FORVALTNINGSREVISJON AV ØKONOMISKE INSENTIVER I SAMHANDLINGSREFORMEN STRAND KOMMUNE

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV ØKONOMISKE INSENTIVER I SAMHANDLINGSREFORMEN STRAND KOMMUNE AUGUST 2014

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 8 Rapporten Innledning Bakgrunn, formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Samhandlingsreformens virkemidler Flere utskrevne pasienter, men stor nedgang i antall betalingsdøgn Raskere behandling og økt risiko for reinnleggelser? Hvordan tar Strand kommune hånd om de utskrevne pasientene? Tjenestekvalitet objektive indikatorer og brukeropplevd kvalitet Økonomiske insentiver og prioritering Fungerer medfinansieringsinsentivet? Tiltak for å redusere innbyggernes bruk av sykehuset Dekkes kommunens kostnader? Vedlegg Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand kommune

4 SAMMENDRAG Siktemålet med dette prosjektet har vært å undersøke hvordan de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen - kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasenter har påvirket kommunens helse- og omsorgstjenester og forebyggingsarbeid. Målet med de økonomiske virkemidlene er å styrke befolkningens helse og å unngå uhensiktsmessige innleggelser og reinnleggelser på sykehus. Kommunal medfinansiering betyr at kommunen betaler 20 prosent av sykehusregningen. Det gjelder medisinske behandlinger i alle aldersgrupper. Hensikten med dette er at kommunene skal gis et økonomisk insentiv til å bli mer bevisste på å fremme befolkningens helse, forebygge sykdommer, og bygge opp lokale helsetilbud. Regjeringen har varslet at denne ordningen vil bli avviklet fra og med Betaling for utskrivningsklare pasienter innebærer at kommunen har fått en betalingsplikt for pasienter som er klare til å bli sendt ut av sykehuset. I 2014 må kommunene betale kr. 4255,- fra første dag etter at pasienter fra Strand er ferdigbehandlet på sykehuset. Før januar 2012 betalte kommunene i opptaksområdet til Helse Stavanger 1600 kroner fra den tiende dagen etter ferdigbehandling. En liten del av totale pleie- og omsorgsutgifter. Strand fikk i 2012 kr i økt rammetilskudd fra staten til dekning av utgifter til medfinansiering ( ) og betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter ( ). Strand kommunes utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen utgjør en liten del av kommunens totale helseog omsorgsutgifter. I 2012 var helse- og omsorgsutgiftene i Strand kommune 180 mill. kr. hvorav utgiftene til samhandlingsreformen utgjorde ca. 6,7 prosent. Utskrivningsklare pasienter. Vår undersøkelse viser at insentivet knyttet til utskrivingsklare pasienter har virket svært godt i Strand kommune. Etter reformens iverksetting i 2012 har det vært en klar nedgang i antall døgn i sykehusseng etter ferdigbehandling. I 2012 betalte Strand kun for 15 betalingsdøgn, mens antallet var ytterligere redusert i 2013 til fire betalingsdøgn. I 2012 gikk kr med til å dekke de 15 betalingsdøgnene, mens utgiftene i 2013 var redusert til kr ,-. Sammenlignet med rammetilskuddet fra staten på kr ,- har raskt og effektivt mottak av utskrivningsklare pasienter fra SUS betydd at Strand har gått med et stort «overskudd». Behandlingstid og reinnleggelser. De siste fire årene har den gjennomsnittlige behandlingstiden for sykehuspasienter fra Ryfylke-kommunene gått ned, mens andelen reinnleggelser 30 dager etter innleggelse har økt noe. For Ryfylke-kommunenes del økte den litt fra 8,8 prosent i 2012 til 10,1 prosent i Dette er en økning generelt, ikke spesielt for pasienter utskrevet fra sykehuset til Strand kommune. For sistnevnte gruppe fins kun tall for alle kommunene på Vestlandet (Helse Vest). Disse tallene viser imidlertid også at det har vært en økning i andel reinnleggelser, og at økningen har vært spesielt Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

5 stor i kommune i Helse Vest. Økningen er sterkest for gruppen pasienter som er utskrevet og tatt i mot av kommunen samme dag, eller dagen etter de er ferdigbehandlet. For denne gruppen har kommunene på Vestlandet hatt den sterkeste økningen i andel reinnleggelser, på 6 prosentpoeng fra 2010 til Vi har ikke statistikk for Strand kommune særskilt, men intervjuene kan tyde på at antallet reinnleggelser også her har økt etter samhandlingsreformens iverksetting i Raskere sykehusbehandling og utskrivning fra sykehuset, kan bety at pasientene nå er skrøpeligere enn før når de skrives ut, noe som i neste omgang øker risikoen for reinnleggelse. Organisering av tjenester for å ta i mot pasienter som overføres fra SUS. I prosjektet har vi undersøkt om Strand kommune har tilstrekkelig personell, kapasitet, kompetanse og nødvendig utstyr til å ta i mot pasientene fra sykehuset. Tall fra KOSTRA tyder på at behovene for pleie- og omsorgstjenester er økende i Strand kommune. Flere mottar institusjons- og hjemmebaserte tjenester, samtidig som det de siste fire årene har vært stor grad av stabilitet i antallet årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. I tillegg håndterer de ansatte raskere mottak av et økende antall pasienter fra SUS. Dette tyder på at ansatte i pleie og omsorg brukes stadig mer effektivt i kommunen. Korttids-, rehabiliterings- og avlastningsavdelingen på Jonsokberget. Nedgangen i antallet betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter har sammenheng med effektiv utnyttelse av kommunens korttidsplasser. Kommunen har hatt tilgjengelige korttidsplasser på Jonsokberget fordi det er høyt belegg og stor sirkulasjon av pasienter. Tilgjengeligheten til korttidsplasser er likevel lavere i Strand om vi sammenligner med gjennomsnittet for kommuner på Vestlandet. I Strand er det 58 personer over 80 år per korttidsplass mot 28 personer i gjennomsnitt i kommuner på Vestlandet. Fleksibilitet i bruken av plassene ser ut til å hindre at det oppstår lang ventetid på plass. Utviklingen tyder på at en økende andel av korttidsbeboerne kommer fra sykehuset og at en lavere andel kommer hjemmefra. Må det prioriteres mellom noen hjemmefra, og da særlig de som ønsker seg et avlastningsopphold, ser det ut til at det er de utskrivningsklare pasientene fra sykehuset som trekker det lengste strået. Dette kan være problematisk om de hjemmefra har like store behov som de fra sykehuset. Hjemmetjenesteprofilen til Strand kommune er tydelig sammenlignet med andre kommuner, og det er avgjørende for et godt mottak av ferdigbehandlede pasienter at kapasiteten er tilstrekkelig i disse tjenestene. Strand har flere mottakere av hjemmetjenester enn i andre kommuner og utgiftene per mottaker av hjemmetjenester er også høyere. Det samme er andelen mottakere med stort behov for hjemmetjenester. Ansattes kompetanse og tilgangen på utstyr. De ansatte i pleie- og omsorgstjenestene i Strand har litt lavere formelt utdanningsnivå enn sine kolleger i andre kommuner, men medarbeiderundersøkelsene viser at de ansatte mener de har den kompetanse som er nødvendig for å utføre oppgavene. Bruker-/pårørendeundersøkelsene viser at hjemmetjenesten og kommunehelsetjenesten skårer høyere enn de institusjonsbaserte tjenestene. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

6 Mens de ansatte i hjemmetjenesten er godt fornøyd med det utstyret de har til disposisjon, er de ansatte i de institusjonsbaserte tjenestene og i kommunehelsetjenesten mer misfornøyde enn sine kolleger i andre kommuner. Kvaliteten på de tjenester som møter pasienter ved overføring fra SUS er undersøkt ved hjelp av kvalitetsindikatorene i KOSTRA, kommunens brukerundersøkelser og intervjuer med beboere på korttids- og rehabiliteringsavdelingen. Strand kommer godt ut på kvalitetsindikatorene i KOSTRA som er rettet mot institusjonstjenestene. Kommunen kommer spesielt godt ut når det gjelder legedekningen på sykehjem, antall plasser på enerom og til en viss grad også tilgang på fysioterapitimer på sykehjem. Brukertilfredsheten med hjemmetjenestene er litt høyere enn for de institusjonsbaserte. Brukerundersøkelser i 2012 og 2014 viser at Strands hjemmetjenester skårer likt eller litt bedre enn landsgjennomsnittet på 5 av 7 måleindikatorer, mens kommunens institusjonsbaserte tjenester skårer litt dårligere enn landsgjennomsnittet på 4 av de 7 dimensjonene. I hjemmetjenestene er det tilgjengeligheten til tjenestene, resultatet for brukeren, behandlingen brukeren får og brukermedvirkning som oppnår høy skår. I de institusjonsbaserte tjenestene er resultatet for brukeren litt lavere enn landsgjennomsnittet. Det er maten som serveres, muligheten beboerne har for å komme ut i frisk luft og deltakelse i ulike aktiviteter som oppnår lavest skår. Kommunen oppnår også lavere skår enn andre kommuner i forhold til beboerens trivsel på rommet og trivsel sammen med andre beboere og i forhold til pårørendes/beboerens mulighet for medvirke i planlegging ol. Dette er forhold som også er blitt påpekt i en tidligere forvaltningsrevisjon (2009). Selv om Strand har få institusjonsplasser, oppnår kommunen likevel høy skår når det gjelder tilfredshet med tilgangen på institusjonsplass. Intervjuene med fem beboere på korttidsavdelingen viste høy tilfredshet med tilbudet. Kommunens medfinansiering av pasientbehandlingen på SUS. Undersøkelsen vår viser at medfinansieringsinsentivet er svakt, generelt og at sykehusaktiviteten er vanskelig å påvirke for kommunen. Medfinansieringen omfatter alle medisinske innleggelser som er gruppert i mellom diagnoserelaterte grupper (DRGer). Selv om disse igjen er gruppert i 14 sykdomskategorier, må medfinansieringen sies å være et nokså generelt insentiv. Det økonomiske insentivet er svakt. Som regel vil det være billigere for kommunen å betale de 20 prosentene av sykehusregningen enn å etablere egne kommunale behandlingstilbud eller forebygge mer. For at det skal lønne seg må kommunens forebyggende arbeid bli utført til mindre enn en femtedel av sykehusets kostnader ved medisinsk behandling. Gjennomsnittsprisen for pasienter fra Strand var kr kroner i Kommunens medfinansiering var dermed kr pr. pasient. Medfinansieringen er etter vår vurdering lite egnet til å stimulere kommunen til å satse forebyggende. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

7 Et fåtall av innleggelsene er påvirkelige. Forskning anslår at kommunene kan påvirke 8-12 prosent av innleggelsene i løpet av en to-tre års periode, noe som for Strand kommunes del utgjør mellom 0,9 og 1,37 millioner kroner om vi tar utgangspunkt i utgiftene Strand kommune har til medfinansieringen. Skal en slik innsparing realiseres, må tiltakene faktisk føre til en reduksjon i innbyggernes bruk av sykehuset. En stor del av innleggelsene er relativt upåvirkelige for kommunen. Mange av henvisningene til sykehusbehandling kommer fra poliklinikkene, dvs. fra spesialisthelsetjenesten selv. Disse har kommunen lite kontroll med. En betydelig del av henvisningene kommer imidlertid også fra fastleger og legevakt. Gitt at kommunen klarer å redusere antallet henvisninger fra fastlegene (dersom det er medisinsk forsvarlig at pasientene i stedet får oppfølging fra leger/kommunehelsetjenesten) er det et åpent spørsmål hva sykehuset vil foreta seg. Kan hende vil poliklinikkene henvise flere pasienter til de tomme sengene for å utnytte den kapasitet som blir tilgjengelig eller avdelingene tar inn flere pasienter fra ventelistene. I så fall vil kommunen kunne påføres nye medfinansieringskostnader som de først klarte å unngå ved å forebygge innleggelser. Anbefalinger: Vi anbefaler kommunen å følge nøye med på tildelingen av korttidsplasser ved Jonsokberget for å unngå at folk hjemmefra prioriteres ned når det er mange utskrivningsklare pasienter som overføres avdelingen fra sykehuset. Begrunnelse: Økonomisk lønner det seg for kommunen å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset om det må prioriteres. Faglig sett kan imidlertid folk hjemmefra ha like store behov for en korttidsplass. For å unngå at sistnevnte gruppe blir fortrengt, er det viktig at kommunen nøye overvåker pasientstrømmen til avdelingen. Vi anbefaler kommunen å vurdere tiltak som bedre pårørendes/brukernes tilfredshet med de institusjonsbaserte tjenestene. Begrunnelse: Undersøkelsen vår viser at de institusjonsbasert tjenestene har et forbedringspotensial på områder som aktivisering av brukerne og brukermedvirkning. Vi viser til at dette også var noe som ble påpekt i en forvaltningsrevisjon i Vi anbefaler kommunen å vurdere forebyggende og helsefremmende tiltak i et bredere perspektiv enn det den kommunale medfinansieringen legger opp til. Begrunnelse: I mange tilfeller vil det lønne seg for kommunen å betale 20 prosent av sykehusregningen framfor å etablere egne behandlingstilbud og/eller satse mer på forebygging. Slike tiltak kan imidlertid legge et mindre press på kommunens egne pleie- og omsorgstjenester, et forhold som også bør tas med i regnestykket når tiltak vurderes. Interkommunale samarbeid kan oppveie noen av de småskalaulemper som mange mindre kommuner opplever i oppfølgingen av samhandlingsreformen. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

8 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannens kommentar datert «Dette er en omfattende rapport som i alt hovedsak bygger på KOSTRA-tall, tilgjengelig statistikk og på noen intervjuer, i tillegg til mottatt informasjon per mail. Siktemålet med forvaltningsrevisjonen har vært å undersøke hvordan de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen, dvs. a) Kommunal medfinansiering (20 %) og b) Betaling for utskrivningsklare pasienter, har påvirket kommunens helse- og omsorgstjenester og forebyggingsarbeid. Rådmannen mener rapporten ikke gir noe klart svar på dette, men setter lys på en del faktorer som kommunen må følge med på videre. Rapporten er i alt hovedsak positiv i forhold til kommunen sin omsorgstjeneste, spesielt fremheves hjemmesykepleien som en god tjeneste som blir godt mottatt av brukerne. Litt større utfordringer påpekes når det gjelder de institusjonsbaserte tjenestene. Etter rådmannens vurdering er det lite som tyder på disse forhold har så mye direkte medsamhandlingsreformen å gjøre. Vi har alltid hatt en god hjemmesykepleietjeneste og for så vidt også gode institusjonsbaserte tjenester, men dog med noen flere utfordringer på dette området i brukerundersøkelser. Det fremkommer i rapporten at det er en svært god legedekning for de 40 institusjonsplassene vi har. Her må det nok være feil i KOSTRA innrapporteringen. Tall fra KOSTRA viser en legedekning på 0,88 time pr pasient i uken, mens det reelle tallet er 0,45;18 tilsynslege timer fordelt på 40 pasienter pr uke. Dette oppleves som et minimum en må ha. Anbefalingene fra revisjonen: a) Kommunen må følge nøye med på tildeling av korttidsplasser ved Jonsokberget for å unngå at hjemmeboende prioriteres ned i forhold til pasienter som kommer direkte fra sykehuset. b) Alle korttidsplasser behandles og vedtas i et bredt sammensatt tiltaksteam. Problemstillingen er kjent og kommunen er enig i at dette er et område der vi må være bevisste. Til nå har dette ikke vært noe problem, men med økende befolkning og enda større press på tjenestene ser vi utfordringen. Kommunen må sette i verk tiltak for å bedre pårørendes/brukernes tilfredshet med de institusjonsbaserte tjenestene. c) Det har vært og er stort fokus på brukernes tilfredshet. Det at institusjonsdelen kommer noe dårligere ut på brukerundersøkelser er forventet. Mange brukere er veldig syke og endringer skjer fort. Det skal da lite til at det kan oppstå spente situasjoner som vil influere på en brukerundersøkelse. Vi vil imidlertid fortsatt ha fokus på at kundene våre har en god opplevelse av våre tjenester og tilbud. Kommunen bør vurdere forebyggende helsefremmende tiltak i et bredere perspektiv enn det den kommunale medfinansieringen legger opp til. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

9 Folkehelseperspektivet er svært viktig. Helseleder har ca 10 % av stillingen sin avsatt til folkehelsearbeid. Det pågår samarbeid mellom helsesjefen og kultursjefen om tiltak for å bedre folkehelsen. Kommunen er med i partnerskap for folkehelse i Rogaland og har for 2014 ca kr av satt til folkehelsearbeid. Utfordringen med en bred satsing på folkehelse, ut over det medfinansieringen legger opp til, er at dettearbeidet også er ressurskrevende og må prioriteres fra allerede pressede driftsbudsjetter. Det er imidlertid viktig at hele kommuneorganisasjonen alltid har med seg folkehelseperspektivet i sin drift og i planer som legges. Rapporten gir en god oversikt over det valgte revisjonstema. Kommunen sine omsorgstjenester er gode og viser at vi driver effektivt. Anbefalingene som fremkommer fra revisjonen kan rådmannen slutte seg til.» Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

10 RAPPORTEN Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

11 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN, FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med dette prosjektet er å vurdere utslagene av samhandlingsreformens økonomiske insentiver, både for Strand kommune og brukere. Medfinansiering o I hvilken grad har medfinanseringstilskuddet dekket kommunens kostnader med sykehusinnleggelser i 2012 og 2013? o Hvor mange og hvilken type innleggelser har kommunen så langt vært med å finansiere? o I hvilken grad kan kommunen påvirke disse innleggelsene? På hvilken måte blir dette eventuelt gjort? Utskrivingsklare pasienter o Har kommunen tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og nødvendig utstyr til å ta i mot pasientene fra sykehuset? o Hvordan har kommunen organisert arbeidet for å redusere antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter (mottak), og hvordan fungerer dette? o Hvilke konsekvenser har dette hatt for brukerne, og hvordan oppleves dette av brukerne? o I hvilken grad har tilskuddet til utskrivingsklare pasienter dekket kommunens kostnader med dette? Økonomiske insentiver og prioritering. o I hvilken grad spiller de økonomiske insentivene i samhandlingsreformen inn på hvordan kommunen prioriterer brukere mht. sykehjemsplass? Er det slik at pasienter som kommer fra sykehuset får en sterkere prioritering enn de som kommer hjemmefra? Tillegg i KU-møtet : 1 Kontrollutvalget velger i første omgang å bestille forvaltningsrevisjon av Samhandlingsreformen der en ser nærmere på - kvaliteten på kommunen sitt tilbud til utskrivingsklare pasienter, har kommunen de nødvendige ressurser til å ta i mot pasientene når de blir utskrevne mht: o o o o nok personell, tilstrekkelig faglig kompetanse, nok nødvendig utstyr, tilstrekkelig antall plasser 1 Vedtaket i kontrollutvalget er integrert i mandatet og problemstillingene for forvaltningsrevisjonen vist ovenfor, jf. kulepunktet om utskrivningsklare pasienter. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

12 - hvor mange pasienter må legges inn på ny på sykehuset kort tid etter utskrivning I rapporten har disse problemstillingene stått mest sentralt, men vi har også fått belyst de øvrige spørsmålene slik de er beskrevet i mandatet over. 1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene presenteres i neste kapittel, innledningsvis i del 2.1. Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Vi har valgt å foreta en generell kartlegging og vurdering av kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene i Strand kommune. Dette fordi utskrivningsklare pasienter fra sykehuset tildeles ulike tjenester alt avhengig av hvilke behov de har. Vi har imidlertid lagt mest vekt på pasienter som blir lagt inn på korttidsavdelingen på Jonsokberget siden mange av pasientene på denne avdelingen er blitt overført fra sykehuset. Metodisk er det benyttet intervju med administrative ledere og brukere, dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

13 2 FAKTABESKRIVELSE 2.1 SAMHANDLINGSREFORMENS VIRKEMIDLER Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012, og både organisatoriske, juridiske og økonomiske virkemidler er tatt i bruk for å følge opp og iverksette reformen. I denne rapporten er det de økonomiske virkemidlene i reformen som blir undersøkt, og disse omfatter følgende tre virkemidler: Kommunal medfinansiering Betaling for utskrivingsklare pasienter Opprettelse av et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud (lovpålagt fra 2016). Kommunal medfinansering og betaling for utskrivingsklare pasienter betyr at kommunene er pålagt et betalingsansvar for medisinsk behandling av pasienter på sykehus og for pasienter som er utskrivningsklare etter å ha fått behandling. Det lokale øyeblikkelighjelp-tilbudet er derimot ikke finansiert gjennom statlig rammefinansiering, men gjennom en statlig tilskuddsordning. Sistnevnte virkemiddel utgjør en del av datagrunnlaget, men er ikke brukt som revisjonskriterium siden mange kommuner fortsatt er i en planleggingsfase når det gjelder utformingen av dette tilbudet. Det overordnede målet med disse økonomiske virkemidlene er å styrke befolkningens helse og å unngå uhensiktsmessige innleggelser og gjeninnleggelser på sykehus. Kommunene gis et økonomisk insentiv til å styrke sin behandlings-, pleie- og forebyggingsinnsats. Gjennom rammetilskuddene fra staten, kan kommunene velge om de vil bruke pengene til å betale sykehusene for deres tjenester, eller utvikle egne helseog omsorgstjenester og/eller styrke det forebyggende arbeidet. Kommunal medfinansiering betyr at kommunen betaler 20 prosent av sykehusregningen. Det gjelder medisinske behandlinger i alle aldersgrupper. Hensikten med dette er at kommunene skal gis et økonomisk insentiv til å bli mer bevisste på å fremme befolkningens helse, forebygge sykdommer, og bygge opp lokale helsetilbud. Det er opp til kommunene selv å velge ut de områdene der arbeidet bør styrkes, men man ønsker å fremme en kommunal innsats med fokus på forebygging framfor behandling på sykehus. En annen begrunnelse for å innføre kommunal medfinansiering har vært at de økonomiske interessene og insentivene ville føre til en bedre dialog mellom kommuner og regioner/helseforetak om tilretteleggelse av behandlingstilbudene. Det er viktig å presisere at det ikke bare er kommunenes ansvar for medfinansiering som legger føringer på kommunens forebyggende arbeid. Ny folkehelselov trådte i kraft i januar Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

14 folks helse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal legge til rette for trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Folkehelseloven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven stiller krav til et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Forebygging står også nevnt som en del av formålsparagrafen i den nye helse- og omsorgstjenesteloven (januar 2012). Forebygging har imidlertid vært del av tenkningen i fagmiljøene i kommunene også før den tid, og kommunenes ansvar for folkehelsearbeidet ble sterkt betont i stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge ( ). Utskrivningsklare pasienter. Samhandlingsreformen innebærer også at kommunen får en betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Det ble fastsatt en døgnsats på 4000 kroner fra første dag etter ferdigbehandling, en sats som siden er økt til kr. 4125,- i 2013 og til 4255,- i Før januar 2012 betalte kommunene i opptaksområdet til Helse Stavanger 1600 kroner fra den tiende dagen etter ferdigbehandling. En liten del av kommunens totale pleie- og omsorgsutgifter. Strand kommunes utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen utgjør en liten del av kommunens totale helseog omsorgsutgifter. I 2012 var de totale helse- og omsorgsutgiftene på 180 mill. kr. hvorav utgiftene til samhandlingsreformen utgjorde ca. 6,7 prosent. 2 Organisering av faktadelen. Vi starter denne delen med å se nærmere på utviklingen i antall pasienter utskrevet fra SUS, og hvordan utviklingen har vært når det gjelder antall betalingsdøgn for utskrivingsklare pasienter. Deretter, i del 2.3, undersøker vi om pasientene behandles raskere på SUS og om det har blitt flere reinnleggelser etter samhandlingsreformen. Så, i del 2.4, undersøker vi hvordan Strand kommune tar hånd om pasienter som utskrives fra SUS. Her går vi nærmere inn på organiseringen av mottaket i kommunen med hensyn til tjenestetilbud, personell, ansattes kompetanse og tilgangen på utstyr. I del 2.5 undersøker vi kvaliteten på de tjenester som tilbys pasienter som utskrives fra SUS. Del 2.6 omhandler hvor brukerne på korttidsavdelingen kommer fra og hvilke innleggelser kommunen er med på å finansiere, mens vi i del 2.7 ser vi nærmere på om medfinansieringsinsentivet fungerer. Del 2.8 gir en oversikt over kommunens tiltak for å redusere innbyggernes bruk av sykehuset. Helt til slutt, i del 2.9 undersøker vi om kommunens kostnader med samhandlingsreformen dekkes. 2 Kilder: KOSTRA mht. kommunens totale utgifter samt Strand kommunes årsmelding for I tillegg regnskapstall for forbruk i forbindelse med samhandlingsreformen innhentet fra økonomienheten i Strand kommune. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

15 2.2 FLERE UTSKREVNE PASIENTER, MEN STOR NEDGANG I ANTALL BETALINGSDØGN INNLEDNING I 2012 ble det i følge statistikk fra Stavanger universitetssykehus (SUS), skrevet ut 170 pasienter til Strand fra somatiske avdelinger ved sykehuset, mens antallet var økt til 232 i Et flertall av pasientene som ble meldt utskrivingsklare var over åtti år. 3 I figuren under viser vi den månedlige utviklingen i antall utskrivingsklare pasienter. Utskrivingsklare pasienter er pasienter som er ferdig behandlet ved SUS, og som har behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etterpå. Figuren nedenfor viser at det har vært en vekst i antall utskrivingsklare pasienter fra SUS til kommunen. Bildet varierer fra måned til måned, men trenden over tid er klar. På tampen av 2013 var det imidlertid en nedgang i antallet pasienter fra SUS. Det er likevel nærliggende å tro at pasientstrømmen fra SUS til Strand vil fortsette å øke i årene som kommer. I likhet med mange andre Rogalandskommuner, vil Strand oppleve en klar økning i andelen av befolkningen som er mer enn 80 år etter Ryfast og økt tilflytting vil også få konsekvenser for etterspørselen etter ulike tjenester. Figur 1 Pasienter utskrevet fra SUS til Strand kommune Jf. tall fra SUS De nasjonale tallene viser at det har vært en kraftig vekst i antall sykehusopphold etter innføringen av samhandlingsreformen for denne gruppen, en økning på 130 prosent fra 2010 til 2013 (Kilde: Samhandlingsstatistikk , utgitt februar 2014, Helsedirektoratet). 4 Tall mottatt fra SUS Vi får opplyst at tallmaterialet skal være noenlunde vasket for feil og unøyaktigheter, og at alle gjelder utskrivingsklare pasienter. Fra listen har vi tatt bort de som har hatt psykiatrisk behandling. Samlet sett har vi grunn til å tro at de presenterte tallene er rimelig korrekte. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

16 2.2.2 ANTALL DØGN I SYKEHUSSENG ETTER FERDIGBEHANDLING Først i denne delen illustrerer vi hvordan utviklingen har vært for Strand sin del når det gjelder antall døgn i sykehusseng for utskrivningsklare pasienter. Vi sammenligner Strand med seks andre Rogalandskommuner. 5 Figur 2 Antall døgn i sykehusseng etter ferdigbehandling Strand Gjesdal Randaberg Eigersund Klepp Hå Hjelmeland Figuren over viser en markant nedgang for Strand sin del i antall døgn i sykehusseng etter ferdigbehandling, noe vi også finner i de fleste av de andre kommunene. Minst nedgang er det i Gjesdal blant de utvalgte kommunene. Forskning viser at det er de kommunene med best sykehjemsdekning og legedekning på sykehjem som har fått til den største nedgangen i antallet betalingsdøgn (Hagen mfl. 2013). Tallene fra Helsedirektoratet gir en indikasjon på utviklingen fram til og med 2012, men det er en flere svakheter i dataene. Tall innhentet fra økonomienheten i Strand kommune viser at antallet betalingsdøgn i 2012 faktisk var enda lavere enn det figuren over viser. I 2012 betalte Strand kun for 15 betalingsdøgn, mens antallet var ytterligere redusert i 2013 til fire betalingsdøgn. I 2012 gikk kr med til å dekke de 15 betalingsdøgnene, mens utgiftene i 2013 var redusert til kr ,-. I både 2012 og i 2013 er det i juli at kommunen har de fleste betalingsdøgn etter at pasienten er ferdigbehandlete på SUS. Flere pasienter måtte da vente i sykehusseng på et pleie- og omsorgstilbud. Dette viser at ferietiden er den mest krevende perioden i forhold til mottak av ferdigbehandlede pasienter. Et lignende mønster har vi observert i bykommuner som Sandnes og Stavanger. 7 Dernest var det i Strand flest betalingsdøgn i januar. Antallet døgn var imidlertid svært lite på dette tidspunktet. 5 Vi har her valgt andre Rogalandskommuner og ikke kommuner i den gruppen i KOSTRA (KG-08) som Strand vanligvis sammenlignes med. Disse er valgt tilfeldig for å illustrere om vi finner de samme utviklingstrekkene som i Strand. 6 Kilde: Tall fra Helsedirektoratet. 7 I 2014 har Rogaland Revisjon gjennomført lignende forvaltningsrevisjoner som i Strand av samhandlingsreformen i Sandnes og Stavanger. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

17 Nedgangen i antall betalingsdøgn i Strand kommune i 2013 skjedde for øvrig et år det var en kraftig økning i antall utskrivningsklare pasienter til kommunen fra SUS. 2.3 RASKERE BEHANDLING OG ØKT RISIKO FOR REINNLEGGELSER? I debatten om samhandlingsformen har en del kommuner hevdet at sykehusene skriver ut pasientene tidligere enn før, noe som medfører overføring av skrøpeligere pasienter til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe som igjen betyr flere reinnleggelser og svingdørspasienter som vandrer inn og ut av sykehuset. Nedenfor har vi sett på tall fra SUS og Helse Vest for å sjekke om det faktisk er slik NEDGANG I GJENNOMSNITTLIG BEHANDLINGSTID Utviklingen i gjennomsnittlig behandlingstid gir en indikasjon på om pasientene skrives ut tidligere i 2013 enn de foregående årene. Figuren under viser at den gjennomsnittlige liggetiden har gått ned, dvs. at de blir meldt utskrivingsklare tidligere enn før. Nedgangen er ikke stor, men dette er en trend i alle kommunene. Her har vi ikke tall for Strand alene fordi SUS plasserer Ryfylkekommunene i en felles kategori. Figuren under viser at den gjennomsnittlige liggetiden har gått litt ned i Ryfylkekommunene om vi sammenligner 2013 med 2010, dvs. at de blir meldt utskrivingsklare litt tidligere enn før. Nedgangen er ikke stor, men dette er en trend i alle kommunene. Figur 3 Gjennomsnittlig behandlingstid (antall dager) Stavanger Sandnes Dalane Jæren Ryfylke 8 Tall mottatt fra SUS Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

18 Et sentralt spørsmål er hva som er årsaken til dette? Er grunnen at sykehuset er blitt for raske til å melde pasienter som ferdigbehandlede (utskrivingsklare)? Dette er et spørsmål som er vanskelig å svare på, men endringer i andelen reinnleggelser er en god indikasjon på om sykehuset skriver ut pasientene for fort. VURDERING Tallmaterialet for Strand kommune tyder på at antallet utskrivningsklare pasienter har økt fra 2012 til 2013, samtidig som det har vært en markant nedgang i antall betalingspliktige døgn i sykehusseng etter at pasientene er ferdigbehandlet. Det viser at Strand kommune har respondert raskt og effektivt for å unngå at pasienter blir liggende unødig lenge på sykehuset. Ferietiden på sommeren er den mest krevende tiden med tanke på effektiv overføring av ferdigbehandlede pasienter fra SUS til kommunen REINNLEGGELSER ØKNING I RYFYLKE-KOMMUNENE En reinnleggelse er definert som øyeblikkelig-hjelp innleggelse i løpet av de 30 første dager etter siste innleggelse. Figuren under viser at andelen reinnleggelser på SUS for pasienter fra Ryfylke-kommunene økte noe med innføringen av samhandlingsreformen i Også i Dalane-kommunene har det vært en lignende utvikling, mens for de øvrige kommunene og kommunegruppene er utviklingen preget av svak nedgang. Dette er en økning som gjelder alle pasienter, ikke bare de utskrivningsklare. Figur 4 Andel reinnleggelser i byer og regioner i Rogaland 9 13,0 % 12,0 % 11,0 % Stavanger 10,0 % 9,0 % 8,0 % 9,6 % 9,1 % 8,8 % 10,1 % Sandnes Dalane Jæren Ryfylke 7,0 % 6,0 % Tallene i figuren over viser den prosentvise andelen reinnleggelser etter 30 dager, både kirurgiske og medisinske, det vil si for alle pasientgrupper. For Ryfylke-kommunenes del økte den fra 8,8 prosent i 2012 til 10,1 prosent i Tall mottatt fra SUS Skalaen starter på seks prosent for å kunne illustrere forskjellene bedre. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

19 Verken SUS eller Helsedirektoratet har pr. i dag kommunevise tall som viser utviklingen i behandlingstid og andel reinnleggelser for gruppen utskrivingsklare pasienter, dvs. de som har behov for oppfølging fra kommunen etter sykehusoppholdet. Samhandlingsstatistikken som Helsedirektoratet publiserte , er brutt opp på de fire helseregionene i Norge, og gir dermed en pekepinn på utviklingen. I de påfølgende figurene beskriver vi utviklingen i reinnleggelser for følgende grupper: Opphold for pasienter som ikke er meldt utskrivingsklare Opphold for pasienter som er meldt utskrivingsklare, som igjen er delt inn i; o de som er tatt i mot av kommunen etter 0-1 dager o de som er tatt i mot av kommunen etter 2 eller flere liggedager I første figur viser vi de nasjonale tallene, og i den neste viser vi tallene for Helse Vest. Figur 5 Nasjonale tall - andel reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskrivingsklar status per 2. tertial I den neste figuren viser vi utviklingen i andel reinnleggelser i Helse Vest. 10 Samhandlingsstatistikk , utgitt februar 2014, Helsedirektoratet. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

20 Figur 6 Helse Vest - Andel reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter sykehuseopphold hvor pasienten ble meldt utskrivingsklar per 2. tertial Meldt utskrivingsklar og ut samme dag/neste dag Meldt utskrivingsklar og ut etter 2 eller flere dager 18,1 17,5 15,4 12, Det har vært en økning i andel reinnleggelser for utskrivingsklare pasienter, og økningen har vært spesielt stor i Helse Vest. Økningen er sterkest for gruppen pasienter som er tatt i mot av kommunen samme dag, eller dagen etter de er ferdigbehandlet. For denne gruppen har Helse Vest hatt den sterkeste økningen i andel reinnleggelser, på hele 6 prosentpoeng fra 2010 til Den største økningen kom i 2012, mens nivået var omtrent uendret siste år. For utskrivingsklare pasienter som ble tatt i mot etter 2 eller flere dager etter ferdig behandling, har økningen vært mer moderat. Både tallene fra SUS (Ryfylke) og tallene fra Helse Vest og Helsedirektoratet indikerer at det har vært en økning i antall reinnleggelser. Sammenfallet med samhandlingsreformens iverksetting av betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter tyder på at i hvert fall noe av denne utviklingen kan forklares med dette økonomiske virkemidlet. Vi har i forbindelse med intervjuene i Strand kommune spurt om raskere overføring av utskrivningsklare pasienter har ført til flere reinnleggelser. Både virksomhetsledere i institusjonsbasert og hjemmebasert tjeneste sitter igjen med et inntrykk av at reinnleggelsene har blitt flere. Virksomhetslederne er imidlertid ikke samstemte i sin oppfatning, men det finnes ikke et statistisk materiale i kommunen som kan bekrefte eller avkrefte en nokså utbredt oppfatning om at reinnleggelsene har blitt flere. På spørsmål om hvilke pasienter som er mest utsatt for å bli reinnlagt, pekes det blant annet på eldre pasienter med sviktende helse der tilstanden ikke er stabilisert ved overføring til kommunen. Medisinsk kan det være snakk om bivirkninger og komplikasjoner fra foretatt operasjon, pasientene kan være fysisk nedtappet for krefter etter sykehusoppholdet, de kan ha fått psykiske plager i tillegg og kognitivt være redusert. Slike forhold kan gjøre dem mer sårbare når de overføres raskere fra sykehuset. 11 Samhandlingsstatistikk , utgitt februar 2014, Helsedirektoratet. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

21 VU RDERING Tallmaterialet kan tyde på at det er sammenheng mellom nedgang i liggetid på sykehusene, raskere mottak av ferdigbehandlede pasienter i kommunene og flere reinnleggelser. Tallene fra Helsedirektoratet viser at Helse Vest har hatt den sterkeste nedgangen i liggetid på sykehuset før pasientene meldes utskrivingsklare, fra 2010 til Korte behandlingsopphold på sykehuset og fravær av den heling som tidligere ble oppnådd som følge av at pasientene ble liggende flere dager etter å ha blitt definert som utskrivningsklare, kan ha gjort pasientene skrøpeligere når de kommer til kommunen. Dermed kan også risikoen for reinnleggelse ha økt. Flere av de intervjuede i Strand peker på at reinnleggelsene har økt, men det foreligger ikke tall for Strand spesielt som kan bekrefte dette. Fremover vil vi anbefale kommunen å følge nøye med for om mulig få dokumentert om reinnleggelsene faktisk øker. Slike erfaringstall kan i neste omgang inngå som kildemateriale når avtaler og andre former for samarbeid mellom SUS og kommunene skal gjennomgås på nytt. 2.4 HVORDAN TAR STRAND KOMMUNE HÅND OM DE UTSKREVNE PASIENTENE? RUTINER VED OVERFØRING AV PASIENTER FRA SUS Når en pasient legges inn på sykehuset, skal helsepersonellet på sykehuset gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehuset. Viser vurderingen at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal sykehuset varsle kommunen om dette i løpet av 24 timer etter innleggelsen. 12 Koordinatorer ved Jonsokberget og Tautunet og tiltaksteam (møte annen hver uke) spiller viktige roller ved overføring av pasienter fra SUS og i prosessen med å finne et passende tjenestetilbud i kommunen. De behandler ulike søknader som søknad om korttidsplass, langtidsplass (dementavdeling, sykehjem), søknader om hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagsenter, trygghetsalarm og brukerstyrt personlig assistent. I tabellen under illustrerer vi rutinene i forbindelse med utskriving fra SUS. Tabell 1 Rutiner for samarbeid mellom SUS og Strand kommune ved overføring av ferdigbehandlede pasienter. 13 Dersom pasienter trenger tjenester: 12 Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. 13 Rutinene ved utskriving er nøye beskrevet i Delavtale 5, Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten mellom SUS og kommunene i opptaksområdet. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

22 1. Tidligmelding til kommunen om innleggelse innen 24 timer etter innleggelsen. 2. Søknad om kommunale tjenester sendes kommunen. 3. Strand kommune registrerer opplysninger om den innlagte pasienten. 4. Kommunen vurderer om pasienten kan sendes hjem med bistand, og underretter SUS om dette. 5. Melding om utskrivningsklar pasient til kommunen. Dersom pasienten ikke kan sendes hjem med bistand: 6. Dersom pasienten ikke kan sendes hjem, kontakter SUS koordinator i kommunen (eller annen person på vakt kveld/natt/helg/ferier) og sjekker at ferdigmelding er mottatt. 7. I forbindelse med utskriving skal kommunen ha utskrivingsrapport, lege- og sykepleieropplysninger om for eksempel medisiner og epikrise. 8. Koordinator/annen person på vakt vurderer behov og kontakter ut fra pasientens bostedsadresse Tautunet eller Jonsokberget for å finne riktig tjeneste. 9. Hvis innleggelse på korttidsavdelingen kontakter avdelingen SUS for overflytting. SAMHANDLING B RA, MEN NOEN UTFORDRINGE R Tilbakemeldingene i intervjuene tyder på at samhandlingen mellom SUS og kommunen i all hovedsak fungerer noe bedre nå enn før samhandlingsreformen. Det blir hevdet at rutinen med tidlig melding setter kommunen bedre i stand til å planlegge mottak av pasienter. I tillegg er det mer elektronisk samhandling nå, noe som er en forbedring, men dette er nok noe som ville ha kommet uavhengig av reformen 14. Intervjuene tyder på at samarbeidsviljen er blitt større, og at SUS i mindre grad har en instruerende form i sin kontakt med kommunen. Men i intervjuene pekes det også på enkelte utfordringer: Selv om meldingene fra SUS er blitt bedre, har de fremdeles et forbedringspotensial, i følge våre informanter. o Det er ikke alltid at utskrivingsrapport og epikrise følger med. Rutinen er at det skal føres avviksmeldinger ved denne type feil. Intervjuene tyder på at dette skjer i litt varierende grad, og flere peker på at antallet faktiske avvik er langt høyere enn antallet meldte avvik. o Medisinopplysninger kommer for sent eller er ikke oppdaterte. Vi får ikke nok og riktig informasjon, i følge flere av de intervjuede. Enkelte medisiner er også av en slik type at de ikke er å finne på det lokale apoteket, de må dermed skaffes før pasienten blir overført. o Fakturagrunnlaget. Intervjuene viser at det i en del tilfeller oppstår diskusjon om kommunens medfinansiering av sykehusopphold. Det må i slike tilfeller gjøres henvendelser for å få SUS til å rette opp feil. VU RDERING Vår vurdering er at samhandlingen mellom sykehuset og kommunen fungerer noe bedre i forbindelse med utskrivning av pasienter, etter innføringen av samhandlingsreformen. Men de fleste vi har intervjuet i kommunen gir uttrykk for at endringene ikke er store, og at SUS ikke alltid følger meldingsprosedyrene nedfelt i utskrivningsavtalen 14 Følgende opplysninger utveksles elektronisk: Helseopplysninger (lege- og sykepleieropplysninger), innleggelsesrapport, ferdigmelding og søknader. Pr. i dag er det ikke elektronisk samhandling vedrørende utskrivingsrapport og epikrise, men vi er informert om at dette kommer på plass i nærmerste framtid. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

23 (delavtale 5). Vi har ikke intervjuet SUS eller fastlegene om dette, ettersom dette ikke har vært et sentralt tema i prosjektet, og ettersom flere av informantene i kommunen gir uttrykk for det samme. Vi anbefaler kommunen å ta opp disse forholdene med SUS. Spesielt pekes det på forhold som manglende medisinopplysninger ORGANISERING AV MOTTAKET AV PASIENTER FRA SUS I denne delen av faktaframstillingen undersøker vi nærmere hvordan kommunen har organisert arbeidet for å redusere antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Sentrale spørsmål er om kommunen har tilstrekkelig personell, kapasitet, kompetanse og nødvendig utstyr til å ta i mot pasientene fra sykehuset. Tilbudet til kommunen har nødvendigvis konsekvenser for hvordan pasientene (brukerne) opplever tjenestetilbudet. Vi undersøker derfor også hvilke erfaringer brukerne sitter igjen med. Vi undersøker først kommunens kapasitet til å ta i mot flere pasienter som skrives ut raskere før. Deretter ser vi nærmere på kompetansen til de ansatte i pleie og omsorg og situasjonen når det gjelder utstyr. Til sist belyses brukernes erfaringer. I Strand er pleie og omsorgstjenestene organisert i 10 virksomheter ledet av en av de tre kommunallederne. Fire av virksomhetene er rettet mot psykisk utviklingshemmede og det er èn psykiatrisk virksomhet. Det øvrige pleie- og omsorgstilbudet, der eldre er den primære målgruppen, er delt inn i fem ulike virksomheter. Tjenestene relatert til disse virksomhetene er illustrert i tabellen under (jf. tabell 2). Tabell 2 - Organisering av pleie- og omsorgstjenestene i Strand kommune. Omsorgstjenester Tau (Tautunet) - Institusjonsavdeling for senil demente fordelt på to etasjer. - Hjemmehjelp- og hjemmesykepleie. - Dagsenter. - Omsorgslønn og BPA. Omsorgstjenester Jørpeland (Jonsokberget) - Dagsenter - Korttids, Rehabiliterings og Avlastningsavdeling. - Hjemmehjelp- og sykepleie. - Trygghetsalarm, BPA, legevakt, legevaktkontor, basseng, kafedrift. Åpen omsorg (Jonsokberget) - Hjemmehjelp- og sykepleie. - BPA, omsorgslønn, trygghetsalarmer. Sykehjemsavdelingen (2 etg. Jonsokberget) - Langtidsavdeling for pasienter med funksjonssvikt og stort pleie- og omsorgsbehov. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

24 - Virksomheten har i tillegg en del yngre pasienter med komplisert sykdomsbilde, og pasienter i livets siste fase. Tjenester til aldersdemente (Jonsokberget) - Hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenester til demente i 32 leiligheter i fire bokollektiv. Årsverkene i pleie og omsorg har gått svakt ned fra 244 i 2010 til 237 i 2013 samtidig som det har vært en økning i antall personer som mottar pleie- og omsorgstilbud. 15 Tabell 3 - Oversikt over antall årsverk i pleie og omsorg, antall tjenestemottakere og antallet eldre i Strand kommune (KOSTRA-tall). Antall årsverk i pleie og omsorg Antall mottakere av pleie og omsorg Antall mottakere av hjemmetjenester 67 + Antall beboere i institusjon Antall innbyggere over 67 år Antall eldre over 80 år Behovsprofilen til Strand viser en økning i antall innbyggere over 67 år - fra 1333 i 2010 til 1496 der antallet eldre over 80 år har økt fra 440 til 462 i samme periode. Antallet mottakere av hjemmetjenester over 67 år økte da også i denne perioden fra 373 i 2010 til 433 i 2013, mens antallet beboere i institusjon økte fra 45 i 2010 til 53 i Antallet tjenestemottakere økte sterkest fra 2012 til Alt i alt viser tallene at litt færre årsverk i pleie og omsorg håndterer et økende antall brukere. I tillegg har de ansatte fått i oppgave å håndtere raskere mottak av et økende antall pasienter fra SUS. Nedenfor har vi vist grunnbemanningen ved korttidsavdelingen (Jonsokberget) som står sentralt i mottaket av utskrivningsklare pasienter fra SUS. I tillegg vises bemanningen ved sykeavdelingen i andre etasje på Jonsokberget. Bemanningen i disse to av- 15 Kilde SSB, KOSTRA, når vi henviser til 2013 tall, er det snakk om ureviderte tall publisert i mars I følge KOSTRA var det totalt 424 personer som mottok pleie- og omsorgstjenester i Strand i 2010, et antall som var økt til 488 i innbyggere over 67 år fikk hjemmetjenester i 2012 noe som i 2013 var økt til 433. Antallet beboere i institusjon økte fra 45 i 2012 til 53 i Dette gjelder beboere på kortids- og langtidsopphold. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

25 delingene har vært relativt stabil de senere årene. Korttidsavdelingen hadde noen økonomiske overskridelser i 2013, blant annet når det gjelder utgifter til medikamenter, medisinsk utstyr og til ekstra innleie av personell i travle perioder. Tabell 4 - Oversikt over grunnbemanningen ved korttids-, rehabilitets- og avlastningsavdelingen og sykeavdelingen ved Jonsokberget. Periode Korttids- og rehabiliteringsavd. Sykeavdeling, 2 etg. Dag 4,4,3,3,4 5 + kjøkken Kveld kortvakt kjøkken Natt 1 1 Helg kjøkken Kommunehelsetjenesten i Strand omfatter legetjeneste, fysio- og ergoterapitjeneste, hjelpemiddellager, legevakt, miljørettet helsevern og smittevern og er organisert som en egen virksomhet. Legeårsverkene per innbyggere lå i 2013 på 9,2 noe som er den samme andelen som andre kommuner i Kostra-gruppe 08. Det er imidlertid en nedgang fra 2010 da andelen i Strand var 10,5. Fysioterapiårsverkene i Strand har en lavere andel enn den vi finner i sammenlignbare kommuner en andel på 6,8 per innbyggere i Strand mot 9,1 i sammenlignbare kommuner. Den har imidlertid holdt seg stabil over tid da den var 6,9 i TILBUD TIL DE SOM BLIR SKREVET UT FRA SYKEHUSET Pasienter som skrives ut til kommunen får som regel hjemmesykepleie eller korttidsopphold på sykehjem etter at kommunen har tatt over ansvaret. Kapasiteten i disse tjenestene er avgjørende for hvor tilgjengelige de er for pasienter som skrives ut fra SUS. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

26 Strand kommune har en klar hjemmetjenesteprofil, og en lav andel institusjonsbeboere. 17 Av Strands netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 gikk 28 prosent til institusjonsplasser, mens hele 68 prosent brukes på tjenester til hjemmeboende. I sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 08) var andelene henholdsvis 39 prosent og 55 prosent. Denne prioriteringen synes imidlertid ikke å påvirke de totale utgiftene til pleie og omsorg. I 2013 var Strand kommunes netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg kr ,- mot kr ,- i gruppen av sammenlignbare kommuner. I tabellen under ser vi en oversikt over dagsenterplasser, boliger og institusjonsplasser for medisinske pasienter og demente i kommunen. Antallet plasser er uttrykk for hvilken kapasitet kommunen har innenfor ulike tjenestekategorier. Tabell 5 Plasstilbud i Strand kommune. 18 Pasienter Somatiske Demente Dagtilbud Boliger Institusjon Dagtilbud Boliger Institusjon Sum Dagsentehetetid Leilig- Lang- Tilbud Dagsenter Service Omsorg Korttid Langtid Tautunet : : : Jonsok-berget : 108 Sum I følge tall i KOSTRA (2013) har kommunen en relativt høy andel korttidsplasser som andel av alle institusjonsplassene. 19 Av totalt antall institusjonsplasser, 40 plasser, er 20 prosent (8 plasser) satt av til tidsbegrenset opphold. Dette er en høyere andel enn i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 08). Der var andelen 6,7 prosent i Kilde SSB, KOSTRA ,4 prosent av Strands innbyggere over 80 år, er beboere på institusjon noe som er klart mindre enn andelen på 11,4 prosent i sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 08). På landsbasis er andelen enda høyere, hele 13,6 prosent. De få institusjonsplassene er dyre i den forstand at brutto driftsutgifter per plass i Strand er høyere enn prisen i sammenlignbare kommuner, 1,435,- mill. kr. i Strand mot 1,004 mill. kr. i sammenlignbare kommuner.det hører imidlertid til bildet at Strand har en høy andel boliger med heldøgns bemanning. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen over 80 år, er faktisk høyere i Strand (38 prosent) enn i sammenlignbare kommuner (28 prosent). 18 På institusjonstjenesten for demente holdes det som regel av en til to korttidsplasser. Servicebolig: Er beregnet på ektepar og er 56 kvadratmeter. Omsorgsbolig: Er beregnet på enslige og er 44 kvadratmeter. Korttid: Korttid, rehabilitering og avlastning. Plass for akuttilfeller der det er nok med observasjon uten innleggelse på sykehus. Sykehjem langtid: Tar i mot pasienter hvor hjemmetjenesten ikke er i stand til å yte nok hjelp i hjemmet. Har en del yngre pasienter med komplisert sykdomsbilde og pasienter i terminalfasen. Demente leilighet: Bofellesskap bestående av 8 leiligheter med fast tilknyttet personell. Hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenester ytes av det faste personellet. Demente institusjon: For senil demente som trenger heldøgns omsorg og pleie. To etasjer, åtte personer i hver. 19 Korttidsopphold er et planlagt, avgrenset opphold på ca, tre uker, men det kan i noen tilfeller gis tilbud om opphold utover tre uker. Avdelingen har også tilbud om avlastning til pårørende som har pleietrengende hjemme og som nevnt akuttopphold i tilfeller med akutt helsesvikt som ikke krever sykehusinnleggelse. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

27 Strand har imidlertid som nevnt tidligere et lavt antall institusjonsplasser sammenlignet med andre kommuner. Ser vi antall plasser i forhold til eldrebefolkningen blir regnestykket et annet. I kommunene i Helse Vest-området var det i 2012 i gjennomsnitt 35 korttidsplasser per 1000 innbyggere over 80 år. 20 Av en befolkning på i 2013 var det 462 personer over 80 år i Strand kommune. Det betyr at det var 58 personer over 80 år per korttidsplass i Strand mot 28 personer i gjennomsnitt i kommuner i Helse Vestområdet. Tilgjengeligheten til korttidsplasser er dermed lavere i Strand om vi sammenligner med gjennomsnittet for kommuner på Vestlandet. Bildet endrer seg litt om Strand plasserer to pasienter på tre av rommene, og får 11 korttidsplasser. Intervjuene tyder på at kommunen bruker både disse og andre plasser fleksibelt. Som nevnt må det legges til at Strand også har langt flere omsorgsboliger med heldøgnsbemanning enn sammenlignbare kommuner. 21 Fortsatt er imidlertid tilgjengeligheten dårligere enn det som er gjennomsnittet for kommunene på Vestlandet. Strand kommune har de to siste årene hatt et belegg på 96 prosent i 2013 og 98 prosent 2012 for både korttids- og langtidsinstitusjonsplassene (KOSTRA 2013). Nedenfor har vi vist utviklingen i belegget på korttidsavdelingen. Tabell 6 - Oversikt over kapasitet, belegg og liggetid på korttidsavdelingen. Årstall Kapasitet (8 plasser) Belegg målt i antall døgn Beleggsprosent Antall opphold Gjennom-snittlig liggetid % , % , (per 31 mars) ,2 % 55 12,7 Tallene viser et høyt belegg ved korttidsavdelingen, og at dette ser ut til å være økende over tid. Den gjennomsnittlige liggetiden viser større grad av stabilitet. Intervjuene viser at det sjelden oppstår lang ventetid for de som ønsker korttidsplass. Ventelistestatus per var at det da var én blokkering (det vil langtidsopphold for en pasient i en korttidsseng, dette var et unntakstilfelle), én var ventet fra SUS og én var søker fra hjemmet for å få opphold i påsken. En stod i tillegg på søkerlista til institusjonsplass, men mest for å ha trygghet for å få plass om behovet meldte seg. På samme tidspunkt var det to ledige plasser i sykeavdelinger på Jonsokberget, noe som ble karakterisert som spesielt. Det har også vært perioder med noe ledig kapasitet på korttidsavdelingen, sist i desember 2013, da flere senger var ledige. Sammenlignet med Sandnes kommune, har Strand unngått at korttidsplasser i stor utstrekning blir brukt til langtidsliggende pasienter/brukere. Strand bruker korttidsplassene fleksibelt, men har beholdt et klart skille mellom korttidssenger og langtidssenger. 20 Dette gjelder kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Kilde: Samhandlingsstatistikk , rapport utgitt av Helsedirektoratet februar I følge KOSTRA 2012 hadde Strand kommuner mer enn dobbelt så høy andel beboere i bolig med heldøgns bemanning enn sammenlignbare kommuner (114 sammenlignet med 52). Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

28 Den klare hjemmetjenesteprofilen på pleie- og omsorgstjenestene i Strand betyr at mange av de ferdigbehandlede pasientene fra sykehuset blir sendt hjem med en eller flere former for hjelp og bistand i hjemmet. Tabell 7 viser at Strand har flere mottakere av hjemmetjenester enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Utgiftene per mottaker av hjemmetjenester er høyere og andelen mottakere med stort behov for bistand er høyere enn i andre kommuner. Dette slår også ut i at antall tildelte timer med hjemmesykepleie er høyere i Strand enn gjennomsnittet for andre kommuner. Tabell 7 - Utvalgte nøkkeltall om hjemmetjenestene i Strand (KOSTRA 2013). Strand Kg 8 Rogaland Norge Brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 13,7 7,5 7,8 6,5 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, ,6 13,6 11,3 12,4 Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleie 13,5 5,9 6,2 4,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, brukere utenfor institusjon 18,1 11,4 11,4 10,1 Noen av de vi har intervjuet mener at pasientene som kommer fra SUS er dårligere enn før, men det gjelder også de som kommer hjemmefra fordi flere bor lengre hjemme uten bistand før de får tilbud om institusjonsplass eller hjemmetjenester. Gjennomgående er oppfatningen blant de vi har snakket med at tilgjengeligheten på pleie- og omsorgstjenestene er rimelig god, og at det bare er i sjeldne tilfeller at folk blir stående lenge på en venteliste. VU RDERING Tallmaterialet tyder på at behovene for pleie- og omsorgstjenester er økende i Strand kommune. Flere mottar institusjons- og hjemmebaserte tjenester, samtidig som det de senere årene har vært en liten nedgang i antall årsverk i pleie og omsorg. I tillegg håndterer de ansatte raskere mottak av et økende antall pasienter fra SUS. Alt i alt tyder dette på at personell og kapasitet brukes stadig mer effektivt i kommunen. Tilgjengeligheten til korttidsplasser er lavere i Strand om vi sammenligner med gjennomsnittet for kommuner på Vestlandet. I Strand er det 58 personer over 80 år per korttidsplass mot 28 personer i gjennomsnitt i kommuner på Vestlandet. Korttidsavdelingen har et høyt belegg, og dette ser ut til å være økende over tid. Fleksibilitet i bruken av plassene ser imidlertid ut til å hindre at det oppstår lang ventetid på plass. Det er derfor ikke noe som tyder på at Strand per i dag har et kapasitetsproblem i forhold til mottak av ferdigutskrevne pasienter. Med den klare hjemmetjenesteprofilen Strand kommune har sammenlignet med andre kommuner, er det avgjørende for et godt mottak av ferdigbehandlede pasienter at kapasiteten er tilstrekkelig i hjemmetjenestene. Strand har flere mottakere av hjemmetjenester enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner og utgiftene per mottaker av hjemmetjenester er også høyere. Det samme er andelen mottakere med stort behov for hjemme- Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

29 tjenester. Med økende behov for både korttidsplasser og andre pleie- og omsorgstjenester vil vi anbefale kommunen å følge nøye med slik at kommunen unngår å havne i en situasjon der behovene overskrider kapasiteten i pleie og omsorg ANSATTES KOMPETANSE OG TILGANG PÅ UTSTYR Et sentralt spørsmål er om de ansatte i Strand kommune har den kompetanse som trengs for å kunne gi pasienter som overføres fra sykehuset et kvalitativt godt tilbud. Tabellen nedenfor viser hvordan Strand kommune kommer ut når det gjelder utdanningsnivå i de brukerrettede tjenestene i pleie og omsorg. Her har vi benyttet 2012-tall da det manglet noen opplysninger i 2013-tallene. Den viser at andelen med fagutdanning er litt lavere i Strand enn i sammenlignbare kommuner og at dette også gjør seg gjeldende for de med fagutdanning fra høgskole/universitet. Andelene har økt litt om vi går tilbake til 2010, men det har den også gjort i andre kommuner. 22 Tabell 8 Utdanningsnivå blant ansatte i brukerrettede pleie- og omsorgstjenester Strand sammenlignet med andre kommuner (KOSTRA 2012). Indikator Strand KG 8 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i m/ fagutdanning fra høgskole/universitet Rogaland Landet I tillegg til disse opplysningene har vi fått tilgang til data om hvordan kommunen arbeider med kompetanseutvikling og om de ansatte har nødvendig utstyr for å utføre den jobben de er pålagt. Vi har i neste tabell tatt utgangspunkt i den siste medarbeiderundersøkelsen fra 2013 og sett på hvordan ansatte i ulike tjenester vurderer disse forholdene. Deretter har vi sammenlignet med forrige medarbeiderundersøkelse som ble gjennomført i 2011, altså før samhandlingsreformen ble iverksatt. Tabell 9 Ansattes vurdering av egen kompetanse og utstyrssituasjon i 2013 ( Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine arbeidsoppgaver? Mestrer du jobben din ut fra forventningene som stilles til deg? Får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb? Har du utstyr til å få gjort jobben din (for eksempel 4,9 4,9 5,0 4,8 5,0 5,0 5,0 5,2 4,8 5,0 4,7 4,6 4,7 4,7 4,6 4,5 4,5 4,8 4,3 4,3 Indikator Norge Strand Hjemmetjeneste Institusjons-tjeneste Kommunehelse 22 I 2010 var det 70 prosent som hadde fagutdanning i pleie og omsorg i Strand. Av disse hadde 25 prosent sin fagutdanning fra universitet og høgskole. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

30 data, verktøy, hjelpemidler)? *Undersøkelsen baserer seg på en skala der 1 er veldig misfornøyd mens 6 er veldig fornøyd. Medarbeiderundersøkelsen til Strand kommune i 2013 viser at kommunen ligger om lag på gjennomsnittet for kommuner i Norge når det gjelder disse fire indikatorene. Ansatte i hjemmetjenesten i Strand skårer høyere på kompetanse, mestring, informasjon og utstyr enn gjennomsnittet for Strand. De ansatte er godt fornøyd med kompetansen de har for å utføre oppgavene, informasjonen de får og utstyret de har til å løse oppgavene. Det er gjennomgående en liten økning i skåren for hjemmetjenestene sammenlignet med medarbeiderundersøkelsen i Inntrykket fra intervjuene er at det gis tilbud om kurs og annen opplæring til de ansatte når det trengs og at de ansatte har tilgang på det utstyret de trenger. Det varierer imidlertid hvor motiverte de ansatte er for kursing og kompetanseheving. De institusjonsbaserte tjenestene (langtids-/korttidsinstitusjonsopphold) skårer litt dårligere enn snittet for Strand på tre av indikatorene (kompetanse, mestring og utstyr), mens de er litt over snittet når det gjelder informasjon. For to av indikatorene er det nedgang fra undersøkelsen i 2011 (mestring, utstyr), mens det er svak økning når det gjelder informasjon. Ansattes vurdering av egen kompetanse viser stabilitet mellom undersøkelsene i 2011 og Intervjuene tyder på at det er noe variasjon i hvor effektiv opplæringen av de ansatte er i håndteringen av enkeltpasienter med spesielle behov. Palliativt team ved SUS får mye skryt for å gi god opplæring av kommunens ansatte, mens det er mer variabelt hva som ytes av opplæring på andre områder av sykehusets virksomhet. De ansatte i kommunehelsetjenesten har vurderinger av kompetanse litt over snittet for Strand, på samme nivå når det gjelder mestring og informasjon og litt under når det gjelder utstyr. Det er en klar nedgang i vurderingen av tilgangen på nødvendig utstyr fra 2011-undersøkelsen, mens det er en økt skår i forhold til kompetanse og mestring. Vurderingen av informasjonstilgangen er stabil. VU RDERING Sentrale betingelser for at Strand skal kunne gi pasienter som skrives ut fra SUS et kvalitativt godt tilbud, er at bemanningen i helse- og omsorgstjenestene er tilstrekkelig, at de ansatte har høy og riktig kompetanse og at de har det utstyret som trengs for å gjøre en god jobb. Våre observasjoner tyder på at grunnbemanningen i korttids- og rehabiliteringsavdelingen i hovedsak er tilstrekkelig, men at det kan oppstå behov for ekstra innleie av personell om tre av rommene i avdelingen tas i bruk som dobbeltrom. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

31 Fleksibilitet i bruken av korttidsrommene sikrer at kommunen i hovedsak har et tilbud også når det er stor pågang av pasienter både fra SUS og fra innbyggere som søker om plass fra hjemmet. Dette er noe vi kommer tilbake til senere i rapporten. De ansatte i de brukerrettede pleie- og omsorgstjenestene i Strand har litt lavere formelt utdanningsnivå enn sine kolleger i sammenlignbare kommuner, men i hovedsak mener de å ha den kompetanse som er nødvendig for å utføre oppgavene. I brukerundersøkelsene skårer hjemmetjenesten og kommunehelsetjenesten høyere enn institusjonstjenestene. Mens de ansatte i hjemmetjenesten er godt fornøyd med det utstyret de har til disposisjon, er de ansatte i de institusjonsbaserte tjenestene og i kommunehelsetjenesten mer misfornøyde enn sine kolleger i andre norske kommuner. I samhandlingsreformen er det en forventning om at kommunene skal utvikle flere lokale behandlingstilbud for å minske presset på sykehustjenestene. Mer avanserte tjenester lokalt i geriatri, anestesi, smertelindring mv. stiller høyere krav til de ansattes kompetanse. Strand kommune har under planlegging et øyeblikkelig-hjelp-tilbud, sammen med Forsand og Hjelmeland, men hittil har ikke Strand utviklet nye, spesialiserte tilbud (halvannenlinjetjenester) som krever annen og høyere kompetanse og mer avansert utstyr enn det som kreves per i dag i pleie- og omsorgstjenestene. Blir dette aktuelt i framtida, vil det nødvendigvis dukke opp nye krav til kompetanse og utstyr. 2.5 TJENESTEKVALITET OBJEKTIVE INDIKATORER OG BRUKEROPPLEVD KVALITET Det er flere måter å tilnærme seg en undersøkelse av kvaliteten på de tjenestene som utskrevne pasienter mottar når de sendes til Strand kommune. Et generelt inntak er Strand kommunes skår på kvalitetsindikatorene i KOSTRA, mens vi har brukt brukerundersøkelser og brukerintervjuer for å kartlegge de subjektive opplevelsene. Tabell 10 Kvalitetsindikatorer Strand sammenlignet med andre kommuner (KOSTRA 2013). Indikator Strand KG 8 Rogaland Landet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,89 0,43 0,50 0,46 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,46 0,41 0,45 0,36 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,2 92,8 93,5 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc ,5 83,9 81,7 System for brukerundersøkelser i institusjon Ja System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Ja Tabellen viser at Strand kommer svært godt ut på de fleste av kvalitetsindikatorene som angår de institusjonsbaserte tjenestene. Det gjelder legedekningen på sykehjem, antall plasser på enerom og til en viss grad også fysioterapitimer på sykehjem. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

32 Det finnes imidlertid ikke egne indikatorer som sier noe om kvaliteten på hjemmetjenestene. Som vi har sett tidligere, betyr hjemmetjenesteprofilen til Strand at relativt mange mottar slike tjenester og at de i gjennomsnitt mottar mer omfattende bistand enn i andre kommuner. Korte ventelister tyder imidlertid på god tilgjengelighet. I 2012 og i 2014 er det gjennomført brukerundersøkelser for hjemmetjenesten i Strand kommune og pårørende-undersøkelser for de institusjonsbaserte tjenestene (langtidsog korttidsopphold). Bruker- og pårørendeundersøkelsene foretas gjennom portalen I tabellen nedenfor har vi vist hvilken skår Strand oppnår sammenlignet med Norges-gjennomsnitt. Tabell 11 - Resultater fra bruker-/pårørendeundersøkelser i hjemmetjenestene og institusjonsbaserte tjenester i Strand sammenlignet med kommuner i Norge ( ) 23 Indikatorer Hjemmetjenester Norge Hjemmetjenester Strand Institusjons- tjenester Norge Institusjonstjenester Strand Resultat for brukeren 5,3 5,1 5,3 5,1 4,3-4,1 - Brukermedvirkning 4,5 4,5 4,6 4,5 4,2-3,8 - Trygghet og respektfull behandling 4,7 4,5 4,8 4,4 5,1-5,1 - Tilgjengelighet 5,1 4,9 5,2 4,9 4,6-4,1 - Informasjon 5,1 4,9 5,0 4,9 4,5-4,6 - Helhetsvurdering 5,1 5,2 5,0 5,3 5,0-5,3 - Gjennomsnitt 4,9 4,9 5,0 4,9 4,6-4,5 - Statistikken for 2012 viser at Strands hjemmetjenester skårer likt eller litt bedre enn landsgjennomsnittet på 5 av 7 styringsdimensjoner, mens kommunens institusjonsbaserte tjenester skårer litt dårligere enn landsgjennomsnittet på 4 av de 7 dimensjonene. Generelt er tilfredsheten med de hjemmebaserte tjenestene høyere enn for de institusjonsbaserte. Både hjemmehjelpen og hjemmesykepleien får høy skår i Strand. Tilgjengeligheten til hjemmetjenestene, resultatet for brukeren, behandling og brukermedvirkning oppnår høy grad av tilfredshet. Resultatene viser imidlertid en liten nedgang i skåren for hjemmetjenestene fra 2012 til 2014 med ett unntak, nemlig helhetsvurderingen av disse tjenestene. Nedgang er det også i andre kommuner. Om dette er reelt er noe vanskelig å fastslå all den tid tallmaterialet på undersøkelsestidspunktet (april 2014) var noe spinkelt. 23 For 2014 er tallmaterialet relativt begrenset. Vi har derfor valgt å bare ta med undersøkelsen av hjemmetjenestene der 66 brukere i Strand av 308 forespurte per 25. april hadde svart på undersøkelsen (svarprosent på 21 prosent). Av totalt 14 pårørende i de institusjonsbaserte tjenestene var det så få som hadde svart i slutten av april, at vi valgte å ikke ta med resultater fra denne undersøkelsen. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

33 De institusjonsbaserte tjenestene oppnår god skår i forhold til pårørendes generelle inntrykk og vurderingen av tilgangen på informasjon. Resultatet for brukeren er imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet, og underlagsmaterialet viser at det er maten som serveres, muligheten beboerne har for å komme ut i frisk luft og deltakelse i aktiviteter som oppnår lavest skår. Kommunen oppnår også lav skår i forhold til beboerens trivsel på rommet og trivsel sammen med andre beboere og i forhold til pårørendes/beboerenes mulighet for medvirkning i planlegging av tilbudet. Selv om Strand har få institusjonsplasser, oppnår kommunen likevel høyere skår enn landsgjennomsnittet når det gjelder tilfredshet med å få institusjonsplass når behovet oppstod. Vi har intervjuet fem av beboerne på korttids-/rehabiliteringsavdelingen på Jonsokberget. Vi stilte spørsmål om hvor de kom fra før de kom til avdelingen, om de fikk plass med en gang, positive og negative erfaringer med selve oppholdet, medbestemmelse, aktiviteter mv. og hvor de skulle hen etter avsluttet institusjonsopphold. To av de fem beboerne kom fra hjemmet, mens tre hadde kommet fra SUS. Alle hadde fått plass innen kort tid, også de hjemmefra. Jevnt over var de godt fornøyd med oppholdet, og trakk fram pleierne som kom etter behov, eget rom, utsikt fra rommet, plass til besøk fra pårørende, måltidene og rutiner for legging og vekking. En kunne peke på at en snor ikke hadde virket da hun måtte på do på natten, flere følte at det ble ensomt på avdelingen og at det ofte var lite folk på dagsenteret. Det var også to som pekte på lite aktiviteter og muligheter for å komme seg ut på en luftetur. Ingen trodde de hadde fått aktiviseringstilbud fra fysio- og ergoterapitjenestene. De fleste hadde en klar formening om hvor de skulle etter oppholdet på avdelingen, de fleste skulle hjem med bistand fra hjemmetjenestene, mens en skulle få leilighet. VÅ RE VU RDERINGER Kvalitetsnivået på de tjenester som møter pasienter når de overføres fra SUS, er undersøkt ved hjelp av kvalitetsindikatorene i KOSTRA, kommunens brukerundersøkelser og intervjuer med beboere på korttids- og rehabiliteringsavdelingen. Strand kommer godt ut på kvalitetsindikatorene rettet mot institusjonstjenestene. Kommunen kommer spesielt godt ut når det gjelder legedekningen på sykehjem, antall plasser på enerom og til en viss grad også tilgang på fysioterapitimer på sykehjem. Når det gjelder kvaliteten i hjemmetjenestene tyder relativt korte ventelister på god tilgjengelighet til disse tjenestene. Generelt er tilfredsheten med de hjemmebaserte tjenestene litt høyere enn for de institusjonsbaserte. Brukerundersøkelser i 2012 og 2014 viser at Strands hjemmetjenester skårer likt eller litt bedre enn landsgjennomsnittet på 5 av 7 styringsdimensjoner, mens kommunens institusjonsbaserte tjenester skårer litt dårligere enn landsgjennomsnittet på 4 av de 7 dimensjonene. I hjemmetjenestene er det tilgjengeligheten til tjenestene, resultatet for brukeren, behandlingen brukeren får og brukermedvirkning som oppnår høyere skår enn snittet for andre kommuner. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

34 Når det gjelder de institusjonsbaserte tjenestene er resultatet for brukeren litt lavere enn landsgjennomsnittet. Det er maten som serveres, muligheten beboerne har for å komme ut i frisk luft og deltakelse i ulike aktiviteter som oppnår lavest skår. Kommunen oppnår også lavere skår enn snittet for norske kommuner i forhold til beboerens trivsel på rommet og trivsel sammen med andre beboere og i forhold til pårørendes/beboerens mulighet for medvirke i planlegging ol. Selv om Strand har få institusjonsplasser, oppnår kommunen likevel høyere skår enn snittet for norske kommuner når det gjelder tilfredshet med å få institusjonsplass når ønsket oppstod. Intervjuene med med fem beboere på korttidsavdelingen viste høy tilfredshet med tilbudet. 2.6 ØKONOMISKE INSENTIVER OG PRIORITERING INNLEDNING Kommunene fikk et langt sterkere økonomisk insentiv til å raskt ta i mot pasienter som kom fra sykehuset, etter 1. januar Når det økonomiske insentivet blir så sterkt er det en betydelig risiko for at de som bor hjemme kommer lenger nede på prioriteringslisten. Denne risikoen ble det pekt på i forvaltningsrevisjoner av pleie- og omsorgstilbudet i Stavanger og Sandnes som ble avsluttet vinteren I hvilken grad spiller de økonomiske insentivene i samhandlingsreformen inn på hvordan kommunen prioriterer brukere mht. sykehjemsplass? Er det slik at pasienter som kommer fra sykehuset blir prioritert framfor de som kommer hjemmefra? Én indikasjon på dette er å se på utviklingen i hvor de kommer fra de som får korttidsopphold. Dersom andelen som kommer hjemmefra går ned og de som kommer fra sykehuset/overgangsplassene går opp, kan dette være en indikasjon på en sterkere prioritering av de som kommer fra sykehuset HVOR KOMMER KORTTIDSBEBOERNE FRA? Figuren under viser en utvikling fra 2012 (da samhandlingsreformen ble iverksatt) til 2013: En høyere andel korttidsbeboere kommer fra sykehuset og en lavere andel kommer hjemmefra. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

35 Figur 7 - Hvor kommer korttidsbeboerne fra? 24 70% 60% 50% 40% 30% Hjemme Sykehus 20% 10% 0% Denne utviklingen skyldes både en økning i antall brukere fra sykehuset og en faktisk nedgang i antall brukere som kommer hjemmefra. I 2012 kom 114 av brukerne av korttidsavdelingen fra sykehuset, mens 95 kom hjemmefra. I 2013 var fordelingen henholdsvis 140 fra sykehuset og 85 fra hjemmet. Med andre ord en klar vridning i favør av de pasientene som kommer fra sykehuset. Utviklingen i 2014 vil vise om denne vridningen i favør av sykehuspasienter holder seg. Per hadde 33 kommet fra sykehuset mot 22 fra hjemmet. Intervjuene våre indikerer at de som kommer fra sykehuset i noen grad prioriteres fremfor de som hjemme. Spesielt gjelder det de hjemmefra som ønsker avlastningsopphold i ferier og lignende. Dette kan forklare noe av utviklingen vist over. VU RDERING Tallmaterialet fra kommunen tyder på at en høyere andel korttidsbeboere kommer fra sykehuset og at en lavere andel kommer hjemmefra. Må det prioriteres mellom noen hjemmefra, og da særlig de som ønsker seg et avlastningsopphold, er det utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som trekker det lengste strået. Dette gjelder ikke når det er krisesituasjoner hjemme, da finner man som regel plass. Som vi har sett, er tilgjengeligheten til korttidsplasser i Strand rimelig god og ventelistene er korte. Vi vil likevel anbefale Strand kommune å overvåke denne utviklingen nøye for å unngå at de som kommer hjemmefra nedprioriteres selv om de har behov for korttidsplass. 24 Tallene er skaffet til veie av virksomhetsleder for institusjonstjenestene ved Jonsberget. Tallene for 2014 gjelder fram til Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

36 2.6.3 PASIENTBEHANDLING KOMMUNEN ER MED Å FINANSIERE Medfinansieringen gjelder i all hovedsak pasientbehandling som finner sted i somatiske sykehusavdelinger og poliklinikker 25. Dette innebærer at følgende forhold ikke danner grunnlag for kommunal medfinansiering: Ikke psykisk helsevern Ikke tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ikke tjenester levert av avtalespesialister Ikke polikliniske laboratorie- eller radiologiske tjenester ikke opphold i private opptreningsinstitusjoner Avgrensningen av hvilke tjenestetyper som inngår i beregningsgrunnlaget, gjøres på bakgrunn av DRG-systemet. DRG står for diagnoserelaterte grupper. Gjennom DRGsystemet kan alle somatiske innleggelser, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner kategoriseres til én av grupper kalt DRGer. Hver DRG representerer en type innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon. Hvorvidt et sykehusopphold skal inngå i grunnlaget for kommunal medfinansiering eller ikke, avgjøres deretter av hvilken DRG oppholdet er gruppert i. Medfinansieringsplikten gjelder ikke for innleggelser og polikliniske konsultasjoner gruppert til diagnoserelaterte grupper med følgende hovedinnhold Ikke kirurgiske inngrep Ikke fødsler Ikke behandling av nyfødte barn ikke behandling av nærmere bestemte kostbare legemidler (i hovedsak biologiske legemidler til behandling av pasienter med MS, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis, eller kostbare biologiske legemidler) En DRG-gruppe gjenspeiler det relative ressursforbruk (kostnad) hos en pasient i denne gruppen, sammenlignet med gjennomsnittspasienten. For å definere dette nærmere er det laget egne kostnadsvekter. I 2013 utgjorde ett DRG-poeng kroner. Dess høyere kostnadsvekt, dess flere DRG-poeng. For eksempel tilsvarer et opphold med levertransplantasjon 34 poeng, og et opphold med dialysebehandling tilsvarer 0,1 poeng ( Beregning av kostnadsvektene baserer seg på pasient- og regnskapsdata fra et representativt antall sykehus. Kostnadsvektene oppdateres årlig for å ta høyde for endringer i medisinsk praksis og endringer i driftsforhold ved sykehusene. Tabell 12 Tall for Strand kommune sammenlignet med tall for Norge, 2. tertial Endringen i prosent er i forhold til samme periode Helsedirektoratet. Tall tatt ut Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune

37 Vi ser at antallet pasienter ble redusert med to prosent siden 2. tertial 2012 til 2356 i 2.kvartal 2013, mens det var en økning for Norges del. Antallet innleggelser på sykehus er er redusert kraftig, langt mer enn det vi finner i Norge for øvrig. Det gjelder særlig akuttinnleggelser, i mindre grad polikliniske konsultasjoner hvor nedgangen er liten. Som vi så innledningsvis i rapporten, har det imidlertid vært en økning i antallet pasienter som skrives ut til en eller flere tjenester i kommunen. Denne gruppen er relativt liten i forhold til de store antallet innleggelser og konsultasjoner. Det er vanskelig å si om dette er en tilfeldig variasjon eller om det representerer en trend med færre innleggelser. Reduksjonen i antall innleggelser fra 2. tertial 2012 til 2. tertial 2013 er langt større i Strand enn for eksempel i Stavanger (1,8 %). Vi får opplyst fra Helsedirektoratet at det ikke er laget en egen kategori for dagbehandlinger, men at de fleste av disse er lagt inn i kategorien Innleggelser. Dette betyr at innleggelser skal dekke døgnopphold og de fleste dagbehandlingene, mens konsultasjoner i all hovedsak bare inkluderer polikliniske konsultasjoner. Gjennomsnittsprisen for pasienter fra Strand var kr kroner i Kommunens medfinansiering var dermed 1975 kroner pr. pasient. I datagrunnlaget utgjør polikliniske konsultasjoner en stor andel av volumet, og dette er aktivitet med en relativt lav kostnadsvekt. Gjennomsnittlig kostnadsvekt er dermed jevnt over vesentlig lavere enn 1 DRG, ofte er den i området 0,20-0,30 prosent av gjennomsnittsprisen for en DRG Helsedirektoratet. Tall tatt ut Opplyst fra Helsedirektoratet. Økonomiske insentiver i samhandlingsreformen Strand Kommune