REGULERINGSPLAN UTVIDELSE AV ØRLAND KIRKEGÅRD

Transkript

1 REGULERINGSPLAN UTVIDELSE AV ØRLAND KIRKEGÅRD PLANID PLANBESKRIVELSE

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Ørland kommune Rapporttittel: Planbeskrivelse Ørland kirkegård, utvidelse PLANID Utgave/dato: 1/9 mars 2016 Arkivreferanse: Oppdrag: Ørland kirkegård, utvidelse Oppdragsleder: Brit S. Johnsen Fag: Plan og landskapsarkitektur Tema Regulering Skrevet av: Brit S. Johnsen, samt tekst hentet fra PLANID vedtatt Utarbeidet av Multiconsult as. Kvalitetskontroll: Lene Nagelhus Asplan Viak AS 2 Forside: Utsnitt illustrasjonsplan

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1.0 BAKGRUNN/ FORMÅL PLANOMRÅDET HISTORIKK UTVIDELSESBEHOV OG MULIGHETER PLANPROSESS GRUNNUNDERSØKELSER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET VEDLEGG:

4 1.0 BAKGRUNN/ FORMÅL Planforslaget er en endring av en del av en tidligere vedtatt plan: Utvidelse av Ørland kirkegård, PLANID , vedtatt Bakgrunnen for planarbeidet er at gjeldende regulering av kirkegårdsutvidelsen inn på Forsvarets eiendom ikke lenger kan realiseres, og Forsvarets areal må reguleres til forsvarsformål. Som delvis erstatning for tapte gravsteder planlegges nye gravfelt noe nærmere prestegårdstunet enn tidligere regulert. Ørland kommune har i dag et akutt behov for flere disponible gravplasser. 4

5 2.0 PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet Ørland kommune ligger ved utløpet av Trondheims og Stjørnfjorden, og er den sørvestligste kommunen på Fosenhalvøya. Ørland kirke/ kirkegård ligger like nordvest for Brekstad sentrum i Ørland kommune. Fig 1: Planområdet markert med rødt. 2.2 Avgrensning av planområdet Planområdet omfatter ca 40 daa og avgrenses av - Reguleringsplan for Ørland kirkegård, PLANID i sør - Boligområdet Tingvoll mot øst og nordøst - Forsvarets eiendom mot vest og nord. Planområdet omfatter deler av Forsvarets eiendom mot vest. Fig 2 : Planavgrensning markert med stipla linje. 5

6 Dagens situasjon/ arealbruk i Planområdet: Ørland kirke ligger på en liten høyde, med utsikt i flere retninger i det flate landskapet på Ørland. Terrenget faller svakt mot nord, øst og sør. Kirkegården avgrenses mot vest av den grunnlendte kollen Kjerkhaugen. Nord for dette er det på Forsvarets arealer våtlendte områder med krattskog. Nord for prestegården er det i dag dyrket mark. Like ved kirka og prestegården ligger gravhaugen Viklemshaugen. Rundt denne, og mellom Kirkeveien og bebyggelsen i øst er det dyrket mark. Adkomst til kirka og kirkegården skjer fra sør, øst og nordøst via Fru Ingers gate/ Kirkeveien, og fra nordvest via Uthaugveien/ Kirkeveien. Sørøst for kirkegården og kirka er det en stor parkeringsplass. Ved hovedadkomst nord for kirka er det muligheter for av / påstigning, samt parkering for bevegelseshemmede. (tekst fra PLANID , vedtatt ) Kleivhaugen Dyrket mark Uthaugvegen Areal for Forsvaret Grense mot Forsvarets eiendom Kirkevegen Viklemhaugen Prestegården HC parkering Hovedadkomst Dyrket mark Ørland kirke Parkeringsplass Prestegårdsjordet Målestokk: 1: Fig. 3: Ørland kirke og kirkegård med tilgrensende arealer (Kart fra GEODATA, bearbeidet av Multiconsult as i tidligere planbeskrivelse) 6

7 Eiendomsforhold: Gnr/ bnr Eier Kommentar 68/306 Ørland kommune Kirke, kirkegård og ubebygd areal mot nord og øst for kirka. 68/ 362 Sissel Johansen Tidligere prestebolig, nå i privat eie. 70/76 Staten v/ Forsvarsdepartementet (Forsvaret) Inngjerdet område Bilde 1: Området nord for prestegården. Grensa mot Forsvaret sine arealer går i grensa mellom dyrka mark og naturmark til venstre i bildet, med Kleivhaugen bak. Kirkeveien og bebyggelsen langs denne til høyre i bildet. Bilde fra reguleringsplan med PLANID , vedtatt Bilde 2: Nyere deler av kirkegården sett fra nord, ved prestegården. Område for ny driftsgård. Kjerkhaugen til høyre i bildet Bilde fra reguleringsplan med PLANID , vedtatt

8 3.0 HISTORIKK 3.1 Forminner Med sin sentrale plassering ved munningen av Trondheimsfjorden, må Ørland ha vært et egnet sted for en som vil utøve makt eller kontrollere handel. Utgravninger viser at Ørland allerede i eldre jernalder (rundt år 0) kan ha vært et regionsenter. Viklemshaugen er den største gravhaugen i Sør Trøndelag, og er minimum 1000 år gammel (fra jernalderen). Flere andre steder i området er det spor etter bosetting. Det er gjort funn på et felt vest for kirka, undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet i I mai 2006 ble et område mellom prestegården og eksisterende kirkegård undersøkt av Sør Trøndelag Fylkeskommune (STFK), med funn av bl.a. stolpehull og kokegroper. I oktober 2006 undersøkte STFK et område avgrenset av Kjerkhaugen i sør, prestegården i sørøst og Kleivhaugen i nord. Her ble det også påvist anleggspor i form av stolpehull og kokegroper, som kan antas å stamme fra jernalderen. (Tekst fra PLANID , vedtatt ). Ved utgravingen av bosettingsområdet med Askeladden id i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har blitt datert til middelalder. Denne hustufta ble kartfestet, men er ikke nærmere undersøkt. 3.2 Middelalderkirke og kirkegård Inntil planområdet, mot sør, ligger Ørland kirke. Ørland kirke er Fosens eldste bevarte sognekirke. Den eldste delen av kirka kan dateres tilbake til 1300 tallet. Fra den tid har det vært kirkested og prestegård her. Riksantikvaren mener at kirken slik den står i dag trolig er fra 1400 eller tidlig på 1500 tallet. Kirkens trekonstruksjoner ble gjenreist i 1855 etter en brann året før. (Tekst fra PLANID , vedtatt ). Kirka og den eldste delen av kirkegården inngår i tilgrensende reguleringsplan: PLANID , vedtatt , og inngår ikke i planområdet. 3.3 Presteboligen og gårdshaugen Sørøst i planområdet ligger tidligere prestebolig og gårdshaug med spor etter tidligere bosetting. Første gang en hører om prestegården som jordbruksenhet er i et skrift fra Selve prestegården er et nyere tids kulturminne. Verneinteressene er særlig knyttet til den gamle presteboligen. Denne ble fradelt i Presteboligen skal bevares, og STFK vurderer det også som viktig å bevare hageanlegget i sammenheng med denne. Grunnarealet for presteboligen og gårdshaugen vil ha strenge rammer for ny bruk av hensyn til evt. kulturminner under bakken. (Tekst fra PLANID , vedtatt ). Presteboligen er i dag i privat eie og benyttes til boligformål. 8

9 4.0 UTVIDELSESBEHOV OG MULIGHETER 4.1 Beregnet gravbehov/ arealbehov Det er pr dags dato få nye kistegraver klare til bruk ved Ørland kirkegård. Noen få kistegraver er ledige for gjenbruk. Kirkevergekontoret i Ørland opplyser at behovet pr dags dato er ca 50 nye graver pr år. I tillegg er det til enhver tid krav om å ha et visst antall graver i beredskap, pr dags dato utgjør dette 150 graver. 4.2 Utvidelsesmuligheter/ grunnforhold I området rundt middelalderkirka er det begrensede utvidelsesmuligheter for kirkegård ut fra ulike hensyn. Reguleringsplanen for området viser utvidelse av kirkegården mot nord(vest). Det er for dette området utført flere grunnundersøkelser, se pkt PLANPROSESS Bakgrunnen for planarbeidet var at gjeldende regulering av kirkegårdsutvidelsen inn på Forsvarets eiendom ikke lenger kan realiseres, og arealet må reguleres til forsvarsformål. Som delvis erstatning for tapte gravsteder planlegges nye gravfelt noe nærmere prestegårdstunet enn tidligere regulert. Det har i den forbindelse vært et nært samarbeid mellom Ørland kommune og Sør Trøndelag Fylkeskommune for å finne mulige løsninger som kan ivareta både kulturminnene og det prekære behovet for gravareal på en god måte. 5.1 Kunngjøring Kunngjøring av igangsatt reguleringsarbeid har vært besørget av Ørland kommune, og ble kunngjort i Fosna Folket den og på kommunens hjemmeside den Kunngjøringen er sendt berørte grunneiere og naboer, med frist for innspill til planarbeidet satt til Følgende institusjoner med frist for innspill til planarbeidet satt til er tilskrevet: - Forsvarsbygg - Forsvarsbygg kampflybase - Fylkesmannen i Sør Trøndelag - Nidaros Bispedømme - Riksantikvaren - Sør Trøndelag fylkeskommune - Ørland menighetsråd 9

10 5.2 Forhåndsuttalelser Forhåndsuttalelser til planarbeidet ved fristens utløp er kort presentert og kommentert i nedenstående tabell. Merknad Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Samfunnssikkerhet og beredskap: Det skal utarbeides ROS analyse iht pbl. Minner særlig om høyspentkabler gjennom området. Avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planen. 2. Universell utforming: følges opp av Sør Trøndelag fylkeskommune. 3. Miljøvern og Landbruk og bygdeutvikling: Ingen merknad Sør Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvarens innspill Ørland (Viklem) kirke og kirkested: Ved Ørland kirke finnes det mange kulturminner fra ulike tidsperioder som sammen utgjør et svært verdifullt kulturmiljø av nasjonal betydning. Viklemshaugen og bosettingsspor framheves, viser at området har vært brukt siden jernalderen. Riksantikvaren finner det uryddig at ikke også middelalderkirken er innlemmet i ny reguleringsplan. 2. Forsvarets eiendom i planområdet: Svært viktig at landskapet mellom kirkestedet og kampflybasen blir opprettholdt som en naturlig buffersone for å bevare noe av kirkens opprinnelige landskapskontekst, området må avsettes til hensynssone c med bestemmelser. 3. Parkeringsplass i nordøst: Ber om at arealformål i gjeldende plan blir overholdt ved at eksisterende pplass avvikles. 4. Det er viktig at prosesjonsveg tilpasses og ikke forstyrrer eksisterende stistruktur på middelalderkirkegården. Premisser for utførelse og oppbygging av prosesjonsvegen, samt driftsbygning. 5. Vurderer at noe av arealet ved prestegården kan tas i bruk til grav og urnelund. Forslagsstillers kommentar 1. ROS analyse er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet. 2. Universell utforming ligger til grunn for planarbeidet. 3. OK 1. Hensynet til middelalderkirke og kirkestedet ivaretas i planforslaget. Planområdet er avgrenset for å være rettet mot de forholdene som ansees viktig å avklare i denne planprosessen, og omfatter derfor ikke forhold som allerede er avklart i gjeldende plan. 2. Forsvarets område avsettes til som område for Forsvaret med hensynssone for å ivareta kulturminnehensyn. 3. Omtalt areal ligger utenfor denne planen. 4. Ivaretatt i bestemmelser. 5. Noe areal er avsatt til grav og urnelund og det er ikke hensynssone på det aktuelle arealet i plankartet. Sør Trøndelag fylkeskommune, Regional utvikling areal og miljø Ved utgraving av bosettingsområde med Askeladden id i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har blitt datert til middelalder. Denne hustufta ble kartfestet, men ikke nærmere undersøkt. Den må derfor hensyntas 1. Planforslaget legger opp til at hustuften bevares med hensynssone d med bestemmelser. enten ved regulering til hensynssone med bestemmelser eller ved at den blir nærmere undersøkt gjennom en arkeologisk utgraving. Dersom det konkluderes med at hustufta skal undersøkes nærmere vil dette forutsette at 2. Ivaretas i bestemmelsene ved at STFK skal varsles ved gravearbeider innenfor hensynssonen. Riksantikvaren aksepterer dispensasjon fra kulturminnelovens fredningsbestemmelser. 3. Innspill fra STFK er innarbeidet i 2. Gravearbeider: I forbindelse med deler av disse arbeidene må det utføres arkeologisk overvåking kombinert med avgrensede punktundersøkelser for å få et innblikk i utbredelse, dybder og tilstand for de fredete kulturlagene som antas å befinne seg innenfor tunområdet. reguleringsbestemmelsene. 3. Vil komme tilbake med forslag til reguleringsbestemmelser for de delene av planområdet som rommer fredete kulturminner. Forhåndsuttalelsene er i sin helhet vedlagt beskrivelsen. 10

11 6.0 GRUNNUNDERSØKELSER Det ble i forbindelse med planprosessen for reguleringsplan PLANID , vedtatt , i 2006 gjennomført to grunnundersøkelser for å avklare grunnens egnethet som gravareal. Multiconsult utførte grunnundersøkelsene på oppdrag fra Ørland kommune. Disse grunnundersøkelsene ble supplert med nye prøver høsten Asplan Viak as utførte disse grunnundersøkelsene på oppdrag fra Ørland kommune. Notat supplerende grunnundersøkelse ved Ørland kirkegård ( ) oppsummerer også undersøkelsene fra Konklusjonene etter grunnundersøkelsene er at størstedelen området med noen tiltak er egnet til formålet. Nødvendige tiltak: Stedvis noe masseoppfylling for å få tilstrekkelig dybde som gravareal. Det er stedvis behov for drenering for å senke grunnvannstanden. Urnegraver plasseres der det er grunnest til fjell. 11

12 7.0 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planmaterialet inneholder foruten denne planbeskrivelsen følgende vedlegg: Plankart Reguleringsbestemmelser Illustrasjonsplan i målestokk 1:1000 ROS analyse Annonsering Varslingsbrev og adresselister Forhåndsuttalelser 7.1 Plandata Delområde Areal daa Boligområde B Grav og urnelund G Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund OK Veg Veg 724 Forsvaret F Faresone, Høyspenningsanlegg H Hensynssoner bevaring kulturmiljø H570_1 og _2 H Båndlegging etter lov om kulturminner (bosettingsspor) H Planlagt arealbruk I henhold til Plan og bygningsloven 12 5 reguleres området til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Boligområde Grav og urnelund Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Forsvaret Forsvaret Faresoner Høyspenningsanlegg (H370) Sone med angitte særlige hensyn Hensynssone bevaring kulturmiljø (570) Båndleggingssoner Båndlegging etter lov om kulturminner (730) 12

13 7.3 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Den gamle presteboligen er nå solgt og i privat eie. Boligen med hageanlegg reguleres til boligbebyggelse. Boligen skal bevares, noe som sikres gjennom bestemmelser Grav og urnelund og Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund Det skal utarbeides kirkegårdsplan som skal vise mer detaljert utforming av området. Kirkegårdsplanen skal bygge på illustrasjonsplan som følger reguleringsplanen. I illustrasjonsplanen er arealer som av ulike grunner ikke er egnet til gravfelt avsatt til parkering, buffersone, sitteplasser med mer. Sammenheng mellom eksisterende og ny kirkegård: Det er lagt vekt på å få god visuell og fysisk kontakt mellom kirke/ eksisterende kirkegård og utvidelsesarealet. Det opparbeides derfor en adkomst/prosesjonsveg til utvidelsesarealet over Gårdshaugen, mellom planlagt driftsbygg og den tidligere presteboligen. 13

14 Adkomst og parkering: For å lette adkomsten til utvidelsesarealet, er det gitt åpning for at det kan legges til rette for noe parkering rett sør for bedehuset, langs Kirkeveien. Illustrasjonsplanen viser mulighet for 15 p plasser inkl. 2 HC plasser. Gjerde og port: Det skal settes opp gjerde rundt hele utvidelsesarealet som harmonerer med resten av anlegget. Det etableres porter ved adkomster inn til kirkegården og ved driftsavdeling. Driftsavdeling: Ny driftsavdeling er foreslått på gårdshaugen, med adkomst via Kirkeveien. Ny driftsbygning bygges på området der låven står i dag, innenfor eksisterende avgrensning av bygget. Utendørs driftsplass (lager m.m.) skjermes mot omgivelsene. Plass for evt. oppbevaring og utstilling av gamle gravminner ka n innpasses i forbindelse med ny driftsbygning. Maksimal utnyttelse innen område OK2 er beregnet ut fra eksisterende bygningers utstrekning, som er ca 12% BYA. Veier inne på gravplassen: Prosjesjonsvegen over Gårdshaugen er vist med bredde 2,5m. Adkomsten inn til driftbygningen fra Kirkeveien er vist med bredde 3 meter. Veisystemet er tenkt opparbeidet med grusdekke for best mulig å tilpasse seg/ivareta kulturminnene på Gårdshaugen. Langhusets utbredelse kan markeres på bakkeplan som en synliggjøring av gamle bosettingsspor i grunnen. Utførelse avklares med kulturvernmyndighetene. Fra 3D modell: Eksempel på markering av bosettingsspor i grunnen. Elementene kan benyttes som benker. Over: Sett fra sør og nordover. Under: Sett fra nord. 14

15 Gravfeltene: Det skal opparbeides felt både for kistegraver og urnegraver. Det skal videre opparbeides et eget felt for muslimske graver. Egne områder skal avsettes til hhv navna og anonym minnelund. Over: Fra 3D modell: Navna minnelund Under: Fra 3D modell: Anomym minnelund 15

16 Sitteplasser: Det skal etableres flere sitte og oppholdsmuligheter innen planområdet, både i form av plassdannelser og enkle sitteplasser i tilknytning til veisystemet. Over: Eksempel på sitteplasser fra 3D modell Under: Eksempel på plass for vannpost og avfall fra 3D modell Vannposter, avfallsbeholdere, elektrisk anlegg: Vann og avfallsposter samt uttak for tinestrøm skal i nødvendig utstrekning etableres. Belysning av prosejsjonsveg og sitte /oppholdsplasser skal vurderes. Vegetasjon: Vegetasjon skal plantes på gravplassen, både i form av trær, busker og planter, inkl noe innslag av vintergrønn vegetasjon. Vegetasjonen vil skjerme mot vind, dele inn gravfeltene i egnede romstørrelser. Vegetasjonen skal være med på å gi verdige og vakre rammer for kirkegårdsutvidelsen. 16

17 7.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Vegarealet omfatter eksisterende vegbane og skulder/grøft. 7.5 Forsvaret Forsvaret Området skal benyttes til forsvarets virksomhet. Området er belagt med hensynssone kulturmiljø. 7.6 Faresoner Høyspenningsanlegg Gjelder eksisterende kabeltrase (høyspent) gjennom området. 7.7 Sone med angitte særlige hensyn Hensynssone bevaring kulturmiljø Ved Ørland kirke finnes det mange kulturminner fra ulike tidsperioder som sammen utgjør et svært verdifullt kulturmiljø av nasjonal betydning. Hensynssone bevaring kulturmiljø er lagt inn på større deler av planområdet for å ivareta disse hensynene. Utforming av nye tiltak innenfor vernesonen skal skje i samråd med vernemyndighetene for å ivareta kulturminnene. 7.8 Båndleggingssoner Båndlegging etter lov om kulturminner Ved utgraving av bosettingsområde med Askeladden id i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har blitt datert til middelalder. Kulturminnet er automatisk fredet etter kulturminneloven og tatt inn som båndlagt område i planen. 17

18 8.0 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET I det følgende presenteres kort virkninger av planforslaget. Vurderingene er holdt på et overordnet nivå. Arealbruk og estetikk Planforslaget legger opp til en utvidelse av kirkegården mot nord, noe som er i tråd med gjeldende plan. Arealet for kirkegårdsutvidelse er imidlertid mindre enn i gjeldende plan, da arealer for Forsvaret fortsatt blir i bruk for Forsvaret. Den tidligere presteboligen er avsatt til boligformål i planforslaget, i gjeldende plan var denne avsatt til offentlig formål bygg og anlegg tilknyttet offentlig kirke. Opparbeidelse til kirkegård vil gi eksisterende jorde et mer parkmessig preg enn det framstår i dagens situasjon. Dette er allerede fastlagt i gjeldende plan. Arealet som vil bli opparbeidet med parkmessig utforming som kirkegård vil bli smalere enn tidligere forutsatt. Det nye området vil få en god tilknytning og forbindelse med eksisterende kirkegård gjennom det tidligere prestegårdstunet, og med god forbindelse til eksisterende stisystem i eksisterende kirkegård. Trafikk Det legges opp til at dagens trafikkmønster rundt kirken kan videreføres. Adkomst til driftsavdeling og bolig skjer fra Kirkeveien. Parkering kan etableres i nordøst, noe som sikrer god tilgjengelighet til det nye gravplassområdet. Gang og sykkelforbindelser i området er ellers uendret i forhold til gjeldende plan. Kulturminner og kulturmiljø Middelalderkirke: Planforslaget sikrer at landskapet mellom kirkestedet og kampflybasen blir opprettholdt som en naturlig buffersone for å bevare noe av kirkens opprinnelige landskapskontekst, gjennom hensynssone og bestemmelser. Dette for at det ikke skal komme eventuelle tiltak i dette området som vil kunne medføre utilbørlig skjemming av kulturmiljøet. Forholdet mellom middelalderkirke/ kirkegård og ny gravlund vil være tilnærmet lik som i gjeldende plan, selv om kirkegårdsutvidelsen er mindre enn i gjeldende plan. Prosesjonsveg i ny gravlund kobler seg til det eksisterende stisystemet i middelalderkirkegården, noe lenger mot vest enn i gjeldende plan. Tidligere prestegård og gårdshaug: Bevaring av tidligere prestegård og gårdshaug er sikret gjennom hensynssone og bestemmelser. Ny bebyggelse i tunsituasjonen vil skape en helhet hvor tunet kompletteres og nytt driftsbygg inngår som et romdannende element i tunet, som i gjeldende plan. Ny prosesjonsveg gjennom tunet kobler seg til eksisterende stisystem i middelalderkirkegården, og vil kunne fungere som en positiv tilknytning mellom eksisterende og ny kirkegård. Naturmangfold Det vurderes at planforslaget ikke vil gi noen vesentlig endring i forhold til gjeldende plan. Landbruksverdier Det vurderes at planforslaget ikke vil gi noen endring i forhold til gjeldende plan. Dagens jorde er allerede avsatt til grav og urnelund i gjeldende plan. 18

19 Teknisk infrastruktur Dagens høyspentkabel er sikret med hensynssone i plankart. Det må etableres nytt vann og avløpssystem og nytt renovasjonssystem til ny kirkegård. Grunnforhold Det er utført geoteknisk vurdering for reguleringsplan i rapport fra Multiconsult 2006, som viser at det ikke er fare for skred/ utglidninger. Det er ikke påvist kvikkleire i området. Det er ikke kjent at det er forurensning i grunnen og det er derfor ikke stilt krav om særskilte undersøkelser. Dersom det under arbeid påvises forurenset grunn skal dette håndteres i henhold til lov og forskrift. Støy Støy på kirke/ kirkegård er belyst i forbindelse med reguleringsplan for kampflybase. Planområdet vil være påvirket av flystøy. Planforslaget innebærer i seg selv ingen endring i forhold til dette. Universell utforming Planen er utformet etter prinsippene om universell utforming. Plan og bygningsloven og Teknisk forskrift har bestemmelser om universell utforming som vil gjelde for tiltak og byggesak, og det er derfor vurdert som unødvendig å ta med ytterligere bestemmelser om dette i detaljplanen. Konsekvenser for lokalklima og solforhold Det vurderes at planforslaget ikke vil gi noen vesentlig endring i forhold til gjeldende plan. Økonomiske konsekvenser for kommunen Ørland kommune vil få utgifter til opparbeidelse, drift og vedlikehold. Ørland kommune må også påregne å regulere supplerende arealer for grav og urnelund, da tilgjengelig areal i planforslaget ikke vil dekke behov for gravareal på lang sikt. Arealet til formål Grav og urnelund i er vesentlig mindre planforslaget enn det som var avsatt i gjeldende plan, da erverv av areal fra Forsvaret ikke lenger er aktuelt. 19

20 9.0 VEDLEGG: Forhåndsuttalelser Annonsering Varslingsbrev og adresselister

21 we /,Z b(i Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tor Sæther / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref Ørland kommune Postboks BREKSTAD Uttalelse til varsel om oppstart planarbeid - endring av del av reguleringsplan for Ørland kirkegård - Ørland 16/2 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Samfunnssikkerhet Fylkesmannen forutsetter at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) i tråd med PBL 4-3, og viser til DSB sin veileder samfunnssikkerhet i arealplanlegging". Vi minner særlig om fareområdet markert i reguleringskartet som viser høyspentkabler som går gjennom området. Fylkesmannen vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er å anse som en ROS-analyse. Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Se mer informasjon på ROS-analysen skal legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Fylkesmannen vil påpeke at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til PBL 4-3. Videre viser vi til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sektormyndighet på skred og flom, for oppfølging av eventuelle fareområder. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Miljøvern og Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. E-post: fmstpostmottak@fvikesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

22 2 Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er veiledende uttalelse basert på de opplysningene som fremkommer av oppstartsvarselet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. Vi tar forbehold om at det ved offentlig ettersyn kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget. Sør-Trøndelag er pilot i en forsøksordning der Fylkesmannen skal samordne innsigelser fra statsetater, og der tidlig og god dialog er avgjørende. Dersom det er ønskelig med avklaringer under utarbeidelse av planforslaget, er det mulig å ta kontakt med Fylkesmannens fagavdelinger eller saksbehandler i kommunalog samordningsstaben. Vi ber om at forespørsler om dialogmøter går via kommunen som planmyndighet, slik at de kan vurdere behovet for avklaringer. Med hilsen Alf-Petter Tenfjord (e.f.) Tor Sæther direktør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Laila Marie Sorte, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Samfunnssikkerhet: Kaja Korsnes Kristensen, tlf Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Asplan Viak AS Pb TRONDHEIM

23 SAKSBEHANDLER Sissel Ramstad Skoglund INNVALGSTELEFON VÅRREF. 06/ ARK. P - Plansaker 353 Ørland kom. - ST DERESREF. 813/2016/L12/ARNBRA DERESDATO TELEFAKS postmottak@ra.no VÅRDATO Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350Sluppen 7004 Trondheim Ørland kirkegård - Utvidelse - Reguleringsplan - Varsel om oppstart - Riksantikvarens innspill Vi viser til oversendelse av ovennevnte sak. Vi viser også til møte mellom Riksantikvaren og Sør-Trøndelag fylkeskommune ,der Riksantikvaren ble informert om planer for utvidelsesarealet som ikke går fram av det som er oversendt. Riksantikvaren vil med dette gi et foreløpig innspill om de forvaltningsområdene hvor direktoratet er fagmyndighet. I dette tilfellet gjelder det Ørland (Viklem) kirke og kirkested fra middelalderen (Askeladden id 85908), som er automatisk fredet e kulturminner jf. lov om kulturminner av 9. juni 1978(k ul ml.) 4 første ledd pkt. a og j. Kirken og kirkestedet ligger utenfor, men inntil foreliggende reguleringsgrense. Riksantikvaren uttaler seg her kun som kulturminnemyndighet for automatisk fredet kirke og kirkested etter k u l ml. 8 og 9. Ørland (Viklem) kirke og kirkested K irkested et nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1342,men kirken slik den står i dag er trolig reist på eller tidlig 1500-tall. Senmiddelalderkirken ble bygd av materialer fra den eldre steinkirken. Disse materialene indikerer at kirken opprinnelig ble bygd rundt midten av 1100-tallet. I 1589ble Vi klem ført opp som hovedkirke i Ørland prestegjeld. Kirken ble rammet av lynnedslag og brant både i 1766 og 1854,men ble bygget opp igjen begge ganger. Kirken framstår i dag som sterkt ombygget etter disse brannene. Omkring kirken ligger den middelalderske delen av kirkegården. Denne har trol ig vært i bruk siden 1100-tallet. Ved Ørland kirke finnes det mange kulturminner fra ulike tidsperioder som til sammen utgjør et svært verdifullt kulturmiljø. I umiddelbar nærhet til kirken finnes både en stor gravhaug (Viklemshaugen) og et gårdshaugområ de, samt bosetningsspor som viser at om rådet har vært sentralt siden jernalderen. Om planfor slaget Bakgrunnen for planarbeidet er at gjeldende regulering splan fra 2008for kirkegårdsutvidelse inn på Forsvarets eiendom ikke lenger kan realiseres. A realet må reguleres om til forsvarsformål. Som delvis erstatning for tapte gravsteder planlegges nye gravfelt noe nærmere prestegård stunet, inn på et område som i gjeldende plan er regulert til bevaring. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 5053

24 2 Reguleringsplanen omfatter kun utvidelsesarealet i nkludert prestegårdshagen, og Forsvarets område, og ikke eksisterende kirkegård med kirken og middelalderkirkegården. Det forelig ger på dette stadiet kun reguleringsgrense. Det er foreløpig ikke utarbeidet plankart, planbeskrivelse eller plan bestemmelser. Riksantikvarens innspill Riksantikvaren anser det som noe uryddig at ny reguleringsplan ikke omfatter kirken og eksisterende kirkegård. Kirkens område blir på denne måten oppdelt i to reguleringsplaner. En slik oppdeling gjør d et vanskeligere å vurdere hvilken innvirkning planene kan få på kulturminnene i området, men vil også komplisere den praktiske oppfølgingen av planens bestemmelser. Vi forutsetter at kart og bestemmelser for de to planene vil være i overensstemmelsemed hverandre. Slik vi har for stått det, skal en større del av arealet som i gjeldende plan er regulert til grav - og urnelund nå reguleres til militært formål som en del av kampflybasen. I forbindelse med reguleringsplan for kampflybasen stilte Riksantikvaren krav om at området nærmest kirkestedet skulle reguleres til hensynssonec) med bestemmelser som hindrer nye bygninger og anlegg. Vi ser det som svært viktig at landskapet mellom kirke stedet og kampflybasen blir opprettholdt som en naturlig buffersone for å bevare noe av kirkens opprinnelige landskapskontekst. Eventuelle tiltak i dette området vil kunne medføre utilbørlig skjemming av kulturminnene, jf. kulturminneloven 3. Området inn enfor foreliggende planforslag som skal reguleres til militært formål må derfor på tilsvarende måte avsettes til hensynssonec). Det må innarbeides en bestemmelsesom sikrer at det her ikke kan oppføres nye bygg eller anlegg eller gjøres vesentlige terreng endringer. Området skal beholdes som en del av den naturlig e buffersonen mellom kirkest edet og kampflybasen. Det er planlagt å etablere en ny parkeringsplass i nordøstre del av planområdet. Det finnes i dag en parkeringsplass mellom kirken og Viklemshaugen. Dette arealet er i gjeldende plan regulert til parkformål. Vi ber om at det ved anleggelse av ny parkeringsplass i nordøst blir sørget for at arealformål i gjeldende plan blir overholdt ved at eksisterende parkerings plass avvikles. For å t ilrettelegge for god forbindelse mellom kirken, dagens kirkegård og ny kirkegård, er det planlagt en ny prosesjonsvei. Det er viktig at ny vei tilpasses til og ikke forstyrrer eksisterende stistruktur på middelalderkirkegården. Etablering av vei må ikke føre til inngrep i grunnen innenfor det fredete området eller inngrep i eldre kirkegårdselementer. Veien må gis et uttrykk som ikke virker skjemmende på middelalderkirkegården. Ny driftsbygning med tilhørende areal og ny adkomstvei må planlegges på en måte som tar hensyn til kulturminneverdiene på stedet. Høyder, materialvalg og terrengforming må planlegges på kulturmiljøets premisser. Riksantikvaren vurderer at noe av arealet ved prestegården kan tas i bruk til grav - og urnelund som erstatning for tapt areal i vest uten at dette vil virke utilbørlig skjemmende på det automatisk fredete kirkestedet. Vi vil til slutt understreke at Ørland kirkested med omgivelser er et kulturminne og kulturmiljø av nasjonal betydning. Vi ber om at dette legges til grunn f or den videre planleggingen. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 5053

25 3 Riksantikvaren vil komme med en endelig uttalelse når det er utarbeide t bestemmelser og plankart og reguleringsplanen kommer på høring. Vi ber om at Sør - Trøndelag fylkeskommune innarbeider våre merknader i sin uttalelse til saken. Vennlig hilsen Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Sissel R amstad S koglund seniorrådgiver Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 5053 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

26

27

28

29

30

31