Fedafjorden. Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering. Rene Listerfjorder. Fagrapport. desember 2010

Transkript

1 Rene Listerfjorder Fedafjorden Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering Fagrapport desember 2010 Dokument nr 1 Revisjonsnr 2 Utgivelsesdato: 22 desember 2010 Oppdragnr Utarbeidet: Arve Misund og Agnes Haker Kontrollert: Oddmund Soldal

2 Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: Tilgjengelighet: Fedafjorden - miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 risikovurdering Eramet Norway Kvinesdal AS, Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS Rene Listerfjorder v/terje Aamot COWI AS, onr Ugradert Sammendrag: I 2010 har COWI AS etter oppdrag for Eramet Norway Kvinesdal AS, Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS gjennomført en miljøundersøkelse og Trinn 1 risikovurdering av miljøtilstanden i Fedafjorden, Kvinesdal kommune Programmet omfattet prøvetaking av overflatesediment, sediment i kjerner, og blåskjell, samt en kartlegging av spredning av sediment gjennom turbiditet Analyseresultatene viser at fjorden, spesielt i Indrevika, fortsatt er betydelig forurenset mht PAH, TBT, kvikksølv, kobber og bly I forhold til den tidligere miljøtilstanden i perioden er konsentrasjoner av miljøgifter i sediment og blåskjell redusert I Fedafjorden er det gjort risikovurderinger i tre delområder: Indrevika, Angholmen, og Fedabukta Ingen av disse delområdene kunne friskmeldes mht økologisk risiko etter Trinn 1 Økologisk risiko er vurdert som størst i Indrevika og minst i Fedabukta En Trinn 2 risikovurdering mht spredning til resipienter og human helse må gjennomføres før det gjøres videre vurderinger med hensyn til tiltak Emneord: Fedafjorden, forurenset sediment, miljøundersøkelse, Trinn 1 risikovurdering Oppdragsansvarlig Saksbehandlere Kvalitetssikrer Navn Navn Navn

3 COWI AS Strandgaten Flekkefjord Telefon wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Beskrivelse av området 4 21 Geografisk beliggenhet 4 22 Bunnareal og topografi 5 23 Vannutskiftning og sedimentering 5 24 Nåværende arealbruk 6 25 Skipstrafikkmønster 6 26 Kjente forurensningskilder 7 27 Miljøtilstand 10 3 Ønsket miljøtilstand Formål Definerte miljømål Kriterier for måloppnåelse 11 4 Risikovurdering metode 12 5 Innhenting av miljøinformasjon Eksisterende relevant informasjon Innhold i nytt måleprogram Inndeling i delområder Feltarbeide Toksisitetstester Sedimentfeller og turbiditetslogger Innsamling av blåskjell Elva Kvina prøvetaking Kvalitetssikring i felt 22 6 Resultater trinn Resultater av overflate sedimentprøver Resultater av kjerneprøver Resultater av blåskjellprøver Resultater av toksisitetstestene Resultater av sedimentfeller og turbiditetslogger Resultater av prøvetaking i Kvina og molybden i fjorden 44 7 Vurdering og konklusjoner fra Trinn Overskridelser av grenseverdiene Sammenligning med tidligere undersøkelser Spredningsvurdering Konklusjoner 54 8 Referanser 55 9 Vedlegg A: Ordforklaring Vedlegg B: temakart med analyseresultater Fedafjorden Indrevika Fedafjord sammenligning mellom ny og gammel data Indrevika sammenligning mellom ny og gammel data Vedlegg C: Analysedata fra tidligere undersøkelser Vedlegg D: 2010 analysedata 81

4 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 1 / 84 Sammendrag: COWI AS har etter oppdrag for Eramet Norway Kvinesdal AS, Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS gjennomført miljøundersøkelser i Fedafjorden, Kvinesdal kommune Målsetningen med prosjektet var å dokumentere miljøtilstanden i sjøsedimenter og blåskjell i fjordresipienten, samt å sammenligne miljøtilstanden i 2010 med tidligere dokumenterte miljøtilstand i I denne rapporten er det på grunnlag av analyseresultatene utført en Trinn 1 risikovurdering iht KLIFs veileder for risikovurdering av forurenset sediment Fedafjorden er en 12 km lang og smal fjord i Listerregionen plassert mellom munningen av elva Kvina og Stolsfjorden Det er en kjent sak at fjorden er forurenset på grunn av utslipp av metaller og tjærestoffer (PAH) i forbindelse med industrien innerst i fjorden Terskelen ved Angholmen deler fjorden i 2 basseng og hemmer dypvannsutskiftningen i det indre bassenget Dette fører til at dypvannet i indre bassenget er mer utsatt for belastning med organisk materiale og partikkelbundet miljøgifter På grunn av forurensningstilstanden, og spesielt de høye PAH-verdier, har Mattilsynet innført kostholdsråd som fraråder konsum av skjell i Fedafjorden De tidligere miljøundersøkelsene ble i 2003 sammenfattet av Fylkesmannen i en Fase 1 miljørapport som inngikk i en serie med fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter Det ble konkludert at forurensningstilstanden i fjorden er alvorlig og at videre miljøundersøkelser er nødvendig for å få en oppdatert kunnskap om situasjonen, og for å utarbeide en risikovurdering med tiltaksplan Prøvetakingsprogrammet i 2010 omfattet 32 overflateprøver av sediment, 6 kjerneprøver av sediment, og 7 blåskjellprøver I tillegg ble det samlet blandprøver for toksisitetsanalyse fra 3 større områder i fjorden: Indrevika, Fedabukta, og Angholmen For å vurdere det aktuelle bidrag til molybden/kobber utslipp fra Knaben gruvene, ble det også tatt 9 sedimentprøver i elva Kvina For å kartlegge bidrag av skipstrafikk til oppvirvling, og dermed spredning av finkornige sediment med høye konsentrasjoner av miljøgifter, ble det ved kaianlegget til Eramet Norway Kvinesdal AS i Indrevika satt ut 5 sedimentfeller og en turbiditetslogger over en periode på ca 4 måneder Ved innhenting av fellene ble oppsamlet finsediment sendt til analyse Alle prøvene ble analysert ved det akkrediterte ALS laboratoriet Analyseresultatene er vurdert mot grenseverdiene for Trinn 1 risikovurderingen: for enkeltkonsentrasjoner er dette grensen mellom tilstandsklasse II og III i veilederen Det viste seg at forurensningssituasjonen i Fedafjorden har bedret seg betydelig i forhold til den tidligere miljøtilstanden i perioden Flere stoffer har gått en tilstandsklasse ned Likevel er forurensningssituasjonen fortsatt alvorlig og ingen av delområdene (Indrevika, Angholmen, Fedabukta) kunne friskmeldes mht økologisk risiko etter Trinn 1 Generelt er forurensningstilstanden mest alvorlig i Indrevika, mye bedre ved Angholmen og best i Fedabukta/ytre Fedafjord bassenget Sannsynligvis er dette et resultat av at tidligere og nåværende utslipp av miljøgifter i fjorden er lokalisert til Indrevika, at utslippene er stoppet eller sterkt redusert og at terskelen ved Angholmen i stor grad hindrer videre spredning av sedimenter utover i fjorden

5 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 2 / 84 I Indrevika er spesielt konsentrasjonene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), TBT, kvikksølv, kobber og bly svært høye Sediment dypere ned i kjerneprøven (10-25 cm dyp) er ofte like forurenset som sediment på overflaten, noe som viser at utslippene av forurensning har pågått over lang tid, og/eller at det skjer blanding av den øverste 25 cm med sediment på grunn av skipstrafikk og bioturbasjon De forhøyde PAH-verdier er med overveiende sannsynlighet forårsaket av utslipp av avløpsvannet fra smelteverket Høye verdier av TBT og PCB skyldes mest sannsynligvis båttrafikken i området, mens utslipp av tungmetaller i fjorden kan ha flere kilder Ved Angholmen og i Fedabukta er det noen enkeltanalyser av PAHforbindelser, TBT, kobber og bly som overskrider grenseverdiene for Trinn 1 Dette skylder sannsynligvis industrielle aktiviteter på Angholmen og spredning av miljøgifter fra Indrevika Dette viser at det skjer noe spredning av miljøgifter over terskelen ved Angholmen Molybdenkonsentrasjonene i Kvina er spesielt høye i den øverste delen av vassdraget (nærmere Knaben), og svært lave i den nederste delen Sett i forhold til funnene i nedre delen av Kvina er molybdenkonsentrasjonene svært høye i fjordsedimentene Dette er trolig fordi molybden er oppkonsentrert i det fine deponimateriale fra Knaben som blir avsatt i områder med liten strømhastighet Finkornet materiale er funnet i noen partier i øvre del av vassdraget og i de roligere strømforholdene i fjordbassenget i Indrevika Stoffkonsentrasjoner i blåskjell viste at spredning av miljøgifter fra sediment til blåskjell er svært liten I forhold til prøver tatt i 1984 og 1994 har miljøtilstanden til blåskjellene i fjorden bedret seg Ingen av stoffene overskrider tilstandsklasse II i vurdering av miljøkvaliteten i blåskjell i fjorder og kystfarvann Målinger av turbiditet ved kaianlegget til ENK AS i Indrevika viste at det er en sammenheng mellom skipstrafikk og oppvirvling av sediment Det er ikke påvist korrelasjon mellom båtstørrelse og påvist turbiditet Sediment som var samlet i sedimentfellene over en 4 måneders periode kommer mest sannsynlig fra oppvirvling forårsaket av skipstrafikk Det representerer den fraksjonen av sedimentet som sprer seg lettest Analyseresultatene viste at det hadde en høy fraksjon av finpartikler, samt forhøyde verdier av spesielt TBT, kobber, og forskjellige PAH-forbindelser En ytterligere risikovurdering mht spredning til resipienter og human helse bør gjennomføres i en Trinn 2 risikovurdering før det vurderes mulig tiltak i Fedafjorden

6 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 3 / 84 1 Innledning Fedafjorden i Listerregionen har lenge hatt kjente forurensinger av metaller og tjærestoffer (PAH) Forurensingen er antatt å ha forbindelse med industrien innerst i fjorden Etter Stortingsmelding nr 12 ( ) "Rent og rikt hav" ble det bestemt av KLIF i samråd med fylkesmannen i Vest-Agder at Fedafjorden skulle være ett av fjordområdene i Norge hvor det var behov for en tiltaksplan for håndtering av forurensede sedimenter Tidligere undersøkelser i Fedafjorden har vist høye konsentrasjoner av spesielt tjærestoffer (PAH, inkludert benzo(a)pyren), og kvikksølv Miljøgifter i vann og sediment blir tatt opp i planter og dyr og utgjør dermed en fare både for den biologiske mangfold og menneskelig helse gjennom næringskjeden I Fedafjorden har Mattilsynet innført kostholdsråd som fraråder konsum av skjell på grunn av høye PAH-verdier (sist vurdert i 1995) I 2003 skrev fylkesmannens miljøvernavdeling en Fase 1 miljørapport som omfattet en gjennomgang av eksisterende data og en arbeidsplan for Fase 2 i utarbeidelse av tiltaksplanen for Fedafjorden /1/ Det ble konkludert med at videre miljøundersøkelser er nødvendig for å få en oppdatert inntrykk av forurensningssituasjonen Prosjektet "Rene Listerfjorder" ble opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Flekkefjord-, Kvinesdal- og Farsund kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og Klima- og Forurensningsdirektoratet (Klif) Hensikten med prosjektet er å oppdatere tidligere kartlegginger og lage en tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøgrunn i Listerregionen Klif og Fylkesmannen i Vest-Agder har i 2009/2010 pålagt 3 industribedrifter å undersøke miljøtilstanden i Fedafjorden, samt deres forurensningsbidrag /2/ Rene Listerfjorder opptrer som koordinator for denne Fase 2 miljøundersøkelsen I 2010 fikk Cowi AS oppdraget av Eramet Norway Kvinesdal AS, Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS å gjennomføre videre undersøkelser, risiko og tiltaksvurderinger av miljøtilstanden i Fedafjorden Prøvetakingen i fjorden ble utført i løpet av 3 dager i juni 2010 i samarbeid med underleverandøren ROV og Dykkerservice a/s I alt ble det samlet inn 32 overflateprøver av sediment, 6 kjerneprøver av sediment, og 7 blåskjellprøver I tillegg ble det samlet blandprøver for toksisitetsanalyse fra 3 større områder: Indrevika, Fedabukta, og Angholmen innefor terskel Fem sedimentfeller og en turbiditetslogger ble satt opp i Indrevika for å måle skipsgenerert oppvirvling og resedimentering utenfor kaia For å vurdere det aktuelle bidrag til molybden/kobber utslipp fra elva Kvina til fjorden, ble det analysert 9 sedimentprøver i elva mellom Knaben og Indrevika I denne rapporten har Cowi på grunnlag av analyseresultatene utført en Trinn 1 risikovurdering av sedimentene iht KLIFs veileder TA-2229 ('Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter' /3/), og veileder TA-2230 ('Risikovurdering av forurenset sediment' /4/) Resultatene er også sammenlignet med tidligere målinger slik at en kan se på trender mht miljøutvikling i Fedafjorden Det forekommer en del faglige ord og begrep i rapporten og derfor har vi lagt med en ordforklaringsliste i Vedlegg A

7 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 4 / 84 2 Beskrivelse av området 21 Geografisk beliggenhet Figur 1 viser et oversiktskart av Listerregionen Den 12 km lange og smale Fedafjorden strekker seg fra munningen av elva Kvina innerst og munner ut i den åpne og dype Listafjorden ved Stolsfjorden Ved Angholmen er det en grunn terskel på ca 40 m dyp som deler fjorden i et indre mindre basseng med maksimal dybde 90 m, og en ytre del som er 350 m dyp mot munningen til Listafjorden Figur 2 viser området i Fedafjorden som miljøundersøkelsen har fokusert på Hele området ligger i Kvinesdal kommunen I Figur 2 er det også vist lokaliseringen av de 3 bedriftene som har beliggenhet ved fjorden og er de antatt viktigste forurensningskildene i fjorden Figur 1 Oversiktskart over området rundt Fedafjord Det undersøkte området er angitt med rød rektangel Figur 2 Oversiktskart over det undersøkte området med lokalisering av de viktigste industribedriftene ved fjorden

8 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 5 / Bunnareal og topografi Et sjøkart som viser vanndybde i Fedafjordens tiltaksområde er vist i figur 3 Bassenget innenfor Angholmen terskelen har et areal på ca 1,9 km 2 (2,5 km langt og m bredt) Elva Kvina munner ut innerst med en midlere vannføring på ca 32 m 3 /s I området utenfor kaianlegget ved Eramet Norway Kvinesdal AS er sjødybden ca 8 til 25 m Mot vest skrår bunnen ned til > 30 m dyp innenfor det som regnes som influensområdet til skipstrafikk for ENK AS Det ytre bassenget utenfor Angholmen terskelen har et areal på ca 8,6 km 2 (ca 10 km langt og gjennomsnittlig 1 km bredt) Fedaelva munner ut på nordsiden i Fedabukta med en midlere vannføring på 10 m 3 /s Figur 3 Vanndybdekart av tiltaksområdet i Fedafjorden, met et utsnitt av Indrevika 23 Vannutskiftning og sedimentering I begynnelsen av 70-tallene utførte NIVA en resipientundersøkelse av fjordsystemet i Flekkefjordsregionen /5/ Den 40 m dype terskelen ved Angholmen skiller de dypere vannmasser i fjorden og har stor innflytelse på vannutskiftningen og sedimentering i Fedafjorden I det ytre bassenget har dypvannet fri forbindelse med kystvannet og her er vannutskiftningen bra I det indre bassenget viser det seg at ferskvannstilførselen fra Kvina spiller en dominerende rolle for vannutskiftningen i de øvre vannlag (til ca 40 m dyp) Terskelen hemmer dypvannsutskiftningen i det indre bassenget som fører til reduserte oksygenverdier i dypvannet og en økt akkumulering av næringssalter i forhold til vannmassene utenfor terskelen Dette betyr at dypvannet innenfor Angholmen-

9 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 6 / 84 terskelen er forholdsvis følsomt for belastning med organisk materiale fra vannmassene ovenfor Vannutskiftningssituasjonen i Fedafjorden har sannsynligvis også stor betydning for transport og sedimentering av bunnmaterial i det indre bassenget Det betyr at eventuelle partikkelbundete miljøgifter, stort sett vil sedimentere innefor terskelen ved Angholmen 24 Nåværende arealbruk Det er kaianlegg som tilhører industrien i Indrevika og ved Angholmen I Fedabukta er det småbåthavn og særegen gammel trehusbebyggelse knyttet til Fedaelva Det er to viktige badeplasser av regional betydning i Fedafjorden: Sandebukta/Bineset nær Feda, og området Tangen-Skibedallen-Håland på sørsiden, nær munningen av fjorden Strandområdene langs hele Fedafjorden er mest naturområde og lite bebygd Det er et utstrakt fritidsfiske i fjorden Næringsmessig fiske og oppdrettsaktiviteter foregår ikke lenger i fjorden pga kostholdsråd og restriksjoner på omsetning av skalldyr 25 Skipstrafikkmønster Ved Eramet Norway Kvinesdal AS i Indrevika er det i løpet av året normalt med følgende skipstrafikk: anløp i året med båter i størrelsen tonn 40 anløp i året med båter i størrelsen tonn 16 anløp i året med båter i størrelsen >10000 tonn De største båtene er opp til Dwt Maksimum dybde på skip som beveger seg i Indrevika er 11 m Ved Kleven Brygge (kommunekaien) i Indrevika er det i løpet av året normalt med følgende skipstrafikk: anløp i året med båter i størrelsen < 1000 tonn (Finnøybulk og Finnøyglimt) 20 anløp i året med båter tonn

10 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 7 / Kjente forurensningskilder 261 Indre Fedafjord bassenget Mulige utslippskilder Konsentrasjonene av miljøgifter og tungmetaller i sedimentet i Fedafjorden er spesielt høye innenfor terskelen ved Angholmen Forurensningssituasjonen i det indre bassenget er påvirket av vannføringen fra elva Kvina og forurensningskilder direkte ved Fedafjorden Det er, og har vært, flere næringsvirksomheter med potensial for forurensning rundt elva Kvina og Indrevika Både gruveindustri, smelteverk, tresliperi og skipstrafikk er aktuelle kilder i dette fjordbassenget Det vises til Rapporten fra Fase 1 for Fedafjorden /1/ for en detaljert oversikt av mulige utslippskilder Her en kort oversikt Kvina Den mest sannsynlige forurensningskilden langs Kvina Elva er tidligere gruvedrift ved Knaben i Kvinesdal kommune Langedal, 1995 /6/ har gjennomført en detaljert studie av molybden-kobber konsentrasjonene langs vassdraget av Knabeåna og Kvina Helt fra 1700-tallet frem til 1973 ble det drevet gruvedrift på mineralet molybden i området I dag er det gode priser på metallet og Knaben Molybden AS har igjen tatt opp prøvedrift Gruvedrift ved Knaben har gjennom historien forårsaket utslipp i elva Kvina av store mengder nedknust stein med betydelig høyere metallkonsentrasjoner enn omgivelsene Etter at Klaredammen ble bygd nedstrøms deponiet i 1976, har tilførselen av deponimateriale til vassdraget minket betraktelig Den tidligere situasjonen har likevel ført til at det i dag fortsatt er forurenset deponimaterialet spredt gjennom hele vassdraget og minst 4 km ut i Fedafjorden Forurensningen fra Knaben gjelder spesielt molybden, kobber og kadmium, samt flotasjonskjemikalier fra avgangsmassene Andre mulige forurensningskilder langs elva Kvina er sigevann fra den tidligere avfallsplassen Ytre Egeland, og tidligere avløpsvann fra sentrumsområder og spredt bebyggelse Avløpsrenseanleggene som ble anlagt på 80-tallene sanerer kloakkutslippene Diffuse utslipp og overvann kan fortsatt innebære en viss tilførsel av bla PCB til elvevannet fordi PCB tidligere var en vanlig bestanddel i husmaling og murpuss I tillegg har den tidligere treforedlingsindustrien ved Trælandsfoss periodevis sluppet ut fiber, kobber og kvikksølv til vassdraget /6/ Industri i Indrevika Det som tidligere var Øye Smelteverk, ble omdøpt til Tinfos Jernverk og er nå Eramet Norway Kvinesdal AS (heretter referert til som ENK AS; figur 4) Smelteverket produserer silisium- og jernholdige manganlegeringer til bruk i stålindustrien For å unngå utslipp av støv til luft vaskes støvet ut i et gassrenseanlegg Det forurensede vannet fra gassrenseanlegget blir renset i et slamrenseanlegg og i flere sand- og kullfiltere Heretter blir avløpsvannet ført til utslipp på 25 m dyp, ca 150 m nordvest for kaianlegget Slammet fra renseanlegget blir deponert på bedriftens deponi på Fosselandsheia Et rensetrinn spesielt tilpasset PAH ble satt i drift i 1990 Selv om smelteverket har oppnådd store reduksjoner i utslippene over tid (som vist i figur 5), er avløpsvannet årsak til det alt vesentlige av PAH-forurensninger som er påvist i det indre bassenget Også noen av metallforurensningen har opprinnelse i utslipp fra smelteverket

11 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 8 / 84 Figur 4 Eramet Norway Kvinesdal AS smelteverk i Indrevika Figur 5 Endringer i utslipp av PAH til sjø Borregaard Trælandsfoss har i dag ingen aktivitet i Indrevika men driver kraftstasjonen ved fossen på Træland Fra 1961 til 1980 drev de et tresliperi lokalisert på sørsida av Indrevika Bygningene ved fjorden blir brukt til lager I sammenheng med den tidligere tresliperiindustrien er det funnet to deponier for bark og båndjern i bekkedalen overfor eiendommen Et av barkdeponiene har annet avfall iblandet (bla jernskrap og søppel) Sigevann fra deponiene har avrenning til Indrevika I sigevannet er det påvist forhøyede konsentrasjoner av kobber, krom og sink Pentaklorfenol er funnet i en gravegrop, men ikke påvist i sigevannet Historisk sett er det bla rapportert at pentaklorfenol er brukt som insekticid, i forbindelse med treimpregnering og til slimbekjempelse i papirindustrien Til slimbekjempelse er det ved Borregaard Trælandsfoss brukt kvikksølv- og kobberpreparater Ordinære skipsanløp til smelteverket, tresliperiet og Kleven Brygge, er også en kilde til forurensning ved at TBT brukt i bunnstoff har lekket ut Skipsfarten har også betydning for oppvirvling og spredning av miljøgifter fra sedimentene

12 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 9 / Ytre Fedafjord bassenget Mulige utslippskilder Utenfor terskelen ved Angholmen er sedimentforurensningen betydelig mindre enn innenfor Angholmen Mulig årsak til forurensning i denne delen av Fedafjorden er forurensete partikler som strømmer ut fra det indre bassenget Det kan også være lokale utslippskilder, slik som industrien på Angholmen og aktiviteter rundt Fedabukta og Fedaelva Industri på Angholmen Industrivirksomheten på Angholmen startet i 1916 med produksjon av kalsiumkarbid i elektriske smelteovner Etter det var det produksjon av ferrosilisium og matsopp til Kvina verft ble startet opp i 1965 Nye stålskip ble bygget og utstyrt på verftet Kvina Verft Eiendom AS er eier av verftsområdet Angholmen (figur 6) Driften er leid ut til Palmer Johnsen Norway AS I undersøkelsen av sjøsedimenter på sørsiden av Angholmen i 2004 /7/ ble det bare påvist forhøyede verdier for TBT Funnene av TBT skyldes mest sannsynlig skipstrafikk Figur 6 Skipsverftet på Angholmen Fedaelva Det er lite sannsynlig at det er vesentlig forurensning av vannet i Fedaelva Eneste mulige utslippskilder ved elva er avløpsvann fra Feda kommunesenter Fedabukta Det er ingen næringsvirksomheter i Fedabukta, bare en småbåthavn, bolighus og overbygde båthus Bunnsmøring av småbåter kan medføre utslipp av metaller og TBT Andre kilder En annen mulige forurensningskilde med utslipp til Fedafjorden er sigevann fra Fosselandsheia avfallsplass, som har avrenning via Sagevassdraget Det er dog lite sannsynlig at deponiet kan ha vesentlig negativ betydning for Fedafjorden Resultatene av en miljørisikovurdering utført i 2004 /8/ viste at det ikke skjer betydelig utslipp av diffust sigevann fra deponiet til Sagevassdraget Det kontrollerte utslippet av sigevannet fortynnes med en faktor 1:500 når det blandes med bekkevann før det renner ned i Sagevassdraget Det alkaliske sigevannet hever ph i det forsurete vassdraget, og dette har økt fiskebestanden nedstrøms/8/ Dessuten blir en stor del av tungmetallene i sigevannet utfelt og holdt tilbake i bekkeleiet Mengden av miljøgifter fra deponiet som når Fedafjorden er derfor vurdert som ubetydelig

13 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 10 / Miljøtilstand Det vises til Fase 1 rapporten /1/ for presentasjon av miljøtilstanden i Fedafjorden per 2003 Her er en kort oppsummering Helt siden NIVAs resipientundersøkelse i Flekkefjordområdet på 70-tallene /5/ har det vært tydelig at Indre Fedafjord er følsom for utslipp av organisk materiale Omfattende miljøundersøkelser i Fedafjorden ble utført i /9 og 10/, i 1994 /11/, og 1996 /12/ Prøvene er generelt tatt av den øverste sedimentlaget 0-2 cm og analyseresultatene er sammenfattet i vedlegg C (kap 10) I alt foreligger det 37 sedimentprøver fra perioden som gir informasjon om den tidligere miljøtilstanden i Fedafjorden En geografisk sammenligning av disse data med 2010 data er vist i vedlegg B (kap 9) i denne rapporten Det tidligere datasettet viser at forurensningstilstanden i Fedafjorden er preget av utslipp av metaller og tjærestoffer (PAH) Verdiene er spesielt høye innerst i fjorden og det er synkende gradienter av alle stoffene i sedimentene lenger utover i fjorden Mattilsynet har innført kostholdsråd mht PAH (sist vurdert i 1995) og det frarådes konsum av skjell fra Fedafjorden innenfor Stolsfjorden Det er spesielt høye verdier av kvikksølv og olje/tjærestoffer (polysykliske aromatiske hydrokarboner: PAH, inklusiv benzo(a)pyren) i Indrevika og indre bassenget av Fedafjorden I det tidligere datasettet er det mange enkeltprøver med verdier av PAH (sum), Benzo(a)pyren, og kvikksølv, i klasse 5 i klassifiseringen av miljøkvalitet i sediment /3/ Mellom 1984 og 1994 er det rapportert om følgende endringer i miljøgiftkonsentrasjoner i sedimentene: - kadmium, bly, sink og mangan er redusert - kvikksølv viser økte verdier i Indrevika - PAH16 er økt, og benzo(a)pyren er økt vesentlig - kobber er lavt og ikke endret Det ble ikke analysert for PCB, TBT og molybden i undersøkelsene i 1984 og 1995 Siden er det ikke gjennomført regional prøvetaking i Fedafjorden for å få en oppdatert bilde av miljøtilstanden Konklusjon: Sedimentene i Fedafjorden er betydelig forurenset med bla tjærestoffer og kvikksølv Ytterligere prøvetaking, bla for å få en bedre forståelse for utbredelse og gradienter mot ev kilder synes aktuelt

14 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 11 / 84 3 Ønsket miljøtilstand 31 Formål Hensikten med risikovurderingen er å dokumentere: 1 Dokumentasjon av tilstanden i sjøsedimenter og blåskjell i fjordresipienten 2 Sammenligning av miljøtilstanden i 2010 med den tidligere miljøtilstand i Det nasjonale resultatmålet er at: "Forureina grunn, vatn og sediment som skriv seg fra verkssemd i tidlegare tider, feildisponering av avfall og liknande, skal ikkje medføre fare for alvorlege forureiningsproblem EUs vannrammedirektiv sier at alle norske vannforekomster skal ha god økologisk status innen 2016 I vannforekomster som ikke tilfredsstiller dette målet skal det gjøres tiltak I EUs vannrammedirektiv er det innført prinsipper om helhetlig overvåking Målene i overvåking skal derfor være rettet mot dokumentasjon på at resipienten tåler utslippene og det skal kunne brukes for å vurdere om det er driftstekniske forhold på bedriftene som bør revideres 32 Definerte miljømål Kvinesdal kommune har ikke definert miljømål for vann- og/eller sedimentkvalitet i Fedafjorden Tiltak i sedimentene kan være en faktor som bidrar til at kostholdsrådet kan oppheves på sikt Arbeidet med miljømål bør ses i sammenheng med arbeidet med miljømål for kystvann innenfor Vannforskriften 33 Kriterier for måloppnåelse For at en skal oppnå god status i hele Fedafjorden og at kostholdsrådene skal kunne fjernes er det viktig at alle potensielle forurensningskilder kartlegges Bare på denne måten vil det ha mening å sette i gang tiltak i forhold til forurenset sjøbunn

15 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 12 / 84 4 Risikovurdering metode Risikovurderingen gjennomføres i 3 trinn som vist i Figur 7 Spranget fra ett trinn til det neste er karakterisert av: økning i kompleksitet av vurderingene, sterkere gjenspeiling av lokale forhold, redusert usikkerhet og mindre konservative beregninger og estimater Figur 7 Hovedstruktur for risikovurderingssystem forurensede sedimenter Risikovurderingen bør i utgangspunktet være konservativ for å unngå at man friskmelder områder som det faktisk er behov for å gjøre tiltak i Dette krever at det tas høyde for alle usikkerheter i vurderingsgrunnlaget Etter hvert som man gjennomfører de tre trinnene vil vurderingen få en sterkere lokal forankring, usikkerheten i beregningene blir mindre og risikoestimatet blir mer realistisk, mer presist og mindre konservativt Dette skal sikre at man gjør tiltak bare der det er nødvendig Risikovurderingens Trinn 1 omhandler bare økologisk risiko Hvis det også er ønskelig å foreta en risikovurdering knyttet til human helse, må Trinn 2 gjennomføres

16 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 13 / 84 5 Innhenting av miljøinformasjon 51 Eksisterende relevant informasjon Se kapitel Innhold i nytt måleprogram Totalt ble det tatt ut prøver på 50 prøvepunkt i Fedafjorden i 2010 (figur 8) Herav 32 overflate sedimentprøver, 5 prøver fra sedimentfeller, 6 kjerneprøver og 7 blåskjellprøver De fleste prøver er tatt i Indrevika og innenfor terskelen ved Angholmen Prøvepunktene er geografisk fordelt for å gi en best mulig representativitet mht antatte kildeområder og geografisk/dybde fordeling 53 Inndeling i delområder I 2010 prøvetakingsprogrammet ble Fedafjorden delt i 3 delområder slik det fremgår av figur 8-11: Indrevika og indre fjordbasseng (ca 1,7 km 2 ) Området ved Angholmen (ca 0,6 km 2 ) Fedabukta og ytre basseng (ca 2,5 km 2 ) 54 Feltarbeide Prøveinnsamlingen ble gjennomført i perioden juni av blåskjellprøvene ble tatt den 3 august 2010 og sedimentfellen ble hentet opp 5 november 2010 Overflateprøvene av sediment ble tatt fra båt ved bruk av Van Veen grabb (se figur 12) I hvert prøvepunkt er det tatt flere underprøver som ble blandet sammen for å øke prøvens representativitet Prøvene representerer de øverste 2 cm av sedimentlaget Kjerneprøvene ble tatt av dykkere og er sedimentkjerner fra 0 til 25 cm dyp For hver kjerneprøve ble det tatt 3 kjerner i samme område (se figur 13), som da ble brukt for å lage 4 blandprøver av følgende nivåer: 0-2 cm, 2-5 cm, 5-10 cm, og cm dybde Sedimentfellene ble hentet opp av dykker Vannet er pumpet ut av fellen og det er tatt prøve av det finkornige slammet som er samlet opp Blåskjellprøvene er både tatt av dykkere og fra land (figur 14-15) Prøvene er analysert ved ALS Laboratory Group i Oslo

17 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 14 / 84 Figur 8 Oversiktskart av prøvetaking gjennomført i 2010

18 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 15 / 84 Figur 9 Prøvetaking i Indrevika, 2010

19 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 16 / 84 Figur 10 Prøvetaking i området av Angholmen, 2010

20 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 17 / 84 Figur 11 Prøvetaking i området av Fedabukta, 2010

21 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 18 / 84 Figur 12 Van Veen grabben senkes ned til sjøbunnen En sedimentprøve blir tatt av grabbinnholdet Figur 13 3 kjerner blir blandet til en kjerne Figur 14 Blåskjellprøve

22 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 19 / Toksisitetstester For å avdekke mulige gifteffekter av stoffer som ikke inngår i det kjemiske analyseprogrammet og samvirkende effekter av flere stoffer, er det gjennomført toksisitetstester for de 3 delområdene: Indrevika, Angholmen, og Fedabukta Det ble preparert en blandprøve av flere overflateprøver i hvert område Testen omfatter vurdering av toksisitet av porevannet og av et organisk ekstrakt av sedimentprøven Dette blir gjennomført ved å måle veksthemming av algen Skeletonema costatum i både porevann og sediment, og med en DR CALUX test som spesifikk påviser dioksiner og dioksinliknende PCB Metoden og grenseverdiene er nærmere forklart i veilederen /4/ Figur 15 En profesjonell dykker på vei inn i vannet 56 Sedimentfeller og turbiditetslogger Ved kaianlegget av ENK AS i Indrevika ble det satt ut 5 sedimentfeller og en turbiditetslogger Plassering fremgår av figur 16 Figur 17 og 18 viser hvordan instrumentene ser ut Loggeren ble plassert 5 m fra sedimentfelle 3 Miljøgifter er ofte bundet til sedimentpartikler og viktigste spredningsmekanismen i fjorden er gjennom oppvirvling og etterfølgende resedimentering Hvilke konsentrasjoner av suspenderte finpartikler som forblir i vannmassene i forbindelse med et skipsanløp kan måles med turbiditetsloggeren Partikkelstørrelse og mengde miljøgifter i de resuspenderte sedimentene måles i laboratorium Turbiditetsloggeren ligger på 20 m dybde rett vest av kaia Maksimum dybde på skip i dette området er 11 m Sedimentfellene 1, 2 og 3 ble plassert på ca 20 m dyp Felle 4 ble plassert på ca 26 m, og felle 5 på ca 25 m Fellene og turbiditetsloggeren har stått på sjøbunnen over en periode på 4-5 måneder

23 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 20 / 84 Figur 16 Plassering av sedimentfeller og turbiditetslogger ved kaianlegget Figur 17 Sedimentfellen 70cm høy og 40cm diameter Figur 18 Turbiditetsloggeren på plass på 20 m dyp

24 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 21 / Innsamling av blåskjell Det er samlet inn blåskjell fra 7 stasjoner spredt fra Indrevika til et stykke utenfor Feda Det ble også forsøkt å finne blåskjell ved flere av de eldre stasjonene (F1, 8 /9 og 11/) og noen nye (6 områder) men dette lyktes ikke, trolig på grunn av mye sjøis sist vinter Formålet med innsamling av blåskjell var å vurdere spredning og kostholdsråd 58 Elva Kvina prøvetaking Prøvetakingen ble gjennomført for å få et oppdatert bilde av forurensningstilstanden i elva og det aktuelle bidraget av molybden og kobber utslipp til fjorden På forskjellige steder langs vassdraget mellom Knaben gruver og Indrevika, ble det tatt 7 sedimentprøver på den 14 oktober Prøvene ble tatt med Van Veen grabb og det ble forsøkt å få det fineste slammet i elva, minst 0,5 m under vann (figur 19) To andre prøver ved munningen av elva var allerede tatt i juni slik at det ble sendt inn 9 prøver til analyse Tabell 1 viser en kort beskrivelse av prøvene, og beliggenhet av prøvene framgår av figur 20 Tabell 1 Beskrivelse av prøvene langs Kvina elva Figur 19 Prøvene ble tatt med Van Veen grabben ved vading og bruk av gummibåt

25 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 22 / Kvalitetssikring i felt Posisjonen til prøvepunktene er lagt inn i kartplotteren før prøvetaking Under feltarbeidet er båten manøvrert til ønsket posisjon ved bruk av GPS Prøveglassene er levert av analyselaboratoriet Prøvematerialet er umiddelbart etter opptak lagt på glass merket med stasjonsnummer

26 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 23 / 84 Figur 20 Beliggenhet av sedimentprøvetakingspunkt langs Kvina vassdraget

27 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 24 / 84 6 Resultater trinn 1 61 Resultater av overflate sedimentprøver 611 Generelt Det er tatt overflate sedimentprøver med Van Veen grabben fra 32 stasjoner Fra hver stasjon er det sendt en prøve for analyse fra 0 2 cm dyp Analyseresultatene er presentert i tabell 3 (Indrevika), tabell 5 (Angholmen), og tabell 7 (Fedabukta) Originale analyserapporter finnes i vedlegg D (CD) Resultatene er farget etter tilstandsklasse for sedimenter slik det er definert i veilederen /3/ (se tabell 2) For molybden finns det ingen definerte tilstandsklasser og konsentrasjonene er derfor ikke farget Tabell 2 Tilstandsklasser for sediment Tilstandsklasse I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Veilederen TA-2230 /4/ definerer Trinn 1 som: "en forenklet risikovurdering hvor miljøgiftkonsentrasjon og toksisitet av sedimentet sammenlignes med grenseverdier for økologiske effekter ved kontakt med sedimentet Trinn 1 omhandler kun risiko for økologiske effekter, ikke risiko for human helse" Et område kan "friskmeldes" mht økologisk risiko dersom sedimentene tilfredsstiller akseptkriteriene for trinn 1: Gjennomsnittskonsentrasjon for hver miljøgift i alle prøver er lavere enn grenseverdien for Trinn 1 (dette tilsvarer grensen mellom Klasse II og klasse III i veilederen /4/) Dessuten at ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av: - 2 x grenseverdien - grensen mellom klasse III og IV for stoffet Toksisiteten av sedimentet tilfredsstiller grenseverdiene for alle testene Tribultyltinn (TBT) er en unntakelse av disse reglene, og har 35 µg/kg som grenseverdi for Trinn 1 risikovurderingen KLIFs beregningsverktøy har blitt brukt for å beregne overskridelser av Trinn 1 grenseverdier for hvert delområde (tabeller 4, 6, og 8) Datasettet for hvert delområde består av overflateprøvene og de øverste prøvene av kjernene (0-2 cm) Hvor enkeltkonsentrasjoner faller under deteksjonsgrensen av analysen, har halve deteksjonsgrenseverdien blitt anvendt i risikoanalysen

28 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 25 / 84 Flere temakart som viser lokalitet og konsentrasjoner av de forskjellige stoffer på ortofoto har blitt laget for hele Fedafjorden og Indrevika (Vedlegg B, kap 9) De viser både 2010 data, og 2010 data i lag med verdier fra tidligere undersøkelser I temakartene er den øverste prøven av kjernene (0-2 cm) lagt til datasettet med overflateprøver tatt med grabben To eksempler av temakart er vist i figur 21 og 22 De presenterer henholdsvis Sum PAH- og kvikksølvresultatene fra 2010 prøvetakingen (store symboler) i lag med resultater fra tidligere undersøkelser (små symboler) Alle tidligere analyseresultater sammenfattet i Vedlegg C (kap 10), er tatt med i det "gamle" prøvetakingsdatasettet

29 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 26 / 84 Figur 21 Sum PAH 16 konsentrasjoner i Fedafjorden, i 2010 (store symboler) og i tidligere undersøkelser (små symboler)

30 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 27 / 84 Figur 22 Kvikksølv konsentrasjoner i Fedafjorden, i 2010 (store symboler) og i tidligere undersøkelser (små symboler)

31 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 28 / Delområde Indrevika Analyseresultatene er presentert i tabell 3 I tabell 4 er gjengitt oppsummeringstabellen for Trinn 1 i regnearket som brukes for risikovurdering I det området som er regnet som det mest påvirkede området av Indrevika i "indre Fedafjordbassenget", er det totalt 20 innsamlede overflateprøver av sediment Som vist i tabell 3 er det i alle de 20 prøvene funnet et eller flere stoff som er over grenseverdien for Trinn 1 (dvs tilstandsklasse 3 eller høyere) Tabell 4 viser at det for flere stoffer er funnet konsentrasjoner som overskrider grenseverdien for Trinn 1 i Indrevika området I dette området er det analysert 20 overflateprøver og 4 kjerneprøver (øverste sjiktet) Molybdenkonsentrasjonene i fjorden skal diskuteres separat i sammenheng med resultatene fra prøvetakingen i Kvina Metaller I 13 av de 20 prøvene er det påvist forurensing i klasse III-V av et eller flere tungmetaller Forurensningen gjelder som regel kobber, bly, kvikksølv, kadmium og sink Det viser seg at det generelt sett er en høyere grad av forurensning i prøver med høyt innhold av finstoff (<63 µm) Dette skyldes at forurensningsstoffer mye lettere binder seg til finpartikler Konsentrasjonene av krom og nikkel ligger i klasse I og II For arsen er det funnet en verdi i tilstandsklasse IV, resten av prøvene ligger i lavere klasser Konsentrasjoner av kvikksølv i tilstandsklasse V er funnet i prøvene S36 og SK43 Beregningsverktøyet i tabell 4 viser at kvikksølv, kobber, kadmium og bly har gjennomsnittsverdier i Indrevika som overskrider grenseverdiene for Trinn 1 For arsen og sink er det påvist enkeltverdier som overskrider grenseverdiene for Trinn 1 Organiske forbindelser I denne type undersøkelser ser en ofte at det er samvariasjon mellom nivået av organiske miljøgifter og innholdet av totalt organiske karbon (TOC) i en sedimentprøve I Indrevika er det imidlertid ikke påvist en tydelig sammenheng mellom TOC og forurensningen i prøvene Som for tungmetaller er konsentrasjoner av organiske miljøgifter forholdsvis høyere i prøver med høyere innhold av finstoff Når det gjelder Sum PAH så er det funnet konsentrasjoner over grenseverdien for Trinn 1 i 15 av 20 overflateprøver Det er påvist Sum PAH i tilstandsklasse V i prøvene S24, S35, S36, S53, og S58 I to prøver er det funnet konsentrasjoner av benzo(a)pyren i tilstandsklasse III, og i 11 prøver konsentrasjoner i tilstandsklasse IV Det viser seg at det er spesielt PAH forbindelsene benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren som er ansvarlig for de høye Sum PAH verdiene Disse to stoffene er i tilstandsklasse IV eller V i alle overflateprøvene i Indrevika Tabell 4 viser at gjennomsnittskonsentrasjonene av disse stoffene i Indrevika overskrider grenseverdiene for Trinn 1 med henholdsvis 9097% og 4639% Sum PCB viser lave verdier i alle overflateprøvene, men har en enkeltverdi i en av kjerneprøvene som overstiger grenseverdien for Trinn 1

32 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 29 / 84 Konsentrasjonen av tribultyltinn (TBT) er under tilstandsklasse I i 2 prøver, men over tilstandsklasse II i resten av prøvene, og i tilstandsklasse V i S36 og S53 I forhold til grenseverdien for Trinn 1 har 13 av de 20 prøvene en TBTkonsentrasjon som er over 35 µg/kg For å vurdere om den tidligere treforedlingsindustrien ved Trælandsfoss og Borregaard kunne ha ført til forhøyde verdier av pentaklorfenol i fjorden er tre av prøvene i Indrevika (S9, S24, og S35) analysert for denne miljøgiften Alle tre prøvene hadde pentaklorfenolkonsentrasjoner under deteksjonsgrensen (0006 mg/kg)

33 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 30 / 84 Tabell 3 Analyseresultater for overflateprøver av sediment i Indrevika området

34 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 31 / 84 Tabell 4 Målt sedimentkonsentrasjon ved Indrevika sammenlignet med Trinn 1 grenseverdier 613 Delområde Angholmen I området rundt Angholmen ble det tatt 5 overflateprøver av sediment Som vist i tabell 5 er det i alle 5 prøver funnet et eller flere stoffer som er over grenseverdien for Trinn 1 (dvs tilstandsklasse 3 eller høyere) Trinn 1 risikovurderingen tilsier at enkeltkonsentrasjoner ikke skal være høyere enn grensen mellom tilstandsklasse III og IV Dette er tilfelle for en eller flere stoffer i S4, S51 og S52 Metaller Bare i overflateprøven S51 er det funnet metallkonsentrasjoner som overstiger grenseverdien Dette gjelder kobberkonsentrasjonen som er i tilstandsklasse IV Men også i det øverste sjiktet av kjerneprøve SK45 er det kobber- og blyverdier som overstiger grenseverdiene i Trinn 1 (som vist i tabell 6, beregningsverktøyet)

35 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 32 / 84 Organiske forbindelser Verdiene for Sum PAH er i tilstandsklasse I og II i alle 5 prøver, men enkeltkonsentrasjoner av PAH forbindelsen benzo(g,h,i)perylen er i tilstandsklasse IV i S4 og S52, og dette fører til at gjennomsnittsverdien overstiger Trinn 1 grenseverdien Sum PCB er lav i alle prøvene Konsentrasjonen av TBT viser forhøyde verdier i alle 5 prøver, men overstiger bare grenseverdien i Trinn 1 (35 µg/kg) i S51, hvor TBT konsentrasjonen er i tilstandsklasse V Tabell 5 Analyseresultater for sedimentprøver i Angholmen området

36 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 33 / 84 Tabell 6 Målt sedimentkonsentrasjon ved Angholmen sammenlignet med Trinn 1 grenseverdier 614 Delområde Fedabukta Analyseresultatene er presentert i tabell 7 Området representerer Fedabukta og det "ytre Fedafjordbassenget" I alle de 7 overflateprøvene er det påvist et eller flere stoffer som overstiger grenseverdien for Trinn 1 (tilstandsklasse III eller høyere) Det er ingen forhøyde verdier for metaller i Fedabukta, så forurensningen gjelder kun de organiske forbindelser Sum PAH er bare forhøyet i prøve S48, men individuelle PAH forbindelser som benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren er i tilstandsklasse IV og V i flere prøver Gjennomsnittsverdiene av disse stoffer overskrider grenseverdiene for Trinn 1, som vist i tabell 8 Sum PCB er under normverdiene for alle prøvene TBT konsentrasjoner er forhøyet i 3 prøver, men overstiger ikke grenseverdien for trinn 1 (35 µg/kg)

37 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 34 / 84 Tabell 7 Analyseresultater for sedimentprøver i Fedabukta området

38 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 35 / 84 Tabell 8 Målt sedimentkonsentrasjon ved Fedabukta sammenlignet med Trinn 1 grenseverdier 62 Resultater av kjerneprøver Beliggenhet av kjerneprøvene er vist i figur 9-11 Kjerneprøvene SK41 og SK55 ligger i nærheten av kaianlegget til ENK AS i Indrevika Kjerneprøvene SK42 og SK44 ligger nært kaianlegget til Borregaard Trælandsfoss i Indrevika SK45 representerer aktivitet på Angholmen og SK40 representerer Fedabukta Dybde av sjiktene forholder seg til sedimenteringstid Det vil si at teoretisk sett de dypeste prøvene (10-25 cm) representerer en eldre forurensningssituasjon i fjorden, mens den øverste prøven (0-2 cm) representerer den nåværende situasjon Oppvirvling på grunn av skipstrafikk og bioturbasjon i sediment, kan forstyrre den naturlige rekkefølgen i sedimentet I flere av prøvene ble det observert børstemark på toppen av prøven (se figur23)

39 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 36 / 84 Figur 23 Børstemark ved stasjon S12 Tabellene 9 og 10 viser hvordan konsentrasjoner av stoffene varierer med dybde i de 6 kjerneprøvene I kjerneprøvene er det ikke påvist en statistisk samvariasjon mellom stoffkonsentrasjoner og innhold av organisk materiale (TOC) og finstoff Resultatene av øverste sjiktet i kjerneprøvene gjenspeiler stort sett det som ble funnet i overflateprøvene i de tre delområdene Indrevika I de 4 kjerneprøvene er det ingen systematisk endring av konsentrasjoner med dybde Dette kan være på grunn av blanding av sediment (stor skipstrafikk i vika og biologisk omarbeiding) og/eller fordi utslipp av forurensende stoffer har pågått med varierende mengde over lang tid Metallkonsentrasjonene er generelt mye høyere i de to vestlige kjernene (SK42 og SK44) I både SK42 og SK44 er kvikksølvkonsentrasjonene i tilstandsklasse V gjennom hele kjernen, til en dybde av 25 cm Begge kjernene har i tillegg kobber- og blyverdier i tilstandsklasse IV Konsentrasjonene av kadmium og sink overstiger grenseverdiene for Trinn 1 bare i SK42 Sum PCB overstiger grenseverdiene til Trinn 1 i kjernen SK44, mens de andre kjernene har akseptable konsentrasjoner av PCB I alle de fire kjernene i Indrevika er TBT-verdiene svært høye, med unntak av det laveste sjiktet (10-25 cm) Her er verdiene lavere, noe som viser at TBT-forurensningsen er av nyere dato (TBT har vært i bruk fra 1960-tallet til 2008) Konsentrasjonene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er høyest i kjerne SK42 Sum PAH overskrider grenseverdiene for Trinn 1 i SK41, 42, og 44, men ikke i SK55

40 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 37 / 84 Angholmen Lokaliseringen av kjerne SK45 er rett utenfor skipsverftet ved slippen, så det er antatt at konsentrasjoner i kjernen vil reflekterer de industrielle aktivitetene som har vært på Angholmen Som vist i tabell 9 og 10, er det kun forhøyde verdier i de øverste 5 cm av kjernen Konsentrasjonene av PAH, PCB, og TBTverdiene er alle under akseptkriteriet Kobber er i tilstandsklasse V på overflaten, og tilstandsklasse IV i 2-5 cm sjiktet Bly og sink overskrider også grenseverdiene for Trinn 1, men kun på overflaten (0-2 cm) Alle andre tungmetaller viser konsentrasjoner under klasse III Fedabukta Lokaliseringen av kjerne SK40 er midt i Fedabukta slik at prøvene burde være representative for mulige kilder i dette området Det viser seg at for tungmetaller og Sum PCB er konsentrasjonen under normverdiene (tilstandsklasse I) TBT og Sum PAH er i tilstandsklasse II for de fleste prøvene Det er kun benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren som er henholdsvis i tilstandsklasse IV og III i kjernen For begge stoffene er konsentrasjonen høy både i overflaten, og på dybde cm, men under normverdiene på dybde 5-10 cm Også fluoranten og benzo(a)antracen er i tilstansklasse III i overflaten (0-2 cm)

41 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 38 / 84 Tabell 9 Analyseresultater for kjerneprøvene (metaller, Sum PCB7 og TBT)

42 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 39 / 84 Tabell 10 Analyseresultater for kjerneprøvene mht PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner)

43 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 40 / Resultater av blåskjellprøver Analyseresultatene er presentert i tabell 11 Lokaliseringen av prøvepunktene er vist i figur 24 Det viser seg at konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjellprøvene er stort sett lavere enn normverdiene (tilstandsklasse I) PAH, arsen, kobber, krom og bly er påvist i tilstandsklasse II i en eller flere prøver I blåskjellene i Indrevika er det målt konsentrasjoner av PAH, arsen og kobber i tilstandsklasse II I noen av blåskjellene i Fedabukta og ytre Fedafjordbasseng er det også påvist konsentrasjoner av arsen, krom, bly og PAH i tilstandsklasse II På stasjon 9_10 og stasjon 6 ble det også tatt blåskjellprøver i 1984 /9/ og i 1994 /11/ En sammenligning mellom resultatene fra 1984, 1994 og 2010 er diskutert i kap 73 Figur 24 Lokalisering av områder hvor det er samlet inn blåskjell Stasjon St9_10 og 6 ble også prøvetatt i 1984 og 1994

44 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 41 / 84 Tabell 11 Analyseresultatene for de 7 blåskjellprøvene tatt i 2010 i Fedafjorden 64 Resultater av toksisitetstestene Toksisitetstestene er utført på blandprøver fra de tre delområdene Prøvelokalitetene som inngikk i blandprøvene var: Indrevika: S19, S31, S36, S53, S56, og S58 Angholmen: S4, S12, og S52 Fedabukta: S46, S47, S48, og S49 Analyseresultatene er vist i tabell 12 For prøvene fra Fedabukta og Angholmen er det ingen overskridelse av grenseverdiene for toksisitetstestene I Indrevika overstiges grenseverdiene for Trinn 1 mht Skeletonema organisk ekstrakt og Dr Calux testen Dr Calux testen er spesielt ømfintlig for dioxin-lignene de forbindelser Tabell 12 Analyseresultatene for toksisitetstesten i de 3 delområdene

45 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 42 / Resultater av sedimentfeller og turbiditetslogger Loggeren var plassert ved siden av kaianlegget til Eramet Norway Kvinesdal AS (ENK AS) og har målt turbiditet på 20 m dyp på sjøbunnen over en periode på ca 4 måneder Resultatene er presentert i en graf (figur 25) Det viser seg at turbiditet på denne lokaliteten generelt sett ligger lavt, rundt 1,5 NTU Det er et par tydelige utslag i grafen som viser en kortvarig (mindre enn en halv time) høy turbiditet av sediment (max 30 NTU) Ved hjelp av en liste av skipstrafikk til ENK AS er det forsøkt å koble et par av disse hendelsene med skipstrafikken Det viser seg at disse båtene er alle innkommende og av middels størrelse Figur 25 Turbiditetsgraf av loggeren i Indrevika fra 26 juni til 17 oktober De båtene som sannsynligvis er ansvarlig for høydepunktene i grafen er tilføyd Beliggenhet av de 5 sedimentfellene framgår av figur 16 Figur 26 viser bilder fra sedimentfelle 1 på sjøbunnen, ved utsetting og innhenting av fellen Sedimentet i fellene ved innhenting er stort sett slam og representerer sediment som har landet i fellene gjennom oppvirvling og resedimentering på grunn av skipstrafikk I forhold til overflateprøvene av sediment i nærheten har sedimentet som er samlet opp i fellene en mye høyere fraksjon av finpartikler Dette skyldes sannsynligvis at det er bare de fineste partiklene som resuspenderer i vannet etter oppvirvling Grovere partikler vil ligge igjen på bunnen Tabell 13 viser analyseresultatene av sedimentet i fellene Målingene av sink er ikke representative og derfor ikke tatt med i tabellen Dette skyldes at sedimentfellene er laget av forsinket materiale for å unngå rust Som vist i tabell 13 er det i alle 5 prøvene funnet et eller flere stoff som er over grenseverdien for Trinn 1 (dvs tilstandsklasse 3 eller høyere) Felle 1 er minst påvirket av forurensning, men fellene 2 til 5 er ganske lik i forurensningsnivå Av tungmetal-

46 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 43 / 84 lene er det bare for kobber at grenseverdien for Trinn 1 overskrides i fire av de fem fellene Gjennomsnittsverdien av Sum PAH overstiger grenseverdien for Trinn 1 og dette skyldes mest at benzo(g,h,i)perylen er i tilstandsklasse IV og V i de fem sedimentprøvene Felle 1 har TBT konsentrasjoner i tilstandsklasse IV og de andre fellene i tilstandsklasse V I alle de fem fellene er det funnet konsentrasjoner av TBT som overstiger grenseverdien for Trinn 1 (35 µg/kg) Tabell 13 Analyseresultater for sediment som oppsamlet seg i de sedimentfellene utsatt i Indrevika

47 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 44 / 84 Figur 26 Bilder av Felle 1 på sjøbunnen og hvordan det så ut ved utsetting og innhenting av sedimentfellen 66 Resultater av prøvetaking i Kvina og molybden i fjorden Tabell 14 viser analyseresultatene for prøvetaking av elvesedimenter i Kvina Noen av stoffene er farget etter tilstandsklasser for sediment i ferskvann /13/ For molybden finns det ingen tilstandsklasser så resultatene vurderes i sammenheng med eksisterende data for Kvina vassdraget /6/ Gjennomsnittskonsentrasjoner i naturlige sedimentkilder i Knabeåna-Kvina området er < 6 mg/kg for både molybden og kobber Konsentrasjoner av molybden og kobber er mye høyere i de første 4 prøvene (øverst i vassdraget) enn i de siste 5 prøver (nederst i vassdraget) Dette kan forklares ved at det nord for Storekvina er mye mer finsand/silt i elva, sammenlignet med sedimentet lengre sør i elva som stort sett består av (grov) sand Molybdenkonsentrasjonene i 2010 prøvetakingen korrelerer med tidligere undersøkelser /6/ i at konsentrasjoner ved Lindefjell og Narvestad er høyere enn ved Pellesdammen I Fedafjorden er molybdenkonsentrasjonene spesielt i Indrevika forholdsvis høye Prøve S9 i Indrevika har den høyeste konsentrasjon (121 mg/kg) av overflateprøvene, mens det dypeste sjiktet i kjernen SK41 inneholder 128 mg/kg Det viser seg at det er enn viss sammenhang mellom molybdeninnhold og finstoffinnhold (se figur 27) Ved Angholmen og Fedabukta er konsentrasjonene en del lavere Det er verdt å merke seg at øverste sjiktet av kjernen SK45 ved Angholmen har en molybdenkonsentrasjon på 64 mg/kg, og at overflateprøvene S5, S14, S46, og S48 fortsatt har konsentrasjoner >20 mg/kg

48 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 45 / 84 Tabell 14 Analyseresultatene for sedimentprøvene i Kvina elva Lokalisering av prøvepunkter er vist i figur 20 Figur 27 Molybdenkonsentrasjoner vs finstoffinnhold (% kornstørrelse <63µm)

49 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 46 / 84 7 Vurdering og konklusjoner fra Trinn 1 71 Overskridelser av grenseverdiene I resultatkapittelet ble analyseresultatene og overskridelsene presentert og kort sammenfattet I dette kapittelet vurderes årsakene og omfanget av forurensning i de forskjellige delområdene Det vises til tabellene i foregående kapittel og figurene i Vedlegg B for bakgrunn til diskusjonen Generelt er forurensningstilstanden mest alvorlig i Indrevika, mye bedre i området rundt Angholmen, og best i Fedabukta (ytre Fedafjordbassenget) Dette viser at tidligere og nåværende utslipp av miljøgifter i fjorden synes å være lokalisert til Indrevika Terskelen ved Angholmen ser ut til å stoppe videre spredning av sedimenter utover i fjorden Vurdering av molybden blir gjort i eget kapittel (714) 711 Indrevika Spesielt konsentrasjonene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), TBT, kvikksølv, kobber og bly er svært høye i Indrevika De 4 kjerneprøvene viser at dypereliggende sediment (til 25 cm dybde) ofte er like påvirket som sediment på overflaten Dette kan skyldes utslipp av forurensning over lang tid, eller fordi sedimentene i de øverste 25 cm blir blandet jevnlig på grunn av skipstrafikk og bunnfauna I forhold til Trinn 1 risikovurderingen kan delområdet i Indrevika ikke friskmeldes for tungmetallene (unntatt nikkel og krom), Sum PAH, Sum PCB7, og TBT Toksisitetstesten for Indrevika bekrefter at forurensningstilstanden er alvorlig Når det gjelder PAH-forbindelser, så er det spesielt stoffene benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren som har høyeste konsentrasjoner PAH forbindelser dannes gjennom ufullstendig forbrenning ved temperaturer mellom 300ºC og 600ºC Den mest sannsynlige årsak til forhøyde PAH verdier i Indrevika er utslipp av avløpsvannet fra smelteverket ca 150m nordvest fra kaianlegget I figur 28 er det laget en graf som viser fordeling av PAHforbindelser i prøvene Resultatene er sammenlignet med resultatet av analyse av sigevannssediment fra deponiet på Fosslandsheia, analyse av røkslam fra ENK AS og vanlig kreosotblandinger Her ser en at PAH-profilene er sammenfallende noe som tyder på at PAH i sedimentene stammer fra utslipp fra ENK AS Deponiet på Fosslandsheia har utslipp via utløpet av Sagebekken utenfor Fedabukta og bidrar derfor ikke til forurensningen i Indrevika Tributyltinn (TBT) er en giftig, kjemisk forbindelse som siden 1960-årene har vært brukt i begroingshemmende midler (bunnstoff) på båter TBT er en miljøgift med hormonforstyrrende egenskaper De relativt høye verdiene av TBT i Indrevika skyldes mest sannsynligvis båttrafikken i området Båttrafikk kan også være årsak til de forhøyde verdier av Sum PCB7 i Indrevika Som det fremgår av figur 29 så ligner PCB-profilene i kjerne 42 og 44 på PCB-blandingen Clophen A60 Denne PCB-blandingen ble fremstilt i Vest- Tyskland frem til 1970 Det ble brukt i elektroinstallasjoner som transformatorer, generatorer, ladeaggregater osv Denne blandingen har også blitt brukt i

50 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 47 / 84 skipsmaling, murmaling og murpuss I de andre kjernene ble det påvist lite eller ingen PCB PCB 7 er summen av et utvalg av 7 representative PCB-kongener av totalt 206 Når en finner noe som ligner på Clophen A60 så vet en at det også er andre PCB-kongener til stede Ifølge KLIF rapport om tolkning av PCBprofiler og beregning av totalt PCB-innhold i marine sedimenter skal ved påvisning av Clophen A60 PCB 7 -innholdet ganges med 2,72 for å finne totalinnholdet av PCB i prøven /14/ Det totalt PCB-innholdet i den mest forurensede prøven fra Indrevika (0-2cm i kjerne SK44) blir da 0,063 mg/kg TS * 2,72 = 0,171 mg/kg TS Figur 28 PAH-forbindelser i sedimenter i Fedafjorden Svartprikket: Røkslam fra ENK AS, rødstiplet: Sigevannssediment fra deponiet på Fosslandsheia, brunprikket: Typiske "kreosotprofil" Forurensningskilde til tungmetallene er vanskelig å påpeke, siden det er sannsynlig at det gjennom tiden har vært utslipp av tungmetaller til fjorden fra forskjellige kilder Fordeling av tungmetallkonsentrasjoner vurderes i alle fall delvis å henge sammen med kornfordeling av sedimentet på bunnen av Indrevika Tungmetaller fester seg på finpartikler som lett sprer seg til de dypere delene av bassenget Oppvirvling av sediment på grunn av turbiditet forårsaket av skipstrafikk kan ha bidratt til den forholdsvis jevne fordelingen av tungmetaller i Indrevika For de fleste miljøgifter er det ikke funnet noen positiv korrelasjon med TOC For kvikksølv og TOC er det funnet en svak positiv korrelasjon

51 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 48 / 84 Figur 29 PCB-profiler for kjerne 42 og 44 i Indrevika 712 Angholmen Forurensningstilstanden i fjorden rundt Angholmen er mest påvirket av de industrielle aktivitetene (og tilhørende skipstrafikk) på Angholmen I tillegg er det mulig at de fineste partikkelfraksjonene med forurenset sediment fra Indrevika (og elva Kvina) sprer seg utover i fjorden og resedimenterer like før og på terskelen ved Angholmen Sum PAH overskrider ikke grenseverdiene til Trinn1, men det gjør benzo(g,h,i)perylen, som er en av de karakteristike PAH forbindelsene i denne fjorden Også gjennomsnittskonsentrasjonen av kobber overskrider Trinn 1 verdiene Selv om TBT er forhøyet i de fleste prøvene ved Angholmen, er det bare en enkeltverdi som overskrider grenseverdien (35µg/kg) I tillegg er det en enkeltverdi av bly som overskrider grenseverdien til Trinn 1 Selv om toksisitetstestene for området ved Angholmen ikke overskrider grenseverdiene, kan området ikke friskmeldes mht Trinn 1 risikovurderingen Det har tidligere vært karbidproduksjon på Angholmen og dette kan være årsaken til funn av PAH-forbindelser De høyere enkeltverdier av kobber, bly og sink, er mest sannsynligvis forårsaket av aktiviteter på skipsverftet I følge skipsverftet og malingsfabrikken har det ikke vært brukt bly i maling de siste 40 år Kobber finnes ennå i maling men i lave konsentrasjoner 713 Fedabukta På grunn av terskelen ved Angholmen er det lite sannsynlig at sedimentene i ytre Fedafjordbassenget er påvirket av elvetransporten i Kvina og industrien i Indrevika Aktivitetene på Angholmen kan ha bidratt noe, samt utslipp til fjorden fra Feda vassdraget Selv om toksisitetstestene var bra i forhold til terskelverdiene, kan området i Fedabukta ikke friskmeldes mht Trinn 1 risikovurderingen på grunn av over-

52 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 49 / 84 skridelser av flere PAH forbindelser Kilden til disse stoffene kan være tidligere smelteverkaktiviteter på Angholmen, avrenning fra Fosselandsheia avfallsplass, nedlagt tønnefabrikk, noen små private slipper samt tjære som blir brukt på de gamle båthus ved Feda elva Som det fremgår av figur 30 ligner imidlertid PAH-profilene mest på det en finner i utslippene fra ENK AS Det er også i en tidligere undersøkelse i 1986 /10/ og 1995 /11/ funnet høye PAH verdier på en stasjon ved munningen av Fedafjorden og en ved Anabeløy På grunn av lavere målinger for PAH ved Angholmen og den store avstanden mellom smelteverket og ytre deler av Fedafjorden/Fedabukta var det den gang ikke ansett å være realistisk å knytte resultatene til Tinnfos Jernverk AS I undersøkelsen i 2010 er det påvist likhet i PAH-profil men med de lave PAHverdiene rundt Angholmen er det fremdelses ingen direkte sammenheng mellom utslippene fra ENK AS og funnene i Fedabukta Avrenningen fra deponiet på Fosslandsheia har utløp via Sagebekken, et stykke utenfor Fedabukta Her er det lave konsentrasjoner av PAH i sedimentene Figur 30 PAH-forbindelser i sedimenter i Fedabukta Analysene er sammenlignet med sigevannssediment fra deponiet på Fosslandsheia og typiske kreosotblandinger 714 Molybden Prøvetakingen i Kvina har vist at molybdenkonsentrasjonene er spesielt høye i den øverste delen av vassdraget, og veldig lave (under deteksjonsgrense) i den nederste delen av vassdraget Det viser seg at det ikke er avstanden fra deponiet på Knaben som har største innflytelse på molybdenkonsentrasjon i sedimentet,

53 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 50 / 84 for i Indrevika er verdiene svært høye sammenlignet med verdiene i nederste del av elva Langedal påviste i sin undersøkelse av Kvina /6/ at molybdenkonsentrasjonene i sandbanker og i flomsedimenter på elveslettene er signifikant høyere enn i prøver tatt direkte fra deponimaterialet ved Knaben Det ble konkludert at molybden (og andre tungmetaller) ofte oppkonsentreres i finstoffet i sedimenter I tillegg til avsetning av deponimaterialet direkte, kan molybden oppkonsentreres på grunn av transport og sortering gjennom elveerosjon I de nederste delene av Kvina er konsentrasjonen av molybden ned mot bakgrunnsverdier Dette kan tyde på at strømhastigheten er for stor, slik at kun grov sediment er avsatt og ikke de typiske 0,25-0,5 mm fraksjonene som hoveddelen av knabenavgangen består av Når vannet når fjordbassenget er strømhastigheten plutselig redusert og det finere sedimentet med oppkonsentrert deponimateriale blir da avsatt i "bakevja" i Indrevika Dette er sannsynligvis grunnen til at molybdenkonsentrasjonene er høye i Fedafjorden i forhold til elva Kvina Det er bare en svak sammenheng mellom molybden og kobber konsentrasjoner i fjorden Mens molybden i stor grad finnes som forvitrede/knuste partikler, finnes kobber oftest som jern-mangan oksider utfelt på partikler Dette betyr sannsynligvis at kobber og molybden til dels har forskjellige kilder og at Kvina bare er en av kildene for kobber forurensningen Kjernene SK41 og SK42 i Indrevika viser at molybdenkonsentrasjonen øker med dybde En forklaring for dette kan være at utslipp av molybden fra Knaben gruvene har avtatt med tiden Dette stemmer bra med at gruvedriften på Knaben ble avsluttet i 1973 Kjernen SK45 ved Angholmen viser det motsatte: høy konsentrasjon på overflaten, og svært lave konsentrasjoner mot bunnen I tillegg er det to overflateprøver i ytre Fedafjordbassenget som er forholdsvis høye En mulig forklaring kan være at det er en tidsforsinkelse mellom utslipp av molybden fra elva og spredning til ytre deler av Fedafjorden 72 Sammenligning med tidligere undersøkelser Gamle og nye sedimentdata er presentert sammen i vedlegg A I tidligere kartlegginger ble det ikke analysert for arsen, molybden, TBT og PCB så disse stoffene er ikke presentert her Analyseresultatene viser at det mellom og 2010 har vært bedring i forurensningstilstanden i Fedafjorden, spesielt i Indrevika Største delen av de tidligere data fra Indrevika kommer fra miljøundersøkelsen i 1996 /12/ I løpet av de 14 årene etter 1996 har konsentrasjonen av de fleste stoffer gått en tilstandsklasse ned Dette gjelder spesielt for Sum PAH og kvikksølv En sannsynlig årsak til denne forbedringen er at utslippet av PAH-holdig avløpsvann fra smelteverket har minket betraktelig de siste årene, slik det fremgår av figur 5

54 Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering 51 / Spredningsvurdering 731 Spredning til blåskjell I forhold til normverdiene har blåskjell i Indrevika forhøyde PAH-, arsen- og kobberkonsentrasjoner I ytre Fedafjordbassenget har en del av blåskjellprøvene forhøyde PAH-, arsen-, krom-, og blykonsentrasjoner Prøvetakingen i 2010 viste at ingen av blåskjellprøvene har verdier av miljøgifter som overskrider tilstandsklasse II Blåskjell med konsentrasjoner i tilstandsklasse I og II er egnet for konsum I 1984 gjennomførte NIVA /9 og 10/ en detaljert studie i Fedafjorden av miljøgifter i forskjellige organismer: torsk, skrubbe, taskekrabbe, blåskjell, albuskjell, og strandsnegl De fant blant annet at flere organismer i indre Fedafjorden hadde forhøyde konsentrasjoner av PAH, deriblant enkelte potensielt kreftfremkallende forbindelser Det Norske Veritas utførte i 1994 på oppdrag av ENK AS en ny miljøundersøkelse av organismer /11/ Denne undersøkelsen viste at det hadde vært en bedring av miljøtilstanden i organismer mellom 1984 og 1994 I 2010 ble det tatt blåskjellprøver ved to av de gamle stasjoner (St 9/10 og St 6) og i tabell 15er resultatene sammenlignet med resultater fra 1984 og 1994 Stasjon 9/10 i Indrevika ligger mellom stasjonene 9 og 10 i 1984 undersøkelsen Stasjon 6 ligger ved Fredlaustona i ytre Fedafjorden Tabell 15 viser at konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjell ved stasjon 9/10 og 6 er redusert i forhold til målingene både i 1984 og 1994 Spesielt for benzo(a)pyren er bedringen ganske stor (fra tilstandsklasse V til I ved stasjon 9/10) Det er bare kobberverdiene som er litt høyere enn i 1994 Det ble ikke analysert for arsen i tidligere undersøkelser og det kan derfor ikke gjøres noen sammenligning Konsentrasjonene for arsen målt i 2010 ligger i klasse II En sammenligning mellom konsentrasjoner av miljøgifter i sediment og i blåskjell viser ingen samvariasjon Verdier av PAH, PCB og tungmetaller er lave i blåskjell Det vurderes derfor at spredning av miljøgifter fra sediment til blåskjell er ubetydelig Hvordan spredning er til andre organismer er ikke undersøkt i denne kartleggingen Dette ble sist undersøkt i 1994 Tabell 15 Sammenligning av stoffekonsentrasjoner i blåskjell ved stasjon 9/10 og 6, i 1984, 1994 og 2010 Analyseresultatene er farget etter tilstandsklasse for blåskjell