Norsk og internasjonal økonomi: prognoser for utviklingen framover

Transkript

1 Norsk og internasjonal økonomi: prognoser for utviklingen framover Foredrag forberedt for kommunal- og moderniseringsdepartementet Roger Hammersland 5 april Økonomisk utsyn over året 2016 Økonomiske analyser 1/2016

2 Økonomisk utsyn over året 2015 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2016 Perspektiver på etterspørselsfallet som følge av fallet i oljeinvesteringene Overraskende beskjedne effekter? Stabiliserende mekanismer i norsk økonomi og langsiktige utfordringer: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet bør være rettesnoren Fortsatt fall i petroleumsinvesteringene i 2015 => Forsterket konjunkturnedgang andre halvår 2015; til tross for lavere rente, kraftig kronesvekkelse og ekspansiv finanspolitikk Den internasjonale konjunkturbunnen passeres i 2016 Moderat konjunkturoppgang fra 2017 Økt internasjonal vekst Redusert fall i petroleumsinvesteringene og etter hvert oppgang Mer ekspansiv finanspolitikk Enda lavere rente Tidsforsinkede effekter av svakere krone 2

3 Disposisjon Våre oljeprisforutsetninger gjennomslag Internasjonal økonomi Europa noen refleksjoner rundt innvandringen. USA Framvoksende økonomier Norge Dersom tiden tillater det Nedgangen i internasjonale aksjemarkeder - betydning for norsk økonomi Hvor godt traff våre internasjonale prognosene for 2015? Valutakursens innflytelse på inflasjonen siste fem år

4 Litt om våre oljepris forutsetninger Og gjennomslaget i ulike priser og valutaer 4

5 Litt høyere oljepris framover 5

6 Oljepris. Forventninger 6

7 Oljepris i USD og EUR 7

8 Bensinpriser i USA og Europa 8

9 Europa «Investeringene rør jo på seg» 9

10 Euroområdet passerer konjunkturbunnen i kvartal 2015 BNP økte med 1,3 pst. årlig rate Fortsatt høy vekst i Spania, Irland, og en del østblokkland, mens Hellas er tilbake i resesjon Moderat vekst i Tyskland og Frankrike Ny avmatning i Italia Utenfor euroområdet Fortsatt sterk vekst i Sverige og UK Avmatning i Danmark 10

11 Mye tyder på at den potensielle veksten har falt, men hvor mye?

12 Finanspolitikken på vei tilbake og investeringene på bedringenes vei, men er det nok? Husholdningenes etterspørsel understøttes av lav oljepris, noe bedre kredittilgang og lønnsvekst Investeringene økte klart i høst Også finanspolitikken bidrar Flyktningestrømmen Men høy statsgjeld begrenser spillerommet Eksporten dempet av svakere internasjonal etterspørsel og noe sterkere euro Kilde: Macrobond Pengepolitikken har begrenset effekt på realøkonomien 12

13 Hva gjør jeg her mon tro? Nous sommes tous français

14 Bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter Ledigheten er fortsatt høy, faller i nesten alle land, men langsomt Euroområdet 10,3 pst. i februar Store forskjeller Tyskland 4,3 pst. Spania og Hellas fortsatt over 20 pst og i Italia økte den i februar til 11,7%. Sysselsettingsandelene har økt noe 14

15 Europa strammer inn asylpolitikken Kilde: Eurostat 1,7 millioner «ekstra» til EU siste 4 år Sammenliknet med nivået før 2011 Halvparten siden juni 2015 Kraftig reversering siden oktober Tyskland slipper inn mange enn så lenge Virkning på økonomien Økte offentlige utgifter løfter BNPveksten noe i Europa, særlig i år Gir beskjeden økning i etterspørsel mot Norge pga. lav importandel Skaper usikkerhet, spesielt politisk 15

16 Schengen under trussel

17 Europa Inflasjon og pengepolitikk 17

18 Inflasjonen fortsatt lav og euroen har styrket seg mot dollar?

19 Hva med Inflasjonsforventningene?

20 Enda lavere renter..

21 også lange

22 Høy gjeld demper veksten i euroområdet Høy statsgjeld gir stram finanspolitikk Høy gjeld også i husholdningene Hva med helikopteret, kommer det? Lave renter lenge Langvarig lavkonjunktur Konjunkturoppgang fra

23 USA Fortsatt moderat vekst 23

24 Fortsatt moderat vekst i USA Kilde: Macrobond 4. kvartal 2015 BNP opp kun 1,0 pst. årlig rate Husholdningenes etterspørsel stimuleres av lave oljepriser Men oljeinvesteringene stuper Eksporten flater ut pga. sterk USD og svak etterspørsel Mindre stram finanspolitikk Men pengepolitikken strammes inn Slutt på kvantitative lettelser, lange renter er økt og USD styrket Bidratt til børsfall siste halvår Videre renteoppgang satt på vent, men fortsatt ikke snakk om reversering 24

25 Arbeidsledigheten har fortsatt nedover 25

26 Framvoksende økonomier Avmatning i framvoksende økonomier 26

27 Avmatning i framvoksende økonomier Lave råvarepriser rammer ulikt Indias økonomi nyter godt av lave oljepriser BNP fortsetter å falle i Russland og Brasil Kapitalflukt, depresiering og inflasjon møtes med høye renter Russland rammes av handelsboikott Må omstille til varig lavere oljepriser Veksten i Kina avtar videre Overkapasitet demper investeringer Omstilling til mer konsumdrevet vekst Vi venter veksten ned til 5 prosent i 2019 halvparten av normalen før finanskrisen 27

28 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Forsiktig oppgang i OECD-området Lave renter lenge i OECD Lav vekst, lav inflasjon og høy ledighet Høy statsgjeld begrenser finanspolitikkens spillerom Svak utvikling i mange framvoksende økonomier Lavere vekst enn før også på sikt Moderat konjunkturoppgang for Norges handelspartnere samlet fra

29 Norsk Økonomi 29

30 Rekordlave renter blir enda lavere Styringsrenta ble satt ned to ganger i 2015 og så lang en gang i nå 0,5 pst. Pengemarkedsrenta var i begynnelsen av april ca. 1,0 pst. Et nytt kutt i styringsrenta i år Lav vekst i norsk økonomi Liten fare for høy inflasjon Rammelånsrenta fra 2,7 pst. i slutten av 2015 til 2,2 pst. i løpet av året 30

31 Svak krone lenge Krona har svekket seg kraftig i siden begynnelsen av 2013 Fallende oljepris forklarer mye Krona styrker seg framover Økt oljepris Høyere rente i Norge enn i EU Tross kronestyrking: Svakere krone i 2019 enn i alle årene i perioden målt med importveid kronekurs 31

32 Klar vekst i fastlandseksporten Eksport av raffinerte oljeprodukter sørget for sterk vekst i tradisjonell vareeksport gjennom 2014 og 2015 Bedret kostnadsmessig konkurranseevne Tiltakende underliggende vekst i tradisjonell vareeksport framover Økende internasjonal markedsvekst fra 2017 Konkurranseevneforbedring Lav, men litt økende vekst i importen Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel, økte investeringer som er importtunge Kronesvekkelse trekker opp på kort sikt, men ned på lang sikt. Appresieringen motsatt. Nær halvering av overskudd på driftsbalansen fra 2015 til 2016(oljepris og TT effekt), men fremdeles nærmere 5 prosent av BNP 32

33 Finanspolitikken: ekspansiv i 2016 og 2017 mer nøytral politikk deretter Litt svakere impulser i 2015 enn tidligere antatt: Skattekutt til tross Finanspolitikken mer ekspansiv i 2016 og 2017 Lavere skatt mest til bedrifter (sats alminnelig inntekt 27->25). Off. investeringer øker i 2017: 6 kampfly NB! Økte utgifter til asylsøkere gir impulser i år og neste år selv om dette ikke reflekteres i off. konsum (tjenesteeksport) 2018 og 2018 ingen nye skatteletter, men kostnadene til asylsøkeren vil fortsatt gi impulser, derav den lave konsumveksten. Økte miljøavgifter øker KPI-veksten med 0,1 pst.poeng i årene Lave oljepriser gir liten vekst i SPU SOBU nærmer seg 4-prosentregelen 33

34 Petroleumsinvesteringene på 2011-nivå Oljeprisen ble nær halvert i løpet av 2015 Anslås å stige til 50 USD/fat i 2019 Investeringene har falt med 27 pst. fra toppen i 2013 Nedgang nær 15 pst. i 2016 Fallet avtar gjennom 2016 (Johan Sverdrup) Fallet ventes å avta videre i 17 for så å gå over i en økning i 2018 og (Snorre 2040, Johan Casberg) Stor usikkerhet: Boks 2.2: 10 pst. høyere/lavere investeringer endrer BNPveksten med 0,4 pst. første år 34

35 Moderat oppgang i næringsinvesteringene Relativt stabile siden 2010, men noe fall gjennom 2015 Industriinvesteringene utgjorde 14.4% av næringsinvesteringene i 2015, ned med 4% siden 2008(7% siden 2002) Tegn til moderat oppgang Store industriprosjekter (Yara (Herøya) og Hydro(Karmøy)) Høy vekst innen kraftforsyning (vindmøllepark (Fosen, Hitra og Snillfjord) og oppgradering) Lav rente Svak krone Bedrede internasjonale konjunkturer 35

36 Svak konsumvekst i 2016 Lav realinntektsvekst i år Svak vekst i reallønn og sysselsetting Men reduserte renter Sterkere konsumvekst i Økende lønnsinntekter Økt stønadsvekst (asylsøkere, pensjoner) Positiv utvikling i realboligprisene Lave renter Moderat fall i sparingen framover Lavere renter og økende boligformue 36

37 Boligprisnedgang fram til konjunkturbunnen rundt nyttår deretter ny økning i boligprisene Avtakende vekst i boligprisene gjennom 2015 Inn i 2016 avtok også veksten i husholdningenes gjeld (strengere kredittpraksis i bankene) Svak inntektsvekst, høyere ledighet, fallende forventninger og strengere kredittvurdering gir både avtakende kredittvekst og boligprisnedgang ut året Konjunkturene snur rundt kommende årsskifte: Høyere inntektsvekst og fortsatt rekordlave renter fører til ny boligprisoppgang på 5-6 prosent årlig i og gjeldsveksten tar seg opp igjen Boliginvesteringene følger boligprisene med et etterslep. Høy vekst gjennom 2015, fortsatt vekst framover fra høyt nivå 37

38 Veksten tar seg forsiktig opp Seks kvartaler med konjunkturnedgang Nullvekst fra sommeren i fjor Både den negative impulser fra petroleumsnæringen og positive av kronesvekkelsen treffer næringene ulikt Svakest i leverandør-industrien En viss vekst i noen hjemme- og utekonkurrerende næringer Videre oppgang i bygg og anlegg Svakt økende vekst framover Etter hvert ganske bredt basert 38

39 Konjunkturbunnen nærmer seg Har hatt to år med nøytrale konjunkturer avbrutt av nedgang i andre halvår 2015 Norsk økonomi graver seg dypere ned i lavkonjunkturen en stund til Moderat konjunkturoppgang i 2017 Litt økning i eksportmarkedene Fortsatt svak krone Mindre fall i petroleumsinvesteringene Lavere rente Ekspansiv finanspolitikk Økte fastlandsinvesteringer Svakere enn ved tidligere konjunkturoppganger Trendveksten er «nå» 2 pst. 39

40 Lav sysselsettingsvekst Svært lav sysselsettingsvekst gjennom 2015 og et lite fall i 4. kvartal 0,6 pst. som vekst i årsgjennomsnitt Vekst i arbeidsstyrken gjennom de tre første kvartalene i 2015, men et lite fall i 4. kvartal også her Lavere arbeidsinnvandring demper økningen i arbeidsstyrken, flyktninger trekker opp i 2018 og 2019 Markert oppsving i sysselsettingen i 2017, men arbeidsstyrken tar seg også opp 40

41 Arbeidsledigheten når toppen i 2016 AKU-ledighetsraten økte med nær 1,5 pst.poeng på halvannet år til 4,6 prosent i 4. kvartal i (I tremånedersperioden desember 2015 til februar 2016: 4,8%) Antall registrerte arbeidsledige er lavere, (3,3% i februar) men i større grad på vei opp Store geografiske forskjeller Arbeidsledigheten litt videre opp i 2016 og faller i 2017 og framover. 41

42 Lav lønnsvekst Lav lønnsvekst framover Moderate lønnskrav Høy arbeidsledighet Blandet lønnsomhetsutvikling i industrien Lav lønnsomhet i petroleumsrelaterte næringer God lønnsomhet i tradisjonell k-sektor Struktureffekter Redusert sysselsetting i petroleumsrelaterte næringer trekker gjennomsnittslønna ned(høytlønnsyrker) Nedbemanning rammer de lavest lønnede, trekker opp gjennomsnittslønna Lavere arbeidsinnvandring Litt høyere lønnsvekst i 2019 Oppgangskonjunktur Redusert arbeidsledighet Lavere arbeidsinnvandring 42

43 Inflasjonen litt ned framover To motvirkende effekter: Tidsforsinkede effekter av krone svekkelsen, men direkte effekter av moderat styrking framover Litt lavere energipriser i år enn i fjor bidrar til å trekke KPI ned ifht. KPIJAE Høyere energipriser i 2017 og framover trekker i motsatt retning Prisvekst i pst KPI 2,4 2,0 2,1 1,9 KPI-JAE 2,5 1,8 1,7 1,6 Usikkerhet: KPI-veksten i 2016 i intervallet 1,8-3,0 pst. med 80 pst. sannsynlighet Valutakursen viktigere for inflasjonen enn innenlandske konjunkturimpulser 43

44 Et par kontrafaktiske analyser Betydningen av fallende internasjonale aksjekurser Valutakursen innflytelse på inflasjonen 44

45 Kontrafaktisk analyse som illustrerer betydningen av fallende internasjonale aksjekurser Alternativberegning: Internasjonale aksjekurser holdes fast på toppnivået fra 2. Kvartal 2015 ut prognoseperioden Referansebanen: Internasjonale aksjekurser antatt å falle inn i 2. kvartal, slik at fallet fra toppnivået i 2015 blir på totalt ca. 25% før kursen stiger igjen. Ide: sammenlikne de to banene => finne effektene av internasjonal børsnedgang når vi har å gjøre med en finansiell akselerato.r Norske aksjekurser følger fallet i internasjonale aksjekurser. Denne nedgangen bidrar i modellen til å trekke ned de norske investeringene via en akseleratormekanisme. Næringsinvesteringene rammes raskt, -2,8% i Industriinvesteringene har den sterkeste nedgangen på -2,3% i 2016, økende til -3,4% i Fastlandsinvesteringene samlet faller med 1.2 % i BNP er ned med -0,2 prosent i 2016, men effekten går mot null etter hvert som aksjekursene tar seg opp igjen, i tråd med effekten på fastlandsinvesteringene. Lavere aktivitet i norsk økonomi => lavere boliginvesteringer og boligpriser. Og faller som følge av høye importandeler i investeringene MERK! Vi har sett bort fra direkte formueseffekter i konsumet=> svak konsumeffekt. 45

46 Kontrafaktisk analyse som illustrerer valutakursens innflytelse på inflasjonen siste fem år I-44 Uendret valutakurs fra 4. kvartal 2010 = gjennomsnitt de siste 10 årene før oljeprisfallet i 2014 Svært stabil vekst i KPI-JAE i Vekst KPI-JAE Faktiske svingninger generert av valutakursen Lavere inflasjon i 2015 Faktorer som konjunkturnedgang og fall i råvarepriser Vekst KPI-JAE, kontrafaktisk Vekst KPI-JAE, faktisk Lønn, kontrafaktisk Lønn, faktisk Importveidkronekurs, kontrafaktisk Importveidkronekurs, faktisk

47 Hvor godt traff våre internasjonale prognoser for 2015? Norge og internasjonalt 47

48 Hvor godt traff vi for 2015? Anslag på vekst i BNP Fastlands-Norge fra mars 2015 for 2015 og : 1,0 (for et år siden sa vi 1,1) 2016: 1,4 (2,2) Foreløpig regnskapstall for 2015 og anslag for 2016 fra ØA 1/2016

49 Hvor godt traff SSB og andre for Norge? Anslag på vekst i BNP Fastlands-Norge fra mars samme år og fra året før (t.h)

50 Hvor godt traff SSB og andre for USA og Europa? Anslag på vekst i BNP USA og Europa fra mars samme år SSB CF SSB USA 0,3 0,4 0,2 Europa 0,7 0,7 0,3 Norge 1,0 1,1 0,5 Gjennomsnittlig bom i prosentpoeng Justert for variasjon i BNP