Redusert funksjonsevne og aktiv i arbeidslivet

Transkript

1 E T I N K L U D E R E N D E A R B E I D S L I V G o d e e k s e m p l e r Rikstrygdeverket Sannergt Oslo Telefon: Faks: ia-prosjektet@ Redusert funksjonsevne og aktiv i arbeidslivet

2 Innhold Forord Mistet førligheten, men ikke kompetansen Handikap ingen hindring Trygdebrukeren som ble saksbehandler Konkurrerte med 137 andre og vant Etterlengtet arbeidskraft Motivasjon veier opp for handikap Et mer inkluderende arbeidsliv for alle Informasjonsmateriell Adresser Utgitt av Rikstrygdeverket august 2003 Prosjekt for inkluderende arbeidsliv Heftet er laget i samarbeid med Idébanken for et inkluderende arbeidsliv Design: Aase Bie Illustrasjoner: M. M. Malvin Trykkeri: ISBN Opplag: Ingen av oss yter hundre prosent til enhver tid og i en hvilken som helst jobb. Sånn sett har vi alle redusert funksjonsevne på ett eller flere områder. Men alle har vi noe å bidra med i arbeidslivet, og vi har også kompetanse andre kan dra nytte av. Noen arbeidstakere har behov for spesiell tilrettelegging for å yte sitt beste, men det gjør dem ikke til mindre kompetente eller mindre lønnsomme arbeidstakere. Det er en myte at funksjonshemmede yter mindre og er mer syke enn andre arbeidstakere. Det er også en myte at det krever store omlegginger og merarbeid å ansette en person med redusert funksjonsevne.tvert imot viser erfaring at det ofte er lite som skal til for å skape en funksjonell arbeidsplass for ansatte med behov for tilrettelegging. De eventuelle kostnadene ved en tilrettelagt arbeidsplass, blir dessuten i stor del dekket av offentlige støtteordninger. De virksomhetene som har ansatte med en eller annen form for midlertidig eller varig redusert funksjonsevne, gir positive tilbakemeldinger om sine erfaringer. Med støtte, dialog og samarbeid med det offentlige, opplever de at det går lettere enn de på forhånd kanskje fryktet. De får også beholdt eller tilført kompetanse de ellers ikke ville hatt. I tillegg forteller de om et arbeidsmiljø som har blitt bedre og mer sammensveiset og som har fått tilført nye verdier. I dette heftet kan du lese om mennesker og arbeidsplasser som har gode erfaringer med å ansette eller beholde personer med redusert funksjonsevne. Dette et av målene til Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, i tillegg til å arbeide for å få ned sykefravær og beholde eldre lengre i arbeidslivet. For å klare å nå disse målene, er det viktig både å sette seg egne mål og å kunne dra nytte av andres erfaringer. Gjennom å dele sine historier med oss, bidrar de med motivasjon og inspirasjon til andre i lignende situasjon! Prosjekt for inkluderende arbeidsliv Tone Mørk prosjektdirektør Flere hefter kan bestilles fra: Granada as, telefon , faks

3 Mistet førligheten, men ikke kompetansen Per Harald Jensen ble lam fra skuldrene og ned etter en alvorlig fallulykke. Etter vel to år er han tilbake i sin gamle jobb i DnB Harstad. Funksjonsevnen er sterkt redusert, likevel vil banken gjerne beholde sin mangeårige medarbeider. Da ulykken inntraff høsten 2000, var Per Harald Jensen den eneste plasseringsrådgiveren i bankens salgsavdeling. Det ble tidlig klart at 48-åringen aldri ville bli som før, likevel har banken hele tiden arbeidet for å få ham tilbake. For selv om banken har ansatt en ny rådgiver i hans stilling, trenger de fortsatt Jensens kompetanse. Per Harald har en grunnleggende kompetanse vi gjerne vil ta vare på. Den nye plasseringsrådgiveren vår nyter godt av denne kompetansen. Per Harald betyr dessuten mye for arbeidsmiljøet, men vi er ikke noe «sosialkontor» og er nødt til å se nytten av å ha ham her, sier Eli Mortensen. Hun er leder i salgsavdelingen, og har fulgt prosessen hele veien. Vi må hele tiden se på produksjonen. Gjennom en kombinasjon av lønn og trygdeytelser kan man kompensere for lavere produksjon, sier Mortensen. Justering av arbeidsoppgavene Lokalene til DnB Harstad var i utgangspunktet ikke egnet for en bevegelseshemmet medarbeider. Med litt tilrettelegging har det imidlertid vært mulig å inkludere Jensen på arbeidsplassen igjen. Han har ikke full førlighet i armer og hender, og derfor er arbeidsoppgavene justert mot mer kundekontakt og mindre PC-arbeid. Den praktiske hjelpen han ellers måtte trenge, deler de ansatte på gjennom en Jeg må vise til resultater, men kan ikke ha salgsmål i samme stil som før, sier Per Harald Jensen om sin nye situasjon. rullerende assistentordning. Det er bare positivt og skaper samhold. Det er ikke så mye tid som kreves, vi trodde det skulle bli en større belastning, sier Mortensen. I Jensens tilfelle er hjelpen Tekst og foto:tom Pedersen han trenger beregnet til to timer per arbeidsdag. Bankfilialen får godtgjort noe av dette fra det offentlige ved å bruke ordningen funksjonsassistent på arbeidsplassen. 5

4 Per Harald Jensen er fast ansatt i DnB Harstad, men får fremdeles rehabiliteringspenger er et prøveår hvor Jensen vurderer arbeidskapasiteten sin og resultatet blir sannsynligvis en kombinasjon av arbeid og uføretrygd. Jeg må vise til resultater, men kan ikke ha salgsmål i samme stil som før. Hittil har det gått bra; mange gamle kunder har kommet tilbake, forteller han. Paradoksalt nok har ulykken gitt ham enda sterkere salgsargumenter, og han bruker sitt eget eksempel når han blant annet formidler pensjonsavtaler. Vi har også lagt vekt på å holde kontakt den tiden Per Harald har vært borte. Dette gjelder alle 30 medarbeiderne i banken. Hele kontoret har vært hjemme hos Per Harald, blant annet for å kunne prate naturlig om det som har skjedd. Han har også skrevet rapporter om situasjonen sin underveis, slik at alle på arbeidsplassen har vært orientert, forteller salgssjefen. Ikke plankekjøring Per Harald Jensen trodde det skulle bli plankekjøring å komme tilbake til jobb. Han hadde tross alt en arbeidsgiver som ønsket ham tilbake. Men å finne ut av offentlige støtteordninger og rettigheter har vært vanskeligere enn forventet. Enigheten er stor i DnB Harstad om at dette ikke hadde vært mulig å klare uten ekstern hjelp. Prosjektet Bevegelseshemmede i jobb, et samarbeid mellom Aetat og Universitetssykehuset i Nord-Norge, har vært en viktig katalysator for å få Jensen tilbake i arbeid (se ramme). Jeg har sett loggen min og vet hvor mye arbeid prosjektet har lagt ned for å få meg ut i jobb igjen. Dette kunne ikke DnB Harstad gjort på egen hånd, sier Jensen. Eli Mortensen mener Jensens tilfelle har bidratt til at DnB-konsernet lettere kan takle liknende saker som måtte komme i framtiden. Vi har opparbeidet erfaring her i Harstad som vi har formidlet til konsernoverlegen. Samtidig har DnB tegnet IA-avtale, noe som gjør at vi står bedre rustet til å håndtere slike situasjoner innad i konsernet, sier hun. Oppstartsråd Det finnes få erfaringer fra andre arbeidsplasser for virksomheter som møter samme utfordringer som DnB Harstad. Mortensen har følgende råd å gi til andre i samme situasjon: Kartlegg mulighetene for arbeid Finn gode hjelpere Finn det positive, og ikke se på situasjonen som en belastning. Samtidig er det viktig å se nytten av å få medarbeideren tilbake samt å være realistisk. Bevegelseshemmede i jobb Prosjektet er et samarbeid mellom Aetat og Universitetssykehuset i Nord- Norge. Det avsluttes ved utgangen av Et av hovedmålene er å utarbeide modeller for samordning av medisinsk og yrkesmessig rehabilitering i tid og sted for mennesker med omfattende bevegelseshemning, og dermed øke brukergruppens yrkesdeltakelse i lønnet arbeid. En modell for arbeid på dette feltet fordrer god koordinering på tvers av alle etater og at det er ett knutepunkt for alle aktørene i saken en «los» eller koordinator som alltid kan gå inn og bistå eller vise vei. For mer informasjon: prosjektleder i Aetat: Knut Nøstmyr, telefon aetat.no aetat i ditt fylke Troms Idébanken.org unn.no fysikalsk medisin og rehabilitering prosjekter Forts. neste side 6 7

5 Funksjonsassistent Funksjonsassistent er en ordning for funksjonshemmede som trenger praktisk bistand i arbeidssituasjonen. Ordningen med funksjonsassistent er brukerstyrt. Hensikten er at brukeren skal få nødvendig assistanse i løpet av arbeidsdagen, slik at vedkommende skal kunne beholde eller få arbeid innen ordinært arbeidsliv. Assistenten kan være en kollega eller en person som kommer utenfra. Arbeidsgiver får et statlig tilskudd til lønn og sosiale utgifter til assistenten. Ordningen administreres ut 2003 av Ressurssenter for omstilling i kommunene. Se internett: Handikap ingen hindring Hjelpemidler på arbeidsplassen Tilrettelegging av arbeidsplassen med hjelpemidler kan kreve tverrfaglig innsats. I første rekke må det foretas en funksjonsvurdering av en kompetent fagperson, for eksempel fra bedriftshelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, eventuelt med bistand fra hjelpemiddelsentralen. Se temaheftet fra Rikstrygdeverket: «Hjelpemidler på arbeidsplassen». Som en prøveordning er ordningen med arbeidsgivers egenandel på halvdelen av folketrygdens grunnbeløp 1 /2 G delvis falt bort fra januar 2003: Det er ingen egenandel for virksomheter som har inngått IA-avtale. Egenandel på 1 /2 G må fortsatt betales ved tilrettelegging for arbeidstakere som var ansatt i bedriften før , og som har arbeidet i bedriften over seks måneder. Tilretteleggingstilskudd Det kan gis tilretteleggingstilskudd til sykmeldt arbeidstaker som mottar sykepenger eller rehabiliteringspenger og har behov for tiltak på arbeidsplassen i form av utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening. Trygdeetatens arbeidslivssenter eller trygdekontoret kan gi nærmere informasjon. (Denne ordningen skal tas i bruk ved DnB i Harstad) Rehabiliteringspenger Se Rikstrygdeverkets hefte «Økonomiske virkemidler for et inkluderende arbeidsliv». Karriereløft: Handikapprogrammet i Telenor gjør det mulig for Henrik Guha (bevegelseshemmet) og Ann-Kristin Ekerhovd (hørselshemmet) (t.v.) å få verdifull yrkeserfaring. Det viktigste for funksjonshemmede er å få lov til å vise at de kan, sier leder for programmet, Ingrid Ihme (t.h.). Tekst og foto: Ruth Høyland Jønsrud, Pressekontoret Henrik Guha (26) fra Oslo og Ann-Kristin Ekerhovd (24) fra Sotra har flere års utdanning bak seg. Gjennom Telenor Handicap-program skaffer de seg arbeidserfaring og yrkeskompetanse. Både Henrik og Ann-Kristin har selv tatt initiativet til å få delta i Telenors eget handikapprogram. Initiativ er nemlig et av kriteriene for å få bli med. Motivasjon er svært viktig for å lykkes. I tillegg 8 9

6 må deltakerne ha fullført videregående skole. Men mange har tatt høyskoleutdanning, for så å oppdage at det ikke er lett å få jobb uten praksis, sier leder for programmet, Ingrid Ihme. I tillegg til motivasjon og grunnutdanning, er det også et krav om at deltakerne har yrkesmessig attføring fra Aetat. Endelig drømmejobben Henrik, som har to års studier fra Norges Markedshøyskole, samt to studieår i Spania bak seg, søkte rundt tretti ulike jobber, med tilsvarende mange avslag, før han kontaktet Telenor Handicap-program. Interesse, kunnskap og pågangsmot er ikke alltid nok når man stiller til jobbintervju med en ubrukelig høyrearm. Jeg tror avslagene i stor grad skyldes at jeg er bevegelseshemmet og bare kan bruke én hånd, sier Henrik. Han er født med sykdommen hemiplegi, som gjør at enkelte ledd og deler av muskulaturen ikke er vokst fullt ut. Henrik leste om Telenor Handicapprogram på internett, og bestemte seg for å søke. Det angrer han ikke på i dag. Jeg hospiterer på informasjonsavdelingen i Telenor Bedrift, hvor jeg skriver artikler for intranettet og i tillegg jobber med den tekniske strukturen på nettet. Jeg lager også nettsider, og jobber eksternt med weben, sier den informasjons- og itinteresserte 26-åringen. Han forteller at dette er første gang han har fått en jobb som er relatert til både utdanning og interesse. Lite som skal til Og tross funksjonshemningen er det svært lite tilrettelegging som skal til for at Henrik kan gjøre en fullverdig jobb. Jeg trenger ikke spesialutstyr, kanskje en god stol. Ellers tar jeg bilder og skriver og gjør alt på lik linje med andre, sier Henrik. Han har trent seg til å beherske tastaturet like kjapt med én hånd som de som bruker begge hendene. Generelt har Telenor tilrettelagt bygget sitt for funksjonshemmede. Utover det, kreves kun små ting for individuell tilrettelegging. Kanskje heve- og senkebord eller en teleslynge, forteller Ingrid Ihme. Når det gjelder krav til innsats, får Henrik ingen spesialbehandling. Jeg har fått et karrieremessig kjempeløft og føler meg mer og mer uunnværlig på avdelingen. Ambisjonene er å få fortsette i denne jobben når programmet er ferdig, sier han. Hørselshemmet ressurs Ann-Kristin har nedsatt hørsel, og bruker høreapparat på begge ørene. Hun er døv på de lyse lydene, men så lenge hun ser personen hun snakker med, er det ingen sak å lese på munnen. Handikapprogrammet er helt strålende og gir meg en unik erfaring i arbeidslivet. Jeg har studert tre år på Norges Markedshøyskole, har ett år mediekunnskap, og skulle akkurat gå i gang med jobbsøknader da jeg hørte om dette programmet, forteller Ann-Kristin. Hun tror det er veldig vanskelig å få arbeid som hørselshemmet uten yrkeserfaring, og kan ikke få fullrost Telenor-programmet. Her føler jeg meg alminneliggjort. Jeg er blitt godt mottatt av alle kollegene mine, og har lært at det er viktig å være åpen om funksjonshemningen min. En gang i måneden er det felles lunsj med alle funksjonshemmede på huset. Det gir en unik mulighet til å bli kjent med de andre, sier Ann-Kristin. Hun får attføringspenger, og satser på å kunne fortsette karrieren i lønnet arbeid etter at hun er ferdig med hospiteringstiden i Telenors salgsavdeling. Populær arbeidskraft Ihme forteller at det er stor pågang av ledere i Telenor som ønsker å knytte til seg medarbeidere fra handikapprogrammet. Gjennom opplæringen har de fått skreddersydd kompetanse som bedriften trenger. Det er blitt litt status å gjøre det, samtidig som flere oppdager hvilken positiv effekt det har på arbeidsmiljøet, forteller hun. Jens Petter Reinersen, leder for Pre-sale-avdelingen i Telenor, er Ann-Kristins nærmeste overordnede. Han er strålende fornøyd med sin nye hospitant, og har et sterkt engasjement for handikapprogrammet. Det er viktig at det er plass til andre enn bare A4-mennesker i en virksomhet. Som leder opplever jeg at det ikke er noe merarbeid å ha en hørselshemmet på avdelingen, tvert imot. Hennes motivasjon smitter over på de andre, og hun er en kjærkommen ressurs, sier Reinertsen. Han forteller at avdelingen har tilrettelagt med teleslynge, og at medarbeiderne må huske å se på Ann-Kristin når de snakker med henne. Reinertsen oppfordrer andre bedrifter til å tilsette flere personer med redusert funksjonsevne, fordi det er en lønnsom investering og en berikelse for arbeidsmiljøet

7 Telenor Handicap-program Telenor Handicap-program er organisert som en rekrutteringskanal i Telenor. Deltakerne må ha yrkesrettet attføring for å delta i programmet, og de får grunnleggende IT opplæring og relevant arbeidstrening. Programmet startet som et prosjekt i 1994 og er i dag et permanent program i Telenor. Om lag 70 personer har vært gjennom programmet i disse årene og drøyt 50 har fått ordinært arbeid enten i Telenor eller i andre bedrifter. Programmet tar opp 15 nye deltakere hvert år og varer i to år. Deltakerne får en hospiteringskontrakt og en praksisavtale i Telenor eller i en annen bedrift. Det er gode erfaringer med utplassering av deltakere i stillinger med ansvarsområder innen helpdesk, sevice, drift, overvåking, kundebehandling og web. Programmet bistår med veiledning i hele perioden. I samarbeid med hjelpemiddelsentralen får deltakerne nødvendig bistand ved tilrettelegging av arbeidsplassen. For mer opplysninger: hcp@telenor.com Hjelpemidler på arbeidsplassen Tilrettelegging av arbeidsplassen med hjelpemidler kan kreve tverrfaglig innsats. I første rekke må det foretas en funksjonsvurdering av en kompetent fagperson, for eksempel fra bedriftshelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, eventuelt med bistand fra hjelpemiddelsentralen. Se temaheftet fra Rikstrygdeverket: «Hjelpemidler på arbeidsplassen». Som en prøveordning er ordningen med arbeidsgivers egenandel på halvdelen av folketrygdens grunnbeløp 1 /2 G delvis falt bort fra januar 2003: Det er ingen egenandel for virksomheter som har inngått IA-avtale. Egenandel på 1 /2 G må fortsatt betales ved tilrettelegging for arbeidstakere som var ansatt i bedriften før , og som har arbeidet i bedriften over seks måneder. Trygdebrukeren som ble saksbehandler Linda Asbjørnsen (28) fra Strand utenfor Stavanger er født med leddgikt. Hun ble erklært hundre prosent ufør og fikk uførepensjon som 21-åring. Men Linda ville jobbe. I dag er hun selv saksbehandler på trygdekontor. I over ett år har Linda hatt full tids beskjeftigelse som saksbehandler på et trygdekontor i Stavanger. Men veien fra å være ufør og til å komme seg ut i arbeid, har tatt tid og krevd et ukuelig pågangsmot. Tilretteleggingstilskudd Det kan gis tilretteleggingstilskudd til sykmeldt arbeidstaker som mottar sykepenger eller rehabiliteringspenger og har behov for tiltak på arbeidsplassen i form av utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening. Trygdeetatens arbeidslivssenter eller trygdekontoret kan gi nærmere informasjon. Hospitering En person som har uførepensjon eller attføringspenger kan være i hospitering i en bedrift og beholde uførepensjonen/attføringspengene.tiden i hospitering skal bl.a. brukes til å finne ut hva hun/han kan gjøre og prøve ut arbeidsevnen/hvor mye hun/han kan arbeide. I løpet av hospiteringsperioden finner man fram til en kombinasjon av lønn og uførepensjon, der lønnen avspeiler arbeidsinnsatsen. Tekst og foto: Ruth Høyland Jønsrud, Pressekontoret Ny rampe: Trappa som sto her før måtte vike for en rampe. Nå er det ingenting som hindrer Linda i å komme seg på jobb på egen hånd

8 Etter videregående skole diskuterte jeg framtiden min med Aetat og trygdekontoret. Jeg ville bli barnevernspedagog, men de mente jeg burde ta handel og kontor. Jeg orket ikke tanken på å ta videregående på nytt, og følte at jeg var dømt før jeg fikk prøvd. Den letteste utveien var uføretrygd, men jeg valgte heller å jobbe i en barnehage et år for å bevise at jeg kunne arbeide, sier Linda. Hun er et levende eksempel på hvor langt man kan nå med ren, skjær vilje. Jeg kontaktet fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre «terapeuter» for å få en erklæring på at sykdommen min ikke er til hinder for å jobbe.til slutt fikk jeg støtte til arbeidstrening, forteller 28-åringen. Hun har uførepensjon og er under yrkesrettet attføring, slik at hun får ulike tilskudd som kan dekke utgifter knyttet til attføring, som for eksempel reisetilskudd. Handikap en viktig kompetanse I dag stortrives Linda som saksbehandler med grunn- og hjelpestønad som arbeidsfelt på sentrumstrygdekontoret i Stavanger.Trygdesjef Bjørn Sæstad er svært fornøyd med å ha en saksbehandler som i tillegg til å være faglig dyktig, også gir en unik troverdighet gjennom sin egen livserfaring. Linda har store og tunge oppgaver, og hun ble satt til dette nettopp på grunn av sin bakgrunn.vi får tilbakemeldinger på at det endelig finnes en saksbehandler som selv har erfaring med funksjonshemning, sier Sæstad. Linda opplever daglig at brukere blir glade når de ser at hun også er funksjonshemmet. Jeg har alltid syntes at saksbehandlere kan være firkantete og strenge, men nå må jeg forholde meg til reglene, og ser det fra den andre siden. Enkelte ønsker meg som saksbehandler fordi de mener at jeg lettere kan sette meg inn i situasjonen de selv er i. Min kompetanse om funksjonshemning gjør at jeg raskere kan vurdere brukerens behov og det avspeiler seg i begrunnelsen som følger vedtaket, sier Linda. Alle må ta ansvar Trygdesjefen var selv aldri i tvil om at han ønsket å ansette en person med funksjonshemning, men understreker at det er mange faktorer som spiller inn for å lykkes i en slik situasjon. Hvis ikke kollegene er innstilt på at det skal gå bra, går det ikke. Det er det viktigste.vi har sammen med Linda valgt ikke å ha noen spesiell fadder eller støtteperson her. Alle hjelper til når det er behov for det. Linda har problemer med å rekke høyt opp eller nå lavt ned. For at vi skal lykkes, må alle medarbeiderne ta ansvar for at det skal gå bra og hjelpe til med de små tingene Linda ikke klarer selv. Eneste fysiske tiltak som er gjort, er at huseieren har byttet ut en trapp med en rampe, slik at Linda kommer seg inn på jobben uten hjelp, sier Sæstad. Miljøskaper Han mener bestemt at Linda i kraft av sin personlighet og sin funksjonshemning, har bidratt sterkt til et bedre arbeidsmiljø på trygdekontoret. Det virker samlende at Linda er her. De små tiltakene for å hjelpe henne er blitt en naturlig del av hverdagen vår, sier Sæstad. Og det er ikke de funksjonsfriske som tar ansvar for å dra med seg Linda på aktiviteter, snarere motsatt. Denne sommeren har hun invitert to kolleger til Quart-festivalen i Kristiansand for å rocke i sommernatta. Det er kjempepositivt å ha en bred sammensetning av folk på kontoret, akkurat som i samfunnet for øvrig. At arbeidsplassen rommer folk med ulike erfaringer, ståsteder og meninger løfter arbeidsdagen, og er godt for oss som jobber mye for folk med sykdom, sier Sæstad. Støtte fra Aetat Lindas stilling på trygdekontoret i Stavanger er støttet av offentlige midler. Men Sæstad forteller at de nå jobber med å bytte ut denne ordningen med et permanent arbeidsforhold i en ordinær stilling. I dag er det Aetat som finansierer stillingen, og trygdekontoret kan motta lønnstilskudd i inntil tre år etter at Linda har fått fast jobb. Jeg jobber i 50 prosent stilling nå og har 50 prosent uføretrygd. Selv om jeg får fast jobb, kan jeg de tre første årene gå tilbake til full uføretrygd hvis situasjonen skulle endre seg og jeg får behov for det, sier Linda. På grunn av leddgikten, må hun bruke lang tid på å myke opp kroppen hver morgen, og i tidsbruk er en halv arbeidsdag for Linda i realiteten en full dag fra hun står opp til hun er hjemme igjen. Det er viktig å ha virkemidler fra staten for å kunne dekke stillingen i begynnelsen. I starten må vi gi særbehandling for å få ting på plass. Hvis arbeidsgiveren tar seg tid til å tilrettelegge og gir arbeidstakeren tid til å sette seg inn i ting, er mye gjort. Hvis 14 15

9 Linda hadde følt at hun måtte jobbe hundre prosent, og hvis medarbeiderne forventet det, ville det skapt vanskeligheter med en gang. Nå er Linda en fullverdig medarbeider på lik linje med alle andre, sier Sæstad. Konkurrerte med 137 andre og vant Jenta mot strømmen Linda har ambisjoner om å bruke årene framover i lønnet arbeid. Hun tør ikke tenke på hvordan livet ville vært uten en jobb å gå til. Et yrkesliv er alfa og omega for livskvaliteten. Jeg føler at jeg har fått motbevist det alle trodde om meg at jeg ikke kunne. Jeg har hele tiden hatt støtte fra familien og tro på meg selv, men jeg savnet oppmuntring fra det offentlige. Noen ganger føltes det som om hjelpeapparatet jobbet mot meg, dro meg ned og gjorde meg usikker på egne evner, i stedet for å støtte meg inn i yrkeslivet og ut av trygdesystemet, sier Linda som en tankevekker til egen etat. I vår laget NRKs helsemagasin PULS et innslag om Linda og hennes arbeidssituasjon. Etterpå fikk hun mange tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente som hadde sett programmet. Det har vært veldig hyggelig å få så mye positiv respons, samtidig som det kan tyde på at det fortsatt er myter om funksjonshemmede som arbeidstakere. Det burde jo ikke være noe oppsiktsvekkende at en med funksjonshemning er like kompetent som en hvilken som helst annen arbeidstaker. Sett fra min side er det ikke noe spesielt med meg, bortsett fra at det er enkelte ting jeg trenger hjelp til. Og det kan jo noen hver trenge iblant, enten man er funksjonshemmet eller ikke. I stedet for å tenke på begrensningene, bør man heller fokusere på mulighetene det er dem det er flest av. Lønnstilskudd Aetat kan gi lønnstilskudd for uføretrygdet som begynner i arbeid. Arbeidstakeren skal ha ordinær lønn- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiver kan få tilskudd tilsvarende 50 prosent av lønnen i inntil tre år. Det er mulighet til ett års midlertidig ansettelse, dersom det er behov for utprøving av arbeidstakerens funksjonsevne. Tekst og foto: Kristin Braadvig Hva får en arbeidsgiver til å ansette en sterkt synshemmet person når det er 137 andre godt kvalifiserte søkere å velge mellom? Kan svaret være så enkelt som at det hele handler om arbeidsplasstilrettelegging og en positiv holdning både fra arbeidsgiver og arbeidssøker? Birger Kjelbye ble født to måneder for tidlig og lagt i kuvøse. I 1953 visste man ikke at det ultrafiolette lyset i kuvøsen var skadelig for øynene. Resultatet ble at Birgers synsnerve brant bort og synet ble redusert til ti prosent

10 Jeg har gått på vanlig skole hele tiden. Men da jeg gikk ut fra gymnaset fikk jeg beskjed om at det beste for meg ville være uføretrygd. Det var ikke jeg enig i, så jeg tok musikkutdanning før jeg fikk meg sommerjobb i trygdeetaten. Det ble en lang sommerjobb jeg ble der i 25 år. Så fikk jeg tilbud om å jobbe med synsproblematikk i et datafirma. Der ble jeg i fem år, forteller Birger. Som kjent er det ikke spesielt gode tider i databransjen for tiden, og Birger mistet jobben. Å gå arbeidsledig uten å ha noe å gjøre, er ingen ting for meg, fortsetter Birger. Men det å søke arbeid er ofte en heltidsjobb i seg selv. Jeg var aktiv hele tiden, og etter å ha vært ledig i ett år var jeg en av 138 søkere til en førstekonsulentstilling i Aetat på Grünerløkka i Oslo. Den jobben fikk jeg! Offensiv Det var Rigmor Haugland som ansatte ham og som valgte ham ut blant til sammen 138 kvalifiserte søkere. Hun mener det var Birgers offensive holdning og positive innstilling som gjorde utslaget. Birger var veldig offensiv allerede før utvelgelsen. Han tok kontakt etter å ha sendt søknad, og dette gjorde at søknaden gikk fra «kanskje-bunken» til «ja-bunken». Under intervjuet gjorde han et veldig sympatisk inntrykk. Han rettet all oppmerksomhet mot det positive dette skal vi klare! Haugland hadde ingen betenkeligheter med å ansette en sterkt synshemmet: Så lenge det er praktisk mulig å gjøre arbeidsoppgavene, hadde vi ingen betenkeligheter med å ansette ham.vi så tvert i mot mange fordeler. Birger har gode kunnskaper, en positiv innstilling og pågangsmot. Han ble ansatt fordi han kan mye om data og han hadde jobbet i trygdeetaten, som er en av våre samarbeidspartnere. Birger jobber med yrkesrettet attføring, og det er en fordel at han er synshemmet selv. Det er gunstig å ansette en som har kjennskap til et problem som vi jobber med både i forhold til brukere og kolleger. Snakkende PC Birger omtaler selv sitt dårlige syn som en synsbegrensning, og ikke en synshemning. Begrensninger er mulige å gjøre noe med, sier han. Synsbegrensningen gjør ham avhengig av en tilrettelagt arbeidsplass, og han forteller at Aetat ga ham hjelp fra første dag. De var veldig positive og jeg har ikke møtt noen barrierer. Hadde det ikke vært for PCen, kunne jeg like gjerne vært hjemme, mener Birger. Så har da Birger også en svært spesiell PC den kan nemlig snakke! Riktignok går det ikke an å kommunisere med den, men den kan lese dokumenter. Birger kan bare lene seg godt tilbake i stolen og PCen leser hva det skal være. Han har også spesialtilpasset stol, spesialbelysning, lupe, en snakkende «notatbok» og stor LCD-skjerm. Dette passer for meg, for andre svaksynte passer andre løsninger og hjelpmidler, sier han. Også har jeg jo Sten da, min egen hjelper. Man har nemlig rett til ubegrenset lesehjelp i arbeidssituasjonen det er kanskje ikke alle klar over. Når Sten ikke hjelper meg, gjør han andre oppgaver i kontoret. Aetat har vært positive, dataavdelingen smidige og hjelpemiddelsentralen upåklagelig. Det har vært helt uproblematisk å få de hjelpemidlene jeg trenger. Et synsteam fra Aetat senter for yrkesrettet attføring var også med, så behovet mitt ble vurdert fra ulike vinkler. Dessuten er det nok en fordel at jeg selv vet hva som finnes. Det er greit å vite at hjelpemiddelsentralen betaler alt som trengs av hjelpemidler det første halvåret av en ansettelse. Viktig å fokusere på løsninger Man må skjønne selv hvor skoen trykker. Alle har et ansvar for å fortelle om eget behov. Det er nok dessverre en tendens hos enkelte til å fronte sin egen funksjonsbegrensing. Det er viktig å fokusere på løsninger, og ikke ha negative holdninger. Noen har nok en tendens til å syte for mye, mener Birger, som ikke har vært borte fra jobb en eneste dag, med unntak av en øyeoperasjon

11 Lesehjelp i arbeidssituasjonen En synshemmet som er i arbeid kan få lese- og sekretærhjelp i den utstrekning som er nødvendig. Dersom den som er lese-/sekretærhjelp er ansatt på arbeidsplassen, kan det gis tilskudd til arbeidsgiver som dekker ordinær timelønn, i tillegg til sosiale kostnader. Hjelpemiddelsentralen behandler søknad om lese- og sekretærhjelp. Etterlengtet arbeidskraft Hjelpemidler på arbeidsplassen Tilrettelegging av arbeidsplassen med hjelpemidler kan kreve tverrfaglig innsats. I første rekke må det foretas en funksjonsvurdering av en kompetent fagperson, for eksempel fra bedriftshelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, eventuelt med bistand fra hjelpemiddelsentralen. Se temaheftet fra Rikstrygdeverket: «Hjelpemidler på arbeidsplassen». Som en prøveordning er ordningen med arbeidsgivers egenandel på halvdelen av folketrygdens grunnbeløp 1 /2 G delvis falt bort fra januar 2003: Det er ingen egenandel for virksomheter som har inngått IA-avtale. Egenandel på 1 /2 G må fortsatt betales ved tilrettelegging for arbeidstakere som var ansatt i bedriften før , og som har arbeidet i bedriften over seks måneder. Tekst og foto: Tom Pedersen Arnt gjør arbeidsdagen for oss lettere, mener Steinar Messel (til høyre) om sin altmulig-mann. Arnt Grandaunet vurderer på sin side jobben ved Stami som en inngangsbillett til arbeidslivet igjen. Hvem ønsker seg ikke en alt-mulig-mann eller datareparatør på jobben? Statens Arbeidsmiljøinstitutt har fått begge deler gjennom å knytte til seg arbeidstakere med redusert funksjonsevne. På Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) gjør de hva de kan for å sysselsette arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Administrasjonssjef Jan Nordahl mener det bør forplikte å ha inngått en samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA), og synes Stami bør være i front når det gjelder å nå målene med intensjonsavtalen

12 Et av intensjonsavtalens delmål er å ansette flere med redusert funksjonsevne, og på Stami har de ansatt tre. Men også hos Stami er det budsjettene som styrer. Derfor ligger det et regnestykke i bunn for hver av de tre medarbeiderne med redusert funksjonsevne. Det ligger i min jobb å tenke penger og det gjorde jeg også før vi gikk inn på disse avtalene, sier administrasjonssjefen. Regnestykkene har så langt gått opp. Alt-mulig-mann Arnt J. Grandaunet jobbet tidligere med regnskap og databehandling, men falt ut av arbeidslivet på grunn av en vanskelig livssituasjon. Han er noe redusert og kan i dag ikke utføre sitt gamle yrke. Men han har fortsatt sine systematiske evner i behold og har fått tilbake arbeidslysten. Nå er han med sine praktiske og tekniske ferdigheter en etterlengtet alt-mulig-mann i Stami. Arnt arbeider med daglig vedlikehold og reparasjoner, og vi merker at han letter presset på disse oppgavene over hele huset.vi sparer penger på å ha Arnt her i stedet for å kjøpe disse tjenestene ute. Dessuten er det trygt å vite at han kjenner oss, sier Steinar Messel. Han leder avdelingen for mekanikk og elektronikk, der to av de tre medarbeiderne med redusert funksjonsevne holder til. Grandaunet ser på jobben i Stami som en inngangsbillett til arbeidslivet igjen. Jeg har vært ute av arbeidslivet lenge og trenger referanser. Den praksisen jeg har fra mitt tidligere yrke er ikke til hjelp lenger. Her får jeg praksis og trives godt i et stimulerende miljø, understreker han. Datalærling Andreas Skogstad har nylig fullført IKT-driftsfag ved Sogn videregående skole med gode karakterer. Han er døv og dermed har det vært vanskelig å få innpass på arbeidsmarkedet. Gjennom samarbeid med Sogn videregående skole og Aetat har han fått lærlingplass på Stami, hvor han om halvannet år skal ta fagprøve innen data. Jobben på Stami vil i stor grad bestå av å vedlikeholde og oppgradere PC-parken. Skogstad blir et potensial for avlastning når han blir litt varmere i trøya, sier Messel om sin unge datalærling. Han slippes snart løs på datanettverket i organisasjonen. Gjennom to år på Stami er det også et mål at Skogstad skal tilpasse seg hørende kolleger, derfor reduseres døvetolkebistanden gradvis. Jeg håper jeg kan oppnå mye erfaring med data og få meg et fagbrev. Dessuten har jeg det gøy her, sier Skogstad, som gjerne fortsetter på Stami også etter at læretiden er over. Den tredje medarbeideren med redusert funksjonsevne arbeider på biblioteket på Stami. Avdelingslederne har vært involvert i alle de tre ansettelsesprosessene og det ble gjort avtale om prøvetid med organisasjonene som formidlet de tre medarbeiderne. Synergieffekt Det er ikke bare ugjorte arbeidsoppgaver, lønnstilskudd og en porsjon idealisme som ligger i bunn for Stamis valg om å ta inn medarbeidere med redusert funksjonsevne.virksomheten ser også en synergieffekt overfor de andre ansatte. Vi får erfaringer med å ha de tre hos oss. Nå er vi blitt mer oppmerksomme på de andre ansatte som får problemer. Derfor ønsker vi å øke det økonomiske spillerommet for å ivareta dem som får nedsatt funksjonsevne, forteller Nordahl. Lønnstilskudd Aetat kan gi lønnstilskudd for uføretrygdet som begynner i arbeid. Arbeidstakeren skal ha ordinær lønn- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiver kan få tilskudd tilsvarende 50 prosent av lønnen i inntil tre år. Det er mulighet til ett års midlertidig ansettelse, dersom det er behov for utprøving av arbeidstakerens funksjonsevne. Tolkehjelp for døve En som er døv kan få tolk på arbeidsplassen så mange timer som er nødvendig. På arbeidsplasser med flere døve kan arbeidsgiver få dekket utgiftene ved å ansette tolk i fast stilling. Hjelpemiddelsentralen behandler søknader om tolk

13 Motivasjon veier opp for handikap Bakeriet Bakers på Kløfta har de siste to årene hatt to medarbeidere med redusert funksjonsevne. Motivasjonen veier opp for handikapet, slår driftssjef Roger Nygård fast. Han trekker frem flere konkrete fordeler for bedriften. Herbjørn Haugenes har medfødt Cerebral Parese mens Trond Cederkvist er svekket etter en trafikkulykke. Begge jobbet i et arbeidssamvirke før de begynte i Bakers. Vi investerte litt tid til å begynne med, men har fått igjen det mangedobbelte både når det gjelder penger og andre verdier, konkluderer Roger Nygård om de to årene Haugenes og Cederkvist har vært i bedriften. Det første året ble lønnen til Haugenes og Cederkvist betalt av det offentlige. De var på hospitering i bedriften og beholdt henholdsvis uførepensjon og attføringspenger.tiden gikk med til å finne ut hvilke arbeidsoppgaver de kunne utføre og om Bakers tjente på denne løsningen. Nå har de en kombinasjon av lønn og uføre- Roger Nygård er godt fornøyd med å ha Hermod Haugenes og Trond Cederkvist i rekkene. Begge har redusert funksjonsevne, men motivasjonen er høyere enn gjennomsnittet. pensjon. Lønnen skal avspeile arbeidsinnsatsen. Men avlastningen bedriften får på enkelte arbeidsoppgaver er absolutt verdt denne lønnen, mener driftssjef Nygård. Tekst og foto:tom Pedersen Det blir mindre stress på oss andre. Det kan i sin tur hjelpe på sykefraværet, mener Suresh Dadwal, hovedtillitsvalgt for de ansatte på Kløfta.Til å begynne med var noen av hans kolleger litt skeptiske til å trekke Haugenes og Cederkvist inn i bedriften, men denne skepsisen har forstummet

14 Arbeidsglede Jeg har behov for litt mer gjennomgang av ting enn de andre, men jeg er i jobb og fungerer i jobben, slår Cederkvist fast. Jeg føler at jeg mestrer mye og er ute i arbeid på lik linje med andre, sier en tydelig motivert Haugenes. Den store motivasjonen og arbeidsgleden hos dem begge har ikke gått upåaktet hen hos Nygård. Motivasjonen veier opp for handikapet. De setter pris på å være i arbeid og er kjempeflinke til å jobbe.deres sykefravær er faktisk mindre enn i bedriften for øvrig, sier Nygård, og trekker fram fordelen med å få inn andre verdier i bedriften enn «den sterkestes rett». Arbeid med bistand Haugenes og Cederkvist kom til Bakers etter et samarbeid mellom bedriften og ordningen «Arbeid med bistand». Roger Nygård påpeker at dette samarbeidet har vært helt avgjørende for at bedriften valgte å ta inn to mann med redusert funksjonsevne. Vi hadde ikke klart dette uten hjelp fra «Arbeid med bistand». Det er et visst byråkrati rundt ansettelse av personer med redusert funksjonsevne og bedriften kan ikke bruke for mye energi utenfor eget hus, sier Nygård. Hvilke suksessfaktorer kan man trekke ut av de to ansettelsene i Bakers Kløfta? Man kan ikke ha for store planer i forkant, da er det fort gjort å bli skuffet.veien må bli til underveis. Det er heller ikke noe poeng i å prate om lønn for tidlig. Mye av «hemmeligheten» ligger i å diskutere miljø og organisering det første året, mener tilrettelegger Tore Enger fra «Arbeid med bistand» på Bjørkelangen. Sammen med Nygård trekker han fram flere momenter av betydning: Positiv innfallsvinkel ikke fokuser på redusert funksjonsevne som noe negativt Grundig informasjon til alle avdelingsledere og ansatte Hospiteringsfase som skal gi svar på styrke og svakheter En fadderordning i hospiteringsfasen Konkrete ansvarsområder uten å sitte med samme arbeidsoppgave hele tiden Fordel at det er to og at disse kjenner hverandre fra før større utrygghet når man er alene Bedriften må ha en form for garanti for at personen fungerer, for eksempel forlenget prøvetid Tilrettelegger er minst mulig til stede i bedriften; trapp ned oppfølgingen etter hvert For mer informasjon om arbeid med bistand på Bjørkelangen: telefon , faks Hospitering En person som har uførepensjon eller attføringspenger kan være i hospitering i en bedrift og beholde uførepensjonen/attføringspengene.tiden i hospitering skal bl.a. brukes til å finne ut hva hun/han kan gjøre og prøve ut arbeidsevnen eller hvor mye hun/han kan arbeide. I løpet av hospiteringsperioden finner man fram til en kombinasjon av lønn og uførepensjon, der lønnen avspeiler arbeidsinnsatsen. Arbeid med bistand «Arbeid med bistand» skal tilbys yrkeshemmede med så omfattende yrkeshemninger at de har et særlig behov for tett og bred oppfølging for å få eller beholde arbeid. Det er ikke medisinske diagnoser eller bestemte problemer som avgjør om yrkeshemmede har et omfattende bistandsbehov. I vurderingen av hvilke personer som har behov for «Arbeid med bistand», må det legges vekt på vedkommendes funksjonsnivå, hvor alvorlig yrkeshemningen er og hvor omfattende problemer vedkommende har. Ordningen omfatter også sosialt yrkeshemmede som har behov for slik tett og bred oppfølging. Det spesielle med «Arbeid med bistand» er vekten som legges på tilpasning av oppgaver og trening av ferdigheter som kreves i forhold til en konkret arbeidsplass. Bistand gis som oftest på arbeidsplassen, under utføring av jobben. Tilretteleggeren kan gi bistand i forbindelse med opprettelse og gjennomføring av tiltaket; for eksempel i form av kompetansekartlegging og avklaring, til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging på arbeidsplassen, opplæring i sosiale ferdigheter, samt råd og veiledning til arbeidsgiver. «Arbeid med bistand» innebærer med andre ord et vidt spekter av bistand. Hva er suksesskriteriet for «Arbeid med bistand»? Hva har størst betydning for et vellykket arbeidsforhold? Erfaringer viser at «jobbmatchingen» har stor betydning, det vil si at ferdigheter og interesser til arbeidssøkeren er mest mulig i samsvar med oppgavene/miljøet på arbeidsplassen. Et annet sentralt element er at bistanden er individuelt tilrettelagt ut fra den enkeltes forutsetninger. Aetat lokal administrerer ordningen. For mer informasjon: Aetat.no Aetat senter for yrkesrettet attføring, se adresseliste side 31 Arbeidssamvirkenes Landsforening: ASVO-portalen:

15 Et mer inkluderende arbeidsliv for alle Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet oktober Intensjonsavtalen inngås for en prøveperiode på fire år med virkning fra 3. oktober 2001 til 31. desember Et inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv som har plass til alle som vil og kan arbeide. Arbeidslivet skal ha rom for personer med midlertidig eller varig redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere. I arbeidet med et inkluderende arbeidsliv skal tiltakene forankres på arbeidsplassen. Intensjonsavtalen skal bidra til: at en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og for samfunnet reduksjon i bruken av uføretrygd og i sykefraværet å ta bedre i bruk eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft i arbeidslivet For å bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet, må virksomheten undertegne «Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv». Avtalen inngås med Trygdeetatens arbeidslivssenter, som finnes i hvert fylke. Alle offentlige og private virksomheter som ønsker det, kan bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet. Betingelsen er at arbeidsgiver og de ansatte er enige om dette og forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Samarbeidsavtalen koster ingenting og kan sies opp med en måneds varsel. Inkluderende arbeidslivsvirksomheter vil få en del rettigheter som bare er forbeholdt disse virksomhetene. Trygdeetatens arbeidslivssenter Trygdeetatens arbeidslivssenter skal: Gi arbeidsgiver og arbeidstaker tilbud om informasjon og veiledning vedrørende rutiner for oppfølging, fraværsregistrering og økonomiske støtteordninger. Gi råd og veiledning på individnivå. Sørge for at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt på grunnlag av skriftlig dokumentasjon. Bistå virksomheten med utviklingstiltak som støtter opp om samarbeidsavtalen. Koordinere bistand fra trygdeetaten, og ved behov overfor andre offentlige instanser. Tilby statistikk over virksomhetens/bransjens sykefravær fra sentral sykefraværsstatistikk. Samarbeide med virksomhetens bedriftshelsetjeneste. Bistå med utviklingen av delmålene som er fastsatt i virksomheten, i henhold til samarbeidsavtalen. Informasjonsmateriell Trygdeetatenes arbeidslivssenter senter for inkluderende arbeidsliv Heftet presenterer Trygdeetatens arbeidslivssenter, hvilke tjenester som tilbys og samarbeidsrelasjoner. Det inneholder også Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. RTV, sider. Gratis. Økonomiske virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Heftet gir informasjon om økonomiske virkemidler både for IA-virksomheter og generelt. Det har også med økonomiske virkemidler fra andre etater. RTV, sider. Gratis. Gode eksempler Heftet viser gode eksempler med å redusere sykefraværet. Det presenterer seks virksomheter og deres erfaringer. RTV, sider. Gratis. Gode eksempler med å beholde eldre i arbeidslivet kommer i september. Hjelpemiddelformidling en del av et større system Informasjonshefte om hjelpemiddelformidling. RTV, 1997, revidert sider. Hjelpemiddelsentralen som ledd i et helhetlig tilbud Videoen kan brukes sammen med informasjonsheftet «Hjelpemiddelformidling en del av et større system». Informasjonsfilm, 25 minutter. Pris 150 kroner. RTV, Bestilling: Materiellet bestilles fra Granada, Pb 377, 1753 Halden. Telefon: Telefaks: Hjelpemidler på arbeidsplassen Det er mange som har ansvar når arbeidsplassen skal legges til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Dette heftet gir hjelp på veien til arbeidsgivere, arbeidstakere og fagfolk. Det beskriver både ansvarsforholdene og formidlingsprosessen. RTV, sider. Tilrettelegging av arbeidsplassen et samarbeid mellom mange parter Videoen viser tre ulike eksempler der hjelpemidler og tilrettelegging har vært avgjørende for muligheter til å være i arbeid.videoen kan brukes sammen med heftet «Hjelpemidler på arbeidsplassen». Informasjonsfilm, 22 minutter. Pris 150 kroner. RTV, Synsrehabilitering Heftet er spesielt beregnet på synskontakter og annet hjelpepersonell i førstelinjetjenesten som ikke har spesiell kompetanse innen synsproblematikk. RTV, sider. Rehabiliteringsmagasinet BRIS Magasinet har kommet ut siden Bris finnes også på internett: Temaoversikt BRIS: 1-98: Individuelle rehabiliteringsplaner 2-98: Rehabilitering til arbeid 1-99: Rehabiliteringsmeldingen og eldreåret 2-99: Tilgjengelighet universell utforming 1-00: Barn og ungdom 2-00: Rehabilitering i psykiatri 1-01: Reaktivisering av uførepensjonister 1-02: Et inkluderende arbeidsliv 2-02: Inkluderende arbeidsliv og rehabilitering 1-03: Fornyelse av arbeidslivet BRIS er gratis. Bestilling av BRIS: se ramme. Pris: Hvis ikke annen pris er oppgitt, koster heftene 50 kroner. Ved bestilling av mer enn ett hefte koster de påfølgende heftene 20 kroner hver. SYNSrehabilitering 28 29

16 Adresser Trygdeetatens arbeidslivssenter Rikstrygdeverket Prosjekt for inkluderende Arbeidsliv, 0241 Oslo Telefon: Telefaks: Akershus Postboks 34, 2011 Strømmen Telefon: Telefaks: Aust-Agder Postboks 1853 Stoa, 4858 Arendal Telefon: Telefaks: Buskerud Postboks 3603, 3007 Drammen Telefon: Telefaks: Finnmark Postboks 618, 9811 Vadsø Telefon: Telefaks: Hedmark Postboks 468, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: Hordaland Postboks 7230, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Møre og Romsdal Verftsgt Molde Telefon: Telefaks: more.og.romsdal.trygdeetatens. Nordland Sjøgt , 8002 Bodø Telefon: Telefaks: Nord-Trøndelag Postboks 124, 7601 Levanger Telefon: Telefaks: nord-trondelag.trygdeetatens. Oppland Postboks 143, 2601 Lillehammer Telefon: Telefaks: Oslo Postboks 326 Alnabru, 0614 Oslo Telefon: Telefaks: Rogaland Postboks 260, 4066 Stavanger Telefon: Telefaks: Sogn og Fjordane Postboks 111, 6861 Leikanger Telefon: Telefaks: sogn.og.fjordane.trygdeetatens. Sør-Trøndelag Postboks 2944 Sluppen, 7438 Trondheim Telefon: Telefaks: Telemark Postboks 2861 Kjørbekk, 3702 Skien Telefon: Telefaks: Troms Postboks 521, 9255 Tromsø Telefon: Telefaks: Vest-Agder Blokkhusgt.4. Postadresse: Serviceboks 622, 4606 Kristiansand S Telefon: Telefaks: vest-agder.trygdeetatens.arbeidslivssenter@ Vestfold Torget 7. Postadresse: Postboks 448, 3201 Sandefjord Telefon: Telefaks: vestfold.trygdeetatens.arbeidslivssenter@ Østfold Postboks 574, 1703 Sarpsborg Telefon: Telefaks: ostfold.trygdeetatens.arbeidslivssenter@ Hjelpemiddelsentralene Hjelpemiddelsentralen i Akershus Pb 34, 2011 Strømmen Telefon: Faks: hjelpemiddelsentralen.i.akershus@ Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder Pb Stoa, 4858 Arendal.Telefon: Faks: Teksttelefon: fylkestrygdekontoret.i.aust-agder@ Hjelpemiddelsentralen i Buskerud Pb. 3513, 3007 Drammen.Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.buskerud@ Hjelpemiddelsentralen i Finnmark 9712 Lakselv.Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.finnmark@ Hjelpemiddelsentralen i Hedmark Kirkevn. 74, 2418 Elverum.Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.hedmark@ Hjelpemiddelsentralen i Hordaland Pb. 121 Kokstad, 5863 Bergen.Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.hordaland@ Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal Pb Spjelkavik, 6022 Ålesund.Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.mr@ Hjelpemiddelsentralen i Nordland 8041 Bodø.Telefon: Faks: Teksttelefon: Hjelpemiddelsentralen.i.Nordland@ Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag Kirkegata 2C, 7600 Levanger.Telefon: Faks: Teksttelefon: Hjelpemiddelsentralen i Oppland Helgerudveien 49, 2816 Gjøvik.Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.oppland@ Hjelpemiddelsentralen i Oslo Pb. 324 Alnabruk, 0614 Oslo.Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.oslo@ Hjelpemiddelsentralen i Rogaland Pb. 260, 4066 Stavanger.Telefon: Faks: Teksttelefon: fylkestrygdekontoret.i.rogaland@ Hjelpemiddelsentralen i Sogn og Fjordane Steinavegen 12, 6800 Førde.Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.sognogfjordane@ Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag Postboks 2976 Sluppen, 7438 Trondheim Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.sor-trondelag@ Hjelpemiddelsentralen i Telemark Pb.2861 Kjørbekk, 3702 Skien.Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.telemark@ Hjelpemiddelsentralen i Troms 9293 Tromsø.Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.tr@ Hjelpemiddelsentralen i Vest-Agder Serviceboks 622, 4606 Kristiansand.Telefon: Faks: Teksttelefon: fylkestrygdekontoret.i.vest-agder@ Hjelpemiddelsentralen i Vestfold Heimdalsvingen 1, 3117 Tønsberg.Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.vestfold@ Hjelpemiddelsentralen i Østfold Pb. 574, 1703 Sarpsborg.Telefon: Faks: Teksttelefon: fylkestrygdekontoret.i.ostfold@ Andre Aetat Arbeidsdirektoratet Postboks 8127 Dep, 0032 Oslo Telefon: Faks: aetat@link.no Aetat senter for yrkesrettet attføring Postboks 8190 Dep, 0034 Oslo Telefon: Faks: aetat.sya@aetat.no NONITE: nordnorsk it-enhet 8041 Bodø.Telefon nonite.no Nasjonalt senter for IKT-hjelpemidler Rikstrygdeverket Telefon (er under etablering) Statens råd for funksjonshemmede Pb 8192 Dep, 0034 Oslo.Telefon: Funksjonshemmedes Felleorganisasjon Pb 4568 Nydalen, 0404 Oslo.Telefon: Faks: info@ffo.no Norges Handikapforbund Pb 9217 Grønland, 0134 Oslo Telefon: Faks: nhf@nhf.no Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Gydasvei 8, Postboks 8149 Dep, 0033 Oslo Telefon: Faks: stami@stami.no Huseby kompetansesenter for synshemmede Gamle Hovseterveien 3, 0768 Oslo Telefon: Faks: (adm. avd.) huseby@ks-huseby.no 30 31