Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003.

Transkript

1 Miljødirektoratet, Pb 5672 Sluppen, N-7485 Trondheim. Svar: EFSA/GMO/DE/2011/103 Deres ref: 2014/11536 Vår ref: 2014/GMO/ZEA/Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 Dato: Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003. Mais Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 har elleve sentrale innsatte sekvenser. Tilsammen danner disse stoffer som gir hele planten økt resistens mot forskjellige larver innen orden Lepidoptera og slekten Diabrotica. Samt toleranse mot mannose kultur, og plantevernmidlene glyfosat og glufosinat-ammonium. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybriden Bt11xMIR162xMIR604 x1507x5307xga21. Bt11 cry1ab Linje Bt11 cry1ab har en genetisk-modifikasjon som er laget for å drepe Ostrinia nubilalis og Sesamia nonagroides. Cry1ab er et modifisert bakterie-gen som fører til produksjon av stoffet delta-endotoksin som kan drepe mange typer insekter. Cry1ab inneholder gen fra Bacillus thuringiensis ssp kurstaki, som danner endotoksin i cyster (sporform). Cry-genet danner endotoksin-krystaller som kan være svært giftig overfor noen typer insekter. Cry1ab er den typen som kan drepe larvene til møll som fôres på mais f. eks linje Bt11 eller hybrider med Bt11 som Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 i denne søknaden. Mennesker er vanligvis immune for Delta-endotoksin fra Bacillus thuringiensis var. kurstaki HD-1. Endotoksiner fra andre typer bakterier kan gi feber, lavere blodtrykk og aktivering av inflammasjon og koagulasjon i menneske

2 Kilden til cry1ab er Bacillus thuringiensis, en jordbakterie som danner et endotoksin (lipopolysakkarid), ble oppdaget rundt 1915 og ble først brukt som insektmiddel mot møll rundt Dette genet har blitt plassert i matplanter for å utvikle dem som giftige, hovedsaklig mot plantespisende møll-larver. Det er en reell fare for at dette innsatte genet, kan utvikle nye toksiske egenskaper gjennom punkt-mutasjon. Verten i søknaden (EFSA/GMO/DE/2011/103) for denne bakteriesekvensen er mais (Zea mays) som brukes som vert for mange typer innsatte, fremmedartede gener, hovedsaklig for å gi planten motstand mot insektslarver og plantevernmidler - der dette er av stor kommersiell interesse for produsentene av plantevernmidler. Det er en reell fare for at disse fremmede genene spres til andre maisplanter hvor det kan ødelegge hele økonomien for økologisk jordbruk og andre. Funksjonen til innsatt sekvens cry1ab i mais er å skape en gift for larvene, som ellers vil kunne ødelegge planten. Delta-endotoksin dreper bla. maispyraliden European corn borer (Ostrinia nubilalis) og nattfly-arten West African pink borer (Sesamia nonagrioides). Flere effekter fra Bt corn pollen har blitt observert på monarch sommerfugler, effektene er små men sterke nok til å drive seleksjon i sommerfugl populasjoner over tid. Det er slik at GMO mais drives kontinuerlig og ofte år etter år på samme stedet. Over tid vil disse effektene kunne bli større enn det som er målt etter bare ett sesong. Bt11 pat Denne Bt11 maislinjen har også genetisk-modifikasjon for å kunne tåle plantevernmiddel med glufosinat-ammonium. Enzymet PAT (Phosphinothricin acetyltransferase) er kjent for å bryte ned glufosinat-ammonium i bakterien Streptomyces viridochromogenes. Dette pat-genet har en sekvens for produksjon av phosphophinothricinacetyltransferase (PAT). Pat-genet er overført herfra til verten Bt11 som fører denne sekvensen videre, gjennom en krysning til å bli en del av produktet Bt11xMIR162XMIR604x1507x5307xGA21. Pat i Mais BT11 stammer fra Pat- Streptomyces viridochromogenes som er en aerobisk jordbakterie. Dette er kilden til det modifiserte genet som bryter phosphophinthricin (glufosinate) i mais. Genet gir ingen fortrinn verken for maisplanten eller mennesker, med mindre en sprøyter en dødelig dose glufosinat-ammonium på maisplanten.

3 Verten i søknaden (EFSA/GMO/DE/2011/103) er mais (Zea mays) Bt11xMIR162xMIR604 x1507x5307xga21 som inneholder Bt11 med det modifiserte pat-genet. Genet er innsatt for å gi glufosinat-ammonium toleranse. Denne glufosinat-ammonium salt DL-phosphinothricin er aktivt i plantevernmiddel produkter som Liberty og Ignite. Funksjonen til Pat-genet er å danne glufosinat-ammonium-toleranse i planten og danne immunitet mot kontakt med denne ugressmiddeltypen. Det gir verten (Mais Bt11) egenskapen av toleranse mot høyere konsentrasjoner av plantevernmidler som inneholder glufosinatammonium. Dette kan føre til større bruk av høyere konsentrasjoner av disse plantevernmidlene. Glufosinat-ammonium tolerant mais skapt med pat-genet fra bakterien Streptomyces viridochromogenes produserer en sekvens som koder for et enzym som gjør glufosinatammonium om til N-acetyl-L-glufosinate. Effekten av glufosinat-ammonium plantevernmidler vil overtid bli ugress med økt resistens mot disse plantevernmidlene. Der det allerede er ugress som er resistent mot plantevernmidler med glufosinat-ammonium vil disse kunne spre seg raskt over store områder. Dette stoffet er fremmed for planten og lagres eller akkumuleres i plantens celler ved enhver bruk av glufosinat ammonium. Når planten spises, kan mye av dette N-acetyl-L-glufosinat dannes om til glufosinat-ammonium igjen i tarmen. Glufosinat har vist seg å ha en alvorlig hemmende effekt på dehydrogenase aktivitet. Glufosinat brukes over store områder over langtid. Det kan ha en effekt på det mikrobielle miljøet i jorden. Det kan redusere vekst av fungi og vesentlig endre det mikrobielle system i jordet. MIR162 Vip3Aa20 Denne MIR162 linjen har genetisk modifikasjon for å drepe enkelte type larver i orden Lepidoptera. Genet Vip3Aa20 danner et protein som er høyst toksisk mot møll som: Spodoptera frugiperda, Spodoptera exigua, Pseudaletia unipunctata, Helicoverpa zea, Agrotis ipsilon og Striacosta albicosta. Proteinet stammer fra et modifisert gen i bakterien Bacillus thuringiensis. Vip3Aa20-genet gir sekvens til Vegetative Insecticidal Protein (VIP), stoffet er produsert fra et modifisert VIP-gen til B. thuringiensis og har en bredspektret effekt mot Lepidoptera. Verten for Vip3Aa20 er genmodifiserte mais (Zea mays) MIR162, og trans-mir162 som Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21. MIR162 inneholder trolig også ManA-gen fra E. coli som enkoder PMI. Den aktuelle PMI-aktiviteten benyttes i fargetester for å identifisere maistypen med det innsatte PMI-genet, i dette tilfellet mais med MIR162.

4 Funksjonen ved å sette Vip3Aa20-genet inn i mais blir å danne en bredspektret Lepidopteragift med effekt på bla.cornearworm (Heliothis zea) black cutworm (Agrotis ipsilon) fall armyworm (Spodoptera frugiperda). og andre Lepidoptera arter, der larvene spiser denne maisen. Den skal bla. hindre borelarver og andre larver fra å skade mais som MIR162 og Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21. Målet med Vip3Aa20-modifikasjon er å hindre at verten blir skadet av larvene fra ordenen Lepidoptera. Risikoen for at larvene blir motstandsdyktige, eller at andre arter blir motstandsdyktige, er hele tiden tilstede. Vip3Aa20 i MIR162 i søknaden er for å danne en hybrid med flere andre typer delta-endotoksin produserende linjer. Tilsammen vil disse danne en sum insekticider med brede effekter mot insektslarver enn som de kan klare uavhengig fra hverandre. Hybriden Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 har minst fem forskjellige typer insekticider fordelt over hele seg selv. MIR162 pmi Denne MIR162 linjen i Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 har også genetiskmodifikasjon for å øke toleranse mot vekst i mannose kultur. Allelet pmi er en variant av PMI-allel som koder for phosphomannoseisomerase, enzymet i glycolysis, som er tilstede i de alle fleste respirerende organismer. Fotosyntesende organismer som planter derimot, er for det meste uten pmi, derfor blir det tilsatt, hvilket gjør det enkelt å identifisere plantens syntetiskeeller genmodifiserte opprinnelser eller å identifisere patenteieren. Maistyper med innsatt funksjonell pmi kan selekteres med mannose i kultur for å danne 100% GMO-linjer (som er mannose-tolerant). Disse frøene dyrkes i en fattig kultur der metabolisme av mannose er helt nødvendig for å overleve. Dette er noe som trolig bare de genetiske modifiserte frøene med pmi-genet kan. MIR604 mcry3a Denne MIR604 mcry3a linje har genetisk modifikasjon for å drepe insektslarver i orden Coleoptera. Genet Mcry3A danner en protein høyst toksisk mot biller som gjør mais med det innsatt genet motstandsdyktig mot maisrotborer (Diabrotica-arter). Genet produserer deltaendotoksin. Det stammer fra Bacillus thuringiensis subsp. tenebrionis. Verten for mcry3agenet er genmodifiserte mais (Zea mays) MIR604, og trans-mir604 som Bt11xMIR162x MIR604x1507x5307xGA21 i søknaden. Funksjonen av å sette mcry3a-genet inn i mais blir å danne en Coleoptera-gift med effekt på bla. Western corn root worm (Diabrotica virgifera virgifera ) og andre beslektede Coleoptera arter, der larvene spiser mais. Forgiftning av Coleoptera orden Diabrotika skjer ved spising av maislinjen MIR604 og trolig også Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21, som inneholder DNA fragmentet mcry3a fra Bacillus thuringiensis subsp. tenebrionis som er

5 dannet for å prosessere virkestoffet; delta-endotoksin. Andre slekter i Coleoptera kan bli forgiftet ved å spise deler av mais med MIR604. MIR604 pmi Denne MIR604 linjen i Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 har også genetiskmodifikasjon for å øke toleransen mot vekst i mannose kultur. Det har trolig blitt brukt i tillegg til pmi-genet fra andre linjer for å kunne danne korn som alle bærer denne modifikasjonen CryIF Denne 1507 linjen har Genetisk modifikasjon som er til for å drepe enkelte insektslarver i orden Lepidoptera. Cassette med Cry1F prosesserer Cry1F delta-endotoksin produksjon, som er høyst giftig mot mange typer lepidoptera - som møll. Gen CryIF prosesserer for et Bttoksin. Cry1F-cassette er sammensatt av gendeler fra Agrobacterium tumefaciens, Bacillus thuringiensis og Zea mays. Kilden til den aktive virkestoffet er Bacillus thuringiensis kurstaki. Denne jordbakterien produserer delta-endotoksin og er kilden til den modifiserte delta-endotoksin-sekvensen i DAS og Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21. Denne endotoksin typen er høyst giftig mot mange typer lepidoptera. Genet Cry1F er innsatt i både 1507 og i DAS som sikrer mer Cry1F i Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21. Genet Cry1F kan være mer aktivt i pollen enn andre steder på planten. Funksjonen til disse genene er å være giftige for mange typer lepidoptera, som European corn borer (Ostrinia nubilalis), pink borer (Sesamia spp.), fall armyworm (Spodoptera frugiperda), black cutworm (Agrotis ipsilon) og southwestern corn borer (Diatraea grandiosella). Bruk av flere forskjellige typer endotoksiner vil øke de effekter som denne maisen har på miljøet. Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 skal brukes der møll og møll-larver kan skape et problem. Risikoen for at larvene blir motstandsdyktige, eller at andre arter blir motstandsdyktige, eller at det kunstige genet trer inn i andre organismer, er hele tiden tilstede. Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 produserer Cry1F-endotoksin mot lepidopteraarter.

6 1507 pat Denne 1507 linjen har genetisk-modifikasjon for å kunne tåle glufosinat-ammonium. Enzymet PPT-acetyltransferase (Phosphinothricin acetyltransferase) er kjent for å bryte ned glufosinat ammonium i bla. bakterien Streptomyces viridochromogenes. Bruk av denne linjen, med pat genet i Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 er trolig til for å bidra med å gi veksten resistens mot glufosinat-ammonium gjennom alle plantens vev og celler. Glufosinat-ammonium kan produsere uønskede side effekter i miljøet, noe som kan bli betydelig dersom det brukes kontinuerlig over store områder over lengre tid ecry3.1.ab Denne linje 5307 ecry3.1 har genetisk modifikasjon for å drepe Diabrotica arter. ecry3.1.ab danner et protein som er høyst toksisk mot biller. Den er hovedsaklig produsert for å bekjempe Diabrotica virgifera virgifera (Le Conte). Dette innsatte genet er dannet gjennom å kombinere to gendeler, en fra cry3a og en fra cry1ab for å denne ecry3.1.ab. effekten blir at 5307 danne endotoksin som er aktivt på flere bindingsseter inn tarmen til insektslarver pmi Genetisk-modifikasjon for å selektere og identifisere genetisk modifisert mais Allelet pmi er variant av PMI-allel som koder for phosphomannoseisomerase, enzymet i glycolysis, som er tilstede i de alle fleste respirerende organismer. Genet er innsatt i tilsammen tre linjer i hybriden Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 trolig for å kunne raskt identifisere alle frø genetisk modifisert og for å kunne selektere alle avkom for videre utviklinger.

7 GA21 epsps Denne GA21 linjen er en genetisk modifikasjon laget for å kunne tåle bruk av glyfosfat. Enzymet epsps, 5-enolpyruvylshikimate-3-phosphate synthase, danner epsps-proteinet. Typen epsps som er glyfosfat-tolerant stammer fra Zea mays med ca. to punktmutasjoner i epspsgenet, slikt at enzymet har to aminosyrer som er annerledes i struktur. Genet er av typen klasse I epsps, 5-enolpyruvylshikimate-3-phosphate synthase - slikt som finnes i mais (eller E-coli). Verten er genmodifisert maislinje Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 dannet fra introduksjon av mais (Zea mays) GA21 med epsps-typen; glyfosfattoleranse. GA21 er produsert for å gi maisplanten høyere toleranse mot ugressmiddelet glyfosfat enn normalt. Funksjonen er å gi mais Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 glyfosfattoleranse. Glyfosfat hemmer epsps-protein syntese, den modifiserte epsps er endret på to punkt, den er tolerant mot glyfosat men det kreves amplifikasjon av epsps-genet for å produsere nok av den epsps-type som er glyfosat-tolerant. Det dannes dermed en maistype som tåler en forhøyet bruk av glyfosat. Genet epsps blir brukt hvor toksinet glyfosat blir satt på mais. Glyfosat-tolerant-mais skapt med det punktmuterte epsps-genet fra mais produserer en sekvens til et enzym som gjør planten glyfosfattolerant. I GA21 og krysninger er det dermed brukt flere fremmede gendeler for å øke (forsterke) produksjon av epsps-enzymet og derved glyfosfattoleranse. Der glyfosat resistent ugress har blitt et alminnelig forekomst brukes det hybrider som også har glufosinat toleranse som i Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21. Mais Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 har elleve sentrale innsatte sekvenser. Tilsammen danner disse stoffer som gir hele planten økt resistens mot forskjellige larver innen ordenen Lepidoptera og slekten Diabrotica. Samt toleranse mot mannose kultur, og plantevernmidlene glyfosat og glufosinat-ammonium. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av genmodifisert maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21. Med vennlig hilsen Kurt Oddekalv Leder Gerard Ridgway Saksbehandler