Dagtilbod for eldre og uføre Prosjektplan forstudie

Transkript

1 Eksempler på prosjektplaner fra Stord kommune Prosjektplan døme Først kjem eit døme på ein prosjektplan til eit forstudie for eit mindre omfattande prosjekt: Dagtilbod for eldre og uføre. Vidare følgjer prosjektplan for hovudprosjekt til eit noko større prosjekt: Springbrettet eit samarbeidprosjekt for ungdom Dagtilbod for eldre og uføre Prosjektplan forstudie 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I samband med oppfølging av økonomiplanen for 2005 vart det på saksmøte vedteke å setja fokus på dagtilboda for eldre og uføre i kommunen. Bakgrunnen for dette er forslag om å leggja ned nokre av dei, for at einskilde einingar skal kunne halda seg innafor gitte rammer. Dette kan gje økonomiske konsekvensar for andre einingar. Det vart på saksmøte vedteke å oppretta eit prosjekt etter PLP metoden. Mål Mål for hovud Vidareføra og/eller etablera dagtilbod for eldre og uføre i samsvar med kommunen sitt behov og økonomiske situasjon. Mål for forstudiet Mål for forstudiet er å gjera ei vurdering av dagtilboda for eldre og uføre i kommunen og peika på konsekvensar av moglege endringar. Rammer Kostnaden for for er prosjektmedarbeidarane si arbeidstid rekna til ca. kr Forstudiet må vera ferdig i løpet av mai månad, med evt. referat i levekårsmøte 31. mai og på saksmøte i forkant av dette. 2. OMFANG OG AVGRENSING 2.1 Oppgåver Mandat: Det vert sett ned ei arbeidsgruppe som lagar eit forstudie for å vurdera dagtilbod for eldre og uføre. Forstudiet må beskriva: Kvar tilbod kan etablerast (både eksisterande og andre moglege lokaliseringar) Henting og levering Drift Kostnad Vurdere mogleg samarbeid med frivillige Kostnaden vert vurdert opp mot det dei individuelle tilboda kostar i den same tida rundt i heimane for dei potensielle brukarane av eit dagtilbod. 2.2 Avgrensing

2 Dagtilboda til personar med utviklingshemming, målgruppa til Hamna kontaktsenter og dei som nyt seg av Frivillighetssentralen si drift i Sævarhagen vert ikkje omfatta av dette. 3. ORGANISERING 3.1 Ansvar Prosjektansvarleg: Kommunalsjef Knut J. Gram Prosjektleiar: Trygve Dahl Andre roller Prosjekteigar: Rådmannen Prosjektmedarbeidarar: Line Stenerud, Britt Sørensen Dalsgård og Inge Hamre 3.2 Samarbeid Samarbeid med einingsleiarane i pleie- og omsorgseiningane i arbeidet med hovudaktivitetane. 4. AVGJERDER, OPPFØLGING OG MILEPÆLAR 4.1 Avgjerdspunkt Avgjerdspunkt Oppstart prosjekt Føresetnader Prosjekt ferdig, godkjent av PA Avgjerdspunkt Avslutting prosjekt Føresetnader Ferdig med hovudaktivitetar, sluttrapport ferdig 4.2 Oppfølging Møte 3 gonger mellom prosjektleiar og prosjektmedarbeidarar. Møte med prosjektansvarleg før sluttrapport vert skrive. 4.3 Milepælar MP Prosjektplan er klar MP Sluttrapport er ferdig 5 RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Risikofaktorar Risikofaktor Lite heiltheitlege løysingar,- forskyving av ansvar pga pressa økonomi Tiltak God informasjon til einingsleiarane, kundetorget og heimebaserte tenester representert i prosjektgruppa 5.2 Kvalitetssikring Søkje støtte hos prosjektansvarleg dersom forskyving vert eit problem. 6 GJENNOMFØRING 6.1 Hovudaktivitetar Nr. Namn Formål Oppgåver Ansvar Samarbeid 01 Vurdere tilboda Delaktivitet: - eksisterande Tilpassa tilbod etter behov Kartlegge og vurdere behovet, dimensjonera prosjektleiar Prosjektmedarbeidarar/ andre einingsleiarar innafor pleie og

3 - evt. nye omsorg Ha eit effektivt hente - bringe system 02 Vurdere henting og bringing Delaktivitet: - eksisterande - mogleikar 03 Vurdere drift kring dagtilboda Drive dagtilboda effektivt 04 Økonomi Optimal ressursutnytting 05 Kontakt med frivillige Nytte frivillige i drifta Kartleggje eksisterande og vurdere supplement/alternativ Vurdere eksisterande drift opp mot alternativ Berekne kostnader og eigenandel ved tilboda, innhenta info frå andre Avklare kva frivillige kan bidra med 6.2 Tids- og ressursplan Forstudiet vert gjennomført i perioden Ingen ressursar utover bruk av prosjektmedlemmar si ordinære arbeidstid. 7 ØKONOMI 3 møter a 2 timar 3 prosjektmedlemmer kr. 250,- = kr Prosjektleiar arbeid mellom prosjektmøta og skriving av sluttrapport: 20 timar a kr. 250,- = kr Kartlegging og koordinering av opplysningar: 25 timar kr. 250,- = kr Total kostnad kr KONTRAKTAR OG AVTALAR Ikkje aktuelt. Justert etter første møte i prosjektgruppa Stord Knut J. Gram prosjektansvarleg Trygve Dahl prosjektleiar

4 Prosjektplan - hovudprosjekt

5 Innhald 1. MÅL OG RAMMER BAKGRUNN PROSJEKTMÅL Hovudmål Delmål: RAMMER OMFANG OG AVGRENSING OPPGÅVEOMFANG / AVGRENSING MÅLGRUPPE ORGANISERING PROSJEKTLEIING ØVRIGE ROLLER Styringsgruppe: Referansegruppe: Prosjekteigarar BESLUTNINGSPUNKT, OPPFØLGING OG MILEPÆLAR BESLUTNINGSPUNKT OPPFØLGING MILEPÆLAR RISIKOANALYSE KRITISKE SUKSESSFAKTORER KVALITETSSIKRING GJENNOMFØRING HOVUDAKTIVITET TIDS- OG RESSURSPLAN Kompetanse ØKONOMI KOSTNADER 2002: KOSTNADER 2003: KONTRAKTER OG AVTALER... 17

6 1. Mål og rammer 1.1. Bakgrunn Komite for Levekår har vedteke å setja i gong eit prosjekt med mål om å redusera talet på langtidsmottakarar av sosialhjelp. Dette vart vedteke i sak LEV 0038/01. Bakgrunnen er auke i utbetalinga av sosialhjelp dei siste 10 åra. År Progn ose ca 600 Tal stønads mottakar ar Utbetalin g 6,9 7,7 8,8 9,3 12,8 15,8 15,0 14,3 14,9 16,2 16,0 Stord ligg for tida øverst av kommunane i Hordaland når det gjeld talet på sosialhjelpsmottakarar pr. 100 innbyggjarar. Berre tre bydelar i Bergen ligg høgare. Talet på einslege forsytarar som mottek stønad etter lov om folketrygd ligg høgt og det same gjer talet på arbeidslause. Når det gjeld rusrelaterte forhold ligg Stord og høgt. Når unge personar er arbeidslause veit me at det kan føra til sosiale problem. Til dømes einsemd, oppleving av å ikkje strekkja til og oppleving av å ikkje vera dugande til noko. Det å ikkje ha arbeid eller skule å gå til gjer kvardagen lang. Mange unge snur døgeret på hovudet. Det gjer igjen til at dei ikkje er i stand til å følgja opp avtalar og anna på dagtid. Talet på tilsette i sosialtenesta er lågt, berre ein kommune i Hordaland har lågare. Det gjer at dei tilsette må prioritera strengt grunna stor saksmengde. Eit tidlegare prosjekt i sosialtenesta, der ein vektla å auka stillingsressursane, var vellykka. Erfaring frå andre stadar visar at dersom ein tilfører ressursar, går sosialhjelpsutbetalingane ned og det vert færre sosialhjelpsmottakarar.

7 1.2. Prosjektmål I løpet av prosjekttida vil det vera mogleg å spesifisere virkningane av. Prosjektet skal vera eit samarbeid mellom aetat, trygdekontor og sosialkontor. I forkant har det vore møter og alle involverte instansar støttar opp om noverande organisering. Tidlegare ressursauke har vist seg å gi ønska effekt. Det er satt av 2,2 stillingar med moglegheit til å vera fleksibel med arbeidstida. Egna kontorlokal er leigd. Lokala ligg sentralt til i nærleik av samarbeidspartane. Utfordringa til dei prosjekttilsette vert å finna rett person til rett arbeidsoppgåve. I løpet av tre år, som er levetida til, skal reduserte utgifter til sosialhjelp vera nådd. Utgiftene til skal vera dekka inn med reduksjonen i sosialhjelpsutgiftene Hovudmål I løpet av tiltaksperioden skal fleire unge jenter og gutar få erfaring frå arbeidslivet og slik kvalifisera seg til ordinært arbeid, eller at dei vil få tilbod om skuleplass eller AMO kurs. Dette skal igjen føra til at utbetalingane til sosialhjelp vert redusert og talet på sosialhjelpsmottakarar går ned Delmål: Kartleggja brukarane og få avklart den enkelte sin situasjon med tanke på arbeid eller utdanning. I arbeidet med kvar enkelt brukar må fokus vera på brukar sine ressursar og ønskjer. Dei unge skal få arbeidserfaring og læra arbeidslivet sine formelle / uformelle reglar. Gi den enkelte ei større tru på seg sjølv og sine moglegheiter. Forhindra sosial skeivutvikling som følgje av arbeidslause og lediggang. Støtte og hjelpe brukar til å skaffe seg arbeid eller utdanning i etterkant av deltakinga i.

8 1.3. Rammer Prosjektet varer i 3 år, frå til Utgiftene skal frå finansierast gjennom reduksjon i sosialhjelpsutbetalingane. Prosjektarbeidararne i 100 % stilling, 2 tilsette, er knytt til eininga sosiale tenester. 2. Omfang og avgrensing 2.1 Oppgåveomfang / avgrensing Prosjektet skal samarbeida med sosialkontor, aetat, trygdekontor og ulike einingar i Stord kommune. To heile stillingar skal arbeida aktivt mot brukarar. På personalkontoret er det ein person som skal arbeida 20% for å få arbeidsplassar i ulike einingar i kommunen. Dei som kjem ut i arbeid kan få dette gjennom tiltak frå aetat; arbeidspraksis, lønstilskot eller APS (arbeidspraksis i skjerma verksemd). Dersom dei ikkje fell inn under nokon av Aetat sine tiltak kan dei motta sosialhjelp etter rettleiande sats. Dei som har inntekt som ligg kant i kant med sosialhjelpssats kan i tillegg motta motiverings-tilskot frå sosialtenesta. Personar som har trygdeytingar kan og delta i. I nokre høve, t.d. rehabiliteringspengar, ligg det føre at dei kan ha maks 50% tiltak. 2.2 Målgruppe Deltakarane skal vera reelle arbeidssøkjarar mellom år. Deltakarane må vera busett i Stord kommune. Deltakarane må vera arbeidslause og tilmeldt Aetat eller trygdekontor. Deltakarane kan ha inntekt i form av sosialhjelp, dagpengar eller ei trygdeyting. 3. Organisering 3.1 Prosjektleiing Prosjektansvarleg, PA, er Else Berit Helle, einingsleiar sosiale tenester. Prosjektleiar, PL, er Siren Eldøy Hinderaker 3.2 Øvrige roller I tillegg til prosjektleiar er Elisabeth Pedersen prosjektmedarbeidar i 100% stilling. Torunn Lothe Foseid skal arbeida i 20% stilling. Sistnemde skal fortrinnsvis vera knutepunktet til aktuelle einingar for å finna eigna arbeidsplassar Styringsgruppe: - Aetat ved Åshild Østerlid og Geirmund Mæland. - Trygdekontoret ved Bjarne Skaar. - Kommunalsjef Reidun Myklebust - leiar - Einingsleiar sosiale tenester Leirvik Else Berit Helle

9 - Einingsleiar Helse- og sosialområde Sagvåg Tore Tveit - Prosjektleiar Siren Eldøy Hinderaker sekretær Referansegruppe: - Prosjektansvarleg i Bergen kommune Ingrid Voll - Prosjektleiar i Haugesund kommune Samuel Svensen - Trygve Dahl, fagleg samordning, i utøvinga av PLP som arbeidsmetode Prosjekteigarar A-eigar: B-eigar: C-eigar: bidreg/løyver midlar/er oppdragsgivar. Stiller krav til framdrift og resultat. bidreg/løyver midlar, stiller krav til resultat og bruk av midlane. bidreg med midlar eller moralsk støtte, stiller ikkje krav til Einingsleiar sosialtenesta Else Berit Helle Kommunalsjef Reidun Myklebust Politikar og Aetat tilsett Åshild Bjelland Eriksen Komite for Levekår A-eigar Er prosjektansvarleg. Har utforma og laga forstudiet og forprosjekt. Har personalansvar for prosjektleiar og medarbeidar. A-eigar Er overordna ansvarleg for det administrative i sosialtenesta på Leirvik. A-eigar Har vore med og vedtatt. Ser behovet frå ein samarbeidande etat som slit med same problemstilling. B-eigar Har ansvar for sosialtenesta og økonomien her. Har vedtatt å iverksetje. Ventar resultat. 4. Beslutningspunkt, oppfølging og milepælar 4.1 Beslutningspunkt Eit beslutningspunkt er ein definert, overordna og obligatorisk aktivitet i der prosjektansvarleg tar ei prinsipiell avgjerd om skal vidareførast eller avsluttast. Beslutningspunkt skal haldast som møter. Prosjektansvarleg skal kalle styringsgruppa inn til møte, har ansvar for saksliste og tilfredsstillande skriftleg avgjerdsgrunnlag og leia møte. Det skal lagast eit referat frå møtet. Prosjektleiar er ansvarleg for å iverksetje vedteke avgjersle. Beslutningspunkt Oppstart i med å ta imot brukarar

10 Føresetnader - Underteikna prosjektplan Beslutningspunkt Evaluering av første prosjekt år 02 Føresetnader - Prosjektet har vore i drift i eitt år - Utarbeida ein førebels evalueringsplan Beslutningspunkt Evaluering av andre prosjekt år 03 Føresetnader - Prosjektet har vore i drift i to år - Utarbeida ein førebels evalueringsplan Beslutningspunkt Avslutting av prosjekt 04 Føresetnader - Evalueringsrapport presentert prosjektansvarleg Oppfølging Det skal vera regelmessige møter, ein gong i månaden mellom prosjektansvarleg og prosjektleiar. Her skal prosjektleiar informera prosjektansvarleg om framdrift, eventuelle problem eller avvik og status. Dersom det er noko ekstra som ikkje kan venta til neste møte, er det mogleg å avtala møter utanom dei faste. Faste møter i styringsgruppa ein gong i halvåret. Det skal då legjast fram ein statusrapport. Denne er det prosjektleiar som er ansvarleg å utarbeida. Første halvår skal det vera eit ekstra møte i styringsgruppa i slutten av november Milepælar MP Prosjektplan underteikna 01 MP Møte med samarbeidspartar (aetat, trygdekontor, 02 psykiatriske sjukepleiarar, personalkontor, oppfølgingstenesta, sosialtenesta) er halde. MP Einingane i kommunen er informert om 03 MP Prosjektet er klar til å ta imot brukarar for 04 MP 05 kartlegging Første brukar skal vera i gang med arbeid MP 06 MP Det skal vera 5 brukarar i gang med tiltak brukar skal ha fått fast arbeid

11 MP 08 MP 09 MP Evaluering av første driftsår Evaluering av andre driftsår Avslutning av, evalueringsplan er ferdig 5. Risikoanalyse 5.1 Kritiske suksessfaktorer S Sannsynlighet for at den kritiske faktoren skal inntreffa på ein negativ måte K Konsekvens for dersom den inntreffer RF Risikofaktor (SK) Faktorane går frå : 1=liten sannsynlighet/konsekvens til 5=meget/stor sannsynlighet/konsekvens Kritisk faktor 01 Samarbeidsproblem mellom prosjekt, sosialtenesta, aetat og trygdekontor 02 Einingane ikkje villige til å ta imot arbeidstakarar 03 For få aktuelle kandidatar frå sosialtenesta, aetat og trygdekontor 04 Prosjektet klarar ikkje å finansiera seg sjølv med reduksjon i sosialhjelpsutbetalingane 05 Brukarane er ikkje interessert i å gå på arbeid 06 Arbeidsstaden til brukar er ikkje nøgd med ivaretakinga frå 07 Konfliktar mellom prosjekttilsette 07 Konflikt mellom prosjektansvarleg og prosjektleiar S K RF Tiltak Alle partar må ha god informasjon. Må snakke samme språk Prosjektet er vedtatt av politikarane. Kommunalsjefane må få melding og gå inn og styra einingane Prosjektet må sjå på kven som er brukargruppa. Må vurdera om det er gitt tilstrekkeleg med informasjon til samarbeidspartane Det må kallast inn til eit beslutningsmøte der ein må vurdera om skal endra kurs eller leggast ned. Ekstra løyvingar må gjerast dersom skal fortsetje med endra kurs Det må då arbeidast meir med motivering og oppfølging, samt tilrettelagt og interessant arbeid Prosjektet må passe på å inkludere og informere arbeidsplassen om korleis situasjonen er og hjelpe brukar å vera i kontakt med sine kollegaer Må utreia kva som ligg til grunn. Prosjektansvarleg må koma inn og rettleie og styra Må utreia kva som ligg til grunn. Oppdragsgivar / eigarar må koma inn og styra.

12 Basert på skjema ovanfor er det tre aktuelle kritiske suksessfaktorar : 1. Samarbeidsproblem mellom, sosialtenesta, aetat og trygdekontor. Ulike etatar kan ha ulik oppfatningar av kva som skal gjerast i, kven som er målgruppe og på bakgrunn av det kan ta del i. Det kan og oppstå ulike oppfatningar av kva som er best eller mest tenleg for brukar med tanke på arbeidsplass og ønskjer. Økonomi kan verta eit problem dersom det ikkje ligg føre eit klart ansvar, t.d. Skal denne personen få lønstilskot, arbeidspraksismidlar eller ei trygd? 2. For få aktuelle kandidatar frå sosialtenesta, aetat og trygdekontor. Det er mest sannsynleg at dette kan oppstå i oppstarten av. Dei ulike einingane er pressa i ein hektisk arbeidssituasjon. Arbeid som er direkte retta mot brukarar et ofte opp tida. Det kan då vera tidkrevjande å vurdera kandidatar til. 3. Einingane i kommunen er ikkje villige til å ta imot brukarar. Å ta imot ein arbeidstakar som ikkje er tilsett på same måte som dei andre kan vera meirarbeid for eininga. Det kan vera med tanke på opplæring og oppfølging. Einingane kan ha motstand då dei ser føre seg problem som kan oppstå. 5.2 Kvalitetssikring Tiltak for oppfølging av dei kritiske suksessfaktorane: 1. Samarbeidsproblem mellom, sosialtenesta, aetat og trygdekontor. Godt samarbeid er enklare når personane som skal samarbeida kjenner kvarandre. Det betrar kommunikasjonen og gjer det mogleg å diskutera problema. Det er og viktig at samarbeidspartane kjenner til si oppgåve, med dei moglegheiter og hinder som er. 2. For få aktuelle kandidatar frå sosialtenesta, aetat og trygdekontor. Dei ulike avdelingane må få god informasjon om målgruppa. Å starte med nokon av dei mest motiverte kan vera bra for å få i gang og få oppleving av å lykkast. Å gi god tilbakemelding til dei ulike avdelingane om situasjonen i kan og føra til at utveljing av kandidatar vert prioritert. At dei som arbeidar i kjenner personane i dei ulike avdelingane gjer og samarbeidet enklare. 3. Einingane i kommunen er ikkje villige til å ta imot brukarar. Prosjektarbeidarane må informera einingane om i forkant, det vil sei før spørsmålet om å ta imot brukarar kjem. Einingane må og få informasjon om brukar og om spesielle behov eller vanskar. Einingane i kommunen må og få kjennskap til at er vedteke av politikarane og har forankring hos øvste leiing i kommunen.

13 6. Gjennomføring 6.1 Hovudaktivitet Nr Namn Formål Oppgåver Resultat 01 Planlegging Eit godt planlagt prosjekt har større moglegheit til å lykkast. Kvalitetssikring Planleggje forløpet i og oppgåver 02 Informasjon Informasjon til einingane i kommunen om 03 Møte med aetat og trygdekontor 04 Møte mellom prosjektansvar leg og prosjektleiar Knytte gode samarbeidsrelasjonar Oppdatere og diskutere kva som har skjedd og kva som skal skje i Gi einingane god informasjon om Få einingane med på eit godt samarbeid Utpeika ein person i kvar etat som skal vera kontaktperso n Sørgje for at kontaktperso nen er tilgjengeleg og har mynde til å ta avgjerd Avgjere vidare drift i Korrigere eventuelle avvik Prosjektplan utarbeida Framgangsmåte er kartlagt Enklare å få arbeidsstad til brukarane Få einingane til å forstå kor viktig det er at dei samarbeider og er positive Ved å ha ein kontaktperson vert det lettare å samarbeida Etatane og snakkar same språk Ansvarlege for er kjent med situasjonen Semje i vegen framover 05 Styringsgruppe møte Legge fram statusrapport 06 Kartlegging Ta imot tilviste brukarar og kartleggje. Diskutere rapporten Korrigere eventuelle avvik Kartleggje behov Kartleggje Fortsatt legitimitet Styringsgruppa er kjent med situasjonen i Finne ein arbeidsstad til brukar som er

14 07 Oppfølging Følgje opp brukarar som er i arbeid 08 Avslutning Avslutte kontakt med brukar 09 Evaluering av etter 1 år med drift 10 Evaluering av etter 2 år med drift 11 Sluttevaluere Legge fram status og evaluerings plan Legge fram status og evaluerings plan Ha utarbeida sluttevaluering ønskjer Finne ut om alt fungerer som det skal Trivest brukar på arbeid? Trivest eininga med brukar? Brukar har ikkje lenger behov for oppfølging og tilretteleggin g av arbeid Gå gjennom korleis første året har fungert Vurdere om det er verdt å fortsetje Gå gjennom korleis første året har fungert Vurdere om det er verdt å fortsetje Godkjenne evalueringa ønskeleg Få brukar sjølvhjelpen Brukar skal få arbeidserfaring Brukar skal få ein moglegheit til å verta sjølvhjelpen Brukar er sjølvhjelpen gjennom arbeid Brukar kan ikkje ha ordinært arbeid og vert tilvist til trygdeytingar Korrigere avvik Bestemme om skal fortsetje Korrigere avvik Avgjere om skal fortsetje Prosjektet er korrekt evaluert og ut frå det kan ein avgjere om har nådd målsetjinga 12 Revidering av prosjektplan Prosjektplanen skal vera eit verkty til å bruka. Ha korrekt kurs i prosjektplan en Prosjektplanen er i tråd med det praktiske arbeidet i

15 6.2 Tids- og ressursplan Oppstart og varer i tre år, til Arbeidstida for dei prosjekttilsette kan til tider vera ettermiddag eller helg, alt etter kvar brukarane får arbeid og behovet for oppfølging og hjelp. Hoved aktivitet Uke Uke Planlegging X 2. Oppstart info - møte 3. Møte aetat og trygdekontor 4. Første brukar i gang med arbeid 5. Det skal vera 5 brukarar i gang med arbeid 6. Ein brukar skal ha fått fast arbeid 7. Evaluering av etter 1 år med drift 8. Evaluering av etter 1 år med drift 9. Slutt evaluering 10. Revidere prosjektplan Møter mellom PA og PL Styringsgruppe -møter Beslutnings punkt Ein gong i månaden, siste torsdag i månaden kl X X Pkt.1 Pkt.2 Pkt.3 Pkt.4

16 6.2.1 Kompetanse Prosjektansvarleg er einingsleiar for sosiale tenester. Basisutdanninga er sosionom. Ho har lang erfaring som leiar og politikar, og ho har delteke i mange prosjekt. Prosjektansvarleg har og utarbeida og lagt fram forstudie og forprosjekt til dette for politikarane. Prosjektleiar har utdanning som sosionom. Ho har arbeida i fleire år ved sosialtenesta, først som sosialkurator og dei siste åra som sosialkonsulent med fagansvar. Prosjektmedarbeidar 100% er utdanna vernepleiar. Ho har arbeida i mange år som miljøterapeut i verna bustad. Ho har og erfaring som rettleiar for lærlingar. Prosjektmedarbeidar i 20% er utdanna sosionom. Arbeidsstaden hennar er løn- og personalkontoret. Ho har der ansvar for attføring og HMT. Ho er godt kjent med dei ulike einingane i kommunen. 7. Økonomi 7.1 Kostnader 2002: Diverse seminar Kr ,- Kontorlokaler Kr ,- Ekskursjonar / studieturar Kr ,- Løn Prosjektleiar l.tr. 41 Kr ,- Løn Prosjektmedarbeidar l.tr.38 Kr ,- Løn 0,20% Prosjektmedarbeidar l.tr.38 Kr ,- Samla utgift 2002 Kr ,- 7.2 Kostnader 2003: Revidert budsjett 2003: Diverse seminar Kr ,- Kontorlokaler Kr ,- Ekskursjonar / studieturar Kr ,- Leige av bil Kr ,- Parkeringsplass Kr ,- Drift av bil - bensin Kr ,- Kontorrekvisita Kr ,- Telefon, kontoret Kr ,- Mobiltelefon Kr ,- Straum Kr ,-

17 Løn Prosjektleiar Kr ,- Løn Prosjektmedarbeidar Kr ,- Løn 0,20% Prosjektmedarbeidar Kr ,- Samla utgift 2003 Kr ,- 8. Kontrakter og avtaler - Kontrakt på leige av lokaler i Borggata Samtykke erklæring