Fangstanlegg I skog køn det være vanskelig d oppdage. I utgangspunktet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fangstanlegg I skog køn det være vanskelig d oppdage. I utgangspunktet"

Transkript

1 Fangstanlegg I skog køn det være vanskelig d oppdage. I utgangspunktet md plasserlngen ha en direkte tilknytning til terrengforrnasjonen og basert pd dyrenes naturlige trelc.beler. Skogfullmektig Hans Haget registrerte dyregraver for Aasmund Vlge"," (sjef for landsskogtaluerlngen) I Stor-Elvdal I 1957, og gjorde en del Inte~ sante notater om dyregraver pd begge sider øv Atndalen. Vi fikk høre om Hagets observasjoner, og særlig var det en elggrav med tydelige rester av trekonstruksjon som lokket oss svært, Skogen stod uren i dette området i Siden hadde det vært flere hogster, som var blitt avsluttet i Med Haget som kjentmann tok vi veien fra Atna opp mot Storfjellseter. Elter å ha kjørt 4,2 km på Friisveien. gikk en tømmervei til høyre. Den tok vi. Den ca. tre km lange fjellryggen " Ledsageren" går nord-sør og er 1054 m på det høyeste. På sør-vestsiden av ryggen i 730 meters høyde ligger et fangstanlegg på 13 graver. Dette området ligger 4 km rett nord for Hir!l;jølen. Her går et naturlig ferdselstråkk gjennom et lite dalføre, som er ca. 300 meter bredt. De tretten gravene stenger passasjen mellom en liten bekkedaj og fjellryggen. Flere av gravene er plassen på en karakteristisk måte langs en terrasseformasjon. Da vi stod der 23 juli 1974, var feitet rundt gravene nærmest snauhogd. Vest for Ledsageren ligger Stormyra. På et relativt tidlig tidspunkt etter at det var slutt med bruken av gravene, har det bygget seg opp et våtområde nordvest for gravrekken. Dette har drenen seg bent imot de to østligste gravene. Vann og myrjord har fylt dem før trekonstruksjonen har rukket å smuldre bort. Anlegget ved Ledsageren var så interessant at vi hadde det til undersøkelsesfeit fra 1974 til Og mange tok del i arbeidet for å få resultatene frem. Møysommelig var det. Men desto mer tilfredstillende når forventningene ble innfridd. Vi startet med de to østligste gravene nr. 13 og nr. 12. Myrdannelsen hadde sendt dreneringsvannet ned i de to gr0 pene. Det var tydelig at stadig tilførsel av vann har resultert i kraftige teieforkastninger, som har klemt stokkverket sammen. I grav 13 og 12 var det lite av tæverkets opprinnelige plassering som var bevart.

2 ELGGRAVERVED LEDSAGEREN I STOR-ELVDAl o Ekvidistanse ca 2m Ca 730m.o.h C N T De 13 elggravene II 0rdf or Hirkjelen i Stor-Elvdal stenger området mellom ell bekkedal og ffe llryggen Ledsage ren. Grav nr. 13 Da tørrkvist og torv var fjernet, hadde denne graven tydelig en markert ringvoll, som utvendi g skrånet ned til det omliggende terreng med en høydeforskjell på ca. 70 cm. På grunn av den høye vollen ble det en bakke opp til fall åpningen, og dyr har en tendens til å øke farten i lill motbakke og ville da ikke se ove rflaten av kamuflasjedekket før de var tell på fallåpningen, Gropen var orientert i dyrenes løpsretnin g. Størrel sen i toppen var 5 x 4 m og dybden 1m. Ca. 10 cm under jordoverflaten i graven kom det frem liggende, tykke stokker. Den lengste, en haivkløy ving med inn fellingsspor mot und erli ggend e tverrstokk, var 3,80 m lang og 40 cm tykk. Den var betydelig oppmors knet. Ca. 20 cm nede i jorden under stokkene lå det en 18 cm lang jempigg, formet som en spydspiss. Eller hvert grov vi frem ytterligere to liknende jem pigger. Disse je mholkene har vært tredd på såkalte spiddestokker og plassert slik at de skulle ramme bytte. På 2 m dybde støtte vi på hard grus, som må ha vært den opprinnelige bunnen. Her lå det dekningsspiler og rester av kamufl asjedekk et, Grav nr. /2 Vi befant oss på en hogstflate hvor det stedvis lå mye tørrkvist. Ikke lell å se hvor neste grav var. Men sør-vest for nr. 13 gav det noe eller, føllene sank ca. 20 cm ned i underlaget. Og med lill ryd- ding syntes det som en sprekk i bakken. Videre ble løsmaterialet fjernet og en vannflate kom til syne. Her dukket det frem trestokker - noen på høykant og andre liggende. Vann standen var et problem. Ved god hjelp av grave maskin, ble det grøftet og vannet fosset ut. Det var ingen jordvoll omkring graven. Effekti v vannflom har nok skyllet den vekk cm under markoverflaten lå toppstokkene med lengder på ca. 3 m og ca. 30 cm tykke. Vi arbeidet oss ned i kvabb og blåleire og det fortonet seg som et tømret vannhull. Samm en føynin gene i hjørn ene av lverrstokk og langsgående var av enkleste prinsipp. To jempi gger ble funnet, en sterkt redusert og en 13,5 cm lang av samme type som i grav nr. 13. Ca. 65 cm reu under den reduserte jernpi ggen, dukk et det frem en smekker stokk som viste seg å være av gran (de tykke stokke ne var av furu). Den var 85 cm lang og ca. 3 cm tykk og tilspisset i den enden som lå rell under jernpi ggen. Den passet presis inn i den 13,5 cm lange jemholken. Senere fant vi enda en tilspisset, smekker stokk på 15 cm. SOllj a Barth og Halls Huget og sø"nen ved elggrav lir. J2. Bunnen pli denne fa llgruven har ligget på 2 m og i denne grava vart det funnet to jernpigget: 68

3 \ Sonja Barth i grav nr. 2. / bunnen her, pj 2,20-2,30 under bakkeniv ået, ble del funnet to jempigger og en smekker spiddestokk. Flere av gravene synes lt være restaurert omkring ltr 1150 (C-/4 datering), men ble kanskje tatt ul av bruk p å /600-/7oo-lallel, da elgbestanden var dårlig. Forbudet mol elggraver kom i / 863. Holdepunkter for hvor lang en spiddestokk opprinnelig har vært, har vi ikke. Rammeverkel bestod av halvkløyvninger som var cm tykke og en lengde på 2,60 m. Men i bunn en var det rund stokker. Stokk ene i rammeverket hadde blitt skjøvet sterkt oppove r. En av stokkene viste markene forkullingsspor på ove r naten. Det er kjent al en brenning på overfla ten av treverk gjø r det mer holdbart, I motsetning til den steinharde masse n høyere oppe i graven, var et 20 cm lykl svanjordlag ned mol bunnen lett å grave i. Den opprinne lige bunn en i fallgrave n har ligget på to meter. Innvendi g lengde og bredd e på bunnrammen har vært ca. 2,20 x 0,7-0,8 m. Grov nr. 2 For å få flere holdepunkter for konstruksjo nen og bruk en av fangstgravene ved Ledsageren. hadde vi siklet inn en grav som lå i nært naboskap med bekken. Dette var en grav av typisk form for det vi forbinder med en gammel fangstgrav for elg. Den var 4 x 3 m ved toppen - altså ikke av de sterste. Men her var ingen voll. og man må anla at denne bekkedalen går i flomtiden med så stor vannføring at løsmaterialer lett blir Skyllet vekk og jevnet ut. 1juni-måned stod vannet så høyt at vi måtte utsette undersøke lsen til Il september, Da var del ikke noe vann i graven. og en rarnmekonstruksjo n av Ire kunne lydelig sees. Vi fjern et møysommel ig all masse so m hadde fylt grave n, og kom ned i selve blåleira på ca. 2,35-2,40 m under jord overfl aten. Her lå dekn ingsspil ene og alle seksjonene av spiddes tokke ne. Fra bun nen og oppover sør-vegge n i grave n stod det en vertikalstillet, flat helle, som nådde 50 cm opp ove r jordveggen. Over hellen var det store rester av to tvenrstokker. T verrstokk en i nordvestenden var 1,5 rn lang. Fangstb åsen var tømret opp på de to langsidene av 5 hal vkløyvnin ger med flatsiden inn mot fallåpn ingen. Lengden på halvkløyvingene var nå ca. 2,80 rn og bredden på dem var fra cm og tykke lsen ca. 7 cm. I denne graven var det inge n form for sammenføy ning i hjørnene - ingen synlig innfellin g. Men begge langveggene var støttet opp med 3 vertikale stolper, so m skulle hindre jordveggen i å presse halvkløyvingene innover. Disse støuestolpe ne var redusen til ce ntimeters høyde. Bunnrammens mål var 2,60 x 0,70 m og høyden på ramm en kunne vel ha vært ca. 0,90 m. I jordl aget 2,20-2,30 m under bakkenivået kom det frem 2 store jempigger. De liknet helt dem vi hadde fra grav 12 og 13, og var henholdsvis 12,0 og 17,0 cm lange. Samtidig dukket det frem en smekker spiddes tokk, so m viste seg å være av gra n. Spiddestokken var 130 cm lang, men den var ikke tilspisset. Spisse n av denn e stokken satt fremdeles inne i den størs te jempiggen. I el hull i del tykkeste partiet av holken satt det en jernn agle. Videre ble det funnet en annen slank granstokk som var tilspisset. Den var 40 cm lang og var nok brukt til oppseu ing av den andre jempiggen. Her lå del også som i grav 12 lo solide toppstokker. Den i nord-vestre kortvegg var temmelig oppsmuldre t. Lengde n på de slok- 69

4 ElGGRAVER VED ledsaaren I STOR-ElVDAl Det ble tilsammen/unnet 14 hele j empigger i anlegget på Ledsageren. Alle disse er pd Historisk Museum i Oslo. kene har vært ca. 2,60 m og tykkelsen 30 cm. Grav nr. I Den første graven i systemet lå på den vestre siden av bekken. Vi antok at det også her hadde vært nokså fuktig. Men den var relativt tørr og lett å grave. 3 cm under jordl aget midt i gravens forsenkning lå den første jempiggen og den andre lå under 4 cm jord i nord-vest enden. Her har spiddestokkene blitt stående etter at det meste av jorden i veggene gled ned i graven. I endeveggen i sør-øst var det også her brukt en stor, nat stein i det nederste partiet. Bare i den ene langsiden lå det rester etter ramm estokkene. Men i bunnen var det tydelige fragmenter av 3 vertikalstokke r på hver side, som har støttet opp langsidene. Den opprinnelige bunnen lå 2,10 m under øvre gravkant, og var 2,50 x 0,75 m. Gravens nord-vestre toppst okk kunne identifi seres til ca. 2,80 m i lengde. Grav nr. 3 Den er en av de største i hele gravrekken, og en svært karakteristisk formet elggra v. Også her må den oppkastede massen rundt graven i tidens løp ha blitt transportert bort og jevnet ut. I nordre tverrvegg er det tydelige rester aven tykk stokk, som har brukket og sunket ned langs vegge n. Også i sørenden ligger det en masse oppsmuldrete trerester i ove rflaten av jordveggen. Dimensjonen på denne graven i toppen var 6,5 x 5,3 m. Stru kturen i bunnen var 2,00 x 0,20 m før oppgrav ing. Av intakte stokke r fantes bare restene av to vertikale støttestokker i nordre bunnseksjon og to tilsvarende i søndre del. Det må ha vært ca. 15 cm brede halvkløyvinger med samme funksjon som støttestokkene i de andre gropene. Ca. 2,55-2,60 m under toppen av gravkanten fantes de siste restene av kullbiter før det ble homogen og hard grus. Kullbitene vidnet om impregneringsmetoden. Jordmassen rundt den ne graven bestod av porøs grus uten innblandin g av kvabb og leire, og forteller at den horisontale naten omkring denne graven er en markert istidsterrasse, Det kan være av interesse å se på hvordan grave ne ligger i forhold til hverandre i dette anlegge t. Grav nr. I ligger 20 m V for bekken. Grav nr. 2 ligger 30 m NØ fra bekken. Grav nr. 3 ligger ca. 30 m NNØ for grav 2. Grav nr. 4 ligger 20 m N for grav 3. Gra v nr. 5 ligger ca. 70 m retning Sø for nr. 3. Gra v nr. 6 ligger 15 m videre retning ø fra nr. 5. Gra v nr. 7 ligger 20 m videre retning ø fra nr

5 ELGGRAVER VED LEDSAGEREN I STOR-ELVDAl Grav nr. 8 ligger 15 m videre retning ø fra nr. 7. Grav nr. 9 ligger ca. 50 m videre retning ØSø fra nr. 8. Grav nr. 10 ligger ca. 40 m videre retning ØNØ fra nr. 9. Grav nr. II ligger 25 m videre retning ØNØ fra nr. 10 og vi krysser en markert traktorvei. Grav nr. 12 ligger ca. 35 m videre retning NØ fra nr. I l. Grav nr. 13 ligger 12 m videre retn ing NØ fra nr. 12. Ca. 15 m videre fra grav 13 begynner stigningen mot Ledsageren. 1 tørt lende har trekonstuksjonen i gravene etter hvert smuldret vekk. Jordveggene i de fire sidene har glidd ned mot midten og forme t de t slik som vi norm alt ser det idag. Det er naturlig at spesielt hunnseksjonen i fallgraven vil bevare si n opprinnelige lengdestruktur. Og det er i bunnsjiktet størst sjanse til å finne trerester. Både i grav 2 og 12 ble det konstatert bare fem omfar med stokker i den nedre del av gropa. I jordoverflaten i hver ende av gropa har det ligget to so lide, runde stokker, som har vært bunnet sammen med to langstokker. Det gjalt å lage det så fast at ikke veggene raste sammen. Dyrene ble ledet til fallgraven. 1 råkene ble det arrangert ledegjerder av forskjellig slag som styrte viltet dit det var ønskelig. Størrelsen på " båsen" og avlivningsprinsippet var viktige elementer. Hadd e byttet hav net i fangstfellen, m åtte det for all del ikke komme opp igjen. Det ble tilsa mmen funnet 14 hele jernpigger i anlegget på Ledsageren. Alle disse er på Historisk Museum i Oslo. Man und rer seg på hvorfor fangstfolkene eflerlot jernpigg ene i gropene når fangs ten var opphørt. Hvordan dy r reagerte på blodstank når graven i neste omga ng var gjort klar for å fang ste, er også et spørsmål. Jernpiggene forårsaket skader på skin n og kjøtt. så det er tanker som kan streife en om det har vært en slags gje n bruk senere, hvor gropene har blitt brukt til rovdyrfangst -kanskje helt inn i 18(J()..taJlet. Gården Tryli ligger vel 3,5 km NNØ for fangstan legget. Her levde fra 1774 til 1851 Anders Andersen Tryl i. Han felte 36 bjørn. Om bjørnen hadde sine ferdsel sstier langs Ledsageren er godt mu lig. Vegetasjon en i dette området er idag meget frodig. Den ga nge n gropene ble an lagt, ble det ryddet og eventuelt brent før massen ble kaste t opp på daværende jordoverflate. Det ble tan profilsniu i vollen på grav nr. 13. C l4-<latering av humus og kull viser at gropen er oppgravd 1365+_95 f. Kr. Videre viser snittet at det har blitt en restaureri ng år 1155+_65 e. Kr. Denne graven ligger nærmest den braue skråningen, så her kan viktige dyretråkk ha passert. Profil sniu i de øvrige gravene gav ikke ko nkrete holdepunkter, men de kan også ha væ rt bru kt like lenge som nr. 13. En av de store stokkene i nedre del av grav 13 ble datert til år 1520+_90 e. Kr. En datering fra stokk i bunnrarnmen på nr. 12 gav som res ultat 1510+_100 e. Kr. I grav 3 er en av de vertikale støttestokkene datert til 1545+_85 e. Kr. Vi må regne med at spiddestokkene er de ferskeste trematerialene som er bliu brukt. De n 85 cm lange granstokken fra grav 12 er datert til "yngre enn år 1670". Restene av spiddestokken som fre m de les satt inne i jernholken fra grav nr.2, viste seg å være "y ngre enn 1680". De data som fore ligger etter C l4-<lateri nge ne, viser at systemet ved ledsageren var i bruk til ihve rtfall inn i 17(J().. tallet. Ut fra histori ske kilder (Leif Lykke 1960) vet vi at elgbestanden var meget dårlig i perioden Følgelig kan det da ha vært et resultatløst arbeid å vedlikeholde fang stgravene. Forbudet mot bruk av elggraver kom ikke før i Stokkene fra vassgropa nr. 12 ble fraktet til Skogbruksmuseet på Elverum i håp om at en tømret fang stgrav kun ne bygges opp der. Vi har forsøkt å tolke de spor vi har funnet i terrenget men utbyttet som de har hatt av dette anlegget aner vi ikke noe om.- Elgen skulle fanges på sine trekk, og fellene plasseres strategisk Agrave ut så store groper med handkraft tok tid og krefter.og gropene måtte ha en innvendig forskaling så jordmassene ikke raste sammen. Alt måtte gjøres grundig så ikke byttet unnslapp. Til sist var det om å gjøre å skjule fallåpningen med solide dekningsspiler som holdt på kvist lyng og mose for å 13 det til 'å likne mest mulig på marken omkring. 71

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune 2015/407 Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2015 Saksnavn Saksnummer 2015/407 Kommune Gårdsnavn 2015/407 Gesellveien Kongsberg kommune Gårds- og 7416/26, 27, 28, 29 og

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Reguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass

Detaljer

Vikersund Bad. 2013/3609 Modum

Vikersund Bad. 2013/3609 Modum 2013/3609 Modum Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Saksnavn Vikersund Bad Saksnummer 2013/3609 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer Tiltakshaver Modum 95/86, 74/8, 95/82, 95/353, 623/3018

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK viser seg alltid fra sin beste side En frittstående tosidig mur som alltid viser seg fra sin beste side. Takket være en unik konstruksjon som låser blokkene i hverandre, bygger du enkelt en stabil mur.

Detaljer

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Kvitnes, Karlsøy kommune

Kvitnes, Karlsøy kommune Rapport arkeologisk sikring/overvåking Trinn 1: Fjerning av grusmasser Kvitnes, Karlsøy kommune Siv Henriksen, juli/oktober 2013 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Seksjon for kulturvitenskap Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken.

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 1. Mål opp og marker omtrentlig størrelse og plassering på terrassen ved å spenne opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 2. Markér terrassens høyde på husets fasade med en krittsnor 3.

Detaljer

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014 Kulturarvenheten Fylkesmanneni Oppland Postboks987 2626LILLEHAMMER Vårref.: 201302481-20 Lillehammer, 30. september2014 Deresref.: Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Detaljer

Opplæring i Kart og Kompass

Opplæring i Kart og Kompass Opplæring i Kart og Kompass 3 gode grunner til å lære seg KART &KOMPASS 1. Du må vise at du kan bruke kart og kompass på tur, for å få «Jeg er beredt» merket 2. Programmerket: Kart og Kompass 3. Du går

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LØYNINGA, HOLUM GNR.99/17 MANDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SELJORD KOMMUNE FOSSHEIM GNR. 121, BNR. 1 Ill 1: Oversiktsbilde, midtre del av området. Mot NNV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Signar Dypaune AS 8960 HOMMELSTØ. Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre. Hongset, 11.12.2010. Michael Momyr 7170 Åfjord

Signar Dypaune AS 8960 HOMMELSTØ. Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre. Hongset, 11.12.2010. Michael Momyr 7170 Åfjord AS Hongset, 11.12.2010 Michael Momyr 7170 Åfjord Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre AS AS Denne dokumentasjonen støtter seg til oppmålingskart, og starter ved driftsbygningen og følger vegen inn mot hyttefelt,

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

KNABEN SKIBRUER. Formingsveileder. Kvinesdal kommune

KNABEN SKIBRUER. Formingsveileder. Kvinesdal kommune KNABEN SKIBRUER Formingsveileder Kvinesdal kommune Innhold: Formingsveilederen er utarbeidet av Asplan Viak, på oppdrag fra Kvinesdal kommune. Saksbehandler fra kommunen har vært Karianne Torvestad. Arbeidet

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING

ARKEOLOGISK BEFARING R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING Konsmo Gnr 28 Bnr 7 Audendal Kommune Figur 1 Oversikt Loftsvollen, sett mot øst med grusveien fremst i bildet,

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Svensejordet, på Venstøp GNR. 8, BNR. 22,28,57 Figur 1: Ildstedet i sjakt D, tatt mot sør RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Store Kigeholmen, Mandal kommune. Befaringsrapport og uttalelse vedrørende kulturminner under vann Dag Nævestad

Detaljreguleringsplan for Store Kigeholmen, Mandal kommune. Befaringsrapport og uttalelse vedrørende kulturminner under vann Dag Nævestad Detaljreguleringsplan for Store Kigeholmen, Mandal kommune. Befaringsrapport og uttalelse vedrørende kulturminner under vann Dag Nævestad Norsk Maritimt Museum sak 2012398 Store Kigeholmen, Mandal kom.

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Storkaiaområdet i Molde

Storkaiaområdet i Molde Vedlegg 3 Molde og Romsdal Havn IKS Storkaiaområdet i Molde 2014-06-24 Oppdrags-rapport nr.: 5141556-RIG1 Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Rapport tittel : Storkaiaområdet i Molde Rapport

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

B 2015/6. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg

B 2015/6. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg B 2015/6 Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg Einargården, Sande gnr. 33, bnr. 8, Sola kommune, Rogaland. Florence Aanderaa AM saksnummer:

Detaljer

Amphat lages på mål, og for kunder som ikke bor i nærheten av en forhandler, så skal vi her forklare hvordan du selv tar mål til din amphat.

Amphat lages på mål, og for kunder som ikke bor i nærheten av en forhandler, så skal vi her forklare hvordan du selv tar mål til din amphat. Produktet Amphat er ment for å være en prisgunstig investering for å beskytte din forsterker. Amphat er ikke en flightcase, men ett enklere alternativ, som likevel fungerer som en solid beskyttelse i forbindelse

Detaljer

Tren sykkel på riktig måte!

Tren sykkel på riktig måte! 1 Tren sykkel på riktig måte! Hold riktig avstand. Skal du trene landevei sammen med andre er det visse ting du bør vite. For at du ikke skal belaste deg hardt er viktig at du ligger riktig plassert bak

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Røyken kommune Spikkestad Nord B4

Røyken kommune Spikkestad Nord B4 KULTURHISTORISK REGISTRERING BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spikkestad Nord B4 GBNR.: 6/5 SAKSNR: Oversiktsbilde over planområdet. Spikkestad Gård sees i enden av åkeren. Navn på sak: Spikkestad Nord 6/5 Kommune:

Detaljer

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre Skoddevarre Salkobekken 30 min Salkobekken klatrefelt ligger i ei markert kløft i fjellet Skoddevarre. Rutene er 8-18 m høye. Følg riksvei 93 fra Bossekop og ta av til Øytun folkehøgskole. Ta til venstre

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune

Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I

Detaljer

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering Emleimsfjellet Fra Eikenos Fra Høgkubben mot øst. Navn Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet Vår vurdering med toppen Høgkubben (450 moh). Sted Eikenos Fordelen med å starte her

Detaljer

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km MD4 Madeira MD2 MD6 MD1 MD5 MD3 5 km MD1 00 Til Santana 00 1600 Fjellformasjoner 10 9 Archada do Teixeira Kafé 1600 ico Ruivo 00 00 00 ico Ruivo fra Achada do Teixeira Følg den steinsatte turveien. Denne

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Radarmåling ved Avaldsnes

Radarmåling ved Avaldsnes Radarmåling ved Avaldsnes Pål-Aanund Sandnes og Egil Eide 3d-Radar AS Dato: 3. september 004 Oppdragsgiver: Avaldsnesprosjektet, v/marit Synnøve Vea. Innledning Denne rapporten inneholder data fra georadarmålinger

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Monteringsveiledning. MonoteMonoec. gabion. Monotec gabioner - Løsninger som holder

Monteringsveiledning. MonoteMonoec. gabion. Monotec gabioner - Løsninger som holder Monteringsveiledning MonoteMonoec gabion Monotec gabioner - Løsninger som holder Få mere inspiration på voes hjemmeside www.byggros.com under referencer Systemet Monotec sikrer optimalt resultat Hele

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak

Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak Siv.ing. Jan Lian AS Side 1 Q:\KUNDE\05008\05008-reguleringsplan.doc Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak på gnr. 149 bnr. 4,5 i Namdalseid kommune Overhalla 01.07.2007 Sist rev. 30.10.2007.

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Til: Statens forurensningstilsyn v/sjur Andersen Fra: Bioforsk Jord og miljø v/carl Einar Amundsen Kopi til: Dato: 14. april 2009

Til: Statens forurensningstilsyn v/sjur Andersen Fra: Bioforsk Jord og miljø v/carl Einar Amundsen Kopi til: Dato: 14. april 2009 Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Tiltaksrapport Sak: Tiltak ved DDT deponi Grefsheim gård Til: Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt

Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Gratulerer med din nye tradisjonelle lavvo i fra Bisontelt. Oppsett av denne lavvoen er en trivelig jobb for 2-5 personer. Utstyr som må til for å bygge

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Skogsøy - Sandvikheia Gnr 18 bnr 34 og 35 Mandal kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

Beskrivelse av vernegrenser

Beskrivelse av vernegrenser Beskrivelse av vernegrenser Jomfruland nasjonalpark Vestre Stråholmen landskapsvernområde Østre Stråholmen landskapsvernområde Februar 2016 1. Om grensebeskrivelsen Vernekartet er grunnlaget for merking

Detaljer

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting Vannrakett med fallskjerm Utskyting Hvordan skyte ut rakettene? Plant rampen i bakken eller i en bøtte med sand Se til at den står noen lunde rett opp Pass på at den ikke kan velte Hold avstand, minst

Detaljer

MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N

MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N Standard metode for å montere levegg i jord innebærer at stolpene støpes direkte fast i bakken. De fleste velger likevel å benytte Norgesgjerdes metallføtter

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Arkivsak nr.: 12/5696 Befaringsdato: 21.24.5., 27.29.5., 30.5. og 4.6.2013 Kommune: Meløy Gård: Sørfore Øvre og Dalen Gnr. 67 og 70 Formål: Områderegulering gang og sykkelveg FV17

Detaljer

Bli med på høstens mest sosiale eventyr lørdag 27. september

Bli med på høstens mest sosiale eventyr lørdag 27. september Bli med på høstens mest sosiale eventyr lørdag 27. september Meld deg på Oslos Bratteste Søk opp Oslos Bratteste på Facebook å se hvem som er påmeldt Vi er Team Orange! Bli med å ha et felles treningsmål!

Detaljer

Sjakt med funn av tre kokegroper Id 178710. Bilde tatt mot sørøst.

Sjakt med funn av tre kokegroper Id 178710. Bilde tatt mot sørøst. Arkivsak.nr: 13/8937 Befaringsdato: 22.-26.9., 29.9.-3.10. og 6.-7.10.2014 Kommune: Bodø Gård: Mørkved Gnr: 42, Bnr: 1-5, 7, 9, 35 m/flere Formål: Arkeologisk registrering i forbindelse med oppstart av

Detaljer