Jeg føler meg bedre rustet
|
|
- Kolbjørn Aas
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jeg føler meg bedre rustet Pasienters erfaringer med den psykoedukative gruppekomponenten i MBT Ingrid Tande Ditlefsen (Cand. Psychol.) Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt UNIVERSITETET I OSLO Vår 2016 Veiledere: Elfrida Kvarstein, Agnes Andenæs og Helene A. Nissen-Lie
2 Bakgrunn/relevans Fortsatt behov for å øke kunnskapsgrunnlaget rundt behandling av borderline (emosjonelt ustabil) PF, som forbindes med høyt lidelsestrykk, høy burden of disease, og tradisjonelt sett har vært ansett for vanskelig å behandle Behov for å øke kunnskapsbasen rundt mentaliseringsbasert terapi (MBT) for denne gruppen
3 Bakgrunn Det foreligger få studier som ser spesifikt på psykoedukasjon for borderline De få som finnes gir indikasjoner på at psykoedukasjon kan gi selvstendig terapeutisk effekt for borderlinevansker, og påvirke alliansen positivt (Zanarini & Frankenburg, 2008; Strønen, 2014; Banerjee, Dugand, Huband & Watson, 2006) Psykoedukasjon er en vanlig komponent i de fleste spissede, empirisk støttede behandlingsformer for borderline-vansker (inkl. DBT, TFT og SFT) (Biskin & Paris, 2012; Groot et al., 2008) Det er ingen tidligere intervjustudier (kvalitative studier) av psykoedukasjon for borderline Det er ingen tidligere studier som har sett spesifikt på denne komponenten i MBT
4 Målsetning for denne studien Å undersøke den subjektive erfaringen til deltakerne i en psykoedukativ gruppekomponent i et mentaliseringsbasert terapiprogram (MBT)
5 Hovedproblemstilling Hvilke erfaringer har pasienter selv med å delta i en psykoedukativ gruppe, i begynnelsen av et poliklinisk MBT-program?
6 Metode Fenomenologisk hermeneutisk tilnærming (IPA) med perspektiver fra annen metodelitteratur (Smith, Flowers & Larkin, 2009, Haavind, 2000; Kvale & Brinkmann, 2009 og Malterud, 1996). Design Individuelle, semi-strukturerte dybdeintervjuer av rundt en times varighet Utvalget Rekruttering via informasjonsskriv til alle pasienter som avsluttet psykoedukativ gruppe siste år (ca 40 aktuelle pas, 5 grupper) Var fremdeles i MBT programmet 12 meldte seg og ble alle inkludert i studien (8 kvinner, 4 menn)
7 Analyse Dataanalyse i to hovedrunder (jf. Haavind, 2000): 1. Åpen, induktiv analyse av hele materialet, med det brede forskningsspørsmålet om pasientenes erfaring 2. Ny smalere refleksjonsrunde, basert på funnene fra den første runden, med følgende to forskningsspørsmål: 1. På hvilken måte beskriver pasientene å få utbytte? 2. Hva kan være utfordringer?
8 Resultater presentes under fem hovedtemaer: 1) Fordeler ved å være i en gruppe 2) En ny selvforståelse 3) Verktøy for å kunne jobbe med seg selv 4) Et godt grunnlag for terapien videre 5) Utfordringer for å få utbytte - Noen underoverskrifter for å synliggjøre poenger
9 1) Fordeler ved å være i en gruppe En kilde til mindre skam Bedre læringsutbytte
10 1) Fordeler ved å være i en gruppe Det bidrar jo hvert fall til at du føler deg ikke helt... Det er jo veldig mye... For meg sa er det veldig mye skam involvert (Mm) i a bruke sa nne ma ter a følelsesregulere pa. (Mm) Det er veldig skamfullt, og bidrar jo... Det gjør jo vondt verre ofte, (Mm) men da bidro jo... Na r alle omtrent gjør det, i et rom, sa føler man seg ikke sa alene om det, man føler seg ikke... (Ja) Det løfter skammen litt da, om ikke annet
11 2) En ny selvforståelse En opplevelse av å forstå seg selv bedre Mer aksept Mer håp
12 2) En ny selvforståelse... det var liksom greit a vite at okei, det er noe som kan gjøres, og jeg kan jobbe med det, (Ja) og da var jeg litt sa nn der yes, det er faktisk ha p, jeg fikk veldig mye den der... (Ja) Hva skal man si, jeg opplevde den psykopedgruppa, at jeg ble veldig sa nn positiv, (Ja) jeg sa ha p, for framtida, (Ja) ehm... Det virket nesten litt sa nn der som jeg var nyforelska
13 3) Verktøy for å kunne jobbe med seg selv Hjelp til å regulere følelser Hjelp til å håndtere relasjoner til andre
14 3) Verktøy for å kunne jobbe med seg selv At det var en sa nn... følelsesmessig kurve, (Mm) som var at du kom, pa en ma te pa et slags sted til et sa nt point of no return (Ja) At... Med en gang du passerer det punktet sa vil du pa en ma te miste litt kontrollen, du vil miste litt oversikten, og begynne a... (Mm) ja, tulle da, som jeg liker a kalle det, og at man da... ma prøve a liksom kjenne etter, na r er det det skjer, og prøve a stoppe, a sette inn ma ter a stoppe det pa før det skjer. (Mm) Og det... er jo bare sa nn ja. (Ja) Og dette for meg som liksom har ga tt... Det tror jeg ikke jeg er alene om, (Nei) vært innom DPS, ikke sant, (Mm) vært innom forskjellige psykologer og sittet der og snakket seg i hjel om ting som har skjedd og sa nn. Og det a endelig fa noe konkret, ikke sant, det er jo det man har ga tt og lengtet etter, (Ja) sa nn... Hva kan jeg gjøre da? Jeg vil ikke bare sitte og snakke om det, Jo, det kan du gjøre, du kan prøve a... Okei, (Ja) og det gir en sa nn motivasjon, og sa nn okei, men da prøver vi a jobbe for det (Ja) og sa funker det jo
15 4) Et godt grunnlag for terapien videre Økt tillit og tilgjengelighet for behandlingen En opplevelse av at terapien blir enklere og tryggere En opplevelse av at terapien blir mer effektiv
16 4) Et godt grunnlag for terapien videre Det var jo veldig greit av det var mitt første møte med gruppeterapi da, (Mm), eller sa nn gruppe... Det hadde kanskje vært litt sa nn... Ikke drøyt kanskje, men... Litt rart a ga rett inn i den andre gruppa (Mm) og da sitte der, uten a ha vært i gruppe før, og høre pa det folk tar opp, og bare sitte der og ikke vite hvordan man skal forholde seg, eller, oppføre seg og sa nn. (Mm) Det er litt sa nn... God start pa en ma te, med det a være i en gruppe da
17 5) Utfordringer for å få utbytte Gruppesettingen opplevdes for krevende Konsentrasjonsvansker Vansker med oppmøte à Ønske om mer psykopedagogisk gruppe
18 5) Utfordringer for å få utbytte Det var bra a fa den undervisningen, men pa grunn av der jeg var sa var det... krevende a være der. (Ja) Sa... Ja, sa sa nn sett sa var det litt... Jeg skjønner at man ma ha det kurset i starten, eller sa tidlig som mulig (Mm) fordi... Men, pa en ma te sa... Sa tror jeg, for mange ogsa som, ikke sant, du har gruppe og sa har du den og sa har du ind... Det er tre ganger i uka, det er krevende. (Mm) Man er ny og sa, tror jeg det blir mye unødvendig... Eller, det blir mye fravær fra gruppa, (Ja) fordi folk ikke har kapasitet da (Ja), og det er veldig synd fordi... det er gull verd, og du fa r ikke den sjansen igjen
19 Oppsummering og konklusjon En komponent som kan oppleves meningsfull av pasientene selv, som mange ønsker seg mer av En komponent som kan oppleves som, og se ut til å kunne, virke terapeutisk i seg selv, blant annet gjennom Opplevelse av mindre skyld og skam Opplevelse av mer håp Økt opplevelse av agens og empowerment Hjelp til følelsesregulering og mentalisering En komponent som kan oppleves og se ut til å kunne virke fasiliterende på terapien videre, blant annet gjennom Kan gjøre at oppstart i annen gruppeterapi og videre terapi oppleves mindre utfordrende Mulig effekt på allianse, motivasjon, tillit (à Mindre risiko for dropout?) Gruppeformatet kan representere både fordeler og utfordringer for utfordrende for noen?
20 Implikasjoner Resultatene taler for relevansen av denne intervensjonen I MBT-programmet Mer generelt for denne pasientgruppen I seg selv Som en fasilitator for annen (gruppe)behandling De rapporterte utfordringene gir mulige implikasjoner for hvordan flere kan få nytte av tilbudet: Mer psykoedukasjon løpende i programmet? Oppfriskningskurs? Ha et blikk på gruppesammensetningen med tanke på likhet/ulikhet, inkl. kjønn Psykoedukasjon i individualformat som alternativ for noen pasienter og i noen kontekster? NB! Resultatene sier noe om en mulig opplevelse, som noen kan ha av denne gruppen vet ikke gjennom dette hvor stor andel av alle som deltar, hvem osv. Mulig spørsmål for videre forskning?
21 Kontaktinfo
Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
Om MBT psykoedukativ gruppe. Perspektiv fra erfaren MBT gruppeterapeut. Fjerde nordiske konferanse om mentalisering. 31.mai 1.juni Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerMBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater
MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerDagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt
Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme - Dagen i dag, kan bli vår beste dag Gunn Eva S. Myren Stipendiat Senter for omsorgsforskning Midt - Norge Jeg ser min guldfisk Med sorg i sinde Og tænker,ak
DetaljerKognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap
Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til
DetaljerPsykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS
Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS Klinikkoverlege Lars Onsrud, Kronstad DPS, Helse Bergen lars.onsrud@helse-bergen.no KRONSTAD DPS Kronstad DPS Flyttet
DetaljerLast ned Manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G) - Sigmund Karterud. Last ned
Last ned Manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G) - Sigmund Karterud Last ned Forfatter: Sigmund Karterud ISBN: 9788205430167 Antall sider: 260 Format: PDF Filstørrelse:35.56 Mb Karteruds tredje
DetaljerLast ned Manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G) - Sigmund Karterud. Last ned
Last ned Manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G) - Sigmund Karterud Last ned Forfatter: Sigmund Karterud ISBN: 9788205430167 Antall sider: 260 Format: PDF Filstørrelse: 27.64 Mb Karteruds
DetaljerPsykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo
Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon Står sterkt evidensmessig i somatisk medisin (eks.
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerMentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015
Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv
DetaljerPSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE?
PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? Professor Bente Træen, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo INTERNATIONAL
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerVirksomme faktorer i psykoterapi. Oversikt over foredraget:
Virksomme faktorer i psykoterapi H E L E N E A. N I S S E N - L I E P S Y K O L O G S P E S I A L I S T / F Ø R S T E A M A N U E N S I S U N I V E R S I T E T E T I O S L O 2 9. 1. 1 8 Oversikt over foredraget:
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00
DetaljerDialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter
Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerFarmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem?
Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS NICE (2009) og APA (2001) retningslinjer: PF som sådan kan ikke behandles
DetaljerErfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS
Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Hanne Hoaas Fysioterapeut, PhD stipendiat Nasjonalt senter for e-helseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Bakgrunn Utfordringer ved tradisjonell
Detaljer"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?
"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi? 1 Bakgrunn for valg av tema Menn en stor pasientgruppe - 2013 ble 83% menn bypassoperert
DetaljerHur en Högskola i Norge gick från 30% underkända till 0% Underkända
Del 1: SI gir gode resultater og fornøyde studenter Del 2: Forskning på SI ved Nord universitet i Stjørdal Del 3: Filmen om SI ved Nord universitet, intervju med SI-ledere og studenter Hur en Högskola
DetaljerSINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser
SINNRIKE KROPPER Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud Psychotherapy Brands CBT TFP DBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT My brand
DetaljerFloenkollektivet. Haukeland universitetssykehus, Avdeling for rusmedisin. Medikamentfri rusbehandling, i en terapeutisk samfunnsmodell
Floenkollektivet Haukeland universitetssykehus, Avdeling for rusmedisin Medikamentfri rusbehandling, i en terapeutisk samfunnsmodell Hvem er vi? O Petter Maaland, elev i fase 3 O Aase Frammarsvik, seksjonsleder
DetaljerMona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013
Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen
DetaljerBarriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;
Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar
DetaljerKommunikasjon i lærergrupper. LP konferanse 30. og Dordy Wilson
Kommunikasjon i lærergrupper LP konferanse 30. og 31.10.2008 Dordy Wilson Implementering av LP-modellen Analysemodellen metakommunikasjon form Lærergrupper kommunikasjon innhold Teoretiske og empiriske
DetaljerListening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives
kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerEffekt av et Introduksjonsseminar for pasienter i venteliste i et DPS- Småglimt fra PAS-data
Effekt av et Introduksjonsseminar for pasienter i venteliste i et DPS- Småglimt fra PAS-data Mariela L. Lara Cabrera PhD kandidat, Tiller DPS og AFFU, INM, NTNU 1 Disposisjon Bakgrunn Pasientopplæring
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerSiv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis.
Hva er pasientsikkerhet for selvmordstruede pasienter i psykiatrisk sengepost? 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging, Kristiansand, 19.11.2015 Siv Hilde Berg Stipendiat (Risikostyring
DetaljerBanking time som metode for relasjonsbygging
Banking time som metode for relasjonsbygging Bakgrunn for metoden Begrepet ble lansert av Robert Pianta (1999) Amerikansk psykolog Leketerapi i foreldre/barnrelasjon Fastlåste negative mønster må endres
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerBRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerMat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll
Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord
DetaljerPsykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken
Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling
DetaljerEvaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014
Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerHjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan
Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan tkl@usn.no 12.11.2018 1 For det du det du trenger hjelp til, er å begynne å samle deg om, ikke bare at du har noe å leve av, men du må etter hvert begynne
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerRecovery; hva snakker vi om?
Kompetansesentersamling, 22.-23. oktober 2014. Orienteringsseminar Recovery; hva snakker vi om? PhD-studie: Subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en rusmiddelavhengighet
DetaljerDO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud
DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker
DetaljerMenneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.
Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget
DetaljerSå ta da mine hender og før meg frem
Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest
DetaljerKOGNITIV TERAPI SOM MESTRINGSREDSKAP FOR UNGE KREFTPASIENTER
KOGNITIV TERAPI SOM MESTRINGSREDSKAP FOR UNGE KREFTPASIENTER SFK KONFERANSE ÅLESUND, TORSDAG 28 SEPTEMBER 2017 MAY AASEBØ HAUKEN PHD/POSTDOC SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI PSYKOLOGISK FAKULTET UNIVERSITETET
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egenskaper og evner.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå I denne øvelsen arbeider pasientene med situasjoner og relasjoner som kan være utfordrende
Detaljermen det er ikke alltid like lett.»
«Å tenke positivt det har jeg lært, men det er ikke alltid like lett.» Aktivitet og deltakelse etter hjerneslag -en kvalitativ studie om deltakernes opplevelser og tanker etter rehabilitering i eget hjem
DetaljerVeien til en bedre hverdag for noen pasienter med langvarige smerter?
Veien til en bedre hverdag for noen pasienter med langvarige smerter? Behandling av langvarige smerter har økt fordi kunnskapen om feltet har økt betraktelig de siste 20-30 år. Helsedirektoratet anbefaler
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Forord... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Sosialpedagogikk i lys av endrede historiske og kulturelle vilkår tid for fornyelse... 16 Mira Aurora Marlow & Kari Søndenå Innledning... 16 Barndomshistorie og
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå Gjennom denne øvelsen vil pasientene arbeide med å håndtere situasjoner og relasjoner
DetaljerTranskripsjon studentintervju fra uke 16 og 17
Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014
DetaljerVil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?
Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,
DetaljerOM PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT. Nordisk konferanse om MBT
OM PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT Nordisk konferanse om MBT BEGREPSAVKLARING Pedagogikk: Teoretisk dreier det seg om å beskrive og drøfte oppdragelse (sosialisering) og undervisning, og belyse forholdet
DetaljerMer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!
Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Hovedskillet mellom temavalg og problemstilling er at det første beskriver et emne, mens det siste peker på mot å belyse et problem: Ungdom,
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerErfaringer med rene ferdighetstreningsgrupper DBT-F
Erfaringer med rene ferdighetstreningsgrupper DBT-F DBT Aust-Agder Heidi Braun, psykiatrisk sykepleier, DPS Aust-Agder 17.april 2018, 5.nasjonale konferanse om DBT. Kort presentasjon av vårt DBT-team:
DetaljerSosiale belastninger ved å ha PKU
Sosiale belastninger ved å ha PKU ved Ingrid Wiig, iwiig@ous-hf.no Diesen, Wiig, Grut, Kase (2014): Betwixt and between being healthy and ill: the stigma experienced by young adults with phenylketonuria.
DetaljerIntroduksjonsseminar ved Jæren DPS, - i påvente av psykiatrisk behandling. Psykiatriveka 2015. 9.03.2015 Stig Heskestad Jæren DPS, NKS
Introduksjonsseminar ved Jæren DPS, - i påvente av psykiatrisk behandling Psykiatriveka 2015 9.03.2015 Stig Heskestad Jæren DPS, NKS Jæren Distriktspsykiatriske Senter Bakgrunn Lang venteliste i poliklinikken
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Resultatportalen
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Resultatportalen Tomislav Dimoski, Daglig leder Sigurd Kulseng-Hanssen, Fagråd leder Rune Svenningsen, Faglig leder NKIR registeret Målgruppe: Kvinner operert
Detaljer12 trinns behandling
12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns
Detaljereffekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS
effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design
DetaljerBehandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD
Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Videregående kurs Ellert Nijenhuis, PhD Bergen, september 2018 mai 2019 Kursbeskrivelse: Dette kurset er et videregående kurs for
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
DetaljerFysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013
Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Min vej ind i feltet Om de utviklingsmessige utfordringer ved å vokse opp med
DetaljerSMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)
SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO) Forbrukere og integrert plantevern Spørsmål: I hvilken grad verdsetter
DetaljerTidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse
Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015
DetaljerAnsvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep
Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Marius Råkil Psykologspesialist, leder Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Funderinger Hvordan skal vi håndtere ansvarsspørsmålet
DetaljerSAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
DetaljerEVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH
EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
Detaljer23.05.2013. Disposisjon: Anna. Unnvikende PF: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF. Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt
Disposisjon: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt Gunn-Ingrid Ulstein Avdeling for personligshetspykiatri Oslo universitetssykehus Anna Unnvikende
DetaljerTraumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og komplekse traumer. Else M. Fagermoen, Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og komplekse traumer Else M. Fagermoen, Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Plan 1. Hva kjennetegner barn med komplekse traumesymptomer 2. Bakgrunn:
DetaljerMentalisering i rusklinikk
Mentalisering i rusklinikk Mentaliseringsbasert terapi er en potensielt fruktbar behandlingsmetode også i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. TEKST Nina Are ord Sigmund Karterud Kari Lossius PUBLISERT
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerKropp og selvfølelse
Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig
DetaljerPilotprosjekt i Troms Fylke
Pilotprosjekt i Troms Fylke Samarbeid mellom Mobbeombudet og Barnas Plattform - Evaluering fra foreldre, fire måneder etter kurs-deltakelse. Innholdsfortegnelse 1.0 Informasjon om pilotprosjektet...3 2.0
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
Detaljer«Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt.
«Hele meg forsvant» «Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt. TEKST Kristin Alve Glad PUBLISERT 29. februar 2016 Karl, en mann
DetaljerSYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
DetaljerUtprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN
Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Detaljer