Juss og sosiale medier

Transkript

1 Juss og sosiale medier Advokatene Tomas Myrbostad og Kjell Erik Grøsfjeld Næringsforeningen i Stavanger regionen 10. februar 2012

2 Hva er sosiale medier? Kommunikasjon og utveksling av brukergenerert innhold ved hjelp av internettapplikasjoner Eksempler: Facebook Twitter LinkedIn Blogger

3 3

4 1 av 4 foretrekker Facebook fremfor å treffe venner Real Life 2 av 5 synes at Internett er viktigere enn dating 3 av 5 vil heller ha tilgang til Internett enn egen bil *Fra en internasjonal spørreundersøkelse av personer under 30 år

5 What goes on the Internet stays on the Internet

6

7 Det vi vil snakke om Del I) Ansattes bruk av sosiale medier Del II) Virksomhetens bruk av sosiale medier

8 Ansattes ytringsfrihet Fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø Følger av arbeidets art Arbeidsgivers styringsrett Området for den ansattes ytringsfrihet Lojalitetsplikt Ulovlige ytringer

9 Arbeidsgivers styringsrett Generell regel, ulovfestet rett Retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør

10 10 Arbeidsgiver kan....begrense bruken av sosiale medier i arbeidstiden..begrense bruken av den ansattes IT-utstyr Arbeidsgiver kan ikke....begrense bruken av sosiale medier utenom arbeidstiden..kreve at ansatte skal ha konto for sosiale medier

11 11 Ytringsfrihet og begrensninger Ytringsfrihet: lovbestemt rett, menneskerettighet Begrensninger: Privatlivets fred Ulovlige ytringer; rasisme Retten til et sunt psykososialt arbeidsmiljø Taushetsplikt, yrkesmessige begrensninger Ansattes lojalitetsplikt

12 Ansattes ytringsfrihet Generell regel intet unntak i arbeidsforhold Grunnlovens 100, menneskerettslovens 2, jf. EMK art 10 nr 1 En samlet stortingskomite ved behandlingen av endringen i varslingsreglene i aml: Komiteen deler Regjeringens vurdering av at den nye Grunnlovens 100 [ ] innebærer en styrkning av grunnlovsvernet for ansattes ytringsfrihet. Betydning for anvendelsen av tidligere rettspraksis Utgangspunkt: ansatte har også frihet til å si sin mening i sosiale medier Begrensninger i ytringsfriheten krever tungveiende hensyn Eks. Rt 1997 s Kjuuskjennelsen (Hvit valgallianse) og Rt 2002 s Boot Boysdommen kritisert av FN s rasediskr. kom.

13 Vern av ulike typer ytringer Graden av beskyttelse Ulovlige ytringer Taushetsbelagte forhold Ytringer om interne forhold Ytringer vedrørende bransjen eller virksomheten Generelle ytringer (som ikke angår virksomheten og forretningsområdet) Deltakelse i den offentlige politiske debatt

14 14 Ulovlige ytringer Rasistiske ytringer Ytringer som krenker privatlivets fred Ærekrenkelser

15 Taushetsplikt mv. Taushetsplikt hjemlet i lov for visse yrkesgrupper, f eks advokater, ansatte i helsesektoren og skoleverket Avtalefestet taushetsplikt Inhabilitetsregler kan innskrenke ytringsfriheten, f eks for dommere

16 16 Interne ytringer mv. skader arbeidsmiljøet Den ansatte har rett til å kritisere, men ikke å handle ut fra dette Arbeidsgiver har rett og plikt til å begrense ytringer som kan skade det psykososiale arbeidsmiljøet Er det akseptabelt å bruke sosiale medier til å gi uttrykk for intern kritikk? Nivå og stilling kan en leder kritisere nedover eller bare oppover i hierarkiet? Kan variere mellom fagområder

17 Nedkvitne-saken (HKU ) Skyldes denne konsentrasjonen av makt og penger på mennesker med overklassebakgrunn fra Oslo og Bærum at det finnes en spesielt høy konsentrasjon av gener som skaper intelligens og nytenkning i en sirkumferens av 20 km rundt Blindern? NN har definitivt et problem når det gjelder faglig tyngde, og hennes faglige interessefelt er meget snevert. Derimot har hun en sterkt utviklet solidaritetsfølelse i forhold til resten av vestkantklikken hun er en del av. De som drev fram valget av henne var nettopp hennes vestkant-venner som mente de på denne måten kunne sikre sine interesser i ressurs- og maktfordelinga på instituttet. En førsteamanuensis fra høyskolen i Vestfold har vært sensor på tre av mine kandidater. Han har ikke doktorgrad, bare et havarert doktorgradprosjekt fra 10 år tilbake.

18 HKU i Nedkvitne-saken Høyesteretts ankeutvalg understreker at ytringsfriheten, slik denne blant annet kommer til uttrykk i Grunnloven 100 første ledd og EMK artikkel 10 nr. 1, gir svært vide rammer for hva en vitenskapelig ansatt kan si om faglige og administrative spørsmål, selv om dette innebærer å tale ledelsen eller andre midt i mot. [ ] Men også en vitenskapelig medarbeider må ta et visst hensyn ved sin opptreden overfor kolleger og andre han kommer i kontakt med i sin stilling. Han må også ha arbeidsmiljøet for øye. I de mest graverende tilfeller vil ytringsfriheten måtte vike også på en arena som dette, i den forstand at ytringer som er utilbørlige på grunn av form, tid, forum, omfang eller skadevirkninger, kan danne grunnlag for avskjed.

19

20 20 Eksterne ytringer om arbeidsgiver Ansatte har en generell lojalitetsplikt Ikke en plikt til å fremme arbeidsgivers interesser, bare ikke skade arbeidsgiverens interesser Illojale ytringer kan begrenses Ytringen må være egnet til å skade (eller potensielt skade) arbeidsgivers interesse på en unødvendig måte St. meld nr. 26 ( ) Viktige faktorer ved vurderingen: hva er den potensielle skaden ved ytringen?

21 21 Er ytringen illojal mot arbeidsgiver? Konfidensialitetsbrudd? Vern av andre ansatte? Er arbeidsgiver informert? Hva er hensikten med ytringen? Å skade arbeidsgivers interesser? Er kritikken basert på riktig faktum? Varsling : nødvendig skade? Innholdet og måten det gjøres på bør ikke gå lengre enn nødvendig for å oppnå hensikten

22 Er ytringen illojal mot arbeidsgiver? Hvor gjøres ytringen? Er det sannsynlig at det spres til en større krets av mottakere? E-post, Facebook Potensiell identifisering med virksomheten? Nivå (Adm. dir. eller styreleder), stilling (PR-sjef mm.) Finnes det retningslinjer for bruk av sosiale medier?

23 23 Ytringer som gjelder bransjen mv. I en demokratisk sammenheng er det viktig å beskytte ytringsfriheten for de som arbeider innenfor det aktuelle området Identifisering og lojalitetsplikt I hvilken utstrekning har statlige ledere lojalitet til politiske avgjørelser innenfor deres område? Gir ytringen grunnlag for å anta at personen ikke lojalt vil utføre sine plikter? Somb 2005 s. 116: Kommunalt ansatt som arbeidet med innfordring av skatt uttalte seg om at innkrevingen burde skje i regi av Staten. Ikke grunnlag for sanksjoner, ikke identifikasjonsfare

24 24 Generelle ytringer Det er potensielt lite sannsynlig at det vil skade arbeidsgiver Det kan sanksjoneres mot ulovlige ytringer Hva med ekstreme politiske meninger? Kan verdiene til virksomheten danne grunnlag for begrensninger i ansattes ytringsfrihet? Selskapets policy, etiske retningslinjer Organisasjoner/selskaper hvor verdier eller overbevisning er en integrert del, for eksempel religiøse organisasjoner

25 25 Eksempler fra Høyesterett Lektor i videregående skole, Rt s Rasistiske holdninger brudd i forhold til tillit som kreves for stillingen Den germanske rase er overlegen andre raser, jødeforfølgelsene under 2. verdenskrig er oppdiktet og gasskamrene har aldri eksistert Trikkekonduktør, Oslo Sporveier, Rt s. 770 Sympatiserte med nynazister på TV Den nynazistiske organisasjonen jeg er medlem av har våpen og planer om å bruke disse i en fremtidig konflikt. Vi driver overvåkning av politiske motstandere og infiltrerer næringslivet, offentlige organisasjoner og forsvaret.

26 Er ytringen fremsatt i offentligheten? PFU 117/10

27

28 Sosiale medier kan avdekke andre forhold

29 Sanksjoner Forholdsmessighet mellom overtredelse og reaksjon Advarsel Oppsigelse saklig grunn, jf. aml 15-8 Avskjed grovt pliktbrudd/vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, jf. aml Generell regel: høy terskel for sanksjoner mot ytringer

30 Retningslinjer for sosiale medier Bør være enkle, praktiske og forståelige Unngå detaljerte regler og forbud Prosessen er like viktig som resultatet involvering er et nøkkelord Gjør de ansatte oppmerksomme på potensielle følger og skader ved bruk av sosiale medier Innarbeid retningslinjer og eksempler for virksomheten

31 Sjekkliste for retningslinjer 1. Klargjøre hvem kan representere arbeidsgiver og i hvilke sammenhenger 2. Hvordan opptre som en god ambassadør for arbeidsgiver i sosiale medier, f eks hvordan man håndterer kritikk 3. Ytrer du deg som privatperson, sørg for at du ikke blir identifisert med arbeidsgiver 4. Bruk av sosiale medier i kommunikasjon med kunder og samarbeidspartnere 5. Temaer de ansatte ikke kan ytre seg om: taushetsplikt, børssensitiv informasjon mv. 6. Temaer som bør unngås eller hvor man bør være forsiktig, f eks omtale av klienter/kunder utad 7. Forholdet til andre interne retningslinjer (f eks etiske retningslinjer og retningslinjer for varsling) 8. Ivareta sikkerhetshensyn/nettvett

32 Virksomhetens bruk av sosiale medier 1. Markedsføring 2. Personvern 3. Ansvar 4. Lovvalg og verneting

33 Markedsføring i sosiale medier Bredt spekter: all direkte markedsføring til personer Omfatter direkte markedsføring til personer via sosiale medier Krever aktivt forhåndssamtykke Unntak: markedsføring til eksisterende kunder på særlige vilkår Forbrukerombudet arbeider med retningslinjer for markedsføring i sosiale medier

34 Personvern Personvernpolitikk ikke et krav, men den beste måten å oppfylle opplysningsplikten på Bør være lett tilgjengelige Undersøkelse av Datatilsynet: de fleste mobilapp er bryter personvernreglene Bruk av sosiale medier som skytjeneste pass på restriksjoner ved overføring av personlige opplysninger til utlandet

35 Ansvar Personen bak ytringen er den ansvarlige Utvidet straffansvar for redaktører gjelder ikke for elektroniske media Ansvar for ulovlige ytringer eller ulovlig innhold som er gjort tilgjengelig på din hjemmeside: plikt til å fjerne når du har blitt klar over dette

36 Lovvalg og verneting Utbredt varsomhet med å avtale, men noen begrensninger i forbrukerforhold Lovvalg utenfor EU kun dersom landet tilbyr lignende forbrukervern Tvister som involverer norsk forbruker kan til enhver tid føres for norsk domstol

37 SIMONSENs app

38 Takk for oppmerksomheten! Tomas Myrbostad: Kjell Erik Grøsfjeld: