Direktoratet for naturforvaltnings vurderer miljørisikoen forbundet med de omsøkte bruksområdene av mais linje NK603 som svært lav.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Direktoratet for naturforvaltnings vurderer miljørisikoen forbundet med de omsøkte bruksområdene av mais linje NK603 som svært lav."

Transkript

1 Vurdering av tillatelse til omsetning i Norge av genmodifisert mais linje NK603 godkjent i EU under direktiv 2001/18/EF (ref. C/ES/00/01) og forordning 258/97/EF 1. Sammendrag Produktet består av frø fra mais linje NK603 som er genmodifisert for å gjøre planten motstandsdyktig mot sprøytemidlet glyfosat som benyttes mot ugress. Linje NK603 er godkjent under Europaparlamentets og Rådets direktiv 2001/18/EF av 12. mars 2001 om utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet til bruk som all annen mais, unntatt som mat eller til dyrking. Norske myndigheter har vært involvert i behandlingen av denne søknaden (C/ES/00/01) fram til kommisjonsbeslutningen på lik linje med EUs medlemsland, men har ikke deltatt i avstemninger. Samme maislinje er godkjent under Europaparlamentets og Rådets forordning 258/97/EF av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser til bruk som, eller i, næringsmidler. Forordningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen, og norske myndigheter har derfor ikke vært involvert i prosessen fram til kommisjonens beslutning. Norske myndigheter er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ta stilling til produkter som er godkjent i EU, og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har på oppdrag fra Miljøverndepartementet. (MD) foretatt en endelig vurdering av søknadene. DN har vurdert foreliggende opplysninger og innhentet innspill knyttet til helserisiko, miljørisiko, samfunnsnytte, produktets bidrag til en bærekraftig utvikling og etiske aspekter. Mattilsynet støtter vurderingen til Vitenskapskomiteen for mattrygghet som konkluderer med at bruk av NK603 mais som mat og fôr ikke innebærer endret risiko for helse- eller dyrehelse sammenlignet med annen mais. Direktoratet for naturforvaltnings vurderer miljørisikoen forbundet med de omsøkte bruksområdene av mais linje NK603 som svært lav. Det foreligger etter DNs syn ikke opplysninger knyttet til samfunnsnytte, etikk eller produktets bidrag til en bærekraftig utvikling som bør tillegges avgjørende vekt ved en endelig beslutning.. DNs tolkning av genteknologiloven tilsier at dokumentasjon fra søker knyttet til samfunnsnytte, bidrag til bærekraftig utvikling og etiske aspekter ikke er et absolutt krav, og at det ikke kan nedlegges forbud basert på mangel på dokumentasjon rundt disse forholdene alene. Bioteknologinemndas flertall vurderer dette på en annen måte og anbefaler at søknadene avslås fordi søker ikke har lagt fram dokumentasjon som belyser disse vurderingskriteriene. DN har i søknadsprosessen kommentert svakheter knyttet til overvåkingsplanen for mais linje NK603. Basert på at risikoen for helse og miljø er svært lav, anser DN imidlertid ikke at svakheten ved denne planen bør medføre et forbud mot omsetning i Norge. DN anbefaler derfor at genmodifisert mais linje NK603 godkjennes i Norge til bruk som all annen mais unntatt til dyrking, med de vilkår som fremgår av kommisjonsbeslutningene. DN mener at det ved en norsk godkjenning av søknadene bør igangsettes overvåking i Norge i tråd med den godkjente overvåkingsplanen. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonferanse: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no

2 Innhold 1. Sammendrag 1 3. Innledning 3 4. Behandlingen av søknad C/ES/00/01 under direktiv 2001/18/EF frem til slutten av 1. konsultasjonsperiode (60-dagers perioden) 4 5. Behandlingen av søknad C/ES/00/01 fra starten av 2. konsultasjonsperiode (45-dagers perioden) fram til Kommisjonens beslutning 5 6. Norsk lovgrunnlag Generelt Miljø- og helsemessige skadevirkninger 10, annet ledd, første punktum Samfunnsmessig nytteverdi og bærekraftig utvikling 10, annet ledd, annet punktum Forholdet mellom helse- og miljørisikovurderingen og kravet til samfunnsmessig nytteverdi og bærekraftig utvikling Etiske aspekter Føre-var prinsippet Krav til konsekvensutredning Krav til offentlig høring Krav til merking Norsk sluttbehandling av søknadene om godkjenning av mais linje NK603 til bruksområdene mat, fôr og prosessering Miljørisiko Miljørisiko knyttet til spredning av frø og etablering av viltvoksende populasjoner Miljørisiko knyttet til krysning med konvensjonell mais Miljørisiko knyttet til horisontal spredning av de innsatte genene Konklusjon miljørisiko Helserisiko Samfunnsnytte Bidrag til bærekraftig utvikling Etikk Merking Overvåking Oppsummering og anbefaling til norsk beslutning Referanser Vedlegg 17 Side 2 av 18

3 3. Innledning Søknad gjelder omsetningstillatelse av mais linje NK603 i Norge til bruk som all annen mais unntatt dyrking. Mais linje NK603 er modifisert for økt toleranse overfor herbicidet glyfosat ved at et enkelt DNA-fragment med to varianter av genet cp4 epsps fra Agrobacterium rhizogenes er satt inn. Resultatet er at glyfosat kan benyttes som herbicid ved dyrking av NK603 uten at maisplantene blir påvirket. NK603 ble 9. juli 2004 godkjent for en periode på 10 år under Europaparlaments og Rådets 2001/18/EF av 12. mars 2001 om utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet (direktivet) til bruk som all annen mais, unntatt som mat eller til dyrking. Samme maislinje ble 3. mars 2005 godkjent under Europaparlaments og Rådets forordning 258/97/EF av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser (forordningen) til bruk som, eller i, næringsmidler for en periode på 10 år. I henhold til EØS-avtalen og dens vedlegg XX, punkt 25 skal søknader som er blitt godkjent i EU/EØS-stater også bli behandlet i Norge. Når det gjelder selve søknadsbehandlingen krever norsk godkjenning en egen behandling av søknaden innen EFTA-pilaren. Norge gir dermed innspill i henhold til de frister Kommisjonen setter for EUs behandling, men foretar endelig vurdering av søknaden når saken er ferdig behandlet i EU. Ved forhandlingene av EØS-avtalen fikk Norge gjennomslag for at også andre hensyn enn helse og miljø kan tillegges vekt ved søknadsbehandlingen. En eventuell godkjenning i Norge forutsetter at det omsøkte produktet ikke er i strid med lov av 2. april 1993, nr. 36 om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer m. m (genteknologiloven). I henhold til denne lovs bestemmelser må det, i tillegg til en helse- og miljørisikovurdering, også vurderes om produktet er etisk, har samfunnsmessig nytteverdi og om produktet er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Dette fører til at omsetningen av et produkt som er godkjent i en annen EU/EØS-stat vil måtte tillates i Norge med mindre produktet innebærer en fare for helse og miljø eller omsetningen ikke anses å kunne godtas på grunn av andre samfunnsmessige eller etiske hensyn, jf. Odelstingsproposisjon nr. 8 ( ) om lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (proposisjonen) side 79. Norske myndigheter har på denne bakgrunn vært involvert i behandlingen av søknaden under direktivet fram til kommisjonsbeslutningen på lik linje med EUs medlemsland, men har ikke deltatt i avstemninger. Forordningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen, og norske myndigheter har derfor ikke vært involvert i prosessen fram til kommisjonens beslutning for bruksområdet mat. På oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) sluttføres saken av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Den endelige anbefalingen skal bygge på en helhetsvurdering av de opplysninger som er kommet frem under saksgangen i EU og i Norge samt eventuell ny viten på området. Ved vurderingen skal Bioteknologinemdas og Mattilsynets uttalelser, på deres respektive ansvarsområder, tillegges vekt. Vurderingen skal baseres på genteknologilovens bestemmelser. Side 3 av 18

4 4. Behandlingen av søknad C/ES/00/01 under direktiv 2001/18/EF frem til slutten av 1. konsultasjonsperiode (60-dagers perioden) Søknaden ble opprinnelig sendt fra Monsanto A/S til spanske myndigheter som vurderte søknaden og konkluderte med at det ikke finnes vitenskapelig bevis som indikerer noen risiko for helse, dyrehelse eller miljøet ved omsetning av linje NK603 til de omsøkte bruksområdene. Søknaden og vurderingen fra de spanske myndighetene ble i tråd med direktivets artikkel 15 distribuert til de kompetente myndighetene under direktivet i februar 2003 for en konsultasjonsrunde med en frist på 60 dager. DN sendte søknaden på offentlig høring, og ba i tillegg om uttalelser fra Statens institutt for folkehelse, Landbrukstilsynet og Bioteknologinemnda. Basert på innspillene til søknaden og egne vurderinger sendte DN et innspill til Kommisjonen (vedlegg 1) der det pekes på følgende forhold knyttet til søknaden: 1 Det henvises i søknaden til en mengde vitenskapelige artikler som ikke er vedlagt, noe som gjør det vanskelig å evaluere søknaden innen fristen. Relevant litteratur burde derfor vært vedlagt søknaden. 2 Deteksjonsmetodikken som søker sier er overlevert til de spanske myndighetene, burde vært vedlagt søknaden slik at også andre lands myndigheter kunne evaluert og kommentert den valgte metodikken. 3 Søker hevder at det ikke er behov for overvåking p.g.a. erfaringer med trygg bruk av linje NK603 i andre land. Det mangler imidlertid informasjon om hvilke type studier som har vært benyttet for å komme til denne konklusjonen. Resultater fra slike studier er heller ikke vedlagt. På denne bakgrunn burde en mer utfyllende overvåkingsplan vært vedlagt søknaden. DN oppsummerte svarene i den offentlige høringen samt innspillene fra Landbrukstilsynet (vedlegg 2) og Bioteknologinemnda (vedlegg 3) i brev til Miljøverndepartementet datert (vedlegg 4). Brevet inneholder også en gjennomgang av de forholdene Direktoratet for naturforvaltning hadde å utsette på søknaden: 1 Søknaden mangler gode beskrivelser av deteksjon og identifikasjonsmetoder. Det er nødvendig med en tilgjengelig spesifikk PCR-metode for identifisering og kvantifisering av maislinjen NK603 før den evt. godkjennes. 2 Det mangler utfyllende informasjon om flankerende DNA-sekvenser ved integrasjonsstedet og om det er dannet nye åpne leserammer i DNA-sekvensen. 3 Det må utformes og beskrives et bedre system for merking som sikrer sporbarhet i alle ledd av forsyningskjeden. 4 Det mangler resultater fra systematisk forskning og undersøkelser som viser at maislinje NK603 ikke har hatt negative langsiktige effekter på miljø, dyr og mennesker i de land der denne GM-maislinjen har vært markedsført for dyrking og konsum i lengre tid. 5 Det mangler en fullstendig overvåkingsplan som etter vår oppfatning må være på høyde med intensjonene i anneks VII i Direktiv 2001/18/EC. Søker beskriver kun et enkelt system for sporbarhet og mulig påvisning av effekter via det vanlige distribusjonsnettet for mais, uten å konkretisere hva dette innebærer. Side 4 av 18

5 I samme brev ga DN sin foreløpige anbefaling til norsk beslutning vedrørende søknaden: På bakgrunn av svarene fra høringsrunden og direktoratets egne vurderinger, kan vi ikke anbefale at den genmodifiserte maislinje NK603 med notifikasjonsnummer C/ES/00/01 godkjennes for omsetning i Norge på nåværende tidspunkt. DN mottok et fornyet innspill fra Landbrukstilsynet datert (vedlegg 5) der det bl.a. påpekes at resultatene fra fôringsforsøkene ikke var vedlagt søknaden, og at det derfor ikke er mulig å vurdere verdiene av disse forsøkene. Landbrukstilsynet påpeker også at sekvensdata må foreligge før en eventuell godkjenning, slik at de ulike landene kan utvikle en PCR-basert deteksjonsmetode. På bakgrunn av innvendinger, spørsmål og kommentarer fra de ulike lands myndigheter ble det avholdt et møte om søknaden , der søker, de kompetente myndighetene under direktivet og representanter for Kommisjonen deltok. Flere av forholdene som Norge tok opp i sitt innspill ble diskutert på møtet, bl.a. manglene ved overvåkingsplanen og manglende deteksjonsmetodikk. Spørsmål som var tatt opp av medlemslandene ble ikke løst direkte på møtet, men representantene fra søker sa seg villige til å sende inn ytterligere dokumentasjon knyttet til noen av innvendingene som var tatt opp. 5. Behandlingen av søknad C/ES/00/01 fra starten av 2. konsultasjonsperiode (45- dagers perioden) fram til Kommisjonens beslutning På bakgrunn av spørsmål og innvendinger fra ulike land som fremkom i den første konsultasjonsperioden, leverte søker i juni 2003 dokumentet Responses to Member State Questions til Kommisjonen. Kommisjonen videresendte tilleggsinformasjonen 15. juli 2003 til de ulike medlemslandene, og opplyste om at 2. konsultasjonsperiode (45-dagers perioden) samtidig ble innledet. Noe av informasjonen ble oversendt separat som forretningshemmeligheter. Av ulike årsaker mottok ikke DN den konfidensielle informasjonen før 28. juli, og rakk derfor ikke å gå igjennom dette materialet innen utløpet av 2. konsultasjonsperiode. DN oversendte tilleggsinformasjonen til Statens institutt for folkehelse, Statens landbrukstilsyn og Bioteknologinemnda. Mange av de norske kommentarene til søknaden ble besvart av søker i Responses to Member State Questions: Innvendingene fra Norge og andre land knyttet til manglene ved deteksjonsmetodikken ble fulgt opp av søkerfirmaet, som leverte en metode for kvantitativ deteksjon av NK603 mais. Firmaet opplyste at metoden var overlevert Kommisjonens Joint Research Centre (JRC) som koordinerer et samarbeid mellom ulike europeiske laboratorier om validisering av GMOdeteksjonsmetoder (European Network of GMO Laboratories -ENGL). Validiseringen av den kvantitative deteksjonsmetoden for NK603 var imidlertid ikke ferdigstilt på det tidspunktet (juni 2003) søker leverte tilleggsopplysningene. Som respons på forespørsler om at sitert litteratur burde vært vedlagt søknaden, inkluderte søker en mengde rapporter og artikler i tilleggsinformasjonen. Side 5 av 18

6 Søker responderte også på Norges, og andre lands, innvendinger mot overvåkingsplanen. Søker argumenterer med at miljørisikovurderingen ikke har påvist noen helse- eller miljørisiko knyttet til bruken av NK603 mais og at en særskilt overvåking dermed ikke er påkrevd. Søker vedla imidlertid en revidert plan for generell overvåking som er mer omfattende enn den planen som opprinnelig ble vedlagt søknaden. DN vurderte den ikke-konfidensielle delen av tilleggsopplysningene, og konkluderte med at det ikke var grunnlag for å opprettholde de innvendingene mot søknaden som gjaldt deteksjonsmetodikk, henvisninger til ikke-vedlagte artikler og mangelen på oppfølgende studier knyttet til helse og dyrehelse i de landene NK603 har vært omsatt. DNs vurdering av den reviderte overvåkingsplanen var imidlertid at den fortsatt var for lite konkret og at ansvarsforholdene ikke var tilstrekkelig klarlagt. På bakgrunn av ovenstående vurderinger sendte miljøverndepartementet innen utløpet av 2. konsultasjonsperiode et innspill til Kommisjonen vedrørende søknaden, der Norge opprettholdt innvendingene mot overvåkingsplanen basert på ovennevnte forhold (vedlegg 6). Ettersom flere medlemsland opprettholdt sine innvendinger etter 2. konsultasjonsperiode, ble European Food Safety Authority (EFSA) forespurt av Kommisjonen om det var noen vitenskapelig basert grunn til å tro at det er sannsynlig at innførsel og prosessering av mais linje NK603 vil medføre skadevirkninger på helse eller miljøet. GMO panelet under EFSA ble også forespurt om å vurdere sikkerheten ved bruk av linje NK603 i mat eller fôr. Som basis for sin vurdering mottok EFSA søknaden som ble levert under direktivet, svaret fra søker på spørsmål fra de kompetente myndighetene, samt de innvendingene som medlemslandene opprettholdt også ved utløpet av 2. konsultasjonsperiode. EFSAs GMO panel mottok også tilsvarende materiale fra søknaden under forordningen som omhandlet buk av linje NK603 som mat. GMO-panelet var av den oppfatning at det oversendte materialet var tilstrekkelig for å besvare spørsmålene fra Kommisjonen, og at ytterligere undersøkelser ikke var nødvendige. Panelet konkluderte i sin uttalelse datert 25. november 2003 (vedlegg 7) med at med at mais linje NK603 er like trygg som konvensjonell mais, og at det derfor er usannsynlig at bruk av denne maislinjen til mat, fôr eller til prosessering vil ha negativ effekt på helse, dyrehelse, eller på miljøet. På bakgrunn av EFSAs vurdering av søknaden ble mais linje NK603 ved kommisjonsbeslutning 2004/643/EC 19. juli 2004 (vedlegg 8) godkjent under direktivet for en periode på 10 år til bruk som all annen mais, unntatt som mat eller til dyrking. Samme maislinje ble ved kommisjonsbeslutning 2004/448/EC 3. mars 2005 godkjent under forordningen til bruk som, eller i, næringsmidler for en periode på 10 år (vedlegg 9) 6. Norsk lovgrunnlag 6.1 Generelt I Norge behandles søknaden, etter at EU har fattet endelig vedtak i saken, i henhold til genteknologilovens bestemmelser. I henhold til genteknologilovens 11, jf 10 skal en søknad om godkjenning av utsetting inneholde en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen foretas av søker. Ved vurderingen av søknaden trekkes dermed forskrift av 16. desember 2005, Side 6 av 18

7 nr om konsekvensutredning etter genteknologiloven (konsekvensutredningsforskriften) inn. Foruten en miljø- og helserisikovurdering, foretas det også en vurdering av om søknaden tilfredsstiller lovens krav til at produktet skal være etisk og samfunnsmessig forsvarlig og i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling, jf genteknologilovens formålsbestemmelse. En streng vurdering av risiko for helse og miljø er i tråd med Regjeringens og Stortingets syn, og føre-var prinsippet skal legges til grunn ved vurderingen, jf proposisjonens side Miljø- og helsemessige skadevirkninger 10, annet ledd, første punktum I henhold til genteknologilovens 10, annet ledd, første punktum kan utsetting av genmodifiserte organismer bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- eller helsemessige skadevirkninger. Foreligger slike skadevirkninger vil søknaden bli avslått. Hvilke tilfeller som omfattes av begrepet fare for miljø- eller helsemessige skadevirkninger fremgår ikke av selve lovteksten, men en viss veiledning finnes i forarbeidene. Mer utfyllende veiledning gir konsekvensutredningsforskriftens 13 og dens vedlegg 4. Bevisbyrden for at produktet ikke medfører risiko for helse og miljø tillegges søker. Det kreves derfor som utgangspunkt positiv dokumentasjon på at utsettingen ikke vil ha helse- eller miljømessige skadevirkninger. Det fremgår av konsekvensutredningsforskriftens 13 at søker i sin konsekvensutredning skal vurdere om det foreligger risiko for miljø- og helsemessige virkninger og eventuelt omfang av dette. De momenter som inngår i forvaltningens vurdering av miljø- og helsemessige skadevirkningene fremgår av konsekvensutredningsforskriftens vedlegg 4. Det gjøres oppmerksom på at det med dages kunnskap foreligger mange usikre momenter når det gjelder konsekvensene av en utsetting. Den nevnte vurderingen av utsettingens formål skal bidra til at det i hvert fall ikke tas sjanser i forhold til helse og miljø, når utsettingen ikke bidrar til en positiv utvikling, jf proposisjonen side Samfunnsmessig nytteverdi og bærekraftig utvikling 10, annet ledd, annet punktum Genteknologilovens 10, annet ledd, annet punktum krever at det ved avgjørelsen av søknaden skal legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Disse begrepene blir ikke nærmere definert i loven. Begrepene behandles imidlertid i forarbeidene, i konsekvensutredningsforskriftens 17 samt i forskriftens vedlegg 4. Konsekvensutredningen skal, i nødvendig utstrekning og så langt det er mulig i samsvar med vedlegg 4, redegjøre for andre følger av tiltaket enn miljø- og helsemessige virkninger, jf konsekvensutredningsforskriftens 17. Av vedlegget fremgår blant annet at tiltakets positive eller negative virkning for bærekraftig utvikling og eventuelle samfunnsmessige fordeler eller ulemper ved bruk av de genmodifiserte organismene skal vurderes, jf konsekvensutredningsforskriftens 17, nr. 1 og nr. 3. Side 7 av 18

8 I innledningen til vedlegg 4 fremgår det at det skal legges vesentlig vekt på om utsettingen av genmodifiserte organismer har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Vurderingen av samfunnsnytte baseres på prinsipper for samfunnsøkonomisk kostnytte analyse. Som nevnt i konsekvensutredningsforskriftens 17 nr. 1 omfatter begrepet bærekraftig utvikling produktets positive og negative virkning. En utdyping av begrepet gis i forarbeidene. Det fremgår blant annet at naturen skal vernes og brukes, men ikke forbrukes. Videre må utnyttingen av naturressursene ikke overskride naturens bæreevne verken på lang eller kort sikt. Den bærekraftige utviklingen skal tilfredsstille dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Når det gjelder fremgangsmåten for vurderingen av samfunnsnytte og bærekraftig utvikling fremgår det av vedlegget at det ved vurderingen er hensiktsmessig å skille mellom følgende tre begreper: produktets egenskaper, framstilling og bruk. Vedleggets punkt IV inneholder en rekke kontrollspørsmål som skal benyttes ved vurderingen av begrepet bærekraftig utvikling. Kontrollspørsmålene knytter seg til ulike tilfeller, herunder forhold knyttet til globale virkninger og økologiske grenser, forhold knyttet til menneskets grunnbehov, fordeling mellom generasjoner, og mellom fattig og rik, samt forhold knyttet til økonomisk vekst. Kravene til bærekraftig utvikling vil måtte baseres på en samlet vurdering. Det gjøres oppmerksom på at alle spørsmålene ikke vil være relevante i enhver sak. I henhold til forarbeidene omfatter begrepet samfunnsmessig nytteverdi flere ulike aspekter og begrepet skal tolkes vidt. Blant annet må en vurdere behovet for produktet, om produktet kan bidra til å løse et samfunnsproblem og om produktet er vesentlig bedre enn tilsvarende produkter på markedet. Videre må det vurderes om produktet kan bidra til å skape nye sysselsettingsmuligheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt eller om det bidrar til å skape problemer i eksisterende produksjon som bør bevares, jf konsekvensutredningsforskriftens 17 nr. 3, jf vedlegg IV, pkt Forholdet mellom helse- og miljørisikovurderingen og kravet til samfunnsmessig nytteverdi og bærekraftig utvikling Forholdet mellom helse- og miljørisikovurderingen på den ene siden og kravet til samfunnsmessig nytteverdi og bærekraftig utvikling på den annen side fremgår av genteknologilovens 10, annet ledd. Foruten miljø- og helserisikovurderingen skal det, ved skjønnsutøvelsen, legges vesentlig vekt på om produktet har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Dette innebærer at produktet ikke kan ha negativ samfunnsmessig nytteverdi eller være til hinder for en bærekraftig utvikling. Kravene til samfunnsmessig nytteverdi og bærekraftig utvikling er dermed ikke så absolutte som de krav som stilles i forhold til helse og miljø. Kravet til positiv dokumentasjon ved helse- og miljørisikovurderingen kan lempes noe, i de tilfeller hvor produktet har en vesentlig nytteverdi uten at formålet i vid forstand kan nås på annen måte. Dette innebærer imidlertid ikke at produkter hvor det er dokumentert skadevirkninger på helse- og miljø vil kunne godkjennes. Side 8 av 18

9 6.5 Etiske aspekter At etiske aspekter skal tillegges vekt framgår ikke, slik som ved de andre kriteriene, av genteknologilovens 10, annet ledd, men av lovens formålsbestemmelse, jf etisk forsvarlig måte. At etiske aspekter faller inn under begrepet andre følger fremgår av konsekvensutredningsforskriftens 17, nr. 2. Etiske aspekter skal være et hjelpemiddel og en rettesnor for å vurdere hva som er riktig og galt i valg av konkrete handlingsalternativer. Det finnes ofte ikke noe entydig svar på hva som anses å være etisk akseptabelt. Hvor grensen går vil derfor i mange tilfeller måtte bero på forvaltningens skjønnsvurdering. Etikkbegrepet omfatter så vel vurderinger ut fra naturens integritet og egenverdi, som vurderinger basert på befolkningens verdigrunnlag, jf proposisjonens side 49. Det må trekkes grenser mellom hva som er etisk og økologisk forsvarlig og det som må avvises som betenkelig og uønsket. Om produktet er etisk forsvarlig eller ikke vil basere seg på en vurdering i henhold til de momenter vedlegg 4, punkt VI oppstiller. Det må i denne sammenheng fortas en vurdering av hvilke løsningsalternativer som finnes, hvem som er part i saken og hvordan disse rammes eller hjelpes under de forskjellige alternativer. Videre må det vurderes hvilke normer som kommer til anvendelse, hvordan normkonfliktene kan løses og hvordan man kan sette det beste alternativet ut i praksis. Kontrollspørsmålene i vedlegg 4, del VI, bokstav b skal være et hjelpemiddel for å vurdere etiske normer og verdier knyttet til mennesket og miljøetiske hensyn. Konklusjonene må basere seg på en samlet vurdering av de ulike hensyn. Det gjøres oppmerksom på at alle spørsmålene ikke vil være relevante i enhver sak. Ved vurderingen av de etiske hensyn må både den konkrete genmodifiseringen og de sekundære effekter organismen kan ha vurderes, jf proposisjonens side 67. Vurderingen må dermed ses i sammenheng med hvilke typer av organismer det gjelder, hvilke endringer som det er ønskelig å foreta, hva som er formålet med endringene og hvilke konsekvenser endringen kan få, jf proposisjonens side Føre-var prinsippet Føre-var prinsippet medfører at der det er rimelig grad av tvil, skal tvilen komme natur og samfunn til gode. Prinsippet er et utslag av ønsket om å forebygge fremfor å reparere. Prinsippet fremgår ikke av loven, men av lovens forarbeider, jf kommentarene til lovens formålsbestemmelse. At prinsippet skal tillegges vekt fremgår utrykkelig av konsekvensutredningsforskriftens vedlegg 4. Vedlegg 4, punkt III inneholder ulike kontrollspørsmål som skal benyttes i vurderingen av om føre-var prinsippet kommer til anvendelse. Det fremgår av kontrollspørsmålene at det må foreligge rimelig grad av tvil før prinsippet kommer til anvendelse. I den grad det er rimelig grad av tvil om bruken av bioteknologi kan ha negative konsekvenser for miljø- eller helse, bør tvilen komme naturen og samfunnet til gode. Dette støttes av forarbeidene hvor det fremgår at prinsippet ikke innebærer at all bruk av genteknologi i utgangspunkt anses som risikabelt. I de tilfeller det etter en konkret vurdering antas å være rimelig tvil om risiko, taler dette mot godkjenning av omsetning av produktet. Om prinsippet kommer til anvendelse vil dermed bero på forvaltningens skjønn. Side 9 av 18

10 6.7 Krav til konsekvensutredning - 11 Søknad om godkjenning av en utsetting etter 10 skal inneholde en konsekvensutredning for å klarlegge risikoen for helse- og miljømessige skadevirkninger samt andre følger av utsettingen, jf bestemmelsens første punktum. Konsekvensutredningsforskriften regulerer innholdet i og behandlingen av konsekvensutredning som skal utarbeides ved godkjenningspliktig utsetting av genmodifiserte organismer etter genteknologilovens 10, jf 11. Forskriften regulerer også søkeres plikt til å iverksette undersøkelser under og etter utsettingen for å klarlegge virkningene av den, og å rapportere til godkjenningsmyndigheten, som etter genteknologilovens 10 er Miljøverndepartementet, om resultatet. Det fremgår av konsekvensutredningsforskriftens 13 blant annet at konsekvensutredningen skal i nødvendig utstrekning og så langt det er mulig gi en beskrivelse av det produkt det søkes godkjenning for og redegjøre for risikoen og omfanget av de miljø- og dyrehelsemessige virkninger som kan oppstå på grunn av tiltaket og ved utilsiktet spredning. Utredningen skal også angi hvilke forholdstiltak som er iverksatt eller skal iverksettes med sikte på å forebygge uheldige miljø- og helsemessige virkninger av produktet. Den skal videre inneholde en overvåkningsplan og et forslag til varigheten av denne, angi søkerens vilkår for omsetning samt oppgi resultater og erfaringer fra tidligere utsettinger som er relevant for søknaden. 6.8 Krav til offentlig høring - 13 Det skal alltid gjennomføres offentlig høring i saker som gjelder godkjenning av søknad om utsetting av genmodifiserte organismer, jf 13, annet punktum. Høring skal holdes i god tid før søknaden blir avgjort. Beslutningen om at offentlig høring skal holdes, skal kunngjøres. Høringen vil være et ledd i forvaltningens saksbehandling av den konkrete enkeltsaken, jf proposisjonens side Krav til merking - 14 I henhold til genteknologilovens 14 kan det fastsettes forskrift om merking av produkter som består av eller inneholder genmodifiserte organismer. Med hjemmel i denne bestemmelsen ble forskrift av 2. september 2005, nr om merking, transport, import og eksport av genmodifiserte organismer vedtatt. Bestemmelsens 19 omhandler merking. Det fremgår blant annet av bestemmelsen at det skal fremgå på norsk og/eller engelsk at produktet inneholder genmodifiserte organismer, en henvisning til hvor man kan få ytterligere opplysninger om den genmodifiserte organismen og produktets unike identifikasjonskode. I de senere år er det blitt utviklet merkingsregler på ulike bruksområder. Disse forskriftene er blant annet hjemlet i matlovens bestemmelser. Side 10 av 18

11 7. Norsk sluttbehandling av søknadene om godkjenning av mais linje NK603 til bruksområdene mat, fôr og prosessering Miljøverndepartementet ga 9. desember 2004 DN oppdrag om sluttføring av saksbehandling for mais linje NK603, og presiserte oppdraget i brev datert 22. november DN sendte tilleggsopplysningene fra søker (Responses to Member State Questions) til Mattilsynet og Bioteknologinemnda for endelig uttalelse innen egne ansvarsområder i forbindelse med norsk sluttbehandling. Bioteknologinemnda fikk i oppdrag å vurdere alle bruksområder unntatt mat og dyrking som var de bruksområdene som var godkjent da oppdraget ble gitt, mens Mattilsynet ga en senere uttalelse som i tillegg omfattet bruk som mat som ble godkjent under forordningen etter Bioteknologinemndas uttalelse. DN har i forbindelse med norsk sluttføring av søknaden vurdert om omsetning av mais linje NK603 til mat, fôr og prosessering kan medføre risiko for miljøet. 7.1 Miljørisiko Mais (Zea mays L.) er et ettårig primært kryssbestøvende subtropisk gress som ikke har ville slektninger i Norge. Mais produserer store mengder pollen som hovedsakelig spres med vinden. Pollenspredning foregår normalt over en periode på 5-8 dager. Maispollen er sammenlignet med andre vindpollinerte arter relativt store, og størstedelen av pollenet vil derfor avsettes innen 5 meter fra donorplantene. Krysspollinering ved avstander på opp til 800 meter er imidlertid registrert. Spiring av spillfrø av mais vil sjelden forekomme under norske forhold ettersom arten ikke har frøhvile og stiller store krav til spiretemperatur. Det finnes flere botaniske former av mais. Sukkermais benyttes i stor grad til mat for mennesker, mens såkalt grønnfôrmais benyttes til fôr. Mais stiller store krav til temperatur i vekstsesongen og har derfor relativt lite dyrkingsomfang i Norge. I 2002 ble det registrert 910 dekar med sukkermais til konsum i Norge, mens omfanget av grønnfôrmais er anslått til å ligge på rundt 2500 dekar (Finne 2005) (OECD 2006). Mais linje NK603 er modifisert for økt toleranse overfor herbicidet glyfosat ved at et enkelt DNA fragment med to varianter av genet cp4 epsps fra Agrobacterium rhizogenes ble innsatt ved hjelp av et partikkel-akselerasjonssystem (genkanon). De to variantene av genet blir styrt av henholdsvis promotoren CaMV35S og ris aktin 1 genpromotor. Begge disse promotorene er ment å sørge for produksjon av CP4 EPSPS-proteinet i hele planten. EPSPs er et enzym som er involvert i produksjonen av aromatiske aminosyrer i planter og mikroorganismer. Glyfosat binder seg til det naturlig forekommende EPSPs enzymet i planter og forhindrer derved nødvendig produksjon av aromatiske aminosyrer. CP4 EPSPS har imidlertid redusert affinitet for glyfosat, noe som resulterer i at mais linje NK603 er i stand til å produsere aromatiske aminosyrer også etter sprøyting med glyfosat. Resultatet er at glyfosat kan benyttes som herbicid ved dyrking av NK603 uten at maisplantene blir påvirket. DN har i vurderingen av miljørisiko tatt utgangspunkt i at det ikke er søkt om tillatelse til dyrking av mais linje NK603, og har derfor kun vurdert risikoen ved en eventuell godkjenning til øvrige bruksområder for mais Miljørisiko knyttet til spredning av frø og etablering av viltvoksende populasjoner Ved transport og behandling av mais linje NK603 vil det være en mulighet for at maiskorn kommer på avveie, og under gunstige betingelser kan disse spire og utvikles til maisplanter. På Side 11 av 18

12 grunn av de store kravene som arten stiller til temperatur ved spiring og vekst vil imidlertid dette sannsynligvis forekomme svært sjelden i Norge. Basert på erfaringer med annen mais er det ikke grunn til å tro at slike maisplanter vil være i stand til å etablere forvillede populasjoner. Dersom etablering av populasjoner av NK603 mais likevel skjer, vil man ikke kunne benytte glyfosat for å fjerne populasjonen. Det finnes imidlertid flere andre herbicider som kan benyttes mot NK603 mais, og plantens resistens mot glyfosat vil derfor ikke forhindre at eventuelle etableringer av genmodifisert mais kan bekjempes. Dersom Norge i framtiden godkjenner nye genmodifiserte maissorter med resistens mot andre herbicider, vil det imidlertid være nødvendig å vurdere situasjonen mht tilgjengelige herbicider for å fjerne eventuelle uønskede maisplanter på nytt. Selv om en og annen maisplante skulle lykkes i å spire og vokse opp er det liten grunn til å anta at slike hendelser vil representere en risiko for miljøet. Plantene vil ikke kunne hybridisere med viltvoksende norske arter (Finne 2005) Miljørisiko knyttet til krysning med konvensjonell mais Dersom maisplanter fra spillfrø av mais linje NK603 spirer og utvikler seg til pollenproduserende planter, vil det kunne være en mulighet for krysspollinering med konvensjonell mais hvis slike åkrer befinner seg i nærheten. Dette kan føre til at de introduserte genene overføres til konvensjonelle maissorter. Frekvensen av slike hendelser vil på bakgrunn av liten spire- og overlevelsesevne, og lite omfang av dyrking av mais i Norge, sannsynligvis være svært lav. Dersom dette skulle skje, vil det sannsynligvis ikke medføre miljøkonsekvenser av betydning, ettersom videre krysning med viltvoksende planter ikke kan forekomme Miljørisiko knyttet til horisontal spredning av de innsatte genene I sin vurdering av miljørisiko ved omsetning av mais linje MON810 (07/320) peker Vitenskapskomiteen for mattrygghet på at genoverføring fra transgene planter til bakterier inntreffer svært sjelden under naturlige forhold. Dersom dette likevel skulle inntreffe, vil en mulig konsekvens kunne være at det utvikles bakteriestammer med økt motstandsdyktighet mot glyfosat. Det er imidlertid etter DNs oppfatning lite sannsynlig at horisontal spredning av glyfosatresistensgenene til bakterier vil medføre noen økt risiko for miljøet, ettersom toleranse for glyfosat vil ha liten selektiv fordel i de fleste naturlige miljø Konklusjon miljørisiko Direktoratet for naturforvaltning er av den oppfatning av at opplysningene som har fremkommet i søknadsprosessen gir tilstrekkelig grunnlag for å trekke en konklusjon om miljørisikoen ved omsetning av mais linje NK603. På bakgrunn av ovenstående forhold vurderer DN miljørisikoen ved omsetning av mais linje NK603 til de aktuelle bruksområdene til å være svært lav. Bioteknologinemndas flertall (15 av 16 medlemmer) konkluderte i sin uttalelse datert (vedlegg 10) også med at den foreliggende dokumentasjon ikke tyder på at den foreskrevne bruk av NK603 medfører endret miljørisiko i Norge i forhold til bruk av konvensjonell mais. Side 12 av 18

13 Eventuelle fremtidige klimaendringer, og endringer i omfanget av dyrking av mais i Norge, kan påvirke miljørisikovurderingen av mais linje NK603, noe som bør tas med i betraktningen i forbindelse med fornyet evaluering av tillatelsen som skjer hvert tiende år. 7.2 Helserisiko Mattilsynet støtter i sin uttalelse datert 20. januar 2006 (vedlegg 11) vurderingen til Vitenskapskomiteen for mattrygghet (vedlegg 12) som konkluderer med at bruk av NK603 mais som mat og fôr ikke innebærer endret risiko for helse- eller dyrehelse sammenlignet med annen mais. 7.3 Samfunnsnytte Bioteknologinemndas mindretall (1 av 16 medlemmer) mener at genmodifiserte planter bidrar til økt valgfrihet for industrien, og peker på behovet for harmoniserte betingelser slik at norsk industri i størst mulig grad kan konkurrere internasjonalt. Bioteknologinemndas flertall savner dokumentasjon som adresserer samfunnsnytte, og peker på at ingen norske høringsinstanser har fremhevet noen samfunnsnytte i Norge for den bruken av maislinje NK603 det er søkt om. Flere av høringsinstansene som ga innspill i den offentlige høringen kommenterte også forhold knyttet til samfunnsnytte. Norske Felleskjøp er bekymret for økte kostnader ved kontroll, og at de ikke kan oppfylle kundenes ønsker om GMO-fritt fôr hvis denne sorten blir omsatt i Norge. Norske Felleskjøp ser ingen fordeler ved å tillate omsetning av denne varen i Norge og ber om at søknaden avvises. Planteforsk konkluderer med at glyfosat er et mer anvendelig herbicid for dyrkere enn alternativene og samtidig mindre helse- og miljøskadelig. DN anser imidlertid at dette argumentet ikke er særlig relevant i Norge gitt bruksområdene som er omfattet av søknadene, men at det i stedet kan trekkes inn ved en vurdering av en fremtidig søknad om dyrking av linje NK603. Ingen av høringsinstansene pekte på noen mulig samfunnsmessig nytteverdi ved omsetning av mais linje NK603. DN har i egen miljørisikovurdering ikke funnet forhold som bør vektlegges ved en vurdering av samfunnsnytte. Miljørisikoen ved de aktuelle bruksområdene av linje NK603 må anses som svært lav. Det kan i gitte situasjoner være en ulempe at det ikke vil være mulig å benytte glyfosat til bekjempelse av eventuelle forvillede populasjoner av NK603 mais, men både den lave sannsynlighet for at dette skal utgjøre et miljømessig problem og muligheten for å benytte alternative bekjempelsesmetoder, innebærer at dette ikke kan ses på som en samfunnsmessig ulempe av betydning. DN kan heller ikke se at miljørisikovurderingen gir holdepunkter for å hevde at omsetningen av linje NK603 medfører noen form for samfunnsmessig nytteverdi i Norge. Det har etter DNs syn ikke kommet fram vesentlige momenter som viser omsetning av mais linje NK603 til de angitte bruksområdene vil gi en samfunnsnytte i Norge. Når det gjelder negative samfunnsmessige effekter, peker Felleskjøpet på økte kostnader knyttet til kontroll, Side 13 av 18

14 og at Felleskjøpet ikke lenger kan tilby GMO-fritt fôr. DN er imidlertid av den oppfatning at det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger om dette eller andre forhold til å treffe en konklusjon vedrørende samfunnsnytte knyttet til omsetning av mais linje NK603 til de omsøkte bruksområdene. 7.4 Bidrag til bærekraftig utvikling Bioteknologinemnda peker på at søker ikke har skaffet til veie opplysninger vedrørende maislinjens mulige innvirkning på bærekraftig utvikling i et nord-sør perspektiv. Nemndas flertall uttaler at selv om det internasjonalt er mulig at dyrking og bruk av maislinje NK603 kan medføre fordeler for enkelte samfunnsgrupper, har ikke søker sannsynliggjort eller dokumentert dette. Direktoratet for naturforvaltning har i egen vurdering av miljørisiko ikke funnet forhold som kan belyse eventuelt bidrag til bærekraftig utvikling som en følge av omsetning av linje NK603. Det er heller ikke vedlagt informasjon i den opprinnelige søknaden under direktivet, eller i det ettersendte materialet fra søker, som er egnet til å belyse dette forholdet. DN er av den oppfatning at det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger knyttet til bidrag til en bærekraftig utvikling ved omsetning av mais linje NK603 til at det kan trekkes en konklusjon vedrørende dette. 7.5 Etikk Bioteknologinemnda peker på at søknaden mangler dokumentasjon som adresserer etiske forhold. DN har ikke funnet forhold knyttet til omsetning av linje NK603 som peker på at det er etiske sider ved omsetning av mais linje NK603 som bør trekkes inn ved en vurdering av omsetning av denne maislinjen. 7.6 Merking Omsetningstillatelsen stiller krav om at setningen This product contains genetically modified maize eller This product contains genetically modified organisms fremgår av merking eller transportdokument med mindre innholdet av mais linje NK603 er under fastsatte grenseverdier. Så lenge produktet ikke er godkjent for dyrking skal merking eller transportdokument også inneholde setningen not for cultivation. Merkekravene er i tråd med norsk regelverk. 7.7 Overvåking Direktivet og genteknologiloven stiller krav om at søker må vedlegge en plan for overvåking av genmodifiserte organismer som søkes omsatt. Formålet er å bekrefte at alle antagelser i miljøriskovurderingen som gjelder forekomst og omfang av potensielle skadevirkninger av den genmodifiserte organismen eller bruken av den er korrekte, og å identifisere forekomsten av skadevirkninger på menneskers helse eller miljøet som skyldes den genmodifiserte organismen eller bruken av den, og som ikke ble forutsett i miljørisikovurderingen. Det skilles mellom særskilt overvåking som fokuserer på risiko for skadevirkninger som er påvist i Side 14 av 18

15 miljørisikovurderingen, og generell overvåking som skal avdekke eventuelle uforutsette skadevirkninger. Søker peker på at miljørisikovurderingen ikke har påvist helse- eller miljørisiko ved omsetning av mais linje NK603, og anser derfor at det ikke er nødvendig med særskilt overvåking. Den reviderte overvåkingsplanen fra juni 2003 omfatter derfor kun generell overvåking. Den foreslåtte overvåkingen er basert på rutineobservasjoner fra personer og organisasjoner som er involvert i håndtering, lagring og prosessering av mais til fôr, eller som har oppgaver i tilknytning til det miljøet NK603 vil bli introdusert eller oppgaver knyttet til helse- eller dyrehelse. Tabell 1 i overvåkingsplanen gir en nærmere beskrivelse av hvilke typer nettverk som skal involveres i overvåkingen, men går ikke inn på hvilke konkrete organisasjoner i de ulike land som vil bli involvert. Firmaet som innehar omsetningstillatelsen forplikter seg til å distribuere nøkkelinformasjon som produktbeskrivelser, teknisk litteratur og informasjon om kravene som stilles i direktivet. Overvåkingsplanen legger ikke opp til samme nivå på overvåkingen i alle landene som vil bli omfattet av godkjenningen, men foreslår at generell overvåking bør foregå i representative miljø. Innsamling av informasjon vil foregå ved at utvalgte nettverk gir tilbakemeldinger til firmaet, og ved at firmaet får informasjon om rapporterte potensielle uventede effekter via direkte kontakt med de som håndtere den genmodifiserte maisen. I de tilfellene en vitenskapelig evaluering bekrefter at det har forekommet en uventet effekt, vil det bli foretatt videre undersøkelser med sikte på å avklare om det er en sammenheng mellom den observerte effekten og bruken av linje NK603. Det vil også bli foretatt en evaluering av konsekvensene av den observerte effekten, og eventuelle opprettende tiltak skal i følge overvåkingsplanen stå i forhold til alvorligheten av disse konsekvensene. Dersom uventede effekter oppstår, skal firmaet umiddelbart varsle myndighetene i det landet der søknaden ble levert. I tillegg skal Kommisjonen og medlemsstatene motta overvåkingsrapporter fra søker som beskriver resultatene fra den generelle overvåkingen. Beslutningen som tillater omsetning av maislinje NK603 under direktivet pålegger søker å sørge for at overvåkingsplanen settes i verk. Søker skal kunne vise medlemsstatene at de nettverkene som er spesifisert i vedlegg 1 til overvåkingsplanen samler inn den relevante informasjonen knyttet til generell overvåking av produktet. Videre kreves det at søker leverer årlige overvåkingsrapporter, og basert på resultatene av overvåkingen, forslag til endringer i overvåkingsplanen. DN støtter vurderingen fra søker om at det i dette tilfellet ikke er nødvendig med særskilt overvåking, men at det vil være tilstrekkelig med en generell overvåking av omsetningen av mais linje NK603. DN er videre av den oppfatning at omfanget av overvåkingen må vurderes på bakgrunn av at helse- og miljørisikoen er svært lav knyttet til de aktuelle bruksområdene for denne maislinjen. Likevel anser DN at det er behov for overvåking av omsetningen av mais linje NK603 i Norge dersom denne maislinjen godkjennes. Det er ikke gitt at resultater fra overvåkingen i andre land i tilstrekkelig grad vil være egnet til å avdekke uventede effekter ved omsetning av denne maislinjen under norske forhold. DNs hovedinnvending mot den vedtatte overvåkingsplanen er at den ikke i tilstrekkelig grad spesifiserer og konkretiserer den overvåkingen som skal foregå. Etter DNs syn er det fullt mulig å gjennomføre en tilstrekkelig god overvåking med utgangspunkt i planen, men slik som planen er formulert gir den også rom for å legge overvåkingsaktiviteten på et uakseptabelt lavt nivå. Mangelen på konkretisering av den overvåkingen som skal foregå medfører også at det Side 15 av 18

16 for tilsynsmyndighetene vil være svært vanskelig å vurdere om overvåkingsplanen er fulgt opp i Norge. 7.8 Oppsummering og anbefaling til norsk beslutning Direktoratet for naturforvaltning har vurdert foreliggende opplysninger og innspill knyttet til helserisiko, miljørisiko, samfunnsnytte, produktets bidrag til en bærekraftig utvikling, og etiske forhold. Uttalelsene fra Bioteknologinemnda og høringsinstansene var i hovedsak negative til en tillatelse til omsetning av mais linje NK603. Bioteknologinemndas konklusjon var delt og besto av en anbefaling fra et mindretall på 1 medlem og et flertall som besto av 15 medlemmer. Mindretallet anbefaler at Norge ikke nedlegger et særskilt forbud, og peker blant annet på at det er viktig med harmoniserte betingelser slik at norsk industri i størst mulig grad kan konkurrere internasjonalt. Flertallet i nemnda mente at den foreliggende dokumentasjonen ikke tyder på at den foreskrevne bruken av linje NK603 medfører endret helse- eller miljørisiko i Norge, men anbefalte søknadene avslås fordi søker ikke har lagt fram dokumentasjon som belyser maislinjens mulige samfunnsnytte, innvirkning på bærekraftig utvikling samt etiske forhold. Flertallet understreker at dette er vurderingskrav i henhold til genteknologiloven som også gjelder når det er spørsmål om å legge ned forbud i Norge etter at det er gitt godkjenning i EU. Flertallet i Bioteknologinemnda oppfordrer norske beslutningsmyndigheter til å være konsekvente og signalisere overfor industrien at slik dokumentasjon kreves for å få godkjenning i Norge. Det var ingen entydig anbefaling til norsk avgjørelse fra høringsinstansene, men en overvekt av de som responderte på høringen var negative til å tillate omsetning i Norge. Direktoratet for naturforvaltnings vurderer miljørisikoen forbundet med de omsøkte bruksområdene av mais linje NK603 som svært lav. Når det gjelder helserisiko viser DN til Mattilsynets uttalelse, som konkluderer med at søknadene ikke innebærer endret risiko for helse- eller dyrehelse sammenlignet med annen mais. DN har i søknadsprosessen kommentert svakheter knyttet til overvåkingsplanen for mais linje NK603. Basert på at risikoen for helse og miljø er svært lav, anser DN imidlertid ikke at svakheten ved denne planen bør medføre et forbud mot omsetning i Norge. DN mener at det ved en norsk godkjenning av søknadene bør igangsettes overvåking i Norge i tråd med den godkjente overvåkingsplanen. På bakgrunn av ovenstående anser DN at det i søknadsprosessen er klargjort at omsetning av mais linje NK603 ikke vil medføre risiko for helse, dyrehelse eller miljøet av betydning. Det foreligger etter DNs syn ikke opplysninger knyttet til samfunnsnytte, etikk eller produktets bidrag til en bærekraftig utvikling som bør tillegges avgjørende vekt ved en endelig beslutning. Lovgivningen er ikke klar på hvorvidt det må foreligge dokumentert samlet positiv innvirkning i forhold til etikk og bærekraft for at et produkt skal godkjennes. I Side 16 av 18

17 konsekvensutredningsforskriften 4-3 er kravene til søker at konsekvensutredningen så langt det er mulig redegjør for andre følger enn miljø- og helsemessige. Forskriftsteksten skiller seg på dette punktet fra punktet som omhandler miljø- og helsemessige konsekvenser, som beskriver at konsekvensutredningen i nødvendig utstrekning skal redegjøre for helse- og miljørisiko. Formuleringen i nødvendig utstrekning er langt sterkere enn formuleringen så langt det er mulig. I proposisjonen fremgår det også at MD anser at det vil være vanskelig å håndheve tilleggskriteriene som et absolutt krav, og anbefaler derfor at loven ikke gjør tilleggskriteriene til absolutte krav. DN tolker disse formuleringene slik at loven setter strengere krav til dokumentasjon i forbindelse med miljø- og helserisiko enn til dokumentasjon i forbindelse med samfunnsnytte, etikk og bærekraft. For øvrig har Norge verken overfor søker eller Kommisjonen satt betingelser eller gitt kommentarer vedrørende etikk, bærekraft eller samfunnsnytte i forbindelse med behandlingen av søknaden om omsetning under direktivet. Selv om Bioteknologinemndas tolking av genteknologiloven på dette området skulle legges til grunn, vil det etter DNs oppfatning være uriktig å avslå søknaden alene på bakgrunn av at søker ikke har vedlagt dokumentasjon knyttet til etikk, samfunnsnytte og bidrag til bærekraftig utvikling, når søker ikke er bedt om å fremlegge dokumentasjon rundt disse forholdene. DN anbefaler derfor at omsetning av genmodifisert mais linje NK603 godkjennes i Norge til bruk som all annen mais unntatt til dyrking, med de vilkår som fremgår av kommisjonsbeslutningene. DN forutsetter at Mattilsynet som ansvarlig tilsynsmyndighet, vurderer behovet for endringer i tilsynet med genmodifiserte organismer som følge av en tillatelse til omsetning av mais linje NK603. Med henvisning til artikkel 4. 1 og 4. 4 i kommisjonsbeslutningen under direktivet, bør norske myndigheter etter et vedtak om godkjenning oversende en oversikt over aktuelle nettverk som søker kan kontakte i forbindelse med overvåkingen, samt et innspill til hvordan overvåkingsplanen bør implementeres i Norge. 8. Referanser Finne, M.Aa. (2005). Sameksistens mellom transgene sorter og konvensjonelt og økologisk landbruk i Norge. Rapport laget for Mattilsynet, Norge. 137 s. OECD (2006). In: Safety Assessment of Transgenic Organisms;side Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Genmodifisert maislinje MON Vedlegg 1) Innspill fra DN til Kommisjonen innen 60 dagers fristen ) Uttalelse fra Landbrukstilsynet 24. mars ) Uttalelse fra Bioteknologinemnda 8. april ) Brev fra DN til MD 2. april ) Uttalelse fra Landbrukstilsynet 10. april ) Innspill fra MD til Kommisjonen innen utløpet av 45-dagers perioden 7) EFSAs vurdering 25. november ) Kommisjonsbeslutning 2004/643/EC fra 19. juli ) Kommisjonsbeslutning 2004/448/EC fra 3. mars ) Bioteknologinemndas uttalelse 24, februar 2005 Side 17 av 18

18 11) Mattilsynets uttalelse 20. januar ) Uttalelse fra VKM 8. mars 2005 Side 18 av 18

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen

Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Disposisjon Problemstilling Matloven Hvordan sikrer matloven

Detaljer

Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011

Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011 Uttalelse om søknad EFSA/GMO/SE/2010/88: Genmodifisert stivelsespotet AM04-1020

Detaljer

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 353/2008 of 18 April 2008 establishing implementing rules for applications for authorisation of health claims as provided for in Article

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Deres ref: 2005/6313 ART-BM-EO Vår ref: 521-05/0058 Dato: 02.09.2005 Høring

Detaljer

Vurdering av søknad om omsetning av genmodifisert mais linje T25 godkjent i EU under direktiv 90/220/EF (ref. C/F/95/12-07) og forordning 258/97/EF

Vurdering av søknad om omsetning av genmodifisert mais linje T25 godkjent i EU under direktiv 90/220/EF (ref. C/F/95/12-07) og forordning 258/97/EF Vurdering av søknad om omsetning av genmodifisert mais linje T25 godkjent i EU under direktiv 90/220/EF (ref. C/F/95/12-07) og forordning 258/97/EF 02.06.2008 1. Sammendrag Produktet består av frø fra

Detaljer

Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte produkter.

Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte produkter. Deres ref: 05/4442 Vår ref: VISE/ARMI/537 2005/280-2 Mattilsynet Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL 25. februar 2005 Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

NOR/304R T OJ L 379/05, p

NOR/304R T OJ L 379/05, p NOR/304R2230.00T OJ L 379/05, p. 64-67 Commission Regulation (EC) No 2230/2004 of 23 December 2004 laying down detailed rules for the implementation of European Parliament and Council Regulation (EC) No

Detaljer

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer Protokoll Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 13.10.2014, kl 10-16 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, VKM Møteleder: Åshild K. Andreassen Deltakere Fra faggruppen for genmodifiserte

Detaljer

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0492.ELTR OJ L 139/14, p. 1-6 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 492/2014 of 7 March 2014 supplementing Regulation (EU) No 528/2012 of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 Commission Regulation (EC) No 1091/2005 of 12 July 2005 implementing Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council as regards requirements

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0568.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 568/2013 of 18 June 2013 approving the active substance thymol, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Deres ref: 2005/3841 ART-BM-KW Vår ref: 05/023 Dato: 14.06.2005 Høring - søknad

Detaljer

Høring - endringer i patentloven m.m.

Høring - endringer i patentloven m.m. 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 30.08.2012 12/00838-3 22 05 45 46 Deres referanse 201202659 Høring - endringer i patentloven m.m.

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0613.fral OJ L 173/13, p. 34-37 COMMISSION REGULATION (EU) No 613/2013 of 25 June 2013 amending Regulation (EC) No 1451/2007 as regards additional active substances of biocidal products to be examined

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005. av 6. juni 2005

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005. av 6. juni 2005 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 9/65 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005 2009/EØS/9/13 av 6. juni 2005 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til Fusarium-toksiner*

Detaljer

EUs ny mat forordning

EUs ny mat forordning EUs ny mat forordning MARING fagdag 18. november 2008 Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Disposisjon 1. Forordning g( (EF) nr. 258/97 om ny mat 2. Eksisterende regelverk i Norge 3. Ny forordning

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR 162 til import, prosessering, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR 162 til import, prosessering, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2010/11563 ART-BI-BRH Dato: 15.11.2010 Innspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR

Detaljer

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring

Detaljer

NOR/303R T OJ L 185/03, p. 6-8

NOR/303R T OJ L 185/03, p. 6-8 NOR/303R1304.00T OJ L 185/03, p. 6-8 Commission Regulation (EC) No 1304/2003 of 11 July 2003 on the procedure applied by the European Food Safety Authority to requests for scientific opinions referred

Detaljer

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Bjørn K. Myskja, nestleder Bioteknologirådet Professor, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Den norske genteknologiloven regulerer innesluttet

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Materialleverandørens ansvar i byggesaker. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF

Materialleverandørens ansvar i byggesaker. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF informerer Nr 4-1999 Materialleverandørens ansvar i byggesaker av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF Byggebransjen er i forandring og aktørenes roller endres

Detaljer

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER

SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER I. Innledning..s. 1 II. Planprosessen tidslinje.s. 2 III. Oppstartsfasen..s. 2 IV. Varslingsfasen.s. 3 V. Høringsfasen...s. 4 VI.

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne

Detaljer

Miljøvernminister: Bård Vegar Solhjell Ref.nr.: Saksnr.: Dato:

Miljøvernminister: Bård Vegar Solhjell Ref.nr.: Saksnr.: Dato: Miljøverndepartementet Miljøvernminister: Bård Vegar Solhjell KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr.: Dato: 14.12.2012 Endring av forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Oskar Pedersen AS Postboks 9237 4697 KRISTIANSAND S Norge Deres ref.: Carl Henrik Myhre Vår ref.: 2015/0005-5 Saksbehandler: Peter Aadland Dato: 22.04.2015

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1073/2000. av 19. mai 2000

Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1073/2000. av 19. mai 2000 Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

COMMISSION IMPLEMENTING DECISION (EU) 2017/1532 of 7 september 2017 addressing questions regarding the comparative assessment of anticoagulant

COMMISSION IMPLEMENTING DECISION (EU) 2017/1532 of 7 september 2017 addressing questions regarding the comparative assessment of anticoagulant COMMISSION IMPLEMENTING DECISION (EU) 2017/1532 of 7 september 2017 addressing questions regarding the comparative assessment of anticoagulant rodenticides in accordance with article 23(5) of regulation

Detaljer

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999 Statens næringsmiddeltilsyn Postboks 8187 Dep. 0034 Oslo Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/125 003/sr/31 Dato: 7.september 1999 Utkast til forskrift om forbud mot produksjon, import og frambud av

Detaljer

Genmodifisert mais MON863

Genmodifisert mais MON863 RAPPORT M-343 Ι 2015 Genmodifisert mais MON863 Helhetlig vurdering og anbefaling til vedtak KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier:

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier: Innklagede kunngjorde en konkurranse for kjøp og transport av varmmat til to sykehjem med tilhørende dagsentre. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud i

Detaljer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl. 1030 1530.

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl. 1030 1530. Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl. 1030 1530. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Knut Berdal (møteleder),

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

(Kriminelle forhold må klager anmelde til politiet. Bare domstolene kan ilegge erstatninger.)

(Kriminelle forhold må klager anmelde til politiet. Bare domstolene kan ilegge erstatninger.) NGFs behandling av klager 1. Generelt 1.1 Hvordan klage Dersom en klient av en gestaltterapeut som er medlem av NGF mener gestaltterapeuten har brutt NGFs etiske prinsipper eller vedtekter, kan klienten

Detaljer

(2) Av både kunngjøringen og konkurransegrunnlaget fremgikk det at kursperioden var 09.02.2004-14.05.2004.

(2) Av både kunngjøringen og konkurransegrunnlaget fremgikk det at kursperioden var 09.02.2004-14.05.2004. Klagenemnda kom til at en frist på én dag til å fremsette nye opplysninger under forhandlingene var for kort, og dermed i strid med kravet til god forretningsskikk. Klagenemndas avgjørelse 23. mai 2005

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) 1 NOR/312R0307.irja OJ L 102/2012, p. 2-4 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 307/2012 of 11 April 2012 establishing implementing rules for the application of Article 8 of Regulation (EC) No 1925/2006

Detaljer

Innst. 231 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:30 S (2014 2015)

Innst. 231 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:30 S (2014 2015) Innst. 231 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:30 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Søknad EFSA/GMO/NL/2005/24 om genmodifisert soyalinje 40-3-2 RoundupReady til dyrking (Første innspillsrunde)

Søknad EFSA/GMO/NL/2005/24 om genmodifisert soyalinje 40-3-2 RoundupReady til dyrking (Første innspillsrunde) Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 06/033-2 Deres ref: 2006/7732 ART-BM-NVI Dato: : 21.12.2006 Søknad EFSA/GMO/NL/2005/24 om genmodifisert soyalinje 40-3-2 RoundupReady

Detaljer

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 COMMISSION REGULATION (EU) No 189/2011 of 25 February 2011 amending Annexes VII and IX to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSRUTINER FOR SØKNADER ETTER GENTEKNOLOGILOVEN, FREMMET UNDER EU-DIREKTIV 2001/18/EF. Fastsatt av Klima- og miljødepartementet

SAKSBEHANDLINGSRUTINER FOR SØKNADER ETTER GENTEKNOLOGILOVEN, FREMMET UNDER EU-DIREKTIV 2001/18/EF. Fastsatt av Klima- og miljødepartementet Saksbehandlingsrutiner for søknader etter genteknologiloven, fremmet under EU-direktiv 2001/18/EF SAKSBEHANDLINGSRUTINER FOR SØKNADER ETTER GENTEKNOLOGILOVEN, FREMMET UNDER EU-DIREKTIV 2001/18/EF Prosedyrer

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Innklagede gjennomfører en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en rammeavtale på tømrer- og

Detaljer

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk.

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk. Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk. Biociddirektivet (98/8/EC), som er gjennomført i biocidforskriften, blir nå erstattet av biocidforordning

Detaljer

Nr. 37/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 178/2010. av 2. mars 2010

Nr. 37/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 178/2010. av 2. mars 2010 Nr. 37/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 25.6.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 178/2010 2015/EØS/37/05 av 2. mars 2010 om endring av forordning (EF) nr. 401/2006 med hensyn til jordnøtter

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19.

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/607 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2017/1532. av 7.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/607 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2017/1532. av 7. 30.8.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/607 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2017/1532 2018/EØS/57/58 av 7. september 2017 om spørsmål om den sammenlignende vurderingen

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer, FG3

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer, FG3 Protokoll Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer, FG3 Dato: 27.1.2015, kl 10-16 Sted: Lovisenberggt. 8, Hjørnevillaen, VKM Møteleder: Åshild K. Andreassen Deltakere Fra faggruppen for genmodifiserte

Detaljer

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo. Dato: 24.07.2008

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo. Dato: 24.07.2008 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Dato: 24.07.2008 Norske GMO-vurderinger kommentarer til Direktoratet for naturforvaltnings sluttrapporter til Miljøverndepartementet av 2. juni 2008 for

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling i ett trinn for inngåelse av rammeavtale om arbeidsrettet rehabilitering. Klagenemnda fant til innklagede

Detaljer

DOK-2016-10 somsenter.no

DOK-2016-10 somsenter.no DOK-2016-10 somsenter.no INSTANS: Domeneklagenemnda - vedtak DATO: 2016-02-25 DOKNR/PUBLISERT: DOK-2016-10 STIKKORD: Somsenter.no, Domeneforskriften 4 og 7, Norids regelverk pkt. 17.3 og vedlegg H pkt.

Detaljer

Offentlig høring om søknad EFSA/GMO/BE/2009/71 under EU-forordning 1829/2003

Offentlig høring om søknad EFSA/GMO/BE/2009/71 under EU-forordning 1829/2003 Matbakteriologi og GMO Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 TRONDHEIM Sentralbord: +47 23216000 Fax: +47 23216001 Saksbehandler: Arne Holst-Jensen E-post: arne.holst-jensen@vetinst.no Direktelinje:

Detaljer

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006 Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 2010/EØS/67/14 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) No 1003/2014 of 18 September 2014 amending Annex V to Regulation (EC) No 1223/2009 of the European Parliament and of the

COMMISSION REGULATION (EU) No 1003/2014 of 18 September 2014 amending Annex V to Regulation (EC) No 1223/2009 of the European Parliament and of the COMMISSION REGULATION (EU) No 1003/2014 of 18 September 2014 amending Annex V to Regulation (EC) No 1223/2009 of the European Parliament and of the Council on cosmetic products 1 2 KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

NOR/397R T OJ L 43/97, p.1-7

NOR/397R T OJ L 43/97, p.1-7 NOR/397R0258.00T OJ L 43/97, p.1-7 Regulation (EC) No 258/97 of the European Parliament and of the Council of 27 January 1997 concerning novel foods and novel food ingredients EUROPAPARLAMENTS - OG RÅDSFORORDNING

Detaljer

Mattilsynet, HK, Regelverksavdelingen, Seksjon planter, økologi og GM: Solbjørg Hogstad

Mattilsynet, HK, Regelverksavdelingen, Seksjon planter, økologi og GM: Solbjørg Hogstad Protokoll Fra møte i Faggruppen for genmodifiserte organismer Dato: 14.05.14 kl. 09.00-15.00 Sted: Gjestehuset Lovisenberg, Rom 318, Lovisenberggt. 15, Oslo Møteleder: Åshild K. Andreassen Deltakere: Faggruppe

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere

Detaljer

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning Advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/harald K. Selte PB 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001416-/TMO 27.10.2010 Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

DYREHOLD I BOLIGSELSKAP

DYREHOLD I BOLIGSELSKAP DYREHOLD I BOLIGSELSKAP Det hevdes til tider at det ikke lenger er mulig å ha forbud mot dyrehold i boligselskap. Dette er ikke riktig, men det er nok ikke til å legge skjul på at å håndheve et slikt forbud

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling vedrørende en rammeavtale for konsulentbistand/tjenester i forbindelse med rekruttering, søk og utvelgelse

Detaljer

OPPSUMMERINGSNOTAT. Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet. Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen. Dato: 21.

OPPSUMMERINGSNOTAT. Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet. Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen. Dato: 21. OPPSUMMERINGSNOTAT Til: Fra: Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen Dato: 21. desember 2015 Innledning Arbeidsgiverforeningen Spekter og Den

Detaljer

Fordringshaver sendte faktura for kravet. Grunnet manglende betaling ble kravet inkassovarslet 30.01.15. Purregebyr var lagt til kravet med kr 65.

Fordringshaver sendte faktura for kravet. Grunnet manglende betaling ble kravet inkassovarslet 30.01.15. Purregebyr var lagt til kravet med kr 65. Sandefjord, 27. april 2016: Vedtak i sak 101-2015. Klager: NN Innklaget: Svea Finans AS, Postboks 6601 Etterstad, 0607 Oslo. Saken gjelder: Om det i tide er fremmet en innsigelse klager burde fått vurdert.

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Simonsen Advokatfirma DA Postboks 929 9259 TROMSØ Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2012/0069-8 11.03.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

Høringsfristen er 28. september 2012. Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen.

Høringsfristen er 28. september 2012. Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen. Vår dato Vår referanse og arkivkode 06.07.2012 201217223-1/342/186 Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Unn Caroline Lem 52 74 53 58 I henhold til høringsliste Høring: Forslag til endringer

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0781.fral OJ L 219/13, p. 22-25 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 781/2013 of 14 August 2013 amending Implementing Regulation (EU) No 540/2011, as regards the conditions of approval of

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 20. september 2013.

VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 20. september 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.09.2013 Ref. nr.: 13/21182 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag

Detaljer

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1397 of 14 August 2015 renewing the approval of the active substance florasulam in accordance with

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1397 of 14 August 2015 renewing the approval of the active substance florasulam in accordance with COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1397 of 14 August 2015 renewing the approval of the active substance florasulam in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Leadership Foundation Fredensborgsveien 24D 0177 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0114-16 21.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om levering av formingsmateriell til skole, skolefritidsordning og barnehage. Klagenemnda

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/61. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 489/2012. av 8.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/61. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 489/2012. av 8. 17.8.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/61 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 489/2012 2017/EØS/51/11 av 8. juni 2012 om fastsettelse av gjennomføringsregler for anvendelse

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2004/24

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2004/24 Klagenemnda for offentlige anskaffelser I en åpen anbudskonkurranse for rehabilitering/omtekking av tak, vurderte innklagede leverandørenes kvalifikasjoner samtidig med tilbudsevalueringen i forhold til

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Klagenemnda for miljøinformasjon

Klagenemnda for miljøinformasjon Klagenemnda for miljøinformasjon VEDTAK I SAK 2015/8 Klager: Innklaget: Christopher Petter Westre og Karen Marie Westre Holsmyrvegen 13 A 6011 Ålesund Mostein Boligutvikling AS Lerstadveien 545 6018 Ålesund

Detaljer

NOR/307L0020.00T OJ L 94/07, p. 23-25

NOR/307L0020.00T OJ L 94/07, p. 23-25 NOR/307L0020.00T OJ L 94/07, p. 23-25 COMMISSION DIRECTIVE 2007/20/EC of 3 April 2007 amending Directive 98/8/EC of the European Parliament and of the Council to include dichlofluanid as an active substance

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

NOR/308R T OJ L 260/08, p. 8-11

NOR/308R T OJ L 260/08, p. 8-11 NOR/308R0956.00T OJ L 260/08, p. 8-11 Commission Regulation (EC) No 956/2008 of 29 September 2008 amending Annex IV to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council laying down

Detaljer

2. Domeneklagenemnda Domeneklagenemnda har i alt ni medlemmer. Hver sak skal behandles av tre medlemmer.

2. Domeneklagenemnda Domeneklagenemnda har i alt ni medlemmer. Hver sak skal behandles av tre medlemmer. Saksnummer: DOK 29/09 Klagen gjelder: luftforsvaret.no 1. Sakens parter Klager: Forsvarets logistikkorganisasjon på vegne av Luftforsvaret. Kontaktperson for klager: Bent Jostein Syversen Klagemotpart:

Detaljer

(2) Fra konkurransegrunnlaget hitsettes følgende om tilbudsfrist og innleveringssted:

(2) Fra konkurransegrunnlaget hitsettes følgende om tilbudsfrist og innleveringssted: Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en åpen anbudskonkurranse for kjøp av kartlegging og/eller analyser av grunnforhold i barnehager i Bergen kommune. Tildeling til leverandør

Detaljer