Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/UK/2009/76 under EU-forordning 1829/2003

Transkript

1 Oslo Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta TRONDHEIM Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord Faks Saksbehandler: Arne Holst-Jensen E-post: arne.holst-jensen@vetinst.no Direktelinje: Ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Vår ref. 10/00235 Dato 22. april 2010 Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/UK/2009/76 under EU-forordning 1829/2003 Bakgrunn Vi viser til brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert 19. februar 2010 vedrørende offentlig høring av søknad EFSA/GMO/UK/2009/76 under EU forordning 1829/2003. Søknaden gjelder import og bruk av genmodifisert soya (Glycine max) MON (OECD unique identifier: MON ) i mat og fôr i EU, og er fremmet overfor myndighetene i England. Søknaden er fremmet av Monsanto Company. MON er søkt godkjennet til bruk i mat og fôr i USA, Canada, Australia, Ny-Zealand og er planlagt søkt godkjent i Japan, Korea, Filippinene og Mexico. Det er også søkt om dyrkingstillatelse i USA og Canada. I tillegg er den omega-3 berikede oljen fra MON risikovurdert og godkjent til humant konsum i USA (FDA, 2009). Genmodifiseringen De fleste genmodifiserte planter har hittil blitt tilført egenskaper som primært har vært av interesse for landbruket, ikke for forbrukerne. Slike egenskaper er for eksempel toleranse for sprøytemidler eller resistens mot insekter. Slike egenskaper har for eksempel gjort planten enklere å dyrke. Soyaen som søkes godkjent (MON 87769) har ingen slike egenskaper, men har fått tilført egenskaper som gjør at den har endret næringsmessig innhold. Deet er gjort ved å sette inn to gener som gjør at soyaen produserer omega-3 fettsyrer. MON er utviklet for å produsere en sunnere soyaolje. MON er transformert ved hjelp av plantebakterien Agrobacterium tumefaciens. Denne bakterien er vanlig i jordsmonnet og er en plantepatogen som kan overføre sitt plasmid DNA til plantens eget genom. Endringer av denne naturlige prosessen har gjort det mulig å bruke A. tumefaciens til plantetransformering uten de patogene effektene A. tumefaciens normalt gir. Agrobacterium-mediert plantetransformering involverer bruk av en modifisert DNA-vektor som inneholder to såkalte grense-sekvenser, kalt Left Border (LB) og Right Border (RB). Gener som skal settes inn i en plante sitter da mellom disse to grensesekvensene. Ved bruk av et slikt system er det bare deler av LB og RB og genene som sitter mellom LB og RB som settes inn i plantens arvemateriale. MON har fått satt inn to gener. Begge disse genene sitter sammen i ett konstrukt mellom LB og RB-sekvensene. De to genene MON har fått tilført gjør den i stand til å lage omega-3 fettsyren stearidonsyre (SDA, 18:4 n-3, 6Z,9Z,12Z,15Z-Oktadekatetraen syre) fordi den har fått tilført et gen (Pj.D6D) som koder for enzymet Δ6 desaturase fra Primula juliae. På norsk brukes navnene Kaukasusnøkleblom og Edelprimula om P. juliae. Dette enzymet lager en dobbeltbinding mellom karbon 6 og 7 i fettsyrer. For eksempel kan den omgjøre alfa-linolensyre til SDA. I tillegg har MON fått tilført et gen (Nc.Fad3) som koder for enzymet Δ15 desaturase fra soppen Neurospora crassa (som ikke har noe kjent norsk navn). Dette er et tilsvarende enzym som Δ6 desaturase med den forskjellen at det lager en dobbeltbinding mellom karbon 15 og 16 i fettsyrer. I en C18 fettsyre er dette omega-3 bindingen.

2 Vår ref. 10/00235 Side 2 av 5 De to genene sammen med en seleksjonsmarkør er introdusert i G. max kultivar A3525. Et gen (cp4 epsps) for sprøytemiddel toleranse er brukt som seleksjonsmarkør. Dette genet koder for et enzym som gir toleranse mot glyfosat (Roundup). Dette genet er senere krysset ut av MON under utviklingen av planten slik at den kommersialiserte varianten av MON ikke har noen seleksjonsmarkør. MON inneholder heller ikke noe gen som koder for antibiotikaresistens. De to proteinkodene genene reguleres av to ulike frøspesifikke promoterer. Genet som koder for Δ6 desaturase er kontrollert av 7S α fra G. max mens genet som koder for Δ15 desaturase er kontrollert av 7S α som også kommer fra G. max. Også terminator sekvensene er ulike for det to genene. Genet som koder for Δ6 desaturase har en terminatorsekvens fra A. tumefaciens (tml) mens genet som koder for Δ15 desaturase har en terminatorsekvens fra ert (Pisum sativum; E9) som tilhører samme plantefamilie som soya (Fabaceae, på norsk = erteblomstfamilien). Stabilitet, sporbarhet og merking Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for GMO, og er derfor spesielt opptatt av å sikre at alle GMOer er sporbare. Sporbarhet forutsetter tilgjengelige påvisningsmetoder og relevant referansemateriale. Disse behovene dekkes delvis gjennom EUs forordning 1829/2003 som krever at søker leverer en spesifikk metode og referansemateriale til EUs Community Reference Laboratory (CRL). PCR (polymerase kjedereaksjon) baserte påvisningsmetoder er følsomme for mutasjoner i basesekvensen. Det er flere kjente eksempler på at basesekvenser i kommersielle GMO er endret i forhold til det som er beskrevet i søknad om godkjenning og/eller søkers metode til CRL: MON 810 mais (Aguilera et al., 2008;Aguilera et al., 2009), MON 863 mais (Holst-Jensen, 2009) og TC1507 mais (Morisset et al., 2009). MON har fått tilført to nye gener med tilhørende regulatoriske sekvenser. Det er ingen grunn til å anta at soyaen har noen vekstmessig fordel eller ulempe av disse to genene. Det er viktig å demonstrere at genmodifiseringen er stabil over tid og fra år til år. Integrering av de to nye genene samt fravær av seleksjonsmarkør og plasmidsekvenser er studert både ved hjelp av Southern blott og ved sekvensering over fire generasjoner. Søker har derved dokumentert at de innsatte genene er identiske med sekvensen i plasmidet. Sekvensene er offentlig tilgjengelig på FN organet World Intellectual Property Organization (verdens intellektuelle eiendoms organisasjon; WIPOs) nettside (WIPO 2008), men er ikke inkludert i den ikke-konfidensielle delen av søknaden. De to nye genene er satt inn i en kopi i plantens kjernegenom. I praksis blir referanse materiale og frøvare/avling produsert uavhengig. Det er derfor mulig at det kan oppstå mutasjoner i frø/avling uten at det reflekteres i referansematerialet og at den event-spesifikke påvisningsmetoden fungerer på referansemateriale, men ikke på reelle prøver. De fleste mutasjoner vil ha små eller ingen virkning på proteinenes enzymatiske aktivitet og vil derfor ikke påvises i lipidanalysene. Veterinærinstituttet ønsker derfor at søkersom et minimum må demonstrere at påvisningsmetoden virkelig påviser MON i frøvare fra år til år. Utilsiktet spreding av genmodifisert soya i miljø MON vil i stor utstrekning importeres til EU som raffinert olje. Men siden søknaden også gjelder import av soyabønner må utilsiktet spredning vurderes. Soyabønner er levende frø og spirer under gunstige betingelser, også i Norge. Men soya vokser dårlig som ugress og tåler ikke frost. Dessuten er frøene store og derfor relativt enkle å holde kontroll på. Spredning til miljø i Norge er derfor svært usannsynlig. Utilsiktet spreding av genmodifisert soya i felt Det er en teoretisk mulighet for at bønner fra MON kan forurense soya såvare f.eks. ved uhell eller tyveri og at GM soya blir innblandet i annen soya. Soya produseres bare på hobbybasis Norge. Vi anser derfor sannsynligheten for spredning av MON fra mat og fôr til felt i Norge som neglisjerbar. Helse- og miljørisiko MON er utviklet i den hensikt å produsere en sunnere soyaolje med et høyt innhold av flerumettede omega-3 fettsyrer. Olje fra MON innholder høyere verdier av alfa-linolen syre (18:3 n-3), gammalinolen syre (18:3 n-6) og stearidonsyre (18:4 n-3) og lavere verdier av oljesyre (18:1) og linolensyre (18:2) enn konvensjonell soyaolje. Fra alfa-linolen syre, gamma-linolen syre og stearidonsyre kan pattedyr syntetisere eikospentaensyre (EPA, 20:5) og dokosaheksaensyre (DHA, 22:6). Veterinærinstituttet er positiv til at genteknologi brukes til å forbedre næringsinnholdet i mat og fôr og ikke bare til å forenkle jordbrukspraksis.

3 Vår ref. 10/00235 Side 3 av 5 Veterinærinstituttet kjenner ikke til spesielle forhold ved MON som skulle tilsi at den i seg selv representerer noen større miljø- eller helserisiko enn foreldreplanten A3525. Det må imidlertid forutsettes at ernæringseksperter vurderer hvorvidt bønner og olje fra MON virkelig er sunnere enn konvensjonelle bønner og soyaolje. Effekter på genuttrykk Søker har dokumentert at de tilførte genene ikke er satt inn i kodende sekvenser som kan finnes med BLAST søk. Genomsekvensen til soya er publisert etter at søknaden er levert (Schmutz et al., 2010). Analysen av genomet viser at det er usikre sekvenser som kan være aktive gener i soya. Det er derfor ikke entydig om genene kan være satt inn i en kodene region eller ikke. Dette er et argument for at EU må kreve at gensekvensen offentliggjøres. Det er bare slik MON kan studeres fortløpende etter hvert som kunnskapen om soyagenomet øker. Et nytt genelement som settes inn i et genom kan også påvirke genuttrykk selv om det ikke er satt inn i en kodende sekvens. Regulatoriske sekvenser kan ligge flere tusen basepar unna det aktuelle genet. Det er kjent noen hundre mikro-rna i de mest studerte genomene og soya er ikke blant de mest studerte. Vi kan ikke se at søker har undersøkt om det nye genelementet påvirker uttrykk av nærliggende gener. Veterinærinstituttet ønsker derfor at søker utfører en slik analyse ved hjelp av bioinformatikk. Når en mikromatrise blir kommersielt tilgjengelig som dekker store deler av soyaens genom ved å ha prober for alle (eller de fleste) av soyaens kjente gener, bør denne metoden benyttes til å studere effekten av genmodifiseringen på genuttrykk. En slik mikromatrise vil likevel ikke kunne påvise uttrykk av nye leserammer eller leserammer som ikke er representert på mikromatrisen. Probene på en mikromatrise er dessuten så korte at de bare representerer en liten del av hvert enkelt gen, slik at det er en teoretisk mulighet for at fusjonerte gener ikke vil påvises eller tolkes korrekt i en slik analyse. Fettsyre analyser Det er utført fettsyreanalyser på 15 ulike fettsyrer (FDA, 2009). Siden noen metabolske intermediater i lipidmetabolismen er kjent å være toksiske og det i MON er store endringer i lipidmetabolismen mener Veterinærinstituttet at det må utføres en mer omfattende fettsyreanalyse for å avdekke om det akkumuleres noen uforutsette intermediater. Lipider kan enkelt ekstraheres med organiske løsemidler og studeres ved væskekromatografi koblet til et tandem masse spektrometer (Ivanova et al., 2009). En slik lipidomics - tilnærming vil kunne kvantifisere i størrelsesorden noen hundretalls lipider og avdekke om uforutsette intermediater akkumuleres. Hemmelighold og offentliggjøring Mesteparten av søknaden er unndratt offentlighet, med begrunnelse i forretningsmessige forhold. Søknaden inneholder data som karakteriserer soyaen og oljen, data om helsemessige effekter og selve DNA sekvensen til innskuddet. Veterinærinstituttet mener at disse dataene bør kunne gjøres offentlig tilgjengelige uten at søker blir økonomisk skadelidende. Data om fettsyre- og ernæringsmessig sammensetning og helseeffekter bør etter Veterinærinstituttets syn være offentlige slik at alle interesserte kan vurdere disse dataene. DNA sekvensen er patentert i land der det er aktuelt å dyrke eller omsette MON og det er derfor ikke mulig for en konkurrerende aktør å stjele sekvensen. Den åpne delen av søknaden inneholder allerede informasjon om hvilke gener og hvilken enzymatisk aktivitet som er benyttet, så de grunnleggende ideene er allerede offentlige. DNA-sekvenseringsteknologi har nå blitt så billig og lett tilgjengelig at innskuddet bokstavlig talt kan sekvenseres for noen få tusen kroner ved hjelp av referansemateriale og primer sekvensene fra påvisningsmetoden. Søkeren er pålagt å gjøre referansemateriale og en påvisningsmetode tilgjengelig før godkjenning. I tillegg er DNA sekvensen for MON gjort offentlig på WIPOs nettside (WIPO, 2008). Veterinærinstituttet vil anbefale norske myndigheter å arbeide for at EU ikke skal tillate at søknader om genmodifiserte organismer har deler som er unndratt offentlighet. Bærekraft, etikk og samfunnsnytte Norsk regelverk stiller spesielle krav til bærekraft, etikk og samfunnsnytte som forutsetning for eventuell godkjenning av GMO. Dette er ikke uproblematisk fordi det ikke eksisterer noen felles internasjonale retningslinjer for hvordan disse forholdene skal vurderes. Søkere har derfor begrenset mulighet til å dokumentere at en aktuell GMO bidrar til økt bærekraft og/eller er etisk mer forsvarlig enn eksisterende ikke-genmodifiserte plantelinjer på markedet. MON er utviklet for å produsere olje med endret fettsyresammensetning. Dersom denne endringen medfører at risiko for hjerte- og karsykdommer kan reduseres hos mennesker og evt. dyr så er det i seg selv en åpenbar samfunnsnytte. Omega-3 fettsyrer er relativt kostbare, og kommer i all hovedsak fra marine kilder. Det kan i seg selv være med på å begrense tilgangen til omega-3 fettsyrer i ulike befolkningsgrupper både i Norge og i andre land, inkludert

4 Vår ref. 10/00235 Side 4 av 5 utviklingsland. Marine omega-3 fettsyrer er også en viktig bestanddel i fôr bl.a. til oppdrettsfisk. Behovet for marint fôr til fiskeoppdrett er betydelig større enn tilgangen. Det kan derfor tenkes at en omega-3 rik olje basert på planter kan bidra til å redusere presset på marine animalske råvarer til fiskefôr. Billigere omega-3 fettsyrer kan derfor også ha positiv betydning for bærekraft og rettferdig fordeling globalt. Det er imidlertid ikke fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på at MON vil ha slik betydning. Vurdering av bærekraft, etikk og samfunnsnytte vil også omfatte en rekke andre faktorer slik som påvirkning på CO 2 -regnskap, energiregnskap, jordbearbeiding og erosjon, avlingsstørrelse, sekundære problemer som mykotoksiner etter insektangrep, osv. I mangel av klare og harmoniserte retningslinjer og dokumentasjon for sammenligning må diskusjonen om bærekraft, etikk og samfunnsnytte derfor måtte bli preget av synsing, snarere enn av faktakunnskap og vitenskapelig evaluering. Veterinærinstituttet er derfor av den oppfatning at det ikke er mulig å gi en tilfredsstillende vurdering av disse aspektene i behandlingen av den aktuelle søknaden. Veterinærinstituttet ønsker å styrke muligheten for å trekke inn bærekraft, etikk og samfunnsnytte både i vurderingen av hver enkelt GMO og i den generelle debatten omkring genteknologi og konvensjonell foredlingsteknologi som svar på store globale utfordringer omkring matvaresikkerhet, mattrygghet, miljøvern og klimaendringer. Forutsetningen for at dette skal være mulig er både økt internasjonal oppmerksomhet på bærekraft, etikk og samfunnsnytte, og finansiering av forskning på disse forholdene, ikke begrenset til genteknologi. Veterinærinstituttet bidrar aktivt til å øke den internasjonale oppmerksomheten, bl.a. gjennom deltakelse i internasjonale fora. Konklusjon Veterinærinstituttet kan ikke anbefale at søknaden godkjennes slik den er formulert. De helsefremmende effektene av flerumettede fettsyrer er godt dokumentert i den vitenskaplige litteraturen og MON kan være et viktig bidrag for å øke konsumet av flerumettede fettsyrer. Det er likevel grunn til å vurdere helsemessige konsekvenser nøye når lipidmetabolismen er radikalt forandret i en plante. Veterinærinstituttet ønsker at det utføres en mer omfattende lipidanalyse og at det foretaes en uavhengig risikovurdering av oljen fra MON Veterinærinstituttet ønsker at det utføres en genetisk analyse der det undersøkes om det nye genelementet påvirker uttrykk av gener i nærheten av innsettingsstedet i soyagenomet. Veterinærinstituttet ønsker at hele søknaden offentliggjøres slik at slik at alle interesserte kan vurdere datagrunnlaget i søknaden. Veterinærinstituttet etterlyser også en klargjøring fra myndighetene i forhold til retningslinjer og regelverk for å dokumentere bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Vennlig hilsen Arne Flåøyen Avdelingsdirektør Avd. for fôr- og mattrygghet Arne Holst-Jensen Forsker, dr.scient. Fagansvarlig GMO

5 Vår ref. 10/00235 Side 5 av 5 Referanser Aguilera,M., Querci,M., Balla,B., Prospero,A., Ermolli,M., Van den Eede,G. (2008). A Qualitative Approach for the Assessment of the Genetic Stability of the MON 810 Trait in Commercial Seed Maize Varieties. Food Analytical Methods 1, Aguilera,M., Querci,M., Pastor,S., Bellocchi,G., Milcamps,A., Van den Eede,G. (2009). Assessing copy number of MON 810 integrations in commercial seed maize varieties by 5' event-specific real-time PCR validated method coupled to 2-DDCt analysis. Food Analytical Methods 2, FDA (2009). GRAS Notice for Stearidonic (SDA) Omega-3 Soybean Oil. Lastet ned 12. april Holst-Jensen,A. (2009). Final report on the target analyte instability bias studies - Deliverable D6.10 of the Co-Extra project. s Ivanova,P.T., Milne,S.B., Myers,D.S., Brown,H.A. (2009). Lipidomics: a mass spectrometry based systems level analysis of cellular lipids. Current Opinion in Chemical Biology 13, Morisset,D., Demsar,T., Gruden,K., Vojvoda,J., Stebih,D., Zel,J. (2009). Detection of genetically modified organisms--closing the gaps. Nature Biotechnology 27, Schmutz,J., Cannon,S.B., Schlueter,J., Ma,J., Mitros,T., Nelson,W., Hyten,D.L., Song,Q., Thelen,J.J., Cheng,J., Xu,D., Hellsten,U., May,G.D., Yu,Y., Sakurai,T., Umezawa,T., Bhattacharyya,M.K., Sandhu,D., Valliyodan,B., Lindquist,E., Peto,M., Grant,D., Shu,S., Goodstein,D., Barry,K., Futrell-Griggs,M., Abernathy,B., Du,J., Tian,Z., Zhu,L., Gill,N., Joshi,T., Libault,M., Sethuraman,A., Zhang,X.C., Shinozaki,K., Nguyen,H.T., Wing,R.A., Cregan,P., Specht,J., Grimwood,J., Rokhsar,D., Stacey,G., Shoemaker,R.C., Jackson,S.A. (2010). Genome sequence of the palaeopolyploid soybean. Nature 463, WIPO (2008). Sekvenser fra MON soya beskrevet i patent registrert ved WIPO. Lastet ned 12. april 2010.