Svelvik kommune. Budsjett 2012 Økonomiplan

Transkript

1 Svelvik kommune Budsjett 2012 Økonomiplan

2 Innhold Innhold... 2 Vedtak... 4 Innledning... 7 Forskriftsrapporter... 8 KOSTRA-tall Svelvik kommune...11 Skatt og rammetilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Saker med særskilt tildeling Inntektsgarantiordning (INGAR) Skatteinntekter Eiendomsskatt Statsbudsjettet Befolkningsutvikling...20 Hovedsatsninger Rekruttering og kompetanse Samhandlingsreformen Boligsosial handlingsplan Kommuneplan Skolen i Svelvik Forslag til nye tiltak budsjett Administrasjon/Sentrale avsetninger Skole Tekniske tjenester Sykehjem Hjemmetjeneste Familietjenesten Kultur og publikumsservice Investeringsbudsjett Salderingsforslag budsjett Brukerbetaling SFO

3 Brukerbetaling praktisk bistand Innføring av halleie for barn og unge Innføring av leie ved utlån av skolebygg Svelvik barnehage flytting til nye lokaler Arealeffektivisering Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) Redusere institusjonsdekning sykehjem salg av plasser Nedbemanning og redusert bruk av vikarer Sommerstengte kommunale barnehager og SFO Virksomhetenes budsjettforslag...56 Rådmannsfunksjon Barnehager Skole og opplæringstjenester Familietjenesten NAV Sosial Sykehjem og hjemmetjeneste Kultur og publikumsservice Tekniske tjenester Folkevalgte organer Andre tjenester Skatt og rammetilskudd Finansposter Årsoppgjørsdisposisjoner Svelvik kirke Oversikt over bygningsmasse Vedlegg 1 Gebyrer, avgifter og utleie Vann- og avløpsgebyrer Forslag til renovasjonsgebyr for Svelvik kommune for Organisasjonskart

4 Vedtak 1. Kommunestyret vedtar rammene for driftsbudsjettet for år 2012 slik de fremgår av vedlagte hovedoversikter. 2. Bevilgningene til de enkelte virksomheter er rammebevilgninger. Den enkelte virksomhet skal holde seg innenfor vedtatt budsjettramme og innrette seg deretter. 3. Kommunestyret vedtar det fremlagte investeringsbudsjett for år 2012 slik det fremgår av investeringsbudsjettets hovedoversikter. Investeringstiltak skal ikke iverksettes før de er fullfinansierte. 4. Det tas opp lån på kr ,- til finansiering av investeringer i Driftstilskudd: a. Drammensregionens brannvesen IKS kr ,- b. Søndre Buskerud 110-sentral IKS kr ,- c. Legevakt i Drammensregionen IKS kr ,- d. Svelvik kirkelige fellesråd kr ,- e. Buskerud kommunerevisjon IKS kr ,- f. Drammensregionens IKT kr ,- g. Kemneren i Drammensregionen kr ,- h. Kommuneadvokaten i Drammensregionen kr ,- i. PPT i Drammen kr ,- j. Vestregionen kr ,- k. Rådet for Drammensregionen kr ,- l. Vestfoldmuseene IKS kr ,- m. Betzy Krisesenter kr ,- 4

5 6. Kommunal skatteøre for inntekts- og formueskatt i Svelvik kommune settes lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 7. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3, skal det skrives ut eiendomsskatt i hele Svelvik kommune i a. Generell skattesats for samtlige skattepliktige eiendommer settes til 2 o/oo. b. Eiendomsskatten faktureres i 3 terminer 8. Inntektsgrense for moderasjon i oppholdsbetaling barnhager settes til 2,5G og reguleres årlig. 9. Tilskudd til private barnehager følger statlige regler. For 2012 betyr dette 91% av kostnadsnivå i kommunale barnehager frem til og deretter 92%. 10. Gebyrer og avgifter vedtas i henhold til vedlegg 1 a. Halleie for barn og unge gjeninnføres b. Leie av skolelokaler innføres med 60 % satser i forhold til leie av idrettshaller c. Det henvises til egen sak om gebyrregulativ for plan, bygg og forvaltning 11. Drammensregionens brannvesen IKS a. Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri økes med 3,25%. b. Gebyr og priser for feiing økes med 3,25%. 12. Svelvik kirkelige fellesråd a. Festeavgift kr. 200,- (100,-) b. Det innføres kostnadsdekkende kremasjonsavgift c. Det gjennomføres en evaluering av behovet for kirkebygg i Svelvik kommune 13. Gebyrer, avgifter, brukerbetalinger som ikke er nevnt spesifikt i vedtaket justeres med deflator på 3,25%. 14. SFO-satser 5

6 a. Økes med 5% fra 2012 b. Det innføres mulighet for 50% plass med betaling tilsvarende 70% av 100% plass, henholdsvis kr ,- og kr ,- c. Andre former for graderte plasser vurderes i forbindelse med skoleåret 2012/ Gebyrer for saker etter matrikkelloven økes med 15% i 2012, 10% i 2013 og 10% i Abonnementspriser for praktisk bistand økes med 10 for Startlån (etableringslån) for 2012 tas opp med en ramme inntil kr , Svelvik barnehage etableres i nye lokaler fra

7 Innledning Svelvik kommune er fortsatt i en meget vanskelig økonomisk situasjon og vil for 2012 og økonomiplanperioden måtte gjennomføre innstramminger i budsjettet som gjør at kommunen igjen får kontroll på økonomien. Svelvik kommune er i ROBEK-registeret etter flere år med store underskudd i årene 2008 og Ved utgangen av 2009 var det akkumulerte underskuddet på 22,7 millioner kroner og det er lagt opp til å eliminere dette underskuddet i løpet av 2012, men dette stiller store krav til de folkevalgte om å prioritere mellom ulike gode formål. Den største utfordringen for Svelvik kommune i årene som kommer er de raske endringene i befolkningssammensetningen med en betydelig nedgang i antall barn og unge og en rask økning i antall eldre over 67 år. Denne utviklingen vil akselerere i årene frem mot 2020 og vil stille store krav til omstillinger og effektiviseringer. Samtidig vil rådmannen understreke at det i fremtiden vil være mange behov som enkeltmennesker ser og som kommunen ikke vil kunne imøtekomme. At disse gode ønskene ikke kan imøtekommes betyr ikke at de ikke er legitime og gode, men Svelvik kommune må forholde seg til den disponible budsjettrammen. En ytterligere økning i velferden til kommunens innbyggere vil måtte bety at inntektene må økes og det vil således bety en økning i eiendomsskatten i årene fremover og ikke en avvikling fra 2014 som planlagt. Svelvik kommune har de senere årene hatt et meget høyt investeringsnivå, med bygging av Berger skole, rehabilitering av Tangen skole og bygging av Støa barnehage. Dette har ført til at Svelvik kommune sin lånegjeld har økt dramatisk og har pr en netto lånegjeld på kr ,- pr. innbygger, mens for eksempel kommunene i Vestfold har en netto lånegjeld på kr ,- pr. innbygger. For å redusere lånegjelden ned på nivå med gjennomsnittet i Vestfold må lånegjelden reduseres med 95 millioner kroner. I forhold til investeringsbudsjettet vil det i årene fremover være viktig at de årlige avdragene er høyere enn de årlige investeringene slik at netto lånegjeld kan reduseres. Svelvik kommune står overfor store utfordringer i årene fremover og må innenfor de inntektene som kommunen har klare å bygge opp eldreomsorgen og tjenestene til funksjonshemmede samtidig som inntektsnivået er fallende. Rådmannen foreslår i budsjett for 2012 å styrke tjenestene til funksjonshemmede og eldre, med opprettelse av dagtilbud for demente og begynne et forprosjekt med tanke på å få etablert bemannede boliger til ulike brukergrupper. Til tross for påplusningene som er gjort i budsjettet til eldre og funksjonshemmede er budsjettforslaget for 2012 i realiteten et budsjettforslag som innebærer kutt. Påplusningene som er gjort er ikke nok til å dekke opp behovsutviklingen som følge av de demografiske utviklingstrekkene. 7

8 Forskriftsrapporter Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Oppr. budsjett 2011 Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner Midl. budsjett 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-)

9 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på områder Tall i 1000 kroner Midl. budsjett 2012 Oppr. budsjett 2011 Områdenes driftsutgifter Rådmannsfunksjonen inkl stab Sentrale avsetninger Barnehager Berger barnehage Ebbestad Barnehage Svelvik Barnehage Støa Barnehage Berger skole Ebbestad skole Tangen skole Tømmerås skole Svelvik ungdomsskole Familietjenesten Sosialtjenesten Svelvik sykehjem Hjemmetjenesten Kultur og publikumservice Plan bygg og forvaltning Kommunalteknisk drift VAR-området Eiendomsforvaltning Folkevalgte organer Revisjon Overformynderi Kirke og trossamfunn Private barnehager Opplæringstjenester Eksterne helsetjenester Regionalt samarbeid og næringsutvikling Brann- og ulykkesberedskap Drammen IKT Sum fordelt på områder

10 Vedlegg 2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Midl. budsjett 2012 Oppr. budsjett 2011 Regnskap 2010 Alle tall i 1000 kroner INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Fratrekk art 690, Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

11 KOSTRA-tall Svelvik kommune Alle kommuner i Norge er forpliktet til årlig å rapportere inn om sin tjenesteproduksjon og dette systemet som kalles KOSTRA (KommuneStatRapportering) gir et grunnlag for å sammenligne kostnadsnivå, dekningsgrader og effektivitet på tvers av kommuner. Selv om man skal benytte tallene med varsomhet, gir tallene en indikasjon på hvor det er muligheter for å hente ut rasjonaliseringsgevinster. For å kunne sammenligne seg med andre kommuner er det foretatt en gruppering av kommunene i såkalte kommunegrupper. Svelvik kommune er plassert i gruppe 07 som består av 31 kommuner med følgende karakteristika: mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger og lave frie disponible inntekter. I 2010 var det 31 kommuner som var definert innenfor kommunegruppe 07 og den nærmeste av disse er Øvre Eiker kommune. Svelvik 2010 Svelvik 2009 Svelvik Gruppe 7 Gruppe 7 Gruppe Utvalgte nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,1-0,6-2,8 2,2 1,6 0,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,9-0,6-3,6 2,4 2,4 0,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 203, ,6 184,1 169,6 170,4 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 1,3 8,8 22,4 21,5 22,4 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger For kommunesektoren er det anbefalt et netto driftsresultat på 3 % i forhold til brutto driftsinntekter. For Svelvik kommune betyr dette et årlig netto driftsresultat på millioner kroner. Netto driftsresultat på 3 % er anbefalt for å kunne egenfinansiere investeringer og ha en buffer mot uforutsette utgifter i løpet av året. Fra 2009 til 2010 ble netto lånegjeld i kroner pr. innbygger redusert med kr ,-, men gjelden er fortsatt meget høy i forhold til sammenlignbare kommuner. I forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 7 har Svelvik en lånegjeld som ligger kr ,- høyere pr. innbygger. Dette utgjør en lånegjeld i størrelsesorden 42 millioner kroner og årlige rente- og avdragsutgifter på 3-3,5 millioner kroner. Barnehager Svelvik 2010 Svelvik 2009 Svelvik Gruppe 7 Gruppe 7 Gruppe Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, Andel barn 1-5 år med barnehageplass 85,8 83,1 87,1 88,6 89,3 87,8 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Funksjon Opphold og stimulering 83,4 83,7 87,6 83,5 81,2 81,7 Funksjon Tilrettelagte tiltak 4,9 5,3 3,1 7,5 9,3 9,3 Funksjon Lokaler 11,7 11 9,3 9 9,5 9 Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage

12 Svelvik kommune har fra 2008 til 2010 redusert kostnadene til drift av barnehager betydelig, men ligger fortsatt over gjennomsnittet til gruppe 7. En av årsakene til at utgiftene er høyere enn i sammenlignbare kommuner er at det er færre oppholdstimer pr. årsverk enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 7. I 2010 lå gjennomsnittet i gruppe oppholdstimer pr. år pr. årsverk over Svelvik. Dette utgjør 3,3 % av totale årsverk. Den andre hovedårsaken til at kostnaden pr. plass ligger høyere enn i sammenlignbare kommuner er at en større andel av driftsbudsjettet går til lokaler. Svelvik benyttet i ,9 % av driftsutgiftene til lokaler (ekskl. finanskostnader), mens gjennomsnittet i gruppe 7 var på 9 %. Barnevern Svelvik 2010 Svelvik 2009 Svelvik Gruppe 7 Gruppe 7 Gruppe Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244), prosent 26,9 31,5 33,6 32,3 32,9 33,1 Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), prosent 13 14,1 18, ,7 19 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (funksjon 252), prosent 60,2 54,3 47,9 51,7 49,4 47,9 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år, prosent 5,4 3,8 4,6 3,7 3,1 2,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,7 4,6 4 4,4 3,6 3,5 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 4,4 3,6.. 3,5 2,9.. Barnevernsutgiftene i Svelvik har økt meget kraftig i løpet av perioden og utfordringen med disse kostnadene er at de er svært vanskelig å reversere. Et viktig trekk ved tallene er at Svelvik har en høyere andel barn med undersøkelsessaker og samtidig en høyere andel barn som har barnevernstiltak. Av netto driftsutgifter til barnevernstjenesten benyttes 60,2 % av utgiftene til tiltak utenfor opprinnelig familie, mens andelen utgifter til saksbehandling ligger betydelig lavere. Tallene kan tyde på at barnevernstjenesten i mindre grad har klart å jobbe forebyggende og i stedet ender opp med meget dyre tiltak utenfor egen familie. 12

13 Grunnskoler Svelvik 2010 Svelvik 2009 Svelvik Gruppe 7 Gruppe 7 Gruppe Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,9 7,5 5,8 7,4 6,8 6,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 5,3 4,5 4,3 4,6 4,2 4,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,3 6,6 4,9 8,3 7,3 6,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 13,7 11,8 8,5 10,2 9,2 8,9 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,7 14,9 14,6 15,3 16,1 15,3 Andel elever ved spesialskoler av alle elever i ordinær grunnskole : 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 Andel elever i spesialgrupper og spesialskoler av alle elever i grunnskole og spesialskole 1,7 1,4 1,1 0,7 0,8 0,8 Elever per kommunal skole Svelvik kommune har en desentralisert skolestruktur som ut fra KOSTRAtallene er meget dyr å drifte. Driftsutgiftene pr. innbygger 6-15 år til skolelokaler ligger kr ,- over gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Dette viser seg også i forhold til gjennomsnittlig antall elever pr. kommunal skole, hvor Svelvik har 167 og kommunegruppe 7 har 236. Med ca. 850 elever betyr dette ca. 3,0 millioner kroner mer til lokaler, eksklusive finanskostnader. Et annet trekk ved skolene i Svelvik er at andelen elever som har spesialundervisning ligger meget høyt, 13,7 % mot 10,2 %. Netto driftsutgifter pr. innbygger ligger kr ,- over gjennomsnittet i gruppe 7 og dette utgjør 8,7 millioner kroner årlig. Den ventede nedgangen i antall innbyggere mellom 6 og 15 år vil også føre til at inntektene gjennom rammeoverføringene vil synke betraktelig de neste årene. Frem mot 2015 vil årlige inntekter falle med millioner kroner hvis befolkningsprognosene slår til. 13

14 Pleie og omsorg Svelvik 2010 Svelvik 2009 Svelvik Gruppe 7 Gruppe 7 Gruppe Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 30,6 29,5 29,1 32,9 31,5 31,4 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 22,1 20,6 21,4 18,2 17,6 17,7 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 5 4,1 4 8,4 7,1 7,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,2 2,7 2,2 4,1 4,6 4,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 5,4 4,8 4,9 9,2 8,6 8,3 Svelvik kommune bruker relativt lite av netto driftsutgifter til pleie og omsorg sammenlignet med andre kommuner, men befolkningsutviklingen tilsier at denne andelen bør øke i årene fremover. Et kjennetegn ved Svelvik kommune er at det er en forholdsvis høy institusjonsdekning (22,1 %) i forhold til antall eldre over 80 år, mens gjennomsnittet for gruppe 7 er 18,2 %. Det betyr altså at institusjonsdekningen er 18 % høyere enn gjennomsnittet i gruppe 7. Samtidig som det er en høy institusjonsdekning er prisen pr. plass meget lav sammenlignet med andre kommuner, slik at det samlet sett brukes mindre ressurser på institusjonsplasser enn andre kommuner. Et betimelig spørsmål i en slik sammenheng er om kvaliteten på institusjonsplassene har gått på bekostning av kvantiteten. En høy institusjonsdekning i Svelvik går sammen med en lav andel hjemmetjenestebrukere i aldersgruppen år og 80 år +, mens det er en ekstremt høy andel hjemmehjelpsbrukere i aldersgruppen 0-66 år. Dette betyr i realiteten at Svelvik kommune har en for dårlig utbygd omsorgstrapp og for 14

15 mange brukere ender opp i institusjon fordi de alternative tilbudene er for dårlige. Sosialtjenesten Svelvik 2010 Svelvik 2009 Svelvik Gruppe 7 Gruppe 7 Gruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,9 3,3 2,8 2,4 2 1,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 4,7 5,3 4,5 3,9 3,3 3 Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 0,54 0,68 0,46 0,67 0,62 0,64 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde 5 6 6,4 4,4 4,7 4,6 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,2 5,5 6,7 4,2 4,3 4,2 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 5,4 6,4 6,3 4,6 4,9 4,8 Svelvik kommune hadde i 2008 og 2009 en negativ kostnadsutvikling knyttet til økonomisk sosialhjelp, men klarte i 2010 å snu denne trenden. En av de største utfordringene for sosialtjenesten er å forhindre at mottagerne biter seg fast på økonomisk sosialhjelp, men i stedet klarer å få dem ut i aktivitet. 15

16 Skatt og rammetilskudd Beløp i 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Svelvik kommune har en vekst i samlet skatt og rammetilskudd på kr ,- fra 2011 til Av denne økningen er kr ,- knyttet til innføringen av Samhandlingsreformen og uttrekket av midler fra sykehusforetakene. Resterende midler på kr ,- skal blant annet dekke følgende: Forventet pris- og lønnsvekst på 3,25 % Økning i pensjonsutgiftene. Premiesatsen for fellesordningen økes med 1,11 prosentpoeng eller 12,5 %. Økning av tilskudd til private barnehager. Opptrapping av likeverdig behandling fra 89,5 % av kostnadsnivå i kommunale barnehager i 2011 til 91,4 % i Innføring av 1,5 timer valgfag på 8. trinn i ungdomsskolen. Dagtilbud til hjemmeboende demente. Ved å ta hensyn til forventet pris- og lønnsvekst, samt alle nye oppgaver som det forventes at kommunen skal dekke innenfor økningen i frie inntekter fra 2011 til 2012 må Svelvik kommune kutte i utgiftene for å få budsjettet til å balansere. Dette sammenholdt med de store endringene i befolkningssammensetningen og et ønske om å fjerne eiendomsskatten fra 2014 medfører at det vil bli meget krevende å oppnå budsjettmessig balanse i økonomiplanperioden. Innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet fordelt mellom kommunene med et likt beløp pr. innbygger, etter at tilskudd som er gitt en særskilt fordeling er trukket ut. For 2012 er innbyggertilskuddet pr. innbygger før omfordeling kr ,-. 16

17 Utgiftsutjevning Utgiftsutjevningsordningen er basert på at det er forskjeller mellom kommunene i forhold til beregnet utgiftsbehov. Basert på et sett med objektive kriterier beregnes det en indeks på utgiftsbehovet for den enkelte kommune. Indeks på 1 betyr at utgiftsbehovet er på gjennomsnittet, mens en indeks på over 1 betyr et utgiftsbehov over gjennomsnittet og indeks under 1 betyr at utgiftsbehovet er lavere pr. innbyggere enn i gjennomsnittet for norske kommuner. I 2012 er det gjennomsnittlige utgiftsbehovet pr. innbygger beregnet til kr ,- og Svelvik kommune har for budsjett 2012 fått en beregnet indeks på 0,9878. Dette betyr således at i henhold til kriteriesystemet skal Svelvik kommune være 1,22% rimeligere å drifte enn gjennomsnittet av norske kommuner. Til sammenligning var indeksen for Svelvik kommune for 2011-budsjettet på 1,0055. Endringene i det objektive utgiftsbehovet har for Svelvik kommune sammenheng med en nedgang i antallet barn og unge i aldersgruppen 6-15 år. I 2011 fikk Svelvik kommune en tilleggsbevilgning på kr ,- fordi tjenestene var dyrere å drifte. I 2012 får Svelvik kommune et trekk på kr ,- fordi tjenestene i teorien er blitt billigere å drifte. Med den stipulerte befolkningsutviklingen i Svelvik kommune vil denne utviklingen eskalere og det må forventes ytterligere reduksjon i rammetilskuddet i årene fremover. Dette vil kreve en reduksjon i tjenestetilbudet til befolkningen i årene fremover eller en økning i inntektene, noe som i så fall betyr en prolongering av perioden med eiendomsskatt og eventuelt en høyning av skattøret. Saker med særskilt tildeling I statsbudsjettet for 2012 er det to tilskudd som er gitt som særskilte tildelinger. Dette er: Kr ,- til Kvalifiseringsprogrammet for nyankomne flyktninger Kr ,- til fysioterapi Tildelingene er en del av det ordinære rammetilskuddet, men det må særskilt redegjøres for at midlene er benyttet til det angitte formål. Inntektsgarantiordning (INGAR) Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til et annet som er lavere enn 300,- kr. pr. innbygger under beregnet vekst på landsbasis. Ordningen finansieres ved et likt trekk fra alle landets kommuner. 17

18 Svelvik kommune får i 2012 en kompensasjon på kr ,-. Vekstgrensen er satt til kr. 559,- og Svelvik kommune har i 2012-budsjettet en korrigert vekst i tilskuddet på kr. 301,-. Dette betyr at Svelvik kommune får et tilskudd på kr. 188,- pr. innbygger som kompensasjon for lav vekst. INGAR er en overgangsordning som sikrer at kommuner ikke får et dramatisk fall i inntektene fra et år til et annet. Overgangsordningen er ettårig og fra 2013 faller denne kompensasjonen for Svelvik bort. Skatteinntekter 95,0 % Andel av landsgj. skatteinntekter 94,5 % 94,0 % 94,7 % 94,8 % 94,8 % 94,8 % 94,8 % 94,8 % 93,5 % 93,0 % 92,5 % 92,0 % 92,5 % 93,9 % Andel av landsgj. 91,5 % 91,0 % Skatteinntektene til Svelvik kommune er stipulert til kr ,- i 2012, noe som er en vekst på 4,5% i forhold til Skatteinntektene i Svelvik, før inntektsutjevning, ligger på ca. 88 % av landsgjennomsnittet. For Svelvik kommune med lave skatteinntekter er det utviklingen i skatteinntektene på landsbasis som i stor grad bestemmer inntektsnivået. Innretningen på kompensasjonsordningene gjør at en økning i Svelvik med 1,0 millioner kroner i samlede skatteinntekter kun vil gi en økning i inntektene med kr ,-. For at økte skatteinntekter skal utgjøre en reell forskjell må Svelvik kommune heve skatteinntektene til over 90 % av landsgjennomsnittet. Eiendomsskatt Regjeringen har i statsbudsjettet for 2012 gitt kommunene anledning til å skattlegge all eiendom i kommunen med unntak av næringseiendom. Dette betyr at kommunestyret kan velge å skjerme det lokale næringslivet. Eiendomsskatten skrives ut minimum med 2 promille av grunnlag og maksimalt 7 promille av grunnlaget. Skattøre kan maksimalt økes med 2 promille pr. år. 18

19 Eiendomskatten i Svelvik kommune er i 2011 skrevet ut med 2 promille og gir følgende inntekter: Boliger og fritidseiendom kr ,- Næring kr ,- Rådmannen legger fortsatt til grunn at eiendomsskatten skal fjernes i 2014, men har i fremlagte økonomiplan ikke funnet rom for å ta den ut før det finnes alternative salderingsmuligheter. Statsbudsjettet 2012 Statsbudsjettet for 2012 er ikke et vekstbudsjett for kommunal sektor. Det fremstilles som en økning i de frie inntektene til kommunene, men inntektsveksten spises mer enn opp av den automatiske utgiftsøkningen og nye oppgaver til kommunene. Samhandlingsreformen innføres fra hvor kommunene får et medfinansieringsansvar for enkelte diagnoser og et betalingsansvar på kr ,- pr. døgn for pasienter som er utskrivningsklare. Det er fortsatt mye usikkerhet rundt Samhandlingsreformen og forskriftene knyttet til den vil først være klare et stykke ut i Rammetilskuddet på kr ,- som Svelvik kommune mottar foreslås avsatt i sin helhet til formålet inntil konsekvensene av reformen begynner å tegne seg. Samlet sett settes det av 5,6 milliarder kroner til Samhandlingsreformen som i sin helhet fordeles etter aldersmessige kriterier. I tillegg er det avsatt en pott på 305 millioner kroner til kommuner som får faktiske kostnader som er betydelig høyere enn det den aldersmessige tildelingen skulle tilsi. Fra og med 2012 er alle kommuner forpliktet til å ha et dagtilbud for demente innbyggere. I statsbudsjettet gis det et investeringstilskudd på kr ,- til nye plasser som opprettes, men finansieringen av bemanningen må finnes innenfor den ordinære rammen. I 2012 innføres det 1,5 timer valgfag i uken i 8. klasse. Nasjonalt er det avsatt samlet 64,6 millioner kroner til ordningen. Det er avsatt kr ,- til etablering av 1500 nye sykehjemsplasser eller omsorgsboliger. Utfordringen med disse midlene er at tilskuddet kun dekker deler av investeringen, mens det må finnes rom for bemanning innenfor eksisterende budsjettramme. Likeverdig behandling av offentlige og private barnehager opptrappes fra 91 % pr. 1. august 2011 til 92 % fra 1. august Makspris i barnehager videreføres med nominelt kr ,- pr. måned. 19

20 Øremerket tilskudd til barnevern utvides med 50 millioner kroner i Totalt kr ,- skal fordeles til landets kommuner etter søknad til respektive fylkesmenn. Svelvik fikk i 2011 kr ,- til 2 stillinger i barnevernstjenesten og forventer samme tilskuddsbeløp også i Regjeringen skriver i statsbudsjettet selv at det i perioden var en aktivitetsvekst inkludert investeringer på 3,4 % pr. år, mens inntektsveksten har vært på kun 2,7 % pr. år. Dette har over år ført til en ubalanse mellom inntekter og utgifter i landets kommuner og fører til at det ikke er rom for aktivitetsøkning fra 2011 til Sammenholdt med de automatiske utgiftsøkningene som lønns- og prisvekst og økte pensjonsforpliktelser gir så er statsbudsjettet for Svelvik kommune snarere en ytterligere innstramming av økonomien enn en mulighet til å øke aktivitetsnivået i årene fremover. Befolkningsutvikling 20

21 Figurene over viser med tydelighet hvilke utfordringer Svelvik kommune står overfor i forhold til befolkningsutviklingen. I aldersgruppen 0-19 år er det fra 2007 og frem til år 2015 forventet en nedgang med 233 personer eller 13,5 %. I aldersgruppen 6-15 år som har den størst betydning for overføring av rammetilskudd til kommunene er det forventet en nedgang med 144 personer eller 15,6 %. Barn og unge mellom 6 og 15 år er i kriteriesystemet vektet med 28,64 % av kostnadsnøkkelen og vil føre til en dramatisk nedgang i inntektene for Svelvik kommune. En nedgang på 144 personer i aldersgruppen 6-15 år vil gi en inntektsnedgang (2011-priser) på millioner kroner. Antallet eldre i Svelvik kommune er i årene fremover ventet å stige kraftig. I de nærmeste årene er det aldersgruppen år som er ventet å vokse raskest, men frem mot år 2020 vil også aldersgruppen 80 år+ begynne å øke. Veksten i antall eldre vil stille store krav til Svelvik kommune i årene fremover og rammetilskuddet til eldre vil øke i årene fremover, men vil på langt nær kompensere for bortfallet av inntekter knyttet til nedgangen i antall barn og unge. I kriteriesystemet har aldersgruppen 6-15 år en vekt på 28,64 %, mens for eksempel aldersgruppen år har en vekt på 5,02 %. I realiteten betyr dette at nedgangen med 1 innbygger i aldersgruppen 6-15 år vil måtte kompenseres av en vekst på 6 innbyggere i aldersgruppen år for at inntektene skal holde seg på samme nivå. Disse utslagene har allerede begynt å gi seg utslag i inntektssystemet og Svelvik kommune er fra 2011 til 2012 fått et trekk i utgiftsutjevningsordningen på 3,6 millioner kroner og denne utviklingen vil forsterkes i årene som kommer. 21

22 Hovedsatsninger Rekruttering og kompetanse Kommunesektoren i Norge vil i årene fremover ha behov for kompetent arbeidskraft til å møte de store fremtidige utfordringene knyttet til helse- og omsorgssektoren og Samhandlingreformen understreker behovet for å ha en offensiv arbeidsgiverpolitikk som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. Innen andre sektorer, som f.eks skole- og barnehage, vil det også være store utfordringer knyttet til det å rekruttere faglært arbeidskraft i årene fremover. Rådmannen anser at rekruttering- og kompetanseutfordringen som avgjørende for hvordan Svelvik kommune skal klare å løse fremtidens utfordringer og vil sette i verk flere tiltak for å løse disse utfordringene: Utarbeide kompetanseutviklingsplan som egen sak til kommunestyret i 2012 Ferdigstille påbegynt kompetansekartlegging som ble påbegynt i 2010 Avsette midler til kompetansebyggende tiltak i økonomiplanperioden Søke et formalisert samarbeid med Sande videregående skole om utdanning av helsefaglærlinger Videre- og etterutdanningsløsninger for ansatte I tillegg til å sikre rekruttere ny kompetanse til kommunen vil det være minst like viktig å holde på den kompetansen som kommunen allerede besitter. I den sammenheng vil det bli viktig å sikre at medarbeiderne ønsker å stå i jobb lengst mulig og rådmannen vil i 2012 sammen med kommunestyret vurdere hvilke seniorpolitiske tiltak som kan iverksettes slik at ikke verdifull kompetanse forsvinner ut av organisasjonen. Rådmannen ser at det vil være utfordrende i økonomisk vanskelige tider å følge opp med økonomiske midler, men vil prioritere dette arbeidet i økonomiplanperioden. Den krevende økonomiske situasjonen vil kreve mer av medarbeiderne i årene fremover og i en slik situasjon er det ikke minst viktig å få til kompetansehevende tiltak blant ansatte. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vil gi retningen for utviklingen av helsetjenesten i Norge de neste årene. Målene med Samhandlingsreformen er bl.a. Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. 22

23 Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten. Mer helhetlig og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. For mange små kommuner vil det være vanskelig å kunne overta store og tunge oppgaver fra sykehusene. Svelvik kommune har deltatt, og deltar i et prosjektarbeid i regi av Rådet for Drammensregionen for å vurdere interkommunale løsninger. Dette arbeidet pågår fortsatt. Reformen vil bli gjennomført skrittvis. Fra vil disse elementene virke; 1. Kommunene har betalingsplikt fra første dag for pasienter som er utskrivningsklare. Kommunene skal betale en døgnsats på kr Kommunene skal medfinansiere alle innleggelser i sykehus med 20% av en standardisert kostnad for den aktuelle diagnosen. Det er unntak fra medfinansieringsplikten, bl.a. kirurgiske operasjoner. Svelvik kommune mottar til sammen kr hvorav Kr ,- skal dekke utgifter til kommunal medfinansiering av innleggelser i sykehus og Kr ,- skal dekke utgifter til utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke er i stand til å ta i mot. Disse summene er basert på nasjonale tall, og det er uvisst hvordan dette vil stemme med terrenget i Svelvik. Tall fra Vestre Vike HF er ufullstendige, og kan derfor ikke brukes til å stipulere en forventet utgift for Rådmannen ønsker å være avventende med hensyn til bruken av disse midlene. Etter hvert som det avtegner seg konkrete forslag til tiltak lokalt eller i samarbeid med samarbeidskommunene i Drammensregionen, vil dette kunne finansieres gjennom disse midlene. Fra faglig hold i Svelvik er det spilt inn behov for å etablere en Frisklivssentral som et forebyggende tiltak. Prosjektet Samhandlingsreformen i Drammensregionen vil bli reorganisert fra nyttår, og kommunene Drammen, Sande og Svelvik vil sammen arbeide videre med å utvikle følgende samarbeidstiltak: Intermediær -/ forsterkede korttidsplasser Lindrende enhet Ambulant sykepleierteam Akutt- / observasjonsplasser i sykehjem 23

24 Koordinatorfunksjon for utskrivning av pasienter. Palliativt team Fast ansatt lege i sykehjem Laboratorietjenester (evt. i samarbeid med sykehuset.) Prosjektgruppen for Samhandlingsreformen i Drammensregionen har foreslått følgende forsiktige, men realistiske målsetting for 2012; 1. Unngå at utskrivningsklare pasienter blir liggende i sykehuset. 2. Unngå unødige sykehusinnleggelser fra sykehjem og pasienter med daglig hjemmesykepleie 3. Unngå uverdige pasientforflytninger. Boligsosial handlingsplan Kommunestyret i Svelvik vedtok i 2009 en Boligsosial Handlingsplan hvor Drammen Eiendom KF i forkant av dette foretok en vurdering av eiendomsmassen i Strandgaten, Åsgaten og Strømsgata 28. I planen som ble vedtatt i kommunestyret konkluderes det med at Svelvik kommune har store udekkede behov for boliger til følgende grupper: Mennesker med funksjonshemninger Omsorgsboliger for eldre Mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser Avlastningsbolig for barn Flyktningeboliger Utleieboliger Grunnet den økonomiske situasjonen som Svelvik kommune har vært i de senere årene har planen aldri blitt gjennomført og de udekkede behovene har i mellomtiden eskalert. Rådmannen ser det som avgjørende at Svelvik kommune i økonomiplanperioden klarer å etablere nye botilbud og foreslår derfor følgende tiltak i 2012: Det avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet i 2012 for et forprosjekt knyttet til eiendommene Strandgaten, Åsgaten og Strømsgata 28 24

25 Det avsettes kr ,- til bemanning av boliger fra Eksakt behov må beregnes etter at forprosjekt er gjennomført. Prosjektene som igangsettes forutsettes selvfinansierende, dvs. at husleie fra beboere og tilskudd fra Husbanken skal finansiere fremtidige kostnader for kommunen. Kommuneplan Oppstart av arbeidet med kommuneplanrullering ble påbegynt i 2010, og er intensivert i Ny planlov krever at det vedtas en planstrategi senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering, og at det utarbeides et planprogram som oppstart til kommuneplanarbeidet. En arbeidsgruppe har utarbeidet en beskrivelse av kommunens største utfordringer, det er laget en planstrategi, og planprogrammet er under utarbeidelse. Samtidig pågår arbeidet med å lage en stedsanalyse. Målet er at kommuneplanen skal fungere som et styringsverktøy for å sikre helhet og langsiktig planlegging. Dette krever eierskap hos politikere og ansatte. Planen skal omfatte de viktigste målene. Samfunnsdelen skal revideres helt, og arealdelen, som skal vise konsekvensene av samfunnsdelen, skal revideres delvis. Planen vil også sikre sammenhengen mellom kommuneplanen og dens kortsiktige handlingsdel (økonomiplanen) I budsjett for 2011 er det avsatt kr ,- til arbeid med kommuneplan og det foreslås at dette økes med kr ,- i 2012 for deretter og fases ut i Midlene ønskes benyttet blant annet til ekstern bistand for å skaffe oss nødvendig kompetanse både i prosessen, og spesielt med arealdelen/-kartet. Skolen i Svelvik Det å lykkes som skoleeier griper inn på mange områder i skjæringsfeltet mellom styring, ledelse og profesjonsutvikling (KS, Kom nærmere, 2009). Utviklingen de siste 30 år er har entydig gått i retning av at det er større ansvar på kommunal sektor. De statlige myndighetene bidrar med kriterier og styringssignaler i tillegg til rammefinansiering og lovverk. Kommunen som skoleeier fastsetter ambisjonsnivået for utvikling i sine skoler gjennom politisk, administrativ og faglig styring. Kommunen skal ha en helhetlig og likeverdig utdanning. Nasjonale og internasjonale målinger klarer å avdekke viktige kvalitetsaspekter ved norsk skole, men samtidig klarer ikke slike målinger å fange opp hvilke styrings- og ledelsesrelaterte faktorer kommunale og fylkeskommunale skoleeiere bør vektlegge i den hensikt å skape en bærekraftig og kunnskapsutviklende kapasitet i samhandlingen mellom bl.a. lærere, skoleledere, administrativt lederskap og politikere. (KS, kom nærmere, 2009) 25

26 Svelvik bør utvikle organisasjonskapasitet og derved samle seg om prioriterte mål, utvikle klima med høye forventninger, frigjøre ubrukte ressurser, utvikle organisasjonen innenfra og utvikle et åpent klima der samarbeid og kollegial støtte er normen. Dette gjør at arbeidet med organisasjonsmodell og vurderinger av antall virksomheter blir viktige forutsetninger i Organisering og skolestruktur Et godt skoletilbud til elevene forutsetter at alle involverte trekker i samme retning. Det må utøves tydelig ledelse på alle nivåer, parallelt med god kommunikasjon mellom nivåene for oppgaver som krever felles innsats. Ledelsens beslutninger, på alle nivåer kan ha avgjørende betydning for elevenes læring. Opplæringsområdet i Svelvik kommune er organisert i en modell hvor hver virksomhet har et selvstendig resultatansvar (to nivå modell). Lederne for virksomhetene rapporterer direkte til rådmannen. Bakgrunnsmaterialet for den politiske satsningen på ledelseskompetanse for skoleledere fra myndighetene, peker på at mange administrative og økonomiske oppgaver vil måtte gå på bekostning av pedagogiske lederoppgavene. Samtidig er kravet til kompetanse på kommunenivå skjerpet. Dette må nødvendigvis ivaretas i samhandling med den delen av kommuneadministrasjonen som har skolefaglig kompetanse, eller som et nytt ledernivå (jf. opplæringslovens 9-1). (kom nærmere). Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene (7. april 2009) skriver i en juridisk tolkning; Skolefaglig kompetanse er nært knyttet til kravet om et forsvarlig system, jf oppll andre ledd. Forsvarlig system etter vil vanskelig kunne realiseres og følges opp og vedlikeholdes uten riktig og tilstrekkelig skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Denne kompetansen må være knyttet til, og ha innflytelse på, de beslutninger som taes Kvalitetssystem En sentral utfordring er å etablere gode rutiner for kommunikasjon og rapportering mellom skole- og kommunenivå med formålstjenlige verktøy som sikrer informasjon og kunnskap om elevers og skolers utvikling og utfordringer. Samtidig må krav til rapportering fra skolene ha et omfang som oppleves rimelig og relevant, og gi grunnlag for den støtten og oppfølgingen skoleledelsen og lærere har behov for i det daglige arbeidet med elevenes læring og resultater.(st. Meld. 19 ( ).Tid til læring). Svelvik arbeider med å få på plass et tilfredsstillende kvalitetssystem ifht for å oppfylle myndighetskravene på området. Verktøy for å sette i gang refleksprosesser i skolene finnes på Skoleporten (udir.no). Skoleeieranalyse, ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse og den årlige tilstandsrapporten(lovpålagt fra 2009) til kommunestyret er verktøy for kvalitets- og skoleutvikling i skolene. Likeverdig opplæringstjenester med økt læringsutbytte og økt trivsel hos elevene er her målet. 26

27 Om tidlig innsats, tilpasset opplæring og spesialundervisning Alle må møtes med høye læringsforventninger og inkluderes i gode læringsprosesser tidlig i livet, og de må følges opp raskest mulig hvis problemer avdekkes. I tillegg til god og bevisst praksis på alle nivåer, krever innsatsen for sosial utjevning økt samhandling mellom alle involverte. (St. meld , og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.) God oppvekst er prosjekt som tar opp dette. Den tilpassede opplæringen er et nasjonalt satsingsområde og målsettingen er at spesialundervisningen først og fremst skal brukes som en ekstra sikring for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av skolens ordinære opplæringstilbud. (St. meld. 18 læring og fellesskap). Kommunen bør utarbeide en plan for implementering av myndighetenes satsing på området vi sprenger grenser. (St. Meld. 18 ( ) Læring og fellesskap) 27

28 Forslag til nye tiltak budsjett Rådmannen foreslår å øke rammene for enkelte tjenesteområder i I tabellen under vises de endringer som er foretatt i forhold til budsjett for Etter at nye tiltak er lagt inn for 2012 er det et udekket behov på 7,3 millioner kroner. Det er i økonomiplanperioden forutsatt eiendomsskatt på samme nivå som 2011, dvs. 8,0 millioner kroner. Beskrivelse Ansvar Budsjettekniske justeringer Lisenser - nye pc'er D-ikt Arbeid med kommuneplan Rådmannens stab Felles PPT med Drammen Opplæringstjenester Betaling til Kart- og Geodata Plan, bygg og forvaltning Julegate, kommunal løypekjøring, klipping fotballbaner Tekniske tjenester Miljøfyrtårn Plan, bygg og forvaltning Kompensasjon for bortfall avleieinntekter Eiendom Mottak av flyktninger - nedjustering av inntekter NAV Sosial Oppvekstsjef - helårsvirkning Rådmannens stab Ny klasse 2012 Svelvik Ungdomsskole Ny Giv + Valgfag Svelvik Ungdomsskole Reseksjonering Sagbukta/Fossekleiva Plan, bygg og forvaltning Prosjektmedarbeider Berger Museum Kultur og publikumsservice Dagtilbud demente Svelvik sykehjem Utbedring medisinrom Svelvik sykehjem Driftsutgifter GAT Svelvik sykehjem Styrking folkehelsearbeid Svelvik sykehjem Barnetalsmann Kultur og publikumsservice Styrking hjemmetjeneste Hjemmetjeneste Disposisjonspott formannskap Folkevalgte organer Generell styrking av familietjenesten Familietjenesten Bemannede boliger Familietjenesten Kompetanseheving Sentrale avsetninger Videreføring av opptrapping generelt vedlikehold Eiendom Tilpasning til regnskap Overformynderi Basseng halvårsdrift Eiendom Fossekleiva - kulturhus Eiendom Sum salderingsbehov Administrasjon/Sentrale avsetninger Kommuneplan I budsjett for 2011 er det avsatt kr ,- til arbeid med kommuneplan og det foreslås at dette økes med kr ,- i 2012 for deretter å fases ut i Midlene benyttes blant annet til konsulentbistand i forbindelse med arbeidet med ny kommuneplan. Kompetansehevingsmidler Kommunestyret har tidligere vedtatt at det bør settes av midler til kompetanseheving og rådmannen foreslår at det i budsjett for 2012 avsettes kr ,- til dette formål med en opptrapping til kr ,- i

29 Samhandlingsreformen Svelvik kommune har i statsbudsjettet for 2012 fått en bevilgning på kr ,- til Samhandlingsreformen. Rådmannen anser at det er så mye uklarhet rundt konsekvensene av reformen at det foreslås å avsette midlene i sin helhet sentralt og avvente utviklingen før midlene eventuelt settes inn i ulike tiltak. Disposisjonspott formannskap Rådmannen foreslår at det avsettes en liten pott på kr ,- til formansskapets disposisjon. Skole Innføring av valgfag ungdomsskole, Ny Giv og Veiledning Rådmannen forslår å bevilge kr ,- til Svelvik ungdomsskole for finansiering av 1,5 timer valgfag for åttende klasse fra 2012, Prosjektet Ny Giv som skal forhindre frafall fra videregående og obligatorisk veiledning av nytilsatte lærere. Økt klassetall Svelvik ungdomsskole Svelvik ungdomsskole har i dag klasser med størrelser opp mot 32 elever. Fra høsten 2012 vil avgangsklassene fra barneskolene være på 98 elever og dette medfører behov for 4 klasser. 1 ny klasse krever 1,6 årsverk med en årlig kostnad på kr ,-. I budsjett for 2012 foreslås det bevilget kr ,-. Tekniske tjenester Vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer I budsjett for 2011 ble vedlikeholdsbudsjettet til eiendom øket med kr ,- og forslaget om en ytterligere økning med kr ,- følger opp det vedtaket. Hensikten med å øke vedlikeholdsbudsjettet gradvis er at man skal komme bort fra en situasjon hvor det med jevne mellomrom må foretas store investeringer fordi det daglige vedlikeholdet er forsømt. Fossekleiva kulturhus Rådmannen foreslår å bevilge kr ,- til å overholde de forpliktelser som Svelvik kommune har som største andelseier i Fossekleiva. Midlene er tenkt benyttet til mindre vedlikehold (skifte av dør) og dekning av energikostnader. Drift av svømmebasseng Rådmannen foreslår å bevilge kr ,- til å holde svømmebassenget åpent i 6 måneder i

30 Miljøfyrtårn Arbeidet med å miljøsertifisere alle kommunens tjenester ble påbegynt i 2011 og det påregnes å avslutte dette arbeidet i Det foreslås å avsette kr ,- til dette arbeidet i budsjett for Sykehjem GAT turnusplanleggingssystem Turnusplanleggingssystemet (GAT) ble kjøpt inn i 2010 av eldremilliarden til kommunene og dette er implementert i Det foreslås derfor å tilføre Svelvik sykehjem kr ,- til de årlige driftskostnadene. Utbedring av medisinrom Medisinrommet på Svelvik sykehjem er lokalisert rett ved siden av varmtvannstanken og det er meget fuktig og varmt, noe som er ugunstig i forhold til oppbevaring av medisiner. Det foreslås derfor å avsette kr ,- til å utbedre forholdene. Hjemmetjeneste I økonomiplanperioden foreslås det en reell styrking av hjemmetjenesten for å møte utfordringene som Samhandlingsreformen vil medføre og ikke minst møte den økningen i antallet eldre som vil vise seg i årene frem mot Opptrapping hjemmetjenester Det foreslås en opptrapping fra 1,0 millioner kroner i 2013 til 3,0 millioner kroner i I 2012 er det lagt til grunn en styrking med 0,5 millioner kroner, men dette forutsetter en nedtrapping av institusjonsplasser ved Svelvik sykehjem. Dagtilbud for demente Fra 2012 er alle kommuner forpliktet til å ha et dagtilbud til hjemmeboende demente. Svelvik kommune har for tiden ikke noe slikt tilbud og det foreslås derfor å avsette kr ,- til oppbygning av et slikt tilbud i 2012 og deretter kr ,- i resten av økonomiplanperioden. I statsbudsjettet for 2012 er det avsatt kr ,- i investeringstilskudd pr. plass. Styrking av folkehelsearbeid Folkehelseperspektivet fremheves sterkere og sterkere i den kommunale tjenesteytingen. I dag har Svelvik kommune kun en 20 % stilling som jobber med folkehelsearbeid og denne er tatt av ressursene til fysio- og ergoterapitjenesten. For å styrke folkehelsearbeidet foreslår rådmannen å bevilge kr ,- til hjemmetjenesten. Det forutsettes å tilsette en fysioterapeut, slik at det også utløses et fastlønnstilskudd. 30

31 Familietjenesten Generell styrking Familietjenesten har gjennom flere år hatt store merforbruk og det er nok riktig å si at tjenesten har vært underfinansiert gjennom flere år. I budsjett for 2011 ble Familietjenesten tilført 3,0 millioner kroner og det foreslås at virksomheten styrkes med ytterligere 4,0 millioner kroner i Det er særlig utgiftene til barnevern og tjenester til funksjonshemmede som har skutt i været de senere årene. Utgiftene til barnevernet følger en nasjonal trend, men det er samtidig viktig for tjenesten å jobbe mer forebyggende og på den måten forhindre at en så stor andel av tiltakene ender opp som dyre tiltak utenfor egen familie. Tjenesten for funksjonshemmede har også hatt en stor utgiftsvekst og dette henger sammen med en stadig sterkere rettighetslovgivning for brukerne, men kanskje aller viktigst er at det i Svelvik er mangel på egnede boliger til å drive rasjonell tjenesteproduksjon for de tyngste brukerne. Denne mangelen ender ofte med at det må kjøpes dyre tilbud utenfor egen kommune eller lite rasjonell drift av tjenester på spredte steder i kommunen. Bemannede boliger Rådmannen foreslår i budsjett for 2012 å finne nye sentrumsnære lokaler til Svelvik barnehage og frigjøre tomten til bemannede boliger til ulike brukergrupper. Det er i økonomiplanperioden lagt inn kr ,- og med oppstart i Utvikling av boligprosjekter i Svelvik kommune forutsettes løst i løpet av Kultur og publikumsservice Berger museum Berger museum planlegger nyåpning i Det er behov for en prosjektmedarbeider i forprosjektet. Det er estimert en kostnadsramme på kr , noe som forutsetter finansiering utover Vestfoldmuseenes egen ramme. Vestfoldmuseene har søkt om kr fra Svelvik kommune til dette arbeidet. Nye Berger museum er en brikke som bidrar til å gjøre Fossekleiva mer bærekraftig. Barnetalsperson Det er vesentlig at barn og unges medvirkning oppleves reelt og ivaretas på en god og forutsigbar måte i Svelvik kommune. Dette fordrer at arbeidet sikres kontinuitet og derfor bør tillegges en fast stilling, gjerne med mulighet til å rotere mellom fast ansatte. Funksjonen bør ha to roller: 31

32 1. Ivareta barn og unges interesser i planleggingen (jf. PBL 3-3) 2. Styrke barn og unges engasjement og interesse for samfunnsspørsmål. 1. IVARETA BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGINGEN. Skal delta fast i Service og utviklingsutvalget - skal påse at barn og unges interesser blir ivaretatt i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser. Skal delta i øvrige hovedutvalg etter behov, med tale og forslagsrett i saker som kan ha konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø. Skal sikre kommunen et bedre grunnlag for å ivareta barn og unges interesser i henhold til PBL gjennom å etablere Barnetråkk Skal sikre at barn og unges interesser ivaretas i alle saker som berører dem, ved å jobbe med saksbehandlingsprosedyrer sammen med saksbehandlere. 2. STYRKE BARN OG UNGES ENGASJEMENT OG INTERESSE FOR SAMFUNNS- SPØRSMÅL. Gjeninnføre og følge opp Ungdommens Kommunestyre (Ung.Kom). Basere dette på kommunestyre sak 0039/03 og rapporten Barn og unge: Samfunnsengasjement, medvirkning og innflytelse (BUSMI), hvor Svelvik hadde en sentral rolle. Dette for å videreføre tidligere suksessfaktorer og dermed kvalitetssikre Ungdommens kommunestyre. Det er en forutsetning at det samarbeides tett med kontaktlærer på ungdomsskolen, slik som forrige gang det var aktivitet i Ung.Kom. Andre forutsetninger for suksess (jf. BUSMI-rapport) 32

33 Investeringsbudsjett Svelvik kommune er meldt inn i ROBEK-registeret og må ha Fylkesmannens godkjenning av budsjettet for En av hovedutfordringene for Svelvik kommune er en høy netto lånegjeld og dermed høye finanskostnader. I løpet av 2011 vil netto lånegjeld reduseres med millioner kroner, grunnet salg av kommunal eiendom og utsettelse av investeringer som det ikke er kapasitet til å gjennomføre i Utgangspunktet for investeringsbudsjettet er at det, eksklusive vann- og avløpsinvesteringer, bør være lavere enn de årlige minsteavdragene på lånene som beløper seg til ca. 12 millioner kroner. Ansvar Beskrivelse Plan bygg og forvaltning WEB-basert kartinnsyn Plan bygg og forvaltning Kommunal veigrunn Kommunal teknisk drift Berger IL - tilskudd løypemaskin Kommunal teknisk drift Lastebil strøapparat Kommunal teknisk drift Opprustning Lallaparken og Elias Kræmmers plass Kommunal teknisk drift Asfaltering Vårveien Kommunal teknisk drift Gatelys oppgradering Kommunal teknisk drift Tangen skole - skifte av vinduer Kommunal teknisk drift Gatelys - oppgradering av armatur Kommunal teknisk drift Trafikksikkerhetsprogram Kommunal teknisk drift Traktor liten (drift/va/eiendom) Kommunal teknisk drift Asfaltering Kommunal teknisk drift Gravemaskin 5 tonn (drift og VA) Kommunal teknisk drift Oppgradering Eikdammen Kommunal teknisk drift Parkklipper Kommunal teknisk drift Snøscooter friluft (løypekjøring nærmiljø) VAR området Sikkerhetsarbeid dammer VAR området Ny bil avløpsnett VAR området Sanering nett VAR området Bokerøya VAR området Sankedammen VAR området Blindevannsverket UV-anlegg VAR området Køfta VAR området Hellumvannet VAR området Bil VA VAR området Innkjøp vannmålere til alle boliger VAR området Tiltak BIKS-vannforsyning VAR området Oppgradering nett Eiendomsforvaltning Utredning - tilstandsvurdering kommunale eiendommer Eiendomsforvaltning Ungdomsskole - utelager Eiendomsforvaltning Svelvik sykehjem - oppgradering varmtvannsbereder Eiendomsforvaltning Snøfreser Eiendomsforvaltning Berger barnehage - nytt tak Eiendomsforvaltning Universell utforming Eiendomsforvaltning Intern byggeledelse Eiendomsforvaltning Tangen skole - gangbro fra 2. etasje Eiendomsforvaltning Renholdssoner til skoler og barnehager Eiendomsforvaltning Påkostninger av bygninger Eiendomsforvaltning Bemannede boliger Lille Åsgate Drammensregionen IKT Rulleringsordning pc'er skole Drammensregionen IKT Politiker-PC Drammensregionen IKT Egnes investeringer D-ikt Drammensregionen IKT Kjerneinvesteringer D-ikt Drammensregionen IKT Applikasjonsinvesteringer D-ikt

34 Investeringer Sum Plan, bygg og forvaltning Kommunalteknisk drift Vann og avløp Eiendom IKT Sum Totale investeringer i økonomiplanperioden er anslått til 65,5 millioner kroner, hvorav 22,0 millioner kroner er knyttet til vann og avløp. Den største investeringen er knyttet til prosjektering og utvikling av boliger i Lille Åsgaten, Strømsgata og Strandgata. Det er i 2012 avsatt kr ,- til prosjektering og kr ,- til bygging i Rådmannen innstiller på at bevilgning til utbedring av Menighetshuset trekkes ut av investeringsbudsjettet for 2013 for at det skal kunne tas en helhetlig gjennomgang av behovet for ulike forsamlingslokaler i Svelvik. I tillegg til investeringer opplistet i tabell over kommer det et årlig innskudd av egenkapital til KLP Pensjon på ca. kr , Plan bygg og forvaltning Tiltak: Kommunal veigrunn, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Første del vedtatt av kommunestyret Prosjektperiode Prosjektmidler i prosjektperioden, Kr ,-/ år. Prosjektet består i matrikulering av umatrikulert offentlig kommunal veigrunn. Prosjektet planlegges videreført i med opprydding i eiendomsforhold som er beliggende i matrikulert veigrunn Plan bygg og forvaltning Tiltak: WEB-basert kartinnsyn, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Samarbeidsprosjekt i regi av D-IKT. Totalsum for investeringen er beregnet til kr og de kr er Svelvik sin del av dette beløpet. 34

35 Kommunal teknisk drift Tiltak: Traktor liten (drift/va/eiendom), 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Traktoren benyttes henholdsvis av parkvesenet i sommerhalvåret, og samferdsel til vinterdrift (snørydding, brøyting og strøing) i vinterhalvåret. Vi er nesten til enhver tid avhengig av 2 traktorer, det gjelder spesielt ved væromslag, da det er nødvendig med strøing, og etter større snøfall, da det er mye snø som skal ryddes bort. Samferdsel er avhengig av en mindre traktor for å komme frem på trange steder. Driftsbudsjettene er så små at det ikke lar seg gjøre å leie traktor til markedspris kr. 500,- pr/t. Nåværende traktor, New Holland TN 75 er 12 år gammel og har kommet i reparasjonsalderen, det er stadig småting som dukker opp, og som må repareres. Kommunen må ha utstyr som er til å stole på, for å holde beredskapen på brøyting og strøing oppe. Kommunen sparer vedlikeholdsutgifter på investeringen Kommunal teknisk drift Tiltak: Trafikksikkerhetsprogram, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Årlig behov som benyttes til å finansiere egenandeler, og egne prosjekt innenfor kommunens trafikksikkerhetsarbeide. Prosjektliste gjennomføres iht. vedtatt Trafikksikkerhetsplan Kommunal teknisk drift Tiltak: Parkklipper, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Nåværende parkklipper er 2002 modell og krever stadig større vedlikeholds- og reparasjonskostnader 35

36 Kommunal teknisk drift Tiltak: Gatelys - oppgradering av armatur, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utskiftning av gamle armaturer til ny teknologi. Gir bedre lys og økt trafikksikkerhet med mindre effektforbruk. Kommunen sparer energi på tiltaket Kommunal teknisk drift Tiltak: Asfaltering, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Asfaltering av grusveier. Asfalterte veier trenger mindre vedlikehold og løpende drift.. Behovet er større betydelig større enn beløpet. Aktuelle veier i 2012 er Snarveien, Slettebøveien og Bråtanveien syd. Asfaltering gjøres etter VA- tiltak i veien. Ønsket behov 500 kr/år Kommunal teknisk drift Tiltak: Oppgradering Eikdammen, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Prosjekteringsmidler i Damanlegget tilhører ikke vannverksdriften og tiltak må betales utenfor selvkostregimet på VA. Dam ved Eikdammen har behov for oppgradering. Iht VTA (vassdragteknisk ansvarlig) er det behov for 250 kr i utredning og prosjekteringskostnad. Kostnad for tiltaket estimeres til kr i

37 Kommunal teknisk drift Tiltak: Gravemaskin 5 tonn (drift og VA), 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Kommunen har i dag en avtale med Menighetsrådet om felles bruk av gravemaskin. Det er en utfordring med å planlegge sambruk av gravemaskin med kirken da de har et ujevnt behov. Det blir vanskelig å planlegge jobber, noe som gjør at effektiviteten blir dårligere. Per i dag er det ikke driftmidler til å leie maskiner for nødvendige driftoppgaver Kommunal teknisk drift Tiltak: Opprustning Lallaparken og Elias Kræmmers plass, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: I ønskelisten for budsjettet fra 2008 ligger det inne opprusting av parker (Lallaparken, Åge Bryhns plass og Elias Kræmmers plass) på ,-,. Sentrumsparkene begynner å bli nedslitte og det trengs oppgraderinger på særlig skiferplasser og plantefelter Kommunal teknisk drift Tiltak: Lastebil strøapparat, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utskiftning pga alder. Brukes ved strøing og salting av veier. 37

38 Kommunal teknisk drift Tiltak: Snøscooter friluft (løypekjøring nærmiljø), 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Snøscooter som benyttes til løypekjøring ved skoler og nærmiljøanlegg der løypemaskinen ikke kan brukes. Snøscooteren benyttes også til løypekjøring tidlig på sesongen, før det er nok snø til løypemaskinen. Nåværende scooter er gammel og trenger stadig større reparasjons og vedlikeholdskostnader Kommunal teknisk drift Tiltak: Berger IL - tilskudd løypemaskin, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Søknad i forbindelse med spillemiddelsøknad. Utskifting av gammel løypemaskin. Foreslått som spleiselag mellom Svelvik- og Sande kommune sammen med spillemidler og egenfinansiering Kommunal teknisk drift Tiltak: Tangen skole - skifte av vinduer, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Ved oppdrageringen av Tangen skole var det ikke rom for å skifte vinduer i 1.e etasjen i den påbygde delen. 38

39 Kommunal teknisk drift Tiltak: Gatelys oppgradering, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Samme som tiltak: Kommunal teknisk drift Tiltak: Asfaltering Vårveien, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Asfaltering av grusvei VAR området Tiltak: Bil VA, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utskiftning av bil, rørlegger grunnet alder VAR området Tiltak: Hellumvannet, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Prosjekteringsmidler i Tiltak utredes av VTA 39

40 VAR området Tiltak: Kløfta, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Prosjekteringsmidler i 2012/13. Tiltak utredes av VTA VAR området Tiltak: Oppgradering nett, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Kommunens vannledningsnett har behov for å fornyes. Ca % av produsert vann lekker ut før det når abonnentene. Der er mange stålledninger som bør skiftes til plast i nær fremtid. Kostnadene for reparasjoner av vannlekkasjer er økende for hvert år. En ledningsfornyelse på 1 % i året i kommunene er anbefalt i rapport fra Norsk vann VAR området Tiltak: Tiltak BIKS-vannforsyning, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Videreføring av prosjekt fra 2011, med utbedring av UV-anlegg VAR området Tiltak: Innkjøp vannmålere til alle boliger, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Det er vedtatt at alle boliger i Svelvik kommune skal ha vannmålere før Prosjektet er i gang og vannmålere kjøpes inn etter hvert som pålegg om montering sendes til abonnentene. 40

41 VAR området Tiltak: Sanering nett, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Det eksisterer fremdeles eiendommer som slipper ut urenset eller gråvann ut i bekker og vassdrag. Der er planlagt prosjekt for å få flere eiendommer tilknyttet det offentlige nettet. Avløpsnettet har fortsatt felles nett med overvann og kloakk mange steder i kommunen. Dette bør etter hvert skilles og byttes ut slik at unødvendige kapasitetsproblemer på nettet og Bokerøya RA kan unngås VAR området Tiltak: Ny bil avløpsnett, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Denne bilen benyttes av avløpsavdelingen. Bilen er planlagt byttet ut i Et godt vedlikehold av pumpestasjoner og avløpsnettet er avhengig av denne bilen VAR området Tiltak: Sikkerhetsarbeid dammer, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Dammene i Svelvik kommune er i behov av oppgradering og vedlikehold for å bevare sikkerheten kring dem. Tiltak utredes i samarbeid med felles VTA (VassdragTeknisk Ansvarlig) i regi av GVD ( Godt Vann Drammens regionen) 41

42 VAR området Tiltak: Blindevannsverket UV-anlegg, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Sluttføring av prosjekt med nytt UV-anlegg på Blindevannsverket. Utgiften deles 50/50 med Sande kommune VAR området Tiltak: Sankedammen, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Dammene i Svelvik kommune er i behov av oppgradering og vedlikehold for å bevare sikkerheten kring dem. Sankedammen har et pålegg om utbedring fra NVE.Tiltak utredes i samarbeid med felles VTA (VassdragTeknisk Ansvarlig) i regi av GVD ( Godt Vann Drammens regionen). Konkurrensegrunnlag på prosjektering er sendt ut VAR området Tiltak: Bokerøya, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Bokerøya RA er i behov av en ny sentrifuge/avvanner. Delen må byttes for å sikre nødvendig driftstabilitet på anlegget. Kontrakt på innkjøp og installasjon av denne forventes å skrives i desember

43 Eiendomsforvaltning Tiltak: Intern byggeledelse, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Egen administrasjon (interne utgifter) synliggjøres i investeringene. Beløpet fordeles på de enkelte prosjektene inneværende år. Overføring av lønnsbudsjett fra Drift til Investering Eiendomsforvaltning Tiltak: Universell utforming, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Ny lovgivning på området gir økte krav til eier av offentlige bygg til å tilpasse arealene slik at samtlige innbyggere sikres adgang. Midlene er tenkt å bruke på teleslynger til hørselshemmede, rullestolsramper, automatiske døråpnere, skilting etc Eiendomsforvaltning Tiltak: Sittesnøfresen til vaktmester Konsekvens (i kroner) Kommentarer: I dag har vaktmesterpoolen 3 snøfresere i sentrum og 1 på Berger og Tangen, totalt 5 stk. Disse har en fresebredde på ca 60 cm og må håndteres manuelt. Dette gir store belastninger på armer og skuldre når det freses hele dager. Tidligere vintre har det vært noen langtidssykemeldinger på grunn av dette. Ved snøfall går disse hele dagen. Vaktmestrene freser 5 skoler, 4 barnehager, 2 haller, sykehjemmet og rådhuset. Det som freses er rømningsveier og ved avfallsdunker. Med 60 cm fresebredde må det mange ganger freses to runder for å få tilfredsstillende bredde på f.eks rømningsveier. Hvis virksomheten anskaffer sittefreser med en fresebredde på ca 100 cm vil det mange ganger være nok med en freserunde. 43

44 I tillegg vil en slik fres håndtere våt snø bedre samtidig som den er mye raskere å frese med. Med dagens bemanning vil vi få en mye bedre tjeneste ut til brukerne Eiendomsforvaltning Tiltak: Tangen skole - gangbro fra 2. etasje, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: I forbindelse med ombyggingen av Tangen skole var det planlagt gangbru fra 2.etg mot ny gang- og sykkelvei. Det ble ikke rom for dette i det opprinnelige prosjektet, slik at det er nødvendig med tilleggsbevilgning for å få sluttført prosjektet Eiendomsforvaltning Tiltak: Påkostninger(oppgradering) av bygninger, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Kommunens bygninger har et stort behov for oppgradering. Til løpende oppgradering av bygninger er det et estimert behov på med minst kr/år Eiendomsforvaltning Tiltak: Renholdssoner til skoler og barnehager, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Kjøp av renholdssoner som minsker behov for renhold i våre bygg samtidig som de minsker slitasjen på gulvbelegg. 44

45 Eiendomsforvaltning Tiltak: Ungdomsskole - utelager, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Til oppbevaring av kanoer og andre ting som brukes av ungdomsskolen er det ønskelig med mulighet for lagring Eiendomsforvaltning Tiltak: Utredning - tilstandsvurdering kommunale eiendommer, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Det er ikke nok ressurser innefor eiendomsforvaltningen i kommunen for å gjøre nødvendige tilstandsvurderinger i våre bygg (ref. Vurdering av den overordnede eiendomsforvaltningen Svelvik kommune August 2011 utført av Buskerud kommunerevisjon) Eiendomsforvaltning Tiltak: Svelvik sykehjem - oppgradering varmtvannsbereder, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Sykehjemmet har2 stk varmtvannsberedere på 1500 L som har stått her siden bygget var nytt i Levetid for disse er ut fra oppgifter fra leverandøren ca 25 år. Strømforbruk og varmeutvikling tyder på at levetiden for lengts gått ut, og at de må prioriteres for utbytte. Ved en feil/ havari på disse blir det store konsekvenser for sykehjemsdriften. 45

46 Eiendomsforvaltning Tiltak: Berger barnehage - nytt tak, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Berger barnehage har problemer med vanninntrenging og isbygging grunnet dårlig ventilert takkonstruksjon. Det er gjort flere tiltak de senere årene uten å komme til en løsning på dette. Det vurderes som nødvendig å legge et nytt ståltak på barnehagen for å løse problemet Eiendomsforvaltning Tiltak: Bemannede boliger Lille Åsgate, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utvikling av barnehagetomt. Utrednings og prosjekteringskostnad i Utførelse i Drammensregionen IKT Tiltak: Kjerneinvesteringer D-ikt, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Datasentralen som driftes av D-ikt er en av de største og mest moderne i Buskerud. Noe over 200 servere i sentralen ivaretar behovet for serverkraft til ansatte, elever og lærere. Gjennomsnittlig avskrivningstid for en server er 3-5 år, avhengig av hvilken funksjon serveren har. Vitale deler av infrastrukturen har også livstidssyklus hos leverandørene og kontinuerlige reinvesteringer er derfor helt nødvendig. Kjerneinvesteringene dekker også lisensutgifter til programvare som sikrer nettet mot ytre trusler. 46

47 Drammensregionen IKT Tiltak: Applikasjonsinvesteringer D-ikt, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Dette er hovedsakelig investering i programvare og utføres av D-ikt på oppdrag fra basisorganisasjonene Drammensregionen IKT Tiltak: Egne investeringer D-ikt, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: For eksempel rullering av digitalt utstyr og fibertrekk. Utføres på oppdrag fra basisorganisasjon Drammensregionen IKT Tiltak: Rulleringsordning pc'er skole, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: PC er til alle elever i åttendeklasse og fortetting av PC er på mellomtrinnet Drammensregionen IKT Tiltak: Politiker-PC, 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utskifting av PC er ved ny valgperiode. Lisenser og applikasjoner ivaretatt ved 1. gangsinvestering. 47

48 Salderingsforslag budsjett 2012 Salderingsforslag Brukerbetaling SFO Brukerbetalin praktisk bistand Halleie barn og unge Leie skolebygg Svelvik barnehage - nedlegging Arealeffektivisering BPA Redusert institusjonsdekning Nedbemanning/vikarbudsjett SFO og barnehage - sommerstengt Sum salderingstiltak Svelvik kommune har for budsjett 2012 et behov for salderingstiltak i størrelsesorden 7,3 millioner kroner for å ha et budsjett i balanse. For å få en bærekraftig økonomi på lengre sikt med muligheter for egenfinansiering ved investeringer og bygge opp fond til å takle uforutsette utgifter og svingninger i inntektene burde det vært frigjort ytterligere 10 millioner kroner. Med det økonomiske opplegget som legges til grunn i budsjett 2012 og økonomiplan for perioden vil kommunen fortsatt balansere på en knivsegg i årene fremover. Alternativet til ytterligere utgiftskutt er å øke inntektene og da er det en eventuell økning av eiendomsskatten som er alternativet. Befolkningsendringene i Svelvik kommune vil i tillegg til behovet for å omprioritere ressursbruken fra barn og unge til eldre og funksjonshemmede, føre med seg en sterk nedgang i rammeoverføringene fra staten. Dette forsterker behovet for å gjøre strukturelle grep i forhold til hvordan Svelvik kommune produserer sine velferdstjenester i fremtiden. Brukerbetaling SFO Svelvik kommune gikk i 2009 bort fra å tilby deltidsplasser i SFO og økte samtidig prisene for heltidsplasser kraftig. Dette har ført til en nedgang i antall barn som bruker SFO og barna slutter i tillegg tidligere i skoleløpet. Svelvik kommune brukte i 2010 ca. 1,3 millioner kroner (ekskl. lokalkostnader) av budsjettrammen til å subsidiere SFO-tilbudet. Rådmannen foreslår at det innføres mulighet for delte plasser fra 2012, hvor betaling for ½ plass settes til 70 % av heldagsplass. I 2011 er kostnaden for en heldagsplass kr ,- pr. måned og en halvdagsplass vil da koste kr ,-. Det foreslås også å øke prisene med 5 % fra slik at prisen for en heldagsplass blir kr. 2310,- og for halvdagsplass blir prisen kr ,-. Med en økning i antall barn som benytter seg av SFO-tilbudet med 15 % og forutsatt at disse 48

49 velger redusert plass vil dette gi en inntektsøkning på kr ,- pr. måned. I budsjett for 2012 er det forutsatt en økning i inntektene med kr ,-. Brukerbetaling praktisk bistand Svelvik kommune har en abonnementsordning for de som mottar tjenester fra hjemmetjenesten, hvor bruker betaler samme pris uavhengig av hvor mange timer praktisk bistand man mottar i måneden. De fleste andre kommuner har en ordning hvor det betales pr. time praktisk bistand man mottar. Satsene som brukerne betaler er inntektsgradert og for de som tjener inntil 2G så er det en maksimal sats på kr ,- pr. år. Netto inntekt før særfradrag siste ligning Hjemmehjelp abonnement Inntil 2G = kr. 165,- pr. mnd. 2-3 G = kr. 725,- pr. mnd. 3-4 G = kr. 929,- pr. mnd. 4-5 G = kr 1174,- pr. mnd. Over 5 G = kr. 1827,- pr. mnd. Selvkostkalkylen for 1 time praktisk bistand tar utgangspunkt i en timepris på kr. 346,-, men denne kalkylen er antageligvis noe for lav. Det utføres timer praktisk bistand til eldre i Svelvik pr. år og i tillegg kommer praktisk bistand til funksjonshemmede. Rådmannen foreslår en regulering av abonnementssatsene for praktisk bistand med 10 % utover ordinær prisstigning for brukerne som ikke faller inn under maksimal sats på kr ,- pr. år. Merinntekten i året vil beløpe seg til ca. kr ,- pr. år og vil stige etter hvert som det blir færre minstepensjonister. Innføring av halleie for barn og unge Svelvik kommunestyre fjernet halleie for barn og unge i forbindelse med tidligere års budsjettbehandlinger uten at Kommunalteknisk drift ble kompensert for inntektsbortfallet. Ved innføringstidspunktet for fri halleie for barn og unge utgjorde den årlige inntekten kr ,-. Rådmannen foreslår at det innføres halleie på samme nivå som tidligere, men justert for konsumprisindeks i perioden. 49

50 Innføring av leie ved utlån av skolebygg Innbyggere som ønsker å låne gymsaler etc. i skolebyggene i dag betaler ingen leie for dette, selv om det for Svelvik kommune medfører kostnader til organisering av utleie, låsing av bygg etter endt utleie etc. Omfanget av utleien er ikke kartlagt ennå, men rådmannen foreslår at det innføres leie ved utlån av skolebygg på lik linje med idrettsbyggene. I budsjett for 2012 er det anslått en samlet inntekt på kr ,-. Svelvik barnehage flytting til nye lokaler Rådmannen foreslår at Svelvik barnehage flyttes til nye lokaler fra og at det etableres alternative tilbud til barna som har plass i barnehagen. Det er flere årsaker til at det foreslås å legge ned Svelvik barnehage: Bygningene er i meget dårlig stand og trenger innen kort tid omfattende rehabilitering for og kunne drives videre. Tilkomsten til barnehagen er meget vanskelig og særlig på vinterstid er det problemer. Svelvik kommune har i årene fremover en sannsynlig overkapasitet på barnehageplasser pga endringene i befolkningssammensetningen. Arealene frigjøres til annen aktivitet, omsorgsboliger/tilrettelagte boliger, med umiddelbar nærhet til Brinchs gate som vil gi en rasjonell drift. Det utredes flere alternativer for flytting av Svelvik barnehage: 1. Flytting til Tømmerås skole 2. Utvidelse av kapasitet ved Ebbestad barnehage, hvor det kun benyttes 4 av de 5 avdelingene barnehagen er godkjent for. 3. Fordele barn som går i Svelvik barnehage på de andre barnehagene i kommunen. I 2010 hadde Kommunalteknisk drift kr ,- i kostnader på Svelvik barnehage og ved flytting til nye lokaler kan det legges om til en mer rasjonell drift, på samme måte som det i 2010 ble innført i øvrige barnehager og det kan som følge av dette nedbemannes med 2 årsverk. En flytting i 2012 vil medføre noen oppstartskostnader i nye lokaler, men det påregnes en innsparing første året på kr ,- og 1,2 millioner kroner fra 2013 og utover. Dette er basert på en nedgang i utgifter til lokaler i 2012 med kr ,- og videre kr ,- i økonomiplanperioden, mens omlegging til ny driftsform vil redusere bemanningsbehovet med 2,0 årsverk. I 2012 er innsparingen i personalkostnader beregnet til kr ,-, mens det er lagt til grunn en nedgang på kr ,- i resten av økonomiplanperioden. 50

51 I forkant av flyttingen må det foretas en fullverdig utredning for å sikre at alle parter får uttale seg og i tillegg sikre at arbeidsmiljølovens bestemmelser overholdes. Arealeffektivisering Forslaget om å gå ned på antall kvadratmeter som benyttes til kommunal tjenesteproduksjon ble også fremmet i forbindelse med sak til kommunestyret i juni 2011, men ble da stemt ned. Bakgrunnen for forslaget er at det i barneskolene er en betydelig større kapasitet på antall barn som kan tas inn, benytter drøyt 50 % av kapasiteten i dag, men byggene driftes som om de er helt fulle. I 2010 brukte Kommunalteknisk drift 5,7 millioner kroner på drift og vedlikehold av barneskolene. Majoriteten av disse kostnadene er knyttet til energi, renhold og vaktmestertjenester. I rådmannens forslag til budsjett for 2012 forutsettes det en årlig innsparing på kr ,-. Lokalene som er tenkt midlertidig stengt er gammel fløy på Tangen skole, deler av Berger skole, samt at Ebbestad skole ikke benytter Ebbestadhallen som del av sitt ordinære areal. Et annet alternativ som utredes er å se på muligheten for at Berger skole og Berger barnehage kan samlokaliseres. I 2010 brukte Kommunalteknisk drift kr ,- på drift av Berger barnehage og den er i en slik forfatning at det innen relativt kort tid må gjøres større investeringer i bygningen. Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) Årlig forbruk Brukerstyr Personlig Assistanse Årlige kostnader til BPA har eksplodert siden 2007 og er i 2011 oppe i 4,0 millioner kroner pr. år. BPA er en rettighetsbasert tjeneste, men omfanget av tjenesten er det opp til kommunen å avgjøre. Rådmannen anser at flere av brukerne som i dag har omfattende tilbud gjennom BPA-ordningen i stedet for bør få deler av sin tjenesteyting i form av praktisk bistand, som det hefter betalingsplikt ved. 51

52 Budsjett for BPA er i 2011 på 2,6 millioner kroner og rådmannen er av den klare oppfatning at dette er en maksgrense for hva som skal ytes i form av BPA-ordningen. BPA-ordningen ble i 2011 konkurranseutsatt i regi av Vestregionen og ULOBA som tidligere har administrert ordningen er ute fra Brukere av ordningen i 2011 gjennom ULOBA må fra 2012 velge en annen leverandør, privat eller Svelvik kommune. Den nye rammeavtalen som er fremforhandlet gir en pris pr. time som er cirka 25% lavere enn prisene som ULOBA har operert med. Dette vil gi Familietjenesten en mulighet til å komme innenfor budsjettrammen og slik sett frigjøre midler til andre oppgaver. Redusere institusjonsdekning sykehjem salg av plasser Svelvik kommune har en meget høy institusjonsdekning for eldre, 22,1 % mot 18,2 % for sammenlignbare kommuner. Selv om institusjonsdriften ved Svelvik sykehjem er rasjonell er det en meget dyr form for omsorg. En innstramming i bruken av institusjonsplasser er ikke mulig uten at det samtidig gjøres noe med bemanningen i hjemmetjenesten. Rådmannen foreslår derfor at det tas sikte på å frigjøre 3 plasser ved Svelvik sykehjem for salg i løpet av første halvår Salgsprisen for en sykehjemsplass vil avhenge av hvor pleietrengende beboere som kommer inn, men et utgangspunkt vil være rundt kr ,-. En bedring av bemanningen i hjemmetjenesten og samtidig en åpning av et dagsenter for demente vil dempe behovet for institusjonsplasser. På årsbasis vil salg av 3 institusjonsplasser innebære en salgsinntekt på 2,3 millioner kroner, men rådmannen anser at hjemmetjenesten må tilføres 0,8 millioner kroner for og kunne øke kapasiteten. Netto gevinst på årsbasis vil være på 1,5 millioner kroner og i 2012 tas det sikte på å realisere 50 % av denne. Nedbemanning og redusert bruk av vikarer Kommunestyret i Svelvik vedtok i juni 2011 at overordnet organisasjonsmodell og virksomhetsstruktur skulle gjennomgås i løpet av høsten Hensikten med gjennomgangen er å komme frem til en organisasjonsmodell som svarer på fremtidens utfordringer gjennom å være: Omstillingsdyktig Effektiv Fremme helhetstenkning 52

53 Utviklingsorientert Tilbakemeldingene som har kommet fra de ulike arbeidsgruppene kan oppsummeres på følgende måte: Det ønskes en klarere retning på hvor Svelvik kommune skal i fremtiden, noe som betyr at ikke minst de folkevalgte må stake ut kursen og foreta prioriteringer Helhetlig strategisk ledelse må styrkes Samfunnsutviklerperspektivet må høyere på dagsorden Fellesfunksjoner må styrkes/samles I kommunestyremøte i desember 2011 hvor budsjett 2012 og økonomiplan skal vedtas vil det legges frem en konkretisering av hvilke deler av organisasjonen det skal tas ut årsverk. Flertallet av innspillene som er kommet inn peker i retning av en kommunalsjefmodell, med adskillig færre virksomheter enn i dag. For og kunne rasjonalisere driften av organisasjonen må det lages større enheter enn i dag for og kunne redusere bruken av vikarer og samtidig redusere bemanningen med minimum 10 årsverk. I budsjett for 2012 er det forutsatt en reduksjon i lønnsbudsjett med 4,4 millioner kroner og kr ,- for perioden Dette skal gjøres ved: Redusere bruken av overtid. I 2010 ble det benyttet til sammen kr ,-. Vikarer skal ikke settes inn før disse er fullfinansiert av sykelønnsrefusjon. Ved sykefravær over 16 dager har fortsatt kommunen en egenandel på ca. 18% ved at arbeidsgiveravgift og pensjon ikke er med i grunnlaget for refusjon. Redusere organisasjonen med 10 årsverk etter omorganisering. 53

54 Ekstrahjelp, vikarer, overtid, sykelønn Tabellen over viser netto kostnader til ekstrahjelp, vikarer og overtid for Svelvik kommune i perioden sett opp mot refundert sykelønn. Rådmannen ser ikke at det er mulig å skjerme noen sektorer fra nedskjæringene og vil understreke at de foreslåtte nedskjæringene vil få betydelige konsekvenser for det tjenestetilbudet som kan ytes. Noen av konsekvensene vil være: Oppdrag innen hjemmesykepleie/hjemmetjeneste må nedprioriteres. Antall vedtak som ikke gjennomføres vil stige. Oppfølging av vedtak om spesialundervisning i skole vil bli skadelidende. Oppfølging av vedtak om tilrettelegging for barn i barnehage vil bli skadelidende Saksbehandlingstid kan bli lengre. Rådmannen anser at større enheter med mer fleksibel bruk av personalressursene kan bøte på noe av ulempene med slike tiltak, men det er hevet over enhver tvil at dette vil føre til et dårligere tilbud til innbyggerne. Ved bruk av vikarer og overtid skal det vurderes om liv og helse settes på spill ved å unnlate å sette inn vikar. I budsjettforslaget er innsparingen på 4,4 millioner kroner fordelt forholdsmessig mellom alle virksomhetene basert på andel av fastlønnsutgifter. Sommerstengte kommunale barnehager og SFO Dagens ordning for SFO og kommunale barnehager er at de stenger helt i 3 uker i fellesferien. Rådmannen foreslår at det innføres en ordning hvor barnehager og SFO 54

55 holdes helt stengt i hele juli, men at det holdes åpent på 1 (en) SFO og 1 (en) barnehage gjennom hele sommeren. Fordelene med dette vil være: En mer smidig ferieavvikling for alle ansatte Behov for færre vikarer fordi ferien avvikles mer komprimert Økte inntekter grunnet oppstart for nye barn i barnehage fra 1. august i stedet for en betalingsfri oppstart fra 1-15 august som i dag. Et bedret tilbud til de foreldrene som ikke har anledning til å ta ut ferie i de ukene som barnehagen i dag er stengt. Det er antatt en økonomisk gevinst på kr ,- i budsjett for

56 Virksomhetenes budsjettforslag I det følgende vises virksomhetenes budsjettforslag. Forklaring til talltabeller: 12/Basis er lik justert budsjett for 2011 Pris- og lønnsvekst er for overheng fra 2011, mens lønnsoppgjør for 2012 er avsatt sentralt. Uttrekk reguleringspremie KLP er trukket ut av alle budsjetter og avsatt sentralt. Fordeles i september hvert år når effekten av årets lønnsoppgjør er klart. Forventede innsparinger i forhold til justert budsjett 2011 står i tabell med minustegn foran. Teksten som følger under rammebudsjettet for hver enkelt virksomhet inneholder prioriteringer/ønsker som ikke nødvendigvis er hensyntatt i rådmannens forslag. Rådmannsfunksjon Ansvar Beskrivelse Rådmannsfunksjonen inkl stab 12/basis Rådmannsfunksjonen inkl stab Pris- og lønnsvekst Rådmannsfunksjonen inkl stab Uttrekk reguleringspremie KLP Rådmannsfunksjonen inkl stab Arbeid med kommuneplan Rådmannsfunksjonen inkl stab Oppvekstsjef - helårsvirkning Rådmannsfunksjonen inkl stab Lønnsutgifter - saldering Ansvar Beskrivelse Sentrale avsetninger 12/basis Sentrale avsetninger Sletting av 12/basis Sentrale avsetninger Tilpasning til ramme Sentrale avsetninger Samhandlingsreformen Sentrale avsetninger Reguleringspremie KLP Sentrale avsetninger Lønnsvekst Sentrale avsetninger Kommuneadvokatsamarbeidet i Drammensregionen Sentrale avsetninger Kompetanseheving Ansvarsområde Kommuneloven gir ramme og innhold til forvaltningen. Viktige lover og forskrifter er forvaltnings- og offentlighetsloven, statistikk-, arkiv- og personregisterloven, regnskaps-, skatte- og avgiftslovene, arbeidsmiljøloven, ferieloven og hovedavtalen m/underliggende avtaler regulerer mye av arbeidet i rådmannens stab i tillegg til lover og forskrifter innenfor de ulike fagområdene som ligger til grunn for arbeidet innenfor de ulike virksomhetene. Rådmannens stab skal betjene fellesfunksjoner (regnskap, lønn, arkiv, post, ikt, innkjøp, arkiv, innfordring, politisk sekretariat etc.), være en støttespiller for virksomhetene og være saksbehandler for saker som skal opp i politiske råd og utvalg. 56

57 Status og utfordringer Den økonomiske situasjonen i Svelvik kommune har i stor grad vært fokus for arbeidet i 2011 og det er gjennomført flere store prosjekter i 2011 med tanke på mer effektiv administrasjon og en mer hensiktmessig organisering av ulike tjenesteområder med tanke på fremtidig oppgaveløsning: Evaluering av eiendomsforvaltningen med forslag til ny organisering Vurdering av opprettelse av Tjenestetildelingskontor innen helse- og omsorg med tanke på profesjonalisering av saksbehandlingen og frigjøring av ressurser til brukerrettede tjenester. Forslag til løsning kommer i kommunestyresak om OUprosess i desember Forberedelser til Samhandlingsreformen som innføres i 2012 i samarbeid med andre kommuner i Drammensregionen. Opprettelse av felles arkiv- og posttjenester er implementert fra Implementering av Nasjonal Tjenestekatalog som del av kommunens helhetlige styringssystem. Nasjonal tjenestekatalog gir en detaljert oversikt over alle kommunale tjenester og skal gi en bedre oversikt for brukerne av kommunale tjenester hva som skal være standarden på de tjenester som ytes. Arbeid med kommuneplan gjennom hele Innføring av E-faktura som tilbud til kommunens innbyggere. Oppgradering av saksbehandlingssystemet (ESA) og innføring av politiker-pc. Videre arbeid med det elektroniske kvalitetssystemet (EQS) som inkluderer avviksmeldinger for alle tjenester. Implementering av KF Bedre Styring som er kommuneforlagets verktøy for balansert målstyring. Ny intranettløsning for kommunen og arbeidet med den døgnåpne kommune (digitale løsninger) i samarbeid med de andre D-ikt-kommunene. Evaluering av organisasjonen med tanke på forenkling av det administrative sjikt, få til mer effektive beslutningsprosesser og fremheve utviklingsperspektivet for Svelvik kommune Evaluering av fremtidig behov for nytt lønns- og personalsystem og utarbeidelse av kravspesifikasjon med tanke på anskaffelse. Arbeidet er gjort i samarbeid med Drammen, Røyken og Sande. Den største utfordringen for gjennomføringen av alle forbedringsprosessene er saksbehandlingskapasitet og prosjektkompetanse. Det er i stor grad medarbeidere som i tillegg til ordinær drift skal håndtere store komplekse prosjekter og dette gjør at fremdriften i noen grad er mindre enn ønskelig. Mål for 2012 Få kontroll på økonomien Få på plass ny organisasjon Videreføring av arbeidet med ny kommuneplan Implementering av Samhandlingsreformen Utvikle det elektroniske styringssystemet med prosedyrer, avviksbehandling, balansert målstyring og HMS-håndbok Arbeid med kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging med tanke på fremtidens behov Gjennomføre overordnet plan for kompetanseheving Etablere formelt samarbeid med Sande kommune om lønns- og regnskapstjenester Utfordringen i 2012 vil også være den administrative kapasiteten. 57

58 Barnehager Ansvar Beskrivelse Barnehager Adm 12/basis Barnehager Adm Reguleringspremie KLP Barnehager Adm Pris og lønnsvekst Barnehager Adm Lønnsutgifter - saldering Berger barnehage 12/basis Berger barnehage Reguleringspremie KLP Berger barnehage Pris og lønnsvekst Berger barnehage Lønnsutgifter - saldering Berger barnehage Barnehage - sommerstenging Ebbestad Barnehage 12/basis Ebbestad Barnehage Reguleringspremie KLP Ebbestad Barnehage Pris og lønnsvekst Ebbestad Barnehage Lønnsutgifter - saldering Ebbestad Barnehage Barnehage - sommerstenging Svelvik Barnehage 12/basis Svelvik Barnehage Reguleringspremie KLP Svelvik Barnehage Pris og lønnsvekst Svelvik Barnehage Lønnsutgifter - saldering Svelvik Barnehage Barnehage - sommerstenging Svelvik Barnehage Effekt av flytting til nye lokaler Støa barnehage 12/basis Støa barnehage Reguleringspremie KLP Støa barnehage Pris- og lønnsvekst Støa barnehage Lønnsutgifter - saldering Støa barnehage Barnehage - sommerstenging Private barnehager 12/basis Private barnehager Opptrapping likeverdig behandling Total

59 Måleindikator Status Antall plasser under 3 år Antall plasser over 3 år Antall belagte plasser Antall ansatte Antall ansatte med godkjent førskoleutdanning Antall dispensasjoner fra kravet om godkjent førskoleutdanning Antall barn med enkeltvedtak - årstimer Antall barn med styrkingsressurser - årstimer Antall barn fra andre kommuner Antall barn i andre kommuner Ansvarsområde Lov om barnehager 1 angir virksomhetens ansvarsområde slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Kommunen er etter Lov om Barnehager utøvende barnehagemyndighet, og skal gi veiledning og påse at barnehagene godkjennes og drives i samsvar med gjeldende regelverk. Med ny organisering er disse oppgavene delt mellom oppvekstsjef og virksomhetsleder. Oppvekstsjef har ansvar for myndighetsutøvelse gjennom tilsyn og godkjenning, mens virksomhetsleder har ansvar for veiledning og kvalitetsutvikling. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager Kommunen har fortsatt ansvar for å yte tilskudd som sikrer likeverdige økonomiske vilkår for private og kommunale barnehager. Tilskuddsatser baserer seg på kostnader i de kommunale barnehager, og dagens brukertall ved Tømmerås barnehage er lagt til grunn i rådmannens budsjettforslag. Ansvar for beregning og utbetaling er fra 2012 tillagt oppvekstsjef. 59

60 Forskriften angir også kommunenes plikt til å utbetale refusjon til private barnehager i andre kommuner for barn bosatt i Svelvik. Tilskudd er basert på nasjonalt fastsatte takster, og utgjør ca 1.5 mill i Kostnadsnivå for 2012 videreføres ut fra at det ikke er varslingsplikt kommunene i mellom, og eksakte tall vil ikke være mulig å fremskaffe. Ansvar legges til oppvekstsjef. Refusjonsordningen utgjør en vesentlig årlig kostnad uavhengig av kostnadsnivå i de kommunale barnehagene. For å motvirke dette satser virksomheten på å gjøre kommunens egne barnehagetilbud mer brukervennlig, og utvider daglig åpningstid med 45 min/dag ( ) Samtidig vurderes det innføring av en moderat ordning for matservering. Endringene dekkes innen bevilget ramme, samtidig som sykehjemmet vil kunne få en billigere drift av kjøkken ved at barnehagene kjøper maten derfra. Styringsdokumenter Lov om barnehager (barnehageloven) av 17.juni 2005, med tilhørende forskrifter. Rammeplan for barnehager. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren ( ). Kunnskapsdepartementet. Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen ( ). God oppvekst. Handlingsprogram i Vestfold Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring ( ) Kunnskapsdepartementet. Forebyggende innsats for barn og unge - Rundskriv Q-16/2007 Barne- og likestillingsdepartementet Status og utfordringer Virksomheten består av Berger barnehage (3 avd.). Ebbestad barnehage (5 avd.), Støa barnehage (4 avd.) og Svelvik barnehage (3 avd.), samt virksomhetsleder og støttefunksjon med tilhold i rådhuset. Barnehagene ligger i kommunens 4 naturlige boområder, og har en samlet kapasitet på 180 plasser for barn over 3 år, og 90 plasser for barn under 3 år. Barnehagene har en overvekt av plasser under 3 år i forhold til definerte delingstall. Dette innebærer en lavere foreldrebetaling. Virksomheten har pr 1. november 245 brukere fordelt på 219 hele plasser og 26 deltidsplasser. Grunnet overkapasitet har driften ved Ebbestad vært redusert til tilsvarende 4 avdelinger siden barnehageåret 2010/2011, samt at det i høsthalvåret 2011 har vært ledig kapasitet ved Ebbestad, Berger og Støa. Kostnadsreguleringer i forhold til dette er foretatt ved å holde igjen på ansettelser i vikariater og vakante stillinger. Totalt har virksomheten 71 personer i hele- og deltidsstillinger fordelt på: Virksomhetsleder, kontorkonsulent, 4 styrere, 26 pedagogiske ledere, 9 fagarbeidere 60

61 og 29 assistenter og 3 lærlinger. 3 stillinger som pedagogisk leder er besatt av personer med dispensasjon fra barnehagelovens utdanningskrav. Samlet personalressurs i barnehagene utgjør 64 årsverk inkludert virksomhetsleder, kontorkonsulent og ekstraressurser til barn med nedsatt funksjonsevne. Gjennom utbygginger og renovering er bygningsmassen totalt sett god. Unntaket er Svelvik barnehage, som ut fra alder og behov for omfattende renovering foreslås nedlagt fra august Budsjettforslag angir overflytting av drift til lokaliteter i Tømmerås skole, samtidig som kapasitet reduseres noe. Forslaget baserer seg både på kostnader for renovering og synkende barnetall. Innsparing i reduksjon av kapasitet er anslått til 2 årsverk. Grunnet uheldige forhold i planløsningen ved utbyggingen av Ebbestad barnehage må det vurderes tiltak som kan utbedre dette før kapasitet kan utnyttes fult ut. Svelvik har full barnehagedekning ut over sentrale myndigheters definisjon. Rettighetsbestemmelse for barnehageplass er per i dag at barnet må ha fylt 1 år før 1. september, og at det er søkt om plass innen fristen for hovedopptak. Endring av rettighetsbestemmelser vil medføre at kommunens forpliktelse øker overfor nesten et helt årskull. En viss overkapasitet vil motvirke behovet for nye utbygginger, samt at ivaretakelse av barn som tilflytter kommunen og foresatte som skal tilbake i jobb etter endt fødselspermisjon, vil være tiltak som gjør kommunen attraktiv for småbarnsforeldre. I likhet med rettighetsbestemmelsene gir endringer av regler for kontantstøtte en usikkerhet i forhold til fremtidig behov. Vedtatt bortfall av kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år kan føre til øket etterspørsel, mens økning av sats for barn mellom 1 og 2 år kan medføre reduksjon av søkere. Til tross for at kommunen har en overkapasitet i sine barnehager er det fortsatt noe venteliste i sentrum, ut fra brukernes bosted kontra lokalisering av ledig kapasitet. Dette viser behovet for å opprettholde et sentrumsnært barnehagetilbud. Behov for ekstraressurser til barn m/nedsatt funksjonsevne etter Opplæringslovens 5.7 er mer enn 3 doblet i løpet av siste år. I tillegg er behovet for ekstra ressurser til barn med fysiske vansker også doblet i løpet av 2 år. Staten yter tilskudd til generell styrking for barn med nedsatt funksjonsevne, men kommunens andel overstiger mer enn det dobbelte av tilskuddsatsen, og er stadig økende. Ansvar for søknader og vedtak tillegges oppvekstsjef fra Sykefraværet i barnehagene viser en svak nedgang, men er fortsatt for høyt! Tallene for hver barnehage er variable mellom barnehagene, og i forhold til perioder av året. Gjennomsnittstall for hver enkelt barnehage i vårhalvåret 2011 ligger mellom 6,6 % og 22 %. Det må jobbes aktivt med tiltak for å redusere fravær som kan knyttes til arbeidsplassen. 61

62 Mål og tiltak Generell målsetting er å opprettholde samme kvalitet på tjenesten som 2011 som et minimum, samt etterstrebe utvikling innen de rammer vi har til rådighet. Bevaring av en viss overkapasitet anses viktig i forhold til å være en attraktiv bokommune. Følgende er en beskrivelse av virksomhetens mål, samt oppfølging av sentrale føringer og tidligere lokale målsettinger for barnehagene: Utrede og etablere erstatningsplasser for Svelvik barnehage i Tømmerås skole Økt brukertilpasning innenfor disponibel ramme Gjennomføre interntilsyn ved hver enkelt barnehage samarbeid med oppvekstsjef Gjennomføre ståstedsanalyse ved alle barnehager Utarbeide felles visjon og mål for alle barnehagene Kompetanseheving i alle ledd av virksomheten basert på kompetanseplan og ståstedsanalyse Etterleve rammeplanen og fylkesmannens forventningsbrev og satsingsområder Redusere sykefraværet i alle barnehager gjennom fokus på arbeidsmiljø, og med utgangspunkt i medarbeiderundersøkelse og ståstedsanalyse Aktiv deltakelse i handlingsprogrammet God Oppvekst

63 Skole og opplæringstjenester Ansvar Beskrivelse Berger skole 12/basis Berger skole Reguleringspremie KLP Berger skole Pris- og lønnsvekst Berger skole Lønnsutgifter - saldering Berger skole Sommerstengt SFO Berger skole Økte SFO-satser Ebbestad skole 12/basis Ebbestad skole Reguleringspremie KLP Ebbestad skole Pris- og lønnsvekst Ebbestad skole Lønnsutgifter - saldering Ebbestad skole Sommerstengt SFO Ebbestad skole Økte SFO-satser Tangen skole 12/basis Tangen skole Reguleringspremie KLP Tangen skole Pris- og lønnsvekst Tangen skole Lønnsutgifter - saldering Tangen skole Sommerstengt SFO Tangen skole Økte SFO-satser Tømmerås skole 12/basis Tømmerås skole Reguleringspremie KLP Tømmerås skole Pris- og lønnsvekst Tømmerås skole Lønnsutgifter - saldering Tømmerås skole Sommerstengt SFO Tømmerås skole Økte SFO-satser Svelvik ungdomsskole 12/basis Svelvik ungdomsskole Pris- og lønnsvekst Svelvik ungdomsskole Reguleringspremie KLP Svelvik ungdomsskole Ny Giv + Valgfag Svelvik ungdomsskole Ny klasse Svelvik ungdomsskole Lønnsutgifter - saldering Opplæringstjenester 12/basis Opplæringstjenester Deflator 3,25% Opplæringstjenester Felles PPT med Drammen Total

64 Ansvarsområde: Grunnskolen i Svelvik er ansvarlig for opplæring av barn i alderen 6-16 år og er lovfestet i opplæringsloven med forskrifter. Tjenesten omfatter grunnskoleopplæring og skolefritidsordning. Den består av 4 barneskoler og 1 ungdomsskole som også har et alternativt opplæringstilbud der elevene går opp til ordinær eksamen og får vitnemål på linje med andre elever. Status og utfordringer: Skolene har de siste årene vært igjennom omfattende vurderinger og nedskjæringer på budsjettene. Etter flere år med reduksjon og en samtidig økning i timetallet til elevene, mener vi at grunnskolen nå drives på et minimum av timeressurser i forhold til lovpålagte oppgaver. Skolenes økonomiske budsjettrammer, slik de fremstår i dag er imidlertid for små til å opprettholde det timetallet rektorene mener er en lovpålagt og nødvendig minimumsramme. Skolebudsjettet for 2012 må derfor økes i forhold til foreslåtte rammer for å opprettholde skoletilbudet på dagens nivå. Prognosene viser at elevtallet i grunnskolen i Svelvik er synkende. Imidlertid gir dette en reduksjon i timetall og kostnader først når antall klasser blir færre. Virksomhetslederne ved skolene ser helhetlig på 1.klasseinntaket, og påser at vi her må opprette færrest mulige klasser totalt i kommunen. I budsjettåret 2012 vil elevtall og klassetall i Svelvik kommune synke noe. Samtidig med dette er behovet for tilrettelagt opplæring og spesialundervisning fortsatt økende. Dette fører til at reduksjoner i elevtall spises opp av økende spesialundervisningsbehov. Pr hadde 9,3 % av elevene i Svelvik rett til spesialundervisning. For 2012 forventes andel elever med spesialundervisning å stige da skolene har mange saker under utredning ved PP-tjenesten. Ny ungdomsskolemelding, Stortingsmelding 22, legger opp til flere endringer. NyGIVovergangsprosjektet har som mål at flere elever fullfører videregående skole. Svelvik kommune skal delta fra Videre er det varslet innføring av valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012 og en utvidelse av skoleuka med 0,5 time. Det åpnes også for at alle ungdomsskoler kan innføre arbeidslivsfag som et alternativ til 2.fremmedspråk. Målet er mer praktiske fag i ungdomsskolen for å øke motivasjon og mestring. Dette er ikke et lovpålagt tilbud. Kommunen har med foreslått budsjett ikke økonomiske rammer til å innføre dette faget i En høring fra Kunnskapsdepartementet kommer dessuten med forslag om å lovfeste en nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen. Dette medfører også en usikkerhet for budsjettet i På nasjonalt nivå satses det på videreutdanning for lærere. Selvik kommune har til nå ikke avsatt midler til dette. På budsjettet 2012 bør det derfor settes av midler slik at våre lærere også skal kunne få tilbud om etterutdanning. 64

65 Antall brukere i SFO varierer mellom virksomhetene fra år til år, men ser ut til å være relativt stabilt når man ser alle SFO ene under ett. Det er et ønske fra brukerne at det opprettes et redusert tilbud i SFO. Rektorene foreslår at dette blir et sterkt redusert tilbud, slik at det kun blir et supplement til dagens ordning. Digitale hjelpemidler har blitt en nødvendighet i skolen. Undervisning, kommunikasjon, eksamen, nasjonale prøver og alt av rapportering foregår nå digitalt. Dette krever store ressurser både til investering og drift i årene som kommer. Mål: Skolen som lærende organisasjon Måltall fra grunnskolen pr Måltall 2011 Berger Ebbestad Tangen Tømmerås U-skole Antall elever Andel spes.ped elever 7,3 8,3 6,3 8,9 12,2 Antall timer med spes.pedagog 26 51,25 16,8 78,5 74,5 Andel elever med språklige minoriteter 0 1,3 3 3,1 1,9 Antall brukere på SFO Årsverk SFO 2,3 2 2,1 2,96 Gjennomsnittlig klassestørrelse 17,4 19,6 13,8 19,1 30 Timer tilassistenter Mål og tiltak: Grunnskolen i Svelvik arbeider etter mål som settes både nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt. For 2012 vil det satses på følgende: Den andre leseopplæringen og lesing i alle fag. Mål: Gi lærerne god kompetanse i utvikling av elevenes leseferdigheter Tiltak: Kurs for lærere og utviklingsarbeid på hver enkelt skole. Et godt læringsmiljø. Mål: Alle skolene skal ha et godt læringsmiljø og et system for arbeid med dette. Tiltak: Systematisk arbeid med det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Utarbeide og implementere felles plan for elevens læringsmiljø, 9a i Opplæringsloven. IKT som grunnleggende ferdighet Mål: Videreutvikle elevens grunnleggende ferdigheter i IKT Bruke læringsplattform og digitale tavler aktivt i daglig arbeid 65

66 Tiltak: Utvide tilbudet av pedagogisk programvare til bruk i skolen Ta i bruk rulleringsplan for IKT-investering for skolene i Svelvik. Vurdere innhold og funksjon for digital læringsplattform. Opplæring i bruk av digitale tavler i barneskolen. Vurdering for læring Mål: Heve kvaliteten av vurdering for læring Tiltak: Innføring og implementering av VOKAL, kartleggingsverktøy for elevens utvikling NyGIV-overgangsprosjektet i ungdomsskolen Mål: Implementere NyGiv- prosjektet ved Svelvik ungdomsskole Tiltak: Kursing av NyGIV-lærere, Spesiell oppfølging og NyGIV-kurs for 10% av 10.klassingene siste halvdel av 10.klasse. Innføring av valgfag i ungdomsskolen Mål: Mer variert og praktisk undervisning, økt motivasjon hos elevene. Tiltak: Innføre valgfag for 8.klassene 1,5 timer per uke fra høsten Timetallet for elevene økes da med 0,5 timer per uke. Miljøfyrtårn Mål: Implementere rutiner i arbeidet som Miljøfyrtårnskoler Tiltak: Kartlegging, innføring av nye rutiner /tiltak. Innspill i forhold til investeringsbudsjett For å nå nasjonale og kommunale mål for IKT, er vi avhengig av fortsatt store investeringer på dette området. Det er mange år siden skolene fikk tilført inventarmidler til fornyelse av møbler. Noe har blitt kjøpt inn i forbindelse med byggeprosesser, men det er fortsatt et stort etterslep og behov for utskifting. 66

67 Uteområdene ved alle skoler trenger oppgradering. Etter som utearealet tjener som offentlige leke- og aktivitetsplasser, er det viktig at kommunen ivaretar godt vedlikehold og fornyelse av disse områdene. 67

68 Familietjenesten Ansvar Beskrivelse Familietjenesten 12/basis Familietjenesten Pris- og lønnsvekst Familietjenesten Reguleringspremie KLP Familietjenesten Bemannede boliger Familietjenesten Lønnsutgifter - saldering Familietjenesten Generell styrking av familietjenesten Ansvar Måleindikatorer Måltall 2012 Barnevern Antall barn med barnevernstiltak 76 Barnevern Antall barn med tiltak i familien 43 Barnevern Antall barn med tiltak utenfor familien 23 Barnevern Antall forsterkede fosterhjem 13 Barnevern Antall fosterhjem 20 Barnevern Antall institusjonsplasser barnevern 4 Barnevern Antall årsverk 6 Barnevern Pris pr. forsterkede fosterhjem Barnevern Pris pr. fosterhjem Barnevern Pris pr. institusjonsplass barnevern Tiltak fuksjonshem. Antall brukere - kompensasjonsordning ressurskrevenende brukere 3 Tiltak fuksjonshem. Antall beboere bofellesskap 10 Tiltak fuksjonshem. Antall brukere personlig assistent 9 Tiltak fuksjonshem. Antall timer innvilget BPA Tiltak fuksjonshem. Antall timer kommunal avlastning 4154 Tiltak fuksjonshem. Antall timer omsorgslønn 3792 Tiltak fuksjonshem. Antall uteboende som mottar tjeneste fra bofellesskap 7 Tiltak fuksjonshem. Kompensasjonskrevende brukere, sum inntekter Tiltak fuksjonshem. Antall brukere ledsagerbevis 60 Tiltak fuksjonshem. Antall brukere med Transportordning (TT-kort) 15 Tiltak fuksjonshem. Antall brukere parkeringstillatelse for forflytningshemmede 146 Tiltak fuksjonshem. Antall brukere arbeids- og aktivitetstilbud 12 Psykisk helse Antall brukere barn og unge 78 Psykisk helse Antall brukere rus 30 Psykisk helse Antall brukere voksne over 18 år 90 Psykisk helse Antall timer med oppfølging fra ruskonsulent 1300 Psykisk helse Antall vedtatte timer voksne (psykisk helsehjelp/praktisk bistand) Helsestasjon Antall brukere 0-5 år 375 Helsestasjon Antall brukere 1-10 klasse 825 Helsestasjon Antall fullførte 2-3 årskontroller 56 Helsestasjon Antall fullførte 4-årskontroller 67 Helsestasjon Antall fullførte helsekontroller 1. klasse 50 Helsestasjon Antall nyfødte 46 Helsestasjon Vaksinasjonsdekning 98 % Voksenopplæring Antall elever flyktninger 24 Voksenopplæring Antall elever grunnskole 2 Voksenopplæring Antall elever spesialundervisning 8 Voksenopplæring Antall timer flyktninger Virksomheten består pr. i dag av syv ulike fagområder hvor hvorav seks av fagområdene har en fagleder. 68

69 Samlet er det årsverk fordelt på 63 personer med fast ansettelse. I tillegg til dette har vi fast avtale med 23 personer som jobber for oss ved sykdom, ved ferieavvikling, og ved behov for forsterkning av personalgruppen. Helsesøstertjenesten har ansvar for småbarnskontroll, skolehelsetjeneste, samt svangerskapskontroll. Tjenesten gir tilbud til ungdom opp til 20 år. Det er ikke etablert egen ungdomshelsestasjon. Alle familier med nyfødte barn tilbys hjemmebesøk samt deltakelse i barselgrupper. Tjenesten består av 3 helsesøsterstillinger, fordelt på 4 personer. Fagleder er en av disse. Lege er tilknyttet med arbeid en dag i uken, bortsett fra i skolens ferier. I tillegg er det tilsatt en jordmor 40 % og en kontorfaglig i 100 % stilling. Denne personen server også resten av Familietjenesten med ulike kontorfaglige oppgaver. Barneverntjenesten har seks 100 % stillinger inkludert fagleder. To av saksbehandlerne har omsorgspermisjon, til sammen 60 %. Vi har i 40 % av denne satt inn en kontorfaglig ressurs, noe som har vært veldig bra for tjenesten. Barneverntjenesten skal sikre at barn og ungdom som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernstjenesten forholder seg til at: Tjenesten har lovpålagte tidsfrister til å vurdere meldinger og å utføre undersøkelser. Der det er vurdert som nødvendig, skal det settes inn tiltak i hjemmet, eller annen arena. Saker fremmes for fylkesnemnda om plassering i fosterhjem. Barneverntjenesten følger opp egne igangsatte tiltak. I tillegg kommer også barn som andre kommuner plasserer i fosterhjem i Svelvik. Tjenesten har også ansvar for godkjenning av adopsjoner. Voksenopplæringen har en 50 % stilling som administrerer tjenesten, og en 90 % lærerstilling som gir spesialpedagogisk tilbud til psykisk utviklingshemmede. Denne stillingen ble øket fra 30 til 90% 1. august Vi har ingen egne undervisningstilbud for innvandrere og flyktninger i kommunen, og kjøper disse tjenestene fra introduksjonssenteret i Drammen og Sande voksenopplæring. Tjenesten for funksjonshemmede: Dette tjenesteområdet er så omfattende at vi har valgt å dele det inn i to ansvarsområder med hver sin fagleder som administrerer og koordinerer tjenestene og personalressursene: A. Tiltak for funksjonshemmede og B. Brinchsgate bofellesskap. Antall årsverk, 69

70 inkludert to fagledere er: årsverk, fordelt på 32 personer. I tillegg til dette har vi knyttet til oss 23 vikarer A: Tiltak for funksjonshemmede gir ulike tjenester til funksjonshemmede i alderen år. Det gis råd og veiledning til funksjonshemmede og deres pårørende, deltakelse i tverrfaglig samarbeid gjennom møtevirksomhet og koordinering av individuelle planer, det rekrutteres, ansettes, og gis veiledning til oppdragstakere ved støttekontaktarbeid og til privat avlastning. Det behandles søknader, fattes vedtak, klagesaksbehandling og iverksettes tjenester som gjelder: Støttekontakt til funksjonshemmede Avlastning til foreldre med funksjonshemmede barn Praktisk bistand, opplæring i daglige gjøremål til funksjonshemmede (miljøarbeid og arbeid/aktivitet) Borgerstyrt personlig assistent Omsorgslønn til de som yter omsorg til funksjonshemmede Bolig med heldøgns omsorg til funksjonshemmede barn Ledsagerbevis Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Transportordning for funksjonshemmede (behandler søknad) Vestfold fylkeskommune fatter vedtak og klagesaksbehandler i forhold til denne tjenesten. B: Brinchsgate Bofellesskap består av Brinchsgate 8, Strømmsgate 28 og Strømmsgate 30. Bofellesskapet har 10 leiligheter og en avlastningsleilighet. I tilknytning til bofellesskapet er det en personalbase som er døgnbemannet. Personalet yter praktisk bistand og opplæring både til beboerne i bofellesskapet, og til personer med behov for praktisk bistand som bor andre steder i kommunen. Det er årsverk fordelt på 29 personer. I tillegg til dette har vi avtale med 23 vikarer ved behov. C: Svelvik Opplærings- og aktivitetssenter (SOA) Denne tjenesten ble etablert 1. januar 2011 i lokaler vi leier hos Svelvik Produkter. Det er knyttet 2,5 stillinger til denne tjenesten. Her gis et arbeids- og aktivitetstilbud til personer som har fullført videregående opplæring, og som faller utenfor øvrige arbeidsmarkedstiltak. Her tilbys oppgaver og aktiviteter tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Det er pr. i dag 8 personer som har et tilbud på senteret. Frem til nå har denne tjenesten blitt administrert fra Brinchsgate Bofellesskap. Tjenesten bør få en egen fagleder, og ble en selvstendig tjeneste i året som kommer. 70

71 Psykisk helsetjeneste yter tjenester til mennesker med forskjellig typer psykisk helsesvikt, og også avhengighetsproblematikk på grunn av psykisk sykdom, krisesituasjoner, traumatiske opplevelser / erfaringer. Tjenesten består av 8.75 årsverk, fordelt på 12 ansatte, inkludert fagleder. I psykisk helsetjeneste gis det etter søknad tilbud om følgende: - Støtte- og utviklingssamtaler - Dagsentertilbud ved Stømmenstua på Fabrikkjordet - Gruppetilbud: Turgruppe en dag annenhver uke. Nytt fra oktober 2011 er en gruppe for menn en dag pr. uke. - Oppfølging av ruskonsulent og miljøterapeut - Miljøarbeidertjeneste VIRKSOMHETENS HOVEDMÅL FOR PERIODEN Familietjenesten skal bidra til gode utviklings-, opplærings- og oppvekstvilkår gjennom råd, veiledning og tjenester til barn, unge og voksne ved behov. Dette sikres gjennom tverrfaglig samarbeid, faglig kompetanse, individuelt tilpassede og koordinerte tjenester med fokus på brukermedvirkning, og et helhetlig perspektiv. Mål for 1. år i perioden Ta i bruk EQS (kvalitetsverktøy) for alle tjenesteområder. Ivareta kommunens informasjonsplikt når det gjelder alle tjenesteområder organisert i Familietjenesten. Dette skal gjøres ved at vi fortløpende legger ut informasjon på kommunens hjemmeside. Øke kompetansen innenfor egen virksomhet for å møte de utfordringer vi står ovenfor gjennom intern og ekstern opplæring. Utforme standarder, retningslinjer og prosedyrer for tjenesteytingen på alle tjenesteområder. Sørge for nødvendig kompetanseutvikling for ansatte i de ulike tjenester. Helsesøstertjenesten: Videreutvikle bruken av Edinburgh-metoden (EPDS)og støttesamtaler til gravide og barselkvinner. Fortsette med språk 4 i samarbeid med barnehagene og PPT. Videreutvikle samarbeidet med psykiatritjenesten bl.a. ved videreføring av gruppetilbud i skolen til elever som forholder seg til to hjem (PIS-grupper), samt videreføre grupper som metode i skolehelsetjenesten. Fortsatt å bidra i de skolene som går for Zippys venner i 1.klasse. Være aktive i prosjektet God Oppvekst. Delta i Elin-h prosjektet i D-IKT for å kunne knytte oss til Helsenett. 71

72 Delta i opplæringen og implementeringen av TIGRIS- prosjektet i kommunen. (Tidlig intervensjon i forhold til bruk av rusmidler i graviditet og småbarnsperiode) Barnevernstjenesten: Jobbe kontinuerlig i forhold til samarbeid med andre instanser for å komme tidlig inn i saker. Sikre hensiktsmessig informasjonsflyt og kommunikasjon mellom barneverntjenesten og andre instanser, både generelt og i enkeltsaker Bli à jour med utarbeidelse av fosterhjemsplaner. Kursing i forhold til familieråd. Inngå samarbeid med barneverntjenesten i Sande som angår avvikling av ferie, kursing, veiledning, tiltakspersoner etc. Delta i opplæringen og implementeringen av TIGRIS- prosjektet i kommunen. (Tidlig intervensjon i forhold til bruk av rusmidler i graviditet og småbarnsperiode) Tjenesten for funksjonshemmede: Øke kvaliteten på saksbehandling Sørge for at det er samsvar mellom vedtak og tjenesteyting. Bidra til at funksjonshemmede får tjenester de har rett på fra riktig tjeneste. Lage rutiner for samarbeid med videregående skoler, for å sikre ivaretakelse ved overgang til andre arenaer. Etablere fritidsgrupper for barn og unge med spesielle behov. Innføre GAT- et styringsverktøy for personalressurser. Psykisk helsetjeneste: Bidra til at brukere av tjenesten skal ha / ta ansvar for eget liv. Fokus på rus og dobbeltdiagnoser. Vi ser en økning av disse problemstillingene, da det sees at flere personer faller utenfor utdanning/arbeidsliv av årsaker som skyldes dårlig psykisk fungering. Utfører nødvendig psykisk helsehjelp på bakgrunn av en helhetlig faglig vurdering og samarbeid med brukeren. Saksbehandling kvalitetssikres ved opplæring Vedtak og tjeneste stemmer overens. Aktivitets - / arbeidstilbud for rusbrukere etter behandling. Voksenopplæringen: Informere om voksnes rett til opplæring, gjennom informasjon på hjemmesider og i lokalpressen. Etablere kveldstilbud om norskopplæring for innvandrere og flyktninger. Opprettholde arbeidet med integrering 72

73 Imøtekomme økende behov for voksenopplæring i kommunen, øking av lærerstilling ved behov. Status og utfordringer Den økonomiske ramme for 2011 er satt til kr , en økning på 4 mill. i forhold til fjorårets ramme. Regnskapsprognosen for inneværende år viser et merforbruk på 6,0 millioner kr., og virksomheten vil fortsatt ha utfordringer med å holde den rammen som er gitt. Det kan fortsatt stilles spørsmål om tildelte rammer er tilstrekkelige for å møte behovet i befolkningen, men økningen på 4,0 millioner kroner pluss en forventet reduksjon i utgiftene til BPA gjør at det er større sannsynlighet for å kunne overholde budsjettene. Budsjettforslaget bygger på følgende forutsetninger: 1. Sykefraværet forventes å ligge på 10 % 2. Forventet statlig refusjon til særlig ressurskrevende brukere på ca. 2,5 millioner 3. Videreføre de kostnader i barnevernet som er etablert på grunn av omsorgsovertakelser ved tvang. 4. Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Svelvik kommune har, sammen med 14 andre kommuner i Vestregionen, konkurranseutsatt denne ordningen gjennom å utlyse såkalte tjenestekonsesjoner. Bakgrunnen er at det etter hvert er blitt flere private leverandører av BPA-tjenester, og hensikten er å gi brukerne et valg mellom leverandører de mener tilfredsstiller deres kvalitetskrav. Det er nå 9 brukere av denne ordningen i Svelvik som nå kan velge mellom 6 ulike leverandører + at de kan velge Svelvik kommune som leverandør. I skrivende stund er det ikke klart hvor mange som vil velge kommunen som leverandør. Det er kommunens enkeltvedtak som styrer innhold og omfang av tjenesten uavhengig av leverandør. Kostnadene ved BPA-ordningen har økt de siste årene, og kommunen har kjøpt tjenesten fra en leverandør hvor det har vært vansker med å skaffe seg innsyn i driften. Gjennom de nye konsesjonsavtalene gis kommunen plikt og rett til å følge opp kontraktene med de aktuelle leverandørene. Svelvik kommune må etablere et administrativt system for å drifte egen ordning og følge opp kontraktene med de private leverandørene, men konsesjonsordningen vil bidra til å redusere kommunens utgifter. Den nye ordningen vil virke fra

74 Det er mye god kompetanse og meget stor vilje til å få til gode tjenester i de ulike fagområder i Familietjenesten, men virksomhetsleder er fortsatt bekymret for om de økonomiske rammer som er tildelt holder i forhold til de tjenester vi er lovpålagte å yte. Det er de to siste årene kuttet flere årsverk både innenfor psykisk helsetjeneste og i tjenesten for funksjonshemmede. Dette går utover tilbudet til de som har behov for våre tjenester. Eksempler på dette er: Strengere prioritering på hvem som skal motta tjenester og hvilke tjenester som skal ytes. Stagnering av utvikling og mer utagerende adferd blant en del av brukerne som trenger tett oppfølging og høy faglig kompetanse Mindre forebyggende tiltak for familier med store omsorgsoppgaver Høyere sykefravær blant de ansatte. Kompetente medarbeidere søker seg bort fra tjenesten pga stadige nedskjæringer og små muligheter for kompetanseheving Det er høyt krav til dokumentasjon innenfor de ulike tjenester. Innenfor tjenesten for funksjonshemmede og psykisk helsetjenesten benytter vi fagprogrammet Gerica. Vi har en lang vei å gå før vi evner å benytte dette programmet fullt ut, og arbeidet i Gerica bør kvalitetssikres ved at flere får systemansvar for programmet, og ved at vi har økt fokus på opplæring til alle ansatte. Behov ikke innarbeidet i økonomiplanen: Virksomheten står overfor store utfordringer også i årene som kommer. Nedenfor presenteres en oversikt over de tiltak som foreslås for å styrke tilbud og kvalitet: Øke bemanningen i barnevernet kr. Barnevernstjenesten har fortsatt store utfordringer med en mengde krevende saker. Vi har fortsatt mange plasseringer av barn utenfor foreldrehjemmet. Dette krever mye tid i forhold til godkjenning og oppfølging av fosterhjem og institusjoner, noe som krever mye ressurser da saksbehandlerne skal følge opp barna i ulike samarbeidsmøter der hvor de nå bor. Vi har lovpålagte tidsfrister til å vurdere meldinger og til å utføre undersøkelser i forhold til meldinger vi får inn. Vi har hatt tilsyn fra fylkesmannen hvor rapporten sier at vi har henlagt for mange saker hvor vi burde ha vært inne med tiltak. Rapporten sier videre at vi ikke er gode nok på dokumentasjon. Mangel på ressurser gjør også at vi ikke får kvalitetssikret våre rutiner i forhold til igangsatte tiltak, og evalueringer av disse tiltakene. 74

75 Regjeringens satsning på styrking av barnevernstjenesten ga oss en økning av grunnbemanningen i med to hele stillinger. Tjenesten har da hatt seks stillinger inkl. fagleder siden sommer To av saksbehandlerne har omsorgspermisjon 60 %, og vi har valgt å sette inn en kontorfaglig ressurs i 40 % av dette. Dette har vært meget positivt for tjenesten, og har medført en kvalitetssikring av rutiner i forhold mottak av post og meldinger, arkiv og refusjoner. Ønsker derfor å styrke barnevernstjenesten med en 50 % kontorfaglig. Ved å styrke barnevernet med en slik kompetanse, vil saksbehandlerne få frigjort mer tid til arbeid direkte rettet mot barn og familier. Øke kapasiteten i avlastningsboligen kr Søknader om avlastning synliggjør et behov for både privat og kommunal avlastning. I den kommunale avlastningsboligen har vi aktivitet i 50 % av tiden, selv om vi ser at det er behov for at det er åpent hele uken igjennom. Tre barn har pr. i dag et tilbud i avlastningsboligen, og alle disse krever 1:1 bemanning gjennom hele døgnet. Vi ser at i tillegg til de syv familiene som ennå ikke har fått avlastning, er det blant noen av de som allerede er inne, et større behov enn hva vi har gitt tilbud om. Kommunen gir også 10 barn privat avlastning, og ett barn venter på et slikt tilbud. Familietjenesten kan ikke forsvare at private hjem skal ivareta barn og unge med store atferdsproblemer og fysiske/psykiske lidelser. Dette er en oppgave som bør knyttes til en kommunal avlastningsbolig hvor vi har en personalgruppe med kompetanse i forhold til ulike funksjonshemninger. Har vi ikke nok kapasitet til å ta de behovene som er for avlastning, er vi tvunget til å kjøpe disse tjenester av private aktører, noe som er meget kostbart. Vi kjøper tilbud til to barn utenfor kommunen pr. i dag. Vi må derfor i nær fremtid utvide kapasiteten i avlastningsboligen slik at vi kan gi familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver denne hjelpen. Reansette 100 % stilling i Brinchsgate Bofellesskap kr. Det ble i forrige periode kuttet en stilling i Brinchsgate Bofellesskap. Dette har gått ut over aktiviteter som praktisk bistand i boligen, følge til fritidsaktiviteter og den individuelle oppfølgingen beboerne er avhengig av på mange områder i livet. Livskvaliteten til de som bor i bofellesskapet har blitt betydelig svekket, og personalet som har en krevende jobb, føler at de må strekke seg ende mer for å nå alle. Vi har fortsatt et for høyt sykefravær innenfor denne tjenesten, og en stor del av dette kan forklares i en for høy arbeidsbelastning. 75

76 Utvide miljøarbeidertjenesten med 150 % stilling kr. Pr. i dag er det personale fra flere tjenester som utfører praktisk bistand til personer som bor rundt om i kommunen. Vi snakker her om personer med rusproblematikk, psykiske lidelser og personer med ulike typer funksjonshemminger. Noen får disse tjenestene fra personalet i Brinchsgate Bofellesskap, noen fra psykisk helsetjeneste og noen fra hjemmetjenesten. Det avdekkes stadig økende behov for denne tjenesten, og samlet sett så har vi ikke nok personalressurser til å ivareta alle disse behovene, og vi trenger derfor å få styrket denne tjenesten. På grunn av samhandlingsreformen, vil vi stå overfor større faglige utfordringer, noe som vil kreve mer fagkunnskap og mer ressurser. Vi bør derfor ansette flere personer med 3årig helse- og sosialfaglig kompetanse i miljøarbeidertjenesten. 76

77 NAV Sosial Ansvar Beskrivelse Sosialtjenesten 12/basis Sosialtjenesten Reguleringspremie KLP Sosialtjenesten Pris- og lønnsvekst Sosialtjenesten Mottak av flyktninger - nedjustering av inntekter Sosialtjenesten Lønnsutgifter - saldering Ansvarsområde Sosiale tjenester omfatter i hovedsak tjenester og ytelser som gis i henhold til Lov om sosiale tjenester. De skal bidra til økonomisk og sosial trygghet, og til å styrke mulighetene for mennesker i en vanskelig livssituasjon. NAV Svelvik er tillagt kommunens sosialtjeneste som jobber etter Lov om sosiale tjenester i Nav. Tjenesten inngår i en sammenheng med de statlige arbeids- og velferdsordninger under en felles leder. NAV Svelvik er et partnerskap mellom Svelvik kommune og Nav Stat. Samarbeidet reguleres av en samarbeidsavtale hvor rådmannen i kommunen og Fylkesdirektør Nav Vestfold utgjør styret. 77

78 Hovedmålsettingen for sosialtjenesten innenfor NAV Svelvik, vil være å bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet og skal: få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad gjøre det enklere for brukerne, og tilpasse forvaltningen til brukernes behov få en helhetlig og effektiv arbeids og velferdsforvaltning. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Svelvik kommune og NAV Vestfold hvor man skal dele 50:50 på driftsutgiftene ved kontoret inkl. lønn til leder. Følgende kommunale ansvarsområder er lagt inn i samarbeidsavtalen med NAV: Kommunens ansvar etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Nav / sosialtjenesten skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Vi skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet. Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen søke å klargjøre forholdet. Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. 78

79 Nav skal også dekke følgende tjenester, som alle har et selvhjelpsperspektiv og et bredt arbeidsrettet fokus: Individuelle planer Kommunale sysselsettingstiltak Tildeling av sosiale boliger og oppfølging av brukerne i disse. Økonomisk rådgivning / gjeldsrådgivning. Kommunens ansvar etter Introduksjonsloven: - Introduksjonsordningen for flyktninger og innvandrere. Kvalifiseringsprogrammet: Kvalifiseringsprogrammet er en del av satsingen for å bekjempe fattigdom. Målet med programmet er å forsterke innsatsen overfor personer som er eller kan bli avhengige av sosialstønad over lengre tid. Det skal bidra til at flere i målgruppen kvalifiserer seg til og kommer ut i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Status og utfordringer NAV Svelvik har over flere år hatt det utfordrende økonomisk med tøffe krav til reduksjon i utbetalingene til økonomisk sosialhjelp. I løpet av de siste årene har antallet mottagere og utbetalingsnivå gått gradvis nedover. Gjennomsnittlig stønadslengde har også hatt en nedadgående trend. Det blir i 2012 en utfordrende oppgave å holde dette nivået og ennå mer krevende å kunne fortsette den gode trenden innen for de rammer som er gitt. Dette fordrer et godt tverretatlig samarbeid med de øvrig tjenestene i kommunen. Utfordringene er store innen alle ansvarsfelt Nav arbeider inn under, med det viktigste er å få kontroll på boligsituasjonen for de ulike brukergruppene, dernest å istandsette den enkelte bruker til enten arbeid eller aktivitet. På den måten vil vi forhindre sosiale utstøtelser og forskjeller. Mål og tiltak Alle innbyggere i Svelvik som søker hjelp på NAV skal bli møtt med respekt og få sin søknad behovsvurdert. Alle skal få kontakt innen en uke. Det vil bli prioritert å hjelpe søkere med å få annen inntekt enn økonomisk sosialhjelp til å dekke sine behov for livsopphold og boutgifter gjennom å finne de gode løsningene som NAV totalt kan tilby. Det skal prioriteres at alle under 24 år skal ha annen inntekt enn sosialhjelp, bl.a. gjennom Kvalifiseringsprogrammet. Som et ledd i dette arbeide vil Nav Svelvik videreføre det arbeidet som er påbegynt i Kinogården. Nav Svelvik er engasjert i prosjektet Kinogården sammen med flere andre virksomheter i kommunen bl.a. kulturavdelingen og familietjenesten. Nav sosial har tett oppfølging på flere personer som er på arbeidstrening i Kinogården 4 dager pr. uke.og har flyttet kontoret ut på 79

80 Kinogården hver tirsdag fra Dette er også et samarbeid med Frivilligsentralen og andre kommunale tjenesteytere. Det er midlertidig tilsatt en arbeidsleder i 60% stilling på Kinogården fra til som lønnes av KVP-midler. Det vil for 2012 sikres drift ved Kinogården ved å øremerke kr av Kvalifiseringsprogrammets midler til husleie til drift av Kinogården. God oppfølging av de flyktningene som er bosatt i kommunen vil videreføres. Det arbeides med å oppfylle mottak av det antall flyktninger som det tidligere er fattet vedtak om. Det har vært vanskelig å imøtekomme det ønske med bakgrunn i den boligsituasjonen som har vært i Svelvik kommune. Det arbeides i kommunen med opprydding i de kommunale eiendommer og økt bruk av Husbankens midler, noe som forhåpentligvis på sikt vil bidra til å løse disse utfordringer. Ved utvidet ramme: Arbeidsleder Kinogården 60 % stilling For å tilrettelegge for videre drift og videreutvikling av prosjektet i Kinogården er det behov for en permanent løsning på arbeidsleder ressurs ved Kinogården. Arbeidstakere på Kinogården har inngått et samarbeid med kommunalteknisk drift og skal bistå dem med oppussing av kommunale boliger for å få disse raskest mulig videreformidlet til nye leietakere. Dette arbeidet ble påstartet 2.november Det arbeides med en prosjektsøknad til Arbeids- og velferdsdirektoratet for å få ansatt en prosjektleder på 100% stilling fra for å koordinere alt som foregår på Kinogården. Alt fra samarbeid med lag og foreninger, samt arbeidstreningsopplegget. Det planlegges å satse på arbeidsrettede tiltak for ungdom der fra 2012 og øke antallet plasser fra 4 til 10. For å kunne øke dagens aktivitetsnivå og muliggjøre deltakelse for ennå flere i Kinogården ber vi om midler til en arbeidslederstilling i 60 % for % stilling som økonomirådgiver. Nav har overtatt ansvaret for tildeling av Startlån i 2011, og overtar også ansvaret for bostøtte fra Kommunen har tidligere hatt et underforbruk ifht Husbankens virkemidler, og er i ferd med å snu dette til det beste for befolkningen. Vi har i større grad utnyttet startlånsordningen, som skal hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og gjort folk i stand til å skaffe seg eller beholde boligene gjennom refinansiering. Svelvik kommune har økt lånerammen fra 2 15 millioner fra , noe som medfører mer saksbehandling. Ordningen benyttes i mer omfattende saker nå enn før, noe som utløser stor grad av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, boligsosialt arbeid. Kommunen har ansvar for å ha en fungerende gjeldsrådgiver, og dette er et område som per i dag ikke blir ivaretatt. Nav er i behov av å styrke kompetansen innen dette feltet. Vi ser at ved å få besatt en slik stilling med en kvalifisert person kan man kombinere disse funksjonene og få en helhetlig tilnærming og riktig virkemiddelbruk. Slik som levekårssituasjonen er per i dag er dette en viktig funksjon 80

81 å ha på plass slik at vi som kommune kan ivareta vårt ansvar for å motvirke sosiale problemer. Boligtildelingen av kommunens boliger har tidligere omfattet flere instanser. Det er besluttet at dette skal koordineres av Nav inntil eventuelt et tjenestetildelingskontor eller annen instans er opprettet for formålet. Dette bidrar til bedre oversikt og forutsigbarhet både for brukere og ansatte, men bidrar til at vi må senke aktiviteten på andre områder. Et av de områdene som vi mener må styrkes betraktelig er nettopp gjeldsrådgivning. Vi ber om midler til en 60 % stilling som økonomirådgiver. Sykehjem og hjemmetjeneste Ansvar Beskrivelse Svelvik sykehjem 12/basis Svelvik sykehjem Pris- og lønnsvekst Svelvik sykehjem Reguleringspremie KLP Svelvik sykehjem Utbedring medisinrom Svelvik sykehjem Driftsutgifter GAT Svelvik sykehjem Lønnsutgifter - saldering Svelvik sykehjem Salg av 3 sykehjemsplasser Ansvar Beskrivelse Hjemmetjenesten 12/basis Hjemmetjenesten Reguleringspremie KLP Hjemmetjenesten Pris- og lønnsvekst Hjemmetjenesten Økte satser praktisk bistand Hjemmetjenesten Styrking folkehelsearbeid Hjemmetjenesten Lønnsutgifter - saldering Hjemmetjenesten Styrking hjemmetjeneste Hjemmetjenesten Dagsenter for demente Ansvarsområde Svelvik sykehjem Svelvik sykehjem har 50 plasser fordelt på følgende vis: Skjermet enhet 8 plasser Korttids-/rehabilitering 10 plasser Somatisk avdeling 32 plasser Sykehjemmet har en arbeidsstue som aktiviserer beboerne i sykehjem og serviceboligen på ukedager. Kjøkkenet produserer mat til sykehjem og servicebolig 81

82 og gir tilbud om varmmat også til hjemmeboende. Renhold/vaskeridrift har all rengjøring i sykehjemmet, vask av alt tøy som brukes i avdelingene, pasientenes privat tøy og arbeidstøy til ansatte i hjemmetjenesten og i sykehjemmet. Ansvarsområde hjemmetjenesten Hjemmetjenesten omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, fysioterapi- og ergoterapitjeneste. Tjenesten administrerer også ordning for omsorgslønn, støttekontakt, trygghetsalarmer, matombringing og har ansvar for tildeling av 15 serviceboliger og 31 omsorgsboliger. Hjemmetjenesten har ansvar for renhold og drift av kafeteria ved Fabrikkjordet aktivitetssenter. Status og utfordringer for sykehjem og hjemmetjeneste Krav til dokumentasjon i henhold til lovverk: Ved innkjøp og implementering av programvare for administrering av pasientoppdrag (arbeidslister) og håndholdte terminaler, vil pasientjournaler kvalitetssikres og tjenesten effektiviseres. Dette krever innkjøp av flere moduler i fagprogrammet og økte årlige driftskostnader. Ressurser til opplæring må også påregnes. Implementering av Gat turnusplanleggingssystem fortsetter i Gat forenkler fordeling av personalressursene og kan enklere sette opp bemanningsplan for uker, måneder og høytider. Dette vil også gi oss en større oversikt over personalkostnader. Kommunens Elektronisk kvalitetssystem (EQS) er ikke implementert godt nok. Dette gir oss utfordringer i forhold til oppfølging av lovpålagt internkontroll. Forbedringsarbeid og kvalitet får for lite fokus grunnet mangelfull kompetanse om avvikshåndtering og mangelfull kunnskap om utvikling av programvaren. Ressurser til kompetanseheving må påregnes. Demenstilbudet i kommunen må styrkes i henhold til Demensplan o Planen har som mål å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Svelvik kommune mangler dagsenter for demente og tilbud om oppfølging av pårørende. Kompetansen på demens er mangelfull. I henhold til Samhandlingsreformen må kommunene møte framtiden med nytt fokus. Befolkningsutviklingen i Svelvik viser at den mye omtalte eldrebølgen for alvor vil gjøre seg gjeldende i 2015 og fram til Forebyggende helsearbeid, tidlig intervensjon, bedre koordinering av tjenestene er viktige stikkord. Kommunen må planlegge å gi tjenester på nytt grunnlag. Samhandlingsreformen vil kreve økt kompetanse for å kunne unngå unødige innleggelser på sykehus og for å kunne ta imot pasienter med komplekst sykdomsbilde fra sykehus. Kommunen må ha en løsning for pasienter som trenger en Akuttplass i kommunen. Kommunal plikt til å ha døgnoppholdstilbud ved behov for øyeblikkelig hjelp (fra ) 82

83 Lav grunnbemanning. Pleiepersonell i hjemmetjenesten og sykehjemmet jobber under hardt arbeidspress. Hjemmetjenestens base og Sykehjemmet forøvrig er en gammel nedslitt bygningsmasse. Vanskelig med tilrettelegging for moderne teknologi, med linjer for data og arbeidsstasjoner. Store utfordringer for pleiepersonell fordi de fleste beboerne trenger hjelpmidler og rommene er for små/trange, uten dusj. Elektronisk meldingsutveksling blir viktig i budsjettperioden. Dette for å bedre samhandling med sykehus, fastleger og NAV. Implementering av meldingsutveksling krever økte personellressurser, kompetanse. Økonomiske ressurser for å sikre innkjøp av it-teknologi. Nytt lovverk fra krever opplæring. Fysio - og ergoterapitjenesten har i løpet av de siste år vært nødt til å redusere bemanningen med 0,7 årsverk og samtidig fått tillagt en tilleggsoppgave som krever 0,2 årsverk. Arbeidet med hjelpemiddelformidling øker. Konsekvensen er lang ventetid samt tapping av fysioterapiressurser. Mål og tiltak for sykehjem og hjemmetjeneste Hovedmål for perioden Virksomheten hjemmetjenesten og sykehjem yter tjenester etter prinsippet om hjelp til selvhjelp. Formål med våre tjenester er å stimulere og hjelpe tjenestemottaker til å ivareta fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov i forhold til sykdom, skade eller lyte. Målet er å forebygge forverring av tilstanden/situasjonen. Dette oppnås ved at ansatte i vår virksomhet stimulerer tjenestemottaker til egenaktivitet, og/eller at virksomheten kompenserer ved redusert evne til egenomsorg. Brukermedvirkning står sentralt i møte med tjenestemottaker. Tiltak Planlegge et helse- og omsorgstilbud som er rustet til håndtere økt andel eldre i gruppen 67 år og oppover: o Styrke demenstilbudet både til sykehjemspasienter og hjemmeboende demente. Planlegge og iverksette et dagtilbud for demente. o Vurdere et samarbeid med nærliggende kommuner om pårørendeskole for demens. o Opprette et tverrfaglig demensteam i kommunen. o Opprette et tverrfaglig gruppe med koordinator for å ivareta kreftpasienter. (Palliasjons team) Interkommunalt samarbeide for å løse utfordringer i forbindelse med samhandlingsreformen. o Samarbeide med Utviklingstjenester for sykehjem og hjemmetjenester som er et regionalt ressurssenter med ansvar for å bidra til fag og kompetanseutvikling innen kommunale helse- og omsorgstjenester, og 83

84 med en særskilt fokus på geriatrisk omsorgsarbeid, Nasjonal satsning. Samhandlingsreformen som kommer 2012, krever mer fagkunnskap av flere ansatte i virksomheten. Bruke vikarbudsjett for å øke grunnbemanning. Tydeliggjøre sykepleiers og fagarbeiders oppgaver og ansvar i hjemmetjenesten og sykehjemmet. Opprette et akutt-tilbud i løpet av 2012 og sørge for nødvendig kompetanse hos helsepersonell. I løpet av 2012 må man vurdere å utvide legetjenesten ved sykehjemmet. Kartlegge og avklare hvilke botilbud for eldre i institusjon og eldre hjemmeboende som må styrkes på kort og lang sikt. Utarbeide en plan for elektronisk samhandling og utvikling av eksisterende fagsystem. Fokus på å fremme et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø med sosiale aktiviteter for alle ansatte i virksomheten. Oppgradere datapanel for elektronisk kommunikasjon. Opplæring for å sikre riktig kvalitet på dokumentasjon i elektronisk pasientjournal. Nå målsetting ved implementering av elektronisk turnusprogram. Øke kompetanse hos personell/pleiepersonell ved opplæring og utvikling av EQS. Dette gjør oss i stand til å drive kontinuerlig forbedringsarbeid. Økt fokus på brukermedvirkning og etikk i form av undervisning og opprettelse av refleksjonsgrupper. Det må påregnes mye opplæring av personell i nytt lovverk. Effektivisere hjelpemiddelregistreringen. Oppgradere hjelpemiddellageret for å møte etterspørsel og behov. Oppjustere tjenesten med 100 % fysioterapeutstilling. Stillingen vil kunne møte krav til tidlig intervenering og forebyggende helsearbeid. En privatpraktiserende fysioterapeut har muntlig avtale på oppgradering av sitt driftstilskudd fra dagens 50% til 100% når kommuneøkonomien tillater det. Vedkommende yter tjenester tilsvarende 100%. Kultur og publikumsservice Ansvar Beskrivelse Kultur og publikumservice 12/basis Kultur og publikumservice Reguleringspremie KLP Kultur og publikumservice Pris- og lønnsvekst Kultur og publikumservice Prosjektmedarbeider Berger Museum Kultur og publikumservice Barnetalsperson Kultur og publikumservice Lønnsutgifter - saldering Ansvarsområde Kulturloven (2007) sier at kommunen skal sikre at alle får anledning til å delta og oppleve kulturaktivitet. 84

85 Kulturavdelingen har i dag mange ulike roller og ansvarsområder som krever ulik fagkompetanse. Oppgaven som samfunnsutvikler er vesentlig. Å være samfunnsutvikler innebærer et allsidig arbeid for å skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggere, kan kommunene videreutvikle gode steder og legge til rette for entreprenører og ildsjeler ( Virksomheten har spisskompetanse innen følgende fagområder: Bibliotek er en læringsarena, kulturarena og sosial møteplass. Biblioteket samarbeider med kommunens skoler og inngår i et nasjonalt og fylkeskommunalt biblioteksamarbeid. Kulturformidling: Tilrettelegge og samarbeide med lag/foreninger, næringsliv, museumsvirksomhet, nærmiljøutvalg o. a for å sikre at alle får anledning til å delta og oppleve kulturaktivitet. Kulturskolen gir undervisningstilbud av profesjonelle utøvere til barn og unge opp til 20 år bosatt i Svelvik kommune. Tilbudet skal omfatte flere enn en kunstform å være et supplement til grunnskolens tilbud innen kulturfag. Kulturskolen samarbeider tett med det øvrige kultur- og fritidstilbudet i Svelvik. Ferie og fritidstilbud, barn og unge: Gir opplevelse innen kulturlivet, der det legges til rette for utfoldelse, egenaktivitet og medbestemmelse i eget nærmiljø. Det gis tilbud om fritidsklubb, Sommersnacks samt større arrangementer som Ungdommens Kulturmønstring, Åpen Scene og Juletrebrenning. Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen og inkluderende. Frivilligsentralen skal mobilisere, initiere til å samordne frivillig virksomhet med vekt på tverrfaglig samarbeid med lag/foreninger og det offentlige. Musikk og kulturformidling: Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsingsområde, med en politisk vedtatt avtale med Vestfold fylkeskommune. DKS skal gi skolens elever et møte med profesjonelt kulturliv. Status Kulturplan 85

86 Det ble i 2011 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av tre fra kulturadministrasjon og fire politikere som skulle jobbe med en Kulturplan. Samkjøring av arbeidet med Kulturplan og rullering av kommuneplanen er viktig. Resultatet av kommuneplanarbeidet samt Stedsanalysen (gjennomføres høsten 2011) er vesentlig for kulturavdelingens rolle i fremtiden. Arbeidet med Kulturplan har blitt noe forsinket, da prosessene må samkjøres. Rollen som samfunnsutviker Det frivillige kulturlivet i Svelvik er stort og utgjør bærebjelken i kultur- og fritidstilbudet. Samarbeidet mellom det offentlige og det frivillige er vesentlig. Kommunen fungerer som bindeleddet/kontaktpunktet for frivillig kulturliv, næringsliv og det offentlige kulturtilbudet. Lag/foreninger og næringsliv har gitt signaler om at de ønsker tettere dialog og kontakt med kommunen. Dette for å kjenne til hverandres utfordringer og muligheter samt samkjøre planer og trekke i samme retning. Det er en utfordring at ulike kulturoppgaver i dag er fordelt på forskjellige virksomheter, det medfører at lag/foreninger og næringsliv blir kasteballer i systemet. Kulturarenaer Alle trenger en arena for å utøve sin kunst- og kulturaktivitet, både organisert og uorganisert aktivitet. Kommunen har i dag flere kulturarenar/bygg, men flere er i dårlig forfatning. Fossekleiva Vestfoldmuseene IKS startet sin virksomhet i 2009 som et såkalt konsolidert museum. Konsolideringen er i stor grad resultatet av en nasjonal politikk om å samle museene i større enheter. Nord- jarlsbergmuseene har siden 2009 vært en del av Vestfoldmuseene IKS. Svelvik kommune har en politisk vedtatt avtale med Vestfoldmuseene IKS. Vestfoldmuseene IKS, Berger Museumsforening og Svelvik kommune samarbeider om planer for nye Berger museum. Kravene til universell utforming og behovet for å kunne formidle til større grupper har ført til at museet har fått nye lokaler. Berger museum planlegger nyåpning i Det er behov for en prosjektmedarbeider i forprosjektet. Det er estimert en kostnadsramme på kr , noe som forutsetter finansiering utover Vestfoldmuseenes egen ramme. 86

87 Vestfoldmuseene har søkt om kr fra Svelvik kommune til dette arbeidet. Nye Berger museum er en brikke som bidrar til å gjøre Fossekleiva mer bærekraftig. Kulturavdelingen kan ikke dekke dette innenfor eksisterende rammer og må evt. prioriteres ved økt ramme. Det er politisk enighet i Svelvik og Sande kommuner om felles planlegging for utvikling av Bergerområdet. Svelvik kommune er i dialog med Sande kommune med tanke på en formalisert felles satsing rundt Fossekleiva og Bergerområde. Rådmann i Svelvik og Sande sitter i styringsgruppa for nye Berger Museum og det skal fremmes en likelydende politisk sak i begge kommunene om fremtidig utvikling. Kinogården Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Kulturavdelingen, Familietjenesten, NAV og frivillige lag/foreninger. Arbeidsgruppen ser ett stort behov for en møteplass i sentrum med fokus på kulturaktivitet. Svelviks historie Bøkene Svelviks historie frem til 1945, Svelviks historie samt Strømms historie bind 1 og 2 er til salg. Vi har imidlertid vært tomme for Svelvik historie frem til 1945 i lang tid. Det foreligger nå ett opptrykk som vil være i salg fra midten av desember. Prisen for nyopptrykte Svelviks historie settes til kr. 250,-. Samtidig økes prisen på de andre historiebøkene tilsvarende. Mål og tiltak Tjeneste Mål Tiltak Administrasjon Kulturplan ferdigstilles 2012 Samle alle kulturoppgavene i Svelvik under kulturavdelingen (oppfølging av idrettsforeninger, kulturminnevern, folkehelse og natur og friluft). Gjennomføre ett møte med Musikkrådet, Idrettsrådet, Nærmiljøutvalgene, Museene, andre foreninger samt Næringsrådet. Kartlegge status og behov for ulike kulturarenaer i kommunen. Arrangere Foreningskonferanse 87

88 med Kommuneplan/Kulturplan som tema. Synliggjøre kulturaktivitet i Svelvik kommune Redaksjonelt kulturstoff i lokalavisen 2 ganger pr. mnd. Barn og unge Opprettholde drift av fritidsklubben (Klubba) på samme nivå som Øke aktivitetstilbudet i sentrum Aktiv bruk av kommunens nettside samt Kulturkalenderen. Holde åpent 2 kvelder pr. uke samt arrangementer. Gi kulturtilbud på Kinogården i samarbeid med andre. Jobbe for Skatepark i sentrum Samarbeide med initiativtakere Søke eksterne midler Musikk og Kulturformidling Den Kulturelle skolesekken (DKS) Gi tilbud om ett nytt lokalhistorisk prosjekt. Styrke samarbeidet med skolene. Samarbeide med museumsforeningene og foreningen Den Gode Hensigt. Synliggjøre DKS for lærere, elever og hjemmet. Opprettholde antall produksjoner på samme nivå som Gjennomføre 90 arrangementer. 88

89 Andre kulturaktiviteter Kulturarena Fossekleiva Videreføre samarbeidet med Vestfoldmuseene IKS og Berger museum. Delta i forprosjektet nye Berger museum. Kommunens lokaler i Fossekleiva holdes åpen sesongen 2012 med sikte på å åpne nye Berger museum i Samarbeide med Berger Museumsforening, Vestfoldmuseene IKS samt andre om drift. Kulturarena Kinogården Gi tilbud om et kultur- og aktivitetstilbud i Kinogården Videreføre og utvikle samarbeidet med Familietjenesten, NAV, Frivilligsentralen, barn og unge, lag/foreninger om et aktivitetshus/ flerbrukshus i sentrum. Søke eksterne midler. Frivilligsentralen Legge til rette for en ny aktivitet hvert halvår Støtte opp om samarbeidet med NAV jf. sentral føring Følge departementets henstilling om at frivillig virksomhet ikke skal være drifting av tjenester, men aktivitet. Tilrettelegge for møteplasser og god oppfølging av frivillige. Utvikle samarbeidet ang. Kinogården Invitere til intern-opplysning om hva frivillig aktivitet er og hvilke samarbeidsformer som kan gi gode resultater. Bibliotek Øke utlånet til enheter To arrangementer pr. år 89

90 Øke besøkstallet til besøk pr. år. Delta i Litteraturuka i Vestfold Kjøre ut bokkasser til alle skolene en gang pr. uke. Gjennomføre to møter pr. år med skolebibliotekansvarlige. Kulturskolen Innen gitte rammer følge opp kommunestyrevedtak fra 2008 om utvikling av kulturskolen Øke innkjøp av aktuell litteratur. Starte barnekor. På sikt og avhengig av oppslutning vil tiltaket kunne gå i balanse. Ved økt ramme: Øke andelen til Vestfoldmuseene IKS med kr til prosjektmedarbeider for utvikling av Berger Nye museum. Siden 2008 har virksomheten kuttet ca Kulturavdelingens budsjett utgjør nå ca. 2,2 % av kommunens totale budsjett. Ved økt ramme ønsker vi å styrke de fagområdene som har blitt kuttet. Ved mindre ramme: Ved lavere budsjettramme blir det umulig å fortsette det aktivitetsnivået vi har i dag. Kulturavdelingen må som en konsekvens av dette legge ned deler av kulturtilbudet som vi gir i dag. Ved vedtak om redusert ramme vil det fremmes egen politisk sak der konsekvensene blir synliggjort. 90

91 Tekniske tjenester Ansvar Beskrivelse Plan bygg og forvaltning 12/basis Plan bygg og forvaltning Reguleringspremie KLP Plan bygg og forvaltning Pris- og lønnsvekst Plan bygg og forvaltning Gebyrinntekter nedjustering Plan bygg og forvaltning Miljøfyrtårn Plan bygg og forvaltning Betaling til Kart- og Geodata Plan bygg og forvaltning Reseksjonering Sagbukta/Fossekleiva Plan bygg og forvaltning Lønnsutgifter - saldering Kommunal teknisk drift 12/basis Kommunal teknisk drift Reguleringspremie KLP Kommunal teknisk drift Pris- og lønnsvekst Kommunal teknisk drift Julegate, kommunal løypekjøring, klipping fotballbaner Kommunal teknisk drift Lønnsutgifter - saldering Eiendomsforvaltning 12/basis Eiendomsforvaltning Pris- og lønnsvekst Eiendomsforvaltning Reguleringspremie KLP Eiendomsforvaltning Kompensasjon for bortfall avleieinntekter Eiendomsforvaltning Svelvik barnehage - flytting Eiendomsforvaltning Utleie skolebygg Eiendomsforvaltning Videreføring av opptrapping generelt vedlikehold Eiendomsforvaltning Arealeffektivisering skole Eiendomsforvaltning Basseng halvårsdrift Eiendomsforvaltning Fossekleiva - kulturhus Eiendomsforvaltning Innføring av halleie for alle Eiendomsforvaltning Lønnsutgifter - saldering Total Ansvar Beskrivelse VAR området 12/basis VAR området Endringer i henhold til VAR-budsjett Tekniske tjenester (TT) er nyopprettet virksomhet fra 1. september Virksomheten er en sammenslåing av virksomhetene Kommunalteknisk drift (tidligere drift og eiendom) og Plan, bygg og forvaltning Ansvarsområder Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygninger og boliger Vaktmester og portørtjenester for skoler, barnehager, sykehjem, rådhus, svømmebasseng og øvrige bygg og anlegg. Renholdstjenester på kommunale bygg Drift og vedlikehold av kommunens vann- og avløpsanlegg (VA) Kommunale VA-gebyrer Hovedbrannvernledelse Park, uteområder ved kommunale bygg, idrett og lekeplasser(kommunegartner) 91

92 Friluft; friområder, badeplasser, løypenett, turstier. Drift og vedlikehold av kommuneskogen. Samferdsel; drift og vedlikehold av kommunale veier, vassdrag og dammer. Grunneieransvar for kommunens eiendommer og festetomter. Salg, kjøp og leie. Planarbeide og oppfølging av planverket, byggesaker, delingssaker, konsesjoner Utslippssaker, natur og miljø, forvaltning av marka og kystsonen, Trafikksikkerhet, reguleringsplaner, forurensningssaker og administrativt beredskapsansvar. Drift, renhold og vedlikehold kommunale bygg og eiendommer: TT har innenfor dette området ca 20 renholdere i forskjellige stillingsstørrelser og 5,5 vaktmestere som utfører det daglige renholdet og drift/vedlikehold ved kommunens skoler, barnehager, adm. bygg og noen tekniske anlegg (sykehjemmet har eget renholdspersonale). Totalt omfatter dette ca m2 bygningsareal. Det er i tillegg til dette 1,5 stillinger som har ansvaret for vedlikehold av kommunens 100 boliger. Samferdsel/verksted Fagområdet har 4 stillinger og ansvarer for sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier inklusive fortauer og g/s-veier, samt bistand internt i virksomheten ved behov. Vinterstid har disse brøyte-/strøvakt og besørger bortkjøring av snø fra sentrum når det er behov for dette. Totalt har kommunen 38 km asfaltveier og 5 km grusveier. Park og idrett Fagområdet har 1 stilling og ansvarer for vedlikehold av kommunale grøntarealer, administrative oppgaver innenfor idrett/spillemidler og vedlikehold av idrettsanlegg. Bistand til friluft med løypekjøring og vedlikehold av friområder. Totalt vedlikeholdes det ca m2 med grønt/friluftsarealer. Friluft og skog (0,7 stilling) Fagområdet har 0,7 stillinger og ansvarer for vedlikehold av badeplasser, friområder og skiløypekjøring. Kommunen har totalt 12 stk større friområder og badeplasser som vedlikeholdes sommerstid og ca 45 km med skiløyper, hvorav Berger IL kjører ca 15 km. Den kommunale skogen forvaltes etter en 10-årig driftsplan. Vann, avløp og renovasjon VA har 6 ansatte som forestår drift og vedlikehold av kommunens ca 120 kilometer med ledningsnett, drift av Bokerøya renseanlegg samt ajourhold og fakturering av kommunale gebyrer. Kommunen kjøper vann til abonnentene fra Blindvannverket IKS. BIKS drives sammen med Sande kommune, som tok over driftsansvaret for vannbehandlingsanlegget i 2009.Renovasjonstjenesten er bortsatt til det 92

93 interkommunale selskapet Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Kommunen leier ut gjenbruksstasjonen til RfD og har her noe ansvar for vedlikehold. Plan, bygg og forvaltning Samtlige av fagavdelningens tjenesteområder er lovpålagte. Virksomheten har ansvar for planarbeid og oppfølging av planverket, byggesaker, delingssaker, konsesjoner, utslippssaker, natur og miljø, forvaltning av marka og kystsonen, reguleringsplaner, forurensningssaker og administrativt beredskapsansvar. Virksomheten deltar på samarbeidsprosjekter i regi av Drammensregionen, Vestregionen og etablerte nettverk i Vestfold fylke. Det samarbeides med Drammen kommune innenfor kart- og geodataoppgaver. Drammen kommune besørger oppmålingsteknisk utførelse, informasjon og kundekontakt i matrikkelsaker. Klima og energi: Klima- og energiplanens målsettinger følges opp ved at virksomheter miljøsertifiseres gjennom MILJØFYRTÅRN. Barneskolene og barnehagene sertifiseres i løpet av Miljøsertifisering av kommunens virksomheter vil være viktig for kommunens internoppfølging av miljø og ressursbruken. Miljøfyrtårn er viktig for systematisering av krav innen arbeidsmiljøet, og vil spare både miljøet og redusere kommunens samlede driftskostnader, mv. Virksomhetene rapporterer gjennom årsmelding og økonomiplan. For nærmere informasjon se Samfunnsplanlegging og beredskap Ajourført kriseplanverk og oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap, samarbeide med alle virksomheter, DRBV, politi, IUA, Beredskapsrådet, fylkesmannen, mv. Oppfølging av planlagt saker og ad hoc saker innen Kystsonen og strandsonen Oppfølging av lovverket, avtaleverket, prioriterte prosjekter og politiske vedtak Status og utfordringer Drift, renhold og vedlikehold kommunale bygg og eiendommer: Svelvik kommune har i dag en eiendomsmasse som i varierende grad er tilpasset behovet. Deler av eiendomsmassen er i en slik stand at den ikke kan sies å være tilfredsstillende. Vi har bygg som krever større og mindre investeringer hvis de skal tilfredsstille kravene i forhold til universell utforming. Skoler og barnehager er den delen av bygningsmassen som kan sies å ha best standard etter de siste års påkostninger. Allikevel har fremdeles Ebbestad skole og deler av Tangen skole behov for oppgradering, samt Svelvik og Berger barnehage. Disse byggene vil i fremtiden kreve midler i millionklassen. Vaktmestertjenesten har de siste årene blitt kuttet med ca 30 %, mens bygningsmassen i samme tidsrom har økt med nesten 10 %. Dette medfører færre tjenester ut til brukerne av byggene og mindre vedlikehold i egen regi. Renholdet har i dag en minimumsløsning i forhold til de krav som settes til dette. Her har det de siste årene blitt kuttet flere stillinger. 93

94 Det foreslås at eiendomsforvaltningen blir et eget ansvarsområde fra 2012 (i samråd med utredning av ny organisasjon for Svelvik kommune) slik at disse kostnadene kommer riktigere frem i regnskapet, samt at alle avskrivninger overføres det samme ansvaret for å få frem kommunens totale kostnader. Med en eventuell innføring av internhusleie vil dette ansvaret være et område som reguleres ut fra mengde og ikke ut fra rene økonomiske betraktninger. Dette vil over tid medføre en bedring av dagens utsatte vedlikehold. Samferdsel/verksted Svelvik kommune kjøper i dag inn brøytetjenesten vinterstid, men tar i hovedsak annet vedlikehold med egne mannskaper. Disse mannskapene inngår også i den tekniske vakten på VA samtidig som de har vintervedlikehold i sentrum. Grusveiene bør få asfaltdekke fordi grusveier er dyrere å vedlikeholde enn asfalterte veier. Tiltak på kommunale veiene må prioriteres da det ikke er samsvar mellom tildelte midler og behov. Park og idrett Parkvesenet har i 2010 inngått lærlingkontrakt med en person, som gjør at driften for også 2012 vil fungere. Friluft og skog Det ble til budsjettbehandlingen 2010 vedtatt kuttet ca 70 % av budsjettet til løypekjøringen. Dette vil også for 2012 gjenspeile seg i tjenestenivået. Vann, avløp og renovasjon Dette er et område som drives til selvkost. Kommunen er for tiden med på flere prosjekter innenfor GVD (Godt Vann Drammensregionen). Disse omfatter bl.a innføring av vannmålere til alle husstandene i Svelvik samt utredning av felles VA-organisasjon i samarbeidskommunene. Ledningsnettet i Svelvik er gammelt og trenger fornyelse % av produsert drikkevann forsvinner på før det når abonnenten. Gamle stålledninger må skiftes og dem er der mange av. På avløp må felles ledninger separeres slik at overvann ikke fyller kapasiteten på Bokerøya renseanlegg, dette er en unødvendig kostnad som dessuten bidrar til en dårligere renseeffekt. I hele samarbeidsregionen (GVD) er en stor prosent av de som jobber med VA i kommunene rundt 60 år og vil pensjonere seg i løpet av de nærmeste årene. Disse må erstattes innen få år. Plan, bygg og forvaltning Fagavdelingen Plan, bygg og forvaltning har hovedansvaret innenfor fagområdene fysisk planarbeid, byggesaker, matrikkelsaker, lokalt kulturminnevern, konsesjonssaker og utslippssaker. Det samarbeides med Drammen kommune innenfor kart- og geodata; oppgaver i matrikkelsaker seksjonering (m.m). Drammen bistår Svelvik kommune innenfor GIS og kartrelaterte oppgaver. 94

95 Fagområdet administrerer lovverket og gebyrregulativer innen et bredt virkeområde. Det arbeides for å bringe frem nye aktuelle investeringsprosjekter. Plan-, bygg og forvaltning vurderer muligheter og målsettinger som bringes inn i kommuneplanarbeidet. Staten overfører stadig mer lovbestemt ansvar for plan-, bygg- og matrikkelsaker, miljø og beredskapsansvar til kommunene. Dette er en utvikling som vil fortsette de kommende år. Ny plan- og bygningslov og matrikkellov i 2010, samt beredskapslovgivningen forplikter kommunen med nye lovpålagte oppgaver. Fagområdet driver pr. i dag innen marginale budsjettmessige rammer. Årlig inntreffer en rekke saker og uønskede hendelser som ikke er planlagte men som må løses. Denne typen adhoc- saker inntreffer i forbindelse uhell/ulykker, ekstreme værsituasjoner/jordras, ved forskjellige tips og innspill fra befolkningen, i konfliktfylte saker og etter krav/henvendelser fra statlig nivå. Eiendomsforholdene i Svelvik kommune er meget uensartet og har til dels store feil og mangler. Dette kan være forhold kommunen har plikt i å rette opp, noe som igjen kan bety ekstra budsjettmessige konsekvenser. Plansak: Kommunen behandler innkomne (private-) reguleringsplaner og administrerer prosessen fram til godkjenning. Innenfor kartdelen tilknyttet kommuneplan, er avdelingen sentral. Status: Innenfor kommunens tettsteder eksisterer (detaljerte-) reguleringssaker, som er utarbeidet for ca år siden og som er vurdert ved gjennomgangen av kommuneplanens arealdel (vedtatt i 2001). Utfordringer: Da både nevnte planer og gjeldende kommuneplan nå er av eldre dato, blir mange byggesaker behandlet som dispensasjonssaker fra disse planer, dvs. før selve byggesaken vurderes. Saksbehandlingstiden hadde blitt redusert dersom plansituasjonen var mer oppgradert. Byggesak: Status: Innenfor hver byggesak har avdelingen som målsetting at foreliggende dokumentasjon skal holde et faglig tilfredsstillende nivå ved mottak av søknaden i kommunen. Utfordringer: Fortsatt er situasjonen slik at personer med byggeplaner tar direkte-kontakt med kommunens administrasjon for informasjon tilknyttet hva som kreves av dokumentasjon i byggesak. 95

96 Med målsettingen om å yte en god og effektiv service, oppfordres (potensielle) utbyggere om å søke faglig bistand innledningsvis i prosessen. Kart og Eiendom (Matrikkel): Plan, bygg og forvaltning har hatt vertskommunesamarbeid med Kart og geodata i Drammen kommune siden Arbeidet omfatter kart- og geodataoppgaver og er regulert gjennom avtaler. Avtalens formål er at samarbeidet skal gi mulighet til å utvikle bedre tjenester for arbeider etter diverse faglover (matrikkel- eierseksjon og plan- og bygningsloven). Drammen kommune, Kart og geodata utfører saksbehandling av matrikkelsaker, besørger oppmålingsteknisk arbeid, utfører informasjon og kundekontakt i matrikkelfaglige spørsmål for Svelvik kommune. Arbeid med GIS- og kartrelaterte oppgaver, samt representasjon for Svelvik kommune i geovekstsamarbeid inngår i arbeidsoppgavene som utføres av Drammen kommune. Plan, bygg og forvaltning har registrert uheldige eierseksjonsforhold i Fossekleiva og Sagbukta. Oppretting planlegges utført i 2012 og kr ,- kreves for å få gjennomført reseksjoneringsarbeidet. Dette er eldre saker som må reseksjoneres. Det ble i sin tid opprettet/tinglyst seksjoner før eiendommene ble bygget. Flere av eiendommene ble aldri bygget. Antall seksjoner og brøk er feil. Kommunalt ansvar, ved salg oppstår problemene, og Svelvik kommune kommer i en ubehagelig situasjon ved at reseksjonering må skje i forkant av salget. Dette utløser økte kostnader. Arbeid med oppretting av feil i seksjonerte eiendommer; Sagbukta må igangsettes. Plan, bygg og forvaltning har ingen kompetanse til å behandle disse sakene etter ESL, derfor må ekstern bistand påregnes og avtale må inngås for ovennevnte og løpende seksjoneringssaker. Gebyrregulativ for saker etter matrikkelloven. Gebyrregulativet for saker etter matrikkelloven ble 1.gang vedtatt av kommunestyret den Gebyrregulativet følger standard gebyrmal, godkjent av KS for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Matrikkelloven 32 omhandler offentlige gebyr og betaling for matrikkelopplysninger. Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning/ matrikkelføring/ utferdigelse av matrikkelbrev og annet arbeid etter matrikkelloven i henhold til regulativ fastsatt av kommunestyret. Gebyrene kan i sum ikke være høyere enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. Grunnlaget for beregning av gebyret skal derfor være basert på selvkost, - modell iht publikasjon H-2140 fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Matrikkelloven ble iverksatt Etter nesten 2 års praktisering av loven viser selvkostberegningsmodellen for matrikkelsaker for 2010 i Svelvik/ Drammen en dekningsgrad på 42 %. Denne dekningsgraden bør justeres til et høyere nivå. Dette 96

97 begrunnes blant annet i følgende forhold. Gebyrsammenligning med en rekke andre byer/ kommuner viser at Svelvik/ Drammen har gebyrsatser som ligger på et lavere nivå for de mest benyttede matrikkeloppgavene. Gjennomsnittlig er prisene ca. 20% høyere. Det er ønskelig å få et prisnivå som gir grunnlag for sammenlignbarhet, ikke minst i forbindelse med den årlige kostrarapporteringen. Plan, bygg og forvaltning planlegger innføring av enkelte endringer i gebyrregulativet fra Endringene vil oppfattes som positive for kommunens brukere av geodatatjenester. Dekningsgraden bør økes slik at Svelvik/ Drammen kommer på et gjennomsnittlig nivå i forhold til ovennevnte byer/ kommuner. Økningen bør skje i økonomiperioden , med en økning på 15 % for 2012, deretter 10 % for årene 2013 og Kulturminnevern: Status: Gjennom avsatte ressurser i kommunen kartlegges- og systematiseres Svelviks historie beliggende ved tidligere vannveier og ferdselsårer mellom tettstedene. Et omfattende registreringsarbeide pågår. Utfordringer: Å kunne både registrere de ulike kulturminner og valg av presentasjonsform for dagens og kommende generasjon Mål og tiltak Hovedmål for Tekniske tjenester er å lede og fullføre tildelte prosjekter, og løpende vedlikeholds- og driftsoppgaver iht. tildelte økonomiske rammer og besluttede økonomiplaner. Delta på tverrfaglige satsingsområder i samarbeide med kommunens ledelse. Mål for 1. år i perioden Allment Det settes som et overordnet mål at virksomheten skal holde tildelt budsjettramme i Det krever aktiv ledelse i virksomheten, og fullmakt til å vurdere og prioritere til mange ønsker og innspill fra brukere og publikum. Hovedmål for virksomheten i 2012: Nr Mål: Tiltak: 1. Holde budsjettramme Fullmakt til å si nei til ikke finansierte tiltak fra bruker, publikum og politikere 2. Minske sykefraværert på renhold til 15% Innføre slyngtrening for renholdspersonalet 97

98 Eiendom Utredning av ny internhusleiemodell for Svelvik kommunes eiendomsmasse ble ferdigstilt i 2010, og har vært ute på høring hos deltakerne i arbeidsgruppen. Rapporten vil inngå som del av beslutningsgrunnlag for valg av forvaltningsmodell for den totale eiendomsmassen og som vil komme til politisk behandling i Resultatet av behandlingen videreføres til For den kommunale bygningsmassen settes det som mål å fortsette arbeidet med å få etablert et systematisk forebyggende vedlikehold, slik at eiendommenes verdier sikres best mulig innenfor gitte økonomiske rammer. Flere av eiendommene er av dårlig forfatning grunnet manglende vedlikehold over flere år. Dette innebærer at store deler av budsjettmidler brukes til uforutsette og akutte hendelser. Viser her til forvaltningsrevisjon utført av Buskerud resvisjon som viser nødvendigheten av tiltak på området Vaktmestertjenesten må utvikles slik at virksomheten kan utføre flere drift- og vedlikeholdsoppgaver med egne ressurser. Det vil kreve at kompetansen (opplæring) på området styrkes i kommunen Renholdsfaget Minske sykefraværet Hovedbrannvernledelse: Hovedbrannvernleder er eiers representant ved brannsyn (iht forskift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 3.1-2), Det er i dag 16 særskilte brannobjekter i kommunen. Alle objektene har tilsyn en gang pr år. Målsetningen er at byggene skal være godkjent innenfor lovens krav. Kontorfaglig Målsetningen for den kontorfaglige delen er tilstrekkelige ressurser til at følgende arbeidsoppgaver utføres sikkert og korrekt: Fakturering av virksomhetens inntekter (kommunale VA-gebyrer, leieinntekter, refusjoner m.m.) GVD-samarbeid, faste avtaler/kontrakter, boligutleie, festekontrakter, forsikringer, anmeldelser, salg/kjøp av eiendom, systemansvarlig for fagprogrammer, regnskap/budsjett og saksbehandling, samt løpende administrasjonsoppgaver knyttet til eiendom og drift. Vann og avløp Drift på VA foregår etter selvkostprinsippet, og aktivitetsnivået påvirker nivået på de kommunale gebyrene. Vann Målsettingen er å ha en tilfredsstillende og stabil drikkevannforsyning til abonnentene i henhold til drikkevannsforskriften. Der er fokus på foreldelse av ledningsnettet, damsikring og rehabilitering i forhold til vedtatte planer. Alt vann skal måles slik at vi får en status på ledningsnettet i forskjellige områder og målt hvor mye som lekker ut skal alle husstander ha vannmålere installert. 98

99 Avløp Alt utslip skal tilfredsstille fylkesmannens krav enhver tid. Det må iverksettes rehabilitering og prosjektering av nye anlegg i forhold til vedtatte planer. Mest mulige husstander skal tilknytes offentlig avløpsnett. VA gebyrene skal kvalitet sikres slik at alle betaler i følge forskriften og inntektsgrunnlaget er riktig. Park og idrett: For 2012 prioriteres vedlikehold av sentrum, samt gressklipping på kommunale bygg. Det må vurderes/prioriteres hvilken anleggsmasse kommunen skal ha. Parkene i sentrum skulle vært opprustet. Når det gjelder Idrett søkes det å utvikle samarbeidet med idrettsrådet til beste for alle idrettsforeninger og lag i kommunen. Friluft og skog Hovedmål for friluftssektoren blir å vedlikeholde de forskjellige friluftsanlegg på det nivå som er i dag, samt jobbe med utbedring av skiløypetraseene. Kommuneskogen drives i henhold til utarbeidet driftsplan for perioden Samferdsel: Det kommunale veinettet består av 43 km veier, gater, gang- og sykkelveier. Av dette er 5 km grusdekke, resten har asfaltdekke med vekslende kvalitet. Noen asfaltdekker er over 35 år gamle. Målsetningen for 2012 må være å få inn budsjettmidlene til reasfaltering som ble kuttet i Plan, bygg og forvaltning Legge tilrette for salg av digitale tjenester (kart, reguleringsplaner, kulturminnekart etc.) Utvikle gode måleindikatorer for tjenesten Vurdering av gebyrsatsene Videreutvikle gode helhetlige rutiner og prosedyrer for virksomheten Ivaretakelse av kontinuitet og forutsigbarhet for Plan-, bygg og forvaltning og kunder Oppfølging av vedtatte del planer og utviklingsrelaterte saker i samarbeid med alle aktører Aktiv deltagelse i det kommunale planarbeidet, gjennom ajourførte temaplaner og ved rulleringen av Kommuneplanen. Benytte kvalitetssikringssystemet EQS Samarbeide med alle aktører innen bygg- og delingssaker, oppmåling, arkiv, mv. Ajourført kriseplanverk og oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap, samarbeide med alle virksomheter, DRBV, politi, IUA, Beredskapsrådet, fylkesmannen, mv. Oppfølging av planlagt saker og ad hoc saker innen Kystsonen og strandsonen Oppfølging av lovverket, avtaleverket, prioriterte prosjekter og politiske vedtak Plansak: Å oppnå gode-/oppgraderte planer for hele kommunen (kommuneplan/detaljplan). Dette som et godt grunnlag for både å kunne tilby en god planservice for 99

100 befolkningen og for å kvalitetssikre at kommunens areal blir best mulig og helhetlig forvaltet i fremtiden. Byggesak: Å holde fokus på faglig kvalitet hva gjelder krav til dokumentasjon i byggesaker. Kulturminnevern Å kunne oppnå en oversikt og presentasjon av de kulturskatter som eksisterer i kommunen, nevnes kan; Gamle ferdselsårer, Svelvik-skutebyen, Utskiping av is fra isdammene, gruvedrift, Berger-samfunnet m/ Berger brygge og industrihistorien, eldre bosetting i marka (etc.) Klima- og energi Følge opp vedtatt Klima- og energiplan 2010, og legge til rette for redusert energibruk, klimagassutslipp, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. I samarbeide med Vestregionen bidra til nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp. I 2012 fortsetter Miljøfyrtårnsarbeidet med nye virksomheter slik som Tekniske Tjenester på Brenna, Sykehjemmet, rådhuset m.fl. For å gjennomføre dette arbeidet er det behov for et tilsvarende budsjett som i år. Vi foreslår at budsjettet for Miljøfyrtårn videreføres med kr ,- også for Samfunnsplanlegging og beredskap Delta på beredskapsøvelse i regi av fylkesmannen Revidere og ajourføre kommunens kriseplanverk gjennom CIM og EQS. Oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap, samarbeide med alle virksomheter, DRBV, politi, IUA, Beredskapsrådet, fylkesmannen, mv. Oppfølging av fylkesmannens forvaltningsplan vedr. Grunnane naturreservat Oppfølging av saker i kystsonen med prioritering av Svelvik sentrum og strekningen Sand Bergerbukta Leinastranda Delta i kommuneplanarbeidet Oppfølging av lovverket, avtaleverket, prioriterte prosjekter og politiske vedtak. Budsjettkonsekvenser: Driftbudsjett Miljøfyrtårn: Miljøsertifisering av kommunens virksomheter vil spare både miljøet og redusere kommunens samlede driftskostnader, mv. I 2012 fortsetter arbeidet med nye virksomheter slik som rådhuset, Tekniske Tjenester på Brenna, m.fl. For å gjennomføre dette arbeidet er det behov for et tilsvarende budsjett som i år. Foreslår at budsjettet for Miljøfyrtårn videreføres med kr ,- også for

101 Tidligere budsjettkutt i virksomheten Vedlagt tabell viser hvilke kutt virksomheten har hatt de seneste fem årene: Aktivitet: Sum: År: Merknad: Kutt i vaktmesterstilling stilling Vask av toaletter Verketsøya Bassengdrift i måneder Kuttet drift Fossekleiva Kutt i overføring Tilskudd etter stillingskutt idrettssekretær idrettsrådet Kutt i overføring Foreningstilskudd idrettsrådet Kutt i overføring Drifttilskudd foreninger idrettsrådet Renhold i skoler stillinger Vikarbudsjett renhold Reasfaltering Kutt i stilling PBF (40%) Sommerhjelp park/friluft Kutt i vaktmesterstilling stilling 101

102 Ikke finansierte budsjettposter i virksomheten I inneværende driftabudsjett er det flere budsjettposter som ikke er finansiert men blir utført uansett, eksempel på dette er: Aktivitet: Sum: Merknad: Vask av toaletter - 6 Batteriøya Belysning Julegata 20 Tidligere dekket av ordfører Drift Fossekleiva 40 Strømbudsjett Estimat - dekkes sentralt? Fri halleie barn og 390 Iht kommunestyrevedtak unge Drivstoff % økning de siste årene, ikke kompensert fullt ut VAR-gebyrer til 200 Ikke kompensert eiendom Kommunal 40 løypekjøring Avtale kart og 150 PBF Vurderes inndekket 150 i geodata Taggerutine/hærverk 80 Varierer kr /år Øket driftbudsjett 80 maskinpark Avtale Berger IL 10 løypekjøring Klipping av fotballbaner 40 Kommunen har 45 til formålet og idrettsrådet har tidligere dekket resten med de midler som nå er kuttet Prisstigning 690 Ikke inndekket prisstigning gjør at vi får utført mindre i kommende år (kto 12* 1,5%) 102

103 Ønskede styrkninger i driftbudsjett I tillegg til de akriviteter som er nevnt i forrige tabell er det behov for å styrke virksomhetens budsjettrammer på følgende områder: Aktivitet: Sum: Merknad: Strømbudsjett Ingen analyser på konsekvens er utført ennå Styrket vedlikehold eiendom 500 Behov for årlig økning 3 år a 500 Styrket vedlikehold - drift 120 Behov for økning (samferdsel, friluft, park) Reasfaltering 350 Kompetenseheving 60 PBF- bygg- og delningsssaker Kurs og faglig oppdatering (Kompetenseheving) 54 (mål om 3000 kr/stilling) Stort behov for kontinuerlig faglig oppdatering innen lovverk Alarmoverføring till 110 sentral 60 Rådhuset, barnehager, Tøm, Ebb, Tan skole Vedlikehold av nye anleggfriluft 20 Batteriøya, Blindsand etc Avtale Kart og geodata 150 PBF Avtale Kart og geodata Drammen Drammen Reseksjonering 150 Ekstern bistand Fossekleiva/Sagbukta Kompensasjon leieinntekter 430 Salg av boliger (tapt leieinntekt minus kommunale gebyrer/forsikring) Kjøregodtgjørelse 20 Budsjettet er ikke blitt justert på mange år Øket vedlikehold museumsbygg 100 0:- i dag gjelder Svelvik, og Berger museum Drift av museumsbygg 40 Drift av Fossekleiva Kommuneplanarbeide Investeringskostnad? Inntekter Virksomheten har få områder som gir inntekter til kommunen. Det er i hovedsak leieinntekter kommunale boliger, halleie idrettshaller. Indeksregulering av leieinntekter for kommunale boliger gir ca kr i økte leieinntekter (1,3% på kr (2011 tall)) 103

104 Gebyrer PBF bygge-, delings- og plansaksbehandling nytt gebyrregulativ: Større forventning enn realitet VA- gebyrer: må beregnes Avklaring: Det er ikke leieinntekter på utleie av gymsaler, klasserom etc på skolene. Det kan vurderes om dette skal innføres i Svelvik kommune. Utleie av skolene håndteres i dag av respektive rektor på skolene, og det må i så tilfelle tilegges rektorene å administrere ordningen på vegne av kommunen. Overføring av strøm og renovasjonskostnader til bruker internhusleie... Folkevalgte organer Ansvar Beskrivelse Folkevalgte organer 12/basis Folkevalgte organer Pris- og lønnsvekst Folkevalgte organer Reguleringspremie KLP Folkevalgte organer Gjennomføring av valg Folkevalgte organer Formannskapets disposisjonspott

105 Andre tjenester Ansvar Beskrivelse Revisjon 12/basis Revisjon Tilpasning til kontrollutvalgets forslag Ansvar Beskrivelse Overformynderi 12/basis Overformynderi Tilpasning til regnskap Ansvar Beskrivelse Eksterne helsetjenester 12/basis Eksterne helsetjenester Reguleringspremie KLP Eksterne helsetjenester Deflator Ansvar Beskrivelse Regionalt samarbeid og næringsutvikling 12/basis Regionalt samarbeid og næringsutvikling Deflator 3,25% Ansvar Beskrivelse Brann- og ulykkesberedskap 12/basis Brann- og ulykkesberedskap Tilpasning til budsjett Ansvar Beskrivelse Drammensregionen IKT 12/basis Drammensregionen IKT Tilpasning til D-ikt budsjett Drammensregionen IKT Lisenser

106 Skatt og rammetilskudd Ansvar Beskrivelse Felles inntekter/utgifter 12/basis Felles inntekter/utgifter Rentekompensasjon Husbanken Felles inntekter/utgifter Sletting av 12/basis Felles inntekter/utgifter Rammetilskudd Felles inntekter/utgifter Mva-komp. investeringer Felles inntekter/utgifter Inntektsutjevning Felles inntekter/utgifter Skatteinntekter Felles inntekter/utgifter Eiendomsskatt Finansposter Ansvar Beskrivelse Finansposter 12/basis Finansposter Nedjustering av rentebane Finansposter Renteinntekter startlån Årsoppgjørsdisposisjoner Ansvar Beskrivelse Årsoppgjørsdisposisjoner 12/basis Årsoppgjørsdisposisjoner Nedbetaling akkumulert underskudd

107 Svelvik kirke Ansvar Beskrivelse Kirke og trossamfunn 12/basis Kirke og trossamfunn Deflator 3,25% Til Svelvik kommune v/ Rådmann/kommunestyret oktober 2011 Driftsbudsjett 2012 for Svelvik menighet Vi vil innlede budsjettet med å referere til kirkeloven 15 som forteller kommunestyret om dets ansvar. 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. 107

108 Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 68 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 942). Her er kommunens ansvar godt beskrevet, og dagens situasjon i Svelvik sogn viser at kommunen ikke oppfyller dette ansvaret på mange punkter. Til 15 punkt a, b og c er det langt fra stor nok bevilgning til å ivareta etterslepet av vedlikeholdet og forfallet på kirker, kirkegårder maskiner og utstyr. Det meste av kommunens driftstilskudd går til personalkostnader, og det selv om bemanningen på kontor og kirkegård er for liten til en forsvarlig drift. Det gjør det meget vanskelig å få utført selv de lovpålagte oppgavene på en tilfredsstillende måte. 15 punkt d gjelder ugiftere til administrasjon, og det er det behov for en økning. De administrative oppgavene har økt de senere år, blant annet fordi det stadig blir flere pålegg fra offentlig sektor om registering og oppfølging på alle våre oppgaver. Dette gjelder innrapportering til ssb, altinn og mye annet. Vi har i mange år ført regnskapet selv, og kommunen bidro med lønnsregistrering. Kommunen sa ifra seg denne oppgaven og fra 2009 ble føring av regnskap og lønn satt bort til et regnskaps firma, noe som økte våre utgifter, men det var ikke noen annen løsning lokalt. Det er likevel mange oppgaver knyttet til regnskapet som må gjøres lokalt, og krever tid. Vi har i dag en 56% sekretær stilling som skal ivareta prestenes oppgaver med 20%, resterende 36% skal brukes til kontering, fakturering, protokoller, arkivering, kundemottak og mye mer. Dette har i lang tid vært for lite, og vi har nevnt det i budsjett flere ganger, men vi ser nå at behovet av en økning er mer prekært. En økning til 100% stilling hadde gjort det mulig for oss å utføre våre oppgaver på en mer tilfredsstillende måte, og ha tid til de lovpålagte oppgavene. Vi har også dette året har vi fått mange klager på vedlikeholdet på Svelvik kirkegård. Både i Drammens Tidene, Svelviksposten og ved verbale ytringer til våre ansatte og andre. Dette er ikke hyggelig, men årsaken ligger hovedsakelig i for lite bemanning til å stelle tre kirkegårder, vedlikeholde tre kirker og være kirketjenere ved alle seremonier og arrangementer som foregår i våre kirker. Vi har i dag 140% stilling til kirkegårdsarbeidet, og vi vet at klipping av plen på tre kirkegårder fyller ca 7 dagsverk for å komme rundt med det utstyret vi har. Det er derfor umulig å få gjort dette tilfredsstillende, når behovet er der hver uke i vekstsesongen. Dette er bare en av oppgavene til stillingene, planter, blomsterbed, trær, busker, grusganger, vedlikehold av maskiner osv. krever mye tid. I tillegg kommer gravferder i snitt 60 i året. Vi har i flere år påpekt at minimum en 40 % økning av stillingene til kirkegårdsarbeid er et minimum skal vi kunne opprettholde en forsvarlig standard på alle kirkegårder. 108

109 Maskinene vi bruker til drift både sommer og vinter utsettes for stor slitasje, både fordi det er lange avstander mellom kirkene våre, men også fordi vi har for liten plass til å oppbevare maskiner og utsyr innendørs, og de må derfor stå ute i allslags vær hele året. Mye tid brukes derfor på vedlikehold for at de skal fungere så optimalt som mulig. Svelvik menighet har ansvar for tre kirker, et bårehus, en driftsbygning og et menighetshus. Alle bygningene har en alder fra 152 til ca. 30 årer og er i jevnlig bruk, det oppstår derfor stadig nye behov for utbedring og akutte vedlikeholdsbehov. I år har pullertene på Svelvik kirkegård sluttet å lyse, for å utbedre denne feilen må vi sette inn fagfolk som må søke den opp. Dette kan fort komme opp i store summer, og vi har derfor ikke bestilt reparasjon av anlegget. Lyskasteren på Berger kirke har også vært mørk en stund, vi har prøvd å reparere uten å lykkes, den må derfor erstattes med ny, noe vi ikke har kunnet prioritere. Etter at Ebbestad gravlund er tatt i bruk har vi som også tidligere år omtal en økning i driftsutgiftene. Dette har ikke ført til noen økning i driftsbudsjetter, noe vi igjen etterspør. Kommunen vedtok å dekke utgiftene til avdrag og renter for lånet ved innkjøp av Toolcat (redskapsbærer) i 2005, med kr pr år. Utgiftene pr år er nå på kr , noe som derfor også belaster driftsregnskapet med denne økningen. Her er noen av de oppgavene som vi trenger økt bevilgning til: Snøfangere til taket på nordsiden av Svelvik kirke Ny belysning til nedgangen for bårerommet i Svelvik kirke Oppgradering av vanningsanlegget på Berger kirkegård Fasadebelysning på Berger kirke Reparasjon av portene på Svelvik kirkegård og Berger kirkegård Vedlikehold av Nesbygda kirke Økt bemanning på kirkegårdsdriften Økt bemanning på administrasjon Pullertene på Svelvik kirkegård Driftsutgifter for Ebbestad Bevilgningen vi til har fått fra kommunen gir oss ikke mulighet til å ivareta vårt ansvar for anlegg og drift, slik det står i loven. 109

110 Vi ønsker at våre kirker og kirkegårder skal fremstå som velholdte og pene. Kirkene skal være et sted befolkningen ønsker å besøke og bruke både til gled og sorg. Vi ønsker at kirkene og kirkegårdene skal være velstelte, og som grønne lunger i bybildet i Svelvik, Nesbygda, Berger og Ebbestad gravlund. Vi har pådratt oss et underskudd på driftsbudsjettet som vi må ha hjelp fra kommune til å inndekke. Alternativet er slik vi ser det at driften av kirkegårdene overføres til kommunen. Vi har satt i verk de tiltakene som er mulig fra vår side for å øke menighetens inntekter. Det er utarbeidet søknad til kommunen om innføring av kremasjonsavgift, noe vi ikke har fått svar på. På utgiftsiden har vi redusert alt som vi ser er mulig å redusere av innkjøp og vedlikehold, noe som gjør hverdagen ofte vanskeligere for de ansatte. Driftsbudsjett for 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2011 Økning Personalkostnader Driftskostnader Vedlikehold Investeringsbudsjett Svelvik kirkelig fellesråd har et økende behov for en årlig bevilgning av investeringsmidler for å ivareta kommunens økonomiske ansvar etter 15 i kirkeloven, som er: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder. 110

111 Kirkene i Svelvik kommune Tilstansanalysen for Svelvik og Berger kirke som ble laget i 2006 av Castor kompetanse(vedlagt tidligere år), beskriver hva som må gjøres for å gjenopprette et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå. Totalt kostnadsbehov for Svelvik kirke er beregnet til kr 9,4 mill, og for Berger kirke kr 5,8 mill. For Nesbygda kirke er det ikke utarbeidet en slik plan. Det er i tillegg utarbeidet et prosjektprogram for Svelvik og Berger kirke(vedlagt tidligere år), for å utføre rehabiliteringen i riktig rekkefølge og holde kostnadene nede. Dette har det ikke vært mulig å følge pga manglende bevilgninger. Bårehuset ved Berger kirke er i dårlig forfatning. Taket er råttent, lekker og må byttes, noe vi vet er en stor jobb å utbedre fordi skifertaket må tas ned før nytt tak kan legges under. I tillegg er det flere andre ting som må byttes og utbedre, pga råte og andre skader. Bårehuset er fra 1980taller, men der viser seg at der er brukt for dårlige materialer og arbeider er ikke utført på en god håndverksmessig måte. På Berger er det nå opprette en venneforening som ønsker å være en pådriver og hjelpe til med vedlikehold av kirken. De har henvendt seg og ønsker å gjøre noe med bårehuset, men det er behov for penger til prosjektet, selv om de også samler inn penger og hjelper med dugnad. Investeringer 2012 På Berger kirke er det nå behov for nytt oppvarmingssystem, de gamle rørovnene er ikke lenger godkjente, og vi må derfor være forsiktig med hvor mye effekt vi kan sette på anlegget. Ny hovedtalve, styringssystem og varmeovner er et stort behov. I tillegg til å kunne følge planen for rehabilitering av kirken. Investeringer Når det gjelder investeringer vet vi at behovet for kirkene og kirkegårdene er stort, og det er et stort etterslep også hos oss pga kommunenes stramme økonomi i mange år. Ved en årlig investeringsbevilgning til kirker og kirkegårder håper vi å kunne komme opp på et akseptabelt vedlikeholdsnivå, som om noen år kan gjøre videre drift enklere og rimeligere. Investeringer 2012 Ny hovedtavle, el-oppdateringer i følge rapport Berger kirke 1,0 mill Investeringer 2013 Istandsetting av Svelvik kommunes kirker og kirkegårder Fornyelse av maskinparken, gressklipper, snøfreser utstyr 1,0 mill 1,0 mill Investeringer 2014 Istandsetting av kirkene til et akseptabelt vedlikeholdsnivå 1,0 mill 111

112 Rehabilitering av Nesbygda kirke 0,5 mill Investeringer 2015 Istandsetting av kirkene til et akseptabelt vedlikeholdsnivå 1,0 mill Søknad om inndekning av kremasjonsavgiften. Kremasjonsavgift Etter Gravferdsloven 21, er det kommunen som fastsetter avgift for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav, etter forslag fra fellesrådet. Det ble i fjord søkt om inndekking av kremasjon avgiften fra Svelvik menighet. Etter behandling i kommunestyret kom det ikke noe svar tilbake. Vi må derfor igjen legge denne saken fram for kommunestyret. Kremasjon er blitt en stadig vanligere form for gravferd, både i storbyene og her hos oss. Vi har sett en jevn økning de siste årene, og det forventer vi vil fortsette. Svelvik kommune har ikke noe eget krematorium, og vi har derfor kjøpt tjenesten fra nærliggende krematorier, etter hvor prisen har vært lavest. I 2011 gjorde prisen et stort hopp fra kr til kr Med vårt trange driftsbudsjett har dette derfor blitt en så betydelig utgiftspost, at vi må ha en alternativ måte til inndekning av den. Slik vi ser det er det to løsninger på dette: Kommunestyret øker bevilgningen til Svelvik menighet med tilsvarende kremasjon utgiftene pr år. Kommunestyret vedtar at Svelvik menighet fakturer pårørende for det beløpet kremasjonen til enhver tid koster, med påslag av administrasjon. Hvilken konsekvens alternativ 2 vil ha på antall kremasjoner vet vi ikke, men noen vil da måtte velge jordbegravelse av økonomiske årsaker. Viser en oppstilling av antall kremasjoner siste år, og kostnaden på det. Antall kremasjoner kostnaden År Antall Kostnad

113 2011 ca Vi ber kommunestyret vurdere alternativene og gjøre et vedtak i saken. For Svelvik kirkelig fellesråd Bodil Haukaråsen Kirkeverge 113

114 Oversikt over bygningsmasse Navn Type bygg Adresse m2 Gnr Bnr Byggeår Brennatoppen Adminstrasjon/verksted Sverstadveien og Rådhuset Adminstrasjonsbygg Åsgaten Svelvik barnehage Barnehage Lille Åsgaten Støa barnehage Barnehage Svelvikveien Berger barnehage Barnehage Tyriveien Ebbestad barnehage Barnehage Markveien 32 C Strømmhallen Idrettsbygg Tømmeråsveien og Ebbestadshallen Idrettsbygg Markveien 32 A Museumsbygg Svelvik Kulturbygg Kirekegaten >1960 Museumsbygg Berger Kulturbygg Fossekleiva >1960 Kinogården Kulturbygg Storgaten Samfunnshuset Kulturbygg Tømmeråsveien Ebbestad fritidsklubb Kulturbygg Markveien Fossekleiva Kulturbygg Bergerveien Fabrikkjordet Serviceboliger Fabrikkjordet Berger skole Skole Tyriveien > Tangen skole Skole Isdamveien Ebbestad skole Skole Markveien 32 B Tømmerås skole Skole Åsgaten Svelvik sykehjem Sykehjem Eikveien Svelvik ungdomsskole Ungdomsskole Storgaten Svelvik ungdomsskole- alternativ Ungdomsskole Sverstadveien Totalt

115 ADRESSE KOMMUNALE BOLIGER AREAL ROM Ankerveien 4 Utleiebolig 83 3 Ankerveien 5 Utleiebolig 83 3 Bjerkelyvn.1 Murgården 1.etg syd 58 2 Bjerkelyvn.1 Murgården 1.etg nord 58 2 Bjerkelyvn.1 Murgården 2.etg syd 58 2 Bjerkelyvn.1 Murgården 2.etg nord 58 2 Brinchsgt. 8A leilighet nr Brinchsgt. 8B leilighet nr Brinchsgt. 8C leilighet nr Brinchsgt. 8D leilighet nr Brinchsgt. 8E leilighet nr Brinchsgt. 8F leilighet nr Eikveien 1 Utleiebolig 68 2 Eikveien 3 Utleiebolig 68 2 Eikveien 5 Utleiebolig 68 2 Eikveien 7 Utleiebolig 68 2 Eikveien 9 Utleiebolig 68 2 Eikveien 11 Utleiebolig 68 2 Eikveien 13 Utleiebolig 68 2 Eikveien 15 Utleiebolig 68 2 Eikveien 17 b leil. 1, 1. etasje 40 2 Eikveien 17 b leil. 2, 1. etasje 40 2 Eikveien 17 b leil etasje 40 2 Eikveien 17 b leil etasje 40 2 Eikveien 17 b leil. 5, 1. etasje 40 2 Eikveien 17 b leil. 6, 1. etasje 40 2 Eikveien 17 b leil. 7, 1. etasje 40 2 Eikveien 17 b leil etasje 54 2 Eikveien 17 b leil. 2, 2. etasje 54 2 Eikveien 17 b leil. 3, 2. etasje 53 2 Eikveien 17 b leil etasje 54 2 Eikveien 17 b leil etasje 54 2 Eikveien 17 b leil etasje 54 2 Eikveien 17 b leil. 7, 2. etasje 54 2 Eikveien 17 b leil etasje 54 2 Fjeldsbyvn. 2 Utleiebolig 80 2 Fjeldsbyvn. 4 Utleiebolig 80 2 Fjeldsbyvn. 6 Utleiebolig 80 2 Fjeldsbyvn. 8 Utleiebolig 80 2 Floraveien 5 Utleiebolig Fossekleiva 2, 2.etg.museum Spesialutleie Havnehagen 3 b Utleiebolig 47 3 Totalt

116 ADRESSE KOMMUNALE BOLIGER AREAL ROM Kringsjåveien 9 a Utleiebolig 51 2 Kringsjåveien 13 a Utleiebolig 51 2 Kringsjåveien 15 b, Utleiebolig 51 2 Kringsjåveien 19 a Utleiebolig 51 2 Kroken 8 Prestebolig m/garasje (45) Leirfaret 3 b Utleiebolig 99 3 Leirfaret 5 Utleiebolig 47 3 Noraveien 14 Utleiebolig Stomperudvn. 2 A Utleiebolig Stomperudvn. 2 B Utleiebolig 62 2 Stomperudvn. 2 C Utleiebolig 56 2 Stomperudvn. 4 A Utleiebolig 62 2 Stomperudvn. 4 B Utleiebolig Stomperudvn. 4 C Utleiebolig 56 2 Storgt. 112D, sek. 7 Utleiebolig 43 2 Storgt. 70, Utleiebolig - Kinogården 64 2 Strandgata 16 B1 Utleiebolig 52 2 Strandgata 16 B2 Utleiebolig 52 2 Strandgata 16 B3 Utleiebolig 52 2 Strandgata 16 B4 Utleiebolig 52 2 Strandgata 16 C1 Utleiebolig 52 2 Strandgata 16 C2 Utleiebolig 52 2 Strandgata 16 C3 Utleiebolig 52 2 Strandgata 16 C4 Utleiebolig 52 2 Strømmsgt. 28 A leilighet 1. Etg Strømmsgt. 28 B leilighet 1. Etg Strømmsgt. 28 C leilighet 1. Etg Strømmsgt. 28 D leilighet 2. Etg Strømmsgt. 28 E leilighet 2. Etg Strømmsgt. 30 leilighet 1. Etg Strømmsgt. 30 leilighet 2. Etg Svelvikvn. 913 Tangen, Kikkut 82 1 Sverstadvn. 13 D Utleiebolig m/garasje Søndre Brennagate 17 Utleiebolig Søndre Brennagate 19 Utleiebolig Søndre Brennagt.18D Gamlehaugen Brl Sørjordet 11 Utleiebolig 54 2 Sørjordet 13 Utleiebolig 54 2 Sørjordet 3 Utleiebolig 54 2 Sørjordet 5 Utleiebolig 54 2 Sørjordet 7 Utleiebolig 54 2 Sørjordet 9 Utleiebolig 54 2 Trostefaret 5 a Hovedleilighet Trostefaret 5 a Hybel 56 2 Trostefaret 5 b Hovedleilighet Trostefaret 5 b Hybel 56 2 Øvregt. 1 Utleiebolig 76 2 Øvregt. 3 Utleiebolig 76 2 Øvregt. 5 Utleiebolig 76 2 Øvregt. 7 Utleiebolig 76 2 Totalt

117 Vedlegg 1 Gebyrer, avgifter og utleie Vann- og avløpsgebyrer 2012 Årsgebyr vann Eks. mva Inkl. mva Stipulert forbruk: 0-60m2 (85m3/år) kr 1.877,50 kr 2.347, m2 (200m3/år) kr 3.200,00 kr 4.000,00 >180m2 (240m3/år) kr 3.660,00 kr 4.575,00 Vannpost kr 1.500,00 kr 1.875,00 Vannmåler: Målt forbruk kr 11,50 pr m3 kr 14,38 pr m3 + Fastgebyr kr 900,00 kr 1.125,00 Årsgebyr avløp Eks. mva Inkl. mva Stipulert forbruk: 0-60m2 (85m3/år) kr 2.375,00 kr 2.968, m2 (200m3/år) kr 4.100,00 kr 5.125,00 >180m2 (240m3/år) kr 4.700,00 kr 5.875,00 Målt forbruk (lik vannmåler): Målt forbruk kr 15,00 pr m3 kr 18,75 pr m3 + Fastgebyr kr 1.100,00 kr 1.375,00 Årsgebyr septiktømming 120m2 kr 1.600,00 kr 2.000,00 Tilknytningsgebyr Eks. mva Inkl. mva Vann 0-60m2 kr 6.000,00 kr 7.500, m2 kr ,00 kr ,00 >180m2 kr ,00 kr ,00 Målt forbruk kr ,00 kr ,00 Avløp 0-60m2 kr 2.000,00 kr 2.500, m2 kr 4.000,00 kr 5.000,00 >180m2 kr 4.000,00 kr 5.000,00 Målt forbruk kr 4.000,00 kr 5.000,00 117

118 Utleie Omhandler; Pris 2011 ekskl. m.v.a. Pris 2012 ekskl. m.v.a. 3,25% økning fra 2011 Samfunnshuset Avtale med Svelvik Musikkorps Speilsalen Voksne pr. time kr 50,00 kr 175,00 Speilsalen Barn/unge pr. time kr - kr 105,00 Fabrikkjordet Møterom pr. gang - minimum 4 ganger pr. halvårkr 150,00 kr 155,00 Gro Sjødahl Møterom pr. gang - enkeltmøte kr 300,00 kr 310,00 Gi beskjed til Gro/Hilde Holm ved Selskap pr. gang kr 1 500,00 kr 1 550,00 endring av prisene. Overnattingsrom for Borettslaget pr. natt kr 100,00 kr 105,00 Strømmhallen: Lag/foreninger voksne pr. time kr 340,00 kr 350,00 Lag/foreninger barn/unge pr. time kr - kr 350,00 Ebbestadhallen: Lag/foreninger voksne pr. t. kr 340,00 kr 350,00 Lag/foreninger barn/unge pr. time kr - kr 350,00 Skytebanen Ebbestadhallen pr. treningskveld kr 155,00 kr 180,00 Barnegebursdag pr. time kr 325,00 kr 335,00 Øvrig utleie - pris etter avtale Gymsal på skolene: Lag/foreninger voksne pr. t. kr - 175,00 Lag/foreninger barn/unge pr. time kr - 105,00 118

119 Forslag til renovasjonsgebyr for Svelvik kommune for 2012 Styret i RfD har i styremøte 8-11 den behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgebyrer for Svelvik kommune. Styret ber derfor Svelvik Kommune vedta følgende forslag til vedtak: Vedtak 1. Det er vedtatt at gebyrer for husholdningsrenovasjon ikke endres for Svelvik kommune for Gangtillegg er vedtatt økt med hhv. kr 50,- og 25,- inklusive merverdiavgift. Styret i RfD ber Svelvik kommune vedta følgende nye satser for husholdningsrenovasjon: Årsgebyr eks mva Årsgebyr inkl mva. Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Stor familie renovasjon Standard renovasjon m/hjemmekompostering Samarbeid renovasjon m/ hjemmekompostering Stor familie m/hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon pr 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 5 m Ekstrasekker renovasjon

120 Det er budsjettmessig forutsatt tilført kr 5.132,- til selvkostfondet: Beløp i kr Budsjettmessig inntektsbehov Gebyrinntekter ved 0 % økning Overføring til selvkostfond Restfond pr (prognose budsjett 2012) Selvkostfond: Svelvik kommune har tidligere hatt et stort negativt selvkostfond. Dette er over tid betalt ned og det er i dag et betydelig positivt selvkostfond. Fondet har variert i størrelse og blir brukt til finansiering av kostnadsøkninger for å få en jevnere gebyrutvikling over tid. Regnskapet for 2011 viser et stort overskudd første halvår, og foreløpig prognose for 2011 viser et overskudd på kr For 2012 legges det i budsjett opp til et lite overskudd på kr 5.132,- som vil tillegges selvkostfondet. Dette gir følgende tall: Selvkostfond pr kr ,- (regnskap) Selvkostfond pr kr ,- (regnskap) Selvkostfond pr kr ,- (regnskap) Selvkostfond pr kr ,- (regnskap) Selvkostfond pr kr ,- (prognose) Selvkostfond pr kr ,- (budsjett 2012) I 2010 og 2011 har RfD oppnådd betydelige kostnadsreduksjoner i flere avtaler om behandling av avfall. Innslagstidspunktet har vært svært gunstig i perioden, med lavere priser grunnet god kapasitet i markedet. Når kontrakter skal fornyes fremover er det imidlertid sannsynlig at flere kontraktspriser, og dermed kostnader, vil øke. Avfallsfeltet har vært i stor endring siden kildesorteringsordningen i Drammensregionen ble innført, blant annet på teknologisiden. Også fremover er det forventet en betydelig teknologisk utvikling som vil ha konsekvenser for sorterings- og innsamlingsordninger for husholdningsavfall i Norge. RfD har på bakgrunn av dette fått i oppdrag fra eierne, dvs. representantskapet, å evaluere kildesorteringsordningen i Drammensregionen. Deler av dette arbeidet vil munne ut i en vurdering av nytt konsept for gjenvinningsstasjoner og endringer i beholderløsninger på husstandsnivå. Gjenvinningsstasjoner må tilpasses nye krav og med løsninger for 120

121 fremtiden. Beholderne i RfD er nå 15 år gamle. Det vil trolig komme et betydelig investeringsbehov på dette området. Svelvik kommunes positive selvkostfond vil kunne sikre en stabil og gunstig gebyrutvikling i flere år fremover. Nærmere om gangtillegg: Gangtillegg gjelder for ca. 14 abonnenter i Svelvik som har beholdere plassert lenger fra kjørbar vei enn renovasjonsforskriften tilsier. Foreslåtte tillegg er hhv. kr 50,- og kr 25,- inklusive merverdiavgift for disse abonnentene pr. år. Tjenesten og kostnaden er lik i alle kommuner i Drammensregionen. Det foreslås av den grunn lik pris på gangtillegg. 121

122 Organisasjonskart Totalt antall årsverk: 366 Gjennomsnittlig årslønnskostnad: kr ,- 122