HOVEDPLAN AVLØP PLANPERIODEN Ringerike kommune Kommunalteknisk tjeneste Sak: 07/690 Kommunestyrets vedtak
|
|
- Helen Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PLANPERIODEN Ringerike kommune Kommunalteknisk tjeneste Sak: 07/690 Kommunestyrets vedtak Vannmiljø Side 1
2 Forord Ringerike kommune har gjennomført en rullering av hovedplanen for avløp fra Arbeidet har vært gjennomført med en administrativ styringsgruppe i Ringerike kommune bestående av Utviklingssjef Lars Olsen (Leder) Teknisk virksomhetsleder, Asle Aker Virksomhetsleder for Miljø og arealforvaltning, Gunnar Hallsteinsen Fagansvarlig Plan og prosjektering, Jostein Nybråten (prosjektleder) Det praktiske arbeidet er utført i regi av en arbeidsgruppe bestående av: Fagansvarlig Plan og prosjektering, Jostein Nybråten (prosjektleder) Miljøvernkonsulent Grete Tollefsen Enhetsleder vann/avløp/renseanlegg John Svingerud Driftsingeniør Avløp Tore Bråten I tillegg har arbeidsgruppen vært representert ved og fått god hjelp av Driftsavdelingen for vann/avløp ved driftsleder Magne Lohre Miljø og areal v/forurensningsseksjonen Eivind Bjerke Sivilingeniør Steinar Skoglund AS v/ Steinar Skoglund Arbeidet er utført ved kommunal innsats og ved hjelp av innleide konsulenter Sivilingeniør Steinar Skoglund AS Norsk institutt for vannforskning (NIVA), rapport Eksternt utarbeidet materiell er benyttet i rapporten Foruten arbeidsgruppen har flere tjenester i kommunen som landbrukskontoret, kart og oppmåling bidratt. Hønefoss
3 Sammendrag 1. Statlige rammebetingelser Norge følger i stor grad EU s politikk på vannområdet. EU-direktivene implementeres i norsk lovverk. Det som skjer i EU på området har derfor svært stor betydning for norsk vannforvaltning. Arbeide med vannmiljø og avløp styres derfor av en rekke rammebetingelse: Sentrale lover og forskrifter Lokale forskrifter Utslippstillatelser Kommunalt planverk EUs vanndirektiv EU- direktiv for avløp 2. Lokale føringer Ringerike er en kommune med store arealer, hvor befolkningen er fordelt på byen Hønefoss, de mange tettstedene og bygdene i kommunen. Dette utbyggingsmønsteret er en viktig kvalitet ved en kommune av Ringerikes størrelse. Opprettholdelse og videreutvikling av lokalsamfunn i tettsteder og bygder er derfor et viktig element i planleggingen. I dette ligger det en målsetning om at det skal være tilgjengelige boligarealer i alle tettstedene i kommunen, samt nødvendige arealer for servicefunksjoner og næringsarealer der det er aktuelt. Det er samtidig et hovedmål at hovedtyngden av boligutviklingen at skal skje i Hønefoss. Dette er føringer som i høyeste grad berører planlegging og utviklingen innen avløpssektoren, og som er med på å forklare de store investeringene som rettes mot Monserud rensedistrikt. Blir all utbygging som er satt opp i kommuneplanen gjennomført vil ikke Monserud Renseanlegg ha teoretisk kapasitet til dette. Tiltak på Monserud renseanlegg og i rensedistriktet må derfor vurderes inneværende planperiode. Kommunen har ansvaret for bygging eller overtakelse av nyanlegg, samt drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg. Kommunen har også en rolle når det gjelder andre typer avløp som påvirker kommunens vannresipienter. 3
4 Overordnede kommunale mål 3.1 Vannkvalitetsmål Ringerike kommune har som hovedmål for vassdragene i kommunen at 1. Vannkvaliteten i hovedvannmassene for alle vannforekomstene skal være egnet til bading/rekreasjon og til fritidsfiske (tilsvarende klasse 2 egnet i SFTs klassifiseringssystem for egnethet). 2. Vannkvaliteten i hovedvannmassene i Tyrifjorden, Sperillen og Begna til Hofsfoss skal være godt egnet til bading og til fritidsfiske (tilsvarende klasse 1 godt egnet ), og egnet i råvann til drikkevannsforsyning, slik det defineres i SFTs vannkvalitetskriterier. 3. Vannkvaliteten i lokale resipienter skal opprettholdes på dagens nivå, der tilstand i forhold til egnethet er tilfredsstillende til rekreasjonsmessige og evt. spesielle og aktuelle brukerbehov. 4. Redusere innholdet av tarmbakterier i kommunens vassdrag. 5. Stabilisere de lave utslippene av næringsstoffer, og sikre at disse holder seg på dagens nivå Måloppnåelse vannkvalitet Kommunen er delt inn i syv vassdragsområder (se fig 1.) som er lagt til grunn for alle vurderinger som er gjort både når det gjelder tilstandsvurdering, tilførsel og miljømål. Utgangspunktet for denne inndelingen er vassdragenes nedbørsfelt og de mer eller mindre tilfeldige opprettede målestasjonene som har vært brukt. Vi har inndelt kommunens vannforekomster slik (se figur 1): Figur 1 Vassdragsområder Sone A. Øvre Begna Sperillen Sone B. Sogna Sone C. Nedre Begna (Ådalselva) Sone D. Randselva Sone E. Storelva 4
5 2010 Sone F. Steinsfjorden Sone G. Tyristrand/Nakkerud/Ask Sone Nordmarka (Storflåtan) I flere tiår har fosfor utgjort det sentrale miljøproblemet for norsk vannforvaltning. I Ringerike kommune har også effekten av fosforutslipp vært den største utfordringen. Resultatene i dag viser at kommunen er i ferd med å få kontroll over denne årsaken til svekket miljøkvalitet. Innholdet av tarmbakterier og av organisk stoff er imidlertid fortsatt en utfordring lokalt, for flere av vassdragene i kommunen. Kommunen har et omfattende prøvetakningsprogram for vannkjemi som inkluderer det største vassdragene i kommunen. Fylkesmannen i Buskerud har også prøvepunkter i kommunens vassdrag. Ved å sammenstille disse dataene får man et datamateriale som bidrar til en karakterisering av vannkvalitetsstatusen i kommunens vassdrag. Tabell 1 viser vannkvalitetsstatus i vassdragene i Ringerike kommune Vannkvalitet i elvene i 2009 Tilstandsklasse for fosfor Tilstandsklasse for nitrogen Begna Meget god, I Meget god, I Meget god, I Storelva Meget god, I God, II God, II Sogna Meget god, God, II God, II Randselva Meget god, I Mindre god, III God, II Nordmarka (Storflåtan) Meget god- I God -II Meget god I - Tyrifjorden Steinsfjorden God-II Mindre god-iii Meget god-i God -II Tabell 1 Vannkvalitet i kommunens vassdrag 3.2 Avløpstekniske mål Tilstandsklasse for bakterier Hovedmål: Avløpsvannet fra utbygde arealer skal samles og transporteres i et funksjonssikkert avløpssystem slik at det ved påregnelige driftsforhold ikke oppstår oversvømmelser, lokal forurensning eller andre miljøulemper Måloppnåelse avløpsteknikk Det er i hovedsak tre problemområder som går igjen i kommunens avløpsnett og anlegg. Disse tre områdene er: Tilførsel av fremmedvann (overvann) inn på avløpsnettet Områder / soner som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett Områder / soner med gammelt og dårlig ledningsnett 5
6 2010 Hovedplanen vil i planperioden sette mye av ressursene inn i tiltaksdelen på å fjerne overvannsmengder inn på ledningsnettet, spesielt innenfor rensedistriktene Monserud og Nakkerud. I de senere årene er det etablert større områder som er asfaltert, hvor mye av overvannet går til fellessystemet. I planperioden er det satt som målsetning å fjerne to av bekkelukningene som tilfører ledningsnettet store mengder med fremmedvann til renseanlegget. Dette er store tiltak som også krever tiltak utover selve separeringen. Mot slutten av planperioden ligger det også inne en utvidelse/ombygging av Monserud renseanlegg ved at man i løpet av planperioden sannsynligvis vil utløse et sekundærrensekrav. 3.3 Mål for avløp i spredt bebyggelse Hovedmål: På lang sikt skal alle boliger i Rinerike kommune ha en avløpssituasjon som er i trpd med gjeldende forurensningslovverk og rensekrav. Det må alltid gjøres en avveining om dette er en opprydding som kommunen skal stå for eller om det skal gjennomføres i privat regi Måloppnåelse spredt avløp Opprydding av avløp i spredt bebyggelse er en stor utfordring. I Ringerike kommune er det i underkant av 4000 anlegg som kan være gjenstand for oppgradering for å tilfredsstille gjeldene rensekrav. Det må tas stilling til om en opprydding skal skje i privat regi eller om kommunen skal etablere kommunale anlegg. For Nes i Ådal bør nytt renseanlegg ses i sammenheng med opprydning av spredt avløp i sammenheng med miljømål for Begna vassdraget og med opparbeidelse av nytt vannverk og høydebasseng med distribusjonsnett for Nes i Ådal. Hen avløpssone er en av sonene som søkes tilknyttet til kommunalt avløpsnett og renseanlegg i kommende planperiode. 3.4 Mål for landbruket i Ringerike Hovedmål: Sikre kvaliteten i vann og vassdrag, og opprettholde produksjonsgrunnlaget for fremtidig jordbruksdrift. 6
7 Måloppnåelse landbruk Hovedmålet for landbrukssektoren skal sikres gjennom tiltak som tar sikte på: Å hindre avrenning av jordpartikler og næringsstoffer fra jordbruksarealer Riktig gjødsling Hindre avrenning fra husdyrdrift Riktig bruk av plantevernmidler 4. Handlingsplan Tabell 2 under viser en kort oversikt over handlingsplanen for henholdsvis renseanleggene, ledningsanleggene og pumpestasjonene for hele kommunen. 7
8 2010 Handlingsplan (alle kostnader i millioner kroner) Tiltaksområde Tiltak i 2009 Tiltak i 2010 Tiltak i 2011 Tiltak i 2012 Tiltak i 2013 Tiltak i 2014 Tiltak i Sum i kr Renseanlegg Monserud RA 0,12 0,32 5 0,3 15, ,24 Hallingby RA 0,22 0,5 0,72 Tyristrand RA 0,055 0,055 Nakkerud RA 0,055 0,055 Ringmoen RA 0,95 0,95 Nes i Ådal RA 0,75 3 3,75 KUR RA 0,06 0,07 0,02 0,15 Sum renseanlegg 46,92 Sanering avløp Nymoen 1 1 Hen Fåfengveien 1 1 Nedre Klekken 5,5 5,5 Nedre Klekken 1 1 Nes i Ådal 2 2 Sum sanering 20,5 Ledningsnett Monesrud rensedistrikt 8,83 0,1 2,39 3 9,89 13,03 37,24 Hallingby rensedistrikt 0,05 0,05 Tyristrand rensedistrikt 0,1 0,1 Nakkerud rensedistrikt 0,4 0,4 Sokna rensedistrikt 0,6 0,6 Sum ledningsnett 38,39 Pumpestasjoner Monserud rensedistrikt 0,53 0,385 0, ,12 0,99 2,11 Hallingby rensedistrikt 0,21 0,06 0,27 Tyristrand rensedistrikt 0,1 0,1 Ringmoen rensedistrikt 0,25 0,06 0,31 Nes i Ådal 0,12 0,12 Sum pumpestasjoner 2,91 Felleskostnader Saneringsplan 0,3 0,3 0,3 0,9 Rullering hovedplan avløp 0,3 0,3 0,3 0,9 Nettanalyse Monserud rensedistrikt 0,25 0,25 0,3 0,3 1,1 Samarbeid med andre etater Vassdragsovervåkning 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,75 1,65 Kartlegging opprydding spredt bebyggelse 0,2 0,2 Kurs/opplæring 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,5 1,1 Oppgradering toppsystem inkl. kommunikasjon Påslippsavtaler 0,2 0,2 8
9 2010 Sum investeringskostnader 1,43 15,775 9,91 9,235 11,81 38,62 43,89 130,67 Tabell 2 Handlingsplan hovedplan avløp 6. Gebyrutvikling Tiltaks-/investeringsplanen for planperioden har en investeringsramme som er basert på kun nødvendige tiltak for å kunne holde ledningsnettet på et tilfredsstillende nivå. Investeringsrammen er på ca 130 mill. kr over en 10 års periode. Av disse er det i Monserud rensedistrikt og Monserud renseanlegg som har de største investeringene på ca 100 millioner kr over en 10 års periode. Tabell 20. under viser en kort oversikt over handlingsplanen for henholdsvis renseanleggene, ledningsanleggene og pumpestasjonene for hele kommunen. Ved å legge denne handlingsplanen til grunn får vi en gebyrutvikling i planperioden som spenner fra kr 21 kr /m 3 i 2010 og til 29 kr/m 3 i Se figur 19. Figur 2 Gebyrutvikling avløp i planperioden År Gebyr i kr/m ,01 26,44 26,96 26,79 28,33 28,84 28,98 29,02 Tabell 2 Gebyrutvikling avløp planperioden Gebyrutviklingen for vann i perioden fra 1992 og frem til 2009 har gått fra kr 7,2,- / m 3 til kr 8,5 kr / m 3. Legger man til avgiftsnivået for vann på avgiftsnivået for avløp vil vi få et totalt avgiftsnivå i planperioden slik som figur 20 viser. 9
10 2010 Figur 2 viser at samlet gebyrnivå for vann og avløp i 2009 var på 29,5,- kr/ m 3 og at den vil stige til 48,22,- kr/m 3 i Dette tilsvarer en økning på 38,8 % på avgiftene innenfor en periode på 7 år. Ser man kun på avløp (figur 2) vil gebyret i 2010 være på kr 25 kr/m 3 mens den i 2017 er på 28,98 kr/ m 3. Dette tilsvarer en økning i avgiften over 7 år på 13,7 %. Dette er ingen stor økning i gebyrnivået, samtidig med at kommune reinvesterer stort innenfor avløp vil gamle anlegg være ferdig nedskrevet og derfor vil ikke investeringene få stor effekt på gebyrnivået. 7. Benchmarking avløp Ringerike kommune er en av 40 kommuner (2008) som deltar i et benchmarkings-prosjekt som bruker NORVARs måle- og vurderingssystem for kommunale VA-tjenester. Dette utgjør ca 50% av landets innbyggere. NORVAR (Norsk vann og avløpsverkers forening) har siden 2002 gjennomført spleiselagsprosjekter for å ta i bruk indikatorer fra KOSTRA ( KOmmune STat- RApportering) og VREG (Vannregisteret) for å måle effektivitet og kvalitet på kommunale VA-tjenester Målet for prosjektet er: Legge til rette for at kommuner skal vurdere egne resultater i forhold til andre kommuner Øke bruken av resultatmålinger i kommunenes plan- og styringssystemer. Bidra med analyse og vurdering av resultatene for å hjelpe kommunene med tolking av egne resultater Kvalitetssikre selvkostregnskapene fra kommunale foretak og interkommunale selskap skal ha særlig fokus i årets prosjekt Legge til rette for at kommunene kan utveksle erfaringer og kunnskap om hverandres arbeidsmåter i nettverksgrupper av sammenlignbare kommuner I en tid med stadig økende fokus på effektivitet og kvalitet på VA-tjenestene, bidrar bruk av benchmarkingssystemet med dokumentasjon og opplysning om hvor effektivt tjenesten drives og om kvaliteten er i tråd med gjeldende krav og mål. I prosjektet er avløpstransport definert som : avløpsnettet, pumpestasjoner og regnvannsoverløp. Avløpsbehandling er definert som avløpsrensing og slambehandling, slamtransport og slamdisponering. I NORVAR sitt prosjekt vurderes hele avløpstjenesten i forhold til følgende kriterier, konferer prinsippskisse under 10
11 2010 Figur 3 Kriterier til Avløpstjenesten (Norvar 2009) I tabell 3 vurderingskriterier blir kategoriene på standarden, god, mangelfull og dårlig beskrevet med vureringslriterier,. Målområdet blir vurdert opp i forhold til vurderingskriterier. Tabellen er eksempler på hvordan modellen er bygd opp. Konkret status for Ringerike kommune er vist i tabell 23. Vurdering Målområde Vurderingskriterier God standard Overholdelse av rensekrav 100 % av innbyggere tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder rensekrav og funksjonskrav Tilknytningsgrad ra > 95 % av forurensningsproduksjonen i rensedistriktene målt i fosfor er, er tilknyttet renseanlegg Slamhåndtering > 80% av årsproduksjonen av slam ble disponert og 100 % av slamproduksjonen tilfredstiller kvalitetsklasse II for slam brukt på jordbruksarealer m.m Overløpsutslipp avløpsnett < 5 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i fosfor, går i overløp på nettet Ledningsnettet Antall kloakkstopper > 0,05 pr km ledning pr. år og kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er < 0,10 pr innbyger pr. år Dårlig standard Overholdelse av rensekrav > 10% av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 inbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder rensekrav og funksjonskrav Tilknytningsgrad ra < 90 % av forurensningsproduksjonen i rensedistriktene målt i fosfor er tilknyttet renseanlegg Slamhåndtering < 50 % av årsproduksjonen av slam ble disponert og < 90 % av slamproduksjonen tilfredstiller kvalitetsklasse II for slam brukt på jordbruksarealer m.m Overløpsutslipp avløpsnetttet 15 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i fosfor går i overløp på nettet. Ledningsnettet Fornyelsestakten på ledningsnettet er > 150 år og antall kloakkstopper > 0,20 pr km ledning pr. år eller kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er > 0,30 pr innbygger pr. år Mangelfull Alle Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard standard Alle Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt Tabell 3 NORVAR vurderingskriterier 11
12 2010 I tabell 4 under viser en utviklingen av standarden på avløpstjenesten samt kostnadene ved dagens standard og ved god standard. Kriteriene for vurdering av standarden på tjenesten er i hht NORVARs måle- og vurderingssystem. Med god standard overholdes krav stilt i lover og forskrifter, samt kriterier for ledningsnettets funksjon vurdert ut fra beste praksis i bransjen. Vurderingskriteriene for henholdsvis god, mangelfull og dårlig standard er gitt i tabell 3. År Overholdelse av rensekrav Standarden på kommunens avløpstjeneste Slamkvalitet og gjenbruk Tilknytningsgrad til ra Overløpsutslipp nett Ledningsnettet kr/inn Ved dagen standa Tabell 4 Standarden på kommunens avløpstjeneste God standard Mangelfull standard Dårlig standard Datagrunnlag mangler *) Tillagt økte kapitalkostnader for investeringer som må gjøres for å oppnå god standard dersom gjennomføring innen fire år Ringerike kommune var i 2006 alene om å ha god standard på (grønn indikator) på alle kriteriene i Det er stor forskjell i bokføringen mellom kommunene men når det gjelder det totale kostnads nivået så kan dette sammenlignes. Kapitalkostnadene avspeiler også hvor langt en kommune er kommet i gjennomføring av investeringer for å overholde en utslippstillatelse. Her er det også viktig å se på hvilke krav som er satt i denne utslippstillatelsen, Dette fordi det kan gi ekstrakostnader for den enkelte kommune 12
13 2010 Standard på avløpstjenesten År Innbyggere tilknyttet Andel av innbyggern e Overhold els av alle rensekrav Tilknytnin gs-grad til renseanle gg Slamkvali tet og bruk av slam Overløps utslipp fra avløpsnett et % av produksjo n Antall % % av innb. % av innb. % av slamprod % 100 % 98 % 100 % 0 % % 100 % 99 % 100 % 0 % % 100 % 99 % 97 % 0 % % 100 % 99 % 100 % 0 % Ledningsne tt kvalitet God standard Mangelfull standard Dårlig standard Mangler dokumentasjon Økonomiske indikatorer Avløpsrensin g År Avløpstransport Korr.driftskostnader Korr.driftsk ostnader Driftskost -nader Kapital- Selvkost Sum korrigert dagens e kostnader standard Stipulert selvkost ved god standard Lednings- fornyelse % av ledningsnet tet kr/innb 1) kr/innb 1) kr/innb 1) kr/innb kr/innb kr/innb 2) ,36 % ,24 % ,41 % ,91 % 1) Korrigert for vannmengdeavhengige driftskostnader salg av vann til næring 2) Dersom god standard skulle vært oppnådd i løpet av 4 år 13
14 2010 Innhold 1.Forord Sammendrag Rammebetingelser Statlige rammebetingelser EU- direktiver Lover og sentrale overskrifter Utslippstillatelse Kommunale rammebetingelser Kommunale forskrifter, normer, retningslinjer etc Kommunens internkontroll og kvalitetssystem Kommunale avløpsanlegg Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg Krav om tilkobling til kommunalt vann- og avløpsanlegg, stikkledninger Industri med utslipp av prosessavløpsvann Landbruk Akutt forurensning Nedgravde oljetanker Kommuneplanen og forholdet til hovedplan avløp Organisering Kommunens organisering for avløpssektoren Interkommunalt samarbeidet Samarbeid med andre kommuner Samarbeid med fylkesnivået EUs vanndirektiv og Ringerikes deltakelse i vannområdene Kommunedelplan for Lysaker-/Sørkedalsvassdraget Vannmiljø Innledning vannmiljø System for klassifisering av vannkvalitet Naturtilstand Brukerinteresser Bidragsytere til utslipp Tilstand i kommunens vannforekomster Avløpsanleggene
15 Inndeling i rensedistrikter Beskrivelse av tilstand for ledningsanlegg, pumpestasjoner og overløp Ledningsanlegg Pumpestasjoner Overløp Beskrivelse av tilstand, renseanleggene Monserud renseanlegg Tyristrand renseanlegg Nakkerud renseanlegg Hallingby renseanlegg Sokna renseanlegg Kirkemoen renseanlegg Nes i Ådal Ringmoen renseasnlegg KUR anleggene Åsa Spredt avløp i Ringerike kommune Avløp fra spredt bebyggelse Landbruk / jordbruk Generelt om jordbruket i Ringerike Samlet oversikt over avrenning fra jordbruket i Forslag til tiltak i landbruket Mål og resultatområder Overordnede kommunale mål og vannkvalitetsmål Avløpstekniske mål Mål for opprydding i spredt bebyggelse Valg av hovedløsninger Kommunale anlegg Tiltak avløp i spredt bebyggelse Konsekvenser for avgiftsnivået Handlingsprogram /plan Årsmelding / Rullering planarbeid
16 2010 Figurliste FIGUR 1 VASSDRAGSOMRÅDER... 4 FIGUR 2 GEBYRUTVIKLING AVLØP I PLANPERIODEN FIGUR 3 KRITERIER TIL AVLØPSTJENESTEN (NORVAR 2009) FIGUR 4 KAPASITET RENSEANLEGG SETT I FORHOLD TIL PLANLAGT UTBYGGING FIGUR 5 KAPASITET MONSERUD RENSEANLEGG SETT I FORHOLD TILPLANLAGT UTBYGGING FIGUR 6 KOMMUNENS ORGANISERING FOR AVLØPSSEKTOREN FIGUR 7 INNDELING I VASSDRAGSOMRÅDER FIGUR 8 ØKOLOGISKE MILJØKLASSER FIGUR 9 SPERILLEN: INNHOLD AV TOTALT FOSFOR FIGUR 10 : INNHOLDET AV TOT N, TOT P OG TOT C FOR 1996, OG FOR PERIODEN FIGUR 11 NEDRE BEGNA: TOT N (10-1 MG L-1), TOT P (ΜG L-1) OG TOC (MG L-1) FOR FIGUR 12 RANDSELVA. NÆRINGSSALTER, TOTALT ORGANISK KARBON OG TARMBAKTERIER (TKB) FIGUR 13 STORELVA. NØKKELDATA FOR PERIODEN 2001 TIL 2007, OG FOR FIGUR 14 STEINSFJORDEN: NÆRINGSSALTER OG INNHOLD AV KLOROFYLL A FOR UTVALGTE ÅR FIGUR 15 TYRIFJORDEN: NÆRINGSSALTER OG KLOROFYLL A FIGUR 16 STORFLÅTAN I NORDMARKA: SIKTEDYP, ALKALINITET OG PH FOR UTVALGTE ÅR FIGUR 17 OVERSIKT OVER ALDERSSAMMENSTETNING PÅ LEDNINGSNETT FOR AVLØP FIGUR 18 OVERSIKT OVER ALDERSAMMENSETNINGEN FOR LEDNINGSNETTET I RENSEDISTRIKTENE FIGUR 19 PRINSIPPSKISSE AV PUMPESTASJONSSYSTEMET I MONSERUD RENSEDISTRIKT FIGUR 20 OVERSIKT OVER PLASSERING AV KUR ANLEGGENE I ÅSA FIGUR 21 GEBYRUTVIKLING AVLØP I PLANPERIODEN FIGUR 22 GEBYRBEREGNINGER VANN OG AVLØP SAMMENLIGNING FIGUR 23 GEBYR AVLØP. PROSENTVIS ENDRING FIGUR 24 HOVEDPLAN AVLØP GEBYRBEREGNING SAMMENLIGNING FIGUR 25 KRITERIER TIL AVLØPSTJENESTEN (NORVAR 2009)
17 2010 Tabelliste TABELL 1 VANNKVALITET I KOMMUNENS VASSDRAG... 5 TABELL 2 GEBYRUTVIKLING AVLØP PLANPERIODEN TABELL 3 NORVAR VURDERINGSKRITERIER TABELL 4 STANDARDEN PÅ KOMMUNENS AVLØPSTJENESTE TABELL 2INNDELING I TILSTANDSKLASSER VANNKVALITET TABELL 3 OVERSIKT OVER TILFØRSLER AV FOSFOR (KG/ÅR) TIL ULIKE SONER, FORDELT PÅ KILDER TABELL 4 SFTS EGNETHETSKRITERIER FOR BADEVANN TABELL 5 DE ÅTTE DRIFTSOVERLØPENE I RINGERIKE KOMMUNE TABELL 6 OVERSIKT OVER RENSEANLEGG I ÅSA RENSEDISTRIKT TABELL 7 FORDELING AV ULIKE TYPER RENSEANLEGG FOR SPREDT BEBYGGELSE I RINGERIKE TABELL 8 FORDELING AV ANTALL PERSONER PÅ ULIKE TYPER SPREDT AVLØPSLØSNING TABELL 9 FORDELING AV DYRKA AREALER I DEKAR ETTER VEKSTSLAG TABELL 10 SAMLET OVERSIKT OVER AVRENNING AV FOSFOR (KG P ÅR -1 ) FRA JORDBRUKET TABELL 11 PROSENTVISE EFFEKTER AV TILTAK I NEDBØRSFELTENE PÅ FOSFORAVRENNING TABELL 12 FANGDAMRETENSJON I KG P/ÅR BEREGNET FOR TRE FANGDAMMER I RINGERIKE TABELL 13 P-AL VERDIER FOR RINGERIKE KOMMUNE TABELL 14 NEDGANG I FOSFOR- OG NITROGENAVRENNING FRA I RINGERIKE KOMMUNE TABELL 15 SAMLET OVERSIKT OVER MODELLERT P-AVRENNING FRA JORDBRUKET I TABELL 16 EFFEKTER AV Å VÅRPLØYE RESTEN AV VÅRKORNAREALENE PÅ P-TILFØRSELEN TABELL 17 EFFEKTER AV Å VÅRPLØYE RESTEN AV HØSTKORNAREALENE PÅ P-TILFØRSELEN TABELL 18 EFFEKT AV OPPGRADERING AV SILOANLEGG OG GJØDSELLAGERE PR. VASSDRAGSOMRÅDE TABELL 19 SAMLETABELL FOR LANDBRUKSTILTAK PR. VASSDRAGSOMRÅDE TABELL 20 KOSTNADSEFFEKTIVITET FOR REDUKSJON AV FOSFOR VED TILTAKET ENDRET JORDARBEIDING TABELL 21 HANDLINGSPLAN HOVEDPLAN AVLØP TABELL 22 GEBYRUTVIKLING AVLØP PLANPERIODEN TABELL 23NORVAR VURDERINGSKRITERIER TABELL 24 STANDARDEN PÅ KOMMUNENS AVLØPSTJENESTE
18 Rammebetingelser 3.1 Statlige rammebetingelser EU- direktiver Norge følger i stor grad EU s politikk på vannområdet. EU-direktivene implementeres i norsk lovverk. Det som skjer i EU på området har derfor svært stor betydning for norsk vannforvaltning. De viktigste EU-direktivene på dette feltet er: - EUs rådsdirektiv om rensing av avløpsvann fra byområder (avløpsdirektivet) av EUs rammedirektiv for vann av Dette vil være det viktigste direktivet for Norges vannforvaltning framover. Hovedprinsippet er at vannforekomstene skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Denne hovedplanen vil være et viktig innspill til arbeidet med direktivet fra Ringerike kommunes side. Direktivets mål skulle opprinnelig vært nådd innen 2015, men er nå utsatt til utgangen av 2020 for de aller fleste norske vassdrag. Dette gjelder blant annet alle større vassdrag i Ringerike. I forhold til direktivet er Norge inndelt i ni vannregioner. Ringerike tilhører vannregion 2, Vestviken, som omfatter Vestfold, Buskerud, mesteparten av Telemark og deler av Oppland. Vannregionen er igjen inndelt i vannområder. Ringerike har areal i de tre vannområdene Tyrifjorden, Valdres og Lysaker-/Sørkedalsvassdraget. Det sistnevnte vassdraget ligger i vannregion Glomma og består i Ringerike av et område i Marka. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget er blant de vassdragene som skal nå målene innen Forvaltningsplan for området skal være ferdig i Resten av kommunen, det vil si vannområdene Tyrifjorden og Valdres, skal nå målene innen utgangen av Lover og sentrale overskrifter De lovene og sentrale forskriftene som har størst betydning når det gjelder vannmiljø og avløp, er: Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). (Lov av nr.82) Plan- og bygningsloven. (Lov av nr.77). Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). (Lov av nr.66). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) (Lov av nr.6). Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. (Lov av nr.17) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). (Fastsatt av miljøverndep ) Forskrift om rammer for vannforvaltningen. (Fastsatt av miljøverndep ) 18
19 2010 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. (Fastsatt av miljøverndep ) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. (Fastsatt av landbruksdep., miljøverndep., og helsedep ) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (Fastsatt ) Utslippstillatelse Fylkesmannen i Buskerud er myndighet for større utslipp av avløpsvann, mens kommunen er myndighet for mindre utslipp, både kommunale og private. Kommunens myndighetsområde ble utvidet til "utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn pe til ferskvannsforekomst". For Ringerike kommune gjelder pr fylkesmannens utslippstillatelse datert "Utslippstillatelse for avløpsanlegg og slambehandlingsanlegg for Ringerike kommune". Kommunen avgir årlig rapport til fylkesmannen via Kostra om utslippsforholdene og arbeidet på avløpssektoren i kommunen. 3.2 Kommunale rammebetingelser Kommunale forskrifter, normer, retningslinjer etc. For avløpssektoren gjelder følgende forskrifter: - Forskrifter for kommunal tømming av private septiktanker/slamavskillere, vedtatt i kommunestyret med endringer vedtatt Forskrifter for vann og kloakkavgifter, vedtatt i kommunestyret Kommunen benytter følgende normer, retningslinjer etc.: - Kommunalteknisk norm, vedtatt i kommunestyret Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser, vedtatt i kommunestyret i 1999, sak 319/ Kommunens internkontroll og kvalitetssystem 19
20 2010 Kommunen har et eget kvalitets- og internkontrollsystem. Det er en overordnet kvalitetshåndbok for hele kommunen og håndbøker for hver sektor. Håndbøkene for avløpssektoren er: - Kvalitetshåndbok for vannforsyning og avløp. - Aktivitetsstyrende håndbok for avløpsrenseanlegg Kommunale avløpsanlegg Kommunen har ansvaret for bygging eller overtakelse av nyanlegg, samt for drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg. Men kommunen har også en rolle når det gjelder andre typer avløp som påvirker kommunens vannresipienter. Dette omtales nærmere nedenfor Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg Kommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg, både private og kommunale. Dette betyr at kommunen gir retningslinjer og utslippstillatelser på feltet, og kommunen har ansvaret for å påse at disse overholdes. Kommunens myndighetsområde er utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn pe til ferskvannsforekomst, samt alle utslipp som er mindre enn 50pe. Forurensningsforskriften regulerer kommunens myndighet på dette feltet. Kommunens myndighetsområde ble pr utvidet fra pe. Eksisterende utslippstillatelser gitt av fylkesmannen for anlegg som er mindre enn pe. Gjelder til de eventuelt blir endret av kommunen. Kommunen er myndighet for alle kommunale avløpsanlegg bortsett fra Monserud. Dette gjelder rensedistriktene Nakkerud, Tyristrand, Sokna, Hallingby, Ringmoen, Nes i Ådal og Åsa Krav om tilkobling til kommunalt vann- og avløpsanlegg, stikkledninger Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven 65 og 66 kreve at boliger som ligger i rimelig nærhet av kommunalt vann- og avløpsanlegg skal tilkoples dette. Legging av stikkledninger fram til det kommunale anlegget må bekostes av de private eierne. Drift og vedlikehold av stikkledninger er de private eieres ansvar. Kommunen kan med hjemmel i forurensningsloven 22 kreve at avløpsledninger blir lagt om eller utbedret i nødvendig grad samtidig som hovedledningen forbi blir utbedret eller lagt om. Også ellers kan kommunen kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier 20
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerBenchmarking i Norge med
Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA
DetaljerLedningsnettet først nå står renseanlegget for tur
Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen
DetaljerSAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:
SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid
DetaljerTrysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20
DetaljerSAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden
28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2015/4716-1 Saksbehandler: Eivind Hølaas Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN
DetaljerPlanområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg.
2 INNLEDNING I kommunens planstrategi for 2017-2020 ble det lagt opp til oppstart av arbeid med ny hovedplan for avløp i 2018. Gjeldende hovedplan avløp for Bø kommune er fra 2002, og siden både regelverket
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/1188-5
SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/1188-5 Arkiv: K54 VANNREGION VEST- VIKEN- HØRINGSUTTALELSE OM DOKUMENTENE: VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNOMRÅDER TYRITJORDEN
DetaljerHandlingsplan 2010-2018
Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerPRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT
PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT Arkivsaksnr.: 13/2744 Arkiv: M30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak:
Detaljer2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:
Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerOverordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerHÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?
HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerHole og Ringerike kommuner
Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerOpprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg
Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerUtkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde
Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde 2018-2021 Bakgrunn for opprettelsen av vannområdet I 2007 vedtok Stortinget «Forskrift om rammer for vannforvaltningen» (vannforskriften), som
DetaljerAvløpshåndtering Drammen kommune
Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen
DetaljerLiervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune
Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser
DetaljerUtvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.
Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 06.10.2016 16/27105-1 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.11.2016 Benchmarking
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold
/d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift
DetaljerHandlingsplan for kartlegging og opprydding i spredt avløp i Jevnaker kommune
Handlingsplan for kartlegging og opprydding i spredt avløp i Jevnaker kommune 2018-2021 INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og mål for prosjektet... 3 1.2 EUs rammedirektiv for vann og vannforskriften...
DetaljerNÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG
NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET
DetaljerMindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?
Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer? Sissel Storebø seksjonsleder forurensning, Miljøavdelinga 11. September 2019 13.09.2019 Hva skal jeg snakke om? Kommunes myndighet og plikter etter
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,
DetaljerHandlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt
Handlingsplan for gjennom av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt 2016 2018 Regional forvaltningsplan for Vannregion Glomma 2016 2021 forventes iverksatt våren 2016. Når forvaltningsplanen
DetaljerSaksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE
DetaljerFaktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerSpredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014
Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende
DetaljerTre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp
DetaljerPå de følgende sidene vil du få informasjon om:
Denne presentasjonen inneholder opplysninger om bakgrunnen for kommunens pålegg om å oppgradere alle mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Presentasjonen er også en veileder for hvorledes den enkelte skal
DetaljerVannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en
DetaljerVANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag
VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag 14.03.2012 Vannforvaltning i Ski - tiltaksretter vannovervåking Program i mange år med bruk av både kjemiske og biologiske parametre Sentralt er biotilgjengelig
DetaljerProsjekt «Spredt avløp»
Prosjekt «Spredt avløp» 1 Agenda o Bakgrunn for prosjektet o Organisering av prosjektet o Resultater o Rammebetingelser/virkemidler o Opprydding og praktiske tilnærminger 2 Asker kommune Asker grenser
DetaljerForslag til planprogram. For hovedplan avløp og vannmiljø ( )
Forslag til planprogram For hovedplan avløp og vannmiljø (2018-2037) Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn...3 2 Kort om planprogram...3 3 Planarbeidets formål...3 4 Rammer og føringer...4 5 Planområde...5 6
DetaljerVannforvaltning - Fra plan til handling
Kvænangen Foto: Eivind Johansen Vannforvaltning - Fra plan til handling Helga Gunnarsdóttir, Miljødirektoratet Hva skal jeg berøre Vannforvaltning/forskriften. Rammene for planene og programmene/gjennomføring
DetaljerUttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Vår dato: 18.12.2014 Vår referanse: 2014/8573 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Innvalgstelefon: 32 26 68 07 (sentralpost@ostfoldfk.no)
DetaljerVA-dagene Innlandet 2010
VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerLeveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland
Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar
DetaljerForslag til planprogram
Forslag til planprogram FOR HOVEDPLAN VANN, VANNMILJØ OG AVLØP FLAKSTAD KOMMUNE 2018-2028 Forslag til planprogram for Hovedplan Vann, Vannmiljø og Avløp Flakstad kommune 2018-2028 Innholdsfortegnelse 1
DetaljerOpprydding i spredt avløp
Vi trives i Grenseland Opprydding i spredt avløp AREMARK MARKER Gro Gaarder Haldenvassdraget Total lengde: 137 km Nedbørfelt: 1594 km 2 Middelvannsføring ved utløpet: 23,4m 3 /s Vassdraget består av en
DetaljerLier kommune Sektor for samfunnsutvikling
Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Østfold fylkeskommune Att.: Torhild S.A. Kongsness Vår ref: JMO/2010/4262/ Deres ref: 2010/532-38897/2012 Lier 05.12.2012 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion
DetaljerRESIPIENTOVERVÅKING 2002;
ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no
DetaljerSteinkjer tar samfunnsansvar
Steinkjer tar samfunnsansvar (Bilde: JA reklame) Kommunedelplan vann og avløp Planprogram Vedtatt av formannskapet xx.xx.2016 Formål Formålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for vann og
DetaljerSaksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.
Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:
DetaljerInternt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune
Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20
DetaljerHOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten
HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndigheten for vannregionen Vest-Viken Hilde Reine Deres ref.: Vår ref.: (oppgis ved henvendelse) Arkiv: Dato: 14/3097-3
DetaljerSmå avløp store tall SSB avløpsstatistikk
1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk
DetaljerVannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård
Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt
DetaljerAvløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring
Avløp 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader 2014 Innbyggere
DetaljerPLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP
PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 27.04.2017 Innhold 1 Innledning... 3 2 Planprogrammet... 3 3 Planens formål... 4 4 Utredningsbehov... 4 5 Planprosessen... 5 5.1 Frister... 5 5.2 Deltakere... 6 6 Medvirkning...
DetaljerHva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:
Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerStatus Vannområde Glomma og Grensevassdragene - Mindre avløpsanlegg
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for Samfunnsutvikling 11.06.2019 030/19 Kommunestyret 20.06.2019 092/19 Saksbeh.: Andreas Fuglum Arkiv: 19/816 Arkivsaknr.: Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene
DetaljerVannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
DetaljerEutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,
DetaljerSaksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.
Saksframlegg Hovedplan avløp og vannmiljø for perioden 2013-2024. Arkivsak.: 11/27828 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024. Planen følger saken som vedlegg. Strategier,
DetaljerPlanlegger du å etablere eller utbedre ditt private avløpsanlegg?
Planlegger du å etablere eller utbedre ditt private avløpsanlegg? Kommunene er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg etter kapittel 12 i forurensningsforskriften.
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerHandlingsplan 2011-2015
Handlingsplan 2011-2015 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Nannestad kommune, avdeling kommunalteknikk Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Forord...4 2. Formål...4 3. Bakgrunnsmateriale...4 3.1.
DetaljerInformasjon fra Fylkesmannen i Agder
Informasjon fra Fylkesmannen i Agder Vrådal, 10. april 2019 Ole Martin Aanonsen Seniorrådgiver, Fylkesmannens miljøvernavdeling 11.apr 2019 Kort om Fylkesmannen Sammenslåing av embeter fra 1. januar 2019.
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
DetaljerVA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland
VA-jus Tema 1. Sammenhengen mellom forurensningsforskriften, naturmangfoldloven, vannforskriften og pbl 2. Spredt avløp i planarbeid 3. Utarbeiding av lokal forskrift Utgangspunktet Forurensningsloven
DetaljerStatus for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse
Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold
DetaljerNYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING
Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag
DetaljerVannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
DetaljerRapport etter forurensningstilsyn ved Hokksund avløpsanlegg
Vår dato: 24.06.2014 Vår referanse: 2014/3912 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Stein D. Moen Saksbehandler: Håkon Dalen Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: 32266826 Rapport etter
DetaljerFYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 12.08.2008 Saksbehandler: Karstein Kjølstad Vår ref.: 2008/3242 Arkivnr: 461.2 Steinkjer kommune Serviceboks 2530 7729 STEINKJER
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerSaken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet
Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet Politikeropplæring 24-25.2.2016 Avdelingsdirektør for landbruk og miljø - Gunhild Dalaker Tuseth Disposisjon Forurensningslovens
DetaljerHvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
DetaljerLardal kommune Avdeling for miljø - teknikk - næring
Lardal kommune Avdeling for miljø - teknikk - næring Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Morten Ulleberg 33 15 52 06 14/6370 FE-130, FA-K54 19.12.2014 Vannregionmyndigheten
DetaljerFra spredt avløp til kommunal kloakk på Kvammen/Rødde. -orientering om spredt avløp og vannmiljø
Fra spredt avløp til kommunal kloakk på Kvammen/Rødde -orientering om spredt avløp og vannmiljø Bakgrunn for arbeidet Internasjonalt er det stort fokus på vann og vannmiljø (EU sitt vanndirektiv) Norge
DetaljerVanndirektivet. Oppfølging av vanndirektivet og konsekvenser. bige betraktninger- nov Simon Haraldsen, FMVA)
Vanndirektivet Oppfølging av vanndirektivet og konsekvenser (Noen foreløbige bige betraktninger- nov 2007. Simon Haraldsen, FMVA) Vanndirektivet Forskrift om rammer for vannforvaltningen virker fra 01.01.2007
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerVANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING
VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft
DetaljerVannområdeutvalg og prosjektleder
Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerForurensningsforskriften sentral
Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerPURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune. Fastsatt av Marker kommunestyre 12.06.2018, med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),
DetaljerFylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Revisjonsrapport Breiskallen avløpsanlegg Tidsrom for revisjonen: 25. 26. november 2015 Lovgrunnlag: Forurensningsloven Tillatelsens dato: 19.12.2007 Arkivnr.
DetaljerFORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG
ArkivsakID.: 16/4959 Arkivkode: FA - M41 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 025/16 Miljø- og teknikkomiteen 28.09.2016 149/16 Formannskapet 12.10.2016 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,
DetaljerKolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område
Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.
Detaljer