Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer

Transkript

1 Utgitt av Sosial- og helsedepartementet Offentlig institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo Faks: E-post: Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Bestillingsnummer I-1048 B Trykk: Zoom Grafisk AS Illustrasjon: Image Bank

2 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 4 2. Bakgrunn Senere års ekstraordinære statlige innsats Kort sammendrag av alkohol- og narkotikasituasjonen 5 3. Regjeringens rusmiddelpolitiske mål og strategier Mål Strategi 6 4. Forebygging Tiltak i forhold til hele befolkningen Tiltak for å begrense tilbudet av rusmidler Alkoholavgiftene Vinmonopolet Politi og tollvesen Tiltak for å begrense etterspørselen etter rusmidler Nasjonal handlingsplan for folkehelsearbeid Handlingsplan for økonomisk trygghet Sosial- og helsedirektoratet Om effektivisering av reklameforbudet Skolene Strategi for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i vidregående opplæring Utvikling av IKT som redskap i klasserom og verksteder Ekstraordinære tiltak i skoleverkets regi: Skolen som arena for å nå foreldre Helsestasjon for ungdom- og forebygging av uønskede svangerskap og abort Helsestasjonstjenesten, inkludert svangerskapsomsorgen og skolehelsetjenesten Tiltak overfor personer i risikosituasjoner Forebyggende barnevern Styrking av oppvekstmiljøet for barn og ungdom Familieråd Foreldreveiledning Parent Management Training Multi Systemic Therapy (MST) Ungdomssatsing i større bysamfunn PAG- stiftelsen Særskilte tiltak i forhold til nye misbruksmønstre blant unge Early Warning System Bekymringstelefonen Interaktiv nettjeneste De regionale kompetansesentrene/tiltak i kommunene Øke oppdagelsesrisikoen økt politiinnsats «på by`n» Informasjonsmateriell Ansvarlig vertskap Tiltak i forhold til arbeidslivet Tiltak mot doping Bedre behandling og omsorg Valg av modell for den fremtidige organiseringen av tiltak for rusmiddelmisbrukere Helsetjenester Økt satsing på boliger Aktiv arbeidsretta attføring av langtids sosialhjelpsmottakere Særskilte tiltak mot overdosedødsfall Lavterskel helsetjenestetilbud Organisering og finansiering av legemiddelassistert rehabilitering Sprøyterom Utvikling av behandlingstilbudet til personer med dobbeldiagnoser Om pårørende Frivillig sektors rolle i forebygging,behandling og omsorg De rusmiddelpolitiske organisasjonene Barne- og ungdomsorganisasjonene Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Alkokutt og arbeidet for alkoholfrie soner Organisasjoner innen omsorg og behandling Økt kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling Rusmiddelforskning Forskningskommisjon Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Styrking av rusmiddelforskning utenfor SIRUS Kompetansestyrking De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål Samordning av innsatsen Rusmiddelproblemene i globaliseringens tidsalder Bakgrunn Utviklingstrekk i det internasjonale samarbeidet Strategier Bedre samordning på alle nivåer Styrking av kontrollen med ulovlig produksjon av handel med narkotika Opprettholde respekten for FN`s narkotikakonvensjoner Økt fokus på rusmiddelproblemer i bistandsarbeidet Redusere tilførselen av narkotika til Norge Bedre systemer for å følge utviklingen av rusmiddelproblene Videreutvikling av nasjonale forebyggingstiltak og tiltak for rusmiddelmisbrukere Videreutvikle det europeiske alkoholpolitiske samarbeidet Nært nordisk samarbeid 27 Alkohol- og narkotikasituasjonen i Norge 28 Alkohol 28 Forbruksutvikling 28 Alkoholmisbruk skader 28 Tilgjengelighet 29 Holdninger til alkoholpolitikken 29 Rusmidlene må sees i sammenheng 30 Narkotikasituasjonen 30 Bruk av illegale narkotiske stoffer 31 Beslag 31 Veitrafikksaker 32 Narkotika i fengsel 32 De «tyngste» misbrukerne. Kjennetegn ved gruppen 33 Overdosedødsfallene 33

4 6 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 7 1. Innledning 2. Bakgrunn Regjeringen arbeider med å utvikle en handlingsplan mot rusmiddelproblemer som vil bli lagt fram i Handlingsplanen vil innebære en betydelig forsterkning av den samlede innsatsen på dette feltet. Regjeringen vil satse på en helhetlig rusmiddelpolitikk, som vektlegger det forebyggende arbeidet mot rusmiddelmisbruk og legger til rette for mer effektive og bedre helse-, rehabiliterings- og omsorgstilbud til misbrukere. Blant de viktigste forutsetningene for å få til dette, er styrking av kunnskapsunderlaget på rusmiddelområdet. Sosial- og helsedepartementet har derfor nedsatt en forskerkommisjon som skal oppsummere eksisterende kunnskap på området, se på behovet for ytterligere forskning, og peke på rusmiddelpolitiske dilemmaer og valgmuligheter i årene som kommer. Kompensatoriske tiltak som følge av eventuelle reduksjoner av alkoholavgiftene vil bli utredet. Den pågående utredningen av framtidig modell for organisering av tiltakene for rusmiddelmisbrukere vil gi oversikt over bruken av ressursene på området, og behovet for styrking. Samlet vil disse tiltakene utgjøre grunnlaget for handlingsplanen. Regjeringen vil likevel allerede nå sette i gang særskilte tiltak i forhold til misbruket av nye narkotiske stoffer i ungdomsgrupper. Hovedinnsatsen når det gjelder det forebyggende arbeidet mot rusmiddelmisbruk og rehabilitering av misbrukere, skjer og må fortsatt skje i kommunene. Den kommunale sosialtjenesten har med hjemmel i lov om sosiale tjenester et ansvar for å forebygge rusmiddelmisbruk lokalt, og et helhetlig ansvar for tiltak for misbrukere. Kommunene spiller videre en helt sentral rolle i utformingen og gjennomføringen av rusmiddelpolitikken, ved at det er kommunene som gir bevilling til salg og skjenking av alkohol. På den måten kan kommunene påvirke tilgjengeligheten til dette rusmidlet lokalt. Andre sentrale aktører og samarbeidspartnere lokalt for å nå de rusmiddelpolitiske mål, er politi- og tollmyndigheter, oppvekstog kultursektor, helsesektor, arbeidskraftmyndighetene, trygdeetat, barneverntjenesten, frivillige organisasjoner og det kommunale, fylkeskommunale, statlige og private behandlings- og rehabiliteringsapparatet. Med bakgrunn i økt satsing på lokale oppfølgingstiltak i behandlingen av rusmiddelmisbrukere, boligtiltak tilknyttet helse- og sosialtjenester for særlig vanskeligstilte, og den pågående utredningen om framtidig organisering av behandlings-, hjelpe- og omsorgstiltak, ser Regjeringen behov for å utrede de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren. Utredningen vil danne grunnlaget for å vurdere tiltak for å styrke og videreutvikle de kommunale oppfølgingstjenestene for rusmiddelmisbrukere, slik at det legges til rette for at kommunene skal kunne følge opp handlingsplanens prioriteringer. Samlet foreslås det bevilget 319 millioner kroner til tiltak for rusmiddelmisbrukere og utvikling av sosialtjenesten i I bevilgningen inngår 30 millioner kroner til styrking av den forebyggende innsatsen, samt til styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere. Det lokale, rusmiddelforebyggende arbeidet er et satsingsområde. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har en sentral rolle i dette arbeidet, og skal i 2002 særlig rette oppmerksomheten mot ungdoms bruk av rusmidler, herunder heve debutalderen og hindre eksperimentering med ecstasy og andre «mote-dop». Antallet overdosedødsfall nådde en foreløpig topp i 2000 med 327 døde. Tiltak for å redusere dette antallet videreføres og styrkes i Lavterskel helsetiltak er viktige for å nå fram med helsetjenester til tungt belastede rusmiddelmisbrukere. Tiltakene videreføres derfor i Ny modell for bedre tilrettelegging av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering er iverksatt fra 1. juli Målet med ny modell er at ventetiden for behandling kortes ned, og at flere kan omfattes av tilbudet. Som et viktig ledd i å nå dette målet, videreføres og styrkes det ekstraordinære tilskuddet til formålet. 2.1 Senere års ekstraordinære statlige innsats Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel ( ), jf. St.prp. nr. 58 ( ), var i første rekke en satsing på forebyggende rusmiddelarbeid, men omfattet også styrking av tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene. Som ledd i handlingsplanen oppnevnte Sosial- og helsedepartementet Rusmiddelpolitisk råd for å stimulere til bred debatt og som bindeledd mellom myndighetene, partene i arbeidslivet, næringslivsorganisasjonene, forsikringsbransjen og de rusmiddelpolitiske organisasjonene. Rådet har drøftet en rekke forslag til rusmiddelpolitiske tiltak, som vurderes i arbeidet med Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Rådet vil nå bli avviklet, men rådets arbeid skal videreføres i det nye Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedepartementet har i perioden gjennomført handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje, «Kunnskap og brubygging». Målet har vært å videreutvikle kompetanse til å ivareta oppgavene som følger av sosialtjenesteloven, herunder tverretatlig samarbeid. Handlingsplanen har økt kompetansen i den kommunale sosialtjenesten. Et sentralt virkemiddel har vært fylkesvise opplæringsprogrammer, der 3200 ansatte i sosialtjenesten har deltatt. Andre sentrale virkemidler har vært etablering av permanente strukturer for vedlikehold og videreutvikling av kompetanse. Som ledd i Regjeringens mål om fornyelse og effektivisering av forvaltningen, og som et bidrag til målet om å øke tjenesteytingen og føre mer ansvar og myndighet ut til lokalt nivå, ble statens arbeid med å forebygge rusmiddelproblemer omorganisert fra og med 1. januar En rekke oppgaver ble overført fra Rusmiddeldirektoratet til andre aktører, og det er etter dette tre sentrale miljøer på området: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) med ansvar for forskning og dokumentasjon, Norgesnettet av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål med ansvar for etterutdanning, kompetansestyrking og stimulering av forebyggende tiltak i kommunene, samt Rusmiddeldirektoratet med ansvar for forvaltning av og tilsyn med lovregulerte tiltak som følger av alkoholloven, og for holdningsskapende tiltak på sentralt nivå. Rusmiddeldirektoratet inngår fra og med 1. januar 2002 i det nye Sosial- og helsedirektoratet, som vil ha både utadrettede oppgaver knyttet til forebyggende og helsefremmende arbeid, herunder forebygging av rusmiddelproblemer, og være kompetanseorgan for tjenesteutvikling. Regjeringen vil med dette bl. a. styrke faglig basert forebygging og rådgivning, og skape et sterkt og robust fagmiljø som kan møte utfordringer både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet mot rusmiddelproblemer vil gjennom omorganiseringen bli knyttet nærmere sammen med den øvrige helse- og sosialpolitiske innsatsen. 2.2 Kort sammendrag av alkohol- og narkotikasituasjonen Vi er inne i en periode med økende alkoholforbruk. Ikke minst er det en urovekkende utvikling i alkoholbruk blant unge. Mens det beregnede, gjennomsnittlige alkoholforbruket i aldersgruppen år i første halvdel av 1990-tallet var omkring 3 liter ren alkohol, har det de siste år steget til godt over 5 liter. Det er mer liberale holdninger til tilgjengelighet og bruk av alkohol i befolkningen generelt. Blant unge er det i tillegg en tendens i retning av mer liberale holdninger i forhold til narkotika. Det er klare tegn til at de ikke i samme grad som tidligere ser på bruk av narkotiske stoffer, særlig hasj og sentralstimulerende stoffer som amfetamin og ecstacy, som mer alvorlig enn bruk av alkohol. Det kan likevel se ut til at økningen av narkotikamisbruket er i ferd med å flate ut, mens forbruket av alkohol i ungdomsbefolkningen fortsatt øker betydelig. Misbruk av dopingmidler utenom den organiserte idretten har også et betydelig omfang. Antallet tungt problembelastede narkotikamisbrukere kan være fordoblet i løpet av 1990-årene, og anslås nå til Antallet overdosedødsfall nådde en foreløpig topp i 2000 med 327 døde. En mer utfyllende redegjørelse for alkohol- og narkotikasituasjonen følger som vedlegg til planen.

5 8 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Mål Alle mennesker har rett til et familie-, samfunns- og arbeidsliv skjermet mot negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Alkohol er vårt mest brukte rusmiddel, og er det rusmidlet som skaper mest problemer for individ og samfunn. Bruk av andre rusmidler enn alkohol skaper også betydelige problemer. Reduksjon av de skader og lidelser som bruk av rusmidler kan forårsake, vil øke livskvaliteten i befolkningen betraktelig. Hovedmålet for Regjeringens rusmiddelpolitikk er derfor å redusere de negative konsekvensene av bruk av rusmidler. Det er sammensatte årsaker til rusmiddelproblemene. Individuelle og samfunnsmessige forhold og tilgjengeligheten av ulike typer rusmidler, er alle viktige faktorer. Det er derfor nødvendig å finne en fornuftig balanse mellom enkeltindividets frihet og ansvar, og samfunnets rett og plikt til å gripe inn overfor et av de mest alvorlige folkehelseproblemene vi står overfor i dag. For å oppnå målet om reduksjon av de negative konsekvensene, vil Regjeringen legge vekt på å: opprettholde en helhetlig rusmiddelpolitikk styrke det sivile samfunnets innsats og ansvar bedre kunnskapsgrunnlaget for tiltakene på rusmiddelfeltet fange opp nye misbruksmønstre for tidlig å kunne påvirke disse redusere tilbud og etterspørsel av narkotika begrense totalforbruket av alkohol endre skadelige drikkemønstre beskytte mot drikkepress fra så vel kommersielle interesser som fra nærmiljøet heve debutalderen for bruk av alkohol fremme rusfrie arenaer sørge for et godt og differensiert behandlings- og omsorgstilbud 3.2 Strategi 3. Regjeringens rusmiddelpolitiske mål og strategier Rusmiddelpolitikken er preget av mange dilemmaer. Mange av virkemidlene som har dokumenterbar effekt, kan oppleves som urettferdige eller de får uønskede konsekvenser. Høye priser og lav tilgjengelighet på alkohol berører alle forbrukergrupper. En restriktiv narkotikapolitikk kan medvirke til såkalte «kontrollskader», som for eksempel en negativ avviksspiral, høy ressursbruk i politi og fengselsvesenet og kriminalitet. Alkohol er en lovlig vare, og virkemidlene må ta hensyn til det. Samtidig er det mange fellestrekk ved bruk av alle typer rusmidler. Regjeringen vil legge opp til en langsiktig og målrettet strategi for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringen ser det som avgjørende for å nå målene at den klarer å skape større oppmerksomhet omkring og styrker støtten for dokumenterte virkemidler som forebygger skader og lidelser som følger av bruken av rusmidler. Mål 1: Opprettholde en helhetlig rusmiddelpolitikk De skader som rusmidler fører med seg, rammer ikke bare den enkelte brukeren, men også familier og miljøer i hele befolkningen. Norsk rusmiddelpolitikk har vært preget av stor bredde i tiltakene og av at tiltakene til sammen har utgjort en helhet. Alkoholpolitikken er et resultat av mange til dels kryssende interesser. Blant disse står helse- og sosialpolitiske hensyn, hensynet til næringsinteressene og til at alkohol skal være tilgjengelig sentralt. Helse- og sosialpolitiske hensyn har vært viktigere i Norge enn i mange andre land. Denne fokusen kan i den alkoholpolitiske debatten synes å være i endring. Den narkotikapolitiske debatten preges også av økende oppsplitting og ensidig fokus på enkelttiltak. Parallelt har det skjedd en liberalisering i opinionen i forhold til rusmiddelbruk. I alkoholpolitikken må vi finne en fornuftig balanse mellom behovet for å begrense tilgjengeligheten totalt, og behovet for å gjøre tilgjengeligheten mest rettferdig for befolkningen. Med den kunnskapen vi har i dag, er det likevel ingenting som tyder på at en liberal alkoholpolitikk beskytter mot narkotikaproblemene. Det er større grunn til å anta det motsatte. Det er derfor lite trolig at vi på sikt kan opprettholde en restriktiv narkotikapolitikk dersom vi liberaliserer alkoholpolitikken. En slik politikk vil i framtiden stå i fare for å miste troverdigheten, fordi det ikke lenger er mulig å trekke et så klart skille mellom ulike typer rusmidler. Etter Regjeringens syn er det viktig at strategiene for rusmiddelområdet fortsatt underlegges helse- og sosialpolitiske vurderinger. Regjeringen vil påpeke betydningen av at folkehelsetiltak mot alkohol må utformes ut fra folkehelsens interesser. Regjeringen vil særlig legge opp til å stimulere utviklingen av målrettede og samordnede forebyggingsinnsatser på kommunalt og regionalt nivå, styrke det internasjonale samarbeidet og fremme muligheten for at unge mennesker kan delta i å forme de beslutninger som påvirker livene deres. Mål 2: Styrke det sivile samfunnets innsats og ansvar I Norge har det vært lang og god tradisjon for nært samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor for å løse viktige velferdsoppgaver. Svekkelse av de strukturelle virkemidlene i rusmiddelpolitikken kan til en viss grad kompenseres med økt ansvarliggjøring av individ og nærmiljø. Enkeltindividets ansvar og rettigheter må samtidig veies opp mot det faktum at rusmiddelbruken bærer preg av en sterkt kollektiv atferd. Det blir derfor viktig å ha en sterk lokalsamfunnsutvikling, der man legger vekt på å mobilisere ressurser innen geografisk og/eller sosialt avgrensede arenaer. Regjeringen vil særlig understreke det rusforebyggende potensialet som ligger i de små fellesskapene på arbeidsplassen, i organisasjonene, i nærmiljøet og i familien. De ressurser og den kunnskapen som ligger i det frivillige organisasjonsapparatet i og utenfor rusfeltet må i en slik sammenheng kunne utnyttes bedre. Regjeringen ønsker å øke involveringen og myndiggjøringen av befolkningen i spørsmål som angår deres egen helse og livskvalitet. Mål 3: Bedre kunnskapsgrunnlaget for tiltakene på rusmiddelfeltet Politiske veivalg og godt faglig arbeid krever kunnskap om problemenes karakter og omfang, og om hvilke metoder som er best egnet til å redusere disse. Rusmiddelfeltet er et komplisert og sammensatt område, og flere grunnleggende virkemidler i norsk rusmiddelpolitikk blir nå utfordret fra mange hold. Det er derfor behov for å videreutvikle forståelsen for økonomiske, sosiale og helsemessige årsaker til og konsekvenser av rusmiddelbruk. Det er et særskilt behov for å utvikle tiltak som kan påvirke det sosiale klimaet rundt bruk av alle typer rusmidler. I en slik sammenheng er det behov for å øke forståelsen av hvordan det offentlige ordskifte påvirker meningsdannelsen i befolkningen, og således på sikt utviklingen av rusmiddelpolitikken. Som supplement til de tradisjonelle tiltakene, er det behov for nye tilnærminger og metoder i det forebyggende arbeidet. Regjeringen vil satse på å bedre kunnskapsgrunnlaget for de rusmiddelpolitiske tiltakene. Oppfølgingen av forbruks- og skadeutviklingen, og de faktorer som påvirker denne, samt rusmiddelforskningen generelt vil derfor bli styrket. Regjeringen vil i denne sammenhengen legge til rette for større grad av evaluering av de eksisterende forebyggings-, behandlings- og omsorgstiltakene. Mål 4: Redusere tilbud og etterspørsel av narkotika Norge har tradisjonelt hatt en restriktiv narkotikapolitikk med et samfunn fritt for narkotikamisbruk som overordnet mål. Tross mange års innsatser er narkotikamisbruk fortsatt et stort helse og sosialt problem. Tilgangen på narkotika har aldri vært større enn i dag. Økende narkotikahandel og nye misbruksformer krever fortsatt en sterk innsats, men størrelsen på innsatsen og ressursbehovet som må til for å oppnå målet om et samfunn fritt for narkotikamisbruk, er trolig verken ønskelig eller mulig å skaffe til veie. Regjeringen vil ikke forlate visjonen om et samfunn fritt for narkotikamisbruk. I den praktiske politikken er det imidlertid behov for å sette mer realistiske mål, og ta utgangspunkt i å redusere tilbudet av og etterspørselen etter narkotika. Regjeringen vil understreke at det i et forebyggende perspektiv er viktig å hindre tilgjengeligheten av illegale stoffer. Det er samtidig viktig å fremme den enkeltes egen kraft og evne til å motstå det presset som mange i dag lever under. Mål 5: Begrense totalforbruket av alkohol Det finnes et betydelig forskningsmateriale som viser en forbindelse mellom det totale forbruksnivået av alkohol og omfanget av alkoholrelaterte ulykker, voldsforbrytelser og selvmord. Det er ikke mulig å trekke en knivskarp grense mellom bruk og misbruk av alkohol. Samtidig vet vi at det er en sterk kollektiv komponent bak alkoholbruken. En begrensing i totalforbruket vil ikke bare kunne føre til en begrensing i antall storforbrukere og kroniske skader, men også kunne begrense akutte skader og redusert trivsel. Regjeringen mener det fremdeles må være et viktig mål å begrense totalforbruket av alkohol. Det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene for å begrense totalforbruket er begrenset tilgjengelighet og høy pris. Da det kan bli vanskelig å utnytte effekten av disse virkemidlene fullt ut, må det etter Regjeringens syn satses på å utvikle og iverksette andre supplerende virkemidler som kan påvirke totalforbruket. Regjeringen vil understreke at å erstatte dokumenterte virkemidler, som har hele befolkningen som

6 10 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 11 målgruppe, med mer uklare og udokumenterte virkemidler rettet mot risikogrupper og risikosituasjoner, kan få negative konsekvenser. Mål 6: Endre skadelige drikkemønstre Vi drikker relativt sjeldent i Norge, men mye når vi først drikker. Dette drikkemønsteret fører med seg en rekke akutter skader, mistrivsel og tapt produktivitet. Klarer vi å redusere forekomst og hyppighet av høyrisiko-drikking, samtidig med at vi ikke øker totalforbruket, er det god grunn til å anta at dette vil føre til en betraktelig forbedring av folks liv, helse og trivsel. Regjeringen erkjenner at det er mangelfull kunnskap om drikkeskikkene i befolkningen. Det er også et sterkt behov for å utvikle metoder som kan endre skadelige drikkemønstre. Regjeringen vil satse på forskning, utvikling og iverksetting av tiltak som kan endre skadelige drikkemønstre. Mål 7: Fange opp nye misbruksmønstre for tidlig å kunne påvirke disse Det ungdomskulturelle landskapet er i dag svært sammensatt. Brukshyppigheten av ulike rusmidler er påfallende parallell med høydepunkter og nedganger i ulike ungdomskulturelle bølger. Det ser ut til at det er en del ressurssterke ungdomsgrupper hvor bruk av ulike rusmidler er en del av en mer kulturbevisst livsstil. Her går noen foran, fanger opp og eksponerer internasjonale ungdomskulturelle strømninger, knyttet til ulike musikktrender eller til andre aktiviteter med stor tiltrekningskraft. Slike ungdomskulturelle landskap, samt stoffene som assosieres med disse, forandrer seg i perioder hurtig. Blant de tyngre gruppene av misbrukere er det også en stor grad av eksperimentering og utprøving av nye rusmidler og kombinasjonsrus. Det kreves nær tilgang til kunnskap om de aktuelle kulturene for å kunne håndtere slike utviklingstrekk. Regjeringen vil sikre tiltak for å følge utviklingen i og motvirke bruken av narkotiske stoffer, nye alkoholholdige drikker i ungdomsmiljøene, nye misbruksmønstre og misbrukskulturer. Regjeringen vil også ha et våkent øye på behovet for å utvikle behandlingstiltak i forhold til nye misbruksmønstre. Mål 8: Beskytte mot drikkepress fra så vel kommersielle interesser som fra nærmiljøet Gjennom markedsføring blir befolkningen utsatt for et konstant press i retning av å koble produkter og forbruk til identitet og livskvalitet. Globaliseringen av mediene og markedene former i stadig større grad unge menneskers oppfatninger, valg og atferd. Alkohol er et produkt som kan ha store negative konsekvenser for enkeltmennesker og for samfunnet, og kan i en slik sammenheng ikke sees på som hvilken som helst annen lovlig vare. Alle mennesker som ikke ønsker å drikke alkohol eller som ikke kan gjøre det av helsemessige eller andre årsaker, har rett til å bli skjermet mot drikkepress, enten det er et situasjonsbestemt valg eller en livsstil. Alle barn og unge har også rett til å skjermes mot drikkepress fra nærmiljøet og mot salgsfremmende tiltak for alkoholholdige drikker. Det er grunn til uro overfor den internasjonale alkoholindustriens anstrengelser for å kommersialisere idretts- og ungdomskulturen ved utstrakt bruk av salgsfremmende tiltak og sponsorvirksomhet. Regjeringen ønsker å redusere til et minimum det drikkepress som befolkningen generelt, og spesielt ungdom, utsettes for. Regjeringen vil sørge for en effektiv håndhevelse av forbudet mot markedsføring av alkohol, og vil ha et våkent øye med introduksjon av nye beruselsedrikker rettet mot ungdom. Regjeringen vil prioritere arbeidet mot salgsfremmende tiltak for alkohol, gratis utdeling, reklame, sponsorvirksomhet og tilgjengelighet, med særlig vekt på spesielle arrangementer. Regjeringen vil påpeke at de kommersielle aktørene har et selvstendig ansvar for å sikre at barn og unge ikke blir utsatt for markedsføringstiltak for alkohol. Regjeringen vil samtidig øke innsatsen for at barn og unge får gode ferdigheter til å foreta sunne valg og være trygge på sin evne til å motstå drikkepress. Mål 9: Heve debutalderen for bruk av alkohol Forskning viser at ungdom som begynner tidligere enn sine jevnaldrende å drikke alkohol, også rapporterer et høyere forbruk opp gjennom ungdomstiden. Tilsvarende kan man anta at økningen mot et voksent alkoholforbruk forsinkes dersom debutalder utsettes. Blant ungdom er det klare forbindelser mellom bruk av alkohol, tobakk og ulovlige stoffer. Utsettelsen av alkoholdebut vil derfor også kunne gi ytterligere effekt for rusmiddelarbeidet ved at unge som ikke begynner å drikke, heller ikke begynner med narkotika. Det er god grunn til å legge vekt på en slik ungdomskulturell tilnærming, fordi jakten på identitet og fellesskap ofte vil stå helt sentralt i ungdoms valg mellom handlingsalternativer. Regjeringen vil stimulere til utvikling av meningsfylte alternativer til alkohol- og narkotikamisbruk, og styrke utdannelsen og opplæringen for dem som arbeider med ungdom. Regjeringen vil understreke at ungdom selv kan bidra positivt til å løse rusmiddelrelaterte problemer. Regjeringen vil også påpeke at alkoholpolitiske tiltak rettet mot ungdom bør inngå som en del av en bredere mobilisering mot rusmiddelproblemene, da drikking blant ungdom i stor grad gjenspeiler holdninger og praksis i det bredere voksensamfunnet. Mål 10: Fremme rusfrie arenaer Mye av rusmiddelbruken foregår i en sosial sammenheng, og holdninger til rusmidler blir i stor grad utviklet gjennom miljøpåvirkning i hjemmene, på skolene, på arbeidsplassene, via media, i organisasjonslivet og blant venner. Trygghet og trivsel på arenaer der kjemisk rus er en unaturlig del, er en viktig buffer mot rusmiddelproblemer. Særlig alkoholbruken ser nå ut til å være mer akseptert i mange sammenhenger der det tidligere var upassende å drikke alkohol. Bruk av illegale rusmidler er også blitt mer akseptert. Regjeringen vil understreke at alle barn og unge har rett til å vokse opp i omgivelser der de skjermes mot negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Ungdom deltar ikke bare i sine egne sirkler. Identitet og tilhørighet bygges opp i arenaer hvor vi alle deltar. Det er derfor et felles samfunnsansvar å danne motkulturer, og å bygge opp under holdninger mot rus. Regjeringen vil særlig peke på behovet for å finne fram til virkemidler som kan styrke og utvide alkoholfrie soner i forbindelse med trafikk, idrett, arbeidsliv, graviditet og lignende. Mål 11: Sørge for et godt og differensiert bolig-, behandlings- og omsorgstilbud Det er stort behov for tilgjengelig og virkningsfull behandling for enkeltmennesker og familier som har et rusmiddelforbruk som ligger innenfor området fra farlig eller skadelig til avhengighet. Rusmiddelmisbrukere, herunder prostituerte, har ofte sammensatte og ulike behov. Regjeringen vil bidra til å utvikle et tiltaksapparat som er faktabasert, virkningsfullt og fleksibelt nok til å tilpasse seg utviklingen i vitenskapelig kunnskap og behandlingsteknologi. I tillegg skal kommunene oppfordres til å etablere gode boligløsninger for rusmiddelmisbrukere. For å få til gode bolig-, behandlings- og omsorgstilbud bør tverretatlig samarbeid i kommunene få økt fokus.

7 12 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Tiltak i forhold til hele befolkningen Tiltak for å begrense tilbudet av rusmidler Den internasjonale ulovlige produksjonen og omsettingen av narkotika viser, samlet sett, ingen tegn til å minke. De senere års økning av narkotikamisbruket i Norge må først og fremst sees i forhold til den økte tilgjengeligheten og geografiske spredningen av stoffene her i landet. Et forpliktende internasjonalt samarbeid vil i årene som kommer være en av de avgjørende faktorene for i hvor stor grad vi skal lykkes i å redusere narkotikaproblemene. Det vises for øvrig til kap. 9. Det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene i alkoholpolitikken er de som reduserer tilgjengeligheten og øker prisen. Alkoholpolitikken i Norge har vært preget av et sterkt alkoholmonopol, høye avgifter og priser, et omfattende system for kontroll med salgs- og skjenkestedene, og strenge restriksjoner på markedsføring av alkohol. Vårt alkoholpolitiske system er det mest restriktive i Vest- Europa, og sammen med Island har vi de høyeste alkoholavgiftene. Det er derfor god grunn til å anta at den restriktive alkoholpolitikken som har blitt ført, er en viktig grunn til at alkoholkonsumet i Norge er blant de aller laveste i hele den vestlige verden. Da de som står i fare for å skade seg selv eller andre også blir berørt av endringer i avgiftsnivået, antallet salgs- og skjenkesteder eller salgs- og skjenketider, må man forvente økte skadevirkninger av reduserte avgifter og økt tilgjengelighet av alkohol Alkoholavgiftene Forskning på alkoholområdet tyder på at alkohol oppfører seg som hvilken som helst annen vare. Øker prisene synker forbruket, og synker prisene øker forbruket. De senere årene har tilgjengeligheten av alkohol økt, og alkoholavgiftene er nå under sterkt press. Det har parallelt funnet sted en økning i alkoholforbruket, og da særlig blant ungdom. Regjeringen vil øke den forebyggende innsatsen. Regjeringen vil også vurdere behovet for ytterligere satsing på kompensatoriske tiltak dersom prisvirkemiddel svekkes. 4. Forebygging Vinmonopolet AS Vinmonopolet er gjennom selskapets enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin et viktig instrument i alkoholpolitikken. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former uten det kjøpepress som ellers karakteriserer detaljhandel når ordinære privatøkonomiske interesser er drivkraften. Selskapet bidrar på denne måten til å begrense alkoholkonsumet og derigjennom også alkoholens skadevirkninger. For å sikre oppslutning om AS Vinmonopolet er det viktig å skape forståelse for ordningen som alkoholpolitisk redskap, og at A/S Vinmonopolet fremstår som en moderne og tilgjengelig butikkjede. Regjeringen har i denne sammenheng foreslått å innføre selvbetjening og en fornuftig og riktig utvidelse av butikknettet på landsbasis Politi og tollvesen Politiet og tollvesenet står overfor stadig nye utfordringer når det gjelder avdekking, etterforsking, oppklaring og i retteføring av narkotikaforbrytelser. Nye stoffer kommer på markedet. Nye metoder tas i bruk for å innføre stoffene ulovlig. Innførselsveiene skifter. Ikke minst er det nødvendig å oppdage og avsløre grupper som driver stort innen ulovlig transport og innførsel, og hvilken type narkotika som dominerer. Nye stoffer utvikles og settes i produksjon. Bruken rammer nye grupper. Alt dette krever stadig nye kunnskaper og oppdatert informasjon. Mye av informasjonen skaffer politiet og tollvesenet seg gjennom sitt eget arbeid og i samarbeidet med andre etater og organisasjoner. Internasjonalt er man opptatt av endringene innen det ulovlige narkotikamarkedet. Det er nødvendig å ligge i forkant av utviklingen for å oppnå størst mulig effekt av innsatsen. Ikke minst gjelder dette den ulovlige utviklingen av syntetiske stoffer og den såkalte house-kulturen. Regjeringen vil styrke politiets forebyggende innsats mot misbruk av rusmidler blant unge, med sikte på å hindre rekruttering til misbruksmiljøer. Politiet skal utvikle tiltak mot misbruk blant de aller yngste, ved bl.a. å ta i bruk effektive informasjonsmetoder der de unge oppholder seg. Det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, skolen og andre relevante etater vil bli styrket Tiltak for å begrense etterspørselen etter rusmidler Nasjonal handlingsplan for folkehelsearbeid Nasjonal handlingsplan for folkehelsearbeid med mål og strategier for det neste tiåret vil bli lagt frem på nyåret. Fokus vil bli satt på den økende sosiale ulikheten i helse, og tiltak for utjevning av denne ulikheten. Fokus vil også bli satt på livsstil og sykdommer som influerer på vår evne til å fungere i samfunnet, og på arenaer som skole, arbeidsliv og lokalsamfunn Handlingsplanen for økonomisk og sosial trygghet Regjeringen la i Langtidsprogrammet for fram en egen handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet. Hovedstrategiene er først og fremst å bedre arbeidsmarkedstilknyttingen og boligforholdene til de vanskeligst stilte. Målrettede forbedringer i offentlige helse- og sosialtjenester og i det offentlige sikkerhetsnettet, for bedre å fange opp vanskeligstilte grupper som ikke har mulighet til å komme i arbeid, er andre viktige strategier. Regjeringen ønsker å sette inn målrettede tiltak for å bedre situasjonen for grupper som har lav inntekt og levekårsproblemer over tid, deriblant vanskeligstilte barn og barnefamilier Sosial- og helsedirektoratet Rusmiddeldirektoratets funksjoner vil fra og med 2002 bli videreført i det nye Sosial- og helsedirektoratet. Samarbeid med frivillige organisasjoner sentralt og landsomfattende holdningsdannende tiltak vil fortsatt være viktige innsatsområder i tillegg til forvaltning av og tilsyn med tiltak regulert i alkoholloven Om effektivisering av reklameforbudet Formålet med alkoholloven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkningene av alkoholbruk, bl.a. gjennom å begrense forbruket av alkoholholdig drikk. Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. De første årene etter at reklameforbudet ble innført, ble forbudet i stor grad overholdt av aktørene i markedet, og håndhevingen bød på få problemer. De senere års utvikling har imidlertid vist en økning i antallet lovovertredelser. Regjeringen har derfor foreslått innført hjemmel for en administrativ reaksjon i form av pålegg om retting og tvangsmulkt ved overtredelse av forbudene mot alkohol- og tobakksreklame, samt for overtredelse av merkebestemmelsene i tobakkskadeloven, jf. Ot.prp. nr. 100 ( ) Skolene Forebyggende og holdningsskapende arbeid i skolen er den beste muligheten til å nå alle barn og unge og foreldrene deres. Skolen er en av de aller viktigste arenaene for barn og ungdom, og en sentral institusjon i lokalsamfunnene. Verdigrunnlaget for opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven og den generelle delen av læreplanen. Målet med det rusmiddelforebyggende arbeidet rettet mot elever og lærlinger er å gjennomføre et aktivt forebyggende arbeid i grunnskolen og videregående opplæring for å motvirke bruk og misbruk av rusmidler. Skolens mulighet for å lykkes med dette avhenger av samspillet med elevene selv og foreldrene, og samarbeidet med lokalsamfunnet og tjenesteapparatet i kommunene og fylkeskommunene. Rusmiddelproblematikk er omtalt spesielt i mål og hovedmomenter i læreplanverket. Undervisningen om skadevirkningene av bruk av rusmidler blir gitt integrert i den ordinære undervisningen. Opplæring som ledd i forebygging av røyking, bruk og misbruk av alkohol, narkotika og dopingmidler inngår i det generelle forebyggende arbeidet rettet mot alle elever i grunnskolen og videregående opplæring. Styrket innsats for å motvirke bruk av rusmidler, må sees i sammenheng med arbeidet for å motvirke vold, mobbing, kriminalitet, diskriminering og rasisme Strategi for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i videregående opplæring Regjeringen har lagt til rette for en styrket innsats for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i videregående opplæring, bl. a. med vekt på: Differensiering og tilpassing av opplæringen av den enkelte Forebygging og mestring av problematferd Utvikling av IKT som redskap i klasserom og verksteder Sentrale virkemidler er bl. a. kompetanseutvikling, evalueringsarbeid og forsøks- og utviklingsarbeid. Forebygging og mestring av problematferd og en styrking av lærings- og oppvekstmiljøet er et viktig område i arbeidet med kvalitetsutvikling. Forskning viser at lærings- og oppvekstmiljøet har stor betydning for elevenes utvikling, trivsel-, lærings- og yteevne. Styrking av læringsmiljøet og forebygging av atferdsproblemer skjer best ved trygge, utviklingsfremmende og velordnete skoler. Forskning viser videre at skolebaserte tiltak for å styrke læringsmil-

8 14 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 15 jøet og motvirke problematferd bør ha et bredspektret perspektiv, siden årsakene ofte er sammensatte. Læringssentret (LS) som er et sentralt organ underlagt KUF, etablert i 2000 som et kompetansesenter for grunnskole- og videregående opplæring, har som oppgave å gjennomføre og følge opp arbeidet med kvalitetsutvikling og styrking av lærings- og oppvekstmiljøet Ekstraordinære tiltak i skoleverkets regi Implementering av tiltaksprogram mot mobbing og antisosial atferd, utviklet ved Universitetet i Bergen/HEMIL-sentret, i samarbeid med Barneog familiedepartementet. Deltagelse ved Senter for atferdsforskning (SAF) i EU-prosjektet «Connect: Tackling Violence in Schools». Videreføring av erfaringer fra skolemeklingsprosjektene i grunnskole og videregående opplæring. Videreføre og spre erfaringer fra HEFRES-prosjektet, «En meningsfull skole» og andre læringsmiljøprosjekter, blant annet gjennom Nettverk for miljølære. Gjennomføre og følge opp et treårig ( ) kompetanseutviklingsprogram for PP-tjenesten og skoleledere, Samtak, hvor sosiale og emosjonelle vansker inngår som ett av satsingsområdene sammen med systemrettet arbeid. Følge opp resultatene av den nasjonale delen av en internasjonal WHO-undersøkelse om elevers trygghet og trivsel i grunnskolen og i videregående opplæring (HEVAS-undersøkelsen). Videreutvikle skolebasert vurdering, der problematferd og læringsmiljø inngår, og der elevene og foreldrene trekkes aktivt inn i arbeidet. «Den kulturelle skolesekken»: videreutvikle og styrke elevenes interesse for kunst og kultur (grunnskolen). Vektlegge alternative aktiviteter som motvekt mot negativ atferd og bruk av rusmidler blant barn og unge. Utvikling av elektroniske tjenester. Læringssentret vil opprette et nettsted med sikte på å dokumentere og spre prosjekterfaringer og eksempler på god praksis i skole og opplæring. Denne vil omfatte informasjon om prosjekter og tiltak av verdi for det rusmiddelforebyggende arbeidet. Læringssenteret og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål vil samarbeide om bl. a. dette Skolen som arena for å nå foreldre Foreldre er en viktig målgruppe i det forebyggende arbeide. Et viktig virkemiddel vil være å legge forholdene til rette for organisering av nettverk med sikte på å ansvarliggjøre foreldre og dermed skape tryggere oppvekstforhold for barn og unge. Skolen er et naturlig utgangspunkt for danning av slike nettverk. Etablering av foreldrenettverk allerede ved skolestart i 1. klasse, vil eksempelvis kunne legge grunnen for forpliktende samarbeid mellom foreldre opp gjennom resten av skoletiden. Narkotikaseksjonen ved Oslo politikammer har utarbeidet en skisse for hva innholdet i et slikt nettverksarbeid kan være, og vil bidra med erfaringer og synspunkter på hvordan arbeid med etablering av foreldrenettverk kan gjøres Helsestasjon for ungdom og forebygging av uønskede svangerskap og abort I løpet av de siste årene har en rekke kommuner opprettet egne helsestasjoner for ungdom, delvis som et supplement til skolehelsetjenesten. Dette er et gratis tilbud til all ungdom uavhengig av skole eller arbeidssted. Tilbudet kan bl.a. omfatte generell rådgivning og veiledning i helseproblemer og livssituasjon, og rådgivning i seksualitet, samliv og prevensjon. Tilbudet baseres på faste åpningstider med eller uten timebestilling, der personell er tilstede med tilbud om individuelle samtaler og eventuelt andre tiltak; et såkalt lavterskeltilbud. Det synes som om tilbudet etterspørres mer og mer også når det gjelder psykososiale problemer. I dag regner man med at ca 170 kommuner har et slikt tilbud. Helsestasjonene vil kunne gi viktige bidrag til tidlig oppdagelse og tidlig innsats i forhold til rusmiddelproblemer Helsestasjonstjenesten, inkludert svangerskapsomsorgen og skolehelsetjenesten Helsestasjonstjenesten, inkludert svangerskapsomsorgen og skolehelsetjenestens hovedmål er å støtte og styrke foreldrene, og fremme god helse blant barn og unge gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid. Foreldreveiledningen starter allerede i svangerskapsomsorgen, hvor blant annet temaene alkohol og andre rusmidler tas opp. Forebygging av rusmiddelbruk under graviditeten må vektlegges, særskilt med tanke på hvilke følger slik bruk kan få for fosteret, i form av f. eks. «Fetal Alcohol Syndrom». Helsestasjons- og skolehelsetjenesten arbeider også særlig med oppmerksomhet på barn og unge med spesielle behov. Det er allmenn enighet om at tjenestene spiller en viktig rolle innen helsefremmende og forebyggende virksomhet overfor målgruppen barn og unge. Tjenestenes betydning bekreftes spesielt godt fra et brukerperspektiv, ved at nær 100 prosent av sped- og småbarnsforeldre benytter seg av tilbudet på helsestasjonen, og betrakter det som et lavter- skeltilbud. Det ligger her store muligheter for å avdekke problemer og utviklingsavvik tidlig, for å kunne sette inn hjelpetiltak evt. behandling på et tidlig tidspunkt. Dette gjelder selvsagt også der rusmiddelmisbruk er en del av familiens situasjon. Rundskriv I-47/99 Helsestasjon for barn og unge 0-20 år eit kraftsenter for helse og oppvekst gir oversikt over nasjonale satsinger og strategier for utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten fram til Sosial- og helsedepartementet ønsker med rundskrivet å bidra til en helhetlig tenking for å sikre best mulig effekt av de økonomiske, forvaltningsmessige og faglige ressursene som kommunene forvalter for å fremme barn og unges helse. I forbindelse med oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse , skal det i 2001 settes i gang et forsøk med såkalte familiesentraler i noen norske kommuner. Dette er et lavterskeltilbud, der et tverrfaglig team på et tidlig tidspunkt skal kunne avdekke evt. problemer, og sette inn tidlige tiltak ut fra familiens helhetlige situasjon, eller henvise til spesialisthjelp. Helsestasjon og svangerskapsomorg, åpen barnehage, forebyggende barnevern/sosialhjelp, psykologhjelp i forebyggende arbeid (eks. bruk av PPT) osv. inngår i dette konseptet utfra lokale behov. Forsøket har en varighet på 3 år. Opptrappingsplanen legger dessuten opp til en generell styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 800 stillinger i planperioden. 4.2 Tiltak overfor personer i risikosituasjoner Forebyggende barnevern En av de viktigste forutsetningene for å forhindre skjevutvikling er at foreldre evner å vise omsorg, at de har innsyn i barnas aktiviteter og at de er i stand til å sette grenser. For en del foreldre er dette, av ulike grunner, svært vanskelig, og de har derfor behov for å kunne støtte seg til barnevern, lærere, politi, ungdomsarbeidere, naboer eller andre. I et bredt forebyggende perspektiv er det avgjørende at barnevernet, på et så tidlig tidspunkt som mulig, oppdager vanskeligstilte barn og deres familier og iverksetter tiltak for barnet i hjemmemiljøet. Det er en hovedutfordring å ruste opp den delen av barneverntjenesten som arbeider med familiene. Stikkordene her er «tidlig intervensjon» og «positivt samspill» for å styrke familienes utviklingsmuligheter og evne til å håndtere krisesituasjoner. Det vil bli lagt vekt på å heve kompetansen blant alle yrkesgrupper som har kontakt med vanskeligstilte barn og familier Styrking av oppvekstmiljøet for barn og ungdom Som et ledd i arbeidet med å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom har Regjeringen utarbeidet et utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet.(rundskriv, februar 1999: Om styrking av oppvekstmiljøet blant barn og ungdom). Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Å bedre barn og unges muligheter for deltakelse, medvirkning og mestring står sentralt. Samtidig skal innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme styrkes. Programmets hensikt er å legge til rette for en mobilisering av barn, ungdom, lokale frivillige initiativ, kommuner og statlige myndigheter til en felles og bred innsats. Programmet legger vekt på at utfordringer i lokalmiljøet må løses lokalt, og i den forbindelse er det igangsatt utviklingsarbeid i et utvalg av kommuner. Programmet videreføres over en ny treårsperiode, og 10 nye kommuner er nylig valgt ut. Norsk institutt for by- og regionforskning veileder og evaluerer virksomheten fortløpende. I tillegg til den lokale innsatsen er det et hovedmål å få til en bedre samordning av den statlige innsatsen for barn og ungdom Familieråd Barne- og familiedepartementet har gitt midler til utvikling av metoden «Familieråd» til bruk i barnevernet. Metoden innebærer at den utvidete familie, det vil si slektninger eller nære andre, trekkes inn. Disse skal sammen diskutere og planlegge gjennomføringen av tiltak som behøves for at situasjonen for barnet eller ungdommen skal bli bedre. Resultatet blir en handlingsplan, hvor familien og nettverket tar aktivt del i det videre arbeidet. Familieråd er utviklet som metode for å hjelpe barnet/ungdommen og familien til selv å være delaktig og øve innflytelse på de avgjørelser som tas. Men hensikten er også å finne løsninger som fungerer over tid samt å forbedre samarbeidet mellom familien, barneverntjenesten og andre tjenester. Arbeidet med å utvikle metoden i barnevernet har vært organisert som et prosjekt ved høgskolen i Sør-Trøndelag i samarbeid med høgskolen i Stavanger. Ulike fagmiljøer arbeider for tiden med å implementere metoden i mange av landets kommuner Foreldreveiledning Foreldreveiledningsprogrammet ble i 1995 etablert som et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdanningsdepartementet. Programmets hovedmål er å tilrettelegge for tiltak som kan styrke foreldre som oppdragere og omsorgspersoner med tanke på

9 16 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 17 å forebygge og forhindre at negative samhandlingsmønstre og psykososiale vansker får utvikle seg blant barn og unge. En sentral forutsetning er å ta i bruk foreldrenes ressurser og kunnskaper om egne barn og deres behov for veiledning. Tilbud om foreldreveiledning gis lokalt og i første rekke av helsestasjon og barnehage, men også av barneverntjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste og skole. Tilbudet er ment å gå til alle foreldre. Programmet bygger på ny kunnskap om barns utvikling og samspill, og det er utarbeidet en stor mengde materiell i form av bøker, temahefter og videoer til bruk for både fagfolk og foreldre Parent Management Training Det er behov for en særlig innsats rettet mot barn og ungdom som har utviklet eller er i ferd med å utvikle alvorlige adferdsproblemer. Regjeringen gir derfor støtte til et flerårig utviklingsprosjekt for å forebygge og dempe kriminalitet og adferdsproblemer blant barn opp til 12 års alder. Ved en bedre håndtering reduseres risikoen for at alvorlige adferdsproblemer oppstår eller får utvikle seg videre. Samtidig trenes foreldre i teknikker for å mestre sinne og voldelig adferd. Metoden kan anvendes både som ledd i det forebyggende arbeidet og i en behandlingssammenheng. Et viktig ledd i satsingen er opplæring av fagfolk som kan bidra i gjennomføringen av lokale tilbud Multi Systemic Therapy (MST) «Multisystemic Therapy» er en metode som retter seg mot barn og ungdom som har utviklet alvorlige adferdsproblemer. Metoden består av et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom som kjennetegnes ved lovbrudd og rusmisbruk. Behandlingen foregår i ungdommens naturlige miljø, og innebærer en mobilisering av alle aktuelle instanser. Gjennomsnittlig behandlingstid er 4-6 måneder, og et behandlingsteam er tilgjengelig hele døgnet. Alle landets fylkeskommuner deltar i satsingen. Når kompetansen er utviklet innenfor det fylkeskommunale apparatet, vil kunnskapene om disse behandlingsformene kunne spres til andre tjenestenivåer og andre utdanningsinstitusjoner. De viktigste målsettingene er å nå fram til barn og unge med adferdsvansker så tidlig som mulig samt å hindre institusjonsplassering av barn og unge som kan hjelpes i sin familie og sitt nærmiljø Ungdomssatsing i større bysamfunn Barne- og familiedepartementet forvalter tilskuddsordningen «ungdomssatsing i større bysamfunn». Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår for ungdom i alderen 12 til 25 i utvalgte byer. Departementet prioriterer blant annet tiltak og prosjekter som arbeider for å forebygge uønsket sosial atferd som vold, mobbing, kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Departementet har i utstrakt grad støttet og stimulert til etablering av positive rusfrie aktiviteter og treffsteder. Mange ulike organisasjoner og grupperinger mottar støtte for sitt arbeid mot rusmiddelmisbruk og for å skape positive opplevelser og erfaringer uten bruk av rusmidler PAG-stiftelsen Stiftelsen Wandasenteret har i en årrekke mottatt støtte fra Barne- og familiedepartementet. Fra å drive omfattende opplysnings- og støttearbeid overfor barn av alkoholikere, vil den nye stiftelsen ha som formål å stimulere til opprettelse og drift av prosjekter og tiltak som gir støtte til barn og unge i familier med alkoholmisbrukende familiemedlemmer. Et av de tydeligste behovene er å gi støtte til ildsjeler, entusiaster og frivillige medarbeidere som ønsker å gjøre noe for denne gruppen ut fra lokale behov og ønsker. Disse ildsjelene kan være til stor hjelp, men blir ofte slitne og motløse. De trenger derfor hjelp, råd og veiledning. PAG-stiftelsen ønsker å være en praktisk og om nødvendig økonomisk støttespiller for landsdekkende prosjekter og tiltak som kommer inn under stiftelsens formål Særskilte tiltak i forhold til nye misbruksmønstre blant unge Regjeringen vil satse på følgende, særskilte tiltak: Early Warning System Gjennom deltagelsen i EUs Narkotikaovervåkingssenter vil det bli satset på å utvikle et system som hurtig kan fange opp nye avhengighetsskapende stoffer og misbruksmønstre. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) deltar i dette arbeidet Bekymringstelefon Pårørende og andre kan ha behov for råd og informasjon for å kunne støtte og hjelpe ungdom i risikosituasjoner, eller ut av et misbruk. En bekymringstelefon kan være et hjelpemiddel i bl.a. slike situasjoner. Telefonen bør være bemannet med personer som kan gi kvalifisert informasjon om de aktuelle stoffer, virkninger, bruksmønster, fysiske, psykiske og sosiale skadevirkninger, og formidle til videre rådgivning og hjelp. De som betjener telefonen, må være kontinuerlig oppdatert om hva som skjer når det gjelder bruk av rusmidler i ungdomsmiljøene. Uteseksjonen i Oslo har nær kontakt med aktuelle ungdomsmiljøer, bred kunnskap om «hva som rører seg» når det gjelder eksperimentering og bruk av sentralstimulerende stoffer, god kjennskap til hjelpetiltak, og erfaring med formidling til slike. Sosial- og helsedepartementet vil derfor gi Oslo kommune, Uteseksjonen, mulighet til å ruste opp den telefoniske rådgivningstjenesten som allerede drives Interaktiv nettjeneste Internett er, på godt og vondt, blitt en viktig informasjonskanal for ungdom. Det er bl. a. flere nettsteder, som på forskjellige måter «reklamerer» for ulike narkotiske stoffer. Selv om det ikke er mulig å hindre slik virksomhet, vil en interaktiv nettjeneste eller «interaktiv sosialarbeider» være en kanal der både unge og foreldre, som har bekymringer og spørsmål knyttet til bruk av rusmidler, kan nås med informasjon og råd. Nettjenesten skal også kunne fungere som et «mottiltak» mot de ulike nettstedene som formidler en lettvint og liberal holdning til narkotika. Ut fra at store deler av befolkningen har tilgang til Internett, vil en interaktiv nettjeneste også kunne nå mange foreldre. Det tas sikte på en utbygging av interaktive nettjenester både til bekymrede foreldre og ungdom som har spørsmål i tilknytting til rusmidler. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) vil få ansvar for å utvikle disse tjenestene De regionale kompetansesentrene/tiltak i kommunene En viktig oppgave for de regionale kompetansesentrene er å bistå kommunene i det forebyggende arbeidet. Råd og bistand om hvordan kommunene kan møte utfordringene med ungdoms eksperimentering med allerede kjente og nye narkotiske stoffer, inngår som en viktig del av arbeidet. Kompetansesentrene skal bl. a. formidle erfaringer fra tiltak og prosjekter i andre kommuner, som for eksempel «Future» prosjektene i regi av Uteseksjonen i Oslo og Oppsøkende avdeling i Bergen. De vil også selv kunne ta initiativ overfor kommuner med forslag om aktuelle tiltak. Kompetansesentrene skal også bistå skolesektoren når det gjelder informasjon, undervisning og holdningsskapende tiltak. I «Future» jobber ansatte og «frivillige» sammen om å gi informasjon til unge og foreldre om ecstasy og andre stoffer. Et viktig moment i dette arbeidet er at ungdom, som selv har erfaring fra bruk av ecstasy og andre rusmidler, trekkes aktivt inn i informasjons- og aktivitetstiltak. I regi av «Future» arrangeres det også ulike aktiviteter og kurs etter forslag fra de aktuelle ungdommene (DJ-kurs, tarot, sy- og design, magedans, drømmeforståelse osv). Kursene legges bevisst til torsdagskvelder for å forkorte helgerusing. Ungdommene som er engasjert i prosjektet, deltar på informasjonsmøter til foreldre og ungdom. Regjeringen anser denne type tiltak, der ungdom påvirker holdninger til andre unge, som viktige tiltak som bør videreføres og videreutvikles Øke oppdagelsesrisikoen økt politiinnsats «på by`n» Det er grunn til å tro at unge som bruker stoffer som f eks ecstasy, ikke alltid er seg bevisst at bruken er ulovlig og dermed straffbar. Ut fra politiets erfaringer er det å faktisk bli «tatt» av politiet med bakgrunn i bruk/besittelse av ecstasy, amfetamin og lignende, for mange unge en vekker som kan føre til at vedkommende slutter å bruke illegale rusmidler. Det å øke oppdagelsesrisikoen for «rekreasjonsmisbrukere», kan derfor være et viktig virkemiddel for å få unge, som allerede bruker slik stoffer, til å slutte. Det vil også kunne føre til at færre unge tar sjansen på å prøve. Sosial- og helsedepartementet har i 2001 gitt tilskudd til Oslo kommune til utvikling av samarbeidet mellom Oslo politikammer og Uteseksjonen. Tilskuddet vil bli videreført, og erfaringene oppsummert Informasjonsmateriell Det foreligger allerede godt informasjonsmateriell om ulike narkotiske stoffer, deriblant ecstasy. Brosjyrer fra Rusmiddeldirektoratet går i store opplag, og brukes bl a i forbindelse med undervisning i skolen. Uteseksjonen i Oslo har i forbindelse med prosjekt «Future», utarbeidet ulike informasjonsbrosjyrer tilpasset ungdom og foreldre. Det nye Sosialog helsedirektoratet vil få ansvar for å gjøre relevant materiell tilgjengelig i nødvendig utstrekning over hele landet Ansvarlig vertskap Et forpliktende samarbeid mellom serveringssteder, kommunene og politiet med sikte på å forhindre bruk av illegale rusmidler på restauranter, nattklubber osv., vil også være et aktuelt virkemiddel. Man vil her gjøre bruk av erfaringene fra prosjektet «Ansvarlig vertskap» i Kristiansand, der siktemålet var å ansvarliggjøre restauranter mht overskjenking av gjester, for dermed å redusere alkoholrelatert vold. Erfaringene fra prosjektet viste at det ble økt bevissthet hos de involverte skjenkesteder om sammenhengen mellom overskjenking og vold, samtidig som dialogen mellom restaurantbransjen og lokale myndigheter om disse spørsmålene ble bedret. Et slikt samarbeid vil også inngå som en del

10 18 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 19 Bostøtten er et viktig virkemiddel for å bidra til botrygghet for husstander med lave inntekter og høy boutgifter. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av at dette virkemidlet aktivt brukes for gruppen rusmiddelmisbrukere i de tilfelle der det er aktuelt. Regjeringen vil gjennomføre flere forbedringer i bostøtteordningen blant annet for å bedre situasjonen for enslige med lav inntekt og vanskeligav politiets mål om å øke oppdagelsesrisikoen for rekreasjonsmisbrukere. De regionale kompetansesentrene vil også her være et naturlig utgangspunkt når det gjelder bistand til aktuelle kommuner Tiltak i forhold til arbeidslivet Fellesskap på arbeidsplassene vil danne ulike, ofte motsetningsfylte normer og forventninger til alkoholbruk. Forutsetningene for et effektivt forebyggende arbeid mot problematisk alkoholbruk i arbeidslivet, må basere seg på dialog med de ansatte om både de positive og negative aspektene ved alkoholbruken. Bedriftens rusmiddelkultur og de ansattes holdninger er det avgjørende. Arbeidet former folks alkoholvaner. Tidligere ble det satt et klarere skille mellom arbeid og fritid. I dag må vi forholde oss en gråsone, som blir stadig større. Utviklingen ser ut til å gå i retning mot et arbeidssamfunn, der det sosiale liv leves i gråsonen. Mens det fortsatt er stor oppslutning i arbeidslivet mot å drikke i arbeidstiden, er det samtidig økende liberalitet til drikking i gråsonen. Det er gjennomført en samlet analyse (2001) av de gjensidige sammenhengene mellom utviklingstrekk i arbeidslivet og utviklingen i arbeidsrelatert alkoholbruk. Undersøkelsen viser at om lag 30 prosent av den alkoholen ansatte i norsk arbeidsliv konsumerer, drikkes på eller i tilknytting til arbeidsplassen. I tillegg utgjør det som drikkes med kollegaer etter jobben, vel 10 prosent. Det økende misbruket av medikamenter og narkotika er ennå ikke blitt synlig i arbeidslivet. En tidligere undersøkelse (1997) viste at omtrent 40 % av alle en-dags sykefravær var forbundet med for høyt alkoholkonsum. Regjeringen vil bygge videre på det viktige arbeidet og erfaringene, som er gjort av AKAN, et trepartssamarbeid mellom LO, NHO og staten. Rogaland A- senter, som er ett av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, har et særlig ansvar for å utvikle innsatsområdet Arbeidsliv og rus. Ved Rogalandsforskning er det bygget opp et forskningsmiljø som bl.a. favner HMS i arbeidslivet og rusmiddelspørsmål. Etter Regjeringens syn vil et nettverkssamarbeid mellom disse to Rogalandsvirksomhetene og AKAN kunne gi nye stimulanser til å skjerpe oppmerksomheten og utvikle nye tiltak mot potensielle og reelle rusmiddelproblemer i arbeidslivet Tiltak mot doping Bruk av dopingmidler knyttes nå også til miljøer utenfor den organiserte idretten, til trenings- og helsestudioer og den såkalte fitness-kulturen. Arbeidet for antidoping blir i Barne- og familiedepartementet sett på som en del av arbeidet mot rus, vold og kriminalitet. Temaet er inkorporert i «Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø,». Når det gjelder kunnskaper om helsemessige konsekvenser ved dopingbruk, har dette vært tatt opp som et av flere tema under et årlig møte med ungdomsorganisasjonene. Det vil i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet også bli utgitt en informasjonsbrosjyre om doping. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av dopingmidler. Det er behov for betydelig bedring av behandlingsog omsorgstilbudene til rusmiddelmisbrukere og prostituerte. I en rapport avgitt til Sosial- og helsedepartementet i l999 fra Arbeidsgruppe for å gjennomgå hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere (Nesvåg-gruppen), pekes det særskilt på behandlingsbehovene hos misbrukere med alvorlige psykiske lidelser, «unge voksne» misbrukere og misbrukere med barn. Den pågående utredningen av framtidig modell for organisering av tiltakene for rusmiddelmisbrukere, jf. kap. 5.1, vil gi oversikt over bruken av de samlede ressursene på området og behov for styrking. 5.1 Valg av modell for den fremtidige organiseringen av tiltak for rusmiddelmisbrukere Regjeringen har besluttet at tiltak og institusjoner for behandling av rusmiddelmisbrukere som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven skal følge statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Videre er det bestemt at framtidig organisering av fylkeskommunale tiltak under sosialtjenesteloven skal utredes. Stortinget sluttet seg til dette under behandlingen av Ot.prp.66 ( ) Om lov om helseforetak m.m. Stortingets behandling av denne proposisjonen, og av St.meld. nr. 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling, gir også nye rammebetingelser, samtidig som vi i dagens situasjon står overfor vesentlige utfordringer når det gjelder å videreutvikle tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. Mål for den framtidig organiseringen må være likeverdige tjenester for rusmiddelmisbrukere uavhengig av bosted, økt tilgang på helsetjenester, mer effektiv ressursutnyttelse og god kvalitet på tiltakene. Regjeringen tar sikte på å sende et forslag til framtidig organisering på høring høsten Helsetjenester 5. Bedre behandling og omsorg Rusmiddelmisbruk fører ofte til betydelige sosiale og helsemessige problemer. Mange rusmiddelmisbrukere, ikke minst de med tunge rusmiddelproblemer, har et underforbruk av helsetjenester. Det skyldes både at mange har problemer med å forholde seg til helsetjenesten, men også at helsetjenesten ikke alltid tar tilstrekkelig ansvar. Regjeringen vil derfor arbeide for bedre tilgang til helsetjenester for rusmiddelmisbrukere, hvor hjelpetiltakene innbefatter både helse- og sosialperspektiv. Fastlegeordningen gir alle en fast legekontakt, og legger grunnlaget for et langvarig og stabilt legepasientforhold. Dette er spesielt viktig for mange rusmiddelmisbrukere som kan ha kroniske lidelser og sammensatte problemer. Med fastlegeordningen kan det også bli lettere for helsetjenesten å følge opp personer som lever i familier med rusmiddelproblemer, om det er barn av misbrukere eller foreldre/pårørende Økt satsing på boliger Foruten å være et sentralt velferdsgode i seg selv, er bolig en forutsetning for å ta del i andre goder som f. eks. utdanning, arbeid og et sosialt liv. Mange rusmiddelmisbrukere har et boligbehov. Å fremskaffe boliger til vanskeligstilte er en viktig oppgave for kommunene. Boligløsninger for unge og vanskeligstilte har høy prioritet innenfor Husbankens låneog tilskuddsordninger. Regjeringen har økt boligtilskuddet, og for 2002 er det foreslått ytterligere styrket. Sammen med Husbankens låneordninger er dette et helt sentralt virkemiddel som kommunene kan nytte til å etablere gode botilbud for rusmiddelmisbrukere. Regjeringen har utfordret kommunene til å etablere lokale handlingsplaner knyttet til boligetablering for unge og vanskeligstilte. En lokal handlingsplan vil danne grunnlag for å prioritere og fordele tilskuddsmidler. Regjeringen vil også vise til at kommunen i dag har rett til å kjøpe inntil 10% av boligene i borettslag og eierseksjonssameier. Dette kan være et sentralt virkemiddel for å skaffe boliger til vanskeligstilte.

11 20 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 21 Formålet med rundskrivet (I-36/2001) er å sette søkelyset på tjenestenes utforming i forhold til denne gruppens behov for et bredt spekter av tjenesstilte barnefamilier i de største byene. For 2002 foreslås det å øke boutgiftstaket i bostøtten med 5000 kr i året i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Sosial- og helsedepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har på bakgrunn av den økte oppmerksomheten som utkastelser fra boliger har fått, startet arbeidet med et rundskriv om boligsosialt arbeid. Som ledd i et 4- årig utviklingsarbeid er fem av landets storbykommuner, Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, i gang med å utvikle modeller for bolig- og oppfølgingstiltak for å forebygge bostedsløshet. Utviklingsarbeidet, som også har som mål å få til økt tverretatlig samarbeid i kommunene, gjennomføres i et samarbeid mellom Sosialog helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken og de aktuelle kommunene Målgruppe er de mest vanskeligstilte bostedsløse, deriblant bostedsløse rusmiddelmisbrukere. Erfaringene vil bli nyttige for andre kommuner i arbeidet med å framskaffe og utvikle kjeder av boligtiltak med tilknyttede helse,- sosial- og omsorgstjenester for rusmiddelmisbrukere. Problemstillinger knyttet til vanskeligstiltes bosituasjon er i dag en svært tidkrevende oppgave for f. eks sosialtjenesten i kommunene. Det er derfor behov for styrket personellinnsats, herunder større grad av kompetanse, i forhold til å gi oppfølging til dem som har vansker med å mestre egen bosituasjon. I prosjekt bostedsløse vil utvikling av økt boligfaglig kompetanse i kommunene være et sentralt mål. I tillegg til at Husbankens låne- og tilskuddsordninger skal benyttes aktivt, vil prosjektet bli styrket i Også Drammen og Tromsø kommuner vil bli invitert til å delta i utviklingsarbeidet. For å intensivere arbeidet med å utvikle et helhetlig boligtilbud, som også omfatter tjenester og oppfølging, legger Regjeringen i 2002 opp til at Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Kirkens sosialtjenestes deltakelse i utviklingsarbeidet styrkes Aktiv arbeidsretta attføring av langtids sosialhjelpmottagere Som ledd i oppfølgingen av St. meld. nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga gjennomfører Sosial- og helsedepartementet, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, et 4-årig forsøksprosjekt, hvor 13 utvalgte kommuner som representerer hver landsdel, gis et mer helhetlig ansvar for å sikre aktive, arbeidsretta tiltak for langtidsmottakere av sosial stønad. Andelen rusmiddelmisbrukere i denne gruppen antas å være betydelig. Intensjonen er å stimulere kommunene til å ta større ansvar for at personer i gruppen kommer ut i arbeidslivet, ved at passiv inntektsoverføring byttes ut med tiltak som aktiviserer og stimulerer til økt egeninnsats og økt selvstendighet. Forsøkskommunene skal utnytte de tjenester som arbeidsmarkedsetaten kan tilby og tilstrebe et samarbeid med det lokale næringsliv, samtidig med iverksetting av egne tiltak. Erfaringer viser at personer med svak eller manglende tilknytting til arbeidslivet ofte må forholde seg til flere etater på samme tid, og opplever å bli sendt fra kontor til kontor. Regjeringen vil derfor styrke rådgivnings- og oppfølgingstjenesten for de vanskeligst stilte, for å finne samordnede løsninger for å få den enkelte ut av fattigdommen og over i selvforsørgelse. Innenfor de lokale servicekontorene går Regjeringen inn for å etablere en løsningsorientert felles tjeneste som omfatter aetats tjenester og tiltak, aktuelle trygdeytelser og sosialtjenestens tiltak. Tjenesten etableres i kommuner med de største levekårsproblemene. 5.3 Særskilte tiltak mot overdosedødsfall Lavterskel helsetjenestetilbud Sosial- og helsedepartementet har de siste årene gitt øremerkede tilskudd til lavterskel helsetjenestetilbud til de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne i 14 av landets kommuner med de fleste overdosedødsfallene. Erfaringene med disse tiltakene er under oppsummering, og vil, sammen med erfaringene fra andre særskilte tiltak overfor målgruppen, bli stilt til rådighet for alle landets kommuner Organisering og finansiering av legemiddelassistert rehabilitering Legemiddelassistert rehabilitering er i dag organisert med utgangspunkt i helseregionene, og er forankret i spesialiserte sentra med regionalfunksjoner i Oslo, Bergen og Trondheim, en samarbeidsfunksjon i helseregion sør mellom Buskerud, Vestfold og Telemark, og egne enheter i Vest- og Aust-Agder. Helseregion nord blir betjent av senteret i Trondheim. Antallet personer som søker seg til og er kvalifisert for legemiddelassistert rehabilitering, er større enn kapasiteten i systemet. Ved utgangen av 2000 var om lag klienter i legemiddelassistert rehabilitering, og omkring 800 ventet på å starte eller få sin søknad vurdert. Det har mange steder i praksis vist seg vanskelig å få overført klientene til lokal oppfølging i det ordinære hjelpeapparatet. Ikke minst har det vært vanskelig å opprette kontakt med lokal lege. Dette henger dels sammen med at organisering, ansvar og finansiering har vært uklar. Stortinget slutter seg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2001 sluttet seg til en modell som i større grad tilrettelegger for en integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene i kommunene. Målet er at ventetiden for behandling kortes ned, og å styrke den medisinsk faglige oppfølgingen i rehabiliteringsopplegget. Spesialistfunksjon til de regionale sentrene skal rendyrkes i større grad. Den kommunale sosialtjenesten skal, som i dag, ha ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplanen for den enkelte. Fastlegen skal ha ansvaret for den medisinsk faglige oppfølgingen lokalt. Modellen er iverksatt fra 1. juli Det forventes at ny, tilrettelagt modell vil øke kapasiteten til om lag klienter ved utgangen av Utgifter til drift av de regionale spesialistsentrene og legemidler finansieres gjennom statlige øremerkede midler. Tilskuddene utgjør, sammen med utgiftene til legers deltagelse i ansvarsgrupper, for 2001 samlet ca 112,8 mill. kr., hvorav 51,6 mill. kr. er dekning av legemiddelutgiftene. Regjeringen vil øke tilskuddet til denne type behandling i Sprøyterom Med sprøyterom forstås særskilt innredete rom, separat eller bygget inn i et bredere aktivitetsog/eller omsorgstilbud, der stoffet kan injiseres under tilsyn og veiledning av helsepersonell. Forslaget er kontroversielt, både nasjonalt og internasjonalt, og har så vel folke- og strafferettslige, som helse- og sosialpolitiske, aspekter. Argumentene som taler for sprøyterom er at samfunnet må gjøre alt som er mulig for å hjelpe de tyngst problembelastede rusmiddelmisbrukerne og forebygge overdosedødsfall, at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom å dele ut gratis sprøyter og å etablere sprøyterom, at man vil kunne nytte sprøyterommene til å etablere kontakt med misbrukere som faller utenfor det øvrige hjelpeapparatet og motivere dem for annen hjelp, omsorg og evt. behandling, og at de får en mer «verdig» situasjon å sette sprøytene i, enn om de må gjøre det på gaten eller andre steder i det offentlige rom. Det hevdes også at erfaringene med sprøyterom i enkelte europeiske storbyer er gode. På den annen side vises det til FNs Narkotikakontrollråd (INCB), som, bl. a. overfor danske helsemyndigheter, har uttalt at etablering av sprøyterom er å anse som et brudd på de internasjonale narkotikakonvensjonene. Det hevdes at sprøyterom vil kunne oppfattes som legalisering av besittelse og bruk av heroin, og at det vil opptre langere av stoffet på utsiden av rommene. Skal rommene bidra til å hindre overdosedødsfall, må tilgjengeligheten være tilnærmet ubegrenset både mht til utbredelse, kapasitet og åpningstid, og de må oppleves som tiltrekkende for brukerne, hvilket vil kreve betydelig satsing i form av økonomiske midler og helsepersonell. Bidraget til å heve misbrukernes «verdighet» vil dessuten være av begrenset verdi, for så vidt som den totale livssituasjonen deres knyttet til avhengighet, narkotikarelatert kriminalitet, prostitusjon osv, er sterkt uverdig. Det vises til at det store flertallet av overdosedødsfallene i Oslo finner sted i private hjem eller hospitser. Det vises også til at de angivelig gode utenlandske erfaringene er udokumenterte. Denne gruppen medmennesker lever under elendige og sterkt uverdige forhold, og antallet overdosedødsfall er urovekkende høyt. Regjeringen vil, ut fra det syn at ingenting kan være uprøvd i anstrengelsene for å redusere overdosedødsfallene, gå inn for at et begrenset antall forsøk med sprøyterom kan igangsettes. Forutsetningen er at de etableres som del av et bredere hjelpe- og omsorgstilbud. Et forslag om dette er sendt på høring. 5.4 Utvikling av behandlingstilbudet til personer med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri) Som ledd i oppfølgingen av St. meld. Nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet og St. prp. Nr. 63 ( ) Opptrappingsplan for psykisk helse ( ) foretok Statens helsetilsyn en kartlegging, som viste at det er anslagsvis 4000 personer med alvorlig psykisk lidelse som misbruker rusmidler i et slikt omfang at de har behov for spesialiserte døgnplasser og polikliniske behandlingstilbud. Disse menneskene sliter ofte med mange og sammensatte problemer, og har derved behov for bistand fra flere hjelpeinstanser. Erfaringene viser at de ofte faller utenfor både tiltakene for rusmiddelmisbrukere, det psykiske helsevernet og de kommunale tjenestene. På bakgrunn av Helsetilsynets tilrådinger, har Sosialog helsedepartementet i 2001 gitt faglig veiledende retningslinjer for hvordan behandlingstilbudet bør organiseres.

12 22 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 23 ter, og på behovet for samarbeid og koordinert innsats mellom ulike forvaltningsnivåer og instanser. Det understrekes at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk trenger spesialiserte behandlingstilbud utover det som finnes i dag. De bør sikres utrednings- og behandlingstilbud både poliklinisk og i døgninstitusjon innen psykisk helsevern. Departementet anbefaler også at det gjennomføres felles kompetanseutvikling for psykisk helsevern og tiltak for rusmiddelmisbrukere, samtidig som begge kompetanseområder videreutvikles i henhold til sine spesifikke oppgaver. 5.5 Om pårørende Det er viktig at pårørende til mennesker med rusmiddelmisbruk får god hjelp i forhold til sin egen situasjon. Ikke minst er dette viktig for barn av rusmiddelmisbrukere. Ved behandlingsinstitusjoner bør det gis åpning for å ta imot pårørende når de har egne problemer i forhold til rusmiddelmisbruk hos sine nærmeste. Helse- og sosialtjenester i kommunene, det psykiske helsevern og tiltak for rusmiddelmisbrukere har et særlig ansvar der klienten har barn, for å undersøke hvordan barnas situasjon er ivaretatt. Dette innebærer ikke at disse tiltakene selv må ha kompetanse eller egne tiltak for barn. Alle som har kontakt med voksne, som har problemer med egen fungering, må imidlertid sørge for at rette instanser blir koblet inn der barn står i fare for å lide overlast. Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS), som er en landsomfattende paraplyorganisasjon for lokale foreldreforeninger, driver viktig informasjons- og holdningsdannende arbeid, og støttearbeid blant pårørende. Regjeringen vil fortsatt støtte denne type organisasjoner. 6. Frivillig sektors rolle i forebygging, behandling og omsorg I det rusmiddelforebyggende arbeidet har betydningen av et bredt engasjement og en variert innsats fra frivillig sektor lenge vært anerkjent. Fra statens side har det derfor gjennom lang tid vært etablert forskjellige støtteordninger overfor ulike frivillige organisasjoner. Særlig har dette vært aktuelt overfor medlemsbaserte organisasjoner som eksplisitt har hatt som formål å arbeide med alkohol- og/eller narkotikarelaterte spørsmål. I økende grad er det vist interesse for å engasjere andre typer frivillige organisasjoner på dette feltet. Den frivillige innsatsen benytter seg av mange ulike tilnærmingsmåter og metoder i sitt arbeid, og er med på å danne en motvekt til alle typer kommersiell og ikke-kommersiell virksomhet som i sin natur kan virke forbruksstimulerende. 6.1 De rusmiddelpolitiske organisasjonene De rusmiddelpolitske organisasjonene representerer viktige ressurser og miljøer landet over som det er vel verdt å ta vare på. Også som motkultur er de en rikdom for samfunnet. De fleste organisasjonene driver en utstrakt utadrettet virksomhet, både for egen regning og finansiert med prosjekttilskudd. Det er også en viss tendens til at de fanger opp personer som har hatt rusmiddelproblemer tidligere, og ikke minst barn av rusmiddelmisbrukere. Tilskudd til organisasjoner utløser også atskillig frivillig aktivitet og andre inntekter som samlet gir en stor aktivitet. I det offentlige ordskiftet om rusmiddelspørsmål er de en viktig kraft. For å bidra til en faglig tyngde, vil Regjeringen prioritere å fortsatt gi et høyt tilskudd til det sentrale samarbeidsorganet Avholdsfolkets Landsråd. 6.2 Barne- og ungdomsorganisasjonene 6.3 Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Rusmiddeldirektoratet har i mange år hatt et løpende samarbeid med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). En ny og utvidet avtale ble inngått med virkning fra Det er et mål for Idrettsforbundet å øke innsatsen innenfor verdi- og holdningsskapende arbeid. Slikt arbeid skal nå være gjennomgående i organisasjonen. Herunder hører arbeidet mot alkohol, tobakk og doping. Sosialministeren har tatt initiativ til å forsterke samarbeidet med Idrettsforbundet. NIF arbeider nå med en stor verdisatsing og kompetanseoppbygging overfor alle ledd i organisasjonen. Verdispørsmål knyttet til alkohol er en integrert del. Rusmiddeldirektoratet og Idrettsforbundet vil trolig arrangere såkalte «fremtidskvelder» i den enkelte kommune som deltar i samarbeidet. Politikere, administrativ ledelse og frivillige lag og organisasjoner vil sammen med ungdom bli invitert til å diskutere hva som kan gjøres for å møte de utfordringene ungdommene støter på i sitt nærmiljø. Her skal det legges spesiell vekt på alkohol- og rusmiddelproblematikken. 6.4 Alkokutt og arbeidet for alkoholfrie soner Økt tilgang på alkohol fordrer et økt fokus på i hvilke situasjoner det ikke bør drikkes. AlkoKutts punktavholdsstrategi er utviklet nettopp for å begrense skadeomfanget av alkohol. Bevegelsen har identifisert ulike livssituasjoner der bruk av alkohol skaper risiko for skader og ubehageligheter for brukeren og andre. Bak AlkoKutt står landsomfattende organisasjoner og partier og lokale aksjonskomiteer. Kommuner, fylkeskommuner og bedrifter kan registreres som støttemedlemmer. Det er et sentralt mål for Regjeringen å opprettholde og styrke arbeidet med de alkoholfrie sonene. Det gis en generell grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene. Når det gjelder tiltak mot rus, mottar en del organisasjoner støtte etter søknad til Rusmiddeldirektoratet. Tilskudd til denne type tiltak vil bli videreført. 6.5 Organisasjoner innen omsorg og behandling Frivillige organisasjoner er et viktig supplement til de offentlige tilbudene, og et utstrakt samarbeid her er med på å styrke tilbudet til rusmiddelmisbrukere og deres pårørende, bl.a. hva fritidsaktiviteter og selvhjelpsgrupper angår. Anonyme Alkoholikere,

13 24 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 25 Anonyme Narkomane, Kameratklubber, De norske lenker og andre selvhjelpsgrupper gjør en betydelig innsats for å hjelpe hverandre med å løse rusrelaterte problemer. Rundt 2/3 av helgdøgnstilbudet til misbrukere er i privat regi. Organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Stiftelsene Pinsevennenes Evangeliesenter, Blå Kors, Frelsesarmeen m fl bidrar med et mer enn betydelig supplement til det offentlige institusjonstilbudet. Regjeringen vil videreføre støtten til denne type innsats. 7. Økt kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling 7.1 Rusmiddelforskning Regjeringen vil understreke at den betydelige innsatsen som gjøres på rusmiddelfeltet, så langt mulig bør være kunnskapsbasert, og vil derfor øke innsatsen på kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling. Det er et særlig behov for å styrke den brede, samfunnsvitenskapelige tilnærmingen til rusmiddelforskningen, herunder også klinisk forskning og behandlingsevaluering. Regjeringen vil arbeide for å etablere nettverk mellom relevante universitets- og høgskolemiljøer på feltet. I tillegg må det etableres ordninger for å sikre et tett samarbeid med andre miljøer som forestår forskning om rusmiddelproblemer, herunder Statens institutt for rusmiddelforskning, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, forsknings- og evalueringsenheten tilknyttet Senter for metadonassistert rehabilitering i Oslo (Ullevål sykehus), og andre relevante forskningsmiljøer Forskerkommisjon Det finnes allerede betydelig forskningsbasert kunnskap på rusmiddelområdet, samtidig som et også er betydelige mangler. De rusmiddelpolitiske veivalgene må i framtiden i større grad baseres på faktisk kunnskap, slik at tiltakene kan målrettes og få bedre effekt. Som grunnlag for videre politikkutforming og utvikling av flere og mer effektive tiltak, ønsker Regjeringen en oppsummering av hva vi vet og ikke vet på området. Sosial- og helsedepartementet har derfor nedsatt en forskerkommisjon, som skal avlevere sluttrapport innen sommeren Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) SIRUS skal videreføre og videreutvikle arbeidet med å holde oversikt over og framskaffe kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol- og narkotikabruk. Satsingsområdene skal omfatte forskning og forskningsformidling, dokumentasjon og informasjon. Instituttet skal utvikle samarbeid med praksisfeltet og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland. SIRUS skal særlig styrke sitt arbeid med sikte på å kunne vurdere effektene av ulike forebyggende tiltak. Studier av langtidseffekter av ulike behandlingsformer sett i forhold til behandlingskostnader vil også være et satsingsområde. Det er i tillegg særlig påkrevet å belyse faktorer som bidrar til overdoser av narkotika Styrking av rusmiddelforskning utenfor SIRUS Det er behov for å styrke kunnskapsproduksjonen og undervisningen ved universitetene på rusmiddelfeltet. Sosial- og helsedepartementet varslet i budsjettproposisjonen for 2001 at det vil utrede grunnlaget for å etablere en forskningsenhet i tilknytting til ett av landets universiteter. Departementet samarbeider med Barne- og familiedepartementet og Universitetet i Oslo med sikte på at satsingen kan realiseres som et ledd i etablering av et senter for studier av problematferd og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo. Det kan være aktuelt å opprette forsker- og stipendiatstillinger spesielt øremerket rusmiddelrelatert forskning i tilknytting til dette senteret. 7.2 Kompetansestyrking Handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje, Kunnskap og brubygging ( ), har opparbeidet et godt grunnlag for videre satsing på tiltak for rusmiddelmisbrukere. Som ledd i oppfølgingen av planen skal det gjennomføres opplæringsdager med rusmiddelspørsmål som prioritert temaområde og et ledelsesprogram for å underbygge helse- og sosialledernes rolle og ansvar som tilrettelegger for organisasjonens og medarbeidernes kompetanseutvikling. I tillegg skal erfaringsspredning inngå som et prioritert område med ulike formidlingstiltak De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål Kompetansesentrene har som hovedoppgave å gi etterutdanningstilbud til førstelinjepersonell og bidra til videreutvikling av de spesialiserte andrelinjetilbudene. Hvert av de syv sentrene, som samarbeider i et Norgesnett, er tildelt spisskompetanseområder som spenner fra gravide misbrukere og misbrukere med barn, unge misbrukere og nye misbruksmønstre, til dobbeltdiagnoser og spilleavhengighet. Sosial- og helsedepartementet vil videreføre og øke støtten til kompetansesentrene.

14 26 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Samordning av innsatsen 9. Rusmiddelproblemene i globaliseringens tidsalder Tverretatlig og tverrprofesjonell innsats er en forutsetning for kvalitet og gode resultater både i det forebyggende rusmiddelarbeidet og i arbeidet med å hjelpe misbrukere. Innenfor skole og opplæring gjelder det både satsingen på å bygge et positivt lærings- og oppvekstmiljø for alle, og for å kunne løse problemer som oppstår. Målet med Regjeringens utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Regjeringen vil bidra til å styrke samarbeidet mellom kommunale etater, det frivillige arbeidet og statlige etater på fylkesplan som Statens utdanningskontor, Fylkesmannen og arbeidsmarkedsetaten. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål er viktige samarbeidspartnere. Det er opp til kommunene å finne fram til hensiktsmessige modeller for samordning ut fra lokale forhold. Sosial- og helseetaten, fritids- og kulturetaten med ungdomsklubber og idrettsarbeid, politi og påtalemyndighet med konfliktråd og kriminalomsorg i frihet, er sentrale aktører. I tillegg spiller nærmiljøet og frivillig sektor en viktig rolle. Det kriminalitetsforebyggende rådet (KRÅD) har utviklet en modell for samordning av lokale forebyggende tiltak (SLT). Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet samfinansierer en rådgiverstilling i KRÅDs sekretariatet, som tilbyr veiledning til kommuner som ønsker å ta modellen i bruk. Justisdepartementet gir i tillegg stimuleringsmidler til disse kommunene. Modellen har utgangspunkt i forebygging av kriminalitet, men er like relevant i forhold til atferdsproblemer, rusmiddelmisbruk m. v. Politi- og sosialtjenesten har mange overlappende områder hvor de berører rusmiddelproblematikken og rusmiddelmisbrukere, men uten at det er tradisjon for særlig samarbeid. Rollene og formålet er så vidt forskjellig at dette kan forklares, men det er trolig potensiale for et mer systematisert samarbeid. I Oslo er det etablert permanente samarbeidsfora hvor representanter for politi og rusmiddel- og barneverntjeneste utveksler generell informasjon, og ved enkelte anledninger også har samarbeidsaksjoner. Det er også satt i gang et samarbeidsprosjekt med midler fra Sosial- og helsedepartementet hvor ansatte i Rusmiddeletaten deltar ved politiaksjoner i «Party-miljøet» og samtaler med ungdommer som er innbrakt for bruk og/eller besittelse av rusmidler. Denne type samarbeid skal videreutvikles. På sentralt nivå vil de berørte departementene gjennom regelmessige kontaktmøter holde hverandre orientert om og drøfte utviklingen av rusmiddelproblemene og behovet for nye tiltak. 9.1 Bakgrunn Verdien av den årlige internasjonale, ulovlige omsettingen av narkotika er anslått til ca 500 milliarder USD, hvilket gjør narkotika til verdens nest største handelsvare etter våpen, større enn handel med olje og gass. Det anslås at om lag 70% av den årlige totale omsettingsverdien av ulovlig narkotikahandel hvitvaskes, og investeres i lovlig virksomhet. Narkotika blir smuglet til Norge fra og gjennom produksjonsområder som befinner seg både i og utenfor Europa. Den betydeligste smuglerruten har vært «Balkan-ruten» over Tyrkia Balkan sentraleuropeiske land til Vest-Europa. I tillegg til de tradisjonelle narkotikarutene, etableres nye tilførselsveier fra Sentral-Asia og gjennom de baltiske statene og nabolandene deres. Den ulovlige handelen organiseres av kriminelle som er involvert i mange typer organisert kriminalitet, og etablert i alle landene som er berørt. Det har funnet sted en globalisering av bruksmønstrene både hva angår alkohol og narkotika, og globalt er det ikke tegn til at misbruksproblemene reduseres. Narkotikaproblemene rammer både utviklingslandene og de industrialiserte landene, ofte på tvers av sosialøkonomiske samfunnslag. I mange land kommer de på toppen av allerede utbredte alkoholmisbruksproblemer, og ulike infeksjonssykdommer, herunder HIV/AIDS, følger i kjølvannet som resultat av svekket hygiene, ubeskyttet seksuell omgang og sprøytedeling. Problemene ødelegger ikke bare de enkelte misbrukerne, men også foreldre, ektefeller og barn. De fører til store omkostninger for samfunnet i form av tapt produktivitet i arbeidslivet, kriminalitet og utgifter til helseog sosialtjenester. I noen tilfeller truer de den demokratiske utviklingen i landene. Narkotikaproblemene kan ikke sees adskilt fra problemene som følger av alkohol. Problemer knyttet til alkoholbruk er en av de ledende årsaker til død, sykdom og skader i verden som det er mulig å forebygge. WHO anslår at alkoholbruken bidrar til over 10% av alle sykdommer, dødsfall og ulykker i Europa. Alkohol er den ledende årsak til invaliditet i i-land og den fjerde viktigste årsaksfaktor i u-land. Mellom 40 % og 60 % av alle dødsfall i Europa-regionen, som skyldes tilsiktet og utilsiktet skade, kan føres tilbake til alkoholbruk. Det er også klar sammenheng mellom alkohol, tobakk og narkotikabruk. Det er et motsetningsforhold mellom nasjonale regjeringers innsatser for å redusere skadene av alkoholbruk, og internasjonale handelsavtaler som fremmer fri flyt av varer, tjenester og kapital. Slike avtaler har allerede medvirket til at regjeringer har endret de alkoholpolitiske systemene sine, først og fremst ved å begrense alkoholmonopolene og redusere alkoholavgiftene. Det er noen få multinasjonale selskaper som dominerer verdenshandelen med alkohol. Gjennom moderne telekommunikasjon og en stadig mer global ungdoms- og idrettskultur, kan den multinasjonale alkoholindustrien utfordre nasjonale og lokale restriksjoner på salg og markedsføring av alkohol. Alkoholmarkedene i den vestlige verden har stagnert, noe som har ført til at alkoholindustrien søker å opparbeide nye markeder i utviklingsland. Her møter alkoholindustrien ikke tilsvarende handelshindringer, som er etablert i de vestlige industrialiserte landene, for å beskytte folks liv, helse og trivsel. 9.2 Utviklingstrekk i det internasjonale samarbeidet Internasjonalt blir sammenhengen mellom rusmiddelrelaterte problemer og økonomisk, sosial og politisk utvikling stadig bedre dokumentert og i sterkere grad fokusert. Økonomisk og sosial utvikling vanskeliggjøres dersom det ikke samtidig settes inn tiltak mot rusmiddelmisbruk og rusmiddelrelaterte problemer. Tilsvarende vil innsatsen mot rusmiddelproblemene ikke lykkes dersom man ser disse uavhengig av deres sosiale og økonomiske sammenheng og utvikling generelt. Det er også økt forståelse internasjonalt for at narkotikasmugling må sees i sammenheng med annen grenseoverskridende organisert kriminalitet, som f. eks. handelen med våpen, kvinner til prostitusjon m. v. FN`s Generalforsamlings andre spesialsesjon om narkotikaproblemer, holdt i New York i juni 1998, vedtok et nytt og ambisiøst 10-årsprogram. Dette har som mål å få slutt på, eller vesentlig redusere, all

15 28 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 29 ulovlig produksjon av kokablader, cannabis og opiumsvalmuer innen Programmet fokuserer sterkt på globalt samarbeid mot hvitvasking av penger fra ulovlig narkotikahandel. Juridisk samarbeid over landegrensene og kontroll med syntetisk produserte narkotiske stoffer er også sentrale elementer i programmet. Generalforsamlingen vedtok dessuten en handlingsplan for reduksjon av etterspørselen etter narkotika. Heller ikke på alkoholområdet har utviklingen vært uten motkrefter. Både WHO og EU har iverksatt arbeid for å sikre at tiltak som beskytter folkehelsen, kommer høyere opp på dagsordenen, og blir tatt hensyn til i beslutningsprosessene. WHO`s regionkontor for Europa har drevet aktivt alkoholforebyggende arbeid. I 1992 kom den første europeiske alkoholhandlingsplanen (EAAP). I 1995 ble Den europeiske erklæringen om alkohol vedtatt, og i 1999 ble EAAP vedtatt videreført fram til Under WHOs europeiske ministerkonferanse om ungdom og alkohol i Stockholm i februar 2001, ble det vedtatt en Erklæring om ungdom og alkohol. EU`s Råd har nylig vedtatt en anbefaling om ungdom og alkohol, og det er satt i gang et større arbeid for å redusere skadene av alkoholbruk i Europa. Land i Sør-Europa har begynt å ta i bruk nasjonale alkoholpolitiske virkemidler, og områder som promillekjøring og arbeidsliv bærer preg av en stadig mer restriktiv holdning over hele verden. Det globale sivile samfunnet har også begynt å organisere seg på alkoholfeltet. I 1990 ble alliansen «Eurocare» etablert. Alliansen består av frivillige organisasjoner fra 18 land og arbeider aktivt for å redusere alkoholskadene på europeisk plan. Bl.a. har alliansen i sammarbeid med Avholdsfolkets Landsråd et eget lobbykontor i Brussel. I 2000 ble også Global Alcohol Policy Alliance (GAPA) etablert. Alliansen er en direkte motreaksjon fra det sivile samfunnet på alkoholindustriens økte globale virksomhet og på fraværet av alkoholpolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler. Europarådets samarbeidsgruppe om narkotikaspørsmål (Pompidougruppen) har de senere årene satset mye på å fungere som brobygger mellom Vest- og Øst-Europa på narkotikaområdet, og i samarbeid med EU bistå med utvikling av adekvat lovgivning og konkrete tiltak mot problemene. Dette arbeidet sees også som en del av bistanden til demokratibyggingen i Øst-Europa. Målene for Norges deltagelse i det internasjonale rusmiddelpolitiske samarbeidet er å bidra til: å redusere den internasjonale, ulovlige produksjonen av og handelen med narkotika å opprettholde respekten for FN`s narkotikakonvensjoner økt forståelse og aksept internasjonalt for tiltak som reduserer tilgjengeligheten av alkohol sosial og økonomisk utvikling gjennom forebygging av alkohol- og narkotikaproblemer, og hjelp til rusmiddelmisbrukere, i utviklingsland 9.3 Strategier Det internasjonale samarbeidet på rusmiddelområdet er viktig for å bremse tilgangen av ulovlige stoffer til Norge, øke muligheten for å opprettholde en restriktiv narkotikapolitikk, og som ledd i bistand til økonomisk og sosial utvikling. Viktige strategier er: Bedre samordning på alle nivåer Norge, som i all hovedsak kanaliserer sine økonomiske bidrag til det internasjonale rusmiddelsamarbeidet gjennom multilaterale organisasjoner, deltar i disses styrende organer. Samordningen mellom departementene og andre deltagende myndigheter på dette området, skal styrkes. Det skal arbeides for effektivisering av internasjonale organer av betydning for rusmiddelproblemene, og for bedre samordning disse organene imellom Styrking av kontrollen med ulovlig produksjon av og handel med narkotika Støtte til innsats for å forsterke den internasjonale kontrollen med ulovlig produksjon og omsetting av narkotika vil bli prioritert. Erfaring viser at det i mange tilfeller lykkes å avskaffe den ulovlige narkotikaproduksjonen gjennom en langsiktig kombinasjon av kontrolltiltak og alternative utviklingstiltak. I noen tilfeller, som f. eks. Afghanistan, er det behov for å komme hurtigere inn med humanitær hjelp og utviklingshjelp der hvor myndighetene gjennom kontrolltiltak har stoppet produksjonen Opprettholde respekten for FN`s narkotikakonvensjoner Det blir fra enkelte medlemsland ivret for en revisjon av konvensjonene med henblikk på bl. a. legalisering av besittelse, bruk og omsetting av cannabis. Norge vil arbeide for en fortsatt restriktiv narkotikapolitikk Økt fokus på rusmiddelproblemer i bistandsarbeidet Bistandsarbeidere skal ha forståelse for og oppmerksomhet rettet mot rusmiddelproblemene som hinder for sosial og økonomisk utvikling. Mottakerland av norsk utviklingshjelp skal kunne hente støtte til utvikling av en helhetlig rusmiddelpolitikk, og til forebyggende tiltak og hjelp til misbrukere og familiene deres. Norge har i mange år finansiert tiltak for å bekjempe rusmiddelmisbruk internasjonalt, særlig gjennom bistandsbudsjettet. Bilateralt kanaliseres midlene i første rekke via NORAD og frivillige organisasjoner i Norge og i samarbeidslandene. Multilateralt har Norge finansiert tiltak særlig gjennom FN`s Narkotikakontrollprogram (UNDCP) i bl. a. Laos, Afghanistan og andre sentralasiatiske land. Norsk politikk på bistandssiden vil på rusmiddelområdet bli gjennomgått med sikte på å identifisere gode kanaler og å prioritere innsatsområdene systematisk. Et sentralt ledd i all norsk utviklingspolitikk er å bistå samarbeidslandene med institusjonell og faglig utvikling ved hjelp av norsk ekspertise og relevante internasjonale faglige nettverk. Det vil bli vurdert å utnytte denne arbeidsmåten mer aktivt også på rusmiddelområdet, f. eks. på politi- og grensekontrollsiden, og med tanke på å fremme utvikling som alternativ til narkotikaproduksjon Redusere tilførselen av narkotika til Norge Politi og tollmyndighetene i Europa har de senere årene utviklet samarbeidet og arbeidsmetodene med sikte på avdekke narkotikatransportene i en tidligst mulig fase. For å kunne avsløre narkotikatransportene så tidlig som mulig, før de når misbrukere i Norge, må politiet og tollmyndighetene i de aktuelle landene ha de nødvendige forutsetningene for å samarbeide. Overføring av kompetanse til toll- og politimyndighetene i samarbeidslandene vil være ett av de viktigste tiltakene for å oppnå mer effektiv kontroll med narkotikahandelen Bedre systemer for å følge utviklingen av rusmiddelproblemene Gjennom deltagelsen i EU`s Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA) vil Norge bidra til å utvikle bedre systemer for å følge misbruksutviklingen og for å oppdage nye ulovlige stoffer og misbruksmønstre i Europa på et tidlig tidspunkt. Også på alkoholområdet er det behov for standardiserte og sammenlignbare data om alkohol og alkoholskader. Et effektivt internasjonalt alkoholovervåkingssystem vil kunne skaffe til veie viktige data om alkoholforbruk, drikkemønster, utviklingen i sykelighet og dødelighet som følge av alkohol og om tiltaksutviklingen i ulike land. Norge og Frankrike er derfor gått sammen om å finansiere oppstartkostnadene til et «European Alcohol Information and Monitoring System» i regi av WHOs regionkontor for Europa Videreutvikling av nasjonale forebyggingstiltak og tiltak for rusmiddelmisbrukere Gjennom deltagelsen i det nordiske og europeiske samarbeidet, særlig i EMCDDA og Pompidougruppen, kan det hentes viktig kunnskap og erfaring som kan bidra til videreutvikling av rusmiddelpolitiske tiltak i Norge Videreutvikle det europeiske alkoholpolitiske samarbeidet Det er viktig å sikre at det grunnlaget som er lagt de siste ti årene av WHOs regionkontor for Europa, blir fulgt opp både av Regionkontoret og av medlemslandene. Det skal også arbeides for å videreutvikle samarbeidet med EU/EØS og andre internasjonale organisasjoner. Norge vil dessuten søke å bidra til at alkohol som et folkehelseproblem får økt betydning i internasjonale handelsavtaler Nært nordisk samarbeid På narkotikaområdet skal det fortsatt legges vekt på utveksling av opplysninger om misbrukssituasjonen og tiltak, og samarbeides om så vidt mulig å nå fram til felles posisjoner i internasjonale fora. Nærområdene skal forsøkes trukket med i samarbeidet. På alkoholområdet skal det arbeides for å utvikle et system for å sikre bedre informasjonsutveksling om enkeltsaker, så vel som i forhold til overordnede strategier, fange opp utviklingstrekk som har betydning over landegrensene og som kan fungere som brobygger på potensielle konfliktområder. Det vil bli lagt særlig vekt på å bygge opp et slikt system i forhold til problemene rundt markedsføring av alkohol, i forhold til alkoholavgiftene og eventuelt også i forhold til monopolordningene.

16 30 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 31 Alkohol og narkotika utgjør de to hovedkomponentene i bildet av rusmiddelsituasjonen i Norge i dag. Disse rusmidlene må sees i sammenheng. Det har vært en økning i alkoholkonsumet på slutten av 1990-tallet, men forbruket i Norge er fortsatt relativt lavt sammenlignet med de andre europeiske landene. Norge kan også sies å ha relativt små problemer knyttet til narkotikamisbruk, men også i bruken av narkotiske stoffer er det registrert en økning de senere årene. Alkohol Alkohol- og narkotikasituasjonen i Norge Bruk av alkohol har lange tradisjoner i Norge, og utgangspunktet for alkoholpolitikken er at alkohol er en lovlig handelsvare. Alkohol er imidlertid et rusmiddel som følges av ulike helsemessige og sosiale problemer for individ og samfunn. Dette tilsier at alkoholpolitikken alltid vil være et resultat av mange kryssende hensyn. Alkohol skal være tilgjengelig for befolkningen, samtidig som de sosiale- og helsemessige skadene knyttet til alkohol skal være minst mulig. Det skal også tas hensyn til de som har næringsinteresser i produksjon og omsetning av alkohol. Forbruksutvikling Alkoholforbruket i Norge er lavt sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Mens det registrerte alkoholforbruket i Norge i de senere år har vært omkring 5 liter rein alkohol per innbygger over 15 år, har det tilsvarende tall for Danmark, Frankrike, Irland, Tyskland, Spania vært omkring liter. Det reelle alkoholforbruket er imidlertid noe høyere da vi også må regne med det som skriver seg fra turistimport, smugling og hjemmeproduksjon. Det uregistrerte forbruket av alkohol i Norge i 1999 beregnes til i underkant av 2 (1,85 ) liter rein alkohol per innbygger over 15 år. Dette tilsier at det gjennomsnittlige alkoholforbruket nå er omkring 7 liter rein alkohol. Etter at det registrerte forbruket av alkohol viste en nedgang eller var stabilt gjennom store deler av 1990-tallet, ser det nå ut til at vi er inne i en periode der forbruket øker. Intervjuundersøkelser foretatt av Statens institutt for rusmiddelforskning viser også sammen tendens. Mens det rapporterte alkoholforbruket i intervjuundersøkelser i 1991 og 1994 ble beregnet til omkring 2,7 liter ren alkohol per innbygger over 15 år, var det tilsvarende kvantum i 1999-undersøkelsen 3,3 liter rein alkohol. Grunnen til at beregninger av alkoholforbruk ut fra intervjuundersøkelser gjennomgående viser et lavere forbruk enn det registrerte, er knyttet til ulike metodeproblemer. Undersøkelsene er imidlertid viktige for å belyse drikkemønster, og viser blant annet at kvinner har økt sitt forbruk av alkohol i større grad enn menn. Spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom viser en urovekkende utvikling. Mens det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket i aldersgruppen år i første halvdel av 1990-tallet var omkring 3 liter ren alkohol, har det i de siste år steget til omkring 5 liter. Den gjennomsnittlige debutalderen ser imidlertid ikke ut til å ha gått nevneverdig ned. En europeisk undersøkelse blant åringer viser at det er relativt færre norske åringer som har et stort antall drikkeepisoder enn andre land i Europa. Undersøkelsen viser imidlertid at i de tilfeller norske åringer drikker alkohol, drikker de gjennomgående mer per drikkeepisode og er oftere beruset enn hva som er tilfelle i mange andre land. Unge som drikker alkohol faller med andre ord inn i det nordiske drikkemønsteret med å drikke relativt mye om gangen. Øl er den dominerende alkoholtypen i Norge og utgjør mer enn halvparten av omsetningen regnet i rein alkohol. Mens salget av øl og vin har økt gjennom 1990-tallet, har salget av brennevin gått ned. Selv om en del av nedgangen i brennevinssalget er erstattet av turistimport og smuglerbrennevin, er nedgang i salg av brennevin noe en også finner i store deler av Europa. I de senere år er det også introdusert nye alkoholholdige drikkesorter som ulike typer alcopops eller rusbrus og alkoholholdig cider med alkoholstyrke omtrent som pils. Dette er alkoholdrikker som i stor grad er rettet mot ungdom. Så langt utgjør de imidlertid bare en mindre del av den alkohol som drikkes. Det ser imidlertid ikke ut til at bruken av slike drikker kommer som erstatning for øl, men i tillegg til de alkoholsorter som allerede var på markedet. Alkoholmisbruk skader Alkoholmisbruk fører til store helsemessige og sosiale problemer både for den enkelte, familiene, arbeidslivet og samfunnet som helhet. Problemene er dels knyttet til langvarig høyt forbruk av alkohol, dels til situasjoner med sterk beruselse. Forskning viser at antall storkonsumenter henger sammen med det totale alkoholkonsumet. Alkoholproblemene i samfunnet er derfor dels knyttet til det totale forbruket av alkohol i et samfunn og dels til måten det drikkes alkohol på. Følgene av misbruk finner vi blant annet igjen som dødsfall, både som følge av langvarig høyt forbruk og som følge av skader og ulykker med bakgrunn i beruselse. En rekke alkoholskader finner vi bare hos storforbrukerne av alkohol. Dette har sammenheng med at årsaken er langvarig og høyt forbruk. Hvis vi setter grensen ved et gjennomsnittlig daglig forbruk på minst 10 cl rein alkohol, kan vi ut fra SIRUS undersøkelser anslå at det i Norge er omkring storforbrukere. Selv om det naturlig nok vil være en relativt stor andel av storkonsumentene som ofte er sterkt beruset, vil vi finne at situasjoner med sterk beruselse også forekomme mer eller mindre hyppig hos den del av befolkningen som ikke er storforbrukere. Dette gjelder særlig blant yngre menn (WHO undersøkelsen dødsulykker med bakgrunn i alkohol blant unge menn). For å redusere skadene i forbindelse med misbruk av alkohol, er det både et mål å begrense bruken av alkohol og å unngå situasjoner med sterk beruselse. Tilgjengelighet Alkohol er jevnt over blitt mer tilgjengelig for folk flest. Mens det i 1960 var mer enn halvparten av landets kommuner som ikke hadde legal omsetning av alkohol, er det i dag bare en kommune igjen hvor det ikke er mulig å kjøpe alkohol. Antall vinmonopolutsalg vil i perioden 1993 til 2002 øke fra 110 til 162. Det er dessuten foreslått ytterligere 20 utsalg etablert i distriktene i Det har vært en nærmest eksplosiv økning i antall skjenkesteder fra 2439 i 1980 til i 1990 og 6254 i 1999 (eventuelt begge tall). På 1990-tallet har det imidlertid vært en reduksjon i antall utsalgssteder for øl fra omkring til 4 400, noe som har sin bakgrunn i de store strukturforandringene i dagligvarehandelen, der de små butikkene forsvinner til fordel for de store kjedene. Det er den enkelte kommune som gir bevilling til salg og skjenking og som har ansvar for å kontrollere at bevillingshaver følger bestemmelsene i alkoholloven. Det er således også kommunen som har myndighet til å inndra slik bevilling ved misligholdelse. Holdninger til alkoholpolitikken De virkemidlene Norge tradisjonelt har brukt for å begrense alkoholforbruket, er jevnt over de som forskningen viser er effektive (Edwards et al 1994). Bruken av restriktive tiltak vil imidlertid kunne begrenses av mange andre hensyn enn de rent alkoholpolitiske. Ikke minst endringer i landene omkring oss har stor betydning, noe utviklingen på 1990-tallet tydelig har vist. Dels har Norge som EØS-land måttet bøye seg for krav fra EU om endringer i vår vinmonopolordning, dels har nye regler for privat import i våre naboland (spesielt Sverige) ført til lavere alkoholpriser der med påfølgende press på de norske prisene, dels har de alkoholpolitiske oppfatninger og holdninger i befolkningen endret seg vesentlig i løpet av etterkrigstiden, og særlig på 1990-tallet. Når det gjelder holdningene kan man først si at det er overveldende tilslutning til visse deler av de gjeldende reglene. F.eks. er det (1999) et stort flertall (88 prosent) som mener aldersgrensen for kjøp av øl og vin er passe, og nesten like stor oppslutning har aldersgrensen for kjøp av brennevin (78 prosent). Av de som har gjort seg opp en mening er 72 prosent for å opprettholde forbudet mot alkoholreklame, og bare omkring en femtedel av den voksne befolkning ønsker å kjøpe brennevin i dagligvarebutikkene. Det er også et flertall (54 prosent) som synes omsetningsreglene for alkohol totalt sett er passe strenge, og det er 8 prosent som ønsker enda strengere regler. Hvis man ønsker å forsvare den restriktive alkoholpolitikken, er det imidlertid bekymringsfullt at flertallet for alle disse restriksjonene er blitt mindre i løpet av 1990-tallet. For noen spørsmål har oppslutningen om de gjeldende ordninger falt betraktelig og man har fått til dels klare flertall for endringer i liberal retning. F.eks. er det nå et flertall i befolkningen som ønsker vin (og sterkt øl) i dagligvarebutikkene. En økende andel mener også at alkoholprisene er for høye. I alle SIFA-undersøkelsene fra 1973 til 1994 har det vært omkring to tredjedeler av de spurte som har svart at de synes alkoholprisene er for høye. Dette er nok ikke noe godt uttrykk for folks syn på bruken av prisinstrumentet i alkoholpolitikken, fordi man alltid vil ønske lavere priser på alle varer. Ved undersøkelsen i 1999 var det imidlertid over tre fjerdedeler av befolkningen som svarte at de synes alkoholprisene er for høye, og dette er en markert økning i forhold til det forbausende stabile nivået denne andelen har ligget på siden begynnelsen av 1970-årene. En fare ved en økende motstand mot gjeldende regler er at det uregistrerte alkoholkonsumet kan øke, noe som undergraver den offisielle alkoholpolitikken og fører til tap av inntekter til staten. Norge har et relativt høyt uregistrert alkoholforbruk, men

17 32 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 33 det er også noe en finner i andre land. Mens alkohol som stammer fra smugling og hjemmebrenning utgjør en vesentlig del av del av det uregistrerte alkoholforbruket i Norge, vil eksempelvis «hjemmeproduksjon» av vin til eget forbruk, komme i tillegg til det registrerte alkoholforbruket i vinproduserende land. Selv om man regner med det uregistrerte konsumet, vil imidlertid Norge likevel ligge langt nede på forbruksstatistikken for den vestlige verden. Rusmidlene må sees i sammenheng At alkohol og narkotika har ulik legal status, medfører at vi har atskilte lovverk for de to gruppene rusmidler. Ulovlig bruk, omsetning, innførsel og produksjon av narkotika er regulert gjennom legemiddelloven og straffeloven, mens alkoholloven regulerer ulike sider ved produksjon, omsetning og skjenking av alkohol. Når det gjelder andre forebyggende tiltak og hjelpe- og behandlingstiltak rettet mot de som får problemer på grunn av misbruk, er det imidlertid lite formålstjenlig å skille mellom de to gruppene av rusmidler. Fra at en tidligere så på misbruk av alkohol og narkotika som to atskilte fenomener, har det vokst fram en erkjennelse av at det i stor grad er de samme årsaksforhold som ligger til grunn for utviklingen av misbruksproblemer knyttet til de to gruppene rusmidler. Det framgår eksempelvis fra forskning at brukere av narkotika gjennomgående også bruker mye alkohol. Det skjer også endringer i holdningen til narkotika. Fra at bruk av narkotika var noe nytt og fremmed da det kom til den vestlige verden på midlet av 1960-tallet, er situasjonen i dag en annen. Narkotika inngår som en del av det daglige mediabildet. Mange unge kommer også i kontakt med narkotika i ulike sosial sammenhenger. Selv om det store flertall av dagens unge ikke bruker narkotiske stoffer eller støtter opp om en legalisering av narkotiske stoffer, er det klare tegn til at dagens unge ikke i samme grad som tidligere ser på bruk av narkotiske stoffer som mer alvorlig enn bruk av alkohol. Dette ser spesielt ut til å gjelde bruk av cannabis og sentralstimulerende stoffer som amfetamin og ecstasy. At flere unge enn tidligere har erfaring med bruk av ulike illegale stoffer samtidig som alkoholforbruket blant unge har økt relativt dramatisk de siste par tre år, viser at vi er inne i en periode med en mer rusliberal trend blant unge enn hva vi har sett tidligere. Samtidig har antall hjelpetrengende heroinmisbrukere steget relativt dramatisk de siste årene. Dette stiller det forebyggende arbeidet så vel som hjelpe- og behandlingstiltakene framfor store utfordringer. Narkotikasituasjonen Sammenlignet med de fleste andre land har Norge hatt relativt små problemer knyttet til bruk og misbruk av narkotika. Når vi har sett på andre land i Europa eller USA, har vi vanligvis kunnet si at vi i disse landene finner at både andelen tungt belastede stoffmisbrukere og andelen som har et mer eksperimenterende bruk av narkotiske stoffer, har vært mer omfattende enn her hjemme. Dette har etter alt å dømme hatt sammenheng med at også forbruket av alkohol har vært langt lavere i Norge enn i de fleste andre land (Rusmidler i Norge 1999). Det samme gjelder bruken av beroligende legemidler. Nye forskningsresultater og rapporter fra sosialarbeidere og politi, peker imidlertid i retning av at det er i ferd med å skje en endring i dette bildet. På samme måte som i andre vestlige land, ser vi at det i siste halvdel av 1990-tallet, har skjedd en økning i andelen unge som rapporterer at de har brukt cannabis og amfetamin. Mens et tungt misbruk og avhengighet av amfetamin og heroin tradisjonelt har hatt sammenheng med sosiale og personlige problemer, er det mye som tyder på at den mer eksperimenterende bruken av cannabis, amfetamin og også nye stoffer som ecstasy ikke ensidig kan knyttes opp til slike bakenforliggende faktorer. Det er mye som tyder på at bruk av narkotika inngår som en del av kulturen i ulike ungdomsmiljøer. Unge som er aktive i slike miljøer og bruker cannabis, amfetamin og ecstasy utvikler ikke nødvendigvis et varig misbruk. Det er imidlertid all grunn til å følge nøye med i utviklingen. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av et narkotisk stoff til et annet, er det grunn til å tro at sperren mot også å prøve andre stoffer vil kunne bli mindre. Ved at flere unge eksperimenterer med ulike narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk. Samtidig har holdningene til narkotika blant ungdom utviklet seg i en mer liberal retning. Beregninger når det gjelder omfanget av aktive sprøytebrukere, tyder på at det har funnet sted en fordobling i løpet av 1990-tallet. Søknaden til metadonassistert rehabilitering har vært langt større enn det de første prognosene viste. Antall overdosedødsfall har også økt dramatisk i løpet av 1990-tallet. Videre forteller tall fra Kriminalpolitisentralen og rettsvesenet at det også har skjedd en klar økning i beslag av narkotiske stoffer og at det samme gjelder antall saker og personer som er blitt behandlet i rettsvesenet. Den økte tilgjengeligheten av narkotika i Norge, og da spesielt når det gjelder heroin, kan etter alt å dømme sees i sammenheng med den globale utviklingen som har ført til økt produksjon og smugling. Mens det på 1980-tallet i perioder kunne være vanskelig å få tak i heroin, synes ikke dette lenger å være tilfelle. Prisen på heroin og amfetamin har også gått ned de senere år. I europeisk og nordisk sammenheng rapporteres det om at misbrukere av heroin i langt større grad enn tidligere røyker heroin, og at det således er færre som bruker sprøyter. Selv om røyking av heroin også registreres av politi og sosialarbeidere i Norge, er det ikke belegg for å si at dette er noe utbredt fenomen i Norge. Narkotikaproblemene er sammensatte. De skyldes både tilgangen på narkotika, at enkeltindivider føler et behov for å ruse seg, og sosiale faktorer i miljøet. Det finnes derfor ikke enkle løsninger. Innsatsen må skje på tvers av offentlige etater og faggrupper, og i nært samarbeid med frivillige organisasjoner og krefter. Det er vanskelig å gi et heldekkende bilde av narkotikasituasjonen. Likevel har vi gode indikatorer for utviklingstrekk ved bruken av de ulike stoffene. Det gjennomgående utviklingstrekket er, med visse unntak, at det stadig brukes mer narkotika i Norge. Dette skyldes både økt innsmugling og ulovlig omsetting, geografisk spredning av stoffene i Norge, og mer liberale holdninger blant unge til en del stoffer og misbruket av dem. Ved bruk av ulike data søker Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) å skaffe seg oversikt over utviklingen når det gjelder bruk og misbruk av narkotiske stoffer. Bruk av illegale narkotiske stoffer De undersøkelser som SIRUS selv står for, er årlige spørreskjemaundersøkelser blant ungdom i alderen år. Disse undersøkelsene tyder på at det i de siste årene har vært en økning i bruken av ulike stoffer. Mens det fram til midten av 1990-tallet var under 10 prosent av ungdom på landsbasis i alderen år, som oppga at de noen gang hadde brukt hasj eller marihuana, er andelen i 2000 steget til 19 prosent (18,8). Tall fra 2001 viser imidlertid en nedgang på 1 prosent fra 2000 (16,9). Det har skjedd en økning i andelen som oppgir at de har brukt amfetamin, fra 1-2 prosent i første halvdel av 1990-tallet til omkring 4 prosent i de siste to til tre årene år. For 2001 er andelen som oppgir å ha brukt amfetamin 4,6 prosent. Når det gjelder ecstasy, oppgir 3 prosent av ungdom på landsbasis i aldersgruppa år at de har brukt dette. Her er det ingen endringer for Det er en økende andel ungdom som har erfaringer med narkotiske stoffer og tegn tyder på at krefter som ønsker en legalisering av cannabis-stoffer blir mer aktive og synlige. Mens det i første halvdel av 1990-tallet var 3-5 prosent som mente at cannabis burde kunne selges fritt her i landet, har den tilsvarende andelen økt til prosent i siste halvdel av 1990-tallet. Likeledes har andelen som oppga at de kunne tenke seg å prøve cannabis hvis det ikke var fare for å bli arrestert av politiet, steget fra 5-7 prosent i første halvdel av 1990-tallet til prosent i de senere år. ( ,1 %) Spørreskjemaundersøkelsene blant ungdom gir først og fremst et bilde av utviklingen i det vi kan kalle den eksperimenterende bruken av narkotika. Andre undersøkelser viser at det også har skjedd en dramatisk økning i et mer varig misbruk. Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforskning, viser ekse mpelvis at antall sprøytemisbrukere i Norge kan ha steget fra på slutten av 1980-tallet til på slutten av 1990-tallet. Undersøkelsen viser at de fleste sprøytemisbrukere injiserer heroin. Andelen som i hovedsak injiserer amfetamin, anslås til å utgjøre ca. 10 prosent. Beslag Svingninger i antall beslag av ulike narkotiske stoffer kan gi en pekepinn på svingninger i utbredelsen av bruk av disse stoffene. Fra 1998 til 2000 steg antall beslag med 44,2% ( til ). Fra 1999 til 2000 økte antallet beslag med 8,5%. Fra 1999 til 2000 har det vært en kraftig økning i antall beslag av GHB, ecstasy, og LSD. Antallet beslag av dopingmidler og av kokain økte, mens antallet beslag av khat gikk tilbake fra 1999 til De samlede tallene for beslag av GHB, LSD, ecstasy, kokain og dopingmidler er allikevel relativt små sammenlignet med beslag av cannabis, amfetamin, heroin og benzodiazepiner. Det har vært en relativt sterk økning av beslag av benzodiazepiner. Antallet beslag av cannabis har økt noe fra 1999 til 2000, mens antallet beslag av amfetamin gikk noe tilbake i det samme tidsrommet. Antall beslag av heroin gikk tilbake fra 1999 til Med hensyn til smertestillende medikamenter har det vært en reduksjon i antall beslag fra 1999 til 2000.

18 34 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 35 Antall beslag i 1998 og 2000 fordelt på de mest alminnelig stofftypene Samlet % endring % endring endring Cannabis ,7 +24, Amfetamin ,4 +10, Heroin ,7-11,4-300 Benzodiazepiner og barbiturater , Smertestillende ,1 +33 Doping , Kokain , Ecstacy , Khat ,5 91 LSD GHB Opium Samlet ,5 +44, Ut fra de 54 politidistriktene Finner vi at narkotiske stoffer er å finne over hele landet. Stadig flere politidistrikt melder om beslag av de ulike stoffene. Antall politidistrikt Heroin Amfetamin Cannabis Ecstasy kokain LSD GHB Etter rekordhøye beslag av en rekke typer narkotiske stoffer i 1998 var det en viss tilbakegang for enkelte av disse i 1999 og Mengdene beslaglagt cannabis, khat og kokain var mindre i 2000 enn i For de resterende typene stoff var det fortsatt en viss økning i mengder beslaglagt stoff fra 1999 til Dette gjelder spesielt for ecstasy, benzodiazepiner, samt for antall beslaglagte LSD-doser. Det er viktig å merke seg at antall beslaglagte LSD-doser gikk sterkt tilbake fra 1998 til 1999, slik at samlet har antall beslaglagte doser av LSD blitt redusert fra 1998 til Veitrafikksaker I løpet av de siste 15 år er det i følge Statens rettstoksikologiske institutt, registrert en 6-dobling av prøver fra bilførere stanset av politiet på grunn av mistanke om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol (1983: ca. 800, 1999: 4 800) Antall bilførere som arresteres med mistanke om påvirkning av slike stoffer, er blitt mer enn fordoblet i løpet av 90-tallet. I samme tidsrom har antall saker med mistanke om kun alkoholpåvirkning blitt tilnærmet halvert, slik at andre rusmidler enn alkohol nå representerer ca. 45 % av alle tilfelle med mistanke om overtredelse av veitrafikkloven. Narkotika og / eller medikamenter blir påvist i underkant av 70 % av prøvene hvor primærmistanken er knyttet til slike stoffer. De vanligste stoffer som påvises er cannabis / hasj, amfetamin, benzodiazepiner (sovemidler og beroligende midler), samt opiater ( bl.a. morfin og heroin). Den typiske bilfører som kjører etter inntak av andre rusmidler enn alkohol, er en mann (85 90 % av tilfellene) i alderen år, som ofte kombinerer flere stoffer; illegale stoffer / legemidler, eventuelt i tillegg til alkohol. Bilføreren har ofte vært arrestert for tilsvarende forhold tidligere og har stor sannsynlighet for å bli tatt på nytt. Bruk av flere stoffer samtidig synes å være økende. For samtlige stoffer har antall positive prøver fra bilførere økt voldsomt fra 1989 til Den sterke økningen kan ha sammenheng med nye kontrollrutiner og utvikling av nye typer tester, og økt oppmerksomhet omkring problemet med bruk av narkotiske stoffer blant bilførere. Det er allikevel sannsynlig at det har vært en reell økning av bruk av narkotiske stoffer, også i trafikkbildet. Narkotika i fengsel I årsrapporten (årsrapporten for 2000 foreligger ikke) fra Kriminalomsorgen kommer det frem at antallet kroppsundersøkelser har blitt betraktelig redusert i tidsrommet I samme periode har antallet funn av narkotika og brukerutstyr økt med 81 % for funn av narkotika og 78 % for funn av brukerutstyr. Økningen kan skyldes økt spredning og bruk av narkotika i fengslene, men kan også henge sammen med endrede kontrollrutiner. Antall urinprøver som har gitt positivt utslag for narkotika har økt fra 1992 til Det har vært en prosentvis dobling av antallet positive prøver, fra 7 14 %. De fleste utslagene er på cannabis-stoffer og ulike narkotiske tabletter. Dette er i samsvar med de beslag som er foretatt. Antallet utførte urinprøver har samlet sett blitt noe redusert fra 1992 til 1999, selv om det var en viss økning i antall prøver i I Stortingsmelding nr. 16 ( ) Narkotikapolitikken, fremgår det at fengselsvesenet anslår at ca % av de innsatte i norske fengsler bruker narkotika en eller flere ganger under soning. I 1999 var i underkant av 30 % av innsatte i norske fengsler dømt for ulike typer narkotikalovbrudd. Fengselsstyret konkluderer med at rusproblematikk er et stort problem blant innsatte. De «tyngste» misbrukerne Kjennetegn ved gruppen Hvilke stoffer som misbrukes, og omfanget og varigheten av misbruket er vesentlig når det gjelder å vurdere tyngden i misbrukernes problembelastning. Opiatmisbruk, særlig gjennom sprøytemisbruk, som er omfattende og som har pågått over lengre tid kan uten videre karakteriseres som noe av det «tyngste» misbruket. Et slikt misbruk vil over tid nesten alltid resultere i omfattende helsemessige og sosiale problemer ; manglende muligheter i forhold til arbeidsliv og skole, manglende boevne som resulterer i at vedkommende blir bostedsløs, og i kriminalitet eller prostitusjon. De bostedsløse vil utgjøre en særlig belastet gruppe. Som allerede nevnt ble antall injeksjonsmisbrukere på slutten av 1990-tallet beregnet til mellom og Dette inkluderer både heroin og amfetaminmisbruk med sprøyte. Det synes også å være en økning i konsumet av heroin som ikke bare har sammenheng med økt antall misbrukere, men også ved at dosene pr. injeksjon har økt. Økt tilgjengelighet og nedgang i prisen på heroin er viktig i denne forbindelse. Prisen er halvert i løpet av det siste tiåret. Det har også vært nedgang i prisen på amfetamin. Kvinneandelen av de som injiserer narkotika er anslått å utgjøre omkring en tredel, og synker med økende alder. Samlet er omkring 90 % av injiserende heroinmisbrukere over 21 år. 10 % anslås å være 20 år eller yngre. Misbrukerpopulasjonen har over tid blitt eldre, en utvikling det er grunn til å tro at vil fortsette. Rekrutteringen i de yngre aldersgrupper ser ut til å ha vært stabil de senere år. I de eldre aldersgrupper ser det derimot ut til å være økende nyrekruttering til sprøytemisbruk, særlig blant menn. Fra de yngre aldersgruppene ser det ut til at det er en viss rekruttering til sprøytemisbruk av heroin og amfetamin fra housemiljøene. Dette kommer blant annet til uttrykk i at flere unge fra dette miljøet frekventerer miljøet ved «sjøsida» ved Oslo sentralbanestasjon, hvor det tradisjonelt har vært eldre misbrukere og bostedsløse viser en rapport utgitt av Uteseksjonen i Oslo («Veien til sjøsida»). Personer som har et omfattende stoffmisbruk, vil ofte utvikle ulike typer av psykiske lidelser. På den annen side er psykiske lidelser ofte en viktig medvirkende faktor for at et misbruk utvikles. Som et resultat av disse to forhold har stoffmisbrukere en stor overhyppighet av psykiske lidelser sammenliknet med befolkningen for øvrig. I de senere år har en begynt å bruke begrepet «dobbeltdiagnose» om personer som både er stoffmisbrukere og har psykiske lidelser. En undersøkelse utført av SIFA (nå SIRUS) i beskriver tunge rusmiddelmisbrukere på flg. måte: «Det synes å være en nær sammenheng mellom ulike typer tilpasningsproblemer i barndom og tidlige ungdomsår og rusmiddelproblemer senere i livet, en sammenheng som er særlig sterk når det gjelder sprøytemisbruk. Tunge rusmisbrukere har ofte hatt foreldre der en eller begge har hatt alkoholproblemer. Ca. en tredjedel har som barn hatt tilsyn av barnevernet, en femtedel har vært i behandling for psykiske problemer, og en tiendedel har vært utsatt for seksuelle overgrep. Videre viser undersøkelsen at 43 % har tatt en eller flere livstruende overdoser, og en tredjedel har forsøkt å ta sitt eget liv. I tillegg består i hovedsak nettverket av rusmisbrukere, misbruket er blandet og mange av disse har ofte psykiske lidelser i tillegg til misbruket. Antallet dødsfall pga. overdoser er sterkt økende». (St. meld. nr. 16 ( ) Narkotikapolitikken). Overdosedødsfallene I 1990-årene har det vært en kraftig økning av narkotikadødsfall. I 1990 døde 75 personer som følge av overdose, mens tallet for 1999 var 220. Dette er en tilbakegang fra 1997, da tallet på overdosedødsfall var oppe i 270. I 2000 døde 327 av overdoser i Norge.

19 36 Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 37 Økningen i overdosedødsfall gjenfinnes i mange land i den vestlige verden. Til tross for at sammenligninger mellom ulike land er beheftet med mye usikkerhet, grunnet bl.a. ulike definisjoner og registreringssystem, er det likevel liten tvil om at de norske tallene nå er relativt høye. Økningen av dødsfallene har ingen enkel forklaring. En rekke faktorer bidrar. Misbrukergruppen er blitt eldre og mer forkommen fysisk og psykisk. Det er stor tilgang på heroin med følgende prisfall, noe som igjen har økt doseringene hos den enkelte misbruker. Blandingsmisbruk, der heroin tas sammen med alkohol og / eller forskrivningspliktige medisiner som Rohypnol, blir mer og mer vanlig. I tillegg synes mange misbrukere mer oppgitte og selvdestruktive etter flere opphold i ulike institusjoner og behandlingstilbud. Vi har fremdeles manglende kunnskaper på dette området. I Oslo kommune har en arbeidsgruppe gått gjennom den kunnskapen som finnes, og følgende sammenhenger synes bekreftet: Det er først og fremst heroin som fører til overdosedødsfallene. Toleransen for opiater synker raskt, noe som øker faren for overdose etter opphold i misbruket (eksempelvis etter behandling og fengsel). Alkohol og benzodiazepiner (eks. Rohypnol) spiller en viktig rolle. Forskrivning av vanedannende medikamenter fra leger (uten tett oppfølging) øker dødeligheten. Rusing alene øker sjansen for overdoser (de fleste overdosedødsfallene skjer i private hjem/hospitser). Misbrukere med dårlig somatisk og / eller psykisk helse er mer utsatt. Menn er mer utsatt enn kvinner Økende alder øker sjansen for overdoser. Politiet har uverifiserte opplysninger om økende grad av røyking av heroin også i Norge, men påpeker at det synes å være en langt mer utbredt generell sprøytekultur i Norge kontra andre land, inklusive de øvrige nordiske. Narkotika inntas i langt større grad ved injisering i Norge. Mens staten, fylkeskommunene og kommunene i 1990 anvendte til sammen anslagsvis 660 millioner kroner innenfor behandlingssektoren for rusmiddelmisbrukere, økte beløpet til mer enn 1,5 milliarder i Det er en økning på vel 94 % i tidsrommet Mens det hersker enighet om at «behandling nytter», synes det ikke mulig ut fra dagens kunnskap å trekke konklusjoner m.h.t. hva slags type behandling / terapeutiske inngrep som har størst effekt. Dette skyldes bl.a. at klientgruppene er ulike, at mange klienter går gjennom en rekke ulike behandlingstilbud, og at det er vanskelig å isolere effektene av de enkelte behandlingsintervensjonene. Det pågår imidlertid et omfattende forskningsprosjekt ved SIRUS der hensikten er å få mer kunnskap om hva slags behandling som er til nytte for hvem.