Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/73 under EU-forordning 1829/2003

Transkript

1 Oslo Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta TRONDHEIM Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord Faks Saksbehandler: Bjørn Spilsberg E-post: bjorn.spilsberg@vetinst.no Direktelinje: Ref: 2010/163 ART BI-BRH Vår ref. 10/00111 Dato 1. mars 2010 Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/73 under EU-forordning 1829/2003 Bakgrunn Vi viser til brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert 21. januar 2010 vedrørende offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/73 under EU forordning 1829/2003. Søknaden gjelder import og bruk av soyahybrid (Glycine max) MON x MON (OECD unique identifier: MON-877Ø1-2 MON ) i mat og fôr i EU, og er fremmet overfor myndighetene i Nederland. Søknaden er fremmet av Monsanto Company. Den ene foreldrelinjen til hybriden (MON 87701) er i følge Joint Research Centre (JRC) søkt godkjent alene for bruk i mat og fôr i EU ( Den andre foreldrelinjen til hybriden (MON 89788) har vært godkjent for bruk i mat og fôr i EU siden 2008 (European Commission, 2008). MON ble i den forbindelse risikovurdert av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 2007) og komiteen konkluderte med at MON er vesentlig lik umodifisert soya: Faggruppen konkluderer med at mat og fôrvarer fra MON er vesentlig lik mat og fôrvarer fra umodifiserte soyabønne, og vurderer at MON brukt som mat og fôrvarer ikke utgjør en økt helserisiko. Faggruppen finner at næringsinnholdet i bønner fra MON ikke er vesentlig endret i forhold til umodifiserte soyabønner. Utenfor EU er MON godkjent for alle bruksområder (dyrking og bruk i mat og fôr) i USA, Canada og Japan og for bruk i mat og fôr i Australia, Kina, Mexico og Filippinene ( I tillegg har en soya med den samme genmodifikasjonen som MON (GTS , unique identifier MON-Ø4Ø32-6) vært tillat omsatt i EU i over ti år (European Commission, 1996). Denne tillatelsen blir nå vurdert fornyet i EU systemet. Veterinærinstituttet har bedt om å få fullstendig innsyn i søknaden, også i den konfidensielle delen av søknaden, men har fått til svar fra Direktoratet for naturforvaltning at det ikke lar seg gjøre. Det medfører at det er vanskelig for oss å vurdere om innsendt dokumentasjon og gjennomførte studier med sikte på å dokumentere at den aktuelle GMOen er trygg, er tilfredsstillende. Det følgende er derfor basert på den mer begrensede informasjon vi har hatt tilgang til. Genmodifiseringen Hybriden MON x MON er en krysning mellom to soyalinjer hvor den ene er godkjent i EU (European Commission, 2008) og den andre ikke er det. Godkjenningen omfatter ikke Norge. Foreldrelinjen MON produserer et biosid (insektisid; Cry1Ac) etter å ha fått tilført genet fra jordbakterien Bacillus thuringiensis (subsp. kurstaki). Bacillus thuringiensis finnes i jordsmonn over det meste av kloden og Cry1Ac proteinet (og genet) er vanlig forekommende i naturen.

2 Foreldrelinjen MON produserer et enzym som gir toleranse for et herbisid (glyfosat, markedsført som f.eks. Roundup) etter å ha fått tilført genet cp4-epsps fra jordbakterien Agrobacterium tumefaciens (stamme CP4). Agrobacterium tumefaciens finnes i jordsmonn over det meste av kloden og CP4-EPSPS proteinet (og genet) er vanlig forekommende i naturen. Insektisider benyttes til å bekjempe insektangrep, mens herbisider benyttes til å bekjempe ugress. Sporbarhet og merking Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for GMO, og er derfor spesielt opptatt av å sikre at alle GMOer er sporbare. Sporbarhet forutsetter tilgjengelige påvisningsmetoder og relevant referansemateriale. Disse behovene dekkes delvis gjennom EUs forordning 1829/2003 som krever at søker leverer en spesifikk metode og referansemateriale til EUs Community Reference Laboratory (CRL). Søker mener å ha dokumentert at de innsatte gensekvensene forekommer i en kopi, og at kopiene er identiske med de opprinnelige gensekvensene fra klonings-/transformasjonsvektoren. Dokumentasjonen er imidlertid basert på Southern blot metodikk, som ikke vil kunne avsløre mindre forandringer i basesekvenser. Slike mindre forandringer i basesekvens kan få stor betydning for GMO-påvisningsmetodene som benyttes i Europa (inkludert Norge), da disse er basert på polymerase kjedereaksjons- (PCR-) teknologi. Det er flere kjente eksempler på at basesekvenser i kommersielle GMO er endret i forhold til det som er beskrevet i søknad om godkjenning og/eller søkers metode til CRL: MON 810 mais (Aguilera et al., 2008;Aguilera et al., 2009), MON 863 mais (Holst-Jensen, 2009) og TC1507 mais (Morisset et al., 2009). Veterinærinstituttet ønsker at innskuddet sekvenseres i den ferdig transformerte GMOen og at sekvensen inkludert flankene offentliggjøres. Det er enkelt å utføre slik sekvensering for enhver som har tilgang til GMOen. Det er derfor ikke rimelig å hevde at offentliggjøring av sekvensen vil svekke den intellektuelle eiendomsretten. Sekvenseringen og dokumentasjon på sekvensen er en opplagt del av det samlede grunnlaget for risikovurderingen. Sporbarhet og kvantifisering av hybrider Hybrider fremstilt ved krysning av to eller flere GMOer er i en juridisk gråsone i forhold til deler av EUs og Norges regelverk for godkjenning og merking (Holst-Jensen et al., 2006;Taverniers et al., 2008). Veterinærinstituttet har ved flere anledninger påpekt dette og etterlyst en formell avklaring. Når hver av foreldrelinjene er godkjent, men forekommer samtidig i for eksempel en matvare, skal mengden GMO beregnes som summen av hver av foreldrelinjene. For eksempel vil 0,5% av MON og 0,5% av MON i en matvare til sammen utgjøre 1,0% GMO soya og utløse merkekrav i EU. Analytisk er det imidlertid ikke mulig å skille mellom parallell forekomst av hver enkelt foreldrelinje og forekomst av hybriden i en matvare. Et analyseresultat som viser 0,5% av MON og 0,5% av MON i en matvare kan derfor også skyldes at varen inneholder 0,5% av soyahybriden MON x MON Regelverket kan forstås dithen at analyseresultatet da ikke utløser merkekrav i EU. Situasjonen er tilsvarende i Norge, under forutsetning av at de impliserte GMOene er godkjent. Norge har imidlertid ikke felles godkjenningsordning med EU per d.d. Hybrider blir stadig vanligere, og det er allerede godkjent flere hybrider fremstilt gjennom krysning av GMOer i EU. I nær fremtid kan krysninger mellom tre eller flere foreldrelinjer bli godkjent i EU. Dette vil utfordre forbrukere, næringsmiddelindustri og forvaltning, fordi merkegrensen på 0,9% da enten vil gjelde når A) man analyserer for hver enkelt foreldrelinje og summen av påvist GMO ikke overstiger 0,9% eller B) man analyserer for hver enkelt foreldrelinje og summen av påvist GMO delt på antall foreldrelinjer ikke overstiger 0,9%. For A innebærer dette at man raskere vil utløse merkekrav enn for B. Med tanke på at merkekravet ble innført for å ivareta forbrukernes valgfrihet er det etter Veterinærinstituttets oppfatning prinsipielt viktig å avklare om merkegrensen på 0,9% slår inn ved nivåene beskrevet under A eller ved nivåene beskrevet under B. Problemstillingen er langt fra teoretisk ettersom vi ved flere anledninger har analysert prøver hvor det er uklart om EUs merkekrav kommer til anvendelse eller ikke nettopp i forhold til at prøven kan inneholde en eller flere hybrider (situasjon A kontra situasjon B). Utilsiktede hybrider i miljø Soyabønner er levende frø og spirer under gunstige betingelser, også i Norge. Men soya vokser dårlig som ugress og tåler ikke frost. Dessuten er frøene store og derfor relativt enkle å holde kontroll på. Spredning til miljø i Norge er derfor svært usannsynlig.

3 Utilsiktede hybrider i felt Det er en teoretisk mulighet for at bønner fra MON x MON kan forurense soya såvare f.eks. ved uhell eller tyveri. Videre vil Cry proteinet kunne gi GM soyaen en liten fordel og dermed bidra til at GM andelen av frø opprettholdes eller kanskje til og med øker over tid, dersom GM blir innblandet i annen soya. Soya produseres ikke i Norge. Vi anser derfor sannsynligheten for spredning av MON x MON fra mat og fôr til felt i Norge som neglisjerbar. Helse- og miljørisiko Veterinærinstituttet kjenner ikke til spesielle forhold ved soyahybriden MON x MON som skulle tilsi at den i seg selv representerer en større miljø- eller helserisiko enn hver av foreldrelinjene, men vil likevel trekke frem at hybriden er fremstilt for å produsere et biosid (insektisid) i kombinasjon med å være tolerant for et annet biosid (herbisidet, glyfosat). Generelt bør bruken av biosidbasert bekjempelse av parasitter og ugress være gjenstand for en kritisk vurdering, ikke minst når flere biosider kombineres. Det er grunn til å undersøke spesielt om slik flerspektret bruk kan forsterke effekter (medføre adjuvans/synergi) på bl.a. immunforsvaret. Det er utført foringsforsøk med hybriden i broiler og disse gav ingen indikasjoner på at kombinasjonen av proteinene Cry1Ac og CP4-EPSPS medførte negative effekter. Derimot er det ikke utført forsøk for å studere eventuell akutt toksisitet med høye doser av renset Cry1Ac i kombinasjon med CP4- EPSPS. Veterinærinstituttet mener det er viktig å studere kombinasjonen av proteinene for å avdekke om kombinasjonen kan gi uforutsette effekter. Bakterier har som regel ikke evnen til å glykosylere proteiner og Bacillus thuringiensis glykosylerer ikke Cry1Ac. Cry1Ac har likevel glykosyleringsseter som kan bli benyttet om Cry1Ac uttrykkes i en art som har evne til glykosylering, som for eksempel soya. Glykosyleringsmønster varier fra art til art og det er vel kjent at det kan ha stor betydning for allergiske responser (van Ree et al., 2000). Nylig ble det vist at alfa-amylase inhibitor 1 hadde immunologiske effekter og endret glykosyleringsmønster når den ble uttrykk i en ny art (ert, Pisum sativum) mens den ikke er immunogen i sin naturlige art (vanlig bønne, Phaseolus vulgaris) (Prescott et al., 2005). Soya tilhører samme plantefamilie som ert og vanlig bønne (Fabaceae). Veterinærinstituttet ønsker derfor at glykosylerings status bestemmes for Cry1Ac og CP4-EPSPS uttrykt i soyaen. Bærekraft, etikk og samfunnsnytte Norsk regelverk stiller spesielle krav til bærekraft, etikk og samfunnsnytte som forutsetning for eventuell godkjenning av GMO. Dette er ikke uproblematisk fordi det ikke eksisterer noen felles internasjonale retningslinjer for hvordan disse forholdene skal vurderes. Søkere har derfor begrenset mulighet til å dokumentere at en aktuell GMO bidrar til økt bærekraft og/eller er etisk mer forsvarlig enn eksisterende ikke-genmodifiserte plantelinjer på markedet. Selv om søker eventuelt investerte i å fremskaffe omfattende dokumentasjon på den aktuelle GMOens påvirkning på CO 2 -regnskap, energiregnskap, jordbearbeiding og erosjon, avlingsstørrelse, sekundære problemer som mykotoksiner etter insektangrep, osv., så er tilsvarende dokumentasjon for ikke-genmodifiserte alternativer ikke, eller bare i liten grad, tilgjengelig. I mangel av klare og harmoniserte retningslinjer og dokumentasjon for sammenligning må diskusjonen om bærekraft, etikk og samfunnsnytte derfor måtte bli preget av kvalifisert synsing, snarere enn av faktakunnskap og vitenskapelig evaluering. Veterinærinstituttet er derfor av den oppfatning at det ikke er mulig å gi en tilfredsstillende vurdering av disse aspektene i behandlingen av den aktuelle søknaden. Veterinærinstituttet ønsker å styrke muligheten for å trekke inn bærekraft, etikk og samfunnsnytte både i vurderingen av hver enkelt GMO og i den generelle debatten omkring genteknologi og annen foredlingsteknologi som svar på store globale utfordringer omkring matvaresikkerhet, mattrygghet, miljøvern og klimaendringer. Forutsetningen for at dette skal være mulig er både økt internasjonal oppmerksomhet på bærekraft, etikk og samfunnsnytte, og finansiering av forskning på disse forholdene, ikke begrenset til genteknologi. Veterinærinstituttet bidrar aktivt til å øke den internasjonale oppmerksomheten, bl.a. gjennom deltakelse i internasjonale fora.

4 Konklusjon Veterinærinstituttet stiller seg positiv til godkjenning av søknaden, men ønsker at søkeren pålegges å utvide dokumentasjonen i forhold til tre spørsmål. Veterinærinstituttet ønsker at DNA sekvensen i tilførte gener og flankerende områder i den kommersielle GMOen sekvenseres og offentliggjøres. Veterinærinstituttet ønsker at kombinasjonen av de to tilførte proteinene studeres og at fravær av akutt toksisitet for de to proteinene dokumenteres. Dokumentasjonen er etter vår oppfatning utilstrekkelig i forhold til mulige adjuvans- eller synergieffekter som følge av å kombinere to proteiner i GMOen. Veterinærinstituttet ønsker at glykosyleringsstatus i den genmodifiserte planten bestemmes for de to tilførte proteinene. Veterinærinstituttet etterlyser også en klargjøring fra myndighetene i forhold til: Tolking av analyseresultater når det ikke er praktisk mulig å skille mellom foreldrelinjer og hybrider. Retningslinjer og regelverk for å dokumentere bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Vennlig hilsen Arne Flåøyen Avdelingsdirektør Avd. for fôr- og mattrygghet Bjørn Spilsberg Forsker dr. philos Saksbehandler GMO

5 Referanser Aguilera,M., Querci,M., Balla,B., Prospero,A., Ermolli,M., Van den Eede,G. (2008). A Qualitative Approach for the Assessment of the Genetic Stability of the MON 810 Trait in Commercial Seed Maize Varieties. Food Analytical Methods 1, Aguilera,M., Querci,M., Pastor,S., Bellocchi,G., Milcamps,A., Van den Eede,G. (2009). Assessing copy number of MON 810 integrations in commercial seed maize varieties by 5' event-specific real-time PCR validated method coupled to 2-DDCt analysis. Food Analytical Methods 2, European Commission (1996). Commission Decision of 3 April 1996 concerning the placing on the market of genetically modified soya beans (Glycine max L.) with increased tolerance to the herbicide glyphosate, pursuant to Council Directive 90/220/EEC. Official Journal of the European Union L European Commission (2008). Commission Decision of 4 December 2008 authorising the placing on the market of products containing, consisting of, or produced from genetically modified soybean MON89788 (MON ) pursuant to Regulation (EC) No 1829/2003 of the European Parliament and of the Council. Official Journal of the European Union L Holst-Jensen,A. (2009). Final report on the target analyte instability bias studies - Deliverable D6.10 of the Co-Extra project Holst-Jensen,A., De Loose,M., Van den Eede,G. (2006). Coherence between legal requirements and approaches for detection of genetically modified organisms (GMOs) and their derived products. J.Agric.Food Chem. 54, Morisset,D., Demsar,T., Gruden,K., Vojvoda,J., Stebih,D., Zel,J. (2009). Detection of genetically modified organisms--closing the gaps. Nat.Biotechnol. 27, Prescott,V.E., Campbell,P.M., Moore,A., Mattes,J., Rothenberg,M.E., Foster,P.S., Higgins,T.J., Hogan,S.P. (2005). Transgenic expression of bean alpha-amylase inhibitor in peas results in altered structure and immunogenicity. J.Agric.Food Chem. 53, Taverniers,I., Papazova,N., Bertheau,Y., De Loose,M., Holst-Jensen,A. (2008). Gene stacking in transgenic plants: towards compliance between definitions, terminology, and detection within the EU regulatory framework. Environ.Biosafety.Res. 7, van Ree,R., Cabanes-Macheteau,M., Akkerdaas,J., Milazzo,J.P., Loutelier-Bourhis,C., Rayon,C., Villalba,M., Koppelman,S., Aalberse,R., Rodriguez,R., Faye,L., Lerouge,P. (2000). Beta(1,2)-xylose and alpha(1,3)-fucose residues have a strong contribution in IgE binding to plant glycoallergens. J.Biol.Chem. 275, Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2007). Uttalelse om Monsantos genmodifiserte Roundup Ready soya MON