsen Rusmiddelproblemene i globaliseringens tidsalder Bakgrunn Utviklingstrekk i det internasjonale samarbeidet Strategier Bedre samordning på alle nivåer Styrking av kontrollen mcd ulovlig produksjon av handel mcd narkotika Opprettholde respekten for FNs narkotikakonvensjoner Økt fokus på rusmiddelproblemer i bistandsarbeidet Redusere tilførselen av narkotika til Norge Bedre systemer for å følge utviklingen av rusmiddelproblene Videreutvikling av nasjonale forebyggingstiltak og tiltak for rusmiddelmisbrukere Videreutvikle det europeiske alkoholpolitiske samarbeidet Nært nordisk samarbeid 27 Alkohol- og narkotikasituasjonen i Norge 28 Alkohol 28 Forbruksutvikling 28 Alkoholmisbruk -skader 28 Tilgjengelighet 29 Holdninger til alkoholpolitikken 29 Rusmidlene må sees i sammenheng 30 Narkotikasituasjonen 30 Bruk av illegale narkotiske stoffer 31 Beslag 31 Veitrafikksaker 32 Narkotika i fengsel 32 De «tyngste» misbrukerne. Kjennetegn ved gruppen 33 Overdosedødsfallene 33

6 4 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Innledning Regjeringen arbeider med å utvikle en handlingsplan mot rusmiddelproblemer som vil bli lagt fram i Handlingsplanen vil innebære en betydelig forsterk ning av den samlede innsatsen på dette feltet. Regjeringen vil satse på en helhetlig rusmiddelpolitikk, som vektlegger det forebyggende arbeidet mot rus middelmisbruk og legger til rette for mer effektive og bedre helse-, rehabiliterings- og omsorgstilbud til misbrukere. Blant de viktigste forutsetningene for å få til dette, er styrking av kunnskapsunderlaget på rusmiddelområdet. Sosial- og helsedepartementet har derfor nedsatt en forskerkommisjon som skal oppsummere eksisterende kunnskap på området, se på behovet for ytterligere forskning, og peke på rusmiddelpolitiske dilemmaer og valgmuligheter i årene som kommer. Kompensatoriske tiltak som følge av eventuelle reduksjoner av alkoholavgiftene vil bli utredet. Den pågående utredningen av framti dig modell for organisering av tiltakene for rusmid delmisbrukere vil gi oversikt over bruken av ressur sene på området, og behovet for styrking. Samlet vil disse tiltakene utgjøre grunnlaget for handlingspla nen. Regjeringen vil likevel allerede nå sette i gang særskilte tiltak i forhold til misbruket av nye narko tiske stoffer i ungdomsgrupper. Hovedinnsatsen når det gjelder det forebyggende arbeidet mot rusmiddelmisbruk og rehabilitering av misbrukere, skjer og må fortsatt skje i kommunene. Den kommunale sosialtjenesten har med hjemmel i lov om sosiale tjenester et ansvar for å forebygge rusmiddelmisbruk lokalt, og et helhetlig ansvar for tiltak for misbrukere. Kommunene spiller videre en helt sentral rolle i utformingen og gjennomføringen av rusmiddelpolitikken, ved at det er kommunene som gir bevilling til salg og skjenking av alkohol. På den måten kan kommunene påvirke tilgjengelighe ten til dette rusmidlet lokalt. Andre sentrale aktører og samarbeidspartnere lokalt for å nå de rusmiddel politiske mål, er politi- og tollmyndigheter, oppvekst og kultursektor, helsesektor, arbeidskraftmyndighe tene, trygdeetat, barneverntjenesten, frivillige orga nisasjoner og det kommunale, fylkeskommunale, statlige og private behandlings- og rehabiliteringsap paratet. Med bakgrunn i økt satsing på lokale oppføl gingstiltak i behandlingen av rusmiddelmisbrukere, boligtiltak tilknyttet helse- og sosialtjenester for sær lig vanskeligstilte, og den pågående utredningen om framtidig organisering av behandlings-, hjelpe- og omsorgstiltak, ser Regjeringen behov for å utrede de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren. Utredningen vil danne grunnlaget for å vurdere til tak for å styrke og videreutvikle de kommunale opp følgingstjenestene for rusmiddelmisbrukere, slik at det legges til rette for at kommunene skal kunne følge opp handlingsplanens prioriteringer. Samlet foreslås det bevilget 319 millioner kroner til tiltak for rusmiddelmisbrukere og utvikling av sosi altjenesten i bevilgningen inngår 30 millioner kroner til styrking av den forebyggende innsatsen, samt til styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere. Det lokale, rusmiddelfore byggende arbeidet er et satsingsområde. De regio nale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har en sentral rolle i dette arbeidet, og skal i 2002 særlig rette oppmerksomheten mot ungdoms bruk av rusmidler, herunder heve debutalderen og hindre eksperimentering med ecstasy og andre «mote-dop». Antallet overdosedødsfall nådde en foreløpig topp i 2000 med 327 døde. Tiltak for å redusere dette antal let videreføres og styrkes i Lavterskel helsetil tak er viktige for å nå fram med helsetjenester til tungt belastede rusmiddelmisbrukere. Tiltakene videreføres derfor i Ny modell for bedre tilret telegging av tilbudet om legemiddelassistert rehabi litering er iverksatt fra 1. juli Målet med ny modell er at ventetiden for behandling kortes ned, og at flere kan omfattes av tilbudet. Som et viktig ledd i å nå dette målet, videreføres og styrkes det ekstraordinære tilskuddet til formålet.

7 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 5 2. Bakgrunn 2.1 Senere års ekstraordinære statlige innsats Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel ( ), jf. Stprp. nr. 58 ( ), var i første rekke en satsing på forebyggende rusmiddelarbeid, men omfattet også styrking av tiltak for rusmiddel misbrukere i kommunene. Som ledd i handlings planen oppnevnte Sosial- og helsedepartementet Rusmiddelpolitisk råd for å stimulere til bred debatt og som bindeledd mellom myndighetene, partene i arbeidslivet, næringslivsorganisasjonene, forsikrings bransjen og de rusmiddelpolitiske organisasjonene. Rådet har drøftet en rekke forslag til rusmiddelpoli tiske tiltak, som vurderes i arbeidet med Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproble mer. Rådet vil nå bli avviklet, men rådets arbeid skal videreføres i det nye Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedepartementet har i perioden gjennomført handlingsplanen for sosialtjenes tens førstelinje, «Kunnskap og brubygging». Målet har vært å videreutvikle kompetanse til å ivareta oppgavene som følger av sosialtjenesteloven, her under tverretatlig samarbeid. Handlingsplanen har økt kompetansen i den kommunale sosialtjenesten. Et sentralt virkemiddel har vært fylkesvise opplæ ringsprogrammer, der 3200 ansatte i sosialtjenesten har deltatt. Andre sentrale virkemidler har vært eta blering av permanente strukturer for vedlikehold og videreutvikling av kompetanse. Som ledd i Regjeringens mål om fornyelse og effek tivisering av forvaltningen, og som et bidrag til målet om å øke tjenesteytingen og føre mer ansvar og myndighet ut til lokalt nivå, ble statens arbeid med å forebygge rusmiddelproblemer omorganisert fra og med 1. januar En rekke oppgaver ble overført fra Rusmiddeldirektoratet til andre aktører, og det er etter dette tre sentrale miljøer på området: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) med ansvar for forskning og dokumentasjon, Norgesnettet av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørs mål med ansvar for etterutdanning, kompetansestyr king og stimulering av forebyggende tiltak i kommu nene, samt Rusmiddeldirektoratet med ansvar for forvaltning av og tilsyn med lovregulerte tiltak som følger av alkoholloven, og for holdningsskapende tiltak på sentralt nivå. Rusmiddeldirektoratet inngår fra og med 1. januar 2002 i det nye Sosial- og helsedirektoratet, som vil ha både utadrettede oppgaver knyttet til forebyg gende og helsefremmende arbeid, herunder fore bygging av rusmiddelproblemer, og være kompetan seorgan for tjenesteutvikling. Regjeringen vil med dette bl. a. styrke faglig basert forebygging og råd givning, og skape et sterkt og robust fagmiljø som kan møte utfordringer både nasjonalt og internasjo nalt. Arbeidet mot rusmiddelproblemer vil gjennom omorganiseringen bli knyttet nærmere sammen med den øvrige helse- og sosialpolitiske innsatsen. 2.2 Kort sammendrag av alkohol- og narkotikasituasjonen Vi er inne i en periode med økende alkoholforbruk. Ikke minst er det en urovekkende utvikling i alkoholbruk blant unge. Mens det beregnede, gjennomsnittlige alkoholforbruket i aldersgruppen år i første halvdel av 1990-tallet var omkring 3 liter ren alkohol, har det de siste år steget til godt over 5 liter. Det er mer liberale holdninger til tilgjengelighet og bruk av alkohol i befolkningen generelt. Blant unge er det i tillegg en tendens i retning av mer liberale holdninger i forhold til narkotika. Det er klare tegn til at de ikke i samme grad som tidligere ser på bruk av narkotiske stoffer, særlig hasj og sentralstimulerende stoffer som amfetamin og ecstacy, som mer alvorlig enn bruk av alkohol. Det kan likevel se ut til at økningen av narkotikamisbruket er i ferd med å flate ut, mens forbruket av alkohol i ungdomsbefolkningen fortsatt øker betydelig. Misbruk av dopingmidler utenom den organiserte idretten har også et betydelig omfang. Antallet tungt problembelastede narkotikamisbrukere kan være fordoblet i løpet av 1990-årene, og anslås nå til Antallet overdosedødsfall nådde en foreløpig topp i 2000 med 327 døde. En mer utfyllende redegjørelse for alkohol- og narkotikasituasjonen følger som vedlegg til planen.

8 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 3. Regjeringens rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Mål Alle mennesker har rett til et familie-, samfunns- og arbeidsliv skjermet mot negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Alkohol er vårt mest brukte rusmid del, og er det rusmidlet som skaper mest problemer for individ og samfunn. Bruk av andre rusmidler enn alkohol skaper også betydelige problemer. Reduksjon av de skader og lidelser som bruk av rusmidler kan forårsake, vil øke livskvaliteten i befolkningen betraktelig. Hovedmålet for Regjeringens rusmiddelpolitikk er derfor å redusere de negative konsekvensene av bruk av rusmidler. Det er sammensatte årsaker til rusmiddelproble mene. Individuelle og samfunnsmessige forhold og tilgjengeligheten av ulike typer rusmidler, er alle vik tige faktorer. Det er derfor nødvendig å finne en for nuftig balanse mellom enkeltindividets frihet og ansvar, og samfunnets rett og plikt til å gripe inn overfor et av de mest alvorlige folkehelseproble mene vi står overfor i dag. For å oppnå målet om reduksjon av de negative konsekvensene, vil Regjeringen legge vekt på å: - opprettholde en helhetlig rusmiddelpolitikk - styrke det sivile samfunnets innsats og ansvar - bedre kunnskapsgrunnlaget for tiltakene på rusmiddelfeltet - fange opp nye misbruksmønstre for tidlig å kunne påvirke disse - redusere tilbud og etterspørsel av narkotika - begrense totalforbruket av alkohol - endre skadelige drikkemønstre - beskytte mot drikkepress fra så vel kommersielle interesser som fra nærmiljøet - heve debutalderen for bruk av alkohol - fremme rusfrie arenaer - sørge for et godt og differensiert behandlings- og omsorgstilbud 3.2 Strategi Rusmiddelpolitikken er preget av mange dilemmaer. Mange av virkemidlene som har dokumenterbar effekt, kan oppleves som urettferdige eller de får uønskede konsekvenser. Høye priser og lav tilgjeng elighet på alkohol berører alle forbrukergrupper. En restriktiv narkotikapolitikk kan medvirke til såkalte «kontrollskader», som for eksempel en negativ awiksspiral, høy ressursbruk i politi og fengselsve senet og kriminalitet. Alkohol er en lovlig vare, og virkemidlene må ta hensyn til det. Samtidig er det mange fellestrekk ved bruk av alle typer rusmidler. Regjeringen vil legge opp til en langsiktig og målret tet strategi for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringen ser det som avgjørende for å nå målene at den klarer å skape større oppmerksomhet omkring - og styrker støtten for - dokumenterte vir kemidler som forebygger skader og lidelser som føl ger av bruken av rusmidler. Mål 1: Opprettholde en helhetlig rusmiddelpolitikk De skader som rusmidler fører med seg, rammer ikke bare den enkelte brukeren, men også familier og miljøer i hele befolkningen. Norsk rusmiddelpoli tikk har vært preget av stor bredde i tiltakene og av at tiltakene til sammen har utgjort en helhet. Alkoholpolitikken er et resultat av mange til dels kryssende interesser. Blant disse står helse- og sosi alpolitiske hensyn, hensynet til næringsinteressene og til at alkohol skal være tilgjengelig sentralt. Helse- og sosialpolitiske hensyn har vært viktigere i Norge enn i mange andre land. Denne fokusen kan i den alkoholpolitiske debatten synes å være i endring. Den narkotikapolitiske debatten preges også av økende oppsplitting og ensidig fokus på enkelttiltak. Parallelt har det skjedd en liberalisering i opinionen i forhold til rusmiddelbruk. I alkoholpoli tikken må vi finne en fornuftig balanse mellom beho vet for å begrense tilgjengeligheten totalt, og beho vet for å gjøre tilgjengeligheten mest rettferdig for befolkningen. Med den kunnskapen vi har i dag, er det likevel ingenting som tyder på at en liberal alko holpolitikk beskytter mot narkotikaproblemene. Det er større grunn til å anta det motsatte. Det er derfor lite trolig at vi på sikt kan opprettholde en restriktiv narkotikapolitikk dersom vi liberaliserer alkoholpoli tikken. En slik politikk vil i framtiden stå i fare for å miste troverdigheten, fordi det ikke lenger er mulig å trekke et så klart skille mellom ulike typer rusmidler. Etter Regjeringens syn er det viktig at strategiene for rusmiddelområdet fortsatt underlegges helse- og sosialpolitiske vurderinger. Regjeringen vil påpeke betydningen av at folkehelsetiltak mot alkohol må

9 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 7 utformes ut fra folkehelsens interesser. Regjeringen vil særlig legge opp til å stimulere utviklingen av målrettede og samordnede forebyggingsinnsatser på kommunalt og regionalt nivå, styrke det internasjo nale samarbeidet og fremme muligheten for at unge mennesker kan delta i å forme de beslutninger som påvirker livene deres. Mål 2: Styrke det sivile samfunnets innsats og ansvar I Norge har det vært lang og god tradisjon for nært samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor for å løse viktige velferdsoppgaver. Svekkelse av de struk turelle virkemidlene i rusmiddelpolitikken kan til en viss grad kompenseres med økt ansvarliggjøring av individ og nærmiljø. Enkeltindividets ansvar og ret tigheter må samtidig veies opp mot det faktum at rusmiddelbruken bærer preg av en sterkt kollektiv atferd. Det blir derfor viktig å ha en sterk lokalsam funnsutvikling, der man legger vekt på å mobilisere ressurser innen geografisk og/eller sosialt avgren sede arenaer. Regjeringen vil særlig understreke det rusforebyg gende potensialet som ligger i de små fellesskapene på arbeidsplassen, i organisasjonene, i nærmiljøet og i familien. De ressurser og den kunnskapen som lig ger i det frivillige organisasjonsapparatet i og utenfor rusfeltet må i en slik sammenheng kunne utnyttes bedre. Regjeringen ønsker å øke involveringen og myndiggjøringen av befolkningen i spørsmål som angår deres egen helse og livskvalitet. Mål 3: Bedre kunnskapsgrunnlaget for tiltakene på rusmiddelfeltet Politiske veivalg og godt faglig arbeid krever kunn skap om problemenes karakter og omfang, og om hvilke metoder som er best egnet til å redusere disse. Rusmiddelfeltet er et komplisert og sammen satt område, og flere grunnleggende virkemidler i norsk rusmiddelpolitikk blir nå utfordret fra mange hold. Det er derfor behov for å videreutvikle forstå elsen for økonomiske, sosiale og helsemessige årsa ker til - og konsekvenser av - rusmiddelbruk. Det er et særskilt behov for å utvikle tiltak som kan påvirke det sosiale klimaet rundt bruk av alle typer rusmidler. I en slik sammenheng er det behov for å øke forståelsen av hvordan det offentlige ordskifte påvirker meningsdannelsen i befolkningen, og såle des på sikt utviklingen av rusmiddelpolitikken. Som supplement til de tradisjonelle tiltakene, er det behov for nye tilnærminger og metoder i det fore byggende arbeidet. Regjeringen vil satse på å bedre kunnskapsgrunnla get for de rusmiddelpolitiske tiltakene. Oppfølgingen av forbruks- og skadeutviklingen, og de faktorer som påvirker denne, samt rusmiddelforskningen generelt vil derfor bli styrket. Regjeringen vil i denne sammenhengen legge til rette for større grad av evaluering av de eksisterende forebyggings-, behandlings- og omsorgstiltakene. Mål 4: Redusere tilbud og etterspørsel av narkotika Norge har tradisjonelt hatt en restriktiv narkotikapo litikk med et samfunn fritt for narkotikamisbruk som overordnet mål. Tross mange års innsatser er narko tikamisbruk fortsatt et stort helse og sosialt pro blem. Tilgangen på narkotika har aldri vært større enn i dag. Økende narkotikahandel og nye mis bruksformer krever fortsatt en sterk innsats, men størrelsen på innsatsen og ressursbehovet som må til for å oppnå målet om et samfunn fritt for narkoti kamisbruk, er trolig verken ønskelig eller mulig å skaffe til veie. Regjeringen vil ikke forlate visjonen om et samfunn fritt for narkotikamisbruk. I den praktiske politikken er det imidlertid behov for å sette mer realistiske mål, og ta utgangspunkt i å redusere tilbudet av og etter spørselen etter narkotika. Regjeringen vil understreke at det i et forebyggende perspektiv er viktig å hindre tilgjengeligheten av illegale stoffer. Det er samtidig viktig å fremme den enkeltes egen kraft og evne til å motstå det presset som mange i dag lever under. Mål 5: Begrense totalforbruket av alkohol Det finnes et betydelig forskningsmateriale som viser en forbindelse mellom det totale forbruksnivået av alkohol og omfanget av alkoholrelaterte ulykker, voldsforbrytelser og selvmord. Det er ikke mulig å trekke en knivskarp grense mellom bruk og mis bruk av alkohol. Samtidig vet vi at det er en sterk kollektiv komponent bak alkoholbruken. En begren sing i totalforbruket vil ikke bare kunne føre til en begrensing i antall storforbrukere og kroniske ska der, men også kunne begrense akutte skader og redusert trivsel. Regjeringen mener det fremdeles må være et viktig mål å begrense totalforbruket av alkohol. Det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene for å begrense totalforbruket er begrenset tilgjenge lighet og høy pris. Da det kan bli vanskelig å utnytte effekten av disse virkemidlene fullt ut, må det etter Regjeringens syn satses på å utvikle og iverksette andre supplerende virkemidler som kan påvirke totalforbruket. Regjeringen vil understreke at å erstatte dokumen terte virkemidler, som har hele befolkningen som

10 8 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer målgruppe, med mer uklare og udokumenterte virkemidler rettet mot risikogrupper og risikositua sjoner, kan få negative konsekvenser. Mål 6: Endre skadelige drikkemønstre Vi drikker relativt sjeldent i Norge, men mye når vi først drikker. Dette drikkemønsteret fører med seg en rekke akutter skader, mistrivsel og tapt produkti vitet. Klarer vi å redusere forekomst og hyppighet av høyrisiko-drikking, samtidig med at vi ikke øker totalforbruket, er det god grunn til å anta at dette vil føre til en betraktelig forbedring av folks liv, helse og trivsel. Regjeringen erkjenner at det er mangelfull kunnskap om drikkeskikkene i befolkningen. Det er også et sterkt behov for å utvikle metoder som kan endre skadelige drikkemønstre. Regjeringen vil satse på forskning, utvikling og iverksetting av tiltak som kan endre skadelige drikkemønstre. Mål 7: Fange opp nye misbruksmønstre for tidlig å kunne påvirke disse Det ungdomskulturelle landskapet er i dag svært sammensatt. Brukshyppigheten av ulike rusmidler er påfallende parallell med høydepunkter og ned ganger i ulike ungdomskulturelle bølger. Det ser ut til at det er en del ressurssterke ungdomsgrupper hvor bruk av ulike rusmidler er en del av en mer kulturbevisst livsstil. Her går noen foran, fanger opp og eksponerer internasjonale ungdomskulturelle strømninger, knyttet til ulike musikktrender eller til andre aktiviteter med stor tiltrekningskraft. Slike ungdomskulturelle landskap, samt stoffene som assosieres med disse, forandrer seg i perioder hur tig. Blant de tyngre gruppene av misbrukere er det også en stor grad av eksperimentering og utprøving av nye rusmidler og kombinasjonsrus. Det kreves nær tilgang til kunnskap om de aktuelle kulturene for å kunne håndtere slike utviklingstrekk. Regjeringen vil sikre tiltak for å følge utviklingen i og motvirke bruken av narkotiske stoffer, nye alko holholdige drikker i ungdomsmiljøene, nye mis bruksmønstre og misbrukskulturer. Regjeringen vil også ha et våkent øye på behovet for å utvikle behandlingstiltak i forhold til nye misbruksmønstre. Mål 8: Beskytte mot drikkepress fra så vel kommer sielle interesser som fra nærmiljøet Gjennom markedsføring blir befolkningen utsatt for et konstant press i retning av å koble produkter og forbruk til identitet og livskvalitet. Globaliseringen av mediene og markedene former i stadig større grad unge menneskers oppfatninger, valg og atferd. Alkohol er et produkt som kan ha store negative konsekvenser for enkeltmennesker og for samfun net, og kan i en slik sammenheng ikke sees på som hvilken som helst annen lovlig vare. Alle mennesker som ikke ønsker å drikke alkohol eller som ikke kan gjøre det av helsemessige eller andre årsaker, har rett til å bli skjermet mot drikkepress, enten det er et situasjonsbestemt valg eller en livsstil. Alle barn og unge har også rett til å skjermes mot drikkepress fra nærmiljøet og mot salgsfremmende tiltak for alkoholholdige drikker. Det er grunn til uro overfor den internasjonale alkoholindustriens anstrengelser for å kommersialisere idretts- og ungdomskulturen ved utstrakt bruk av salgsfremmende tiltak og spon sorvirksomhet. Regjeringen ønsker å redusere til et minimum det drikkepress som befolkningen generelt, og spesielt ungdom, utsettes for. Regjeringen vil sørge for en effektiv håndhevelse av forbudet mot markedsføring av alkohol, og vil ha et våkent øye med introduksjon av nye beruselsedrikker rettet mot ungdom. Regjeringen vil prioritere arbeidet mot salgsfrem mende tiltak for alkohol, gratis utdeling, reklame, sponsorvirksomhet og tilgjengelighet, med særlig vekt på spesielle arrangementer. Regjeringen vil påpeke at de kommersielle aktørene har et selvsten dig ansvar for å sikre at barn og unge ikke blir utsatt for markedsføringstiltak for alkohol. Regjeringen vil samtidig øke innsatsen for at barn og unge får gode ferdigheter til å foreta sunne valg og være trygge på sin evne til å motstå drikkepress. Mål 9: Heve debutalderen for bruk av alkohol Forskning viser at ungdom som begynner tidligere enn sine jevnaldrende å drikke alkohol, også rappor terer et høyere forbruk opp gjennom ungdomstiden. Tilsvarende kan man anta at økningen mot et vok sent alkoholforbruk forsinkes dersom debutalder utsettes. Blant ungdom er det klare forbindelser mellom bruk av alkohol, tobakk og ulovlige stoffer. Utsettelsen av alkoholdebut vil derfor også kunne gi ytterligere effekt for rusmiddelarbeidet ved at unge som ikke begynner å drikke, heller ikke begynner med narkotika. Det er god grunn til å legge vekt på en slik ungdomskulturen tilnærming, fordi jakten på identitet og fellesskap ofte vil stå helt sentralt i ung doms valg mellom handlingsalternativer. Regjeringen vil stimulere til utvikling av menings fylte alternativer til alkohol- og narkotikamisbruk, og styrke utdannelsen og opplæringen for dem som arbeider med ungdom. Regjeringen vil understreke at ungdom selv kan bidra positivt til å løse rusmid delrelaterte problemer. Regjeringen vil også påpeke

11 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 9 at alkoholpolitiske tiltak rettet mot ungdom bør inngå som en del av en bredere mobilisering mot rusmiddelproblemene, da drikking blant ungdom i stor grad gjenspeiler holdninger og praksis i det bredere voksensamfunnet. Mål 10: Fremme rusfrie arenaer Mye av rusmiddelbruken foregår i en sosial sammenheng, og holdninger til rusmidler blir i stor grad utviklet gjennom miljøpåvirkning i hjemmene, på skolene, på arbeidsplassene, via media, i organisa sjonslivet og blant venner. Trygghet og trivsel på arenaer der kjemisk rus er en unaturlig del, er en viktig buffer mot rusmiddelproblemer. Særlig alko holbruken ser nå ut til å være mer akseptert i mange sammenhenger der det tidligere var upas sende å drikke alkohol. Bruk av illegale rusmidler er også blitt mer akseptert. Regjeringen vil understreke at alle barn og unge har rett til å vokse opp i omgivelser der de skjermes mot negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Ungdom deltar ikke bare i sine egne sirkler. Identitet og tilhø righet bygges opp i arenaer hvor vi alle deltar. Det er derfor et felles samfunnsansvar å danne mot kulturer, og å bygge opp under holdninger mot rus. Regjeringen vil særlig peke på behovet for å finne fram til virkemidler som kan styrke og utvide alko holfrie soner i forbindelse med trafikk, idrett, arbeidsliv, graviditet og lignende. Mål 11: Sørge for et godt og differensiert bolig-, behandlings- og omsorgstilbud Det er stort behov for tilgjengelig og virkningsfull behandling for enkeltmennesker og familier som har et rusmiddelforbruk som ligger innenfor området fra farlig eller skadelig til avhengighet. Rusmiddelmisbrukere, herunder prostituerte, har ofte sammensatte og ulike behov. Regjeringen vil bidra til å utvikle et tiltaksapparat som er fakta basert, virkningsfullt og fleksibelt nok til å tilpasse seg utviklingen i vitenskapelig kunnskap og behand lingsteknologi. I tillegg skal kommunene oppfordres til å etablere gode boligløsninger for rusmiddelmis brukere. For å få til gode bolig-, behandlings- og omsorgstilbud bør tverretatlig samarbeid i kommu nene få økt fokus.

12 10 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Forebygging 4.1 Tiltak i forhold til hele befolkningen Tiltak for å begrense tilbudet av rusmidler Den internasjonale ulovlige produksjonen og omset tingen av narkotika viser, samlet sett, ingen tegn til å minke. De senere års økning av narkotikamisbruket i Norge må først og fremst sees i forhold til den økte tilgjengeligheten og geografiske spredningen av stof fene her i landet. Et forpliktende internasjonalt sam arbeid vil i årene som kommer være en av de avgjø rende faktorene for i hvor stor grad vi skal lykkes i å redusere narkotikaproblemene. Det vises for øvrig til kap. 9. Det er godt dokumentert at de mest effektive virke midlene i alkoholpolitikken er de som reduserer til gjengeligheten og øker prisen. Alkoholpolitikken i Norge har vært preget av et sterkt alkoholmonopol, høye avgifter og priser, et omfattende system for kontroll med salgs- og skjenkestedene, og strenge restriksjoner på markedsføring av alkohol. Vårt alkoholpolitiske system er det mest restriktive i Vest- Europa, og sammen med Island har vi de høyeste alkoholavgiftene. Det er derfor god grunn til å anta at den restriktive alkoholpolitikken som har blitt ført, er en viktig grunn til at alkoholkonsumet i Norge er blant de aller laveste i hele den vestlige verden. Da de som står i fare for å skade seg selv eller andre også blir berørt av endringer i avgifts nivået, antallet salgs- og skjenkesteder eller salgs- og skjenketider, må man forvente økte skadevirkninger av reduserte avgifter og økt tilgjengelighet av alkohol Alkoholavgiftene Forskning på alkoholområdet tyder på at alkohol oppfører seg som hvilken som helst annen vare. Øker prisene synker forbruket, og synker prisene øker forbruket. De senere årene har tilgjengelighe ten av alkohol økt, og alkoholavgiftene er nå under sterkt press. Det har parallelt funnet sted en økning i alkoholforbruket, og da særlig blant ungdom. Regjeringen vil øke den forebyggende innsatsen. Regjeringen vil også vurdere behovet for ytterligere satsing på kompensatoriske tiltak dersom prisvirke middel svekkes Vinmonopolet AS Vinmonopolet er gjennom selskapets enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin et viktig instrument i alkoholpolitikken. Innenfor de alkohol politiske rammevilkårene skjer omsetningen i kon trollerte former uten det kjøpepress som ellers karakteriserer detaljhandel når ordinære privatøko nomiske interesser er drivkraften. Selskapet bidrar på denne måten til å begrense alkoholkonsumet og derigjennom også alkoholens skadevirkninger. For å sikre oppslutning om AS Vinmonopolet er det viktig å skape forståelse for ordningen som alkoholpolitisk redskap, og at A/S Vinmonopolet fremstår som en moderne og tilgjengelig butikkjede. Regjeringen har i denne sammenheng foreslått å innføre selvbetje ning og en fornuftig og riktig utvidelse av butikknet tet på landsbasis Politi og tollvesen Politiet og tollvesenet står overfor stadig nye utfor dringer når det gjelder avdekking, etterforsking, oppklaring og i retteføring av narkotikaforbrytelser. Nye stoffer kommer på markedet. Nye metoder tas i bruk for å innføre stoffene ulovlig. Innførselsveiene skifter. Ikke minst er det nødvendig å oppdage og avsløre grupper som driver stort innen ulovlig trans port og innførsel, og hvilken type narkotika som dominerer. Nye stoffer utvikles og settes i produk sjon. Bruken rammer nye grupper. Alt dette krever stadig nye kunnskaper og oppdatert informasjon. Mye av informasjonen skaffer politiet og tollvesenet seg gjennom sitt eget arbeid og i samarbeidet med andre etater og organisasjoner. Internasjonalt er man opptatt av endringene innen det ulovlige narko tikamarkedet. Det er nødvendig å ligge i forkant av utviklingen for å oppnå størst mulig effekt av innsat sen. Ikke minst gjelder dette den ulovlige utvik lingen av syntetiske stoffer og den såkalte house-kul turen. Regjeringen vil styrke politiets forebyggende innsats mot misbruk av rusmidler blant unge, med sikte på å hindre rekruttering til misbruksmiljøer. Politiet skal utvikle tiltak mot misbruk blant de aller yngste, ved bl.a. å ta i bruk effektive informasjons metoder der de unge oppholder seg. Det tverretat lige samarbeidet mellom politiet, skolen og andre relevante etater vil bli styrket.

13 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Tiltak for å begrense etterspørselen etter rusmidler Nasjonal handlingsplan for folkehelsearbeid Nasjonal handlingsplan for folkehelsearbeid med mål og strategier for det neste tiåret vil bli lagt frem på nyåret. Fokus vil bli satt på den økende sosiale ulikheten i helse, og tiltak for utjevning av denne ulikheten. Fokus vil også bli satt på livsstil og syk dommer som influerer på vår evne til å fungere i samfunnet, og på arenaer som skole, arbeidsliv og lokalsamfunn Handlingsplanen for økonomisk og sosial trygghet Regjeringen la i Langtidsprogrammet for fram en egen handlingsplan for sosial og øko nomisk trygghet. Hovedstrategiene er først og fremst å bedre arbeidsmarkedstilknyttingen og boligforholdene til de vanskeligst stilte. Målrettede forbedringer i offentlige helse- og sosialtjenester og i det offentlige sikkerhetsnettet, for bedre å fange opp vanskeligstilte grupper som ikke har mulighet til å komme i arbeid, er andre viktige strategier. Regjeringen ønsker å sette inn målrettede tiltak for å bedre situasjonen for grupper som har lav inntekt og levekårsproblemer over tid, deriblant vanskeligstilte barn og barnefamilier Sosial- og helsedirektoratet Rusmiddeldirektoratets funksjoner vil fra og med 2002 bli videreført i det nye Sosial- og helsedirekto ratet. Samarbeid med frivillige organisasjoner sen tralt og landsomfattende holdningsdannende tiltak vil fortsatt være viktige innsatsområder i tillegg til forvaltning av og tilsyn med tiltak regulert i alkohol loven Om effektivisering av reklameforbudet Formålet med alkoholloven er å begrense de sam funnsmessige og individuelle skadevirkningene av alkoholbruk, bl.a. gjennom å begrense forbruket av alkoholholdig drikk. Forbud mot reklame for alko holholdig drikk er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. De første årene etter at reklameforbu det ble innført, ble forbudet i stor grad overholdt av aktørene i markedet, og håndhevingen bød på få problemer. De senere års utvikling har imidlertid vist en økning i antallet lovovertredelser. Regjeringen har derfor foreslått innført hjemmel for en administrativ reaksjon i form av pålegg om ret ting og tvangsmulkt ved overtredelse av forbudene mot alkohol- og tobakksreklame, samt for overtre delse av merkebestemmelsene i tobakkskadeloven, jf. Otprp. nr. 100 ( ) Skolene Forebyggende og holdningsskapende arbeid i skolen er den beste muligheten til å nå alle barn og unge og foreldrene deres. Skolen er en av de aller viktigste arenaene for barn og ungdom, og en sen tral institusjon i lokalsamfunnene. Verdigrunnlaget for opplæringen i grunnskolen og videregående opp læring er hjemlet i opplæringsloven og den gene relle delen av læreplanen. Målet med det rusmiddelforebyggende arbeidet rettet mot elever og lærlinger er å gjennomføre et aktivt forebyggende arbeid i grunnskolen og videre gående opplæring for å motvirke bruk og misbruk av rusmidler. Skolens mulighet for å lykkes med dette avhenger av samspillet med elevene selv og foreldrene, og samarbeidet med lokalsamfunnet og tjenesteapparatet i kommunene og fylkeskommu nene. Rusmiddelproblematikk er omtalt spesielt i mål og hovedmomenter i læreplanverket. Undervisningen om skadevirkningene av bruk av rusmidler blir gitt integrert i den ordinære undervisningen. Opplæring som ledd i forebygging av røyking, bruk og misbruk av alkohol, narkotika og dopingmidler inngår i det generelle forebyggende arbeidet rettet mot alle ele ver i grunnskolen og videregående opplæring. Styrket innsats for å motvirke bruk av rusmidler, må sees i sammenheng med arbeidet for å motvirke vold, mobbing, kriminalitet, diskriminering og rasisme Strategi for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i videregående opplæring Regjeringen har lagt til rette for en styrket innsats for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i videregå ende opplæring, bl. a. med vekt på: - Differensiering og tilpassing av opplæringen av den enkelte - Forebygging og mestring av problematferd Utvikling av IKTsom redskap i klasserom og verksteder Sentrale virkemidler er bl. a. kompetanseutvikling, evalueringsarbeid og forsøks- og utviklingsarbeid. Forebygging og mestring av problematferd og en styrking av lærings- og oppvekstmiljøet er et viktig område i arbeidet med kvalitetsutvikling. Forskning viser at lærings- og oppvekstmiljøet har stor betyd ning for elevenes utvikling, trivsel-, lærings- og yte evne. Styrking av læringsmiljøet og forebygging av atferdsproblemer skjer best ved trygge, utviklings fremmende og velordnete skoler. Forskning viser videre at skolebaserte tiltak for å styrke læringsmil

14 12 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer jøet og motvirke problematferd bør ha et bredspek tret perspektiv, siden årsakene ofte er sammensatte. Læringssentret (LS) som er et sentralt organ under lagt KUF, etablert i 2000 som et kompetansesenter for grunnskole- og videregående opplæring, har som oppgave å gjennomføre og følge opp arbeidet med kvalitetsutvikling og styrking av lærings- og opp vekstmiljøet Ekstraordinære tiltak i skoleverkets regi - Implementering av tiltaksprogram mot mobbing og antisosial atferd, utviklet ved Universitetet i Bergen/HEMIL-sentret, i samarbeid med Barne og familiedepartementet. - Deltagelse ved Senter for atferdsforskning (SAF) i EU-prosjektet «Connect: Tackling Violence in Schools». - Videreføring av erfaringer fra skolemeklingspro sjektene i grunnskole og videregående opplæring. - Videreføre og spre erfaringer fra HEFRES-prosjek tet, «En meningsfull skole» og andre læringsmiljø prosjekter, blant annet gjennom Nettverk for miljø lære. - Gjennomføre og følge opp et treårig ( ) kompetanseutviklingsprogram for PP-tjenesten og skoleledere, Samtak, hvor sosiale og emosjonelle vansker inngår som ett av satsingsområdene sam men med systemrettet arbeid. - Følge opp resultatene av den nasjonale delen av en internasjonal WHO-undersøkelse om elevers trygghet og trivsel i grunnskolen og i videregå ende opplæring (HEVAS-undersøkelsen). - Videreutvikle skolebasert vurdering, der proble matferd og læringsmiljø inngår, og der elevene og foreldrene trekkes aktivt inn i arbeidet. - «Den kulturelle skolesekken»: videreutvikle og styrke elevenes interesse for kunst og kultur (grunnskolen). Vektlegge alternative aktiviteter som motvekt mot negativ atferd og bruk av rusmidler blant barn og unge. - Utvikling av elektroniske tjenester. Læringssentret vil opprette et nettsted med sikte på å dokumen tere og spre prosjekterfaringer og eksempler på god praksis i skole og opplæring. Denne vil omfatte informasjon om prosjekter og tiltak av verdi for det rusmiddelforebyggende arbeidet. Læringssenteret og de regionale kompetansesen trene for rusmiddelspørsmål vil samarbeide om bl. a. dette Skolen som arena for å nå foreldre Foreldre er en viktig målgruppe i det forebyggende arbeide. Et viktig virkemiddel vil være å legge for holdene til rette for organisering av nettverk med sikte på å ansvarliggjøre foreldre og dermed skape tryggere oppvekstforhold for barn og unge. Skolen er et naturlig utgangspunkt for danning av slike nett verk. Etablering av foreldrenettverk allerede ved skolestart i 1. klasse, vil eksempelvis kunne legge grunnen for forpliktende samarbeid mellom foreldre opp gjennom resten av skoletiden. Narkotikaseksjonen ved Oslo politikammer har utar beidet en skisse for hva innholdet i et slikt nettverks arbeid kan være, og vil bidra med erfaringer og synspunkter på hvordan arbeid med etablering av foreldrenettverk kan gjøres Helsestasjon for ungdom - og forebygging av uønskede svangerskap og abort I løpet av de siste årene har en rekke kommuner opprettet egne helsestasjoner for ungdom, delvis som et supplement til skolehelsetjenesten. Dette er et gratis tilbud til all ungdom uavhengig av skole eller arbeidssted. Tilbudet kan bl.a. omfatte generell rådgivning og veiledning i helseproblemer og livssi tuasjon, og rådgivning i seksualitet, samliv og pre vensjon. Tilbudet baseres på faste åpningstider med eller uten timebestilling, der personell er tilstede med tilbud om individuelle samtaler og eventuelt andre tiltak; et såkalt lavterskeltilbud. Det synes som om tilbudet etterspørres mer og mer også når det gjelder psykososiale problemer. I dag regner man med at ca 170 kommuner har et slikt tilbud. Helsestasjonene vil kunne gi viktige bidrag til tidlig oppdagelse og tidlig innsats i forhold til rusmiddel problemer Helsestasjonstjenesten, inkludert svangerskapsomsorgen og skolehelsetjenesten Helsestasjonstjenesten, inkludert svangerskapsom sorgen og skolehelsetjenestens hovedmål er å støtte og styrke foreldrene, og fremme god helse blant barn og unge gjennom helsefremmende og forebyg gende arbeid. Foreldreveiledningen starter allerede i svangerskapsomsorgen, hvor blant annet temaene alkohol og andre rusmidler tas opp. Forebygging av rusmiddelbruk under graviditeten må vektlegges, særskilt med tanke på hvilke følger slik bruk kan få for fosteret, i form av f. eks. «Fetal Alcohol Syndrom». Helsestasjons- og skolehelsetjenesten arbeider også særlig med oppmerksomhet på barn og unge med spesielle behov. Det er allmenn enighet om at tjenes tene spiller en viktig rolle innen helsefremmende og forebyggende virksomhet overfor målgruppen barn og unge. Tjenestenes betydning bekreftes spesielt godt fra et brukerperspektiv, ved at nær 100 prosent av sped- og småbarnsforeldre benytter seg av tilbu det på helsestasjonen, og betrakter det som et lavter

15 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 13 skeltilbud. Det ligger her store muligheter for å avdekke problemer og utviklingsavvik tidlig, for å kunne sette inn hjelpetiltak evt. behandling på et tid lig tidspunkt. Dette gjelder selvsagt også der rusmiddelmisbruk er en del av familiens situasjon. Rundskriv 1-47/99 Helsestasjon for barn og unge 0-20 år - eit kraftsenter for helse og oppvekst gir over sikt over nasjonale satsinger og strategier for utvik ling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten fram til Sosial- og helsedepartementet ønsker med rundskrivet å bidra til en helhetlig tenking for å sikre best mulig effekt av de økonomiske, forvalt ningsmessige og faglige ressursene som kommu nene forvalter for å fremme barn og unges helse. I forbindelse med oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse , skal det i 2001 settes i gang et forsøk med såkalte familiesentraler i noen norske kommuner. Dette er et lavterskeltilbud, der et tverrfaglig team på et tidlig tidspunkt skal kunne avdekke evt. problemer, og sette inn tidlige tiltak ut fra familiens helhetlige situasjon, eller henvise til spesialisthjelp. Helsestasjon og svangerskapsomorg, åpen barnehage, forebyggende barnevern/sosial hjelp, psykologhjelp i forebyggende arbeid (eks. bruk av PPT) osv. inngår i dette konseptet utfra lokale behov. Forsøket har en varighet på 3 år. Opptrappingsplanen legger dessuten opp til en gene rell styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 800 stillinger i planperioden. 4.2 Tiltak overfor personer i risikosituasjoner Forebyggende barnevern En av de viktigste forutsetningene for å forhindre skjevutvikling er at foreldre evner å vise omsorg, at de har innsyn i barnas aktiviteter og at de er i stand til å sette grenser. For en del foreldre er dette, av ulike grunner, svært vanskelig, og de har derfor behov for å kunne støtte seg til barnevern, lærere, politi, ungdomsarbeidere, naboer eller andre. I et bredt forebyggende perspektiv er det avgjørende at barnevernet, på et så tidlig tidspunkt som mulig, oppdager vanskeligstilte barn og deres familier og iverksetter tiltak for barnet i hjemmemiljøet. Det er en hovedutfordring å ruste opp den delen av barneverntjenesten som arbeider med familiene. Stikkordene her er «tidlig intervensjon» og «positivt samspill» for å styrke familienes utviklingsmuligheter og evne til å håndtere krisesituasjoner. Det vil bli lagt vekt på å heve kompetansen blant alle yrkesgrupper som har kontakt med vanskeligstilte barn og familier Styrking av oppvekstmiljøet for barn og ungdom Som et ledd i arbeidet med å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom har Regjeringen utarbeidet et utviklingsprogram for styrking av opp vekstmiljøet. (Rundskriv, februar 1999: Om styrking av oppvekstmiljøet blant barn og ungdom). Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og fri villige krefter. Å bedre barn og unges muligheter for deltakelse, medvirkning og mestring står sentralt. Samtidig skal innsatsen mot vold, mobbing, rus, kri minalitet og rasisme styrkes. Programmets hensikt er å legge til rette for en mobilisering av barn, ung dom, lokale frivillige initiativ, kommuner og statlige myndigheter til en felles og bred innsats. Programmet legger vekt på at utfordringer i lokal miljøet må løses lokalt, og i den forbindelse er det igangsatt utviklingsarbeid i et utvalg av kommuner. Programmet videreføres over en ny treårsperiode, og 10 nye kommuner er nylig valgt ut. Norsk insti tutt for by- og regionforskning veileder og evaluerer virksomheten fortløpende. I tillegg til den lokale inn satsen er det et hovedmål å få til en bedre samord ning av den statlige innsatsen for barn og ungdom Familieråd Barne- og familiedepartementet har gitt midler til utvikling av metoden «Familieråd» til bruk i barne vernet. Metoden innebærer at den utvidete familie, det vil si slektninger eller nære andre, trekkes inn. Disse skal sammen diskutere og planlegge gjennom føringen av tiltak som behøves for at situasjonen for barnet eller ungdommen skal bli bedre. Resultatet blir en handlingsplan, hvor familien og nettverket tar aktivt del i det videre arbeidet. Familieråd er utviklet som metode for å hjelpe barnet/ungdommen og familien til selv å være delaktig og øve innflytelse på de avgjørelser som tas. Men hensikten er også å finne løsninger som fungerer over tid samt å forbe dre samarbeidet mellom familien, barneverntjenes ten og andre tjenester. Arbeidet med å utvikle meto den i barnevernet har vært organisert som et prosjekt ved høgskolen i Sør-Trøndelag i samarbeid med høgskolen i Stavanger. Ulike fagmiljøer arbei der for tiden med å implementere metoden i mange av landets kommuner Foreldreveiledning Foreldreveiledningsprogrammet ble i 1995 etablert som et samarbeid mellom Barne- og familiedeparte mentet, Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdanningsdepartementet. Programmets hovedmål er å tilrettelegge for tiltak som kan styrke foreldre som oppdragere og omsorgspersoner med tanke på

16 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer å forebygge og forhindre at negative samhandlings mønstre og psykososiale vansker får utvikle seg blant barn og unge. En sentral forutsetning er å ta i bruk foreldrenes ressurser og kunnskaper om egne barn og deres behov for veiledning. Tilbud om forel dreveiledning gis lokalt og i første rekke av helsesta sjon og barnehage, men også av barneverntjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste og skole. Tilbudet er ment å gå til alle foreldre. Programmet bygger på ny kunnskap om barns utvikling og samspill, og det er utarbeidet en stor mengde materiell i form av bøker, temahefter og videoer til bruk for både fag folk og foreldre Parent Management Training Det er behov for en særlig innsats rettet mot barn og ungdom som har utviklet eller er i ferd med å utvikle alvorlige adferdsproblemer. Regjeringen gir derfor støtte til et flerårig utviklingsprosjekt for å forebygge og dempe kriminalitet og adferdsproble mer blant barn opp til 12 års alder. Ved en bedre håndtering reduseres risikoen for at alvorlige adferdsproblemer oppstår eller får utvikle seg videre. Samtidig trenes foreldre i teknikker for å mestre sinne og voldelig adferd. Metoden kan anvendes både som ledd i det forebyggende arbeidet og i en behandlingssammenheng. Et viktig ledd i satsingen er opplæring av fagfolk som kan bidra i gjennomføringen av lokale tilbud Multi Systemic Therapy (MST) «Multisystemic Therapy» er en metode som retter seg mot barn og ungdom som har utviklet alvorlige adferdsproblemer. Metoden består av et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom som kjennetegnes ved lovbrudd og rusmisbruk. Behandlingen foregår i ungdommens naturlige miljø, og innebærer en mobilisering av alle aktuelle instanser. Gjennomsnittlig behandlingstid er 4-6 måneder, og et behandlingsteam er tilgjengelig hele døgnet. Alle landets fylkeskommuner deltar i sat singen. Når kompetansen er utviklet innenfor det fyl keskommunale apparatet, vil kunnskapene om disse behandlingsformene kunne spres til andre tjeneste nivåer og andre utdanningsinstitusjoner. De viktigste målsettingene er å nå fram til barn og unge med adferdsvansker så tidlig som mulig samt å hindre institusjonsplassering av barn og unge som kan hjel pes i sin familie og sitt nærmiljø Ungdomssatsing i større bysamfunn Barne- og familiedepartementet forvalter tilskudds ordningen «ungdomssatsing i større bysamfunn». Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår for ungdom i alderen 12 til 25 i utvalgte byer. Departementet prioriterer blant annet tiltak og prosjekter som arbeider for å forebygge uønsket sosial atferd som vold, mobbing, krimina litet og rusmiddelmisbruk. Departementet har i utstrakt grad støttet og stimulert til etablering av positive rusfrie aktiviteter og treffsteder. Mange ulike organisasjoner og grupperinger mottar støtte for sitt arbeid mot rusmiddelmisbruk og for å skape positive opplevelser og erfaringer uten bruk av rusmidler PAG-stiftelsen Stiftelsen Wandasenteret har i en årrekke mottatt støtte fra Barne- og familiedepartementet. Fra å drive omfattende opplysnings- og støttearbeid over for barn av alkoholikere, vil den nye stiftelsen ha som formål å stimulere til opprettelse og drift av pro sjekter og tiltak som gir støtte til barn og unge i familier med alkoholmisbrukende familiemedlem mer. Et av de tydeligste behovene er å gi støtte til ildsjeler, entusiaster og frivillige medarbeidere som ønsker å gjøre noe for denne gruppen ut fra lokale behov og ønsker. Disse ildsjelene kan være til stor hjelp, men blir ofte slitne og motløse. De trenger derfor hjelp, råd og veiledning. PAG-stiftelsen ønsker å være en praktisk og om nødvendig økono misk støttespiller for landsdekkende prosjekter og tiltak som kommer inn under stiftelsens formål Særskilte tiltak i forhold til nye misbruksmønstre blant unge Regjeringen vil satse på følgende, særskilte tiltak: Early Warning System Gjennom deltagelsen i EUs Narkotikaovervåkingssenter vil det bli satset på å utvikle et system som hurtig kan fange opp nye avhengighetsskapende stoffer og misbruksmønstre. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) del tar i dette arbeidet Bekymringstelefon Pårørende og andre kan ha behov for råd og infor masjon for å kunne støtte og hjelpe ungdom i risiko situasjoner, eller ut av et misbruk. En bekymringste lefon kan være et hjelpemiddel i bla. slike situasjoner. Telefonen bør være bemannet med per soner som kan gi kvalifisert informasjon om de aktu elle stoffer, virkninger, bruksmønster, fysiske, psy kiske og sosiale skadevirkninger, og formidle til videre rådgivning og hjelp. De som betjener telefo nen, må være kontinuerlig oppdatert om hva som skjer når det gjelder bruk av rusmidler i ungdoms miljøene. Uteseksjonen i Oslo har nær kontakt med aktuelle ungdomsmiljøer, bred kunnskap om «hva