Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2010/77 under EU-forordning 1829/2003

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2010/77 under EU-forordning 1829/2003"

Transkript

1 Oslo Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 Pb Sluppen 7485 TRONDHEIM Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord Faks Saksbehandler: Arne Holst-Jensen E-post: Direktelinje: Ref: 2011/2012 ART-BI-BRH Vår ref. 11/15011 Dato 31. mars 2011 Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2010/77 under EU-forordning 1829/2003 Bakgrunn Vi viser til brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert 16. februar 2011 vedrørende offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2010/77 under EU forordning 1829/2003. Søknaden gjelder import og prosessering av genmodifisert hybrid bomull (Gossypium hirsutum) GHB614 x LLCotton25 (OECD unique identifier: BCS-GHØØ2-5 x ACS-GHØØ1-3) til mat og fôr i EU, og er fremmet overfor myndighetene i Nederland. Søknaden er fremmet av Bayer CropScience. Den genmodifiserte bomullshybriden er en tradisjonell krysning (hybrid) mellom to genmodifiserte bomullslinjer GHB614 (OECD unique identifier: BCS-GHØØ2-5) og LLCotton25 (OECD unique identifier: ACS- GHØØ1-3). GHB614 vurderes for tiden godkjent for import og prosessering til mat og fôr i EU, mens LLCotton25 allerede er godkjent for tilsvarende formål i EU. Søknad om godkjenning av GHB614 er under behandling, og det har kommet klare signaler fra EUkommisjonen om at ingen hybrider skal kunne godkjennes uten at de enkelte foreldrelinjene er godkjent. Derfor vil dette høringssvaret fokusere på hybriden, - ikke på forhold knyttet bare til den enkelte foreldrelinjen. Genmodifiseringen Den genmodifiserte bomullshybriden er en tradisjonell krysning (hybrid) mellom to genmodifiserte bomullslinjer. Dette innebærer i prinsippet at de eneste endringene i bomullshybridens arvestoff som skyldes genteknologi, er de som finnes i de to genmodifiserte foreldrelinjene GHB614 og LLCotton25. Begge foreldrelinjene er tilført et genkonstrukt som gir planten toleranse for et herbisid (ugress- eller plantevernmiddel). GHB614 er tolerant for glyfosat (Roundup) etter å ha fått tilført et modifisert epsps-gen fra mais (2mepsps). Det opprinnelige epsps-genet fra mais er endret ved hjelp av site-directed mutagenese, slik at to av totalt 445 aminosyrer er forandret. Genet reguleres av et promoter- og et terminatorelement fra planten Arabidopsis thaliana og et signalelement fra mais og solsikke. Hele det tilførte konstruktet i GHB614 er derfor transgent, dvs. fra art(er) som planten selv ikke naturlig kan krysses med. LLCotton25 er tolerant for glufosinat-ammonium (Liberty, m.fl.) etter å ha fått tilført et bar-gen fra jordbakterien Streptomyces hygroscopicus. Genet reguleres av en variant av blomkålsmosaikkvirus (CaMV) 35S promoter (P35S3) og nopalin syntase terminatoren (3 nos) fra jordbakterien Agrobacterium tumefaciens. Hele det tilførte konstruktet i LLCotton25 er derfor også transgent. Den genmodifiserte bomullshybriden inneholder med andre ord to ulike, nye gener, som gir toleranse for hvert sitt herbisid. Søker har gjennomført en rekke undersøkelser hvor bomullshybriden er sammenlignet med sine respektive foreldrelinjer og en ikke-genmodifisert bomullslinje. Det kan virke noe overraskende at søker har valgt å gjennomføre praktisk talt alle disse undersøkelsene med den ikke-genmodifiserte bomullslinjen FM 958 (FiberMax, en kommersiell bomullslinje) som kontroll, i stedet for å benytte den ikke-genmodifiserte bomullslinjen Coker 312 som er den ikke-genmodifiserte foreldrelinjen til første generasjon GMO for både

2 Side 2 av 5 GHB614 og LLCotton25. Valget av FM958 som kontroll begrunnes i den noe kompliserte prosessen fra transformasjon fram til ferdig GMO. Etter transformasjon er de to genmodifiserte plantene krysset inn i FM 958 over flere generasjoner. Dermed er det slik at mesteparten av genomet i de ferdige GMOene (GHB614 og LLCotton25; dyrket og kommersialisert) faktisk kommer fra FM 958 og ikke fra Coker 312. Konsekvensen av denne prosessen er at GMO og ikke-gmo kan ha vesentlige genetiske forskjeller som representerer forskjellene mellom FM 958 og Coker 312, og ikke genmodifiseringen. Undersøkelsene indikerer imidlertid ingen vesentlige forskjeller mellom GMO og ikke-genmodifiserte kontroller, utover de som er tilsiktet og forventet. Søker har benyttet Southern blot analyser for å demonstrere at de to innskuddene ikke er påvirket av krysningen. Veterinærinstituttet vil påpeke at Southern blot analyse egner seg godt til å påvise større endringer, f.eks. ekstra innskudd og større delesjoner, men at Southern blot er uegnet til å avklare om det har skjedd mindre endringer, som substitusjon av enkeltbaser. Slike mindre endringer vil kun la seg dokumentere med DNA sekvensering. Bildematerialet som er framlagt fra Southern blot analysene gir ikke grunnlag for å avgjøre om fragmenter har identisk eller bare tilnærmet samme størrelse. Søker mener å ha dokumentert, for hver av de to foreldrelinjene (GHB614 og LLCotton25), at de innsatte gensekvensene forekommer i en kopi hver, som del av et enkelt innskudd. Søker mener også å ha dokumentert at kopiene er identiske med de opprinnelige gensekvensene fra transformasjonsvektoren. Veterinærinstituttet konstaterer at det fullstendige innskuddet, inkludert flankesekvensene, er sekvensert i de to ferdig transformerte foreldrelinjene (GHB614 og LLCotton25). Veterinærinstituttet finner derimot ikke at søker har dokumentert at sekvensene er uforandret i hybriden (GHB614 x LLCotton25). Sekvensering og dokumentasjon på sekvensen er en opplagt del av det samlede grunnlaget for risikovurderingen. Så langt Veterinærinstituttet har kunnet bringe på det rene er DNA sekvensinformasjonen unntatt offentlighet for begge foreldrelinjene, så vel som for hybriden. Det medfører at informasjonen kun er tilgjengelig for saksbehandlere med tilgang til konfidensielle dokumenter fra European Food Safety Agency (EFSA). Veterinærinstituttet har slik tilgang. Veterinærinstituttet mener på prinsipielt grunnlag at slik dokumentasjon ikke bør kunne unndras offentlighet, bl.a. fordi søker har anledning til å søke patentbeskyttelse for intellectual property rights (IPR). Det er så langt Veterinærinstituttet kan se, ikke gjennomført studier på mulig adjuvans (cocktaileffekt) for den genmodifiserte bomullshybriden. Begge herbisidene er mye benyttet, og andre GMOer som har fått tilført gener som koder for toleranse for begge herbisidene er allerede godkjent i EU og en rekke land utenfor Europa. Veterinærinstituttet mener prinsipielt at det er utilstrekkelig å basere risikovurdering av nye proteiner og kombinasjoner av biosider (antibiotika, ugressmidler, sopp- og insektmidler, m.m.) på separat vurdering av hvert enkelt protein og biosid. Veterinærinstituttet ønsker derfor dokumentasjon på effekter knyttet til den kombinerte herbisid toleransen og på den kombinerte bruken av de to herbisidene. Sporbarhet og merking Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for GMO, og er derfor spesielt opptatt av å sikre at alle GMOer er sporbare. Sporbarhet forutsetter tilgjengelige påvisningsmetoder og relevant referansemateriale. Disse behovene dekkes delvis gjennom EUs forordning 1829/2003 som krever at søker leverer en spesifikk metode og referansemateriale til EUs Reference Laboratory (EURL). Søker har oppfylt kravene i dette regelverket ved å levere en event-spesifikk PCR metode og referansemateriale for hver av de to foreldrelinjene (GHB614 og LLCotton25). Det tilførte innskuddet i LLCotton25 inneholder flere av de markørene som det vanligvis letes etter i typiske GMO-screeninganalyser ved Veterinærinstituttet og andre GMO analyselaboratorier. Det tilførte innskuddet i GHB614 inneholder derimot ingen av de markørene som det vanligvis letes etter i typiske GMO-screeninganalyser. Innskuddet inneholder heller ikke andre typiske GMO-elementer. GHB614 (og hybrider av denne GMOen) kan derfor bare påvises ved event-spesifikk PCR metodikk som baserer seg på det unike fusjonsmotivet mellom innskuddet og det kromosomale innskuddssetet i bomullens originale arvestoff. Søker har som nevnt over levert en slik metode til sikker identifisering og kvantifisering. PCR tester vil kunne benyttes til å analysere både enkeltfrø og planter, større frøpartier, og prosesserte produkter. Men som for alle andre GMO-hybrider vil det ikke være mulig å identifisere med sikkerhet at hybriden er tilstede, ettersom samtidig tilstedeværelse av de to foreldrelinjene (GHB614 og LLCotton25) vil gi samme analyseresultat som tilstedeværelse av hybriden. En spesiell og viktig konsekvens av dette er også at det ikke vil være mulig å mengdebestemme innholdet sikkert. Analysene vil vise X% GHB614 og Y% LLCotton25. Dersom alt skyldes tilstedeværelse av hybriden vil GMO-innholdet kunne defineres som (X%+Y%)/2, men dersom alt skyldes samtidig tilstedeværelse av begge foreldrelinjene vil GMO-innholdet i stedet kunne defineres som X%+Y% (altså det dobbelte). Dette kan selvfølgelig få konsekvenser for spørmålet

3 Side 3 av 5 om overholdelse av eventuelle grenseverdier, for eksempel når det gjelder krav til merking. Det foreligger ingen klare og entydige retningslinjer for hvem denne usikkerheten skal komme til gode. Veterinærinstituttet har også tidligere påpekt dette, og etterlyser en slik avklaring. Bomullshybriden GHB614 x LLCotton25 kan alternativt påvises med kombinert bruk av glyfosat og glufosinatammonium herbisider. Planter som ikke er tolerante for disse sprøytemidlene vil dø mens hybriden vil overleve. Ulempen med denne typen bio-assay er selvfølgelig at det er invasivt og destruerer alle andre bomullsplanter enn den genmodifiserte hybriden. Utilsiktet spredning til miljø Det finnes ingen ville slektninger (Gossypium spp.) av bomull (G. hirsutum) i Europa. Bomull dyrkes kun i noen få land i Europa, i hovedsak nær Middelhavet. Verken pollenspredning eller frøspredning fra bomullsplanter kan utelukkes. Søknaden omfatter ikke dyrkning, så i Europa vil spredning bare kunne skje i form av frø. Frø av bomull har dårlig overlevelse og svak evne til å spire og spre seg utenfor aktivt landbruk. Det er derfor liten sannsynlighet for at GHB614 x LLCotton25 skal spre seg og etablere levedyktige ville bestander. Selve genmodifiseringen vil kunne gi GHB614 x LLCotton25 en evolusjonsbiologisk konkurransefordel i forhold til andre bomullslinjer, dersom det benyttes glyfosat og/eller glufosinat ammonium herbisider der plantene vokser. Men sprøytemiddeltoleransen er samtidig en biomarkør for genmodifiseringen, som gjør at eventuell utilsiktet spredning kan avsløres. Tyveri eller annen form for aktiv spredning av en GMO med mennesker vil alltid være en teoretisk mulighet. Ved kommersiell dyrking er innesluttningstiltak praktisk talt fraværende. Ulovlig dyrking av genmodifisert bomull i Europa vil kunne gi dyrkeren en økonomisk gevinst dersom ugressbekjempelse er viktig og krevende for bomullsdyrkere. Men bomullsdyrkingen er svært begrenset i Europa, og ulovlig dyrket GMO vil være lett å avsløre og vil få store negative økonomiske og juridiske konsekvenser for den som foretar dyrkingen. For GHB614 x LLCotton25 vurderer Veterinærinstituttet derfor risiko for aktiv spredning med mennesker som svært liten, i Europa. Helse- og miljørisiko Søkers dokumentasjon på fravær av negative helseeffekter av proteinet 2mEPSPS i GHB614 er basert på renset protein fra uttrykk av genet 2mepsps i en laboratoriestamme av bakterien E. coli og ikke på protein fra den genmodifiserte planten. Det ble heller ikke utført fôringsforsøk med den genmodifiserte planten for å avklare om genmodifiseringen har gitt utilsiktede effekter på andre deler av planten. Det samme gjelder for studier av mulige helseeffekter av PAT proteinet i LLCotton25. Det er ikke utført noen studier med utgangspunkt i bomullshybriden GHB614 x LLCotton25. Veterinærinstituttet mener at slike studier bør utføres på proteinet slik det uttrykkes i planten, og at det er utilstrekkelig å utføre fôringsforsøk med renset protein, da også andre deler av planten kan være påvirket. Søker har ikke definert et ønsket nivå (med nedre og øvre grenseverdier) for uttrykk av nye proteiner, før genmodifisering ble foretatt. Med en slik forhåndsdefinert målsetning ville det vært enklere å avklare om GMOen oppfører seg i tråd med målsetningen. Grenseverdiene kunne da også gitt et godt grunnlag for risikovurdering. Søker dokumenterer at det er variasjon i uttrykk av nye proteiner, men oppgir at variasjonen er innenfor det forventede og mest trolig skyldes forskjeller i dyrkningsbetingelser. Veterinærinstituttet har ikke nødvendig kompetanse til å kunne vurdere hva som er akseptabelt nivå for uttrykk av proteinene 2mEPSPS og PAT. Det foreligger ikke dokumentasjon på hvordan bomullshybriden GHB614 x LLCotton25 påvirker andre arter i sitt miljø, slik som insekter, sopp og bakterier, og om hybriden eller endringer i dyrkningspraksis vil gi endrete konkurranseforhold for noen av disse artene. Stort forbruk av biosid (antibiotika) har ved flere anledninger vært årsak til rask utvikling av resistente målorganismer, og dermed til at biosidet blir mindre effektivt. Det er en reell risiko for at herbisidtolerante GMOer kan bidra til mer (ensidig) bruk av herbisid, og dermed til utvikling av resistens hos både målorganismer og ikke-målorganismer. Glyfosat er det mest brukte ugressmidlet både i Norge og verden totalt, og bruken er stor også i konvensjonelt (ikke-genmodifisert) landbruk. En viktig årsak er at glyfosat i mange tilfeller har erstattet andre herbisider med dokumenterte negative helse- og miljøeffekter. Dokumentasjon som indikerer at glyfosat og/eller tilsetningsstoffer i glyfosatbaserte herbisider kan ha negative effekter på både tolerante (genmodifiserte) og ikke-tolerante planter, og på nyttige mikroorganismer i jord, og tilsvarende kan favorisere uønskede skadeorganismer, øker i omfang (se bl.a. Johal & Huber, 2009). Blant de observerte

4 Side 4 av 5 effektene er redusert motstandskraft mot viktige plantesykdommer, særlig sykdom forårsaket av sopp og sopplignende organismer, trolig knyttet til dårligere tilgjengelighet av viktige mikronæringsstoffer. Det foreligger også flere rapporter som indikerer at glyfosat kan ha negative helseeffekter. Disse rapportene er omdiskutert, og det foreligger så langt ikke noen klar dokumentasjon på slike helseeffekter. I stedet har de dokumentert et klart behov for videre undersøkelser, og bl.a. har USAs miljømyndigheter besluttet å undersøke nærmere om glyfosat kan ha forstyrrende effekter på det endokrine system hos dyr og mennesker (EPA, 2010). Det kan derfor være gode grunner til å redusere bruken av glyfosat, uavhengig av om det dyrkes GMO eller ikke-gmo. Glyfosattolerante GMOer kan bidra til økt bruk av glyfosat, men det er også mulig at de kan bidra til redusert bruk. Dette vil både avhenge av retningslinjer for glyfosat bruk, og av brukernes evne og vilje til å følge retningslinjene. Slik glyfosattolerante planter har vært dyrket fram til dags dato er det grunn til å anta at de bidrar til økt bruk. Uten god dokumentasjon og klare retningslinjer som sikrer at glyfosattolerante GMOer vil føre til redusert bruk av glyfosat, er det derfor rimelig å anta at dyrking av slike GMOer vil føre til økt bruk av glyfosat. Det er likevel viktig å merke seg at et forbud mot glyfosattolerante genmodifiserte planter ikke automatisk vil føre til redusert bruk av glyfosat. LLCotton25 er tolerant for herbisidet glufosinat-ammonium. Dette herbisidet har klart dokumenterte negative helse- og miljøeffekter, og har i flere år vært forbudt i forbindelse med dyrking av mais i Norge. Så langt vi har kunnet bringe på det rene er all omsetning av glufosinat-ammonium herbisider i Norge forbudt fra 1. januar Videre er all bruk av slike herbisider i Norge forbudt fra 1. januar Negative helseeffekter ved glufosinat-ammonium er ikke spesielt for Norge. Genmodifisering som gir toleranse for glufosinat-ammonium herbisider har derfor etter Veterinærinstituttets vurdering liten hensikt, og vil potensielt kunne ha negative konsekvenser gjennom å stimulere til økt bruk av et helseskadelig herbisid. Det er likevel på sin plass å minne om at søknaden ikke omfatter dyrking, og at spørsmålet om effekter av glyfosat og glufosinat-ammonium i denne sammenheng, isolert sett, har liten relevans for Norge og Europa. Bærekraft, etikk og samfunnsnytte Norsk regelverk stiller spesielle krav til bærekraft, etikk og samfunnsnytte som forutsetning for eventuell godkjenning av GMO. Dette er ikke uproblematisk fordi det ikke eksisterer noen felles internasjonale retningslinjer for hvordan disse forholdene skal vurderes. Søkere har derfor begrenset mulighet til å dokumentere at en aktuell GMO bidrar til økt bærekraft og/eller er etisk mer forsvarlig enn eksisterende ikke-genmodifiserte plantelinjer på markedet. Bomull dyrkes, prosesseres og spises ikke i Norge og bare i beskjeden grad i resten av Europa. De samfunnsmessige konsekvensene for Norge og de fleste andre land i EØS-området av en eventuell godkjenning vil derfor sannsynligvis være små. Men spørsmålet om godkjenning kan ha betydning for handel og import. Spørsmålet om bruken av glyfosat og glufosinat-ammonium og mulige helse- og miljøeffekter av disse herbisidene er vesentlig når bærekraft og samfunnsnytte skal vurderes. Dersom den norske genteknologiloven skal tolkes slik at også forhold utenfor Norge og EØS-området skal legges til grunn ved vurdering av bærekraft og samfunnsnytte, konkluderer Veterinærinstituttet med at økt bruk av glyfosat trolig har negativ effekt på bærekraft. Det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier det motsatte. Bruk av glufosinat-ammonium har dokumentert negative helseeffekter, og det vil derfor ikke være etisk forsvarlig eller bidra til bærekraft og samfunnsnytte å gjøre planter tolerante for glufosinat-ammonium. Bruk av herbisid kan ha både positive og negative effekter. Eksempler på negative effekter er beskrevet ovenfor. Reduserte produksjonskostnader, mindre behov for energikrevende arbeidsoperasjoner (og dermed også mindre utslipp av klimagasser), og erstatning av helse- og/eller miljøfarlige herbisider mer mindre helse- og miljøskadelige alternativer er eksempler på mulige positive effekter. Søker har ikke presentert dokumentasjon som bidrar til å belyse disse problemstillingene. Veterinærinstituttet er av den oppfatning at det ikke er mulig å gi en tilstrekkelig vurdering av bærekraft, etikk og samfunnsnytte i behandlingen av den aktuelle søknaden, på grunn av for lite dokumentasjon fra søker.

5 Side 5 av 5 Konklusjon Veterinærinstituttet kan ikke anbefale godkjenning av bomullshybriden GHB614 x LLCotton25. Veterinærinstituttet mener at bomullshybriden GHB614 x LLCotton25 kan bidra til økt bruk av det dokumentert helsefarlige herbisidet glufosinat-ammonium. Dermed representerer denne GMOen en helse- og miljømessig risiko: Den oppfyller da heller ikke krav til bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Veterinærinstituttet vil videre påpeke at det er behov for å se på bruk og effekter av ugressmidler generelt og glyfosat spesielt. Det etterlyses bedre dokumentasjon fra søker. Spesielt ønsker vi dokumentasjon som belyser kostnad- og nytteaspekter og en diskusjon rundt alternativer til ugressmiddelbruk og muligheter til å redusere slik bruk. Veterinærinstituttet ønsker at søker presenterer dokumentasjon som belyser helse- og miljøeffekter av kombinert herbisidbruk. Særlig med tanke på mulig adjuvans (cocktaileffekt). Veterinærinstituttet er ikke tilfreds med at søker bare har benyttet materiale av de to foreldrelinjene og protein isolert fra bakterier i studier av helseeffekter. Veterinærinstituttet etterlyser forsøk der både hele den hybride GMO-planten og protein isolert fra denne benyttes. Veterinærinstituttet forventer at ingen hybrid-gmoer godkjennes uten at alle foreldrelinjene selv også er godkjent. Det vil medføre at GHB614 x LLCotton25 ikke bør godkjennes, dersom ikke både GHB614 og LLCotton25 er godkjent for det samme eller et mer omfattende bruksområde. Veterinærinstituttet er kritisk til at detaljert informasjon om genmodifiseringen er unntatt offentlighet, fordi søkers IPR kan sikres uavhengig av offentliggjøring. Veterinærinstituttet etterlyser en klargjøring fra myndighetene når det gjelder tolkning av kvantitative analysedata når markører fra to GMOer påvises og det ikke er mulig å fastslå om det skyldes tilstedeværelse av en hybrid av de to GMOene eller tilstedeværelse av hver enkelt GMO. Dette har betydning for når grenseverdier, for eksempel for merking, overskrides. Veterinærinstituttet etterlyser en klargjøring fra myndighetene og bedre regelverk og retningslinjer for å dokumentere bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Vennlig hilsen Jorun Jarp Avdelingsdirektør Avd. for helseovervåking Arne Holst-Jensen Forsker, dr. scient. Fagansvarlig GMO REFERANSER: EPA (2010). Glyphosate Report of the Endocrine Disruptor Review Team. United States Environmental Protection Agency, Washington D.C. 16. December sider. Johal, G.S. & Huber, D.M. (2009). Glyphosate effects on diseases of plants. European Journal of Agronomy 31:

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

Offentlig høring om søknad EFSA/GMO/BE/2009/71 under EU-forordning 1829/2003

Offentlig høring om søknad EFSA/GMO/BE/2009/71 under EU-forordning 1829/2003 Matbakteriologi og GMO Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 TRONDHEIM Sentralbord: +47 23216000 Fax: +47 23216001 Saksbehandler: Arne Holst-Jensen E-post: arne.holst-jensen@vetinst.no Direktelinje:

Detaljer

Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011

Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011 Uttalelse om søknad EFSA/GMO/SE/2010/88: Genmodifisert stivelsespotet AM04-1020

Detaljer

Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/69 under EU-forordning 1829/2003

Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/69 under EU-forordning 1829/2003 Oslo Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 Pb. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Arne Holst-Jensen

Detaljer

Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/73 under EU-forordning 1829/2003

Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/73 under EU-forordning 1829/2003 Oslo Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 TRONDHEIM Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Bjørn Spilsberg E-post: bjorn.spilsberg@vetinst.no

Detaljer

Risiko fra ikke-godkjente GMOer. Arne Holst-Jensen, forsker, dr.scient. arne.holst-jensen@vetinst.no

Risiko fra ikke-godkjente GMOer. Arne Holst-Jensen, forsker, dr.scient. arne.holst-jensen@vetinst.no Risiko fra ikke-godkjente GMOer Arne Holst-Jensen, forsker, dr.scient. arne.holst-jensen@vetinst.no Trygg mat og trygge forbrukere GMO må godkjennes før bruk/dyrking Alltid risikovurdering før godkjenning

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Deres ref: 2005/3841 ART-BM-KW Vår ref: 05/023 Dato: 14.06.2005 Høring - søknad

Detaljer

Offentlig høring om søknad EFSA/GMO/NL/2009/70 under EU-forordning 1829/2003 MON 87460 mais

Offentlig høring om søknad EFSA/GMO/NL/2009/70 under EU-forordning 1829/2003 MON 87460 mais Matbakteriologi og GMO Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 TRONDHEIM Sentralbord: +47 23216000 Fax: +47 23216001 Saksbehandler: Arne Holst-Jensen E-post: arne.holst-jensen@vetinst.no Direktelinje:

Detaljer

Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003.

Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003. Miljødirektoratet, Pb 5672 Sluppen, N-7485 Trondheim. Svar: EFSA/GMO/DE/2011/103 Deres ref: 2014/11536 Vår ref: 2014/GMO/ZEA/Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 Dato: 2014-09-22 Norges Miljøvernforbund går

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 23.04.2004

Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 23.04.2004 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 23.04.2004 Høring søknad om dyrking, import, prosessering og omsetting av råvarer og produkter fra genmodifisert oljeraps (C/BE/96/01)

Detaljer

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer, FG3

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer, FG3 Protokoll Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer, FG3 Dato: 27.1.2015, kl 10-16 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, VKM Møteleder: Åshild K. Andreassen Deltakere Fra faggruppen for genmodifiserte

Detaljer

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer

Detaljer

Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte produkter.

Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte produkter. Deres ref: 05/4442 Vår ref: VISE/ARMI/537 2005/280-2 Mattilsynet Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL 25. februar 2005 Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Deres ref: 2005/6313 ART-BM-EO Vår ref: 521-05/0058 Dato: 02.09.2005 Høring

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Genmodifisert sprøytemiddeltolerant soya

Genmodifisert sprøytemiddeltolerant soya Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref.: 2012/5 Deres ref.: 2011/17083 ART-BI-BRH Dato: 15.1.2012 Genmodifisert sprøytemiddeltolerant soya Søknad EFSA/GMO/BE/2011/98: Soya

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR 162 til import, prosessering, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR 162 til import, prosessering, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2010/11563 ART-BI-BRH Dato: 15.11.2010 Innspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR

Detaljer

Vår ref: Deres ref.: 2011/844 ART-BI-BRH Dato:

Vår ref: Deres ref.: 2011/844 ART-BI-BRH Dato: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref.: 2011/844 ART-BI-BRH Dato: 01.04.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2009/69: Genmodifisert stivelsespotet Modena til

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl. 1030 1530.

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl. 1030 1530. Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl. 1030 1530. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Knut Berdal (møteleder),

Detaljer

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Sammendrag: Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet lanserer forslag til fremtidens GMO-regulering og inviterer til fornyet offentlig

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/UK/2010/83: Genmodifisert insekttolerant mais MIR604 til dyrking under EUforordning

Innspill til søknad EFSA/GMO/UK/2010/83: Genmodifisert insekttolerant mais MIR604 til dyrking under EUforordning Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/1962 ART-BI-BRH Dato: 15.04.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/UK/2010/83: Genmodifisert insekttolerant mais MIR604

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings vurderer miljørisikoen forbundet med de omsøkte bruksområdene av mais linje NK603 som svært lav.

Direktoratet for naturforvaltnings vurderer miljørisikoen forbundet med de omsøkte bruksområdene av mais linje NK603 som svært lav. Vurdering av tillatelse til omsetning i Norge av genmodifisert mais linje NK603 godkjent i EU under direktiv 2001/18/EF (ref. C/ES/00/01) og forordning 258/97/EF 1. Sammendrag Produktet består av frø fra

Detaljer

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Disposisjon Problemstilling Matloven Hvordan sikrer matloven

Detaljer

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999 Statens næringsmiddeltilsyn Postboks 8187 Dep. 0034 Oslo Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/125 003/sr/31 Dato: 7.september 1999 Utkast til forskrift om forbud mot produksjon, import og frambud av

Detaljer

Søknad EFSA/GMO/NL/2005/24 om genmodifisert soyalinje 40-3-2 RoundupReady til dyrking (Første innspillsrunde)

Søknad EFSA/GMO/NL/2005/24 om genmodifisert soyalinje 40-3-2 RoundupReady til dyrking (Første innspillsrunde) Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 06/033-2 Deres ref: 2006/7732 ART-BM-NVI Dato: : 21.12.2006 Søknad EFSA/GMO/NL/2005/24 om genmodifisert soyalinje 40-3-2 RoundupReady

Detaljer

Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/UK/2009/76 under EU-forordning 1829/2003

Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/UK/2009/76 under EU-forordning 1829/2003 Oslo Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 TRONDHEIM Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Arne Holst-Jensen E-post: arne.holst-jensen@vetinst.no

Detaljer

Vår ref: 521 08/029-002 Deres ref: 2008/11652 ART-BI-BRH Dato: 09.12.2008

Vår ref: 521 08/029-002 Deres ref: 2008/11652 ART-BI-BRH Dato: 09.12.2008 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 08/029-002 Deres ref: 2008/11652 ART-BI-BRH Dato: 09.12.2008 Søknad EFSA/GMO/UK/2008/56: Genmodifisert insektresistent og sprøytemiddeltolerant

Detaljer

Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 18.9.13 kl. 10.00-15.30

Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 18.9.13 kl. 10.00-15.30 Protokoll Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 18.9.13 kl. 10.00-15.30 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, 2.etg Møteleder: Åshild K. Andreassen Deltakere: Faggruppe for genmodifiserte

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, fredag 18. april 2008, kl

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, fredag 18. april 2008, kl Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, fredag 18. april 2008, kl. 10.00 15.30. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Knut Berdal (møteleder),

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Vår ref: 521 07/046-002 Deres ref: 2007/14437 ART-BM-BRH Dato: 22.04.2008

Vår ref: 521 07/046-002 Deres ref: 2007/14437 ART-BM-BRH Dato: 22.04.2008 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 07/046-002 Deres ref: 2007/14437 ART-BM-BRH Dato: 22.04.2008 Søknad EFSA/GMO/UK/2007/42: Genmodifisert glyfosattolerant og insektresistent

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board [ Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 05.12.04 Høring søknad om omsetning av genmodifisert bomull (C/NL/04/01)

Detaljer

Genmodifisert soya med mer enumettet fett:

Genmodifisert soya med mer enumettet fett: Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref.: 2010/47 Deres ref.: 2010/6820 ART-BI-BRH Dato: 16.11/2010 Genmodifisert soya med mer enumettet fett: Søknad EFSA/GMO/ NL/2010/78:

Detaljer

Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2010

Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2010 Rapport Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2010 Bakgrunn Mattilsynet skal føre tilsyn med genmodifisert materiale (GM) og genmodifiserte organismer (GMO) innenfor områdene

Detaljer

Miljøvernminister: Bård Vegar Solhjell Ref.nr.: Saksnr.: Dato:

Miljøvernminister: Bård Vegar Solhjell Ref.nr.: Saksnr.: Dato: Miljøverndepartementet Miljøvernminister: Bård Vegar Solhjell KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr.: Dato: 14.12.2012 Endring av forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter

Detaljer

UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCE GENMODIFISERTE BOMULL LLCOTTON25 (EFSA/GMO/NL/2005/13) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer

UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCE GENMODIFISERTE BOMULL LLCOTTON25 (EFSA/GMO/NL/2005/13) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCE GENMODIFISERTE BOMULL LLCOTTON25 (EFSA/GMO/NL/2005/13) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer DATO: 2.12.05 SAMMENDRAG Vurderingen av den genmodifiserte

Detaljer

Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter. Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg

Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter. Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg Inst. Plante & Miljøvitenskap (IPM) Universitetet for Miljø & Biovitenskap (UMB) 1 Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Detaljer

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer Protokoll Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 13.10.2014, kl 10-16 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, VKM Møteleder: Åshild K. Andreassen Deltakere Fra faggruppen for genmodifiserte

Detaljer

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Demonstranter utenfor høyesterett i Washington, Juni 2013 Utgangspunktet - pl 1 Oppfinnelser som kan utnyttes industrielt

Detaljer

Deres ref.: 95/3235 NK/IF Vår ref.: 95/00078-006/SF - 521 Dato: 5. oktober 1995

Deres ref.: 95/3235 NK/IF Vår ref.: 95/00078-006/SF - 521 Dato: 5. oktober 1995 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 95/3235 NK/IF Vår ref.: 95/00078-006/SF - 521 Dato: 5. oktober 1995 Søknad om markedsføring av genmodifisert oljeraps i EØS-området Det vises

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 19.03.2004

Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 19.03.2004 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 19.03.2004 Høring søknad om import og omsetting av råvarer og prosesserte produkter fra genmodifisert herbicidtolerant ris (C/GB/03/M5/3)

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 5. november 2008, kl

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 5. november 2008, kl Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 5. november 2008, kl. 10.00 15.30. Deltakere Faggruppe for GMO: Knut Berdal (faggruppe-

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.05.2017 17/00388-2 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp/ Anja Fyksen Lillehaug Til: Styret/ Årsmøtet Kopi: Fagnotat- CRISPR Hva er CRISPR? Tradisjonelle

Detaljer

Glufosinat-ammonium. DAS mepsps

Glufosinat-ammonium. DAS mepsps Funksjonen til pat-genet er å danne glufosinat-ammonium-toleranse i DAS-81419-2 x DAS44406-6 planten og danner immunitet mot kontakt med ugressmiddel med glufosinatammonium. Det innsatte pat-genet er for

Detaljer

For møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer

For møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Agenda For møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 13.10.2014, kl. 10-16 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, VKM Møteleder: Åshild K. Andreassen Nr. Sak Beskrivelse/ kommentarer Dok nr.

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002 Nr. 35/727 RÅDSVEDTAK 2011/EØS/35/69 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av en mal for sammendrag av opplysninger om markedsføring av genmodifiserte organismer som utgjør eller inngår i produkter, i henhold

Detaljer

UTTALELSE OM MONSANTOS GENMODIFISERTE BOMULL MON531XMON1445 (EFSA/GMO/UK/2005/09) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer

UTTALELSE OM MONSANTOS GENMODIFISERTE BOMULL MON531XMON1445 (EFSA/GMO/UK/2005/09) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer UTTALELSE OM MONSANTOS GENMODIFISERTE BOMULL MON531XMON1445 (EFSA/GMO/UK/2005/09) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer DATO: 16.09.05 SAMMENDRAG Vurderingen av den genmodifiserte

Detaljer

Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 6.12.13 kl. 10.00-15.30

Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 6.12.13 kl. 10.00-15.30 Protokoll Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 6.12.13 kl. 10.00-15.30 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, 2.etg Møteleder: Åshild K. Andreassen Deltakere: Faggruppe for genmodifiserte

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

EUs ny mat forordning

EUs ny mat forordning EUs ny mat forordning MARING fagdag 18. november 2008 Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Disposisjon 1. Forordning g( (EF) nr. 258/97 om ny mat 2. Eksisterende regelverk i Norge 3. Ny forordning

Detaljer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, tirsdag 18. desember 2007, kl

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, tirsdag 18. desember 2007, kl Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, tirsdag 18. desember 2007, kl. 1000 1630. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Knut Berdal (møteleder),

Detaljer

Vår ref: 521 05/072-5 Deres ref: 2007/3609ART-BM-NVI Dato: 30.05.2007

Vår ref: 521 05/072-5 Deres ref: 2007/3609ART-BM-NVI Dato: 30.05.2007 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 05/072-5 Deres ref: 2007/3609ART-BM-NVI Dato: 30.05.2007 Søknad EFSA/GMO/NL/2005/23 om genmodifisert maislinje 59122 (Herculex

Detaljer

Med vennlig hilsen, Norges Miljøvernforbund, Leder Saksbehandler

Med vennlig hilsen, Norges Miljøvernforbund, Leder Saksbehandler Kilden til det aktive virkestoffet cry34ab1-toksin er Bacillus thuringiensis strain PS149B1. Denne jordbakterien produserer den delta-endotoksin-typen som er kilden til den modifiserte delta-endotoksin-sekvensen

Detaljer

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell

Detaljer

UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCE GENMODIFISERTE RISLINJEN LIBERTYLINK (LLRICE62) (EFSA/GMO/UK/2004/04)

UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCE GENMODIFISERTE RISLINJEN LIBERTYLINK (LLRICE62) (EFSA/GMO/UK/2004/04) UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCE GENMODIFISERTE RISLINJEN LIBERTYLINK (LLRICE62) (EFSA/GMO/UK/2004/04) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer DATO: 07.04.05 SAMMENDRAG Denne uttalelsen

Detaljer

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maislinje T25 fra Bayer CropScience (C/F/95/12/07)

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maislinje T25 fra Bayer CropScience (C/F/95/12/07) VKM Report 2014: 10 Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maislinje T25 fra Bayer CropScience (C/F/95/12/07) Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Detaljer

Møteinnkalling, utkast til dagsorden og utkast til protokoll fra faggruppemøtet 18. februar 2011 ble godkjent uten merknader.

Møteinnkalling, utkast til dagsorden og utkast til protokoll fra faggruppemøtet 18. februar 2011 ble godkjent uten merknader. Protokoll Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 15.04.11 kl. 10.00-14:30 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, 1.etg Møteledere: Audun H. Nerland Deltakere: Fra Faggruppe for genmodifiserte

Detaljer

Det Kongelige Miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo

Det Kongelige Miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Det Kongelige Miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 03.01.2002 + ULQJDYQ\WWGLUHNWLY()RPXWVHWWLQJDYJHQPRGLILVHUWH RUJDQLVPHUL(8 Det vises til brev av 25.09.2001 der Miljøverndepartementet ber

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) 2015/786 of 19 May 2015 defining acceptability criteria for detoxification processes applied to products intended for

COMMISSION REGULATION (EU) 2015/786 of 19 May 2015 defining acceptability criteria for detoxification processes applied to products intended for COMMISSION REGULATION (EU) 2015/786 of 19 May 2015 defining acceptability criteria for detoxification processes applied to products intended for animal feed as provided for in Directive 2002/32/EC of the

Detaljer

Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP

Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 04.08.2017 Deres ref.: AkerBP-Ut-2017-0240 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/311 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier

Detaljer

Notat: Merking av genmodifisert mat

Notat: Merking av genmodifisert mat Notat: Merking av genmodifisert mat Skrevet av: Gaute Eiterjord, styremedlem i Nettverk for GMO-fri mat og fôr i april 2016 Regjeringen har varslet at den har som mål å sluttbehandle 9 GMO-er (2 maissorter,

Detaljer

Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2011

Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2011 Rapport 10 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2011 Arne Holst-Jensen Bjørn Spilsberg

Detaljer

Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 26.9.12 kl. 10.00-15.30

Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 26.9.12 kl. 10.00-15.30 Protokoll Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 26.9.12 kl. 10.00-15.30 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, 2.etg Møteleder: Audun H. Nerland Deltakere: Fra Faggruppe for genmodifiserte

Detaljer

Vår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale*

Vår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale* Oslo DTU Technical University of Denmark National Institute of Aquatic Resources v/s. Berg Vejlsøvej 39 DK-86 Silkeborg DANMARK Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 006 Oslo Sentralbord 3 60 00 Faks 3

Detaljer

Helse- og miljørisikovurdering av Monsantos genmodifiserte bomull MON 88913 (EFSA/GMO/UK/ 2007/41)

Helse- og miljørisikovurdering av Monsantos genmodifiserte bomull MON 88913 (EFSA/GMO/UK/ 2007/41) Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 9.05.08 Helse- og miljørisikovurdering av Monsantos genmodifiserte bomull MON 88913 (EFSA/GMO/UK/ 2007/41) SAMMENDRAG

Detaljer

KONGELIG RESOLUSJON. Klima- og miljødepartementet Statsråd: Vidar Helgesen Dato: 2. juni 2017

KONGELIG RESOLUSJON. Klima- og miljødepartementet Statsråd: Vidar Helgesen Dato: 2. juni 2017 KONGELIG RESOLUSJON Klima- og miljødepartementet Statsråd: Vidar Helgesen Ref.nr.: Saksnr.: Dato: 2. juni 2017 Endring av forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

Helse- og miljørisikovurdering av Monsantos genmodifiserte mais NK603 x MON 810 (EFSA/GMO/UK/2004/01)

Helse- og miljørisikovurdering av Monsantos genmodifiserte mais NK603 x MON 810 (EFSA/GMO/UK/2004/01) Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.02.08 Helse- og miljørisikovurdering av Monsantos genmodifiserte mais NK603 x MON 810 (EFSA/GMO/UK/2004/01)

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Vurdering av søknad om omsetning av genmodifisert mais linje T25 godkjent i EU under direktiv 90/220/EF (ref. C/F/95/12-07) og forordning 258/97/EF

Vurdering av søknad om omsetning av genmodifisert mais linje T25 godkjent i EU under direktiv 90/220/EF (ref. C/F/95/12-07) og forordning 258/97/EF Vurdering av søknad om omsetning av genmodifisert mais linje T25 godkjent i EU under direktiv 90/220/EF (ref. C/F/95/12-07) og forordning 258/97/EF 02.06.2008 1. Sammendrag Produktet består av frø fra

Detaljer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 6. desember 2004, kl. 10.30 15.30.

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 6. desember 2004, kl. 10.30 15.30. Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 6. desember 2004, kl. 10.30 15.30. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Ingolf Nes (møteleder),

Detaljer

Vår ref: 521 08/031-02 Deres ref: 2008/11702 ART-BI-BRH Dato: 09.12.2008

Vår ref: 521 08/031-02 Deres ref: 2008/11702 ART-BI-BRH Dato: 09.12.2008 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 08/031-02 Deres ref: 2008/11702 ART-BI-BRH Dato: 09.12.2008 Søknad EFSA/GMO/UK/2008/58: Genmodifisert insekt- og sprøytemiddeltolerant

Detaljer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 10. desember 2008, kl. 11.00 16.30.

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 10. desember 2008, kl. 11.00 16.30. Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 10. desember 2008, kl. 11.00 16.30. Deltakere Faggruppe for GMO: Knut Berdal (faggruppe-

Detaljer

Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen?

Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen? Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen? Odd-Arne Olsen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP & HØGSKOLEN I HEDMARK Tema - Hvor langt

Detaljer

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn

Detaljer

Miljørisikovurdering genmodifisert mais MON 89034 x NK603 fra Monsanto Company (EFSA/GMO/NL/2009/72) 1. innspillsrunde

Miljørisikovurdering genmodifisert mais MON 89034 x NK603 fra Monsanto Company (EFSA/GMO/NL/2009/72) 1. innspillsrunde Miljørisikovurdering genmodifisert mais MON 89034 x NK603 fra Monsanto Company (EFSA/GMO/NL/2009/72) 1. innspillsrunde Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Slik foretar VKM helse- og miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer. Audun H. Nerland Leder av VKMs faggruppe for GMO

Slik foretar VKM helse- og miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer. Audun H. Nerland Leder av VKMs faggruppe for GMO Slik foretar VKM helse- og miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer Audun H. Nerland Leder av VKMs faggruppe for GMO Oppdrag fra Mattilsynet og DN EFSAs offentlige høring av GMO/GM-søknader

Detaljer

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomullshybrid MON 88913 x MON 15985 fra Monsanto (EFSA/GMO/UK/2007/42)

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomullshybrid MON 88913 x MON 15985 fra Monsanto (EFSA/GMO/UK/2007/42) Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 16.2.09 Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomullshybrid MON 88913 x MON 15985 fra Monsanto (EFSA/GMO/UK/2007/42)

Detaljer

Innst. 231 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:30 S (2014 2015)

Innst. 231 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:30 S (2014 2015) Innst. 231 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:30 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter

Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.10.05 Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter BAKGRUNN EUs utsettingsdirektiv har

Detaljer

Deres ref.: 01/04950 FRA/SEM TEL/- Vår ref.: Dato: 14. november 2001

Deres ref.: 01/04950 FRA/SEM TEL/- Vår ref.: Dato: 14. november 2001 Det Kongelige Sosial- og Helsedepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 01/04950 FRA/SEM TEL/- Vår ref.: Dato: 14. november 2001 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPJHQPRGLILVHUWHPLNURRUJDQLVPHU Det

Detaljer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 11. juni 2008, kl

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 11. juni 2008, kl Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, onsdag 11. juni 2008, kl. 9.00 15.30. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Knut Berdal (faggruppe-

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0208.fral OJ L 68 /13, p. 16-18 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 208/2013 of 11 March 2013 on traceability requirements for sprouts and seeds intended for the production of sprouts (UOFFISIELL

Detaljer

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO CRISPR er en ny genteknologisk metode, kalt genredigering. Den ble lansert for bare 3-4 år siden. Metoden

Detaljer

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomull GHB614 fra Bayer CropScience (EFSA/GMO/NL/2008/51)

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomull GHB614 fra Bayer CropScience (EFSA/GMO/NL/2008/51) Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 16.02.09 Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert bomull GHB614 fra Bayer CropScience (EFSA/GMO/NL/2008/51)

Detaljer

VURDERING AV AVENTIS CROPSCIENCE GENMODIFISERTE MAIS T25 (C/F/95/12/07) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer.

VURDERING AV AVENTIS CROPSCIENCE GENMODIFISERTE MAIS T25 (C/F/95/12/07) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer. VURDERING AV AVENTIS CROPSCIENCE GENMODIFISERTE MAIS T25 (C/F/95/12/07) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer. DATO: 14.03.07 SAMMENDRAG Vurderingen av den genmodifiserte herbicidresistente

Detaljer

Genmodifisert, sprøytemiddeltolerant raps

Genmodifisert, sprøytemiddeltolerant raps Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 TRONDHEIM Vår ref.: 2012/4 Deres ref.: 2011/17087 ART-BI-BRH Dato: 13. februar 2012 Genmodifisert, sprøytemiddeltolerant raps Søknad EFSA/GMO/NL/2010/87:

Detaljer

Kan genmodifisert mais gi kreft og andre sykdommer hos rotter?

Kan genmodifisert mais gi kreft og andre sykdommer hos rotter? Kan genmodifisert mais gi kreft og andre sykdommer hos rotter? Vitenskapelig vurdering av studiet: Long term toxicity of a Rondup herbicide and a Roundup-tolerant genetically modified maize publisert i

Detaljer

Vår ref: / Deres ref: 2005/3841ART-BM-BRH Dato:

Vår ref: / Deres ref: 2005/3841ART-BM-BRH Dato: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 05/023-006 Deres ref: 2005/3841ART-BM-BRH Dato: 29.08.2008 Søknad EFSA/GMO/UK/2004/05: Sluttbehandling av sprøytemiddeltolerant

Detaljer

+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU

+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU Direktoratet for arbeidstilsynet Seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid Postboks 8103 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 01/189743 Vår ref.: 31/01/94-001 Dato: 14. februar 2002 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG

Detaljer

UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCES GENMODIFISERTE SOYA EVENT A2704-12 (EFSA/GMO/NL/2005/18)

UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCES GENMODIFISERTE SOYA EVENT A2704-12 (EFSA/GMO/NL/2005/18) UTTALELSE OM BAYER CROPSCIENCES GENMODIFISERTE SOYA EVENT A2704-12 (EFSA/GMO/NL/2005/18) Vurdert og godkjent av Faggruppe for genmodifiserte organismer DATO: 10.5.06 SAMMENDRAG Vurderingen av den genmodifiserte

Detaljer

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Bioteknologi og patentering Bioteknologiutvalget Backer, Inge Lorange Miljøverndepartementet Oppnevnt 1987-06-12

Detaljer