Betydningen av terapeutens rolle i arbeidet med mennesker som lider av OCD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betydningen av terapeutens rolle i arbeidet med mennesker som lider av OCD"

Transkript

1 Betydningen av terapeutens rolle i arbeidet med mennesker som lider av OCD En kvalitativ studie av terapeutiske faktorer og framgangsmåter The meaning of the therapists role in dealing with people suffering from obsessive-compulsive disorder A qualitative study of therapeutic factors and procedures Hilde Finstad Eldnes Fakulteten för humaniora och samhällsvetenskap Masterprogram i psykologi med inriktning kognitiv beteendeterapi (KBT) Avancerad nivå, 30 högskolepoäng Renée Perrin-Wallqvist Arto Hiltunen

2 1 Sammenfatning Denne kvalitative studien har som formål å undersøke hvilke terapeutiske holdninger og framgangsmåter man kan finne vedrørende tvangssyndrom, for å se om det finnes noen spesifikke faktorer som utkrystalliserer seg som spesielt viktige for akkurat denne lidelsen. Totalt deltok ti terapeuter med ulik bakgrunn og erfaring med tvangssyndrom i studien der semistrukturerte intervjuer ble brukt for å samle inn data. For å analysere datamaterialet ble tematisk analyse brukt. Ut fra analysen vokste tre hovedtemaer fram som alle knyttet seg til studiens overordnede formål. Det første hovedtemaet var generelt terapeutisk forholdningssett. Under dette temaet finnes det to undertemaer, personlige egenskaper hos terapeuten og grad av kunnskap. Under det andre hovedtemaet, terapeutisk tilnærming ved tvangssyndrom, inngår det også to undertemaer, grad av terapeutisk særegenhet og spesifikke behandlingsintervensjoner. Det tredje hovedtemaet, behandlingsresultatets komponenter, inneholder også to undertemaer, terapeutiske faktorer og valg av metode. I informantenes berettelser om hvilke terapeutiske holdninger og framgangsmåter som er viktige når det gjelder behandlingen av mennesker med OCD synliggjøres flere faktorer. Disse er knyttet til et generelt terapeutisk forholdningssett på tvers av diagnose, så som varme, empati og evnen til å danne en allianse, i tillegg til flere terapeutiske faktorer som anses som viktige for tvangssyndrom spesifikt, så som erfaring og modenhet, og det å være kreativ. Informantene vektlegger også i stor grad ERP som førstevalget når det gjelder behandling. Spesielt for studien er at én informant vektlegger ACT som foretrukket behandlingsintervensjon der man med ERP ikke lyktes å komme i kapp med problematikken. Nøkkelord: tvangssyndrom, terapeutisk forholdningssett, behandlingsintervensjoner, ERP, ACT.

3 2 Abstract This qualitative study was aimed at examining which therapeutic attitudes and procedures it is possible to find regarding obsessive-compulsive disorder (OCD), to see if there are any specific factors that crystallizes as particularly important for this disorder. A total of ten therapists with different background and experiences concerning OCD participated in the study where semi-structured interviews was used to collect the data. To analyze the data thematic analysis was used. Three main-themes grew from the analysis, which were all related to the study s overall purpose. The first main-theme was general therapeutic attitudes. Under this theme, there are two sub-themes, personal characteristics of the therapist and degree of knowledge. The second main-theme, therapeutic approaches regarding OCD, also includes two sub-themes, degree of therapeutic distinctiveness and specific treatment interventions. The third main-theme was the treatment results components. This theme also includes two sub-themes, therapeutic factors and choice of method. In the participants stories about which therapeutic attitudes and procedures that are important regarding the treatment of people suffering from OCD, several factors became visible. These are connected to a general therapeutic attitude across diagnosis, such as warmth, empathy, and the ability to form an alliance, in addition to several therapeutic factors which are important to OCD specifically, such as experience and maturity, and being creative. The participants also emphasizes to a large degree ERP as the first choice in regards to treatment. Specifically for this study is that one participant emphasizes ACT as the preferred treatment intervention, where ERP did not result in a satisfactory treatment outcome. Key words: Obsessive-compulsive disorder (OCD), therapeutic attitudes, treatment interventions, ERP, ACT.

4 3 Forord Sommeren 2014 leste jeg boken Mr. Tourette og jeg skrevet av Pelle Sandstrak (2007). Boken er en biografisk skildring av hvordan det er å leve med Tourettes syndrom, en nevrobiologisk tilstand som består av gjentatte, ufrivillige bevegelser og ukontrollerbare lyder kalt tics (Gillberg, 2010). I forkant visste jeg lite om denne sykdommen, og jeg hadde absolutt ingen anelse om at den, for mange, også inkluderer en god dose tvang. Dette gjorde stort inntrykk på meg, og jeg begynte å fatte større og større interesse for lidelsen tvangssyndrom. Etter å ha tilegnet meg mer kunnskap ble det klart for meg at mange som oppsøker hjelp har godt utbytte av behandlingsintervensjonen eksponering med responsprevensjon (ERP). Allikevel er det sånn at tvangssyndrom er en av de mer resistente angstlidelsene, og behandlingen fungerer ikke på alle. Jeg hadde derfor lyst til å sette terapeuten som utøver behandlingen under lupen, for å se om det kunne finnes faktorer der som bidrar til at en behandling ender vellykket, da det i litteraturen lenge har pågått en debatt om hva som rent fundamentalt er det viktigste når det gjelder psykoterapi; terapeut eller metode. Tusen takk til alle som har bidratt slik at denne studien har latt seg gjennomføre. En varm takk til alle terapeutene som har deltatt med sin innsikt og erfaring vedrørende tvangssyndrom, og til Vårin som har hjulpet til med å formidle kontakt med noen av deltagerne. Til min veileder, Renée, vil jeg uttrykke en spesiell takk for gode tilbakemeldinger på innsendte utkast, samt veiledning vedrørende interessant litteratur, og til Camilla for hjelp med det engelske språket. Til slutt vil jeg takke mine fantastiske klassekamerater, Adeline og Boel, for tips og motivasjon på dager hvor ting har gått sakte, og min flotte samboer, Fredrik, som har støttet meg under hele prosessen.

5 4 Innledning Tvangssyndrom ble lenge betraktet som uvanlig, uhelbredelig og noe som oppsto på bakgrunn av uhensiktsmessig oppdragelse. Først på 1900-tallet begynte det å stilles spørsmålstegn ved dette synet (Bates, 2013). I dag vet vi mer, og denne lidelsen blir ikke lenger betraktet som ualminnelig. I følge Norsk OCD Forening (udatert) anslås det at omtrent 1-3 % av befolkningen er rammet av denne lidelsen, hvorpå debuten gjerne oppstår i tidlig voksen alder. Tvangssyndrom er en relativt kronisk tilstand og det anslås at aktiv behandling hjelper opptil % av personene som oppsøker hjelp (Norsk OCD Forening, udatert). Tvangssyndrom, eller OCD som det ofte forkortes etter den engelske betegnelsen Obsessive-Compulsive Disorder, består av to distinkte komponenter; tvangstanker (obsessions) og tvangshandlinger (compulsions) (Bates, 2013). Tvangstanker er uønskede tanker, indre bilder og følelser som gir opphav til angst og andre negative følelser, mens tvangshandlinger består av mer eller mindre repetitive handlinger som alle har som formål å redusere angsten som vekkes under tvangstankene. Drivkraften bak disse handlingene er å unngå å føle angst, eller å raskt kunne få bukt med den om den ikke kan unngås (Bates, 2013). Tvangssyndrom blir videre klassifisert i DSM-IV-TR (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder, 2000) som en angstlidelse. I denne gruppen av lidelser inngår blant annet også panikksyndrom, sosial fobi, generalisert angstsyndrom (GAD), spesifikk fobi og posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Å gruppere lidelser sammen på denne måten bør mer ses på som en veiledning enn noe absolutt grensesettende. Et menneske med sosial fobi kan også ha elementer av panikksyndrom i sin lidelse, på samme måte som en person med OCD også kan lide under en spesifikk fobi. Det finnes en hel del forskning omkring tvangssyndrom. Om man henvender seg til lærebøkene vil man finne hva lidelsen innebærer, hva som anses være årsaken til at den oppstår, hvordan problemet kan ytre seg hos ulike individer, og også hvordan problemet

6 5 opprettholdes over tid (Bates, 2013). Videre er det også forsket mye på ulike former for behandling, blant annet psykologisk behandling, samt ulike typer av behandling med legemidler (van Ameringen et al., 2014). Når det gjelder den psykologiske behandlingen finnes det en stor mengde litteratur, hvorpå mesteparten støtter seg til eksponering med responsprevensjon, eller ERP, som den foretrukne behandlingsmetoden. I implementeringsplanen for dokumentert virksom behandling fra Norsk OCD Forening (udatert) står det blant annet skrevet at ERP er det behandlingsmessige førstevalget, og at flertallet av pasientene som fullfører denne behandlingen oppnår betydelig bedring i løpet av kort tid. ERP er en todelt behandlingsmetode som inkluderer eksponering for det som vekker angst ved å be individet om å konfrontere angstvekkende stimuli. Det andre leddet, responsprevensjon, handler om å stoppe de ritualene individet benytter for å hanskes med den angsten som resulterer i de uhensiktsmessige og repetitive handlingene (Gellatly & Molloy, 2014). Selv om ERP er den behandlingsmetoden som viser best resultater for tvangssyndrom finnes det allikevel alternative metoder. Tolin (2008) tar for eksempel opp forskjellene mellom ERP, kognitiv terapi og ACT for tvangssyndrom. Kognitiv terapi, som ifølge Norsk Forening for Kognitiv Terapi (udatert) retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handling og følelser, skiller seg mest fra både ERP og ACT. ACT, eller Acceptance and Commitment Therapy, er en behandlingsmetode hvor fokuset er å hjelpe pasienten med å oppnå en større psykologisk fleksibilitet. Dette gjøres ved hjelp av to bestanddeler, nemlig aksept og «bevisst handling». Aksept handler her om å akseptere det man kanskje ikke kan forandre og ACT går således ut på å lære seg å leve et meningsfullt liv, og bevisst velge handlinger ut i fra egne verdier (Hayes & Smith, 2005). Ifølge Tolin (2008) inkluderer alle de tre retningene psykoedukasjon og egenkontroll, samt det å be pasienten om å konfrontere stimuli, situasjoner og indre hendelser som fryktes eller

7 6 unngås. Det som skiller de tre retningene mest fra hverandre er at instruksjoner om å minske tvangs- og unnvikende handlinger, ikke er å finne i kognitiv terapi, mens oppmuntring til å tenke nytt om ytre stimuli og situasjoner ikke er tilstede i ACT. I dag er det bred enighet om at psykoterapi virker på de aller fleste former for psykopatologi. Allikevel eksisterer det en debatt om hva det er som gjør psykoterapi effektivt. Jørgensen (2004), blant annet, spør seg hva som er de aktive ingrediensene i psykoterapi, eller hvilke faktorer som er ansvarlige for effektive forandringer. Frank (1971) legger fram fire generelle faktorer som, ifølge hans syn, er essensielle for alle former for psykoterapi. Den første faktoren handler om den terapeutiske alliansen, som dreier seg om et spesielt emosjonelt ladet forhold mellom terapeut og pasient, og som støtter oppunder pasientens tro på terapeutens kompetanse og evne til å hjelpe. Den andre faktoren handler om psykoterapien som legitimert institusjon, noe som i seg selv øker pasientens forventninger om hjelp. Den tredje faktoren dreier seg om rasjonale, eller «myten», bak enhver form for terapi, noe som gir pasienten en forklaring på sine problemer og videre hvilke metoder som kan skape forandring. Den siste faktoren går tilslutt ut på de spesifikke oppgavene og prosedyrene som terapeuten bruker og som demonstrerer dennes kompetanse, og som videre gir pasienten en mulighet til forandring (Frank, 1971). Flere verifiserer disse resultatene, og DeFife og Hilsenroth (2011) skriver blant annet at de såkalte generelle terapeutiske faktorene i stor grad handler om det å fostre positive forventninger, å forberede seg i rollen som terapeut, og at terapeut og pasient har en tydelig målsetting med terapien hvor pasienten hele tiden henger med på behandlingens rasjonal. Garfield (1995) hevder at de fleste formene for psykoterapi bruker en rekke lignede prosedyrer og interaksjoner som har en påvirkning på pasienten, selv om disse ikke er vektlagt i den formelle beskrivelsen av terapien. Garfield (1995) påpeker at det er vanlig å skille mellom spesifikke og ikke-spesifikke endringsfaktorer i psykoterapi. De spesifikke handler

8 7 om spesifiserte faktorer som har støtte både teoretisk og empirisk når det gjelder behandlingen av spesifikke problem eller lidelser. De ikke-spesifikke dreier seg om uspesifiserte endringsfaktorer som ikke knytter seg til noen spesielle problemer eller lidelser (Garfield, 1995). I et forsøk på å måle hvilke faktorer som har størst betydning i relasjonen mellom terapeut og pasient har flere forsøkt å kvantifisere disse faktorene for å vise på hvilken effekt de har i terapisituasjonen. Både Asay og Lambert (1999), Miller, Duncan og Hubble (1997) og Grencavage og Norcross (1990) viser meta-analyser av ulike kvantitative funn når det gjelder de generelle terapeutiske faktorene. Ifølge både Asay og Lambert (1999) og Miller et al. (1997) kan 30 % av forandringene i pasienters psykiske helse tillegges den terapeutiske relasjonen, altså faktorer som har med alliansen mellom terapeut og pasient å gjøre. Videre mener Asay og Lambert (1999) at bare 15 % av forandringene i psykoterapi kan forklares av de teknikkene som terapeuten anvender seg av i terapien, eller den valgte metoden som benyttes. Disse funnene får også støtte hos Grencavage og Norcross (1990) som hevder at 41 % av forandringene under psykoterapi skyldes faktorer som flere terapier har til felles, og den mest framtredende faktoren handler om den terapeutiske alliansen. Bare 14 % av forandringene i psykoterapi kan, ifølge Grencavage og Norcross (1990), tilskrives de teknikkene som terapeuten benytter seg av i terapien. Når det gjelder ulike lidelser finnes det manualer som på relativt konkret måte beskriver hvordan man skal gå til veie og gjennomføre ulike typer av behandlinger. Allikevel er det sånn at ulike terapeuter skiller seg fra hverandre; de gjennomfører behandlingene på ulik måte. I følge Wampold (2011) er terapeuten som utøver psykoterapien meget viktig. I kliniske tester, så vel som i praksis, finnes det terapeuter som konsistent viser bedre resultater enn andre, uavhengig av den behandlingsintervensjonen som utøves. Wampold (2011) peker på ulike kvaliteter effektive terapeuter besitter, kvaliteter som strekker seg fra interpersonelle

9 8 ferdigheter som verbal flyt, varme og aksept, empati og fokus på andre, til evnen til å justere behandlingen etter pasientens progresjon, samt en opptatthet av å følge aktuell forskning relatert til sine pasienter, og også å forbedre seg selv i relasjon til dette. Monsen (2014) tar videre opp ulike faktorer som kan lede til at psykoterapi feiler. Faktorene omhandler både terapeuten, pasienten, og selve prosessen. Terapeutfaktorer inkluderer blant annet elementer som personlighetstrekk, manglende empati, samt manglende faglig oppdatering; pasientfaktorer handler blant annet om interpersonlig fungering, samt lave forventninger og motivasjon, mens prosessfaktorene inkluderer bristende allianse, samt beslutninger i terapien. Til tross for mye forskning på effekten av forskjeller i terapeutens teoretiske bakgrunn er fremdeles resultatene magre. Lorentzen (2012) peker på at kognitiv terapi har vist seg å gi effekt på visse symptomlidelser, men at også en mer psykodynamisk behandling kan ha bedre effekt på en mer kompleks problematikk. Almqvist, Folkesson & Lindgren (2009) legger fram at det er mye som taler for at psykoterapeutisk behandling rommer en metodeovergripende «g-faktor», altså noe som er særegent, som heller hører sammen med psykoterapeuten enn med metoden. Ifølge Almqvist et al. (2009) har flere studier vist at variasjonen i behandlingsresultater for ulike terapeuter innenfor samme terapimetode er betydelig større enn variasjonen mellom ulike terapimetoder. Som det framgår overfor har tvangssyndrom bred dekning når det gjelder problemets oppkomst, opprettholdelse og behandling. Tidligere forskning har vist at ERP er den foretrukne behandlingsmetoden (Bates, 2013; Norsk OCD Forening, udatert; Tolin, 2008), men at også alternative behandlingsmetoder som ACT har vist seg å fungere der ERP ikke gir ønskelig effekt (Tolin, 2008). Når det gjelder psykoterapi generelt finnes det også mye forskning på de såkalte «felles faktorene», det vil si de faktorene som er felles for alle former for terapi (Jørgensen, 2004; Frank, 1971; DeFife og Hilsenroth, 2011; Asay og Lambert,

10 9 1999; Miller et al., 1997; Grencavage og Norcross, 1990; Wampold, 2011; Lorentzen, 2012). Det som ikke kommer fram i tidligere forskning er hvorvidt de terapeutiske faktorene som går på tvers av diagnose har ulik betydning når det gjelder spesifikke lidelser. Det er i denne sammenheng som denne kvalitative studien plasserer og innretter seg. Problemformulering I følge Norsk OCD Forening er tvangssyndrom den fjerde mest utbredte psykiske lidelsen og det anslås at mellom 1-3 % av befolkningen til enhver tid er rammet. Det tar ofte lang tid fra pasienter utvikler lidelsen til de mottar rett diagnose og behandling. Det finnes dokumentert effektiv behandling, hvor ERP er førstevalget i de aller fleste tilfellene, og % av de som mottar denne behandlingen opplever betydelig bedring innen kort tid. Dette betyr videre at % av de som får behandling ikke oppnår ønskelig effekt. På bakgrunn av dette bør det være av stor interesse å undersøke hva som faktisk fungerer i behandlingen av OCD, og hvordan man kan bedre denne behandlingen slik at enda flere som mottar denne vil oppleve bedring. Videre bør det også finnes en interesse for å undersøke terapeutens rolle når det gjelder behandlingen av tvangssyndrom, da det viser seg at denne er meget viktig for behandlingsresultatet i all psykoterapi. Tidligere forskning viser at ulike terapeutiske faktorer som varme og aksept, empati og en genuin opptatthet av pasienten er særdeles viktig. Det som ikke kommer like tydelig fram er hvorvidt de terapeutiske faktorene som går på tvers av diagnose har ulik betydning når det gjelder spesifikke lidelser. Hensikten med denne kvalitative studien er derfor å undersøke hvilke terapeutiske holdninger og framgangsmåter man kan finne vedrørende tvangssyndrom, for på denne måten å se om det finnes noen spesifikke faktorer som utkrystalliserer seg som spesielt viktige for akkurat denne lidelsen.

11 10 Formål Formålet med denne kvalitative studien er å beskrive ulike terapeuters holdninger og framgangsmåter vedrørende tvangssyndrom ved hjelp av de intervjuede terapeutenes egen kunnskap og erfaringer omkring dette. Studiens nytteverdi ligger i at den kan avdekke terapeutiske faktorer som er spesifikke for tvangsproblematikk og som videre kan være anvendbare i behandlingsarbeidet med tvangssyndrom, eller som et underlag i videre forskning. Metode En viktig målsetting med kvalitative studier er å oppnå en forståelse av sosiale fenomener. Fortolkning vil derfor være av stor betydning når det kommer til denne formen for forskning (Thagaard, 2002). Kvalitativ metode skiller seg i så måte fra kvantitativ metode som vektlegger utbredelse og antall, og som fokuserer på variabler som kan være relativt uavhengig av den samfunnsmessige konteksten de inngår i (Neuman, 2000). Kvalitativ metode, som i stedet omhandler prosesser som tolkes i lys av den kontekst de inngår i, egner seg derfor godt til å få kunnskap om informanters subjektive opplevelse. Da denne studien først og fremst ønsket å komme nært innpå informantenes egne opplevelser av det som ble undersøkt, og i mindre grad søkte en generell sannhet ut i fra et høyt antall informanter, ble kvalitativ metode valgt som overordet tilnærming. Valg av forskningsmetode er avhengig av det forskningsspørsmålet som stilles. Studiens overordnede formål var å undersøke hvilke terapeutiske holdninger og framgangsmåter man kan finne vedrørende tvangssyndrom. Videre var det ønskelig å vektlegge informantenes egen opplevelsen av dette og å ha fokus på hva de mente var viktig når det gjaldt tilnærmelsen til denne problematikken. I følge Kvale (1996) forsøker det kvalitative forskningsintervjuet å forstå verden fra informantenes side, å få fram betydningen

12 11 av folks erfaringer, og å avdekke deres opplevelse av verden. Det ble derfor sett som hensiktsmessig og velge intervjuet som verktøy og gjennomføre kvalitative analyser av det datamaterialet som kom fram. Deltagere Studiens utvalg besto av ti personer med en eller annen form for terapeutisk bakgrunn, og en viss erfaring med tvangssyndrom. Årsaken til at utvalget var såpass bredt, og ikke begrenset seg til kun terapeuter med lang erfaring med behandling av tvang, var ønsket om en bredere utvalgsbase. Det var ønskelig å ikke bare få fram hver terapeuts særegenhet, men også om det kunne spores en ulikhet basert på erfaring innenfor feltet. De ti personene som ble rekruttert til studien besto av tre psykoterapeuter med god erfaring med behandling av tvang, tre psykologer uten spesifikk erfaring med tvang, en nyutdannet psykolog, og tre studenter ved et masterprogram i psykologi med spesiell innretning mot kognitiv atferdsterapi. Deltagerne ble rekruttert til studien via forbindelser både i skolesystemet og på privat basis. Samtlige informanter ble kontaktet via telefon eller mail, hvor de ble spurt om de ønsket å delta i studien. Datainnsamling Studiens overordnede formål var å undersøke hvilke terapeutiske holdninger og framgangsmåter man kan finne vedrørende tvangssyndrom. Dette formålet ble støttet av flere arbeidsspørsmål som rørte seg rundt ulikheter i behandlingsarbeidet, grad av erfaring, ulikheter vedrørende terapeutiske holdninger, samt grad av særegenhet hos den enkelte terapeut. Studien ble videre gjennomført ved hjelp av et semistrukturert intervju. Årsaken til dette var ønsket om en mer åpen spørsmålsformulering. Informantene fikk i større grad anledning til å legge til det de selv opplevde som viktig, og de ble i mindre grad styrt av en

13 12 rigid ramme. Denne måten å strukturere et intervju på kan derfor gi en bedre forutsetning for å forstå informantenes opplevelsesverden. I følge Kvale (1996) er en vanlig innvending mot intervjuet det at den går miste om objektive opplysninger, til fordel for de subjektive. Dette kan imidlertid også ses som intervjuets styrke, ved at det kan fange opp variasjonen i informantenes opplevelse av et tema. Studiens intervjuguide ble strukturert i henhold til dens overordnede formål. Mer presist var det ønskelig med informasjon om terapeutiske holdninger vedrørende tvangsproblematikk. Det ble tatt hensyn til terapeutenes bakgrunn og grad av erfaring, da dette ble sett på som noe som kunne styre svarene i visse retninger. Alle spørsmålene hadde derfor oppfølgingsspørsmål som kunne stilles hvis informantene skulle bli for ensrettede eller ikke skulle komme inn på dette på egen hånd. Hovedfokuset under intervjuet var informantenes egen opplevelse og tolkning av de anliggende som ble introdusert. Intervjuene var semistrukturerte i den grad at om det dukket opp nytt stoff som viste en relevans for det overordnede formålet ble disse inkludert, selv om intervjuguiden i seg selv fikk en noe fast struktur med tanke på at alle spørsmålene skulle besvares og at de helst skulle stilles i en viss rekkefølge. Gjennomføring Seks av ti intervju ble utført på informantenes arbeidsplass, mens de resterende fire intervjuene skjedde via telefon. Alle intervjuene ble gjort på dagtid og hvert intervju varte gjennomsnittlig i 30 minutter. Samtlige informanter gjennomførte intervjuene, noe som gir studien en bortfallsfrekvens på null. Alle intervjuene ble tatt opp på lydbånd ved hjelp av en telefon, for senere å bli transkribert i henhold til Kvales (1996) retningslinjer for transkribering av kvalitative forskningsintervju. Alle transkriberingene ble utført ordrett, noe som er med på å bevare

14 informantenes opprinnelige mening (Kvale, 1996). Etter at intervjuene hadde blitt transkribert ble de nok en gang gjennomlyttet og selve transkriberingen ble korrekturlest. 13 Databearbeiding Intervjuanalysen er stadiet mellom de historiene som har blitt avdekket i intervjuet, og det endelige resultatet som forskeren presenterer til leseren. Analysemetodene kan brukes som en hjelp i arbeidet med å organisere intervjuteksten, slik at det som kommer fram under intervjuene kan settes sammen til en helhet og presenteres i en mer kortfattet form (Kvale, 1996). Under bearbeidingen og analysen av studiens datamaterialet ble prosedyren for tematisk analyse i all hovedsak fulgt (Boyatzis, 1998). Tematisk analyse er en metode for å identifisere, analysere og rapportere mønstre, eller temaer, i et datamateriale (Braun & Clarke, 2006). Tradisjonelt har denne framgangsmåten blitt sett på som et verktøy som benyttes innenfor flere ulike kvalitative metoder, men har ikke i seg selv blitt anerkjent som en selvstendig metode. Braun og Clarke (2006) argumenterer imidlertid for at tematisk analyse bør anerkjennes som en analysemetode på lik linje med andre tilnærminger. Videre er ikke tematisk analyse, i motsetning til andre metoder, tilknyttet noen spesifikk teori, og det kan derfor argumenteres for at den er en mer fleksibel og anvendelig metode (Braun & Clarke, 2006). Den krever ikke samme grad av teoretisk kunnskap, som for eksempel en fenomenologisk analyse som EPP eller IPA, noe som gjør at den egner seg godt for mindre erfarne forskere. Før man kan begynne prosessen med å analysere datamaterialet må man ifølge Braun og Clarke (2006) ta en rekke valg vedrørende analysens karakter. Disse avgjørelsene dreier seg blant annet om hva man skal medregne som et tema, hvorvidt man skal presentere en rik framstilling av datamaterialet eller holde seg til en mer detaljert beskrivelse av visse aspekt, om temaene skal identifiseres på en induktiv eller en mer teoretisk måte, og på hvilket «nivå»

15 14 temaene skal befinne seg på. For denne studien ble det etter hvert klart at en mer detaljert beskrivelse av visse aspekter av datamaterialet var å foretrekke. Studiens temaer ble også identifisert på en induktiv, eller «nedenfra-og-opp», måte. Når man analyserer data induktivt vil det si at de aktuelle temaene som identifiseres er sterkt knyttet til selve datamaterialet. Temaene som etter hvert ble identifisert ble med andre ord ikke drevet av en teoretisk interesse innenfor studiens området. Induktiv analyse er derfor en prosess hvor man koder datamaterialet uten å prøve å få det til å passe inn i en allerede eksisterende ramme (Braun & Clarke, 2006). Til slutt ble også temaene identifisert på et semantisk nivå. Ved denne tilnærmelsen identifiseres temaene på en eksplisitt, eller forklarende, måte. I følge Braun og Clarke (2006) er forskeren her ikke opptatt av noe underliggende i det en informant har sagt, men beveger seg fra en beskrivelse av det som har blitt sagt til et forsøk på å knytte det uttalte til en bredere mening, ofte ved hjelp av allerede eksisterende litteratur på området. Steg 1: I følge Braun og Clarke (2006) begynner analysen med at man gjør seg kjent med datamaterialet. For denne studien ble intervjuene transkribert ved hjelp av Kvales (1996) retningslinjer for transkribering. Transkriberingene ble så korrekturlest for å rette opp i eventuelle feil. Datamaterialet ble så gjennomlest nok en gang, for å på denne måten komme enda nærmere det informantene hadde forsøkt å formidle under intervjuet. Under denne gjennomlesingen ble også interessante utsagn notert i et forsøk på å danne et tidlig bilde av gjennomgående temaer i teksten. Det ble ikke satt noen andre begrensninger for disse temaene enn at de skulle utpeke seg som viktige i forhold til studiens overordnede forskningsspørsmål. Steg 2: Denne fasen inneholder produseringen av koder i datamaterialet (Braun & Clarke, 2006). I følge Boyatzis (1998, s. 63) er en kode «the most basic segment, or element, of the raw data or information that can be assessed in a meaningful way regarding the phenomenon». Prosessen med å kode datamaterialet er en viktig del av analysen i det man organiserer materialet i meningsfulle grupper. Kodene skiller seg videre fra de overordnede

16 15 temaene (som man utvikler under steg 3) ved at et tema ofte er bredere i omfang. Et tema vil derfor inneholde flere koder (Braun & Clarke, 2006). Under gjennomlesingen av det transkriberte materialet begynte ulike temaer og utkrystallisere seg. Flere informanter pekte blant annet på ulike terapeutiske faktorer både generelt og mer spesifikt for tvang. For å lettere strukturere datamaterialet, og initiere ulike koder, ble derfor informantenes utsagn overført til et eget skjema. Her ble det satt opp tre rubrikker som skulle fungere som en hjelp i arbeidet med å utvikle kodene. I rubrikk 1 ble de uttalelsene fra informantene som hadde blitt hentet ut under steg 1 i analysen listet opp. I rubrikk 2 ble disse uttalelsene «oversatt» slik at de ga en bedre helhetlig mening. Og til slutt, under rubrikk 3 ble disse uttalelsene gitt sine respektive koder. Steg 3-5: I følge Braun og Clarke (2006) begynner steg 3 når man har kodet hele datamaterialet og sitter igjen med en lang liste med forskjellige koder som har blitt identifisert på tvers av materialet. Denne fasen handler altså om å sortere de ulike kodene inn i potensielle temaer. Et eksempel på dette kan ses i tabellen nedenfor. Tabell 1: Transformering av koder. Datautdrag Kode Tema «At man kan være fleksibel og plukke opp det som pågår i hver Fleksibilitet Generelt terapeutisk forholdningssett enkelt situasjon med en pasient» «Jeg vil trekke fram dette med empati, evnen til å sette seg inn i Empati Generelt terapeutisk forholdningssett pasientens situasjon» «Allianse er viktig, og det tror jeg de fleste er enige om uansett hvilken terapi-innretning man har. Uten allianse så tror jeg ingen terapi fungerer» Allianse Generelt terapeutisk forholdningssett Under steg 4 må forskeren gjennomgå de potensielle temaene som har blitt identifisert under steg 3. Braun og Clarke (2006) peker på at dette bør gjennomføres på to ulike nivåer; å

17 16 undersøke om temaene fungerer i forhold til det kodede datautdraget (nivå 1) og om temaene fungerer i forhold til hele datamaterialet (nivå 2). Til slutt inneholder steg 5 og definere og navngi de temaene man sitter igjen med. Denne fasen handler altså om å raffinere det spesifikke ved hvert tema, samt å se på den overordnede historien som analysen formidler (Braun & Clarke, 2006). Under arbeidet med datamaterialet for denne studien var det flere temaer som utkrystalliserte seg og som informantene hadde viet mye tid til å snakke om. Flere pekte blant annet på et skille mellom terapeutiske egenskaper og valg av metode når det gjaldt behandlingsresultatets utfall. En annen interessant distinksjon gjaldt grad av erfaring i forhold til behandlingsutfall. De temaene som til slutt ble valgt ut ble valgt på bakgrunn av studiens overordnede forskningsspørsmål. Disse temaene anses å illustrere datamaterialet på en god måte ved at det viser kompleksiteten og bredden i det ved at både forskjeller og likheter mellom informantene blir fremhevet. Temaene som ble inkludert er: Generelt terapeutisk forholdningssett: Personlige egenskaper hos terapeuten, grad av kunnskap. Terapeutisk tilnærming ved tvangssyndrom: Grad av terapeutisk særegenhet, spesifikke behandlingsintervensjoner. Behandlingsresultatets komponenter: Terapeutiske faktorer, valg av metode. Steg 6: Denne fasen er, ifølge Braun og Clarke (2006), analysens siste fase. Her skal resultatene som man har fått fram under analysens tidligere faser sammenfattes i en helhetlig rapport og presenteres for leseren. Forskeren fører her på mange måter analysen tilbake til sitt opprinnelige utgangspunkt ved at passende datautdrag blir valgt ut for å belyse viktige deler av analysen i henhold til forskningsspørsmålet, sammen med relevant forskningslitteratur.

18 17 Denne fasen vil ikke vies mer plass her da studiens resultater vil bli gjennomgått mer utdypende under oppgavens resultat- og diskusjonsdel. Reliabilitet og validitet Enkelte kvalitative forskere ignorerer eller avviser spørsmålet om reliabilitet og validitet på bakgrunn av en overbevisning om at dette hindrer en kreativ og frigjørende kvalitativ forskning (Kvale, 1996). Kvale (1996) peker i stedet på å forsøke å avmystifisere disse begrepene ved å bringe det tilbake til forskningens hverdagslige praksis, og i stedet beholde de tradisjonelle begrepene «pålitelighet» og «gyldighet». Reliabilitet, eller pålitelighet, har med forskningsresultatets konsistens og troverdighet å gjøre. Reliabilitet handler altså om hvorvidt et resultat kan reproduseres på andre tidspunkt av andre forskere. Det er ønskelig med en høy reliabilitet for å motvirke vilkårlig subjektivitet, men en for sterk fokusering på reliabilitet kan motvirke kreativ tenking og variasjon (Kvale, 1996). For denne studien kan reliabiliteten diskuteres i forhold til for eksempel transkriberingen og at denne er utført av en og samme person. Det kan argumenters for at dette svekker reliabiliteten, men også at det gir bedre betingelser ved at det åpnes opp for lov til å improvisere, samt å følge egen intervjustil og interessante tråder underveis. Validitet, eller gyldighet, har å gjøre med hvorvidt studien undersøker det den har satt seg fore å undersøke. Kvale (1996) peker på validering i syv stadier når det gjelder kvalitativ forskning. Det handler her om gyldighet under tematisering, planlegging, intervjuing, transkribering, analysering, validering og rapportering. For denne studien handler for eksempel validitet under analysering om hvorvidt fortolkningen av datamaterialet er logisk. På bakgrunn av at studien er gjennomført av en og samme person vil graden av logikk være subjektiv, noe det er vanskelig å komme bort fra når det gjelder forskning på og av mennesker. Videre handler validitet vedrørende rapportering for eksempel om hvorvidt en

19 18 rapport gir en gyldig beskrivelse av hovedfunnene i en studie. Det kan også her argumenteres for at graden av subjektivitet er vanskelig å komme bort fra, men at ved å følge en strukturert mal som Braun og Clarkes (2006) analysering av datamaterialet i henhold til tematisk analyse kan denne styrkes noe. Etiske overveielser Studiens nytteverdi lå i at den kunne avdekke terapeutiske holdninger som på lengre sikt kunne være anvendbare for videre behandling av tvangssyndrom. Det fantes ingen risiko for de deltagerne som deltok i studien å delta og det ble derfor, ved hjelp av Helsinkideklarasjonen (1964), ansett at studien ikke trengte å etikkprøves. Forut for intervjuene fikk informantene generell informasjon om studien. De ble opplyst om at det ikke fantes noen risiko ved å delta, at deltagelsen i studien allikevel var helt frivillig og at de når som helst kunne velge å trekke seg. Informantene ble også opplyst om at all informasjon ville bli behandlet konfidensielt og destruert når oppgaven var ferdigstilt. I oppgaven har informantene blitt anonymisert ved at identifiserende informasjon har blitt utelatt. Resultat Den ferdige analysen av datamaterialet genererte tre hovedtemaer som alle var relatert til studiens overordnede formål; hvilke terapeutiske holdninger og framgangsmåter kan man finne vedrørende tvangssyndrom? Disse temaene var de følgende: Generelt terapeutisk forholdningssett, terapeutisk tilnærming ved tvangssyndrom samt behandlingsresultatets komponenter. Samtlige av de tre temaene genererte også flere undertemaer som informantenes svar plasserte seg under. De overordnede temaene dannet tilsammen et helhetlig bilde av hva det er ulike terapeuter gjør i sin behandling av tvangssyndrom, og

20 19 videre hvilke terapeutiske holdninger og framgangsmåter det går an å spore. Her følger beskrivelser, med støttende sitat fra informantene, av de temaene som framkom under analysen. Generelt terapeutisk forholdningssett Et generelt terapeutisk forholdningssett handler om ulike faktorer en terapeut bør besitte. At det er generelt mynter på at det gjelder på tvers av diagnose. Videre viste det seg at temaet hadde to undertemaer som informantenes svar i stor grad kretset rundt. De to undertemaene var personlige egenskaper hos terapeuten og grad av kunnskap. Personlige egenskaper hos terapeuten. Dette undertemaet dreide seg om terapeutiske faktorer som rørte seg rundt det å være observant, å lytte, å vise empati, å være nysgjerrig, engasjert og å utstråle interesse, å være fleksibel, å ha en strukturert arbeidsmåte, å ha evnen til validering, å være tøff men også profesjonell, å opptre med ro, å være tålmodig men også å sette krav til pasienten, samt evnen til å danne en trygg allianse. I følge studiens informanter var empati noe som ble sett på som særdeles vesentlig i arbeidet som terapeut. Empati handler om det å kunne sette seg inn i andres følelsesliv og innebærer å kunne bruke egne erfaringer og andres uttrykk for følelser til å forstå hvordan andre har det. «Det å ha en empatisk holdning, og å være oppriktig interessert og opptatt av pasienten, hva den ønsker hjelp til og hvordan man så kan få til et samarbeid». Empati ble også framlagt som noe det var viktig å oppvise en viss balanse i, og flere av informantene knyttet dette til det å være profesjonell i yrket. «Man burde nok ha en viss balanse når det gjelder empati også. Jeg tror det er viktig med en viss distanse, at man ikke blir opphengt i problematikken men klarer å legge igjen den jobben man gjør når man går hjem».

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende Trym Nordstrand Jacobsen Acceptance and Commitment Therapy Acceptance and Commitment Training Aksept og engasjement

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Psykoterapi i historisk perspektiv

Psykoterapi i historisk perspektiv 1 Om psykoterapi Psykoterapi i historisk perspektiv... 1 Pasient eller klient?... 2 Hjelper psykoterapi?... 2 Er noen terapimetoder bedre enn andre?... 2 Er kognitiv terapi mer effektiv enn andre metoder?...

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet Den menneskelige tilstand De fleste av våre mest brukte psykologiske og medisinske tilnærminger har et eksplisitt fokus som grunner

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende..

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon . Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer