H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 30% mellomboreal 60% sørboreal 10% Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Transkript

1 Aunskardet ** Referanse: Hofton T. H. 1. Naturverdier for lokalitet Aunskardet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2013 Kommune: Namdalseid Inventør: Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 30% mellomboreal 60% sørboreal 10% Areal: 777 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Aunskardet er et nordvendt, dypt og markert dalføre innelukket av høye fjellrygger et par km sør for Oksdølas utløp i Namsenfjorden. Av et tilbudsområde på 1405 daa er 777 daa avgrenset som verneverdig. I den dype dalbunnen (som delvis har form av ei bekkekløft) står boreal regnskog i form av granskog iblandet noe rogn, bjørk, gråor og sparsomt osp (blåbærskog, småbregneskog, litt storbregneskog). Indre deler av dalføret og lisidene dekkes av mellom- og nordboreal, fattig granskog (blåbærskog hovedsakelig) og furuskog (røsslyngskog og knausskog), og med mye bjørk i lisidene. Det meste av skogen er nokså gammel, store arealer er aldersfase-naturskog med spredte biologisk gamle trær og små til middels mengde gadd og læger. Enkelte mindre partier har gammel naturskog med større andel gamle trær og kon- høgstubber og læger av kelo-typen. Nedre del av dalen (den fuktigste delen som er boreal regnskog) er derimot betydelig påvirket av gamle dagers gjennomhogster, og har mest optimalfaseskog uten biologisk gamle trær og med lite død ved. rogn, men også på andre lauvtrær og på stammen av eldre grantrær. Lungeneversamfunnet er ganske godt utviklet, gam- er imidlertid få og opptrer i lav tetthet. Vedsoppmangfoldet er fattig (men med et visst potensial for interessante arter på Aunskardet er et velavgrenset lite nedbørsfelt med hovedsakelig nokså gammel skog, der selve bekkedalen har viktige det er også visse kvaliteter knyttet til eldre, høyereliggende naturskog av gran og kystfuruskog. Imidlertid er store deler av området relativt typisk for høyereliggende skogtrakter i distriktet (eldre-halvgammel, fattig naturskog), og artsmangfoldet er ikke spesielt rikt. Avgrensnignen er god, men det er uheldig at ikke hele nedbørsfeltet inngår. Samlet grad av mangeloppfyllelse er nokså lav. Aunskardet vurderes som (svakt) regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 14. august Værforholdene var gode (skyet oppholdsvær, ikke våt vegetasjon). Det meste av tilbudsområdet ble befart, med hovedinnsats på selve Aunskardet. De høyereliggende lisidene ble observert på avstand (ikke potensial for viktige biologiske verdier). Nordligste del av tilbudsområdet ble ikke feltbefart (se Utvelgelse og Avgrensning ). Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for både generelle kartleggingspa- påvist). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Norges Skogeierforbund på vegne av grunneier. Det på forhånd avgrensete undersøkelsesområdet omfattet 1405 daa i midtre og nedre del av Aunskardet, deler av den vestvendte brattskrenten ut mot Oksdøla, vestvendte lier og et bratt nordvendt søkk nord for Halvgåttaksla. klart vært biologisk interessant om det hadde vært eldre skog her). Partiet i vest mot Oksdøla har ordinær, eldre blåbærgranskog med en del iblandet bjørk i lisida, samt noen få almekjerr oppi et trangt skar. Disse delene har liten eller ingen biologisk verdi, og er derfor utelatt fra avgrenset område som er redusert til 777 daa. Brattlia ut mot Oksdøla kan evt. inkluderes som sammenbindingsareal om det seinere er aktuelt å ta med mer areal sørover liene på vestsiden av Kariengskulen.

2 Tidligere undersøkelser Aunskardet var et av de mange områdene som ble undersøkt i boreal regnskog-prosjektet til Direktoratet for Naturforvaltning på slutten av 1990-tallet, og ble besøkt av Geir Gaarder (Gaarder et al. 1997). Et 25 daa område i selve kløfta ble avgrenset og vurdert som *T-regnskogslokalitet. I naturtypekartleggingen (Holien 2003) ble et 203 daa stort område i Aunskardet (som omfattet det tidligere boreal regnskogs-området) lagt inn i Naturbase og gitt B-verdi. Det er også avgrenset en naturtypelokalitet på nordvestsiden av Kariengskulen (95 daa, B-verdi), som berører tilbudsområdet. Ifølge Beliggenhet Området ligger nord i Namdalseid kommune, på østsiden av Oksdøla 2-3 km sør for elvas utløp i arm av Namsenfjorden, og består av en markert nordvendt dalgang mellom fjellryggene Kariengskulen, Breivikfjellet og Halvgåttaksla. Naturgrunnlag Terrenget i distriktet er grovskåret og kupert. Aunskardet er en nordvendt, isolert og dyp dalgang som danner et eget lite nedbørsfelt lukket inne av bratte lisider som stiger opp til høye fjellrygger i vest og øst. Dalbunnen med den vesle elva er ei trang og markert bekkekløft, med meget bratte lisider og bergskrenter på vestsiden, noe slakere på østsiden. Geologi indikasjoner av rikere bergarter i undersøkelsesområdet. Løsmassedekket er stort sett sparsomt avsatt, med arealmessig Klima Regionalklimaet i distriktet er svært fuktig, og regionen ligger på overgangen mellom klart og sterkt oseanisk seksjon (O2- O3). Avgrenset område tilhører hovedsakelig mellomboreal vegetasjonssone, med noe mindre areal i nordboreal, og små arealer sørboreal nederst i kløfta. Lokalklimaet er svært fuktig nede i dalbunnen (men antakelig noe påvirket av periodevis uttørkende vind), mer moderat ellers i området. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattig, fuktig granskog dominerer dalen, med furu og dårlig utviklet barblandingsskog på skrinnere terreng på sidene, og småvokst gran-bjørk blandingssskog høyere opp mot skoggrensa. Generelt er innslaget av bjørk høyt i lisidene. Gran- er bare fragmentarisk utviklet. Lauvtrær inngår ellers spredt til ganske vanlig i kløfta, i form av rogn, bjørk og enkelte osp. Skrinnere mark i brattskråningene og på koller og rygger har mest furu, i form av et typisk oseanisk furuskog. Dette er dels knausskog (med bl.a. mye heigråmose og reinlaver), dels røsslyngskog med tjukke råhumusmatter. Skogstruktur og påvirkning Mesteparten av området (dvs. indre del av dalen og liene på sidene) har eldre, til dels relativt gammel naturskog. Mye er godt sjiktet aldersfaseskog. Trærne er ikke spesielt grove, men en del spredte trær er biologisk gamle og seinvokste med sprekkebark og gamle greiner ned mot bakken. Mengden død ved er middels til lav, men både gadd, høgstubber og læger mange av lægrene rotvelter etter vindfelling (som typisk for oseanisk granskog). Furuskogen er gjennomgående en relativt gammel, glissen kystfuruskog, med markant oseanisk karakter. Trærne er seinvokste og mer eller mindre smådimensjonerte, med vridd stamme og krokete greiner, mange steder tydelig vindpinte (særlig på ryggene). Litt mer produktiv furu-barblandingsskog i hellingene er bedre sluttet, med mer rettstammete trær. Det 2 skiller seg noe ut ved å ha tydelig gammel kystfuruskog med gamle trær (noen relativt grove), og stedvis noe høyere tetthet av gadd, høgstubber og læger. Storparten av den mer produktive granskogen i nedre del av dalen er klart sterkere påvirket av gamle dagers gjennomhogster, mye er svakt til moderat sjiktet optimalfaseskog med trær av begrenset alder og dimensjoner. Biologisk gammel gran mangler her i praksis helt, og mengden død ved av gran er beskjeden. Imidlertid inngår en del eldre til gamle lauvtrær, enkelte grove. Av disse er særlig rognetrærne viktige nøkkelelementer. Det er også noe tett, homogen kulturskog av yngre alder i nedre del av dalen. Et lite felt nederst i kløfta skiller seg ut ved å ha temmelig gammel gran-naturskog, med grøvre trær og en del dødved. En eldre traktorvei går inn i dalen på østsiden av elva, og langs denne, på østsiden av elva opp til ca 100 moh., er det hogd

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Aunskardet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Aunskardet Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med lauvtrær BMVERDI: B Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern av skog. Tidligere undersøkt av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) ifbm. temakartlegging av boreal regnskog som avgrenset et 25 daa stort område og ga det verdien *T (Gaarder et al. 1997), et større areal tatt inn i naturtypekartleggingen (Holien 2003) (Naturbase 2014) som lok. BN Denne erstattes av ny avgrensning og beskrivelse Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger 2-3 km sør for Oksdølas utløp i Namsenfjorden, og består av gammelskogen i den nordvendte, markerte og ganske dype bekkekløfta Aunskardet, avgrenset mot ungskog nedover dalen (nord) og på østsiden, og skrinnere/ tørrere skog høyere oppi dalsida på vestsiden og innover dalen mot sør. Berggrunn (NGU 2014): migmatittgneis med stedvis linser av Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dalen dekkes av svært fuktig granskog, med innslag av bjørk, rogn, gråor og litt osp. Fattige av dalen har temmelig gammel aldersfaseskog, med enkelte tydelig gamle trær og en del (men ikke store mengder) gadd og læger i ulike nedbrytningsstadier. Viktige nøkkelelementer her er enkelte seinvokste, sturende grantrær med grov bark. Storparten av skogen i nedre og midtre deler av dalen er betydelig sterkere påvirket, mest svakt til moderat sjiktet optimalfaseskog med trær av moderat alder og dimensjoner, men med en del gamle lauvtrær (ikke minst rogn). Unntaket er et lite felt i den trangeste kløfta langt ned, hvor det er ganske grovvokst, gammel granskog og en god del læger. - funnet er godt utviklet på rikbarkslauvtrær (særlig rogn). Mest interessant er sparsomme forekomster av gullprikklav (Pseudocyphellaria - - (Parmeliella triptophylla), kystårenever (Peltigera collina). På gran er granbendellav (Bactrospora corticola) og meldråpelav (Cliostomum - Climacocystis borealis). Bruk, tilstand og påvirkning: Avgrenset lokalitet har eldre skog og gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid (men dels betydelig påvirket av gamle dagers gjennomhogst), men gammelskogen i dalen er en del fragmentert nedenfra, med en god del ungskog og også enkelte små gjengroende hogstfelt i dalbunnen og på østsiden av elva i nedre del. Her er også en eldre, gjengrodd traktorvei. Tidligere gikk ei telefon-/strømlinje gjennom dalen (avmerket på kart), men denne er fjernet. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Hele Aunskard-dalen (bortsett fra nederste bit) dekkes av gammelskog, avgrenset lokalitet utgjør nederste, biologisk sett mest verdifulle del av området. Verdivurdering: Aunskardet har svært humid granskog der ganske mye kan karakteriseres som middels godt utviklet boreal regnskog, lomboreal (altså litt høyt), noe som kombinert med trolig negativ/uttørkende vindpåvirkning, fører til at det ikke er snakk om spesielt godt utviklet regnskog. Deler av området har også kvaliteter mht. gammel naturskog (indre del). 8 rødlistearter (4 VU, 4 NT) (ihht rødlista) er påvist. I kraft av å være middels godt utviklet boreal regnskog vurderes lokaliteten som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Viktige kvaliteter i distriktet er knyttet til rogn, som er negativt påvirket av elgbeiting. På landskapsnivå vil redusert elgbestand derfor være positivt for artsmangfoldet knyttet til rogn. 2 Aunskardet Ø Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog BMVERDI: C Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern av skog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i indre del av Aunskardet, og består av en kolle på østsiden av dalen, avgrenset mot granskog i kløfta i vest (egen naturtypelokalitet) og mot mer ordinær barskog ellers. Berggrunn (NGU 2014): migmatittgneis med stedvis Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er en opplendt, skrinn kolle med glissen, gammel kystfuruskog, dels røsslyngskog, dels knausskog. På topplatået er skogen glissen, med smådimensjonerte, seinvokste og krokete, vindpinte trær. Hellingene har noe mer men ikke i høy tetthet. Sparsomt inngår gran, mest i et trangt lite søkk i nord (gamle, seinvokste trær, enkelte læger). duftskinn (Cystostereum murrayii) og praktbarksopp (Veluticeps abietina) på granlæger. Den uvanlige (men vidt utbredte og lite kravfulle) sårkjuke (Physisporinus sanguinolentus) ble også funnet på granlåg. Det er et visst potensial for mer kravfulle arter på død ved av furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket på lang tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av den nesten i sin helhet gammelskogsdekte Aunskard-dalen. Verdivurdering: Mindre parti skrinn og fattig kystfuruskog, med gamle trær og moderate mengder død ved, men svært lav produktivitet

4 kombinert med plukkhogstpåvirkning for lenge siden gjør at mengden nøkkelelementer er temmelig lav, og artsmangfoldet fattig. 2 rødlistearter (begge NT) (ihht rødlista) er påvist. Lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold - - av eldre grantrær stedvis har innslag av spesielle arter, med granbendellav og meldråpelav som mest spesielt. Kravfulle arter opptrer imidlertid bare sparsomt, og inntrykket er en noe marginalt utviklet boreal regnskog der litt høytliggende beliggenhet kanskje kombinert med uttørkende vinder virker begrensende for artsmangfoldet. Mangel på biologisk gamle Vedsoppmangfoldet er fattig, med bare enkeltfunn av et fåtalls naturskogsarter. Det er imidlertid et visst (men ikke stort) synlighet jordboende sopp. Tabell: Artsfunn i Aunskardet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Degelia plumbea Fuscopannaria ignobilis NT Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma bellum Glattvrenge Pannaria conoplea Pannaria rubiginosa Parmeliella triptophylla Peltigera collina Kystårenever Platismatia norvegica Skrukkelav Pseudocyphellaria crocata Gullprikklav VU Skorpelav Arthothelium norvegicum VU Bactrospora corticola Granbendellav VU Chaenotheca gracillima Langnål NT Cliostomum leprosum Meldråpelav VU Gyalecta friesii Huldrelav NT Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Cystostereum murrayi Duftskinn Veluticeps abietina Praktbarksopp Barksopp Chaetodermella luna Furuplett NT Avgrensing og arrondering Området er avgrenset mot snaufjellsryggene i vest og øst, mot annen eiendom i sør (innover i dalen), mens i nord (nedover) er grensa satt mot rene ungskogsfelt. Aunskard-dalen danner et isolert og innelukket lite nedbørsfelt naturlig velavgrenset på alle kanter. Tilbudsområdet fanger opp hele den nedre halvdelen av dalføret, og området må derfor karakteriseres som Imidlertid ser det ut til at gammelskog (i form av høyereliggende gran- og furuskog, ikke boreal regnskog) fortsetter videre innover dalen mot sør, og det ville klart styrket området både arronderingsmessig og mht. areal gammelskog, om også indre deler av dalen var med. Vestsiden (de stupbratte liene ut mot Oksdøla) synes i hovedsak å ha skog av mer ordinær biologisk verdi (granskog

5 iblandet en del bjørk, lokalt noe rogn og osp, noen få almekjerr). Dette er imidlertid eldre skog, og det kunne evt. vurderes å inkludere også disse. Isolert sett er imidlertid biologisk verdi lav på disse arealene, og en inkludering forutsetter sammenbinding sørover til Skardbergfjellet-Lakshølhaugen (eget tilbudsområde frivillig vern 2013, se egen områdebeskrivelse). Andre inngrep En eldre traktorvei går inn i dalen på østsiden av elva fra nord. Tidligere gikk ei telefon-/strømlinje gjennom dalen (avmerket på kart), men denne er fjernet. Vurdering og verdisetting Aunskardet er et naturlig velarrondert naturskogsdalføre som utgjør et eget lite nedbørsfelt, og dekkes i hovedsak av mer eller mindre gammel skog. Selve bekkedalen/kløfta har viktige naturverdier, knyttet til middels godt utviklet boreal regnskog Regnskogen er imidlertid ikke spesielt godt utviklet, det er snakk om en overgangstype mellom den mer artsrike sørboreale utformingen og utarmet/artsfattig mellomboreal utforming, bl.a. er kravfulle arter fåtallige og opptrer sparsomt. Den fuktig- størst potensial for godt utviklet regnskog (skog på god bonitet lavest nede i dalbunnen). Utenfor den sentrale bekkedalen er naturverdiene mer begrenset. Dette er for det meste fattig, halvgammel til relativt gammel gran- og furu-naturskog med middels utviklet naturskogsstruktur og fattig artsmangfold, dvs. skog som er vanlig på ganske store arealer i høyereliggende områder i distriktet. Gammel naturskog med høy andel biologisk gamle trær, mye død ved og god kontinuitet i slike elementer er ikke registrert annet enn på små arealer men både gammel kystfuruskog og gammel høyereliggende granskog forekommer og bidrar til å øke naturverdiene. Området er helt uten rike skogsamfunn. Avgrensningen av tilbudsområdet er god, men det ville vært en fordel om mer av skogen innover/sørover hadde vært inkludert. Området vil i bare lav grad oppfylle viktige mangler ved skogvernet. Av generelle mangler inngår internasjonale ansvarstyper (i form av boreal regnskog), men bare i moderat grad siden arealet ikke er spesielt stort og det bare er middels gammel kystfuruskog (sparsomt og ikke godt utviklet). Boreal regnskog er viktigste spesielt prioriterte skogtype. Området tilhører imidlertid på ingen måte de beste områdene med boreal regnskog i distriktet (ikke minst sammenliknet med mer lavereliggende områder), men antakelig er dette et av de mer verdifulle områdene som ennå ikke er vernet. Aunskardet har middels naturverdier knyttet til boreal regnskog, noe som kombinert med at det utgjør et velavgrenset dalføre med hovedsakelig relativt gammel skog, gjør at området vurderes som (svakt) regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Aunskardet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering 1 Aunskardet ** * * * ** ** ** * 0 ** - ** *** * * ** 0 * * * 0 * - * Samlet verdi Samlet vurdering ** * * ** ** * *** * 0 ** * ** ** Referanser Holien, H Botanisk mangfold i Namdalseid kommune. Høgskolen i Nord-Trøndelag. HINT Rapport nr. 13, NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

6 Aunskardet (Namdalseid, Nord-Trøndelag) Areal 777 daa, verdi ** R mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2013 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2013) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE

7 Bilder fra området Aunskardet Aunskardet sett fra nordvest. Hofton Mindre partier gammel kystfuruskog finnes, best utviklet i kjerne 2. Hofton Gammel rogn finnes spredt nede i dalen, disse trærne holder det mest interessante artsmangfoldet i området. Hofton Aunskardet sett utover mot nord. Hofton