Etablering av tvangsplasser for avgiftning etter LOST

Transkript

1 Etablering av tvangsplasser for avgiftning etter LOST Seksjonssjef Janka Holstad 1 Linda Granum Holte

2 Avdeling rus og avhengighet (ARA) Divisjonsdirektør psykisk helsevern Trond Rangnes Stab Akuttpsykiatri Spesialpsykiatri Alderspsykiatri Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Rus og avhengighet Kst. avdelingssjef Sabine Wigers Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) Voksenhabilitering Forskning og utvikling Telefon Stab Jessheim/poliklinikk RUPO/PUT Lillestrøm/poliklinikk RUPO/PUT Grorud/ poliklinikk RUPO/PUT Klosteret/døgn Alkohol og medikamenter IR/døgn Illegale rusmidler Seksjonssjef John A. Wilhelmsen Kst.seksjonssjef Dagfinn Tvedten Seksjonssjef Brede Gaupseth Seksjonssjef Jette Hansen Seksjonssjef Janka Holstad Besøksadresse: Gotaasgården, Godtaasalleén Jessheim Tlf Besøksadresse: Åråsen Stadion C.J. Hansens vei 1B 2007 Kjeller Tlf /80 Besøksadresse: Grorud senter Bergensveien 4B 0963 Oslo Tlf Besøksadresse: Alexander Kiellandsgt Lillestrøm Tlf Bersøksadresse: Lurudveien Skedsmokorset Tlf

3 Bestillingsdokumentet fra Helse SørØst for 2010 MÅL: Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) I tråd med Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) skal kvaliteten og kapasiteten innen TSB, inkludert legemiddelassistert rehabilitering (LAR) styrkes for å redusere ventetider og sørge for et sammenhengende behandlingsforløp, slik at det ikke oppstår ventetid mellom ulike deler av TSB (f. eks. avrusning og videre behandling). Regionale helseforetak skal sørge for at LAR inngår som en integrert del av øvrig TSB. Den helsefaglige kompetansen i TSB skal styrkes. Mange rusmiddelavhengige har også til dels omfattende psykiske lidelser. Arbeidet med å styrke samhandlingen mellom psykisk helsevern og TSB skal fortsette. Forskning og kompetanse på rusfeltet skal styrkes. Akershus universitetssykehus HF skal i samarbeid med kommunene legge til rette for behandlingsforberedende tiltak overfor rusmiddelavhengige som er gitt rett til nødvendig helsehjelp innen tverrfaglig spesialisert behandling i påvente av oppstart av behandling. 3

4 Bestillingsdokumentet fra Helse SørØst for 2010 KVALITET: Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Oslo universitetssykehus HF, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus, i samarbeid med Akershus universitetssykehus HF, skal som ledd i sitt felles arbeid med områdeplan innen TSB for sykehusområde Oslo utarbeide en felles tilrådning til Helse Sør-Øst RHF om betalingsansvaret ved eventuelle fristbrudd innen TSB i sykehusområdet innen 1. mars Det forutsettes kvalitetsforbedring, omstilling og mer effektiv drift innen TSB i alle foretak, herunder tiltak for styrket ledelse innenfor disse tjenesteområdene. Innen TSB skal det i 2010 være et særskilt fokus på: forebygging av overdosedødsfall i tett tverretatlig og tverrfaglig samhandling forebygging av ikke planlagt brudd i behandling, gjennom utarbeidelse av prosedyrer og tiltak på alle nivå i tjenesten å sikre akutt- og avgiftingskapasitet i henhold til innskjerpet lovkrav Ressursrammene innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk skal videreføres minst på samme nivå som i

5 Nye IR Etableres Tun A: - 10 Spesialiserte avgiftningsplasser Tun B: - 5 utredningsplasser (utredning ift rusbroblematikk, kartlegging psykisk helse) 2 LOST plasser (avgiftning) Kan ta 6.3, 6.2a og 6.3 5

6 LOST saker Akershus i 2009 Antall 6.2 =10 Antall 6.2a = 3 Den typiske LOST pasient ( 6.2) : * Kvinne Høyt misbruk, flere overdoser Lite tilgjengelig for samarbeid Opiatmisbruk Erfaringer med LOST fra ANN Oslo Universitetssykehus: Viktig med kvalifiserte personal Lite utagering, men en del rus i avdelingen Flest kvinner Flest innkomster med Politi Må planlegges godt for et godt resultat Sekundærinstitusjon må være på plass før innleggelse 6

7 Evaluering av sostjl. 6.2,6.2a og 6.3 Rokkansenteret Helhetlig rapport kan hentes på nettsiden: Om rapporten: Tvang overfor rusmiddelavhengige Evaluering av Lov om sosiale tjenester 6-2, 6-2a og 6-3 er den første systematiske, nasjonale gjennomgangen av tvangsbruk overfor rusmisbrukerne. Målsetningen er å få dokumentert og belyst erfaringer med arbeid med tvangsbestemmelsene, og undersøke om tvangen blir brukt i henhold til lovens intensjon Evalueringen er en del av en større satsning på styrking av kvalitet og kompetanseheving på rusfeltet. 7

8 Evaluering av sostjl. 6.2,6.2a og 6.3 Funn: Funnene viser store distriktsvariasjoner, hvor blant annet kunnskapen og holdningene til hver enkelt sosialarbeider, kan avgjøre hvem som blir innlagt på tvang. Bruken av bestemmelsene øker, men det brukes fremdeles lite tvang i forhold til den potensielle målgruppen. Pågripelser ved hjelp av uniformert politi på gaten og bruk av direkte makt og håndjern er fremgangsmåter som er forvirrende, krenkende og forsterker motstanden hos klientene. Tvangsbestemmelsene lykkes vanligvis dårligere når klientene er mangelfullt eller feilaktig informert i løpet av beslutningsprosessen, særlig i hastesaker. Institusjonsoppholdets kvalitet er av stor betydning for å minske negative opplevelser av tvang. Opphold som oppleves som meningsfull av klientene forebygger rømninger. Strukturert ettervern bedrer resultatene av tvang. Velfungerende ansvarsgrupper og bruk individuell plan gir gode resultater. Å skape nye sosiale arenaer og sterke felleskap som sørger for nye roller fremstilles som avgjørende for å starte en rusfri tilværelse. 8

9 Forts. LOST evalueringen Innleggelsen Store variasjoner i måten innleggelsen skjer på som ar konsekvenser for opplevelsen av tvang (krenkelser) og institusjonsoppholdet. Bistand fra politi er relativt utbredt, i surveyen var dette tilfelle i halvparten av sakene, særlig hyppig i hastesaker, men brukes selv om klienten har samtykket. Deres rolle og maktbruk varierer, fra bruk av varetekt, opplevelsen av vold og håndjern til beredskap i sivil. Klientene opplever politibistand som konfliktskapende og krenkende 9

10 Forts. LOST evalueringen Oppholdet Store variasjoner i gjennomføringen av tilbakeholding mht sikkerhet, aktiviteter, utredning, behandling og kompetanse Et skille mellom lukkede og åpne tvangsregimer: - Lukkede avdelinger: forbeholdt tvangspasienter, låste dører og mindre problemer med rus, men mer rømninger og mindre aktiviteter. - Åpne tvangsregimer: Integrerte pasienter på frivillig og tvang i samme behandlingsopplegg. Stor frihetsgrad, mer ruseksponering - Klientene opplever oppholdet som oppbevaring, innaktivitet og kjedsomhet under oppholdet virker demotiverende. 10

11 Forts. LOST evalueringen Hva er viktig for et godt resultat?? Klientmedvirkning: En informert beslutningsprosess og en delaktig klient med åpenhet om tvang som mulighet Verdigjørende kategorisering: Hvordan klientene ble omtalt og kategorisert av mennesker i systemet med stor definisjonsmakt har stor betydning for den enkeltes selvfølelse, tillitsforhold og endringsarbeid. Alminneliggjørende samvær og mangfoldige aktiviteter: Gjøre institusjonslivet mer innholdsrikt og aktivt Utredning og behandling: Mulighet for å følge behandlingsopplegg kan gjøre opplevelsen av tvang mindre passiviserende og innholdsløst Nye sosiale arenaer: og sterke felleskap sørger for nye roller (NA, interesseorganisasjoner) og er avgjørende for å starte en rusfri tilværelse Strukturert ettervern: En viktig innsikt fra suksesshistoriene er at ansvarsgruppene og tiltaksapperatet opprettholder trykket og kontakten også etter at klienten er skrevet ut 11

12 Forts. LOST evalueringen Tvangens muligheter Videre frivillig behandling: mange blir motivert til frivillig behandling, i surveyen i 2/3 av sakene, vår klientundersøkelse og andre studier dokumenterer ca halvparten. Rusfrihet: i 2/3 av sakene oppgis klientene å ruse seg mindre enn før. I 1/3 at klientene er rusfrie, mens en fjerdedel at klienten ruser seg like mye som før, tilsvarende viser Sandvig (2000) og Furuli Eilertsen (2001) Redder liv: Både ruskuratorene og halvparten av klientene påpeker at tvang avverger den akutte faren for liv og helse Gir selvtillit: Flere vektlegger uansett utfall at tvangen tilbyr en konstruktiv tenkepause og at det gir positiv erfaring å klare det og kjenne på hvordan det er å være rusfri. 12

13 Noen etiske refleksjoner rundt det å arbeide med denne pasientgruppen Tvangsinnlagt versus tilgjengelig for motivering Våre behandlingsmetoder versus autonomi Hvilke typer maktmidler er det akseptablelt for oss å bruke versus pasientrettigheter? 13

14 Personal/kompetanse Personalet skal være tverrfaglig sammensatt Det skal være lege og psykolog i behandlingen Personalet skal kunne forebygge utagerende atferd, samt å håndtere disse om de kommer Personalet skal evne å skape gode relasjoner under utfordrende situasjoner Vi skal sørge for gode rutiner rundt drift Vi skal være tilgjengelige for drøfting, veiledning og samarbeid med henvisere og institusjoner 14

15 Hvordan kan vi nyttegjøre oss de erfaringene man har rundt LOST gjennomføringen når vi nå skal etablere dette på AHUS? LOSTKONSULENT/TEAM - Skolere nøkkelpersoner som skal ivareta planleggingen av inntakene. Etablere godt samarbeid med innsøkende/henvisere og sekundærinstitusjonene. - Sørge for gode behandlingsforløp Etablering av Drøftningsmøte - Et møte mellom kommunene/bydelene om pasienter som man tenker tvangs vedtak på. Representant fra AHUS er 1 spesialist (psykolog/overlege), Seksjonssjef og 1 fra LOST teamet. Hensikten er å drøfte pasienten (anonymt eller med navn). Finne ut om det er tiltak på frivillig som ikke er forsøkt eller ikke tidligere har vært tilgjengelig, som kan gi samme resultat. - Unngå tvangsinnleggelser fredag kl. halv fire 15

16 Behandlingsinnhold a Avgiftning Motivasjonsarbeid Individuelle samtaler (Mindfullness, MI) Miljøterapi/Aktivitet Utredning (RUS, ADL ferdigheter, Psykiatri) Når pasienten er avgiftet, skal det vurderes om pasienten kan integreres i Tun B sin øvrige pasientgruppe Gruppesamtaler, Billedterapi 16

17 Internkontroll / lovverk og klagemulighet Utfordring: Vi opererer under flere lovverk - Spesialisthelsetjenesteloven - Lov om psykisk Helsevern - Lov og sosiale tjenester - Pasientrettighetsloven Enkelte lovvedtak vil kollidere med hverandre Eksempel: - Vi er under lov om psykisk helsevern og skal kontrolleres av Kontrollkommisjonen, men de tar ikke kontroll av LOST vedtaket. - Hvem skal gjøre dette? - Erfaringene fra Sykehuset Sørlandet og Oslo Universitetssykehus er at det er lite kontroll av institusjonen og av enkeltvedtakene. Vil vi ha det sånn? Hvis ikke, hva kan vi som institusjon bidra med for å endre de gjeldene forskriftene om kontroll? - og pasientens mulighet til å klage? 17

18 AHUS- Hovedstadsprosessens utfordringer Vi vet lite om resultatet av hovedstadsprosessen i forhold til resurser (institusjoner, økonomi, stillinger ) Vi vet vi får utvidet opptaksområde fra januar 2011 Ahus vil jobbe for å avtalefeste egnede behandlingsinstitusjoner, slik at Rusbehandling innen AHUS kan tilby en helhetlig behandlingslinje for sin befolkning 18

19 TAKK FOR MEG. Kontakt og informasjon: Janka Holstad, mail: telefon: