Møteinnkalling. Utvalg: Planutvalget - Ørland kommune Møtested: Balsnes, Ørland Kultursenter Møtedato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget - Ørland kommune Møtested: Balsnes, Ørland Kultursenter Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no eller på telefon , for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Stian Tyskø Leder OK-V Birger Austad Nestleder OK-H Bente Brevik Medlem OK-H Thomas Hovde Medlem OK-SP Gunnhild Tettli Medlem OK-AP Vel møtt! Stian Tyskø Leder

2

3 Saksnr Innhold Lukket PS 16/3 PS 16/4 PS 16/5 PS 16/6 Oversendelse av områdeplan Berkstadbukta til KMD Reguleringsplan for utvidelse av Ørland kirkegård - Plan ID gangs behandling Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til boligformål fra 1621/78/11 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt og etablering av utrykningsveg på 1621/74/12 og etablering av utrykningsveg på 1621/74/377 til Ørland Hovedflystasjon Orientering Sentrumsplan Brekstad

4 Arkiv: L /395 Dato: Saksbehandler: Thomas Engen SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/3 Planutvalget - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune OVERSENDELSE AV OMRÅDEPLAN BERKSTADBUKTA TIL KMD Rådmannens innstilling Kommunestyret opprettholder vedtak i kommunestyre Administrasjonen får i oppgave å utarbeider et oversendelsesbrev som skal følge saken til departementet. Sakens bakgrunn og innhold Området Brekstadbukta var først en del av områdeplan for Brekstad sentrum. I dette planarbeidet ble det imidlertid en betydelig diskusjon rundt utfyllingsgrad i Brekstadbukta, noe som førte til at det ble besluttet å lage egen plan for Brekstadbukta-området. Områdeplan for Brekstad sentrum der Brekstadbukta var tatt ut, ble godkjent i kommunestyre Området rundt Brekstadbukta i gjeldene områdeplan Brekstad sentrum Forslag til områdereguleringsplan for Brekstadbukta ble 1.gangsbehandlet i planutvalget

5 , for så å legges ut til offentlig ettersyn og høring. Høringsfristen ble satt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som miljøvernmyndighet fremmet innsigelse til videre utfylling i Brekstadbukta. Det var flere endringer av planen frem til 2. gangs behandling: Andregangsbehandling i planutvalget. vedtok en rekke presiseringer og endringer i planbestemmelsene. tok ikke innsigelsen fra Fylkesmannen i ST til følge. Vedtok å be om mekling. trakk saken fra sakskartet til kommunestyret da saken var vedtatt sendt til mekling Meklingsmøte med Fylkesmannen avholdt. Konklusjon: Ørland kommune tegner ulike kartforslag for dialog med Fylkesmannen Dialogmøte I med Fylkesmannens miljøvernavdeling, etter mekling. Mandat i møtet: Total antall daa ift alternativ 1 skal opprettholdes, og vei gjennom området skal opprettholdes Dialogmøte II med Fylkesmannen, etter mekling. Mandat som dialogmøte I, og alternativ 2B er tema for videre samtale Kommunestyremøte Behandling av områdeplan for Brekstadbukta. Da Fylkesmannen fremdeles ønsket dialog etter meklingen, fylkesutvalget hadde meldt befaring på Ørland inkludert Brekstadbukta og det fremdeles var noen uklarheter knyttet til juridiske konsekvenser av å eventuelt gå tilbake til 1983 planen, foreslo ordfører å trekke saken. Saken ble trukket, opp til ny behandling i KST godkjente Ørland kommunestyre forslag til områdereguleringsplan for Brekstadbukta - alternativ 2B - med tilhørende reguleringsbestemmelser. Gjeldene plan Brekstadbukta fra 1983 Ny plan Brekstadbukta (alt 2b) vedtatt kommunestyre

6 I brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert opprettholder Fylkesmannen som miljøvernmyndighet sin innsigelse så lenge kravet til miljøundersøkelse og behovsvurdering som grunnlag for å fastsette omfang og utforming av trinn 2 ikke var innarbeidet. Innsigelsen berørte ikke trinn 1. Følgende punkter var uavklart: 1. Forutsetning om at trinn 1 skal være 90% utbygd før trinn 2 bygges ut 2. Forutsetning om miljøundersøkelse før trinn 2 3. Forutsetning om behovsvurdering før trinn 2 Siden Fylkesmannen som miljøvernmyndighet opprettholdt innsigelsen, må planen sendes departementet for endelig avgjørelse. Fylkesmannen som overordnet myndighet var innstilt på å gi råd om at kravet om behovsvurdering ikke opprettholdes av departementet, så fremt de øvrige forutsetningene ble oppfylt. Før oversendelse ønsket Fylkesmannen avklart om Ørland kommune kunne ta følgende hensyn inn i reguleringsbestemmelsene: Utbygging av trinn 2 kan ikke skje før 90% av trinn 1 er utbygd. Det tillates ikke tiltak innenfor trinn 2 før det er utarbeidet en helhetlig detaljregulering for området. Senest samtidig med utarbeidelse av detaljreguleringen skal det utarbeides en miljøundersøkelse basert på en fortløpende overvåking som dokumenterer endringene av de ulike fuglers bruk av området. Resultatet fra miljøundersøkelsen sammen med hensynet til naturverdier skal sammen med kommunens øvrige vurderinger av områ det legges til grunn for utforming og avbøtende tiltak for trinn 2. Fylkesmannen forespurt om tilbakemelding på disse endringsforslagene og et oversendelsesbrev fra kommunen som skulle følge saken til departementet ble det avholdt et dialogmøte der rådmann og kommuneadvokat deltok på vegne av Ørland kommune og miljødirektør og fylkesmann deltok på vegne av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Tema var blant annet eventuelt form og innhold i et oversendelsesbrev fra Ørland kommune og avklaringer av hvilke råd som Fylkesmannen som overordnet myndighet vil gi til departementet. 3

7 Gjennom hele planforløpet har det vært en vurdering om å trekke planforslaget til områdeplan i forhold til å benytte gjeldende reguleringsplan for Brekstadbukta fra I notat datert har advokatfirmaet Bjerkan Stav gjort en vurdering av å trekke planforslaget og oppretthold gammel reguleringsplan fra En av konklusjonene er at dersom en ønsker å trekke planforslaget til områdeplanen, bør kommunestyret snarest iverksette et planarbeid for deler av Brekstadbukta for å sikre sammenheng mellom gammel plan fra 1983 og nylig vedtatt områdeplan for Brekstad sentrum. En hel eller delvis endring av reguleringsplan fra 1983 vil fordre en ordinær planprosess. For områder hvor det kan være aktuelt å gjennomføre omregulering, ble det anbefalt nedleggelse av forbud mot bygging, deling og utfylling. Områdeplan Brekstad sentrums kombinert med gjeldene plan Brekstadbukta fra 1983 Områdeplan Brekstad sentrums kombinert med vedtatt ny plan Brekstadbukta (alt 2b) Folkehelsevurdering Usikkerhet med hensyn til Brekstadbukta hindrer en styrt utvikling av området. Dette vil kunne påvirke trivsel til innbyggere og mulighet for å utvikle arbeidsplasser. En endelig avklaring er derfor viktig av hensyn til folkehelse. Administrasjonens vurdering For en god utvikling av Brekstad er det viktig å få på plass en endelig plan som styringsverktøy. Usikkerhet i forhold til utvikling av Brekstadbukta er en dårlig løsning både av hensyn til næringsutvikling og for å ivareta miljøhensyn. Kommunestyret kan enten velge å trekke områdeplanen fra videre behandling eller opprettholde vedtaket fra i kommunestyret fra om godkjenning av ny plan. 4

8 Kommunestyrets veivalg Kommunestyret velger å trekke planforslaget og avslutte planprosessen for områdeplanen. Kommunestyret opprettholder vedtak i kommunestyre Kommunen utarbeider et oversendelsesbrev som skal følge saken til departementet. Konsekvenser Gjeldende plan fra 1983 videreføres. Planen er delvis erstattet av plan for Brekstad sentrum, men disse er ikke samordnet. Det innebærer at det må igangsettes arbeid med reguleringsendring og gjennomføre en vanlig planprosess med høringer for at det skal være en god overgang mellom plan for Brekstadbukta og Brekstad sentrum. Ny planprosess kan medføre nye innsigelser og fortsatt usikkerhet spesielt i overgangen mellom ny sentrumsplan og gammel plan fra Planen sendes til departementet for endelig avgjørelse. Dette innebærer normalt en saksbehandlingstid på 6-12 mnd. Planen blir endelig og det vil være god overgang mellom planen for Brekstadbukta og Brekstad sentrum. Det er ikke fremmet innsigelse til trinn 1, men departementet kan gjøre vedtak i favør innsigelsen fra Fylkesmannen som miljøvernmyndighet for trinn 2. For å få en endelig avklaring og legge til rette for en god utvikling av Brekstad sentrum og Brekstadbukta, anbefaler administrasjonen at en opprettholder vedtaket i kommunestyret fra Vedlegg: 1 Korrigert - Fylkesmannens innsigelse til områdeplan for Brekstadbukta 2 Notat om reguleringsplan Brekstadfjæra 5

9 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tor Sæther / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref Ørland kommune Postboks BREKSTAD Fylkesmannens innsigelse til områdeplan for Brekstadbukta Vi viser til kommunens oversendelse av kommunestyrets behandling av ovennevnte sak I forbindelse med at Ørland kommune fremmet forslag til områdeplan Brekstadbukta fremmet Fylkesmannen som miljøvernmyndighet følgende innsigelse til planforslaget: «Med bakgrunn i nasjonale mål om å unngå tap av biologisk mangfold er det av hensyn til verdiene som våtmarksområde innsigelse til videre utfylling i Brekstadbukta.» Begrunnelsen for innsigelsen fremgår av vårt brev til kommunen av , med henvisninger til tidligere uttalelser til Områdeplan for Brekstad sentrum, faglige vurderinger underveis i planprosessen og vår uttalelse til oppstartvarsel for områdeplan Brekstadbukta. Vi viser til disse uttalelsene, som legger vekt på den internasjonale verdien av våtmarksområdene i Ørland der Brekstadbukta inngår som verdifullt raste- og oppholdsområde for fugl. Mekling mellom Ørland kommune og Fylkesmannen som miljøvernmyndighet ble gjennomført I møtet ble ulike alternativer for utforming og avgrensning av utfyllingsarealet diskutert. Konklusjonen i meklingen ble: «Ørland kommune tar stilling til og tegner ut flere alternativer for utfylling av Brekstadbukta. Så snart det foreligger prinsippskisser, tar kommunen kontakt med Fylkesmannen for en rask avklaring av disse». Etter meklingen har det pågått en prosess mellom partene for å finne en løsning som både gir muligheter for næringsutvikling i deler av Brekstadbukta, og samtidig ivaretar mest mulig av funksjonen som våtmarksområde. Som grunnlag for samtalene la kommunen frem et forslag til ny avgrensning i samsvar med plankart revidert , planforslag 2B. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet la frem et forslag til kompromiss som innebærer at reguleringen foretas i to etapper, der trinn 2 bygger på en miljøundersøkelse etter trinn 1 og en vurdering av behovet for ytterligere areal. Minimum 90 % av trinn 1 skulle dessuten være utbygd før trinn 2 åpnes for utbygging. Ørland kommunestyret vedtok det reviderte planforslaget med utbygging i to etapper, men fant ikke å kunne akseptere kravet om en behovsvurdering før utbygging av trinn 2. Siden kommunen antok at innsigelsen E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

10 2 da ville stå ved lag, ble det heller ikke vurdert som aktuelt å legge inn krav om gjennomføring av miljøundersøkelse. Vedtaket ble oversendt Fylkesmannen Kravet om at minimum 90% av trinn skulle vær e utbygd før trinn 2 åpnes, ble heller ikke vedtatt. I stedet er det tatt inn en bestemmelse om at trinn 1 skal være ferdig utfylt før trinn 2 utfylles. Vurderinger fra Fylkesmannen som miljøvernmyndighet Som miljøvernmyndighet har Fylkesmannen vist til Brekstadbuktas store verdi som våtmarksområde og mener primært at området ikke må bygges ut. Det reviderte planforslaget innebærer en utfylling i samme arealomfang som forslaget det ble reist innsigelse mot. Utfyllingen vil ha stor negativ betydning for tr ekkende fugl, særlig vadere som er den sjøfuglarten som har størst nedgang i del av bestanden i Norge. Likevel innbar Fylkesmannens kompromissforslag en imøtekommelse av kommunens behov med ca 50 % av bruttoønsket, pluss en åpning for videre utfylling etter gjennomført miljøundersøkelse og behovsvurdering. Miljøundersøkelsen kan skje som en miljøovervåkning under gjennomføringen av trinn 1. Resultatene fra miljøovervåkningen vil sammen med en behovsvurdering kunne gi en reell gjennomgang av hvilke vilkår den videre utviklingen av Brekstad bør baseres på, og et godt beslutningsgrunnlag for å fastsette endelig omfang og utforming av trinn 2. En reguleringsbestemmelse som ivaretar dette vil tjene flere formål : En effektiv arealutnytting med riktig aktivitet for de områdene som åpnes ved trinn 1. Behovsavklaring for ytterligere arealer i Brekstadbukta sett i forhold til andre næringsarealer i kommunen. En gjennomføring av oppfølgende miljøundersøkelse av virkningene av trinn 1 på funksjonen til Brekstadfjær a for våtmarksfugl, før en eventuelt får ta i bruk ytterligere områder til næringsformål Ved at konsekven sene av kampflybasen i forhold til Grandefjæra som Ramsarområde blir bedre kjent og kan hensyntas ved en eventuell videre utvikling og arrondering av Brekstadfjæra som næringsområde. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet vil fortsatt hevde innsigelse til pl anen så lenge kravet til miljøundersøkelse og behovsvurdering som grunnlag for å fastsette omfang og utforming av trinn 2 ikke er innarbeidet. Fylkesmannens vurdering Det ble opprinnelig fremmet innsigelse til planen som helhet. Etter mekling og påfølgen de prosess gjenstår følgende punkter som uavklart: 1. Forutsetning om at trinn 1 skal være 90% utbygd før trinn 2 bygges ut 2. Forutsetning om miljøundersøkelse før trinn 2 3. Forutsetning om behovsvurdering før trinn 2 Kommunens vedtak av innebærer at i nnsigelsen ikke berører trinn 1.

11 3 Utformingen av områdeplan for Brekstadbukta er endret som resultat av meklingen og den påfølgende prosessen. Dette har delvis skjedd for å imøtekomme hensyn fremmet av Fylkesmannen som miljøvernmyndighet. Det konstateres imidlertid at endringene ikke ivaretar disse hensynene i tilstrekkelig grad. Samtidig synes den nye avgrensningen å gi en bedre løsning for utviklingen av Brekstad som tettsted, og kan slik ses som et positivt bidrag også til disse aspektene ved kommunens planarbeid. Å utvikle området i to etapper har mange fordeler. Kommunen kan få bedre styring med tetthet, utforming og lokalisering av virksomhetene innen hvert trinn, og en vil også kunne dra nytte av erfaringene fra trinn 1 før en utvikler trinn 2. Det er også naturlig nok knyttet en viss usikkerhet til hvor raskt det kan bli behov for utvidelse ut over trinn 1. Sett i et utviklingsperspektiv bør derfor en trinnvis utbygging være tjenlig også for kommunen. Fylkesmannen ser at det nye planforslaget har m ange kvaliteter. For å utnytte mulighetene best mulig er det viktig å åpne for en evaluering og vurdering i overgangen mellom trinn 1 og trinn 2. Vi vil derfor holde fast på at størstedelen av trinn 1 bør være utbygd før en åpner for utfylling og utbygging av trinn 2, samt at det bør gjennomføres en miljøundersøkelse som kan gi viktig informasjon før trinn 2 utvikles. Fylkesmannen vil videre påpeke at det kunne være nyttig også for kommunen å foreta en behovsvurdering ved overgangen til trinn 2. På det tid spunktet kan forutsetninger ha endret seg, og det kan ha oppstått behov for å løse andre utfordringer og finne nye løsninger. Vi forstår imidlertid at kommunen anser det som avgjørende å ha en viss forutsigbarhet omkring arealtilgang. Fylkesmannen er derfo r innstilt på å tilrå at kravet om behovsvurdering som grunnlag for å fastsette omfang og utforming, ikke opprettholdes. Vi vil likevel sterkt oppfordre kommunen om å gjennomføre en slik behovsvurdering. Siden det ikke er oppnådd enighet i meklingen med p åfølgende prosess, vil saken bli sendt til departementet for avgjørelse. Fylkesmannen mener prosessen har medført en styrket løsning på mange områder, og at det er viktig å ta vare på disse positive resultatene. Tilrådingen vil derfor bli basert på det ju sterte planforslaget og ikke på forslaget det opprinnelig ble reist innsigelse mot. Som nevnt ovenfor, er Fylkesmannen innstilt på å gi råd om at kravet om behovsvurdering ikke opprettholdes av departementet, så fremt de øvrige forutsetningene oppfylles. Før oversendelsen er det altså nødvendig å avklare hvorvidt kommunen kan ta følgende hensyn inn i reguleri ngsbestemmelsene: Utbygging av trinn 2 kan ikke skje før 90% av trinn 1 er utbygd. Det tillates ikke tiltak innenfor trinn 2 før det er utarbeidet en helhetlig detaljregulering for området. Senest samtidig med utarbeidelse av detaljreguleringen skal det utarbeides en miljøundersøkelse basert på en fortløpende overvåking som dokumenterer endringene av de ulike fuglers bruk av området. Resultatet fra miljøundersøkelsen sammen med hensynet til naturverdier skal sammen med kommunens øvrige vurderinger av områ det legges til grunn for utforming og avbøtende tiltak for trinn 2.

12 4 Vi imøteser svar fra kommunen om dette. Samtidig må vi be kommunen om et oversendelsesbrev som skal følge saken til departementet i samsvar med rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, pkt Med hilsen Brit Skjelbred kst. fylkesmann Alf-Petter Tenfjord direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

13

14

15

16

17 Arkiv: L /3769 Dato: Saksbehandler: Kari-Anne Rørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/4 Planutvalget - Ørland kommune REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV ØRLAND KIRKEGÅRD - PLAN ID GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling Planutvalget finner med hjemmel i plan- og bygningslovens å kunne legge reguleringsplan for utvidelse av Ørland kirkegård, datert ut til høring og offentlig ettersyn. Sakens bakgrunn og innhold Det er stort behov for nye gravsteder ved Ørland kirke. Allerede i 2008 ble det derfor vedtatt reguleringsplan for utvidelse, der kirkegårdsarealet skulle utvides nordover mot misjonshuset og nord vestover inn på Forsvarets eiendom. I forbindelse med arkeologiske påvisningsundersøkelser ble det avdekket funn som forutsatte full arkeologisk utgraving dersom arealet skulle frigis og tas i bruk til kirkegårdformål. Prosess med vedtak om frigivelse av kulturminnene og arkeologiske utgravinger ble gjennomført i 2013/2014. I løpet av 2014 ble det så klart at Forsvaret på tross av vedtatt reguleringsplan ikke kunne selge del av sin eiendom til kirkegårdsutvidelse. Dette med bakgrunn i beslutningen om at ØHF skulle bli landets nye kampflybase. 23 daa og over 50 % av planlagt utvidelse kunne dermed ikke realiseres. Med bakgrunn i Forsvarets eget behov for å få regulert sitt areal tilbake til Forsvarsformål, og fordi kommunen måtte vurdere andre mindre utvidelser og endre plan for infrastruktur og plassering av gravsteder, ble det nødvendig å igangsette arbeid med endring av reguleringsplanen. Tilsvarende å endre illustrasjonsplan. For å sikre raskest mulig klargjøring av gravsteder, pågår parallelt anleggsarbeid for klargjøring av den delen av utvidelsen som er planavklart. Anbud for oppføring av ny driftsbygning på prestegårdstunet er også antatt med planlagt oppstart april. Den plan som nå legges fram til behandling medfører en endring av deler av reguleringsplanen fra Planen innebærer at det legges inn et nytt gravfelt (78 graver) like nord for prestegårdsbolig, Forsvarets eiendom reguleres til forsvarsformål og prestebolig reguleres til bolig.

18 Ved de arkeologiske utgravingene som ble gjennomført i 2014 ble det gjort et meget viktig og interessant funn nord for prestegårdstunet. Her ble det funnet tydelige spor etter et større langhus datert til middelalder. Dette området er nå foreslått regulert til bevaring og framgår som et skravert rektangel i plankartet. For øvrig er plan og bestemmelser forsøkt videreført, men tilpasset ny plan og bygningslov. Vedlagte illustrasjonsplan viser hvordan gravsteder, urnegraver, urnelund og annen infrastruktur er planlagt på kirkegården. Illustrasjonsplanen er en del av kirkegårdsplan som skal behandles av menighetsråd og Nidaros bispedømme. Det har vært avholdt informasjonsmøter med kirkelig fellesråd og det er holdt nær dialog med kirkeverge. Fylkeskommunen har også vært nær dialogpartner undervegs, både i forhold til utforming av reguleringsplan, illustrasjonsplan/kirkegårdsplan og ved praktisk gjennomføring av anleggsarbeider som nå pågår. Oppstart planarbeid ble kunngjort og varslet hhv og med frist for innspill Det er mottatt 3 innspill til planarbeidet fra hhv. fylkeskommunen, Riksantikvaren og Fylkesmannen. Innspill følger vedlagt og gjengis ikke her. Innspill vurderes hensyntatt. Det henvises til vedlagte planbeskrivelse for mer utfyllende informasjon om reguleringsplanen. Administrasjonens vurdering Planforslaget medfører nødvendig omregulering av Forsvarets eiendom tilbake til forsvarsformål. Det er lagt hensynssone på dette areal tilsvarende som tilliggende areal innenfor reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon og etter innspill fra Riksantikvaren. Hensynssonen skal fungere som en buffersone mot kirkegården der målet er å hensynta landskap og opplevelseskvalitetene til kirkestedet mest mulig. Tiltak skal avklares med kulturminnemyndighet. Planforslaget medfører samtidig en utvidelse mot prestegårdstunet med 79 graver. Med unntak av området hvor det viktigste fornminnet ble registrert, er det ingen andre muligheter på egen grunn for å erstatte den tapte utvidelsesmuligheten på Forsvarets eiendom. Bolig på prestegården er solgt fra Opplysningsvesenets fond til privat person etter forrige reguleringsplan ble vedtatt. Den delen av eiendommen som faller innenfor reguleringsplanen har derfor nå blitt regulert til boligformål. Tidligere hensynssone for bevaring av bygninger og anlegg er videreført fra gammel plan med noen tillegg/endringer. Planforslaget sikrer formålet med reguleringsarbeidet og gjør en god avveining mellom behovet for kirkegårdsareal og hensynet til bevaring av kulturmiljø, landskap og kulturminner. Det vil være viktig å igangsette prosess for ytterligere utvidelsesmuligheter. Noe avhengig av dødsrate og hvor mange som i fremtiden velger bruk av minnelund eller urnegraver i stedet for ordinært gravsted, vil kirkegårdsarealet kunne være oppbrukt på 5 år. 2

19 En gjør oppmerksom på at det er reguleringsplan med tilhørende bestemmelser og ROS analyse som er gjenstand for behandling i planutvalg og kommunestyret. Løsninger i illustrasjonsplan er del av kirkegårdsplan som følger annet løp for godkjenning jf. også ovenfor. Vedlegg: 1 Plankart- A2 2 Reguleringsbestemmelser Ørland kirkegård 3 Illustrasjonsplan_A3_ Planbeskrivelse Ørland kirkegård med vedlegg 5 Rosanalyse Ørland kirkegård reguleringsplan 6 Uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid - reguleringsplan Ørland Kirkegård 1621/16/2 7 Varsel om oppstart med planarbeid 8 Ørland kirkegård - Riksantikvarens brev 9 GJELDENDE reguleringsplan - vedtatt i

20

21 Reguleringsplan Utvidelse av Ørland kirkegård PLANI D erstatter del av Utvidelse av Ørland kirkegård REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart er datert: Reguleringsbestemmelser er datert: gangs behandling i planutvalget: xx.xx.16 Offentlig ettersyn og høring i perioden: xx.xx.16 xx.xx gangs behandling i planutvalget: xx.xx.16 Behandlet av kommunestyret xx.xx.16 xx.xx.16 1 GENERELT Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrense på plankartet. Planområdet er ca. 40 daa. Formålet med planen er en justering av deler av tidligere plan Utvidelse av Ørland kirkegård. Tilrettelegging for grav og urnelund og tilhørende formål, boligformål, samt område for Forsvaret. Planområdet er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Boligområde Grav og urnelund Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Forsvaret Forsvaret Faresoner Høyspenningsanlegg (H370) Sone med angitte særlige hensyn Hensynssone bevaring kulturmiljø (570) Båndleggingssoner Båndlegging etter lov om kulturminner (730) 1

22 2 FELLESBESTEM M ELSER 2.1 KRAV OM NÆRM ER E DOKU M E N TASJON/ PLAN KRAV For alle søknadspliktige tiltak kan plan og bygningsmyndighetene kreve supplerende materiale i form av snitt, oppriss og 3 dimensjonal framstilling (modell, aksonometri) som belyser planlagte tiltak i forhold til naboskap. Det skal utarbeides kirkegårdsplan for G1 som skal bygge på illustrasjonsplan datert som følger reguleringsplanen. Kirkegårdsplanen må være vedtatt av kirkelig fellesråd og godkjent av bispedømmerådet, jfr. gravferdslovens 4 første ledd, før nye tiltak kan igangsettes. Kirkegårdsplanen skal være i tråd med gravferdslovens forskrifter og skal bl.a. angi: Gravplan Interne veger/ stier Planteplan Plassering av vannposter/ VA anlegg/ drenering Terrengbehandling Forslag til utforming av gjerde/ porter/ vannposter Lyspunkt Alle areal benyttet som gravplass og urnelund skal være inngjerdet mot omkringliggende områder. Utforming, materialbruk og fargevalg skal harmonere med områdets karakter, og skal avklares med kulturminnemyndighetene. Alle arbeider skal ta hensyn til forhold påpekt i geoteknisk rapport. Behov for masseutskifting og drenering skal angis i kirkegårdsplan. 2.2 ESTETI KK Ved planlegging og gjennomføring av tiltak i planområdet skal det legges stor vekt på terrengtilpasning, landskapspleie og generelt god estetisk utforming tilpasset områdets karakter. 2

23 2.3 KULTURMINNER/ REKKEFØLGEBESTEMMELSER Alle søknadspliktige tiltak skal avklares med kulturminnemyndighetene. Dersom det i forbindelse med tiltak treffes på upåviste, freda kulturminner, skal Sør Trøndelag fylkeskommune kontaktes så fort som mulig, jfr. kulturminnelovens 8. Før iverksetting av tiltak i tråd med gjeldende plan skal det foretas en arkeologisk granskning av de berørte områder med automatisk fredede kulturminner (ID , ID , ID ). Det skal tas kontakt med Sør Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske granskningen kan fastsettes. 2.4 KABLER I GRUNNEN Det må generelt utvises aktsomhet i forhold til kabler i grunnen. 2.5 UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming skal være i tråd med gjeldende lover og forskrifter. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 NØDVENDIGE ANLEGG FOR GRAV OG URNELUND OK1 Område OK1 skal utnyttes til tilhørende anlegg til offentlig kirke. Innen område OK1 tillates menighetshus/ kontor for menighetsrådet eller tilsvarende funksjoner, nødvendige lager/driftsbygninger for stell av kirkegårdsområdet samt tilrettelagt prosesjonsveg og parkareal for opphold/ informasjon om området. Se også bestemmelser i 5.3 (hensynssone kulturmiljø) vedrørende tiltak innen OK1 som gjelder prestegårdsboligen med tilhørende hageanlegg og gårdshaug. I forbindelse med alle søknadspliktige tiltak innen område OK1 skal det innhentes uttalelse fra fylkeskommunen som kulturminnemyndighet. Ny bebyggelse skal etableres innenfor grunnmurene for tidligere bebyggelse 3

24 i området. Volum av den tidligere bebyggelsen vurderes som maksimale rammer for bebyggelsen innenfor feltet med hensyn til fotavtrykk og byggehøyder. Nye bygninger skal ha 1 etasje, men kjeller/ sokkeletasje kan tillates der det ligger til rette for det. Ny bebyggelse innenfor OK1 kan kun etableres innenfor murene av tidligere bebyggelse. Ved utforming av nye bygg og anlegg i område OK1 skal det tas hensyn til nærhet til kirken og prestegården. I tilknytning til driftsavdelingen kan det tilrettelegges for presentasjon av gamle gravminner. 3.2 GRAV OG URNELUND G1 Område G1 skal benyttes til utvidelse av eksisterende kirkegård, grav og urnelund og tilhørende anlegg. Det skal etableres gangveier, sittegrupper, beplantning og annet som oppfyller intensjonen i illustrasjonsplanen. Det nye kirkegårdsarealet skal bygge videre på kvalitetene ved den gamle kirkegården. Løsmassenes egnethet for gravlegging og behov for drenering må vurderes nærmere før tilrettelegging av gravfelt. Innenfor G1 kan det opparbeides parkeringsplasser slik illustrasjonsplanen viser, alternativt urnegraver. Utforming av p plassene skal ta hensyn til kirkegård, gravhaug og prestegården. Arealer inntil biloppstillingsplassene skal gis en parkmessig opparbeiding som harmonerer med omgivelsene. 3.3 BOLIGBEBYGGELSE B1 Den gamle prestegårdsboligen skal benyttes til boligformål. Se også bestemmelser i 5.3 (hensynssone kulturmiljø) vedrørende tiltak innen B1 som gjelder den bevaringsverdige prestegårdsboligen med tilhørende hageanlegg. Eksisterende volumer vurderes som maksimale rammer for bebyggelsen innenfor feltet med hensyn til fotavtrykk, byggehøyder og form. 4 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 4

25 4.1 VEG Vegarealet omfatter eksisterende vegbane og skulder/grøft. Det kan etableres bom som hindrer gjennomkjøring. 5 HENSYNSSONER OG BÅNDLEGGINGSSONER 5.3 c) SONE MED ANGITTE SÆRLIGE HENSYN BEVARING KULTURMILJØ (H570) HENSYNSSONE H570_1 PRESTEBOLIG M ED HAGEANLEGG OG GÅRDSHAUG Den gamle presteboligen og hagen med innhegning er bevaringsverdig. Det er ikke tillatt med inngrep i bygningens fasader ut over vanlig vedlikehold. Utskifting av vinduer, panel og andre bygningsdetaljer er å forstå som mer enn vanlig vedlikehold. Hagen skal inngjerdes i henhold til avgrensning vist på illustrasjonsplan. Alle eventuelle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold på den gamle presteboligen og hageanlegget skal omsøkes. Før tillatelse til arbeid blir gitt skal det foreligge uttalelse fra regional kulturmyndighet. Ved evt behov for gjenoppbygging av presteboligen (brann el.l) skal det tas utgangspunkt i dagens fotavtrykk for ny bebyggelse. Utforming og materialvalg skal godkjennes av regional kulturmyndighet før tillatelse til ny oppføring blir gitt. Det er ikke tillatt å oppføre nye bygninger sør og vest for presteboligen innenfor hagens avgrensning (markert med gjerdesymbol på illustrasjonsplanen), med mindre dette kommer fram gjennom en dokumentasjon, knyttet til tilbakeføring. Eksisterende bebyggelse innen H570_1 som på plankartet er markert med kryss forutsettes fjernet. Kulturminnene eldre enn 1537 innenfor H570_1 er automatisk fredet etter kulturminneloven. Det samme gjelder for en sikringssone i et 5 meter bredt belte fra kulturminnenes ytterkant. Innen bevaringsområdet må det ikke skje noen form for inngrep eller tiltak. Nødvendige tiltak i.h.t. illustrasjonsplan/ kirkegårdsplan må redegjøres for særskilt og skal godkjennes av kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen) før igangsetting. 5

26 Innen område H570_1 tillates menighetshus/ kontor for menighetsrådet eller tilsvarende funksjon, nødvendige lager/driftsbygninger for stell av kirkegårdsområdet samt tilrettelagt parkareal for opphold/informasjon om området, samt bolig i.h.t. formålsavgrensning i 3. Ny bebyggelse skal etableres innenfor grunnmurene for tidligere bebyggelse i området HENSYNSSONE H570_2 HENSYN KULTURMILJØ KIRKE/ KIRKESTED Det er ikke tillatt oppført bygninger eller anlegg som kan påvirke kirkestedet negativt. Utforming av eventuelle nye tiltak innenfor hensynsonen skal skje i samråd med vernemyndighetene. Eventuelle øvelsesvirksomhet innenfor området skal ta hensyn til omgivelsene. Tyngre øvingsaktivitet skal unngås. 5.4 d) BÅNDLEGGINGSSONE ETTER LOV OM KULTURMINNER H730_1 BOSETTINGSSPOR I GRUNNEN Kulturminnet innen båndleggingssonen er fredet etter kulturminneloven. Det samme gjelder for et 5 m bredt belte fra kulturminnenes ytterkant. Uten tillatelse fra kulturvernmyndighetene (fylkeskommunen) må det ikke foretas inngrep eller jordarbeider dypere enn angitt fra kulturmyndighetene. Eventuelle nødvendige, mindre tiltak innen båndleggingssonen må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av kulturvernmyndighetene. Langhusets utbredelse kan markeres på bakkeplan som en synliggjøring av gamle bosettingsspor i grunnen. Utførelse avklares med kulturminnemyndighetene. 6 a.3) FARESONE Høyspenningsanlegg inkl høyspentkabler (H370) Gjennom området går det høyspentkabler (66 kv og 22 kv). Alle tiltak i restriksjonsområdet for kabeltraseen skal avklares med kabeleier i god tid før igangsetting. Kabeltraseen skal påvises før evt. graving. Det skal ikke etableres trær i fareområdet. 7 FORSVARET (F1) Område skal benyttes til forsvarets virksomhet. Se Hensynssone H570_2. 6

27

28 REGULERINGSPLAN UTVIDELSE AV ØRLAND KIRKEGÅRD PLANID PLANBESKRIVELSE

29 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Ørland kommune Rapporttittel: Planbeskrivelse Ørland kirkegård, utvidelse PLANID Utgave/dato: 1/9 mars 2016 Arkivreferanse: Oppdrag: Ørland kirkegård, utvidelse Oppdragsleder: Brit S. Johnsen Fag: Plan og landskapsarkitektur Tema Regulering Skrevet av: Brit S. Johnsen, samt tekst hentet fra PLANID vedtatt Utarbeidet av Multiconsult as. Kvalitetskontroll: Lene Nagelhus Asplan Viak AS 2 Forside: Utsnitt illustrasjonsplan

30 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1.0 BAKGRUNN/ FORMÅL PLANOMRÅDET HISTORIKK UTVIDELSESBEHOV OG MULIGHETER PLANPROSESS GRUNNUNDERSØKELSER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET VEDLEGG:

31 1.0 BAKGRUNN/ FORMÅL Planforslaget er en endring av en del av en tidligere vedtatt plan: Utvidelse av Ørland kirkegård, PLANID , vedtatt Bakgrunnen for planarbeidet er at gjeldende regulering av kirkegårdsutvidelsen inn på Forsvarets eiendom ikke lenger kan realiseres, og Forsvarets areal må reguleres til forsvarsformål. Som delvis erstatning for tapte gravsteder planlegges nye gravfelt noe nærmere prestegårdstunet enn tidligere regulert. Ørland kommune har i dag et akutt behov for flere disponible gravplasser. 4

32 2.0 PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet Ørland kommune ligger ved utløpet av Trondheims og Stjørnfjorden, og er den sørvestligste kommunen på Fosenhalvøya. Ørland kirke/ kirkegård ligger like nordvest for Brekstad sentrum i Ørland kommune. Fig 1: Planområdet markert med rødt. 2.2 Avgrensning av planområdet Planområdet omfatter ca 40 daa og avgrenses av - Reguleringsplan for Ørland kirkegård, PLANID i sør - Boligområdet Tingvoll mot øst og nordøst - Forsvarets eiendom mot vest og nord. Planområdet omfatter deler av Forsvarets eiendom mot vest. Fig 2 : Planavgrensning markert med stipla linje. 5

33 Dagens situasjon/ arealbruk i Planområdet: Ørland kirke ligger på en liten høyde, med utsikt i flere retninger i det flate landskapet på Ørland. Terrenget faller svakt mot nord, øst og sør. Kirkegården avgrenses mot vest av den grunnlendte kollen Kjerkhaugen. Nord for dette er det på Forsvarets arealer våtlendte områder med krattskog. Nord for prestegården er det i dag dyrket mark. Like ved kirka og prestegården ligger gravhaugen Viklemshaugen. Rundt denne, og mellom Kirkeveien og bebyggelsen i øst er det dyrket mark. Adkomst til kirka og kirkegården skjer fra sør, øst og nordøst via Fru Ingers gate/ Kirkeveien, og fra nordvest via Uthaugveien/ Kirkeveien. Sørøst for kirkegården og kirka er det en stor parkeringsplass. Ved hovedadkomst nord for kirka er det muligheter for av / påstigning, samt parkering for bevegelseshemmede. (tekst fra PLANID , vedtatt ) Kleivhaugen Dyrket mark Uthaugvegen Areal for Forsvaret Grense mot Forsvarets eiendom Kirkevegen Viklemhaugen Prestegården HC parkering Hovedadkomst Dyrket mark Ørland kirke Parkeringsplass Prestegårdsjordet Målestokk: 1: Fig. 3: Ørland kirke og kirkegård med tilgrensende arealer (Kart fra GEODATA, bearbeidet av Multiconsult as i tidligere planbeskrivelse) 6

34 Eiendomsforhold: Gnr/ bnr Eier Kommentar 68/306 Ørland kommune Kirke,kirkegårdog ubebygd arealmotnord og øst for kirka. 68/ 362 Sissel Johansen Tidligere prestebolig, nå i privat eie. 70/76 Staten v/ Forsvarsdepartementet Inngjerdetområde (Forsvaret) Bilde 1: Området nord for prestegården. Grensa mot Forsvaret sine arealer går i grensa mellom dyrka mark og naturmark til venstre i bildet, med Kleivhaugen bak. Kirkeveien og bebyggelsen langs denne til høyre i bildet. Bilde fra reguleringsplan med PLANID , vedtatt Bilde 2: Nyere deler av kirkegården sett fra nord, ved prestegården. Område for ny driftsgård. Kjerkhaugen til høyre i bildet Bilde fra reguleringsplan med PLANID , vedtatt

35 3.0 HISTORIKK 3.1 Forminner Med sin sentrale plassering ved munningen av Trondheimsfjorden, må Ørland ha vært et egnet sted for en som vil utøve makt eller kontrollere handel. Utgravninger viser at Ørland allerede i eldre jernalder (rundt år 0) kan ha vært et regionsenter. Viklemshaugen er den største gravhaugen i Sør Trøndelag, og er minimum 1000 år gammel (fra jernalderen). Flere andre steder i området er det spor etter bosetting. Det er gjort funn på et felt vest for kirka, undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet i I mai 2006 ble et område mellom prestegården og eksisterende kirkegård undersøkt av Sør Trøndelag Fylkeskommune (STFK), med funn av bl.a. stolpehull og kokegroper. I oktober 2006 undersøkte STFK et område avgrenset av Kjerkhaugen i sør, prestegården i sørøst og Kleivhaugen i nord. Her ble det også påvist anleggspor i form av stolpehull og kokegroper, som kan antas å stamme fra jernalderen. (Tekst fra PLANID , vedtatt ). Ved utgravingen av bosettingsområdet med Askeladden id i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har blitt datert til middelalder. Denne hustufta ble kartfestet, men er ikke nærmere undersøkt. 3.2 Middelalderkirke og kirkegård Inntil planområdet, mot sør, ligger Ørland kirke. Ørland kirke er Fosens eldste bevarte sognekirke. Den eldste delen av kirka kan dateres tilbake til 1300 tallet. Fra den tid har det vært kirkested og prestegård her. Riksantikvaren mener at kirken slik den står i dag trolig er fra 1400 eller tidlig på 1500 tallet. Kirkens trekonstruksjoner ble gjenreist i 1855 etter en brann året før. (Tekst fra PLANID , vedtatt ). Kirka og den eldste delen av kirkegården inngår i tilgrensende reguleringsplan: PLANID , vedtatt , og inngår ikke i planområdet. 3.3 Presteboligen og gårdshaugen Sørøst i planområdet ligger tidligere prestebolig og gårdshaug med spor etter tidligere bosetting. Første gang en hører om prestegården som jordbruksenhet er i et skrift fra Selve prestegården er et nyere tids kulturminne. Verneinteressene er særlig knyttet til den gamle presteboligen. Denne ble fradelt i Presteboligen skal bevares, og STFK vurderer det også som viktig å bevare hageanlegget i sammenheng med denne. Grunnarealet for presteboligen og gårdshaugen vil ha strenge rammer for ny bruk av hensyn til evt. kulturminner under bakken. (Tekst fra PLANID , vedtatt ). Presteboligen er i dag i privat eie og benyttes til boligformål. 8

36 4.0 UTVIDELSESBEHOV OG MULIGHETER 4.1 Beregnet gravbehov/ arealbehov Det er pr dags dato få nye kistegraver klare til bruk ved Ørland kirkegård. Noen få kistegraver er ledige for gjenbruk. Kirkevergekontoret i Ørland opplyser at behovet pr dags dato er ca 50 nye graver pr år. I tillegg er det til enhver tid krav om å ha et visst antall graver i beredskap, pr dags dato utgjør dette 150 graver. 4.2 Utvidelsesmuligheter/ grunnforhold I området rundt middelalderkirka er det begrensede utvidelsesmuligheter for kirkegård ut fra ulike hensyn. Reguleringsplanen for området viser utvidelse av kirkegården mot nord(vest). Det er for dette området utført flere grunnundersøkelser, se pkt PLANPROSESS Bakgrunnen for planarbeidet var at gjeldende regulering av kirkegårdsutvidelsen inn på Forsvarets eiendom ikke lenger kan realiseres, og arealet må reguleres til forsvarsformål. Som delvis erstatning for tapte gravsteder planlegges nye gravfelt noe nærmere prestegårdstunet enn tidligere regulert. Det har i den forbindelse vært et nært samarbeid mellom Ørland kommune og Sør Trøndelag Fylkeskommune for å finne mulige løsninger som kan ivareta både kulturminnene og det prekære behovet for gravareal på en god måte. 5.1 Kunngjøring Kunngjøring av igangsatt reguleringsarbeid har vært besørget av Ørland kommune, og ble kunngjort i Fosna Folket den og på kommunens hjemmeside den Kunngjøringen er sendt berørte grunneiere og naboer, med frist for innspill til planarbeidet satt til Følgende institusjoner med frist for innspill til planarbeidet satt til er tilskrevet: - Forsvarsbygg - Forsvarsbygg kampflybase - Fylkesmannen i Sør Trøndelag - Nidaros Bispedømme - Riksantikvaren - Sør Trøndelag fylkeskommune - Ørland menighetsråd 9

37 5.2 Forhåndsuttalelser Forhåndsuttalelser til planarbeidet ved fristens utløp er kort presentert og kommentert i nedenstående tabell. Merknad Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Samfunnssikkerhet og beredskap: Det skal utarbeides ROS analyse iht pbl. Minner særlig om høyspentkabler gjennom området. Avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planen. 2. Universell utforming: følges opp av Sør Trøndelag fylkeskommune. 3. Miljøvern og Landbruk og bygdeutvikling: Ingen merknad Sør Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvarens innspill Ørland (Viklem) kirke og kirkested: Ved Ørland kirke finnes det mange kulturminner fra ulike tidsperioder som sammen utgjør et svært verdifullt kulturmiljø av nasjonal betydning. Viklemshaugen og bosettingsspor framheves, viser at området har vært brukt siden jernalderen. Riksantikvaren finner det uryddig at ikke også middelalderkirken er innlemmet i ny reguleringsplan. 2. Forsvarets eiendom i planområdet: Svært viktig at landskapet mellom kirkestedet og kampflybasen blir opprettholdt som en naturlig buffersone for å bevare noe av kirkens opprinnelige landskapskontekst, området må avsettes til hensynssone c med bestemmelser. 3. Parkeringsplass i nordøst: Ber om at arealformål i gjeldende plan blir overholdt ved at eksisterende pplass avvikles. 4. Det er viktig at prosesjonsveg tilpasses og ikke forstyrrer eksisterende stistruktur på middelalderkirkegården. Premisser for utførelse og oppbygging av prosesjonsvegen, samt driftsbygning. 5. Vurderer at noe av arealet ved prestegården kan tas i bruk til grav og urnelund. Forslagsstillers kommentar 1. ROS analyse er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet. 2. Universell utforming ligger til grunn for planarbeidet. 3. OK 1. Hensynet til middelalderkirke og kirkestedet ivaretas i planforslaget. Planområdet er avgrenset for å være rettet mot de forholdene som ansees viktig å avklare i denne planprosessen, og omfatter derfor ikke forhold som allerede er avklart i gjeldende plan. 2. Forsvarets område avsettes til som område for Forsvaret med hensynssone for å ivareta kulturminnehensyn. 3. Omtalt areal ligger utenfor denne planen. 4. Ivaretatt i bestemmelser. 5. Noe areal er avsatt til grav og urnelund og det er ikke hensynssone på det aktuelle arealet i plankartet. Sør Trøndelag fylkeskommune, Regional utvikling areal og miljø Ved utgraving av bosettingsområde med Askeladden id 1. Planforslaget legger opp til i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har at hustuften bevares med blitt datert til middelalder. Denne hustufta ble kartfestet, hensynssone d med men ikke nærmere undersøkt. Den må derfor hensyntas bestemmelser. enten ved regulering til hensynssone med bestemmelser 2. Ivaretas i bestemmelsene eller ved at den blir nærmere undersøkt gjennom en ved at STFK skal varsles ved arkeologisk utgraving. Dersom det konkluderes med at gravearbeider innenfor hustufta skal undersøkes nærmere vil dette forutsette at hensynssonen. Riksantikvaren aksepterer dispensasjon fra 3. Innspill fra STFK er kulturminnelovens fredningsbestemmelser. innarbeidet i 2. Gravearbeider: I forbindelse med deler av disse arbeidene reguleringsbestemmelsene. må det utføres arkeologisk overvåking kombinert med avgrensede punktundersøkelser for å få et innblikk i utbredelse, dybder og tilstand for de fredete kulturlagene som antas å befinne seg innenfor tunområdet. 3. Vil komme tilbake med forslag til reguleringsbestemmelser for de delene av planområdet som rommer fredete kulturminner. Forhåndsuttalelsene er i sin helhet vedlagt beskrivelsen. 10

38 6.0 GRUNNUNDERSØKELSER Det ble i forbindelse med planprosessen for reguleringsplan PLANID , vedtatt , i 2006 gjennomført to grunnundersøkelser for å avklare grunnens egnethet som gravareal. Multiconsult utførte grunnundersøkelsene på oppdrag fra Ørland kommune. Disse grunnundersøkelsene ble supplert med nye prøver høsten Asplan Viak as utførte disse grunnundersøkelsene på oppdrag fra Ørland kommune. Notat supplerende grunnundersøkelse ved Ørland kirkegård ( ) oppsummerer også undersøkelsene fra Konklusjonene etter grunnundersøkelsene er at størstedelen området med noen tiltak er egnet til formålet. Nødvendige tiltak: Stedvis noe masseoppfylling for å få tilstrekkelig dybde som gravareal. Det er stedvis behov for drenering for å senke grunnvannstanden. Urnegraver plasseres der det er grunnest til fjell. 11

39 7.0 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planmaterialet inneholder foruten denne planbeskrivelsen følgende vedlegg: Plankart Reguleringsbestemmelser Illustrasjonsplan i målestokk 1:1000 ROS analyse Annonsering Varslingsbrev og adresselister Forhåndsuttalelser 7.1 Plandata Delområde Areal daa Boligområde B Grav og urnelund G Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund OK Veg Veg 724 Forsvaret F Faresone, Høyspenningsanlegg H Hensynssoner bevaring kulturmiljø H570_1 og _2 H Båndlegging etter lov om kulturminner (bosettingsspor) H Planlagt arealbruk I henhold til Plan og bygningsloven 12 5 reguleres området til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Boligområde Grav og urnelund Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Forsvaret Forsvaret Faresoner Høyspenningsanlegg (H370) Sone med angitte særlige hensyn Hensynssone bevaring kulturmiljø (570) Båndleggingssoner Båndlegging etter lov om kulturminner (730) 12

40 7.3 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Den gamle presteboligen er nå solgt og i privat eie. Boligen med hageanlegg reguleres til boligbebyggelse. Boligen skal bevares, noe som sikres gjennom bestemmelser Grav og urnelund og Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund Det skal utarbeides kirkegårdsplan som skal vise mer detaljert utforming av området. Kirkegårdsplanen skal bygge på illustrasjonsplan som følger reguleringsplanen. I illustrasjonsplanen er arealer som av ulike grunner ikke er egnet til gravfelt avsatt til parkering, buffersone, sitteplasser med mer. Sammenheng mellom eksisterende og ny kirkegård: Det er lagt vekt på å få god visuell og fysisk kontakt mellom kirke/ eksisterende kirkegård og utvidelsesarealet. Det opparbeides derfor en adkomst/prosesjonsveg til utvidelsesarealet over Gårdshaugen, mellom planlagt driftsbygg og den tidligere presteboligen. 13

41 Adkomst og parkering: For å lette adkomsten til utvidelsesarealet, er det gitt åpning for at det kan legges til rette for noe parkering rett sør for bedehuset, langs Kirkeveien. Illustrasjonsplanen viser mulighet for 15 p plasser inkl. 2 HC plasser. Gjerde og port: Det skal settes opp gjerde rundt hele utvidelsesarealet som harmonerer med resten av anlegget. Det etableres porter ved adkomster inn til kirkegården og ved driftsavdeling. Driftsavdeling: Ny driftsavdeling er foreslått på gårdshaugen, med adkomst via Kirkeveien. Ny driftsbygning bygges på området der låven står i dag, innenfor eksisterende avgrensning av bygget. Utendørs driftsplass (lager m.m.) skjermes mot omgivelsene. Plass for evt. oppbevaring og utstilling av gamle gravminner ka n innpasses i forbindelse med ny driftsbygning. Maksimal utnyttelse innen område OK2 er beregnet ut fra eksisterende bygningers utstrekning, som er ca 12% BYA. Veier inne på gravplassen: Prosjesjonsvegen over Gårdshaugen er vist med bredde 2,5m. Adkomsten inn til driftbygningen fra Kirkeveien er vist med bredde 3 meter. Veisystemet er tenkt opparbeidet med grusdekke for best mulig å tilpasse seg/ivareta kulturminnene på Gårdshaugen. Langhusets utbredelse kan markeres på bakkeplan som en synliggjøring av gamle bosettingsspor i grunnen. Utførelse avklares med kulturvernmyndighetene. Fra 3D modell: Eksempel på markering av bosettingsspor i grunnen. Elementene kan benyttes som benker. Over: Sett fra sør og nordover. Under: Sett fra nord. 14

42 Gravfeltene: Det skal opparbeides felt både for kistegraver og urnegraver. Det skal videre opparbeides et eget felt for muslimske graver. Egne områder skal avsettes til hhv navna og anonym minnelund. Over: Fra 3D modell: Navna minnelund Under: Fra 3D modell: Anomym minnelund 15

43 Sitteplasser: Det skal etableres flere sitte og oppholdsmuligheter innen planområdet, både i form av plassdannelser og enkle sitteplasser i tilknytning til veisystemet. Over: Eksempel på sitteplasser fra 3D modell Under: Eksempel på plass for vannpost og avfall fra 3D modell Vannposter, avfallsbeholdere, elektrisk anlegg: Vann og avfallsposter samt uttak for tinestrøm skal i nødvendig utstrekning etableres. Belysning av prosejsjonsveg og sitte /oppholdsplasser skal vurderes. Vegetasjon: Vegetasjon skal plantes på gravplassen, både i form av trær, busker og planter, inkl noe innslag av vintergrønn vegetasjon. Vegetasjonen vil skjerme mot vind, dele inn gravfeltene i egnede romstørrelser. Vegetasjonen skal være med på å gi verdige og vakre rammer for kirkegårdsutvidelsen. 16

44 7.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Vegarealet omfatter eksisterende vegbane og skulder/grøft. 7.5 Forsvaret Forsvaret Området skal benyttes til forsvarets virksomhet. Området er belagt med hensynssone kulturmiljø. 7.6 Faresoner Høyspenningsanlegg Gjelder eksisterende kabeltrase (høyspent) gjennom området. 7.7 Sone med angitte særlige hensyn Hensynssone bevaring kulturmiljø Ved Ørland kirke finnes det mange kulturminner fra ulike tidsperioder som sammen utgjør et svært verdifullt kulturmiljø av nasjonal betydning. Hensynssone bevaring kulturmiljø er lagt inn på større deler av planområdet for å ivareta disse hensynene. Utforming av nye tiltak innenfor vernesonen skal skje i samråd med vernemyndighetene for å ivareta kulturminnene. 7.8 Båndleggingssoner Båndlegging etter lov om kulturminner Ved utgraving av bosettingsområde med Askeladden id i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har blitt datert til middelalder. Kulturminnet er automatisk fredet etter kulturminneloven og tatt inn som båndlagt område i planen. 17