Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Befolkningsundersøkelse om fylkessammenslutning

Transkript

1 fylkeskommune og fylkeskommune Befolkningsundersøkelse om fylkessammenslutning

2 Forord Foreliggende rapport gir en oppsummering av en befolkningsundersøkelse om sammenslutning av og fylker. Foruten innbyggernes holdning til sammenslutning av de to fylkene, er det kartlagt årsaker til ulike oppfatninger, informasjonsbehov og stemmesannsynlighet ved en evt. folkeavstemning. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for fylkeskommunene i de to fylkene. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fylkesrådmann Arild Eielsen i. Undersøkelsen er dokumentert gjennom denne kommentarrapporten som er utarbeidet av Geir Vinsand i Agenda i samarbeid med Idar Eidset i Opinion. Jørund K. Nilsen i ECON Analyse A/S har bidratt med kommentarer til spørreskjema og sluttrapport. Opinion har i tillegg utarbeidet en tabellrapport med nærmere statistisk dokumentasjon som er oversendt oppdragsgiver. Sandvika, 1. november

3 3 INNHOLD 1 HOVEDPUNKTER 4 2 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Gjennomføring og metodisk tilnærming Oversikt over temaer i undersøkelsen Rapportering 9 3 HOLDNINGER TIL FYLKESSAMMENSLUTNING Flertall for sammenslutning i Flertall mot sammenslutning i Resultat for fylkene samlet Tilhengernes argumenter Motstandernes argumenter Årsaker til usikkerhet Vurdering av sakens viktighet 17 4 INFORMASJONSBEHOV Mottak av informasjon Behov for mer informasjon 19 5 STEMMEGIVNING VED EVT. FOLKEAVSTEMNING Sannsynlighet for å stemme Betydningen av tidspunktet 21 Vedlegg: Spørreskjema med hovedtall

4 4 1 Hovedpunkter Befolkningsundersøkelsen som nylig er gjennomført i og omfatter 1000 spurte over 18 år i hvert fylke. Hovedresultatene kan oppsummeres som følger: Flertall for sammenslutning i Hovedtallene for viser at 46% er for sammenslutning, 17% er mot, mens 38% ikke har gjort seg opp noen mening om saken. Blant dem som har gjort seg opp en mening, er det 73% for og 27% mot sammenslutning. Innenfor fylket er det flertall for sammenslutning i tre av fire underregioner, alle unntatt Flekkefjordregionen hvor det er dødt løp i synet på sammenslutning med. Flertall mot sammenslutning i Hovedtallene for er 52% mot, 25% for og 23% uten oppfatning. Blant dem som har en oppfatning, er det 68% mot og 32% for sammenslutning. Internt er fylket delt i to leire: det er solid flertall mot sammenslutning i Arendalregionen og Risørregionen og et tilnærmet like solid flertall for sammenslutning i Setesdalregionen og Lillesandregionen. Flertall for sammenslutning på Agder sett under ett En opptelling av svarene samlet for Agder dvs. uavhengig av innbyggernes fylkestilhørighet, viser at det i dag er et knapt flertall for sammenslutning på Agder. Tallene for Agder samlet er 37% for sammenslutning, 31% mot og 32% uten oppfatning. Blant dem som i dag har en oppfatning, er tallene 54% for og 46% mot sammenslutning. Tilhengerne av sammenslutning er særlig opptatt av effektivisering, større regional påvirkningskraft og at dagens fylkesgrense er upraktisk Tilhengerne av sammenslutning framhever særlig tre årsaker som viktige for å begrunne sitt standpunkt: hensynet til effektivisering, større regional påvirkningskraft og reaksjoner mot en upraktisk fylkesgrense ut fra dagens kommunikasjoner og bosetting. Motstanderne er opptatt av byrivalisering og sentralisering Motstanderne er sterkt opptatt av hvem som taper og hvem som vinner på en sammenslutning. Forholdet mellom Arendal og Kristiansand er en svært viktig begrunnelse blant motstandere i. I begge fylker begrunnes motstanden med at distriktene vil tape og at det blir lengre avstander til offentlige kontorer. Det er også mange som gir uttrykk for at de har liten tro på økonomiske eller andre typer gevinster som følge av sammenslutningen. De usikre kan deles i to undergrupper Det finnes to viktige forklaringer på at mange innbyggere er usikre på spørsmålet, dels mangel på kunnskaper og dels lite interesse for saken. I er gruppen som er lite interessert i saken større enn gruppen som peker på kunnskapsmangel. I er de to gruppene like store. Saken vurderes som like viktig i begge fylker Et stort flertall av innbyggerne i begge fylker mener spørsmålet om fylkessammenslutning er en viktig sak. Saken vurderes imidlertid som viktigere av motstanderne enn av tilhengerne. Saken vurderes også som viktig av en betydelig andel av de som ikke har tatt standpunkt.

5 5 Saken har hatt stor oppmerksomhet Rundt 90% av utvalget i begge fylker opplyser at de har sett eller fått informasjon om saken. Media og særlig avisene har vært viktige informasjonskanaler. Diskusjon blant venner og familie har også vært ganske vanlig, særlig i. Rundt 10% av innbyggerne i begge fylker opplyser at de har sett eller mottatt informasjon fra offentlige myndigheter. Disse tallene understreker at saken har generelt stor oppmerksomhet i begge fylker. Av bakgrunnstallene går det fram at det gjelder i så godt som alle underregioner og sosiale undergrupper i befolkningen. Behov for mer informasjon Rundt 70-80% av innbyggerne mener at det er behov for mer informasjon om saken. Det gjelder i alle underregioner i begge fylkene og uavhengig av om man er for eller imot sammenslutning, eller ikke har bestemt seg. Nesten alle sier de vil stemme ved en folkeavstemning Opp mot 90% i begge fylker oppgir at de helt sikkert eller sannsynligvis vil stemme ved en evt. folkeavstemning. Det kan tilsi en høy deltakelse, men dette er høyst vanskelig å si noe sikkert om. Deltakelsen ved folkeavstemninger om kommunesammenslutning har vist seg å være svært variabel, alt fra langt under 50% til over 70%. Det kan forventes høyere deltakelse dersom folkeavstemningen avholdes samtidig med stortingsvalget i 2005 Undersøkelsen tyder på at det finnes et visst mobiliseringspotensiale i form av økt deltakelse dersom folkeavstemningen legges samtidig med stortingsvalget i Rundt 20-25% av potensielle hjemmesittere i begge fylker opplyser at det blir mer sannsynlig at de vil stemme dersom folkeavstemningen avholdes samtidig med stortingsvalget.

6 6 2 Om undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er at fylkestingene i og skal ta stilling til om en sammenslutning mellom og vil være til gangs for innbyggerne i Agder. Spørsmålet er til høring i kommunene, statlige organer og ulike organisasjoner etter at saken har vært nærmere utredet. Før fylkestingene skal ta stilling til spørsmålet, har fylkeskommunene ønsket å gjennomføre en opinionsundersøkelse om saken blant et representativt utvalg av innbyggere i hvert av de to fylkene. 2.2 Gjennomføring og metodisk tilnærming Undersøkelsen har vært lagt opp på følgende måte: Det er gjennomført 1000 intervjuer blant innbyggere over 18 år i hvert av fylkene dvs. til sammen 2000 intervjuer. Utvalget er trukket tilfeldig fra Telenors abonnementsregister over husstander med telefon i hvert av de to fylkene. Intervjuene ble gjennomført på telefon i perioden oktober 2004 fra Opinions intervjulokaler i Bergen. Resultatene i undersøkelsen er vektet i forhold til kjønns- og alderssammensetningen i befolkningen i hvert av fylkene. Resultatene presenteres fylkesvis og må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,4-3,2 prosentpoeng for hovedfrekvensene i hvert fylke. Innenfor det enkelte fylke er det foretatt nedbrytninger på underregioner og ulike undergrupper i befolkningen. Hvert av fylkene er delt inn i fire underregioner som tilsvarer SSBs økonomiske regioner, jf. kartfigurer nedenfor. For de minste underregionene i målt i folketall, Risørregionen og Setesdalregionen, ligger feilmarginen på mellom 9-11 prosentpoeng begge veier. For de minste regionene i, hhv. Lyngdal/Farsundregionen og Flekkefjordregionen ligger feilmarginen på mellom 8-10 prosentpoeng begge veier. Det betyr at resultatene for særlig de minste underregionene må tolkes med forsiktighet. Tallene for de to store byregionene er betydelig sikrere med feilmarginer på rundt 3-4 prosentpoeng begge veier. I denne rapporten er det lagt til grunn at resultatene skal presenteres fylkesvis, som er den vanlige måten å oppsummere resultater på i denne typen saker. Vi har likevel vist hva resultatet på hovedsspørsmålet om sammenslutning blir dersom vi teller opp de som er for og imot sammenslutning uten hensyn til innbyggernes fylkestilhørighet, jf. kap Underlagsmaterialet gir mulighet for tilsvarende analyser også for de øvrige spørsmålene i undersøkelsen. Intervjuene er foretatt i perioden oktober. I denne perioden ble det fremlagt en sak til styret i Sørlandet Sykehus om plassering av karkirurgi. Saken hadde også vurderinger av fremtidig plassering av spissfunksjoner innen Sørlandet Sykehus. Dette utløste en debatt om forholdet til satsing i Arendal eller Kristiansand. Dette ble også trukket inn i den pågående debatten om fylkessammenslutning. Det er usikkert om og hvordan denne debatten har påvirket resultatet av opinionsundersøkelsen. Noen nærmere vurderinger av dette er gitt i kap.3.5.

7 7 Figur 1. Økonomiske regioner i. Kilde: ECON/SSB

8 8 Figur 2. Økonomiske regioner i. Kilde: ECON/SSB 2.3 Oversikt over temaer i undersøkelsen I undersøkelsen er det stilt spørsmål innenfor følgende temaer: Holdning til fylkessammenslutning i dag Argumenter for fylkessammenslutning Argumenter mot fylkessammenslutning Årsaker til usikkerhet Vurdering av sakens viktighet Mottak av informasjon om saken Informasjonsbehov Stemmesannsynlighet ved folkeavstemning uavhengig av stortingsvalget i 2005 Stemmesannsynlighet blant de usikre dersom folkeavstemningen avholdes samtidig med stortingsvalget i 2005

9 9 Vi har følgende bakgrunnsopplysninger om respondentene: Kjønn Alder Utdanningsnivå Bostedskommune Yrkesaktivitet og hovedsektor (offentlig/privat ansatt) Partipreferanse hvis fylkestingsvalg i morgen 2.4 Rapportering Hovedfunnene i undersøkelsen er fremlagt i denne kommentarrapporten. Rapporten er tematisk inndelt etter hovedtemaene i spørreskjemaet. Undersøkelsen er for øvrig dokumentert mht. gjennomføring og statistiske kjøringer i egne tabellrapporter fra Opinion AS. Disse er oversendt oppdragsgiver. 3 Holdninger til fylkessammenslutning 3.1 Flertall for sammenslutning i Spørsmålet lød som følger: Er du for eller imot at og sluttes sammen til ett fylke, eller har du ikke gjort deg opp noen mening om dette? Svarene for hele fylket og fylkets underregioner er vist i figur 3. Som det framgår mener 46% av de spurte at det er riktig å slå sammen fylkene, 17% er mot, mens hele 38% av innbyggerne ikke har gjort seg opp noen mening om saken. Blant dem som har tatt stilling til saken er det 73% for og 27% mot sammenslutning i hele fylket. I kap. 3.6 er det redegjort for årsakene til at en så stor andel av innbyggerne ikke har noen oppfatning av saken. Ser vi nærmere på underregionene i, er det klart flertall for sammenslutning i tre av fire underregioner. Det gjelder alle underregioner unntatt Flekkefjordregionen lengst vest i fylket hvor andelen tilhengere og motstandere av sammenslutning er like store. I Kristiansandregionen svarer 50% at de er for sammenslutning, mens bare 14% sier at de er mot. Andelen usikre er jevnt høy over hele fylket, rundt 40%. Ser vi på svarefordelingen kun blant de som har tatt stilling til saken i underregionene er andelen for sammenslutning 78% i Kristiansandregionen, 66% i Mandalregionen, 68% i Lyngdal/Farsundregionen og 52% i Flekkefjordregionen. For de minste regionene er det betydelig usikkerhet knyttet til disse tallene.

10 Kristiansandregionen Mandalregionen Lyngdal/Farsundregionen Flekkefjordregionen % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % For Imot Ingen mening Figur 3. Innbyggernes holdning til fylkessammenslutning i. Hele fylket og underregioner. Prosent. n=1000 Øvrige bakgrunnstall viser følgende hovedmønster: Vi finner klare forskjeller i oppfatning etter både kjønn, alder og utdanningsnivå. Menn er betydelig mer positive til sammenslutning enn kvinner (55 mot 36%). Etter alder er andelen som er for sammenslutning høyere blant personer over 45 år enn blant de som er yngre. Blant de yngste under 30 år er det hele 63% som svarer at de ikke har noen oppfatning av saken. Andelen som er positive til sammenslutning er betydelig høyere blant personer med høyt enn med lavt utdanningsnivå. Etter partitilhørighet er det solide flertall for sammenslutning i alle de store partiene (SV, AP, KrF og H) unntatt Frp, hvor andelen tilhengere og motstandere er tilnærmet like. Andel usikre er lav blant Høyre-velgere, høy blant særlig SV- og Frp-velgere. Tallene etter partitilhørighet er usikre. For V, Sp, Demokratene og andre partier er utvalgene for små til å si noen om svarfordeling. 3.2 Flertall mot sammenslutning i Svarene på samme spørsmål til innbyggerne i er vist i figur 5. Fylkestallene viser at andelen motstandere i (52%) er høyere enn andelen tilhengere av fylkessammenslutning i (46%). Vi ser samtidig at andelen usikre er betydelig lavere i (23%) enn i (38%).

11 11 Ser vi på svarfordelingen kun blant de som har gjort seg opp en mening om saken, er det 68% mot og 32% for sammenslutning i hele. Vurdert på denne måten er andelen tilhengere i større enn andelen motstandere i, 73 mot 68%. I er det større variasjoner mellom underregionene enn tilsvarende i. Fylket er delt i to leire med solide flertall mot sammenslutning i Arendalregionen og Risørregionen, og tilnærmet like solide flertall for sammenslutning i Lillesandregionen og Setesdalregionen. Tallene for de som har tatt stilling til saken er 81% mot sammenslutning i Arendalregionen, og 68% mot i Risørregionen. I Lillesandregionen er tallene 76% for sammenslutning og tilsvarende 74% for i Setesdalregionen. Igjen er det viktig å være klar over at tallene for underregionene utenom Arendalregionen er usikre. Ser vi de to fylkene i sammenheng, betyr det at motstanden mot sammenslutning først og fremst er knyttet til kommunene rundt Arendal og Risør i og kommunene lengst vest i Arendalregionen Risørregionen Lillesandregionen Setesdalregionen % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % For Imot Ingen mening Figur 4. Innbyggernes holdning til fylkessammenslutning i. Hele fylket og underregioner. Prosent. n=1000 Øvrige bakgrunnstall for viser følgende hovedmønster: Utslagene etter kjønn, alder og utdanning er moderate og betydelig mindre enn i Vest- Agder. Kvinner er noe mer skeptiske til sammenslutning enn menn (58% mot 46%). Motstanden mot sammenslutninger er sterkere blant de eldste over 60 år enn i yngre aldersgrupper hvor vi kun finner små variasjoner. Etter utdanning er personer med

12 12 lavest utdanningsnivå noe mer skeptiske til sammenslutning enn personer med høyest utdanningsnivå. Etter partitilhørighet er det solide flertall mot sammenslutning i partiene SV, AP og H, mens tallene tyder på tilnærmet dødt løp i KrF og Frp. Tallene etter partitilhørighet er generelt usikre. For mellompartiene og andre mindre partier i er utvalgene for små til å kunne si noe om svarfordeling. 3.3 Resultat for fylkene samlet Vi har sett nærmere på hva resultatet blir samlet sett for de to fylkene dvs. dersom vi teller opp de som er for og imot sammenslutning uten hensyn til innbyggernes fylkestilhørighet. I en slik beregningsmåte ligger at alle stemmer teller likt uavhengig av hvilket fylke man bor i. Vi får da et annet resultat fordi har nærmere flere innbyggere enn Aust- Agder. Hovedtallene for Agder samlet er: 37% for sammenslutning 31% mot sammenslutning 32% ikke gjort seg opp noen mening om spørsmålet Forskjellen på 6 prosentpoeng er statistisk signifikant. Ser vi på svarfordelingen blant dem som har tatt stilling til saken blir tallene: 54% for sammenslutning 46% mot sammenslutning Bakgrunnstallene viser at det er solid flertall for sammenslutning blant menn, personer over 45 år og personer med høy utdanning. Blant motstanderne finner vi en overvekt av kvinner, yngre personer og innbyggere med lav utdanning. Etter partitilhørighet er det særlig velgere som stemmer KrF og Høyre som mener det er riktig å slå sammen fylkene, mens det er tilnærmet dødt løp blant velgere som stemmer SV, AP og Frp. Tallene for mellompartiene er usikre, men går entydig i retning av flertall for sammenslutning i V og flertall mot i Sp. Som nevnt innledningsvis reiser en slik beregningsmåte en rekke spørsmål av prinsipiell karakter som ikke er tema i denne rapporten. I det følgende går vi derfor tilbake til en fylkesvis presentasjon av resultater. 3.4 Tilhengernes argumenter I undersøkelsen har vi sett det som viktig å kartlegge innbyggernes begrunnelser for sine oppfatninger i spørsmålet om sammenslutning. Rent teknisk har kartleggingen av årsaker foregått ved at hhv. motstanderne, tilhengerne og de usikre ble bedt om å begrunne sine standpunkter. Vi skal først se på årsakene som er nevnt av tilhengerne av sammenslutning i hver av de to fylkene. Spørsmålet til denne målgruppen lød: Hva er hovedårsaken til at du mener det er riktig å slå sammen de to fylkene? Spørsmålet ble stilt åpent uten opplesing av svarkategorier. Respondentene ble bedt om å peke på én hovedårsak. Svarene ble registrert gjennom bruk av forhåndskodede svarkategorier og en åpen annet-kategori der intervjuer registrerte det som ble sagt.

13 13 Blant tilhengerne av sammenslutning er årsaksmønsteret ganske èntydig i begge fylker, jf. figur 5. Effektivisering, få mer ut av pengene, mindre byråkrati Et samlet Agder vil stå sterkere enn to fylker hver for seg Unaturlig fylkesgrense, opererer på tvers av fylkesgrensen Større gjennomslagskraft overfor staten og andre offentlige myndigheter 6 7 Bedre forutsetninger for å utvikle næringsliv, arbeidsplasser 2 3 Bedre kvalitet på offentlig tjenestetilbud 2 3 Annen årsak 5 9 Ikke sikker Figur 5. Tilhengernes hovedbegrunnelser for å slå sammen fylkene. Prosent. Ett svar mulig. n=248 i AA og 455 i VA. Argumentene for sammenslutning er særlig knyttet til tre forhold: Effektivisering og muligheter for å få mer ut av pengene og mindre byråkrati At et samlet Agder vil stå sterkere som region i forhold til omverden Reaksjoner mot en unaturlig fylkesgrense ut fra geografiske og kommunikasjonsmessige forhold Enkelt oppsummert pekes det her på effektivisering, større regional påvirkningskraft og praktiske ulemper som følge av en unaturlig fylkesgrense. Motreaksjoner mot en unaturlig fylkesgrense er særlig sterk i og da særlig blant innbyggere i Setesdalregionen og Lillesandregionen. Også flere av de øvrige svarene som er avgitt på spørsmålet har med påvirkningskraft og bedre forutsetninger for samfunnsutbygging å gjøre. Under andre årsaker ble det bl.a. pekt på at dagens fylker er for små og urasjonelle og at samfunnsutviklingen stiller krav til større enheter. Disse argumentene kommer fra tilhengere av sammenslutning i begge fylkene. Fra blir det hevdet at Kristiansand er et naturlig hovedpunkt for hele Agder og at de to fylkene mer enn noen andre fylker er like og hører sammen geografisk og kulturelt. Det blir også pekt på at fylkesgrensen skaper komplikasjoner for eksempel når det gjelder skoler og skoleskyss for innbyggere som bor langs grensen.

14 14 Fra innbyggere i blir det bl.a. sagt at en sammenslutning kan få bukt med den konstante rivaliseringen og kranglingen mellom fylkene. 3.5 Motstandernes argumenter Spørsmålet til motstanderne av sammenslutning lød: Hva er hovedårsaken til at du mener det er galt å slå sammen fylkene? Årsakene ble registret med bruk av samme metodikk som forklart ovenfor. Resultatene i figur 6 tyder på at årsaksbildet er sterkt knyttet til argumenter som har å gjøre med frykt sentralisering og negativ konkurranse mellom Arendal og Kristiansand. Forholdet mellom Arendal og Kr.sand 4 18 Distriktene taper Lengre avstand til offentlige kontorer 9 11 Ikke noe å spare, mer byråkrati, mindre oversikt 9 13 Dårligere kvalitet på tjenestetilbudet 5 7 Lengre avstand til politikerne, mindre påvirkningsmulighter 5 6 Svekket tilhørighet 2 5 Trenger ikke fylkeskommuner 3 3 Tap av arbeidsplasser 0 2 Må tenke større regioner 1 2 Mer samarbeid er et bedre alternativ 0 2 Annen årsak Ikke sikker Figur 6. Motstandernes hovedbegrunnelser mot å slå sammen fylkene. Prosent. Ett svar mulig. n=524 i AA og 169 i VA. De viktigste argumentene knytter seg til følgende: Forholdet mellom Arendal og Kristiansand dvs. frykt for at Kristiansand skal overta makt og funksjoner fra Arendal. Argumentet er først og fremst en viktig begrunnelse for motstanden i. At distriktene taper At det ikke er noe å spare eller at et større fylke kan gi mer byråkrati og mindre oversikt At det blir lengre avstand til offentlige kontorer Årsaksmønsteret ser altså ut til å være sterkt knyttet til oppfatninger om hvem som taper og hvem som vinner på en sammenslutning. Sentralisering og strid om lokalisering framstår som de viktigste konsekvensene av en fylkessammenslutning for mange innbyggere. Det er

15 15 samtidig mange som gir uttrykk for at de har liten tro på økonomiske eller andre typer gevinster som følge av sammenslutningen. Argumenter knyttet til lengre avstand til politikerne eller dårligere kvalitet på tjenestetilbud er nevnt, men av forholdsvis få. Det samme gjelder tap av identitet og det er heller ikke særlig mange som har forestillinger om at konkrete arbeidsplasser står i fare. Det er også ytterst få som har pekt på at det finnes andre reformalternativer som for eksempel mer samarbeid på tvers av grensene eller andre inndelingsløsninger. Dette bekrefter at det meste av motstanden handler om rivalisering og interne fordelingsmessige spørsmål. Dette årsaksbildet bekreftes når vi ser nærmere på svarene som er avgitt under andre årsaker. Fra motstandere i er det mange som peker på at alt blir sentralisert til Kristiansand og at vil være en taper. Andre typer svar går på at det nye fylket blir for stort og uoversiktig, at det blir for mye nytt å forholde seg til eller at forholdene er greie som de er. I tilfeller pekes det konkret på frykt for at sykehuset forsvinner, i noen tilfeller i sterke ordelag som at sykehussaken har ødelagt alt, de lover og lyger og tar alt og det går ikke an å stole på dem. Det er likevel ytterst få som konkret har henvist til den siste sykehussaken som ble offentliggjort i mediene i intervjuperioden. Vi har på denne bakgrunn liten tro på at mediebildet på selve intervjutidspunktet har hatt vesentlig innvirkning på hovedresultatene i undersøkelsen. Den massive motstanden mot sammenslutning i er neppe bestemt av verken dagsaktuelle saker eller et bestemt saksområde, selv om visse tendenser i svarene kan spores til den aktuelle situasjon. Undersøkelsen tyder på at saken berører dypere og mer langvarige følelsesmessige forhold i befolkningen i de to fylkene. Nedenfor er det plukket ut et knippe eksempler på folkelige vurderinger som sier noe om klimaet blant motstandere i : Erfaring har vist at Kristiansand overtar alt som er Jeg føler at vi fra blir overkjørt er på nippet til å miste taket kommer i bakevja Helt bortkasta, å bli omdannet til region er å kaste penger ut av vinduet Kommuner som har blitt slått sammen har ikke vært noen suksess, det samme gjelder sikkert fylkene Hvis det dokumenteres en økonomisk gevinst går jeg med på det Jeg liker ikke store sammenslutninger Tiden er ikke moden ennå, må bli ferdig med sykehussaken Jeg tror det blir bare rot Jeg vil heller høre til Telemark Enheten blir for liten, bør slås sammen med Rogaland og med Telemark En del av motstanderne i Vest Agder er også opptatt av at det er for stor ubalanse mellom fylkene og at det er stor fare for at overkjører. Språkbruken er gjennomgående mer moderat og mer knyttet til generelle utsagn som at det blir for stort, at det er greit som det er eller ser ikke poenget. I noen få tilfeller blir det fra motstandere i pekt på at sammenslutning med Rogaland føles mer naturlig.

16 Årsaker til usikkerhet De som oppga at de ikke har gjort seg opp noen mening om sammenslutning av fylkene fikk følgende spørsmål: Hva er årsaken til at du ikke har gjort deg opp noen mening om saken? Spørsmålet ble stilt åpent med bruk av forhåndskodede svarkategorier. Av figur 7 går det fram at det finnes to viktige typer årsaker til usikkerhet i begge fylker, dels mangel på kunnskaper og dels lite interesse for saken. I er gruppen som er lite interessert i saken større enn gruppen som peker på kunnskapsmangel. I er de to gruppene like store. Lite interessert i saken, spiller liten rolle Konsekvensene er for dårlig belyst, mangler kunnskaper, informasjon Trenger ikke fylkeskommuner 1 2 Må tenke større regioner 0 1 Annen årsak Ikke sikker Figur 7. Hovedbegrunnelser for at man ikke har gjort seg opp noen mening om saken. Prosent. Ett svar mulig. n=228 i AA og 375 i VA. Under andre årsaker oppgis dels varianter av samme type svar, dels svar av typen: Saken har liten betydning Tror ikke det blir noen forskjell Det er like mange fordeler som ulemper Klarer ikke bestemme meg For mange usikre faktorer Det er for langt frem i tid Vanlige folk har ingenting de skulle ha sagt, politikerne gjør hva de vil uansett Bør heller slås sammen med Rogaland

17 Vurdering av sakens viktighet I undersøkelsen er sakens viktighet kartlagt i de tre gruppene med forskjellig holdning til hovedspørsmålet. Formålet er bl.a. å undersøke hvem som brenner mest for sitt standpunkt. Tilhengerne av sammenslutning fikk følgende spørsmål: Hvor viktig er det etter din mening at og fylker slår seg sammen? Motstanderne fikk følgende spørsmål: Hvor viktig er det etter din mening at ditt fylke opprettholdes som eget fylke? De som ikke hadde gjort seg opp en mening fikk følgende spørsmål: Hvor viktig er etter din mening spørsmålet om sammenslutning mellom og fylker? Svarene viser at saken vurderes som viktigere av motstanderne av sammenslutning enn av tilhengerne. Som det framgår av figur 8 er det en klar majoritet i begge leire som mener saken er av svært eller nokså stor viktighet. Forskjellene i vurderingene er ikke veldig stor verken mellom fylkene eller de to gruppene med motsatt oppfatning, men likevel ganske klar. Det blir tydeligere når vi kun ser på andelen som mener saken er svært viktig. I denne enden av skalaen finner vi en spesielt høy andel blant motstanderne i, der hele 51% mener saken er svært viktig. Tilsvarende tall blant motstanderne er 38%. Blant tilhengerne av sammenslutning er det i underkant av 30% som mener saken er svært viktig i begge fylker. Som ventet er det en mindre andel blant de usikre som mener saken er viktig. Det er likevel en betydelig andel på 42% blant de usikre i og 26% i som mener saken er svært eller nokså viktig til tross for at de ikke har gjort seg opp noen mening. Det tyder på at mange av de usikre sitter på gjerdet i påvente av mer informasjon og større klarhet i konsekvensene av en sammenslutning. Behovet for informasjon er tema i neste punkt.

18 18 Andel av motstanderne som mener det er svært eller ganske viktig å opprettholde eget fylke Andel av tilhengerne som mener det er svært eller ganske viktig å slå sammen fylkene Andel av de usikre som mener saken er svært eller ganske viktig Figur 8. Vurdering av sakens viktighet i grupper med ulike meninger om sammenslutning av fylkene. Andel svært eller nokså viktig. Prosent. 4 Informasjonsbehov 4.1 Mottak av informasjon Følgende spørsmål ble stilt: Har du sett eller mottatt informasjon om dette spørsmålet i noen av følgende kanaler? Spørsmålet gir en indikasjon på graden av oppmerksomhet og interesse for å sette seg inn i saken via ulike kanaler. Rundt 90% av utvalget i begge fylker opplyser at de har sett eller fått informasjon om saken gjennom de aktuelle kanalene. Media og særlig avisene framstår som viktige informasjonskilder. Diskusjon blant venner og familie har også vært ganske vanlig, særlig i. Disse tallene understreker at saken har generelt stor oppmerksomhet i begge fylker. Av bakgrunnstallene går det fram at det gjelder i så godt som alle underregioner og sosiale undergrupper i befolkningen. Rundt 10% sier de har sett eller mottatt informasjon fra offentlige myndigheter. Det tyder på at fylkeskommunene og de ansvarlige for utredningen av prosjektet først og fremst har nådd fram til innbyggerne gjennom media.

19 19 Aviser Radio/lokalradio TV/lokal TV Gjennom diskusjon med venner og familie Informasjon fra offentlig myndigheter 9 9 Ingen av dem Figur 9. Andel som har sett eller fått informasjon om spørsmålet gjennom ulike kanaler. Prosent. n=1000/ Behov for mer informasjon Behovet for ytterligere informasjonsgivning er kartlagt gjennom følgende spørsmål: I hvilken grad mener du det er behov for mer informasjon om dette spørsmålet? Generelt er dette en type spørsmål som det kan koste lite å svare ja på. Vi tror likevel høye tall kan gi uttrykk for en reell kunnskapsmangel eller behov for bedre oversikt over konsekvenser. Svarene taler ganske entydig for at det er mange som føler behov for mer informasjon om saken. Rundt 70-80% av innbyggerne bekrefter at det i stort eller noen grad er behov for mer informasjon. Det gjelder i alle underregioner i begge fylkene og uavhengig av om man er for eller imot sammenslutning, eller ikke har bestemt seg. Også blant de unge og innbyggere med lav utdanning er det en klar majoritet som mener det er behov for mer informasjon.

20 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I stor grad I noen grad I mindre grad Ikke i det hele tatt Ikke sikker Figur 10. Behovet for ytterligere informasjon om spørsmålet. Prosent. n=1000/ Stemmegivning ved evt. folkeavstemning 5.1 Sannsynlighet for å stemme Spørsmålet lød: Dersom det blir avholdt folkeavstemning om en sammenslutning mellom og i nær framtid og før stortingsvalget i 2005, hvor sannsynlig er det da at du vil stemme? Dette spørsmålet måler sannsynlighet for å stemme i dagens situasjon. Hele 70% i oppgir at de helt sikkert vil stemme og ytterligere vel 20% sier at det er sannsynlig at de vil stemme. Tallene for er litt lavere, men ikke mye. I begge fylker gir tallene grunnlag for å vente stort oppmøte ved en evt. folkeavstemning. Saken vurderes som viktig av 80-90% av innbyggerne i begge fylker. Likevel finnes erfaring for at den faktiske deltakelsen kan bli lavere enn hva slike forhåndsprognoser tilsier. En folkeavstemning innebærer en aktiv handling som skal passe rent praktisk og prioriteres på det tidspunkt valget skjer. Det kan nevenes at det ved partimålinger utenom valg er vanlig å måle en deltakelse som ligger rundt 10% høyere enn faktisk valgdeltakelse. Vurdert ut fra erfaringstall fra folkeavstemninger om kommunesammenslutning, er det neppe grunn til å vente deltakelse på linje med hva som er vanlig ved stortingsvalg. I den siste folkeavstemningen om kommunesammenslutning i fire kommuner i Valdres, lå deltakelsen på mellom 49 og 68%. I andre tilsvarende folkeavstemninger har deltakelsen ofte ligget godt under 50%.

21 21 Av bakgrunnstallene går det fram at andelen som trolig ikke vil stemme eller er usikre ligger rundt 10% i de fleste underregioner og sosiale undergrupper. Tallene tyder på at flest hjemmesittere finnes blant personer med lavest utdanningsnivå, delvis også de unge under 30 år. Aller størst mobilisering kan ventes i Setesdalregionen, Lillesandregionen og Flekkefjordregionen lengst vest i. Forskjellene er imidlertid ikke veldig store mellom underregionene. Ser vi på andelen sannsynlige hjemmesittere eller usikre i forhold til oppfatning om sammenslutning, finner vi en liten tendens til at det er flere motstandere enn tilhengere i denne gruppen. Forskjellen er liten og det er ikke grunnlag for å si at det framstår som viktigere å mobilisere hjemmesittere for motstanderne enn av tilhengerne % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt sikkert stemme Sannsynligvis stemme Sannsynligvis ikke stemme Helt sikkert ikke stemme Ikke sikker Figur 11. Sannsynlighet for stemmegivning ved en evt. folkeavstemning om sammenslutning før stortingsvalget i n=1000/ Betydningen av tidspunktet Fra valgforskningen er det kjent at det kan være vanskelig å mobilisere velgerne til deltakelse utenom de ordinære valgtidspunktene. Overfor den gruppen som i foregående spørsmål opplyste at de sannsynligvis ikke, helt sikkert ikke eller var usikre på om de ville stemme, ble det stilt følgende spørsmål: Tror du det er mer eller mindre sannsynlig at du ville stemme dersom folkeavstemningen ble avholdt samtidig med stortingsvalget i 2005, eller ville det spille liten rolle? Andelen som svarte på spørsmålet utgjorde 9% av utvalget i og 11% i. Det innebærer at utvalgene i utgangspunktet er små og at resultatene derfor må tolkes med forsiktighet.

22 22 Tallene i figur 12 tyder på at det finnes et visst mobiliseringspotensiale i form av økt deltakelse som følge av at folkeavstemningen legges samtidig med stortingsvalget i En mulig mobiliseringseffekt ligger på rundt 20-25% av hjemmesitterne i begge fylkene % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mer sannsynlig Mindre sannsynlig Spiller liten rolle Ikke sikker Figur 12. Sannsynlighet for stemmegivning ved en evt. folkeavstemning om sammenslutning dersom den avholdes samtidig med stortingsvalget i n=1000/1000

23 23 Vedlegg: Spørreskjema med hovedtall 2. Er du for eller imot at og sluttes sammen til ett fylke, eller har du ikke gjort deg opp noen mening om dette? 1: For 25 % 46 % 2: Imot 52 % 17 % 3: Ikke gjort meg opp noen mening om det 23 % 38 % Antall spurte: HVIS FOR I SPM 2 3. Hva er hovedårsaken til at du mener det er riktig å slå sammen de to fylkene? IKKE LES OPP ETT SVAR MULIG 1: Et samlet Agder vil stå sterkere enn to fylker hver for seg 23 % 23 % 2: Bedre forutsetninger for å utvikler næringsliv, arbeidsplasser 3 % 2 % 3: Større gjennomslagskraft overfor staten og andre offentlige myndigheter 7 % 6 % 4: Bedre kvalitet på offentlig tjenestetilbud 3 % 2 % 5: Effektivisering, få mer ut av pengene, mindre byråkrati 33 % 47 % 6: Unaturlig fylkesgrense, opererer på tvers av fylkesgrensen 17 % 10 % 7: Annen årsak 9 % 5 % 8: Ikke sikker 5 % 4 % Antall spurte:

24 24 HVIS MOT 4. Hva er hovedårsaken til at du mener det er galt å slå sammen de to fylkene? ETT SVAR MULIG 1: Dårligere kvalitet på tjenestetilbudet 7 % 5 % 2: Ikke noe å spare, mer byråkrati, mindre oversikt 9 % 13 % 3: Lengre avstander til offentlige kontorer 9 % 11 % 4: Lengre avstand til politikerne, mindre påvirkningsmuligheter 5 % 6 % 5: Svekket tilhørighet 5 % 2 % 6: Tap av arbeidsplasser 2 % 0 % 7: Forholdet mellom Arendal og Kr.sand 18 % 4 % 8: Distriktene taper 10 % 15 % 9: Må tenke større regioner 1 % 2 % 10: Trenger ikke fylkeskommuner 3 % 3 % 11: Mer samarbeid er et bedre alternativ 0 % 2 % 12: Annen årsak 23 % 26 % 13: Ikke sikker 8 % 10 % Antall spurte: HVIS IKKE TATT STANDPUNKT 5. Hva er hovedårsaken til at du ikke har gjort deg opp noen mening om saken? ETT SVAR MULIG 1: Konsekvensene er for dårlig belyst, mangler kunnskaper, informasjon 38 % 29 % 2: Lite interessert i saken, spiller liten rolle 38 % 45 % 3: Må tenke større regioner 1 % 0 % 4: Trenger ikke fylkeskommuner 2 % 1 % 5: Annen årsak 10 % 12 % 6: Ikke sikker 11 % 13 % Antall spurte:

25 25 HVIS FOR SAMMENSLÅING 6. Hvor viktig er det etter din mening at og fylker slår seg sammen? LES OPP 1: Svært viktig 29 % 26 % 2: Ganske viktig 44 % 51 % 3: Verken viktig eller uviktig 19 % 15 % 4: Ganske lite viktig 4 % 5 % 5: Ikke viktig 1 % 2 % 6: Ikke sikker 3 % 1 % Antall spurte: HVIS IMOT SAMMENSLÅING 7. Hvor viktig er det etter din mening at < DITT FYLKE?> opprettholdes som eget fylke? LES OPP 1: Svært viktig 51 % 38 % 2: Ganske viktig 38 % 47 % 3: Verken viktig eller uviktig 7 % 9 % 4: Ganske lite viktig 2 % 3 % 5: Ikke viktig 1 % 2 % 6: Ikke sikker 1 % 1 % Antall spurte: HVIS IKKE GJORT SEG OPP EN MENING 8. Hvor viktig er etter din mening spørsmålet om sammenslutning mellom og fylker? LES OPP 1: Svært viktig 8 % 6 % 2: Ganske viktig 34 % 20 % 3: Verken viktig eller uviktig 19 % 25 % 4: Ganske lite viktig 17 % 23 % 5: Ikke viktig 18 % 15 % 6: Ikke sikker 4 % 11 %

26 26 9. Har du sett eller fått informasjon om dette spørsmålet i noen av følgende kanaler? LES OPP FLERE SVAR MULIG 1: Aviser 80 % 74 % 2: Radio/ lokalradio 46 % 46 % 3: TV/lokal TV 43 % 49 % 4: Informasjon fra off. myndigheter (fylkeskommunen, kommunen etc.) 9 % 9 % 5: Gjennom diskusjon med venner og familie 39 % 25 % 6: Ingen av dem 10 % 14 % Antall spurte: I hvilken grad mener du det er behov for mer informasjon om dette spørsmålet? LES OPP 1: I stor grad 46 % 39 % 2: I noen grad 31 % 35 % 3: I mindre grad 10 % 14 % 4: Ikke i det hele tatt 9 % 7 % 5: Ikke sikker 4 % 5 % Antall spurte: Dersom det blir avholdt folkeavstemning om en sammenslutning mellom og i nær framtid og før stortingsvalget i 2005, hvor sannsynlig er det da at du vil stemme? 1: Helt sikkert stemme 69 % 58 % 2: Sannsynligvis stemme 22 % 32 % 3: Sannsynligvis ikke stemme 3 % 5 % 4: Helt sikkert ikke stemme 3 % 2 % 5: Ikke sikker 3 % 4 % Antall spurte:

27 27 HVIS SPM 11>2 12. Tror du det er mer eller mindre sannsynlig at du ville stemme dersom folkeavstemningen ble avholt samtidig med stortingsvalget i 2005, eller ville det spille liten rolle? 1: Mer sannsynlig 21 % 26 % 2: Mindre sannsynlig 1 % 1 % 3: Spille liten rolle 53 % 58 % 4: Ikke sikker 24 % 15 % Antall spurte: