Fangstanlegg I skog køn det være vanskelig d oppdage. I utgangspunktet
|
|
- Finn Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fangstanlegg I skog køn det være vanskelig d oppdage. I utgangspunktet md plasserlngen ha en direkte tilknytning til terrengforrnasjonen og basert pd dyrenes naturlige trelc.beler. Skogfullmektig Hans Haget registrerte dyregraver for Aasmund Vlge"," (sjef for landsskogtaluerlngen) I Stor-Elvdal I 1957, og gjorde en del Inte~ sante notater om dyregraver pd begge sider øv Atndalen. Vi fikk høre om Hagets observasjoner, og særlig var det en elggrav med tydelige rester av trekonstruksjon som lokket oss svært, Skogen stod uren i dette området i Siden hadde det vært flere hogster, som var blitt avsluttet i Med Haget som kjentmann tok vi veien fra Atna opp mot Storfjellseter. Elter å ha kjørt 4,2 km på Friisveien. gikk en tømmervei til høyre. Den tok vi. Den ca. tre km lange fjellryggen " Ledsageren" går nord-sør og er 1054 m på det høyeste. På sør-vestsiden av ryggen i 730 meters høyde ligger et fangstanlegg på 13 graver. Dette området ligger 4 km rett nord for Hir!l;jølen. Her går et naturlig ferdselstråkk gjennom et lite dalføre, som er ca. 300 meter bredt. De tretten gravene stenger passasjen mellom en liten bekkedaj og fjellryggen. Flere av gravene er plassen på en karakteristisk måte langs en terrasseformasjon. Da vi stod der 23 juli 1974, var feitet rundt gravene nærmest snauhogd. Vest for Ledsageren ligger Stormyra. På et relativt tidlig tidspunkt etter at det var slutt med bruken av gravene, har det bygget seg opp et våtområde nordvest for gravrekken. Dette har drenen seg bent imot de to østligste gravene. Vann og myrjord har fylt dem før trekonstruksjonen har rukket å smuldre bort. Anlegget ved Ledsageren var så interessant at vi hadde det til undersøkelsesfeit fra 1974 til Og mange tok del i arbeidet for å få resultatene frem. Møysommelig var det. Men desto mer tilfredstillende når forventningene ble innfridd. Vi startet med de to østligste gravene nr. 13 og nr. 12. Myrdannelsen hadde sendt dreneringsvannet ned i de to gr0 pene. Det var tydelig at stadig tilførsel av vann har resultert i kraftige teieforkastninger, som har klemt stokkverket sammen. I grav 13 og 12 var det lite av tæverkets opprinnelige plassering som var bevart.
2 ELGGRAVERVED LEDSAGEREN I STOR-ELVDAl o Ekvidistanse ca 2m Ca 730m.o.h C N T De 13 elggravene II 0rdf or Hirkjelen i Stor-Elvdal stenger området mellom ell bekkedal og ffe llryggen Ledsage ren. Grav nr. 13 Da tørrkvist og torv var fjernet, hadde denne graven tydelig en markert ringvoll, som utvendi g skrånet ned til det omliggende terreng med en høydeforskjell på ca. 70 cm. På grunn av den høye vollen ble det en bakke opp til fall åpningen, og dyr har en tendens til å øke farten i lill motbakke og ville da ikke se ove rflaten av kamuflasjedekket før de var tell på fallåpningen, Gropen var orientert i dyrenes løpsretnin g. Størrel sen i toppen var 5 x 4 m og dybden 1m. Ca. 10 cm under jordoverflaten i graven kom det frem liggende, tykke stokker. Den lengste, en haivkløy ving med inn fellingsspor mot und erli ggend e tverrstokk, var 3,80 m lang og 40 cm tykk. Den var betydelig oppmors knet. Ca. 20 cm nede i jorden under stokkene lå det en 18 cm lang jempigg, formet som en spydspiss. Eller hvert grov vi frem ytterligere to liknende jem pigger. Disse je mholkene har vært tredd på såkalte spiddestokker og plassert slik at de skulle ramme bytte. På 2 m dybde støtte vi på hard grus, som må ha vært den opprinnelige bunnen. Her lå det dekningsspiler og rester av kamufl asjedekk et, Grav nr. /2 Vi befant oss på en hogstflate hvor det stedvis lå mye tørrkvist. Ikke lell å se hvor neste grav var. Men sør-vest for nr. 13 gav det noe eller, føllene sank ca. 20 cm ned i underlaget. Og med lill ryd- ding syntes det som en sprekk i bakken. Videre ble løsmaterialet fjernet og en vannflate kom til syne. Her dukket det frem trestokker - noen på høykant og andre liggende. Vann standen var et problem. Ved god hjelp av grave maskin, ble det grøftet og vannet fosset ut. Det var ingen jordvoll omkring graven. Effekti v vannflom har nok skyllet den vekk cm under markoverflaten lå toppstokkene med lengder på ca. 3 m og ca. 30 cm tykke. Vi arbeidet oss ned i kvabb og blåleire og det fortonet seg som et tømret vannhull. Samm en føynin gene i hjørn ene av lverrstokk og langsgående var av enkleste prinsipp. To jempi gger ble funnet, en sterkt redusert og en 13,5 cm lang av samme type som i grav nr. 13. Ca. 65 cm reu under den reduserte jernpi ggen, dukk et det frem en smekker stokk som viste seg å være av gran (de tykke stokke ne var av furu). Den var 85 cm lang og ca. 3 cm tykk og tilspisset i den enden som lå rell under jernpi ggen. Den passet presis inn i den 13,5 cm lange jemholken. Senere fant vi enda en tilspisset, smekker stokk på 15 cm. SOllj a Barth og Halls Huget og sø"nen ved elggrav lir. J2. Bunnen pli denne fa llgruven har ligget på 2 m og i denne grava vart det funnet to jernpigget: 68
3 \ Sonja Barth i grav nr. 2. / bunnen her, pj 2,20-2,30 under bakkeniv ået, ble del funnet to jempigger og en smekker spiddestokk. Flere av gravene synes lt være restaurert omkring ltr 1150 (C-/4 datering), men ble kanskje tatt ul av bruk p å /600-/7oo-lallel, da elgbestanden var dårlig. Forbudet mol elggraver kom i / 863. Holdepunkter for hvor lang en spiddestokk opprinnelig har vært, har vi ikke. Rammeverkel bestod av halvkløyvninger som var cm tykke og en lengde på 2,60 m. Men i bunn en var det rund stokker. Stokk ene i rammeverket hadde blitt skjøvet sterkt oppove r. En av stokkene viste markene forkullingsspor på ove r naten. Det er kjent al en brenning på overfla ten av treverk gjø r det mer holdbart, I motsetning til den steinharde masse n høyere oppe i graven, var et 20 cm lykl svanjordlag ned mol bunnen lett å grave i. Den opprinne lige bunn en i fallgrave n har ligget på to meter. Innvendi g lengde og bredd e på bunnrammen har vært ca. 2,20 x 0,7-0,8 m. Grov nr. 2 For å få flere holdepunkter for konstruksjo nen og bruk en av fangstgravene ved Ledsageren. hadde vi siklet inn en grav som lå i nært naboskap med bekken. Dette var en grav av typisk form for det vi forbinder med en gammel fangstgrav for elg. Den var 4 x 3 m ved toppen - altså ikke av de sterste. Men her var ingen voll. og man må anla at denne bekkedalen går i flomtiden med så stor vannføring at løsmaterialer lett blir Skyllet vekk og jevnet ut. 1juni-måned stod vannet så høyt at vi måtte utsette undersøke lsen til Il september, Da var del ikke noe vann i graven. og en rarnmekonstruksjo n av Ire kunne lydelig sees. Vi fjern et møysommel ig all masse so m hadde fylt grave n, og kom ned i selve blåleira på ca. 2,35-2,40 m under jord overfl aten. Her lå dekn ingsspil ene og alle seksjonene av spiddes tokke ne. Fra bun nen og oppover sør-vegge n i grave n stod det en vertikalstillet, flat helle, som nådde 50 cm opp ove r jordveggen. Over hellen var det store rester av to tvenrstokker. T verrstokk en i nordvestenden var 1,5 rn lang. Fangstb åsen var tømret opp på de to langsidene av 5 hal vkløyvnin ger med flatsiden inn mot fallåpn ingen. Lengden på halvkløyvingene var nå ca. 2,80 rn og bredden på dem var fra cm og tykke lsen ca. 7 cm. I denne graven var det inge n form for sammenføy ning i hjørnene - ingen synlig innfellin g. Men begge langveggene var støttet opp med 3 vertikale stolper, so m skulle hindre jordveggen i å presse halvkløyvingene innover. Disse støuestolpe ne var redusen til ce ntimeters høyde. Bunnrammens mål var 2,60 x 0,70 m og høyden på ramm en kunne vel ha vært ca. 0,90 m. I jordl aget 2,20-2,30 m under bakkenivået kom det frem 2 store jempigger. De liknet helt dem vi hadde fra grav 12 og 13, og var henholdsvis 12,0 og 17,0 cm lange. Samtidig dukket det frem en smekker spiddes tokk, so m viste seg å være av gra n. Spiddestokken var 130 cm lang, men den var ikke tilspisset. Spisse n av denn e stokken satt fremdeles inne i den størs te jempiggen. I el hull i del tykkeste partiet av holken satt det en jernn agle. Videre ble det funnet en annen slank granstokk som var tilspisset. Den var 40 cm lang og var nok brukt til oppseu ing av den andre jempiggen. Her lå del også som i grav 12 lo solide toppstokker. Den i nord-vestre kortvegg var temmelig oppsmuldre t. Lengde n på de slok- 69
4 ElGGRAVER VED ledsaaren I STOR-ElVDAl Det ble tilsammen/unnet 14 hele j empigger i anlegget på Ledsageren. Alle disse er pd Historisk Museum i Oslo. kene har vært ca. 2,60 m og tykkelsen 30 cm. Grav nr. I Den første graven i systemet lå på den vestre siden av bekken. Vi antok at det også her hadde vært nokså fuktig. Men den var relativt tørr og lett å grave. 3 cm under jordl aget midt i gravens forsenkning lå den første jempiggen og den andre lå under 4 cm jord i nord-vest enden. Her har spiddestokkene blitt stående etter at det meste av jorden i veggene gled ned i graven. I endeveggen i sør-øst var det også her brukt en stor, nat stein i det nederste partiet. Bare i den ene langsiden lå det rester etter ramm estokkene. Men i bunnen var det tydelige fragmenter av 3 vertikalstokke r på hver side, som har støttet opp langsidene. Den opprinnelige bunnen lå 2,10 m under øvre gravkant, og var 2,50 x 0,75 m. Gravens nord-vestre toppst okk kunne identifi seres til ca. 2,80 m i lengde. Grav nr. 3 Den er en av de største i hele gravrekken, og en svært karakteristisk formet elggra v. Også her må den oppkastede massen rundt graven i tidens løp ha blitt transportert bort og jevnet ut. I nordre tverrvegg er det tydelige rester aven tykk stokk, som har brukket og sunket ned langs vegge n. Også i sørenden ligger det en masse oppsmuldrete trerester i ove rflaten av jordveggen. Dimensjonen på denne graven i toppen var 6,5 x 5,3 m. Stru kturen i bunnen var 2,00 x 0,20 m før oppgrav ing. Av intakte stokke r fantes bare restene av to vertikale støttestokker i nordre bunnseksjon og to tilsvarende i søndre del. Det må ha vært ca. 15 cm brede halvkløyvinger med samme funksjon som støttestokkene i de andre gropene. Ca. 2,55-2,60 m under toppen av gravkanten fantes de siste restene av kullbiter før det ble homogen og hard grus. Kullbitene vidnet om impregneringsmetoden. Jordmassen rundt den ne graven bestod av porøs grus uten innblandin g av kvabb og leire, og forteller at den horisontale naten omkring denne graven er en markert istidsterrasse, Det kan være av interesse å se på hvordan grave ne ligger i forhold til hverandre i dette anlegge t. Grav nr. I ligger 20 m V for bekken. Grav nr. 2 ligger 30 m NØ fra bekken. Grav nr. 3 ligger ca. 30 m NNØ for grav 2. Grav nr. 4 ligger 20 m N for grav 3. Gra v nr. 5 ligger ca. 70 m retning Sø for nr. 3. Gra v nr. 6 ligger 15 m videre retning ø fra nr. 5. Gra v nr. 7 ligger 20 m videre retning ø fra nr
5 ELGGRAVER VED LEDSAGEREN I STOR-ELVDAl Grav nr. 8 ligger 15 m videre retning ø fra nr. 7. Grav nr. 9 ligger ca. 50 m videre retning ØSø fra nr. 8. Grav nr. 10 ligger ca. 40 m videre retning ØNØ fra nr. 9. Grav nr. II ligger 25 m videre retning ØNØ fra nr. 10 og vi krysser en markert traktorvei. Grav nr. 12 ligger ca. 35 m videre retning NØ fra nr. I l. Grav nr. 13 ligger 12 m videre retn ing NØ fra nr. 12. Ca. 15 m videre fra grav 13 begynner stigningen mot Ledsageren. 1 tørt lende har trekonstuksjonen i gravene etter hvert smuldret vekk. Jordveggene i de fire sidene har glidd ned mot midten og forme t de t slik som vi norm alt ser det idag. Det er naturlig at spesielt hunnseksjonen i fallgraven vil bevare si n opprinnelige lengdestruktur. Og det er i bunnsjiktet størst sjanse til å finne trerester. Både i grav 2 og 12 ble det konstatert bare fem omfar med stokker i den nedre del av gropa. I jordoverflaten i hver ende av gropa har det ligget to so lide, runde stokker, som har vært bunnet sammen med to langstokker. Det gjalt å lage det så fast at ikke veggene raste sammen. Dyrene ble ledet til fallgraven. 1 råkene ble det arrangert ledegjerder av forskjellig slag som styrte viltet dit det var ønskelig. Størrelsen på " båsen" og avlivningsprinsippet var viktige elementer. Hadd e byttet hav net i fangstfellen, m åtte det for all del ikke komme opp igjen. Det ble tilsa mmen funnet 14 hele jernpigger i anlegget på Ledsageren. Alle disse er på Historisk Museum i Oslo. Man und rer seg på hvorfor fangstfolkene eflerlot jernpigg ene i gropene når fangs ten var opphørt. Hvordan dy r reagerte på blodstank når graven i neste omga ng var gjort klar for å fang ste, er også et spørsmål. Jernpiggene forårsaket skader på skin n og kjøtt. så det er tanker som kan streife en om det har vært en slags gje n bruk senere, hvor gropene har blitt brukt til rovdyrfangst -kanskje helt inn i 18(J()..taJlet. Gården Tryli ligger vel 3,5 km NNØ for fangstan legget. Her levde fra 1774 til 1851 Anders Andersen Tryl i. Han felte 36 bjørn. Om bjørnen hadde sine ferdsel sstier langs Ledsageren er godt mu lig. Vegetasjon en i dette området er idag meget frodig. Den ga nge n gropene ble an lagt, ble det ryddet og eventuelt brent før massen ble kaste t opp på daværende jordoverflate. Det ble tan profilsniu i vollen på grav nr. 13. C l4-<latering av humus og kull viser at gropen er oppgravd 1365+_95 f. Kr. Videre viser snittet at det har blitt en restaureri ng år 1155+_65 e. Kr. Denne graven ligger nærmest den braue skråningen, så her kan viktige dyretråkk ha passert. Profil sniu i de øvrige gravene gav ikke ko nkrete holdepunkter, men de kan også ha væ rt bru kt like lenge som nr. 13. En av de store stokkene i nedre del av grav 13 ble datert til år 1520+_90 e. Kr. En datering fra stokk i bunnrarnmen på nr. 12 gav som res ultat 1510+_100 e. Kr. I grav 3 er en av de vertikale støttestokkene datert til 1545+_85 e. Kr. Vi må regne med at spiddestokkene er de ferskeste trematerialene som er bliu brukt. De n 85 cm lange granstokken fra grav 12 er datert til "yngre enn år 1670". Restene av spiddestokken som fre m de les satt inne i jernholken fra grav nr.2, viste seg å være "y ngre enn 1680". De data som fore ligger etter C l4-<lateri nge ne, viser at systemet ved ledsageren var i bruk til ihve rtfall inn i 17(J().. tallet. Ut fra histori ske kilder (Leif Lykke 1960) vet vi at elgbestanden var meget dårlig i perioden Følgelig kan det da ha vært et resultatløst arbeid å vedlikeholde fang stgravene. Forbudet mot bruk av elggraver kom ikke før i Stokkene fra vassgropa nr. 12 ble fraktet til Skogbruksmuseet på Elverum i håp om at en tømret fang stgrav kun ne bygges opp der. Vi har forsøkt å tolke de spor vi har funnet i terrenget men utbyttet som de har hatt av dette anlegget aner vi ikke noe om.- Elgen skulle fanges på sine trekk, og fellene plasseres strategisk Agrave ut så store groper med handkraft tok tid og krefter.og gropene måtte ha en innvendig forskaling så jordmassene ikke raste sammen. Alt måtte gjøres grundig så ikke byttet unnslapp. Til sist var det om å gjøre å skjule fallåpningen med solide dekningsspiler som holdt på kvist lyng og mose for å 13 det til 'å likne mest mulig på marken omkring. 71
Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S
DetaljerRapport Eidene i Vindafjord
Rapport Eidene i Vindafjord På oppdrag for Dragseidprosjektet i Vindafjord kommune ble det gjennomført en undersøkelse av eidene i kommunen. Formålet var å registrere veier, landingsplasser og annet som
DetaljerBjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune
Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2018 Saksnavn Bjørneparken kjøpesenter Vikberget gnr 24 bnr 94 og gnr 25 bnr 4 Flå kommune - detaljregulering
DetaljerNissedal kommune Sandnes
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3
DetaljerREDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!
REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe
Detaljer! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn
! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt
DetaljerBakgrunnen for registreringen var reguleringsplanarbeid for Klinkenbergtoppen boligområde i Søndre Land.
Kulturarv GNR/BNR. 59/1, 61/1 og 61/33 KOMMUNE-/FYLKESNR. 0536 FYLKE Oppland KOMMUNE Søndre Land FORNMINNE-/SEFRAKNR. Id240106 og id240113 GJELDER Befaringsrapport - Arkeologisk registrering i forbindelse
DetaljerFangstanlegget i Bånskardet
Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre
DetaljerRAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING AV KULLGROPER Bjerke boligfelt KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Bjerke av Horgen nordre 280/4 Gran kommune, Oppland JOSTEIN
DetaljerN Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N HEDDELAND GNR 84 BNR 48
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING HEDDELAND MARNARDAL KOMMUNE GNR 84 BNR 48 Haugen sett mot øst.
DetaljerHarakollen B18 og B19. 08/ Øvre Eiker
08/1286-16 Øvre Eiker Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen 2017 Saksnavn Harakollen B18 og B19 Saksnr (ephorte) 08/12896-16 og 17/13957 Prosjektnr (økonomi) 170008 Kommune Øvre Eiker Gårdsnavn Gårds-
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo AV 5 KULLGROPER: ID 95836, 5668, 24809, 5669 OG 54464 DAMTJEDNET VEST
DetaljerPorsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:
DetaljerArkeologisk befaring/vurdering av mulig fangstgrav
NIKU Oppdragsrapport 165/2011 Arkeologisk befaring/vurdering av mulig fangstgrav Gomsrud, Industrivei, går/b.nr 8626/1 Kongsberg, Buskerud Knut Paasche NIKU prosjektnummer/ årstall 15620481 / 2011 Berørt
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune
DetaljerNore og Uvdal kommune Dam Sønstevatn
KULTURHISTORISK REGISTRERING BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Nore og Uvdal kommune Dam Sønstevatn SAKSNR: 11/1120 Foto 1:Oversiktsbilde av Dam Sønstevatn, i retning vest/nordvest. Navn på sak: Kommune: Kartreferanse
DetaljerSkien kommune Sanniveien
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Sanniveien GNR. 80, BNR. 10 OG GNR. 82, BNR. 3 Figur 1. Del av planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:
DetaljerKjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)
Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...
Detaljer2012/3992 Hurum kommune
2012/3992 Hurum kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Saksnavn Saksnummer 2012/3992 Kommune Gårdsnavn Hurum Trondstad Nordre Gårds- og Gbnr 35/57/1 og 35/1 bruksnummer Tiltakshaver
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kullgroper på Haraldrudmoen KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Bjølgerud 90/8 Modum kommune, Buskerud
DetaljerDyregravregistreringer på Tolgas østside
Dyregravregistreringer på Tolgas østside Av Per Ove Lilleeng Rundt Tolgas østfjell er det ca. 1000 dyregraver. Tolgas østfjell avgrenses slik: Glomdalen, Gammeldalen, Brydalen, Spekedalen, Orvdalen, Holøydalen,
DetaljerUndersøkelse ble foretatt september, 5 strukturer fra gammel bosetning ble dokumentert.
KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Stor Hove 184/55 Kommune Fylke Lillehammer Oppland Saksnavn Kulturminnetype Kokegroper i kabelgrøfter (Koke)groper Saksnummer
DetaljerTurbok for Molde og Omegn
Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal
DetaljerHva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark
Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første
DetaljerVinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli GNR. 99, BNR. 24 Figur 1: Utsikt mot sør over planområdet fra Sjåberg, nordligst i planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerOPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.
OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerUniversell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring
Universell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring Bakgrunn og godkjenninger Vi legger til grunn at valgt alternativ i beskrivelsen har nødvendige godkjenninger og kan
Detaljer2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune
2015/407 Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2015 Saksnavn Saksnummer 2015/407 Kommune Gårdsnavn 2015/407 Gesellveien Kongsberg kommune Gårds- og 7416/26, 27, 28, 29 og
DetaljerBjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton
Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk
DetaljerRegistreringsrapport
s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K
DetaljerR E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han
DetaljerFunn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene
Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune
DetaljerKort innføring i kart, kartreferanser og kompass
Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.
DetaljerSkien kommune Nordre Grini
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:
DetaljerBausje Gnr 32 og 33 bnr diverse Farsund kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Bausje Gnr 32 og 33 bnr diverse Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A A R K
DetaljerN Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L
DetaljerKviteseid kommune Gryteødden og Briskedekkan, Vrådal
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kviteseid kommune Gryteødden og Briskedekkan, Vrådal GNR. 13, BNR. 3 Figur 1: Gryteødden sett fra planområdets grense i sørøst. Tatt mot sørvest RAPPORT
DetaljerARKEOLOGISKE REGISTRERINGER
1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport
DetaljerKULTURHISTORISK MUSEUM
KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Inglingstad 7/1 Kommune Fylke Hurum Buskerud Saksnavn Kulturminnetype Inglingstad Kullag i åker Saksnummer (KHM) Prosjektkode
DetaljerKULTURHISTORISK REGISTRERING
TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING
NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerNesbyen golf- og aktivitetspark. 2008/860 Nes
Nesbyen golf- og aktivitetspark 2008/860 Nes Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen juli 2016 Saksnavn Nesbyen golf og aktivitetspark Nes kommune detaljregulering - kulturminneregistrering Saksnummer
DetaljerMegaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK
viser seg alltid fra sin beste side En frittstående tosidig mur som alltid viser seg fra sin beste side. Takket være en unik konstruksjon som låser blokkene i hverandre, bygger du enkelt en stabil mur.
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerLYNGDAL KOMMUNE Søknad om bygging av landbruksvei på Egilstad.
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G L A N D B R U K S V E I E G I L S T A D LYNGDAL
DetaljerARKEOLOGISK RAPPORT. Tromsdalen Kommune: Verdal Saksnr: 10/04983 Askeladden id: , , , ,
ARKEOLOGISK RAPPORT Tromsdalen Kommune: Verdal Saksnr: 10/04983 Askeladden id: 145484, 146732, 147599, 147029, 146750, 147614, 147615, 147606, 147611, 147610, 147617 og 147620 Arkeologisk rapport BAKGRUNNEN
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IDR 100 Aktivitetslære 1. Mandag 17. desember 2012 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i IDR 100 Aktivitetslære 1 Mandag 17. desember 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 9 sider inkludert forsiden
DetaljerHjartdal kommune Løkjestul
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:
DetaljerArkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr
Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein
DetaljerDimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
DetaljerDetaljreguleringsplan for Store Kigeholmen, Mandal kommune. Befaringsrapport og uttalelse vedrørende kulturminner under vann Dag Nævestad
Detaljreguleringsplan for Store Kigeholmen, Mandal kommune. Befaringsrapport og uttalelse vedrørende kulturminner under vann Dag Nævestad Norsk Maritimt Museum sak 2012398 Store Kigeholmen, Mandal kom.
DetaljerNasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder
Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord
RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten
DetaljerKvitnes, Karlsøy kommune
Rapport arkeologisk sikring/overvåking Trinn 1: Fjerning av grusmasser Kvitnes, Karlsøy kommune Siv Henriksen, juli/oktober 2013 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Seksjon for kulturvitenskap Innholdsfortegnelse
DetaljerLyseren hyttefelt. Del av gnr 79/2, Rukkedalen, Nes kommune saksnr. 2018/3326
Del av gnr 79/2, Rukkedalen, Nes kommune saksnr. 2018/3326 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen desember 2018 Saksnavn Lyseren - del av gnr 79 bnr 2 - Nes kommune - detaljreguleringsplan - bestilling
DetaljerDrangedal kommune Dale sør
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
DetaljerArbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010
Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Bilde 1) Bur før restaurering. Restaureringen ble utført av: Casper Juul Berthelsen med hjelp fra Jurij Osipov, Hans Marumsrud, Tore Krossli
DetaljerFunn: Det er registrert et automatisk fredet kulturminne i planområdet.
Vår ref.:07/03628 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av deler av Gran gbnr. 34/8, i Fet kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr.
DetaljerSkien kommune Griniveien
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:
DetaljerNOTAT Kvestadkollen, Porsgrunn kommune. Skredfarevurdering
NOTAT 14354001 Kvestadkollen, Porsgrunn kommune. Skredfarevurdering Notat nr.: RIG-01 21.09.2016 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Erling Lunde Kopi til: Ole Marius Gulbrandsen Sweco Norge AS Fra:
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerStart Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter
8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720
DetaljerR E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O
DetaljerRøyken kommune Spikkestad Nord B4
KULTURHISTORISK REGISTRERING BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spikkestad Nord B4 GBNR.: 6/5 SAKSNR: Oversiktsbilde over planområdet. Spikkestad Gård sees i enden av åkeren. Navn på sak: Spikkestad Nord 6/5 Kommune:
DetaljerTren sykkel på riktig måte!
1 Tren sykkel på riktig måte! Hold riktig avstand. Skal du trene landevei sammen med andre er det visse ting du bør vite. For at du ikke skal belaste deg hardt er viktig at du ligger riktig plassert bak
DetaljerRadarmåling ved Avaldsnes
Radarmåling ved Avaldsnes Pål-Aanund Sandnes og Egil Eide 3d-Radar AS Dato: 3. september 004 Oppdragsgiver: Avaldsnesprosjektet, v/marit Synnøve Vea. Innledning Denne rapporten inneholder data fra georadarmålinger
DetaljerOpplæring i Kart og Kompass
Opplæring i Kart og Kompass 3 gode grunner til å lære seg KART &KOMPASS 1. Du må vise at du kan bruke kart og kompass på tur, for å få «Jeg er beredt» merket 2. Programmerket: Kart og Kompass 3. Du går
DetaljerDokumentasjon og veiledning for laging av stubbebryter
2013 Dokumentasjon og veiledning for laging av stubbebryter Haugen Mass Statens vegvesen 05.11.2013 Innhold To bein:... 1 Hoveddel:... 4 Spill:... 9 Stubbebryter Dette er en beskrivelse av stubbebryteren
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerVedlegg 3: Fotodokumentasjon
Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde
DetaljerSølvbekken, Tonstad Gnr 52 Bnr 7, 303 Sirdal kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER Sølvbekken, Tonstad Gnr 52 Bnr 7, 303 Sirdal kommune Rapport ved Frode Svendsen R A P P O RT F R A
DetaljerNye gropforekomster. Av Ellen Fjeld
Nye gropforekomster Av Ellen Fjeld Denne artikkelen er ment å være en kort rapport om nye skålgropforekomster i Tylldalen, registrert siden min forrige artikkel i årboka for 1981. I alt dreier det seg
DetaljerEIER/BRUKER, ADR Trygve Kristian Tveter, Orionveien 6, Oslo Jevnaker kommune, Kirkegata 6, Jevnaker
Kulturarv GNR/BNR. 150/1 og 150/161 GÅRDS-/BRUKSNAVN Berger Nedre og Bergermoen KOMMUNE-/FYLKESNR. 0532 FYLKE Oppland EIER/BRUKER, ADR Trygve Kristian Tveter, Orionveien 6, Oslo Jevnaker kommune, Kirkegata
DetaljerARKEOLOGISKE REGISTRERINGER
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann
DetaljerØstfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren
Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT
DetaljerHanne Ørstavik Hakk. Entropi
Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot
DetaljerVelkommen til Vikingskipshuset!
Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som
DetaljerRydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010
Rydding av stier og løyper i barskog reservat Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Bakgrunn for veilederen I september 2010 avholdt vi et seminar om hvordan rydde stier og skiløyper
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
Detaljeropp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken.
1. Mål opp og marker omtrentlig størrelse og plassering på terrassen ved å spenne opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 2. Markér terrassens høyde på husets fasade med en krittsnor 3.
DetaljerReguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass
DetaljerVikersund Bad. 2013/3609 Modum
2013/3609 Modum Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Saksnavn Vikersund Bad Saksnummer 2013/3609 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer Tiltakshaver Modum 95/86, 74/8, 95/82, 95/353, 623/3018
DetaljerOversending av rapport fra kulturminneregistrering i forbindelse med ombygging av Murudalsvegen, Veslehovdavegen samt hogst, Nord-Fron og Sel kommuner
Kulturarvenheten Kjetil Harildstad 2640 Skåbu Vår ref.: 201201469-59 Lillehammer, 23. mars 2015 Deres ref.: Oversending av rapport fra kulturminneregistrering i forbindelse med ombygging av Murudalsvegen,
DetaljerTinn kommune Flisterminal Atrå
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:
DetaljerMadeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km
MD4 Madeira MD2 MD6 MD1 MD5 MD3 5 km MD1 00 Til Santana 00 1600 Fjellformasjoner 10 9 Archada do Teixeira Kafé 1600 ico Ruivo 00 00 00 ico Ruivo fra Achada do Teixeira Følg den steinsatte turveien. Denne
DetaljerTil: Statens forurensningstilsyn v/sjur Andersen Fra: Bioforsk Jord og miljø v/carl Einar Amundsen Kopi til: Dato: 14. april 2009
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Tiltaksrapport Sak: Tiltak ved DDT deponi Grefsheim gård Til: Statens forurensningstilsyn
DetaljerØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,
ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering
DetaljerSkien kommune Fjellet kraftstasjon
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerOvervannshåndtering på terreng
NOTAT 01 UTOMHUS/LANDSKAP Prosjektnr. 15056 Prosjekt: Lier hageby Dato 14.12.2016 Revidert Sign. HST Overvannshåndtering på terreng Utgangspunkt/bakgrunn for notatet Utomhusanleggets utforming er en viktig
DetaljerBefaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.
Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune
DetaljerOmrådet. Staversletta
Gård og kommune: Staver gbnr 56/1, Bærum Mindre privat tiltak Dato for registrering: 18.-19.04.17 Funn: ID228948 Saksnr: 2015/8096 Arkeolog: Marianne Bugge Kræmer Dato: 14.12.17 Antall timer brukt: Registrering:
DetaljerReguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak
Siv.ing. Jan Lian AS Side 1 Q:\KUNDE\05008\05008-reguleringsplan.doc Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak på gnr. 149 bnr. 4,5 i Namdalseid kommune Overhalla 01.07.2007 Sist rev. 30.10.2007.
DetaljerDen skal tidlig krøkes!
Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.
DetaljerBø kommune Hellestad Sandtak AS
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hellestad Sandtak AS GNR. 4, BNR. 1. GNR.9, BNR. 2 OG 416 Bilde 1Hellestad Sandtak RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:
DetaljerSignar Dypaune AS 8960 HOMMELSTØ. Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre. Hongset, 11.12.2010. Michael Momyr 7170 Åfjord
AS Hongset, 11.12.2010 Michael Momyr 7170 Åfjord Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre AS AS Denne dokumentasjonen støtter seg til oppmålingskart, og starter ved driftsbygningen og følger vegen inn mot hyttefelt,
Detaljer