Dokumentinformasjon. Fedafjorden - Trinn 2 risiko- og tiltaksvurdering Prosjektnummer:

Transkript

1 Rene Listerfjorder Fedafjorden Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering Fagrapport Juni 2011 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato: 26 juni 2011 Oppdragnr Utarbeidet: Arve Misund og Agnes Haker Kontrollert: Oddmund Soldal

2 Dokumentinformasjon Tittel: Fedafjorden - Trinn 2 risiko- og tiltaksvurdering Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr Eramet Norway Kvinesdal AS, Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS Rene Listerfjorder v/terje Aamot COWI AS, onr Dato: 26 juni 2011 Versjon: 2 Totalt antall sider 77 Antall vedlegg: 2 Tilgjengelighet: Ugradert Sammendrag: COWI har utarbeidet en Trinn 2 risiko- og tiltaksvurdering for tre delområder i Fedafjorden på grunnlag av sediemntundersøkelsene gjennomført i 2010 og supplerende informasjon fra de forskjellige bedriftene Oppdragsgivere har vært Eramet Norway Kvinesdal AS (ENK AS), Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS Prosjektet "Rene Listerfjorder" er koordinator for Fase 2 miljøundersøkelsen i Fedafjorden Foreslått miljømål for fjorden: Kvaliteten på sedimentene i fjorden skal være minimum tilstandsklasse 2 innen 2021 Rapporten og vurderingen av behovet for å gjennomføre tiltak er basert på ovennevnte forslag til miljømål, utarbeidet av prosjektet Rene Listerfjorder Indrevika: Forurensningsnivået av PAH og kvikksølv i sedimentene i Indrevika utgjør en risiko mht spredning, human helse og økosystemet De siste 30 årene har det skjedd en reduksjon i konsentrasjoner av miljøgifter i Indrevika Den naturlige prosessen går imidlertid ikke raskt nok til at det anbefalte miljømålet kan oppnås innen 2021 For å nå det foreslåtte miljømålet anbefales det å utarbeide en tiltaksplan for Indrevika med formål å redusere stoffekonsentrasjoner i overflatesedimentet Det er gjennomført foreløpige tiltaksvurderinger mht aktuelle metoder og mulige kostnader Angholmen: Forureningsnivået er høyest for TBT, kobber og PAH, men det er ikke vurdert at stoffkonsentrasjonene utgjør noe risiko for human helse eller økologiske effekter Det er derfor konkludert med at det ikke er behov for å utarbeide tiltaksplan for Angholmen Fedabukta: Dette området er minst påvirket av miljøgifter Forureningsnivået er høyest for PAH, men det er ikke vurdert at stoffkonsentrasjonene utgjør noe risiko for human helse eller økologiske effekter Det er derfor konkludert med at det ikke er behov for å utarbeide tiltaksplan for Fedabukta Emneord: Fedafjorden, forurenset sediment, miljøundersøkelse, Trinn 2 risikovurdering, tiltaksplan Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Navn Navn Navn

3 COWI AS Strandgaten Flekkefjord Telefon wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 6 2 Beskrivelse av området 7 21 Geografisk beliggenhet 7 22 Bunnareal og topografi 8 23 Vannutskiftning og sedimentering 10 3 Geokjemisk data 2010 Fedafjorden 11 4 Miljømål for Fedafjorden 13 5 Risikovurdering Trinn 2 - Generelt Inndeling i delområder Risikovurdering metode Stedsspesifikke parameterne 17 6 Indrevika Aktuell miljøinformasjon Risikovurdering Trinn 2 Indrevika Samlet risikovurdering Indrevika 37 7 Angholmen Aktuell miljøinformasjon Trinn 2 risikovurdering Angholmen Samlet risikovurdering Angholmen 45 8 Fedabukta Aktuell miljøinformasjon Trinn 2 risikovurdering Fedabukta Samlet risikovurdering Fedabukta 52 9 Samlede konklusjoner og anbefalinger Risikovurdering Trinn Tiltaksvurderinger Foreslåtte miljømål for området Karakterisering av bunnareal Karakterisering av det forurensede sedimentet Mulighetsstudie av alternative tiltak Identifisering av mulige kilder for dekkmasse Bestemmelse av type dekkmateriale og dekktykkelse Bestemme utstyr for å legge ut dekkmassene Kostnadsmodeller Referanser Vedlegg A - Stoffeliste Vedlegg B - Stedsspesifikke parametre for beregningsverktøyet Vedlegg C - Vurdering av naturlig nedbrytning av PAH og Hg i sediment 78

4 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 4 / 78 Sammendrag: COWI AS gjennomførte i 2010 en detaljert kartlegging av miljøskadelige stoffer i sjøsedimenter og blåskjell og en trinn 1 risikovurdering for Fedafjorden (vurdering av økologiske effekter) Oppdragsgivere var Eramet Norway Kvinesdal AS (ENK AS), Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS Prosjektet "Rene Listerfjorder" er koordinator for Fase 2 miljøundersøkelsen i Fedafjorden I denne rapporten har COWI utarbeidet en Trinn 2 risikovurdering på grunnlag av undersøkelsene i 2010 og supplerende informasjon fra de forskjellige bedriftene Det er utført en Trinn 2 risikovurdering for hvert delområde i Fedafjorden Riskovurderingen er gjort i tre trinn: risiko for spredning, risiko for human helse, og risiko for økosystemet KLIFs beregningsverktøy er blitt anvendt til å beregne kvantitative overskridelser for stoffene iht stedsspesifikke parametre, sedimentkonsentrasjoner og toksisitetstester Risikoen som sedimentene utgjør er vurdert i forhold til miljømål og tilhørende akseptkriterier som er foreslått for Fedafjorden Beregningsverktøyet baseres på store sikkerhetsmarginer og resultatene er dermed konservative mht risiko Risikovurderingen er imidlertid også basert på kvalitative faktorer som inkluderer feltobservasjoner av biologisk mangfold i sedimentet, blåskjellprøvene, og vurderingen av hvorvidt tidligere forurensningskilder fortsatt er aktive Indrevika Forurensningsnivået i sedimentene i delområdet Indrevika utgjør en risiko mht spredning, human helse og økosystemet Situasjonen skyldes i stor grad tidligere utslipp av miljøgifter fra ENK AS og industriaktiviteten ved Borregaard Trælandsfos AS En undersøkelse av sigevann fra Borregaard deponiene i 2010 viste at det nå bare i svært liten grad lekker ut miljøgifter fra disse deponiene Det er heller ikke funnet forhøyede verdier av kvikksølv i deponimassene ENK AS har etter 1991 oppnådd store reduksjoner i utslipp av PAH til fjorden og er derfor nå en betydelig mindre kilde enn tidligere Borregaard Trælandsfos AS avsluttet sin virksomhet i området i 1981, og utslipp av prosessvann fra land opphørte følgelig fra dette tidspunktet Etter at Kvina ble regulert er den i langt mindre grad en aktiv sedimentkilde Imidlertid er det slik at selv om tidligere forurensningskilder ikke lenger er aktive, er det i sedimentet i Indrevika lagret store mengder med miljøgifter De mest aktuelle miljøgiftene: PAH og kvikksølv er lite vannløslige noe som betyr at de over lang tid vil være tilstede og lekke ut giftstoffer i vannet Dette har potensial til å påvirke miljøtilstanden i fjorden over en lang tidshorisont Det kan forekomme oppvirvling av sediment på grunn av skipstrafikk og kombinert med sterke vannstrømninger øker faren for spredning til resten av fjorden Dette vil også forsinke naturlige sedimenteringsprosesser som over tid vil kunne tildekke den forurensede sjøbunnen Det er foreslått at lokale akseptkriterier og miljømål for Indrevika skal være at sedimentene minimum skal være i tilstandsklasse III, men oppnå tilstandsklasse II innen 2021 (forankret i vannforskriften) I løpet av de siste 30 årene har det skjedd en betydelig reduksjon i konsentrasjoner av miljøgifter i Indrevika Stedvis finnes det likevel høye konsentrasjoner i overflatesediment selv etter at landkildene i stor grad har opphørt Det er videre gjort en vurdering som viser at det foreslåtte miljømålet ikke kan oppnås gjennom naturlige prosesser innen 2021 For å nå det foreslåtte miljømålet anbefales det å utarbeide en tiltaksplan for Indrevika med formål å redusere stoffekonsentrasjoner i overflatesedimentet slik at ønsket miljømål kan oppnås

5 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 5 / 78 Det er gjort tiltaksvurderinger hvor det er gjort nærmere vurderinger av mulig tiltaksområde, tiltaksmetoder, tildekkingsmasser og mulig kostnader forbundet med gjennomføring av tiltaket Angholmen Delområdet Angholmen ligger på terskelen mellom indre og ytre Fedafjorden, noe som kompliserer tolkningen av resultatene fra Trinn 2 risikovurderingen i beregningsverktøyet PAH-forbindelser er transportert fra Indrevika til nordsiden (innsiden) av terskelen og har medført at sedimentet der overskrider akseptkriteriene for det indre bassenget (klasse III) Aktivitetene på Angholmen har trolig vært kilde til TBT- og kobberforurensning som er funnet i det ytre bassenget og overskrider akseptkriteriene der (klasse II) I risikovurderingen er det ved den aktuelle arealbruken funnet at det er liten risiko for human helse Det vurderes også å være liten risiko for økologiske effekter da toksisitetstesten ikke påviste noen overskridelser, og observasjoner av sedimentene tilsa at biodiversiteten var bra På grunn av strømningsforhold og en bratt undersjøisk skråning kan det være noe fare for spredning av forurenset sediment fra terskelen nedover i det ytre bassenget En samlet vurdering tilsier at det ikke er nødvendig å utarbeide en tiltaksplan for delområdet Angholmen Tiltak i Indrevika vil redusere spredning av PAH-forbindelser utover i fjorden Selve skipsverftet på Angholmen anses i dag i begrenset grad å være en aktiv kilde til forurensning av TBT og tungmetaller Likevel anbefales det å overvåke miljøtilstanden i sedimentet og i marine organismer, spesielt like utenfor terskelen, for å kontrollere at miljøtilstanden i delområdet utvikler seg i riktig retning mht TBT, bly, kobber og sink Fedabukta Sedimentene i delområdet Fedabukta i det ytre fjordbassenget er minst påvirket av miljøgifter Noen høye verdier av PAH-forbindelser i sedimentet antas å komme fra tidligere spredning av disse stoffene fra Indrevika Etter reguleringen av Kvina ble vannføringen over terskelen redusert, slik at det i dag mest sannsynlig ikke er noe aktiv spredning av miljøgifter fra Indrevika til Fedabukta Trinn 2 risikovurderingen har vist at det er liten fare for spredning av miljøgifter ut av området i Fedabukta I beregningsverktøyet har stoffene benzo(a)pyren og PCB gitt overskridelser av grenseverdiene for human helse Som ved Angholmen gjenspeiler dette trolig ikke den reelle risikoen for human helse (konsentrasjon av benzo(a)pyren lav og PCB på bakgrunnsnivå) Risiko for økologiske effekter i Fedabukta vurderes også til å være lav da både toksisitetstesten, blåskjellprøvene og observasjoner av biologisk mangfold i sedimentet, tilsier at økosystemet har en god tilstand Det foreslåtte akseptkriteriet for delområdet er at alle stoffer skal være i minimum tilstandsklasse II Dette er ikke oppnådd i 2010 Likevel anses det at miljøtilstanden i sedimentet ikke utgjør noen risiko for mennesker ved aktuelt arealbruk, som inkluderer rekreasjon (bading og fiske) og næring Naturlige prosesser som biologisk nedbryting av miljøgifter og tildekking av forurenset sjøbunn med nye sediment fra Fedaelva, vil antageligvis på sikt føre til akseptable konsentrasjoner i sedimentene i Fedabukta Det vurderes derfor at det ikke er nødvendig å utarbeide en tiltaksplan for delområdet Fedabukta Det anbefales å overvåke miljøtilstanden i sedimentet og i marine organismer for å følge med at utviklingen går i positiv retning mht PAH og TBT

6 Fedafjorden - Trinn 2 Risikovurdering 6 / 78 1 Innledning COWI AS gjennomførte i 2010 en detaljert kartlegging av miljøskadelige stoffer i sjøsedimenter og blåskjell og en trinn 1 risikovurdering for Fedafjorden /1/ Oppdragsgivere var Eramet Norway Kvinesdal AS (heretter kalt ENK AS), Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS Prosjektet "Rene Listerfjorder" er koordinator for Fase 2 miljøundersøkelsen i Fedafjorden Feltarbeid og vurderinger er gjort iht KLIFs veileder TA-2229 ('Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter' /2/), veileder TA-2230 ('Risikovurdering av forurenset sediment' /3/), og bakgrunnsdokumentet til disse veilederene TA-2231/2007 /4/ I denne rapporten har COWI utarbeidet en Trinn 2 risikovurdering på grunnlag av undersøkelsene i 2010 og supplerende informasjon fra de forskjellige bedriftene Mens Trinn1 kun omhandlet risiko for økologiske effekter, er Trinn 2 en mer omfattende risikovurdering for å vurdere om forurensingen av sedimentene utgjør en akseptabel risiko for miljø eller helse Risikoen som sedimentene utgjør blir vurdert i forhold til miljømål og tilhørende akseptkriterier som er foreslått for Fedafjorden Trinn 2 risikovurderingen blir utført iht veilederen /3/ og omfatter tre forskjellige vurderinger som til sammen former et helhetlig bilde av den miljø- og helsemessige risikoen som forurensningstilstanden i Fedafjorden utgjør: Trinn 2A Risiko for spredning Trinn 2B Risiko for human helse Trinn 2C Risiko for effekter på økosystemet Det vises til rapporten "Fedafjorden - Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 risikovurdering" /1/ samt Fase 1 rapporten /5/, for utdypende informasjon som ligger til grunnlag for denne rapporten Rene Listerfjorder har koordinert arbeidet med miljøundersøkelsen i Fedafjorden Rene Listerfjorder er et samarbeidsprosjekt mellom Kvinesdal-, Farsund- og Flekkefjord kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og KLIF om kartlegging og opprydding i forurenset sjøgrunn Arbeidet i prosjektet styres av en styringsgruppe bestående av ordførerne i de 3 kommunene og en representant fra Fylkesmannen i Vest-Agder Det er etablert prosjektgrupper i de 3 kommunene, og det er etablert en referansegruppe som skal bistå med sin kompetanse i prosjektarbeidet

7 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 7 / 78 2 Beskrivelse av området 21 Geografisk beliggenhet Figur 1 viser et oversiktskart av Listerregionen Den 12 km lange og smale Fedafjorden strekker seg fra munningen av elva Kvina innerst og munner ut i den åpne og dype Listafjorden ved Stolsfjorden Ved Angholmen er det en terskel på ca 40 m dyp som deler fjorden i et indre mindre basseng med maksimal dybde 90 m, og en ytre del som er 350 m dyp mot munningen til Listafjorden Figur 2 viser området i Fedafjorden som miljøundersøkelsen har fokusert på Hele området ligger i Kvinesdal kommune Figur 2 viser også plassering av de 3 bedriftene som sammen med Kvina er de antatt viktigste forurensningskildene til fjorden Figur 1 Oversiktskart over området rundt Fedafjord Det undersøkte området er angitt med et rødt rektangel (ref: kartgulesiderno) Figur 2 Oversiktskart over det undersøkte området med lokalisering av de viktigste industribedriftene ved fjorden (ref: kartgulesiderno)

8 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 8 / Bunnareal og topografi Et sjøkart som viser vanndybde i Fedafjorden er vist i figur 3 Bassenget innenfor terskelen ved Angholmen har et areal på ca 1,9 km 2 (2,5 km langt og m bredt) Elva Kvina munner ut innerst med en midlere vannføring på ca 32 m 3 /s Før Kvina ble regulert var midlere vannføring på ca 70 m 3 /s I området ved kaianlegget til ENK AS er sjødybden ca 8 til 25 m Mot vest skrår bunnen ned til > 30 m dyp innenfor det som regnes som influensområdet til skipstrafikk for ENK AS Det ytre bassenget utenfor Angholmen har et areal på ca 8,6 km 2 (ca 10 km langt og gjennomsnittlig 1 km bredt) Fedaelva munner ut på nordsiden i Fedabukta med en midlere vannføring på 10 m 3 /s Figur 3 Vanndybdekart for Fedafjorden, med utsnitt av Indrevika (ref: kartkystverketno) Figur 4 viser en langsgående dybdeprofil av Fedafjorden, fra Øye til Listafjorden (etter hydrografiske undersøkelser utført av NIVA i 1976 /6/)

9 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 9 / 78 Figur 4 Langsgående dybdeprofil av Fedafjorden (NIVA, 1976) /6/ Figur 5 Langsgående profil av Fedafjorden med oksygenkonsentrasjoner i sjøvannet etter målinger utført av NIVA i 1973 /6/

10 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 10 / Vannutskiftning og sedimentering I begynnelsen av 70-tallene utførte NIVA en resipientundersøkelse av fjordsystemet i Flekkefjordsregionen /6/ Den 40 m dype terskelen ved Angholmen skiller de dypere vannmasser i fjorden og har stor innflytelse på vannutskiftningen og sedimentering i Fedafjorden I det ytre bassenget har dypvannet fri forbindelse med kystvannet og her er vannutskiftningen bra I det indre bassenget viser det seg at ferskvannstilførselen fra Kvina spiller en dominerende rolle for vannutskiftningen i de øvre vannlag (til ca 40 m dyp) Terskelen hemmer dypvannsutskiftningen i det indre bassenget som fører til redusert oksygeninnhold i dypvannet og en økt akkumulering av næringssalter i forhold til vannmassene utenfor terskelen Dette er illustrert i figur 5 som viser oksygeninnholdet av sjøvannet i et dybdesnitt av Fedafjorden En forsterkende faktor har vært regulering av Kvina, med overføring av vannet til Tonstad Mindre vannføring har ført til mindre vannutskiftning Dette betyr at dypvannet innenfor terskelen tåler mindre belastning med organisk materiale fra vannmassene ovenfor Under prøvetakingen ved munningen av Kvina ble det funnet store mengder med organisk materiale (løv og kvister), noe som sammen med de store mengdene med flis og bark i Indrevika bidrar til stort oksygenforbruk og anoksiske forhold i bunnsedimentene Vannutskiftningen i Fedafjorden er styrt av fem forskjellige mekanismer: den estuarine sirkulasjon (ferskvann fra elvene som strømmer ut fjorden som overflatevann og salt (tyngre) sjøvann som strømmer inn fjorden langs sjøbunnen), vindstrøm, tetthetsstrømmer, tidevann og meteorologisk genererte vannstandsvariasjoner (NIVA rapport /6/) Som følge av vanntilførsel fra elvene (spesielt Kvina) er strømningsretningen i det øverste vannlaget generelt sett fra Øye mot Listafjorden Vannstrømning i det dype og kalde bunnvannet er i dominerende grad drevet av den estuarine sirkulasjonen Dette gjelder spesielt i det indre bassenget hvor dypvannet sirkulerer (omrøring) 1-2 ganger i året /6/ Det antas at strømning i dypvannet i resten av året er påvirket av undersjøisk topografi og tyngdekraft Strømningsretning vil da være motsatt, i sørvestlige retning (mot Angholmen) Vannutskiftningssituasjonen i Fedafjorden har sannsynligvis også stor betydning for transport og sedimentering av bunnmaterial i det indre bassenget Det betyr at eventuelle partikkelbundete miljøgifter, stort sett vil sedimentere innefor terskelen ved Angholmen

11 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 11 / 78 3 Geokjemisk data 2010 Fedafjorden I kartleggingsprogrammet som ble gjennomført i 2010 ble det tatt ut prøver på 50 prøvepunkt i Fedafjorden /1/ Herav 32 overflate sedimentprøver, 5 prøver fra sedimentfeller, 6 kjerneprøver og 7 blåskjellprøver De fleste prøver ble tatt i Indrevika og innenfor terskelen ved Angholmen Beliggenhet av prøvepunktene er vist i figur 6 Geografisk fordelingen ble valgt slik for å gi en best mulig representativitet mht antatte kildeområder og geografisk/dybde fordeling I tillegg ble det samlet blandprøver for toksisitetsanalyse fra 3 større områder i fjorden: Indrevika, Angholmen, og Fedabukta Analyseresultatene av sedimentene viste at forurensningstilstanden i sedimentoverflaten er mest alvorlig i Indrevika hvor det er spesielt konsentrasjonene av PAH, TBT, kvikksølv, kobber og bly, som er høye (i tilstandsklasse IV og V) Ved Angholmen er forurensningstilstanden mye bedre og det er funnet minst forurensning i Fedabukta (ytre fjordbasseng) Prøver fra cm dyp er ofte like forurenset som sediment på overflaten, noe som viser at utslippene av forurensning har pågått over lang tid Det ser ut for at omrøring i sedimentet pga bioturbasjon og skipstrafikk når ned til 10 cm dyp Stoffekonsentrasjoner i blåskjellprøvene overstiger ikke tilstandsklasse II, noe som tyder på at spredning av miljøskadelige stoffer fra sediment til blåskjell er svært liten Sammenlignet med miljøtilstanden i perioden har forurensningstilstanden i Fedafjorden bedret seg betydelig I risikovurdering trinn 1, ble analyseresultatene vurdert mot grenseverdiene mellom tilstandsklasse II og III /2/ Det var mange enkeltprøver og gjennomsnittskonsentrasjoner som oversteg grenseverdiene I tillegg til enkeltprøver oversteg toksisitetsprøven av Indrevika grenseverdiene Konklusjonen av Trinn 1 risikovurderingen var derfor at ingen av delområdene (Indrevika, Angholmen, og Fedabukta) kunne friskmeldes mht økologisk risiko I kap 12 (vedlegg A) er det en liste av de aktuelle miljøgiftene i Fedafjorden som kort inngår på generelle kilder av stoffet og dens effekt på økosystemet og human helse

12 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 12 / 78 Figur 6 Oversikt av prøvetakingen i Fedafjorden i 2010 (bakgrunnskart ref: wwwnorgeibilderno)

13 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 13 / 78 4 Miljømål for Fedafjorden For Trinn 2 risikovurderingen er det viktig å ha definerte miljømål og tilhørende akseptkriterier for kystvannsområde i Fedafjorden "Rene Listerfjorder" har koordineringsansvar for kartlegging og opprydding i forurenset sjøbunn i Listerregionen og har i 2010 kommet med følgende forslag til miljømål for kystvannområdene i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord kommunene /7/: Langsiktige miljømål for kystvannområdene i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Vannkvaliteten og kvaliteten på sedimentene i kystvannområdene i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord skal være god, og ikke til hinder for utøvelse av friluftsliv, yrkesfiske, havnedrift og industriaktivitet Sedimenter som er forurenset av miljøgifter skal ikke medføre fare for alvorlige forurensingsproblemer eller negative effekter for økosystemet Lokale miljømål for Kvinesdal 1 Vannkvaliteten i Fedafjorden skal være slik at det ikke er begrensninger på bruken av fjorden både med hensyn til rekreasjon og næring Vannkvaliteten skal være innenfor kriteriene for tilstandsklasse 2 2 Kvaliteten på sedimentene i fjorden skal være minimum tilstandsklasse 2 For sedimentene innenfor terskelen ved Angholmen skal kvaliteten være minimum tilstandsklasse 3, men tilstandsklasse 2 skal oppnås innen 2021 Dette årstallet er forankret i vannforskriften, andre planfase Forslaget til lokale miljømål er utarbeidet av styringsgruppen for Rene Listerfjorder på bakgrunn av føringene i vannforskriften Styringsgruppen oppfatter det slik at kommunestyret i Kvinesdal må foreslå de lokale miljømålene overfor vannregionmyndigheten Vest-Agder Fylkeskommune Vannregionmyndigheten må vedta lokale miljømål for kystvannområdet Fedafjorden

14 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 14 / 78 5 Risikovurdering Trinn 2 - Generelt I rapporten fra 2010 /1/ ble det konkludert etter trinn 1 risikovurdering at ingen av de 3 delområdene i Fedafjorden kunne friskmeldes mht økologisk risiko I henhold til Klifs veileder TA-2230 /3/ må en Trinn 2 risikovurdering gjennomføres for å avdekke om den aktuelle risiko mht spredning til resipienter og påvirkning av human helse er akseptabel eller ikke Hvis konklusjonen er at det ikke er akseptabel bør det foretas en tiltaksvurdering med hensikt å redusere eller fjerne den påviste risikoen 51 Inndeling i delområder Det er vurdert at det ikke er hensiktsmessig å behandle hele Fedafjorden som ett område i risikovurdering Risikovurderingen er derfor delt opp i de 3 delområdene hvor det er utført detaljert prøvetaking: Indrevika, Angholmen, og Fedabukta Inndelingen er gjort ut fra naturlige grenser mht influenseområdene til de forskjellige forurensningskilder og antatt rekkevidde av eventuell spredning av miljøgifter i fjorden Et oversiktskart av Fedafjorden med de tre delområdene er vist i figur 7 Figur 7 Oversiktskart av Fedafjorden som viser omfang og beliggenhet av de tre aktuelle delområdene som er behandlet separat i risikovurderingen (ref: kartkystverketno) 52 Risikovurdering metode Trinn 2 risikovurderingen blir utført i forhold til miljømål og tilhørende akseptkriterier for Fedafjorden og er delt i tre uavhengige vurderinger i henhold til KLIFs risikoveiledere /2, 3, og 4/: Trinn 2A - Risiko for spredning "Vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sediment til vannmassene via diffusjon og bioturbasjon, oppvirvling som følge av bølger og skipstrafikk og opptak i organismer og spredning gjennom næringskjeden"

15 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 15 / 78 Trinn 2B - Risiko for human helse "Vurderes ut fra aktuelle transportveier til mennesker etter hvordan et sedimentområde brukes: havnevirksomhet, rekreasjon, fangst av sjømat, osv Den viktigste eksponeringsveien er via konsum av fisk og skalldyr, men inntak av og kontakt med sediment og vann er også tatt med der det kan ha betydning ved rekreasjon og bading" Trinn 2C - Risiko for effekter på økosystemet "Vurderes ut fra beregnede konsentrasjoner av miljøgifter som organismer i vann og sediment eksponeres for sammenlignet med relevante grenseverdier for effekter Resultatene av toksisitetstestene fra Trinn 1 og helsediment testen i Trinn 2 legges også til grunn" KLIFs beregningsverktøy er anvendt for å beregne overskridelser i Trinn 2 vurderingen Datasettet for hvert delområde består av overflateprøvene, inklusiv de øverste prøvene av kjernene (0-2 cm), og toksisitetstesten for området Analyseresultatene av blåskjellprøvene er ikke inkludert i beregningsverktøyet men blir tatt med i en overordnet risikovurdering Der enkeltkonsentrasjoner faller under deteksjonsgrensen for analysen, har halve deteksjonsgrenseverdien blitt anvendt i risikoanalysen I beregningsverktøyet kan man dessuten føre inn stedsspesifikke data for områdene som er av stor betydning for risikoanalysen (for eksempel inntak av fisk, bunnareal, osv) Kvantitativt vurderes hvert trinn i forhold til noen parametre som kan beregnes fra inngangsdata for hvert delområde Metodikken er forklart i veilederen TA-2230 /3/ og bakgrunnsdokumentet TA-2231 /4/ Trinn 2A - Spredning I spredningsvurderingen (trinn 2A) blir den beregnete spredningen ("total miljøgifttransport ut fra sedimentet") vurdert i forhold til "tillatt spredning": det som ville være spredningen hvis alle stoffekonsentrasjoner i sedimentet var grenseverdiene for Trinn 1 (grensen mellom klasse II og III) Spredning beregnes på følgende måte (faktaboks 8 /3/): F tot = F diff + F skipnorm + F org F tot : total miljøgifttransport fra sedimentet (mg/m 2 /år) F diff : transport som følge av biodiffusjon (mg/m 2 /år) F skipsnorm : normalisert transport som følge av skipsoppvirvling (mg/m 2 /år) F org : transport som følge av opptak i organismer (mg/m 2 /år) Trinn 2B - Human helse Eksponering til mennesker kan skje gjennom konsum av sjømat (fisk og skalldyr), direkte inntak av- eller hudkontakt med sediment, vann og suspendert stoff Ut fra all inndata beregnes det en total livstidsdose og det gjøres en vurdering av om den kan være skadelig for human helse for voksne og barn Den totale livstidsdose beregnes som en maksimale DOSE (verste fall) og en gjennomsnittlige DOSE, som er en livstids daglig eksponering for hvert stoff (mg/kg/d) DOSE-verdien blir sammenlignet med grenseverdier for maksimal tolerabel risiko (MTR) for human helse og tolerabelt daglig inntak (TDI) Grenseverdien for human risiko er basert på at 10 % av eksponeringen er sedimentrelatert, MTR/TDI 10 % (mg/kg/d) Trinn 2C - Økosystemet Den aktuelle risikoen for effekter på organismer pga forurenset sediment er en kompleks

16 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 16 / 78 vurdering som tar hensyn til forskjellige faktorer Direkte kontakt med sedimentet (og porevann i sedimentet) er en faktor Kontakt med vannmassene over sedimentet en annen faktor I tillegg er samspill mellom flere stoffer av stor relevans for effekten som stoffekonsentrasjoner har på organismer Derfor blir risikoen for økosystemet vurdert i forhold til: - Trinn 1 overskridelser av sedimentet - Toksisitetstesten for delområdet - Stoffekonsentrasjoner i blåskjell - Stoffekonsentrasjoner i fiskefilet - Beregnede porevannskonsentrasjoner, C pv, som sammenlignes med PNEC w : ("Predicted No Effect Concentration" i vann) Det tas utgangspunkt i at bunnlevende organismer eksponeres til forurensninger i sedimentet via porevannet Når stoffekonsentrasjoner i porevannet ikke er målt direkte kan de beregnes med bruk av fordelingskoeffisienten, K d, for hvert stoff Det forutsettes at man har pålitelige fordelingskoeffisienter og en likevektsfordeling mellom sediment og porevann Organismer tar opp stoffer fra porevannet gjennom bioakkumuleringskoeffisienten, BCF Når begge koeffisientene er kjent kan man beregne biota-sediment akkumulasjonsfaktorer (BSAF) som vist i den skjematiske modellen /4/ Det er tre nøkkelfaktorer som styrer grenseverdier utarbeidet på denne måten: Fordelingskoeffisient mellom sediment og porevann (Kd) Effektgrenser for ulike organismer i vann (representert ved porevannet) Bioakkumulering fra porevann til organismer (BCF)

17 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 17 / Stedsspesifikke parameterne En oppsummering av stedsspesifikke parametere for de 3 delområdene er vist i Kap 13 (Vedlegg B) Valg av enkelte parametere for hvert område er nærmere forklart nedenfor Hvor det var for lite informasjon til beregning av stedsspesifikke parametere har sjablongverdiene i beregningsverktøyet /3/ blitt anvendt Generelle områdeparametere (bunnareal og vannvolum i bassenget) er målt fra dybdekart (wwwkystverketno) Oppholdstid av vannet i delområdet er vurdert ut fra informasjon i NIVA rapporter /6 og 8/ Bulkdensitet til sediment er vurdert å være 12 kg/l for vått sediment For porøsitet, ε, er det valgt å anvende sjablongverdien 07 TOC, total organisk karbon innhold, er beregnet ut fra analysedata for sedimentprøvene i hvert delområde Informasjon tilgjengelig for spredningsparametere er: Antall skipsanløp per år i hvert delområde Sedimentareal påvirket av skipsanløp (målt areal i farlederområdet med < 25 m dybde) Suspendert fraksjon sediment (< 2 µm): gjennomsnittsverdi for fraksjon < 2 µm i sedimentprøvene I Indrevika er den fraksjonen beregnet ut fra sedimentet som var samlet opp i sedimentfellene Fraksjon tørrvekt av vått sediment: beregnet som gjennomsnittsverdien for fraksjon tørrstoff i sedimentprøvene For stedsspesifikke parametere mht human helse er det antatt at det er ingen bading i delområde Indrevika og Angholmen, mens det bades 30 dager i året i Fedabukta Hudkontakt med vann (for eksempel ved fisking) er antatt å skje 10 d/år i Angholmen og Indrevika og 30 d/år i Fedabukta I Kvinesdal er det 1 person som er registrert med fiske som biyrke I 2008 ble det levert fangst (torsk og torskeartfisk) for kr 1000 I 2009 og 2010 er det ikke omsatt fangst Ut fra kommunikasjon med nevnte person er det opplyst at det i gjennomsnitt er 5 husholdninger som fisker på fiskeplasser fordelt over hele fjorden På grunn av oksygenmangel i vannmassene, spesielt innenfor terskelen ved Angholmen, er det lite fisk her i sommerhalvåret Ved Kleven brygge og utenfor oppdrettsanlegget i Indrevika fiskes det regelmessig Her er det bla sei på m dybde i området ved utløpet av vann fra et landbasert oppdrettsanlegg for piggvar Som en gjennomsnittlig beregning for hver husholdning tas det opp ca 10 kg fisk per uke fra Fedafjorden, men bare halvparten av fiskene er stedsbundne (resten er makrell og sei) Ut fra 5 kg stedsbundne fisk per uke på 5 husholdninger (med gjennomsnittlig 2 voksne og 2 barn per hushold) er det beregnet at inntak av fisk er maksimalt 0025 kg våtvekt per døgn for voksne og 0005 kg vv/d for barn Siden fiske foregår i hele Fedafjorden er disse tallene lagt til grunn for alle de tre delområdene

18 6 Indrevika Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 18 / Aktuell miljøinformasjon Et oversiktskart over delområdet Indrevika er vist i figur 8 Beliggenhet av de identifiserte forurensningskildene er vist i figuren Dette er industriområdene til ENK AS og Borregaard Trælandsfos AS, avrenning fra Borregaard deponiene, og avrenning fra elva Kvina Herunder følger en kort oppsummering av tidligere og nåværende aktiviteter på eiendommene til virksomhetene i området I tillegg er det gjort en vurdering om bedriftene fortsatt bidrar til forurensningssituasjonen i fjorden Det er vanntilførsel til Indrevika fra minst 5 steder: elva Kvina, bekken som renner langs Borregaard deponiene, bekken som renner ut ved Kleven bryggen, utslipp av "klarvann" og overvann fra ENK AS, og utslipp fra oppdrettsanlegget Aktuell arealbruk i Indrevika er nærings- og industriområder Figur 8 Et oversiktskart over delområdet Indrevika Blå piler indikerer vanntilførsel til vika (ref: kartkystverketno) 611 Geokjemisk data Indrevika Geokjemiske data som foreligger fra 2010 er: - 19 overflateprøver - 4 kjerneprøver - 2 blåskjellprøver - 1 toksisitetstest Det vises til Trinn 1 rapporten for en oversikt over stoffer som overskrider Trinn 1 grenseverdiene i Indrevika /1/ For gjennomsnittsverdiene av sedimentprøvene er det overskridelse for flere PAH-forbindelser, PCB, TBT, kvikksølv, kobber, kadmium og bly I tillegg er Indrevika det eneste delområdet hvor også resultatene av toksisitetstesten overskrider Trinn 1 grenseverdiene for økotoksisitet (se tabell 1) Algevekst av Skeletonema Costatum i porevannet overskrider imidlertid ikke grenseverdien

19 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 19 / 78 Tabell 1 Målt økotoksisitet i Indrevika sammenlignet med Trinn 1 grenseverdier for Skeletonema og DR Calux I tillegg til data for 2010 foreligger det geokjemiske data fra tidligere undersøkelser som er sammenfattet i Fase 1 rapporten fra Fylkesmannen i Vest-Agder /5/ I Trinn 1 risikovurderingen er det vist at forurensningstilstanden for sedimentet i Indrevika har forbedret seg siden perioden /1/ Tinfos Jernverk utførte i 1995 en detaljert kartlegging av stoffekonsentrasjoner (PAH og metaller) i fisk, taskekrabber, blåskjell og albusnegl /10/ Denne undersøkelsen viser hvorvidt forurensningen har påvirket marine organismer som lever i sjøområdet Resultatene viste at metallkonsentrasjoner i organismene var på bakgrunnsnivå eller i klasse II PAH-innholdet i krabber og fisk var forholdsvis lavt men for blåskjell innerst i fjorden var det i tilstandsklasse II og III Blåskjell i Indrevika hadde konsentrasjoner av benzo(a)pyren i tilstandsklasse V i 1995 Blåskjellprøvene som ble tatt i 2010 i Indrevika hadde Sum PAH 16 i klasse II ("god") På en stasjon i Indrevika, St 9/10, er det tatt blåskjellprøver i 1984 /9/, 1994 /10/ og 2010 /1/ Resultatene for benzo(a)pyren og Sum PAH 16 er sammenlignet i en graf i figur 9 Det er tydelig at stoffekonsentrasjoner av PAH-forbindelser i blåskjell har minket betraktelig i perioden Figur 9 Graf som sammenligner stoffekonsentrasjoner av benzo(a)pyren og Sum PAH16 i 1984, 1994, og 2010, i blåskjell på stasjon St 9/10 i Indrevika

20 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 20 / Kvina Elva Kvina har med stor sannsynlighet tidligere tilført en del miljøgifter til sedimentene i Indrevika Tidligere gruvedrift på mineralet molybden ved Knaben har forårsaket utslipp i elva av store mengder nedknust stein med betydelig høyere metallkonsentrasjoner enn omgivelsene Etter at Klaredammen ble bygd nedstrøms deponiet i 1976, har tilførselen av deponimateriale til vassdraget minket betraktelig I 1995 ble det gjennomført en detaljert kartlegging av molybden-kobber konsentrasjoner langs vassdraget til Knabeåna og Kvina /11/ Det ble påvist at forurenset deponimateriale (molybden, kobber, kadmium og flotasjonskjemikalier) var spredt gjennom hele vassdraget og minst 4 km ut i Fedafjorden For å vurdere det aktuelle bidrag til molybden/kobber utslipp fra Knaben gruver, ble det i 2010 tatt 9 sedimentprøver i elva Kvina /1/ Resultatene ble sammenlignet med konsentrasjonene av disse tungmetallene i sedimentprøver fra Fedafjorden Det finns ingen normverdier eller definerte tilstandsklasser for molybden Analyseresultater fra 2010 prøvetakingen viste at molybdeninnholdet i sedimentene i Fedafjorden er svært høye i forhold til bakgrunnsnivåer i norske sedimenter Molybdenkonsentrasjoner i fjordsedimentet var også høyere enn i nedre delen av Kvina Dette er trolig fordi molybden er oppkonsentrert i det fine deponimateriale fra Knaben som blir avsatt i områder med liten strømhastighet Prøvetakingen i Kvina viste også at bidrag av deponimaterialet til kobberforurensningen i fjorden kan anses som ubetydelig i forhold til industriens bidrag Andre mulige tidligere forurensningskilder langs elva Kvina er sigevann fra den tidligere avfallsplassen Ytre Egeland, og tidligere avløpsvann fra sentrumsområder og spredt bebyggelse Avløpsrenseanleggene som ble anlagt på 80-tallene sanerer kloakkutslippene Diffuse utslipp og overvann kan fortsatt innebære en viss tilførsel av bla PCB til elvevannet fordi PCB tidligere var en vanlig bestanddel i husmaling og murpuss I tillegg har den tidligere treforedlingsindustrien ved Trælandsfoss periodevis sluppet ut fiber, kobber og kvikksølv til vassdraget Elva er nå regulert og anses derfor som en betydelig mindre aktiv kilde i dag 613 Skipstrafikk og oppvirvling Skipstrafikken til og fra ENK AS og Kleven Brygge kan være en forurensningskilde i seg selv da oppvirvling av sedimenter kan spre forurensning over større områder og lede til at miljøgifter lekker ut i vannet og da lettere blir tilgjengelig for opptak i organismer Oppvirvling av sediment kan skje på grunn av propell- og vannjetmotorer, samt hiving og haling av anker Dette medfører at det påvirkete sjøbunnsområdet ikke bare er ved siden av kaiene men også i hele farleder hvor skipene manøvrerer Vanligvis har propellene bare effekt til en dybde på m Ved ENK AS er det i løpet av året normalt med båtanløp Båtene varierer i størrelse fra tonn, til >10000 tonn For å måle bidrag av skipstrafikk til turbiditet, og dermed oppvirvling og spredning av sediment, ble det over en 4 måneders periode satt ut 5 sedimentfeller og en turbiditetslogger utenfor kaianlegget til ENK AS i Indrevika (se figur 11) Turbiditetsloggeren var plassert på en dybde av 20 m, og sedimentfellene på 20 til 26 m dybde Sedimentmengden som ble oppsamlet i fellene hadde ingen korrelasjon med dybde og var i løpet av 4-månedersperioden fra 2-6 mm (se tabell 2) Mest sediment ble oppsamlet i de 3 sørlige fellene (F1, F2, og F5)

21 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 21 / 78 Figur 10 Et skip som bakker ut fra kaianlegget i Indrevika Figur 12 viser bilder fra sedimentfelle 1 på sjøbunnen, ved utsetting og innhenting av fellen Sedimentet i fellene ved innhenting er stort sett finkornet sediment og representerer sediment som har landet i fellene gjennom oppvirvling og resedimentering på grunn av skipstrafikk I forhold til overflateprøvene av sediment i nærheten har sedimentet som er samlet opp i fellene en høyere fraksjon av finpartikler: 71 % < 63µm og 13 % < 2 µm i sedimentfellene, og 58 % < 63µm og 11 % < 2 µm i overflateprøvene Dette skyldes sannsynligvis at det er bare de fineste partiklene som resuspenderer i vannet etter oppvirvling Grovere partikler vil ligge igjen på bunnen Figur 11 Plassering av sedimentfeller og turbiditetslogger ved kaianlegget (ref: wwwnorgeibilderno)

22 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 22 / 78 Figur 12 Bilder av Felle 1 på sjøbunnen og hvordan det så ut ved utsetting og innhenting av sedimentfellen I løpet av de 4 månedene som fellene sto ute var det ca 120 skipsanløp i Indrevika I gjennomsnittlig ble det samlet inn 4 mm sediment i fellene Antatt areal med < 25 m vanndybde som normalt kan være påvirket av skipsanløpene er ca m 2 Det vil si at ca 500 kg sediment suspenderer og resedimenterer med hvert skipsanløp Dette stemmer bra med sjablongverdiene som er foreslått i veilederen (mellom 100 og 1000 kg avhengig av finstoffinnhold i sedimentet) /3/ Turbiditetsgrafen av loggeren i figur 13 viser mange utslag som samsvarer med kortvarig høy turbiditet (max 30 NTU) Utslagene kunne ofte bli koblet til skipstrafikk, men det ble ikke påvist noen korrelasjon mellom båtstørrelse og turbiditetsnivå Det er antatt at det alt vesentlige av TBT forurensning i Fedafjorden er forårsaket av skipstrafikk Figur 13 Turbiditetsgraf av loggeren i Indrevika fra 26 juni til 17 oktober De båtene som sannsynligvis er ansvarlig for høydepunktene i grafen er tilføyd

23 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 23 / 78 Tabell 2 viser analyseresultatene av sedimentet i fellene Målingene av sink er ikke representative og derfor ikke tatt med i tabellen Dette skyldes at sedimentfellene er laget av forsinket materiale for å unngå rust Som vist i tabell 2 er det i alle 5 prøvene funnet et eller flere stoff som er over grenseverdien for Trinn 1 (dvs tilstandsklasse 3 eller høyere) Felle 1 er minst påvirket av forurensning, men fellene 2 til 5 er ganske lik i forurensningsnivå Av tungmetallene er det bare for kobber at grenseverdien for Trinn 1 overskrides i fire av de fem fellene Gjennomsnittsverdien av Sum PAH overstiger grenseverdien for Trinn 1 og dette skyldes mest at benzo(g,h,i)perylen er i tilstandsklasse IV og V i de fem sedimentprøvene Felle 1 har TBT konsentrasjoner i tilstandsklasse IV og de andre fellene i tilstandsklasse V I alle de fem fellene er det funnet konsentrasjoner av TBT som overstiger grenseverdien for Trinn 1 (35 µg/kg) Tabell 2 Analyseresultater for sediment som oppsamlet seg i de sedimentfellene utsatt i Indrevika

24 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 24 / Eramet Norway Kvinesdal AS (ENK AS) Smelteverket i Indrevika ble opprinnelig kalt Øye Smelteverk men endret senere navn til Tinfos Jernverk AS Smelteverket startet sin virksomhet i 1974 I 2008 ble smelteverket overtatt av den internasjonale bedriften Eramet som produserer mangan- og nikkellegeringer ENK AS produserer silisium- og jernholdige manganlegeringer til bruk i stålindustrien I gjennomsnitt de siste 5 årene har produksjonen av silikomangan ligget på ca tonn pr år Råstoffene blir levert med skip og er lagret i hauger på industriområdet De viktigste råvarene er manganmalm, kvarts og koks Store smelteovner blir brukt til smelting av råstoffene og produksjon av legeringer Utslipp fra ovnene til luften er registrert i KLIFs database (wwwnorskeutslippno) For å redusere utslipp av støv til luft vaskes støvet ut i et gassrenseanlegg som har vært i drift siden bedriftens oppstart i 1974 Det forurensede vannet fra gassrenseanlegget blir renset i et slamrenseanlegg og i flere sand- og kullfiltere Heretter blir avløpsvannet slippet ut på 25 m dyp, ca 150 m nordvest for kaianlegget Dette vannet blir også kalt "klarvann" eller "prosessvann" Et rensetrinn spesielt tilpasset PAH ble satt i drift i 1990 Dette resulterte i stor reduksjon i utslipp av PAH til sjø, som vist i figur 14 En oversikt over mengde og innhold av klarvannet i de siste 19 år er vist i tabell 3 Figur 14 Endringer i utslipp av PAH til sjø Fra oppstarten i 1974 og frem til 2000 hadde bedriften utslipp av kvikksølv til luft Fra 2000 er avgassen behandlet i et separat kvikksølvrenseanlegg Avfall av kvikksølvsulfid blir levert som farlig avfall til NOAH på Langøya I tillegg har smelteverket siden 1978 hatt et eget deponi på Fosselandsheia der det deponeres avvannet slam fra gassrenseanlegget ("røykslam") og slagg fra tapping/utstøping fra smelteovner I 2004 gjennomførte Interconsult (nå COWI AS) en miljørisikoanalyse av deponiet på Fosselandsheia som fokuserte spesielt på sigevannsutslipp og utlekking til Sagevassdraget og videre til Feda-

25 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 25 / 78 fjorden /12/ Resultatene viste at det ikke skjer betydelig utslipp av diffust sigevann fra deponiet til Sagevassdraget Det kontrollerte utslippet av sigevannet fortynnes med en faktor 1:500 når det blandes med bekkevann før det renner ned i Sagevassdraget Det alkaliske sigevannet hever ph i det forsurete vassdraget, og dette har økt fiskebestanden nedstrøms/12/ Dessuten blir en stor del av tungmetallene i sigevannet utfelt og holdt tilbake i bekkeleiet Mengden av miljøgifter fra deponiet som når Fedafjorden er derfor vurdert som ubetydelig Tabell 3 Utslipp "klarvann" eller "prosessvann" (utslipp fra renseanlegget) Overskridelser av konsesjonsgrensene er farget i gult I tillegg til utslipp av "klarvann" er det avrenning av overflatevann fra bedriftsområdet til Fedafjorden På store deler av tomta er det fast dekke av betong, asfalt og bygninger, slik at grunnen har begrenset infiltrasjonskapasitet I andre områder er det grusflater med potensial for infiltrasjon av overflatevann Noe av overflatevannet renner direkte ut over kaikanten, men det meste samles opp i kummer som har utslipp direkte, eller indirekte til fjorden, elva Kvina og en mindre bekk som renner på nordlige siden av industriområdet

26 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 26 / 78 Figur 15 viser et oversiktskart over tomta til ENK AS med beliggenhet av kummer/utløp samt oppbevaring av ulike materialer (sikler med nummer 1-30) Aktuelle utslippspunkt for overflatevann er: - Overflatevann fra parkeringsplassen (utløp V1) - Overflatevann fra råvarelagertak og råvarer (utløp V2) - Overflatevann vest for ovnshallen (utløp V3) - Vann fra slaggspyling ovn 1 og 2 (V52) - Vann fra slaggspyling ovn 3 (V51) Figur 15 Oversiktskart av ENK AS sitt industriområdet som viser beliggenhet av kummer/utløp (V1 - V52), samt lagerplass for oppbevaring av de ulike materialene (sirklene 1-30) Figuren er fra NIVA rapport /19/ I de siste 9 år er innholdet av suspendert tørrstoff (STS), sink (Zn) og mangan (Mn) målt i det alkaliske avrenningsvannet i nevnte kummer og utløp På basis av disse målinger har NIVA i 2011 utført en kvantifisering og vurdering av utslipp av overflatevann fra verkets tomt til fjorden /19/ NIVA har beregnet årsavrenning fra tomta basert på gjennomsnittlige nedbørsverdier for de siste 6 årene ( ) og tomtas areal Utslippe-

27 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 27 / 78 ne via overflatevannet ble beregnet til å være: 544 kg/år for Mn, 14 kg/år for Zn, og 84 tonn/år for STS /19/ Til sammenligning med analyser av klarvann er det klart at det er mye mer suspendert tørrstoff (STS) i overflatevannet enn i klarvannet Også mangan- og sinktilførselen til fjorden fra overflatevannet er høyere enn fra klarvannet Den beregnede massetransporten av STS ved ENK AS er også betydelig større enn tilsvarende beregninger gjort for Eramets smelteverk i Sauda og Porsgrunn, som begge er større produksjonsenheter Både ENK AS og NIVA mener at det beregnede utslippet av STS fra ENK AS er for høyt Usikkerheten skyldes i stor grad at mange av prøvene er tatt under det første regnskyllet rett etter en tørr periode da det var mye akkumulert støv på området Når så disse analysene har vært brukt som normal avrenningsmengde for hele året får man for høye verdier i de beregnede årlige avrenningsutslippene NIVA anbefaler derfor at det i framtiden skal tas flere målinger av overflateavrenningen under ulike nedbørsforhold Bidrag til sedimentforurensning Bedriftens aktuelle og/eller tidligere bidrag til forurensningssituasjonen i Indrevika kan komme fra utslipp av klarvann og avrenning av overflatevann, utslipp av gasser til luft med nedfall til land og sjø, samt virksomhet på kaianlegget, herunder skipstrafikk til og fra anlegget Dette kan inkludere søl av forurensning under lossing og lasting av skip og rengjøring av dekk På grunnlag av utslippdata som er tilgjengelig er det gjort et forsøk for å beregne resulterende stoffekonsentrasjoner i sedimentet i Indrevika Det vurderes at overflatevannet kun tilfører mangan og sink, mens klarvannet tilfører det alt vesentlige av PAH-forbindelser og andre tungmetaller Det er antatt at bunnareal for influensområdet for ENK AS i Indrevika er ca m 2, og at tetthet av sediment i Indrevika er 1200 kg/m 3 Det antas at sedimenthastigheten i Indrevika er ca 1mm per år Sedimentakkumulasjon i Indrevika blir da: 0,001 x x 1200 = 855 kg/år Ut fra gjennomsnittsverdiene (siste 5 år) for hvert stoff i klarvannet kan man da beregne den resulterende konsentrasjon av dette stoffet i Indrevika ved 1mm sedimentasjonshastighet For eksempel, for PAH er gjennomsnittsutslippet de siste 5 år 1,6 kg/år Den resulterende konsentrasjon i den øverste millimeter sediment i Indrevika er da: ( mg/år / kg/år) = 19 mg/kg PAH Denne verdien faller i tilstandsklasse 2 i Klifs tilstandsklassifisering /2/ For kadmiumutslippet ville den resulterende konsentrasjon i Indrevika falle i tilstandsklasse 3 For de andre målte stoffene i klarvannet er resulterende konsentrasjonen under normverdiene Tidligere var utslippskonsentrasjonene mye høyere Hvis man går ut fra PAH utslippet i 1991 (7000 kg/år) ville det ha resultert i over 8000 mg/kg PAH i Indrevika ved 1mm sedimentakkumulasjon per år Dette tilsvarer tilstandsklasse 5 (svært dårlig) Det er derfor dekning for å si at tidligere utslipp fra ENK AS har forårsaket PAH forurensningen i Fedafjorden På grunn av mangel på utslippsdata er det ikke mulig å si hvor mye av tungmetallforurensningen som er forårsaket av utslipp fra smelteverket

28 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 28 / 78 NIVA har beregnet seg frem til at bidrag av overflateavrenning til sinkforurensningen i sedimentet er marginalt For mangan er det i veilederen for klassifisering av metaller i sedimenter ingen klasseinndeling De beregnede konsentrasjoner av mangan i vannmassene (ut fra overflatevannstilførselen) er imidlertid vesentlig lavere enn nivåer som gir toksiske effekter på marine organismer Beregnet tilførselen av suspendert tørstoff på 64 tonn/år til fjorden vil kunne ha negative effekter på marine organismer (spesielt fisk), men antageligvis ikke medføre dødelighet da konsentrasjoner av STS i sjøvannet fortsatt er langt under PNEC-verdier for fysisk påvirkning Som diskutert tidligere er trolig det virkelige utslipp av STS til fjorden lavere enn 64 tonn/år Dette bør imidlertid bekreftes med ytterligere målinger av overflatevannet under ulike nedbørsforhold Det mest vesentlige bidraget fra ENK AS til forurensningstilstanden i Fedafjorden vurderes derfor å være PAH-forbindelser Det er i vesentlig grad de tidligere utslippene som har forårsaket de høye konsentrasjoner av PAH i sedimentet I dag er det fortsatt noe utslipp av PAH til fjorden via klarvannet, men aktuelle utslippskonsentrasjoner vil trolig ikke forårsake PAH-konsentrasjoner over tilstandsklasse II ("god") i sedimentene 615 Borregaard Trælandsfos AS Borregaard Trælandsfos (tidligere kalt Orkla Eiendom AS) har i dag ingen aktivitet i Indrevika, men var tidligere grunneier av arealet på sørsiden av Lervika (Indrevika) Virksomheten i området ble avsluttet i 1981, og utslipp av prosessvann fra land opphørte følgelig fra dette tidspunktet I 1993 ble den gamle fabrikken solgt til Kvinesdal kommunen I 2009 ble den resterende delen av eiendommen solgt til kommunen, som har solgt deler av eiendommen videre til ENK AS Borregaard Trælandsfos AS har i egen rapport redegjort til Fylkesmannen for tidligere aktiviteter Industriell aktivitet på Borregaards eiendom startet allerede i 1910 da et kraftverk og tresliperi ble etablert ved Trelandsfossen i Kvina, ca 4 km nord for Kvinesdal sentrum I den tiden var det i Lervika (sørvestlige siden av Indrevika) kun et anlegg for mottak av tømmer og utskipning av tremasse Fra 1961 til 1980 ble det drevet en tresliperifabrikk i Lervika Anlegget hadde på sitt høydepunkt en kapasitet på ca tonn tremasse per år, som tilsvarte et tømmerforbruk på ca m 3 gran Tømmeret ble ofte lagret i havnebassenget i bunter med bandjern rundt Sammen med avløpsvannet gikk noen barkrester, trefiber og sagflis til sedimentasjon i Indrevika Av og til ble havbunnen ved anlegget mudret, og muddermassene ble dumpet i dypere deler av Fedafjorden (50-60 m) Etter slipeprosessen innehold tremassene fortsatt 50 % vann, og massene måtte derfor impregneres Fra 1961 til 1969 ble et kvikksølvholdig stoff "Pulpasan OX" benyttet til impregnering Etter 1969 ble "Cu-Pulpox" benyttet, som ikke inneholder kvikksølv men kobber Siden produksjon opphørte i 1981 har den tidligere fabrikken ved fjorden blitt brukt til lager Det er ingen grunn til å tro at det har vært forurensende virksomhet ved fabrikkanlegget etter 1981, men det kan være spor av tidligere aktivitet I sammenheng med den tidligere treforedlingsindustrien ble det etablert to deponier for bark og båndjern i bekkedalen overfor eiendommen (se figur 8) Deponiene ble antageligvis tatt i bruk i syttiårene Det øverste deponiet inneholder hovedsakelig bark, og i det nederste deponiet er det en blanding av bark, bandjern, søppel og jernskrap Multiconsult /13/ gjennomførte i 2007 en miljøundersøkelse av deponiene hvor det ble tatt prøver av grunnen og sigevannet Det renner en bekk gjennom dalen og langs deponiene, så sigevann fra deponiene har direkte avrenning til Indrevika I sigevannet ble det i 2007 påvist

29 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 29 / 78 forhøyede konsentrasjoner av sink, kobber og kadmium Pentaklorfenol er funnet i en gravegrop, men ikke påvist i sigevannet Historisk sett er det bla rapportert at pentaklorfenol er brukt som insekticid, i forbindelse med treimpregnering og til slimbekjempelse i papirindustrien Til slimbekjempelse er det ved Borregaard Trælandsfoss brukt kvikksølv- og kobberpreparater I 2010 gjennomførte COWI AS en utvidet miljøundersøkelse og risikovurdering av den tidligere eiendommen av Borregaard Trelandsfos AS /14/ En jordprøve ble tatt mellom den gamle fabrikken og fjorden, men ingen forurensning ble påvist her Flere jordprøver ble tatt av deponiene og det ble tatt vannprøver av sigevannet og bekkevannet ovenfor og nedenfor deponiene (se figur 16) Analyseresultatene bekreftet delvis de tidligere konklusjoner av Multiconsult I det øvre deponiet (bark) ble det i enkelte jordprøver påvist forhøyde verdier av sink (tilstandsklasse 2), alifater >C12-C35 (tilstandsklasse 3), og PAH (tilstandsklasse 3) I det nedre deponiet ble det i enkelte prøver påvist forhøyde verdier av arsen (tilstkl 2), bly (tilstkl 3), kobber (tilstkl 3), sink (tilstkl 4), alifater >C12-C35 (tilstkl 5), og PAH (tilstkl 2) I likhet med 2007 ble det i 2010 påvist forhøyde konsentrasjoner av sink i sigevannet fra det nedre deponiet Dette påvirket i liten grad vannkvaliteten i bekken hvor sinkverdiene var akseptable Resultatene fra prøvetakingen i 2010 viser at alle andre miljøskadelige stoffer, både i sigevannet og i de to bekkeprøvene, var under akseptkriteriene for sigevann og ferskvann Det ble ikke påvist pentaklorfenol Figur 16 Prøvetaking av sigevannet fra det nedre deponiet (til venstre), og fra bekken som renner gjennom dalen til Indrevika (til høyre) På grunnlag av prøvetakingen i 2007 og 2010 ble det konkludert at risiko for spredning til Indrevika anses som svært lav basert på funn i deponiene og konsentrasjoner i bekkevann En kan imidlertid ikke se bort ifra at det tidligere kan ha vært større avrenning av miljøskadelige stoffer fra deponiene til sjøbunnen i Indrevika Dette ville da sannsynligvis være stoffene sink, kobber, bly I jordprøvene fra deponiene er det ikke påvist konsentrasjoner av kvikksølv over normverdien

30 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 30 / 78 I dag driver Asfalt Sør et liten asfaltverk i bekkedalen, nedenfor de to deponiene Bekkevannet nedenfor asfaltverket er ikke prøvetatt i 2010 programmet

31 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 31 / Risikovurdering Trinn 2 Indrevika 621 Resultater beregningsverktøyet For beregning av lokale parametre til beregningsverktøyet er det tatt utgangspunkt i at aktiviteten rundt bukta er relatert til næring og industri Det finns ikke noen badestrand i området og det er derfor ikke lagt til grunn at det skal tilrettelegges for bading Likevel kan det være noe hudkontakt med vannet (10d/år) under lossing og lasting av skip, rengjøring av dekk og i forbindelse med fiske Som i resten av Fedafjorden fiskes det lite i Indrevika Daglig inntak av fisk er på grunnlag av opplysninger om fiske beregnet til: 0025 kg fiskefilet per døgn for voksne og 0005 kg fiskefilet per døgn for barn (mer detaljert beskrevet i kap 53) Det er ca 400 skipsanløp i året til ENK AS sitt kaianlegg og Kleven bryggen Resultatene av Trinn 2 beregningene er vist i tabell Trinn 2A - Risiko for spredning Delområdet Indrevika er klart den mest forurensede delen av Fedafjorden Det er derfor viktig at de forurensede sedimenter ikke sprer seg videre utover i fjorden På grunn av terskelen ved Angholmen er det dårlig vannutskiftning i det indre bassenget særlig etter at vannføring i Kvina ble redusert i forbindelse med kraftutbyggingen Det anses derfor som lite sannsynlig at partikkelbundne miljøgifter i Indrevika kan spre seg til ytre deler av Fedafjorden Det er imidlertid mulig at forurenset sediment kan spre seg så langt som til terskelen ved Angholmen og dermed påvirke miljøtilstanden i hele det indre bassenget Målinger ved stasjon S3 som ligger i de dypeste delene av det indre bassenget (80 m dyp) midt mellom Indrevika og terskelen ved Angholmen tyder imidlertid på lite spredning av miljøgifter utover i fjorden Figur 17 er en graf som viser fordeling av spredningsmekanismer i Indrevika slik det er beregnet i KLIFs beregningsverktøy Her ses det at skipstrafikk kun i liten grad påvirker spredning av enkelte stoffer Resultatene fra sedimentfellene og turbiditetsmålinger i Indrevika har også vist at det er lite korrelasjon mellom skipsanløp av store skip og turbiditetsutslag Det er mulig at turbiditet i vannet som følge av vind har en minst like stor påvirkning på oppvirvling og spredning av sediment Grafen viser at for tungmetaller og TBT spredning som følge av opptak i organismer er den dominerende årsaken til spredning For de fleste PAH-forbindelser og PCB er det imidlertid spredning som følge av biodiffusjon som er den dominerende spredningsmekanismen Ved biodiffusjon forsterker bunnlevende dyr omrøringen av sedimentet i det øverste sedimentlaget (0-10 cm) og dermed diffusjon av stoffer fra porevannet til bunnvannet Feltobservasjonene av sedimentprøvene i Indrevika utviste at de fleste prøvene innehold både børstemark og skjell Det vil si at selv om det kan være anaerobe forhold i Indrevika, at det fortsatt er organismer i det øverste sedimentlaget Det mangler data for vevskonsentrasjoner i bunnfauna i Indrevika Dette ville ha utvist om opptak i bunnfauna virkelig er en viktig spredningsmekanisme Beregningsverktøyet (tabell 4) viser at nesten alle stoffene som overskrider Trinn 1 grenseverdiene også overskrider tillat spredning i Indrevika Det er ikke mulig å beregne spredningsoverskridelser for PCB i beregningsverktøyet Dette da det for PCB kun er oppgitt en grenseverdi for Sum PCB 7, mens stoffedataene som benyttes i beregningene kun finnes for enkeltkongene av PCB De mest alvorlige overskridelser er der hvor også

32 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 32 / 78 gjennomsnittskonsentrasjoner ("middel") gir en F tot som overskrider tillat spredning Dette gjelder i stor grad PAH-forbindelsene benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren, som henholdsvis overskrider tillat spredning med 937% og 456% Også gjennomsnittsverdiene for kvikksølv, kobber, kadmium og bly vil gi en spredning som overskrider tillatt spredning med opp til 52% Figur 17 Graf som viser fordelingen av spredningsmekanismer for hvert stoff i Indrevika Tømming av miljøgifter fra det bioaktive laget I veilederen /4/ anbefales det å gjøre enkle kontroller på at beregnet spredning er sannsynlig Dette kan gjøres ved å benytte fluksberegningene til å anslå hvor raskt sedimentets lager av miljøgifter vil tømmes, se Faktaboks 11 i veilederen /3/ Mengden miljøgifter som netto tapes årlig fra sedimentene kan kun være en liten del av lageret Hvis ikke ville sedimentene allerede vært tømt for miljøgifter Dersom tømningstiden er lav kan dette skyldes at beregnet spredning er overestimert eller at sjøbunnen tilføres en betydelig mengde nye miljøgifter gjennom sedimentasjon I Tabell 5 er tømningstiden beregnet basert på sedimentkonsentrasjonene, beregnet total spredning og sjablongverdier for bioturbasjonsdyp (100 mm/m 2 ), tetthet av vått sediment (1,3 kg/l) og fraksjon tørrvekt av vått sediment (0,31) som er justert for lokale forhold Kontrollberegningene viser en tømningstid fra 0 til 10 år for fire av PAHforbindelsene og for TBT Enkelte lettere PAH-forbindelser og TBT har tømningstider under ett år Dette viser at den estimerte spredningen som følge av diffusjon er større enn i virkeligheten For TBT vet man også at det fortsatt tilføres betydelige mengder via nydannet sediment (jfr analyseresultater fra sedimentfellene) Noen metaller, PCB-kongener og PAH-forbindelser har tømningstid fra år De resterende 18 forbindelsene som det er analysert for har tømningstider fra år Dette viser at det for de fleste miljøgiftene er liten grad av utlekking, og at utlekkingen derfor vil vare over mange år Dette skyldes i stor grad høyt innhold av organisk material (TOC) som er med å binde forurensning i sedimentet

33 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 33 / 78 Tabell 4 Resultater av Trinn 2 risikovurderingen for Indrevika med beregningsverktøyet

34 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 34 / 78 Tabell 5 Beregnet tid for å tømme sedimentene i Indrevika for de ulike stoffene (hentet fra regnearket) Stoff Beregnet spredning F tot, maks [mg/m 2 /år] F tot, middel [mg/m 2 /år] Tiden det tar å tømme sedimentet for gitt stoff, t tom (år) Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (III + VI) Kvikksølv Nikkel Sink Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3-cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen PCB PCB PCB PCB PCB PCB PCB Tributyltinn (TBT-ion) Trinn 2B - Risiko for human helse Mennesker kan bli eksponert til miljøskadelige stoffer på mange måter I Indrevika foregår det imidlertid ikke noe bading og det er derfor lagt inn i beregningsverktøyet at det ikke er noe inntak eller hudkontakt med sediment, vann og partikulært materiale Unntaket er at det kan være noe hudkontakt med sjøvann Grafen i figur 18 viser at hudkontakt med vann ikke betyr noe (unntaket for naftalen) i forhold til direkte inntak av fisk og skalldyr Konsum av sjømat anses som svært lite i Indrevika: kun 0025 kg våtvekt fisk

35 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 35 / 78 per døgn for voksne og 0005 kg vv/d for barn Likevel gir dette ifølge beregningsverktøyet en meget stor overskridelse for benzo(a)pyren Gjennomsnittskonsentrasjonene av benzo(a)pyren i sedimentet overskrider ikke Trinn 1 grenseverdiene men fører likevel til en 7975% overskridelse av MTR/TDI 10% (grenseverdien for human risiko som baserer seg på at kun 10% av eksponeringen er sedimentrelatert) Årsak for dette er at benzo(a)pyren er en svært giftig stoff som lett blir tatt opp av marine organismer og som selv i små mengder kan føre til kreft i mennesker Det er også slik at Trinn 1 risikovurderingen kun tar hensyn til økologisk risiko Også gjennomsnittskonsentrasjoner for Sum PCB 7 overskrider tillatt eksponering med 21% I Indrevika hadde de fleste sedimentprøvene i 2010 en Sum PCB 7 innhold i klasse I eller II ("god") Kun kjerneprøven SK44, sør for den gamle fabrikken til Borregaard Trælandsfos, innehold PCB i klasse III ("moderat forurenset") i hele sjiktet (0-25 cm dybde) Dette anses som en svært lokal forurensning Uten denne prøven er det ingen overskridelser for gjennomsnittskonsentrasjoner av PCB Det er verdt å legge merke til at det fiskes mest i nærheten av utslippspunktet for avløpsvann fra oppdrettsanlegget og klarvann fra ENK AS I nærområdet til utslippspunktet inneholder sedimentet benzo(a)pyren i klasse IV, Sum PAH 16 i klasse V, og Sum PCB 7 i klasse I og II Det betyr at fiskene fra Indrevika som konsumeres kan inneholde for høye konsentrasjoner av benzo(a)pyren med hensikt til human helse, men dette vil være avhengig av hvor lokal fiskestammen er I følge lokal fisker er det i dette området tatt sei på 30 m dyp som har forpellets i magesekken Dette viser at de har beitet ved oppdrettsanleggene ved Anabeløy/Hidra og kanskje ikke er så forurenset som fiskeplassen skulle indikere gur 18 Graf som viser fordelingen av eksponeringsmekanismer til mennesker for hvert stoff i Indrevika Fi

36 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 36 / Trinn 2C - Risiko for økologiske effekter Vurdering av økologisk risiko er allsidig og komplisert Overskridelser av Trinn 1 grenseverdiene indikerer økologiske effekter av stoff I Indrevika overskrider gjennomsnittskonsentrasjoner av flere stoff Trinn 1 grenseverdiene: flere PAH-forbindelser, TBT, kvikksølv, kobber, kadmium og bly Toksisitetstesten viser samvirkningseffekten av flere miljøskadelige stoffer på organismer i sedimentet Toksisitetstesten fra Indrevika viser at sedimentet er skadelig for organismer (se tabell 1) DR CALUX testen som måler effekter av dioksiner og dioksinliknende stoffer gir en overskridelse på 180 % Veksthemmingstesten av algen skeletonema costatum gir en økologisk overskridelse på 54 % Toksisitetstesten påviste imidlertid ingen overskridelser av miljøskadelige stoffer i porevannet i sedimentet I resultatene fra beregningsverktøyet (tabell 4) kan man se at det er beregnet høye overskridelser for porevannskonsentrasjoner av flere stoffer Disse beregningene er basert på stoffekonsentrasjoner i sedimentet og fordelingskoeffisienten K d mellom sediment og porevann Toksisitetstesten viser derfor at de miljøskadelige stoffene er meget bundne til sedimentet og ikke påvirker konsentrasjoner i porevannet i en slik grad at det gir utslag i toksisitetstesten Blåskjellprøvene i 2010 viste bakgrunnsnivåer for de fleste stoffene, og konsentrasjoner av Sum PAH 16, arsen og kobber, i klasse II ("god") Også prøver tatt av krabber og fisk i 1995 /10/ viser at disse marine organismer i svært liten grad er påvirket av forurensningstilstanden av sedimentet Det er imidlertid vanskeligere å avklare hvorvidt vevskonsentrasjoner i bløtbunnfauna er påvirket av miljøgiftene i sedimentet De fleste sedimentprøvene innehold vanlige mengder av børstemark og skjell På steder hvor det var mye bark og flis på sjøbunnen var biologiske mangfoldet mindre Det ble påvist H 2 S i overflateprøver fra SK42 og SK43, og i noe grad (i dypere sjikt) i kjerneprøvene SK44 og SK55 Dette viser at det lokalt finnes anaerobe forhold (lite oksygen) på sjøbunnen Samlet sett innebærer forurensningsnivået i sedimentene i Indrevika en risiko for økologiske effekter Det er sannsynlig at grad av økologisk risiko vil variere etter hvor en er i Indrevika Grunnen er at biodiversiteten er avhengig av mange faktorer; ikke bare stedsspesifikke konsentrasjoner av miljøskadelige stoffer i sedimentet, men også for eksempel oksygeninnholdet av porevannet og overdekning med organisk materiale som flis og bark Det er heller ikke tvil om at ferskvannstilførselen fra Kvina spiller en dominerende rolle for vannutskiftningen i de øvre vannlag (til ca 40 m dyp) Regulering av Kvina i forbindelse med kraftutbygging har ført til betydelig mindre vannføring og dårligere vannutskiftning Dette betyr at dypvannet innenfor Angholmenterskelen er forholdsvis følsomt for belastning med organisk materiale Under prøvetakingen ved munningen av Kvina ble det funnet store mengder med organisk materiale (løv og kvister), noe som sammen med de store mengdene med flis og bark i Indrevika bidrar til stort oksygenforbruk og stedvis anoksiske forhold i bunnsedimentene I følge lokal fisker var det påfallende stor nedgang i fiskefangsten etter at Kvina ble regulert, noe som peker på at nettopp dette er en av de mest negative økologiske faktorene i dette fjordbassenget

37 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 37 / Samlet risikovurdering Indrevika Foreslåtte miljømål og tilhørende akseptkriterier for Indrevika er utformet for å sikre at eventuell forurensning i sedimentene ikke skal medføre fare for negative effekter for økosystemet i Fedafjorden, og heller ikke være til hinder for menneskelige aktiviteter i Indrevika Trinn 2 risikovurderingen viser imidlertid at den nåværende forurensningstilstanden i sedimentene i Indrevika fører til en uakseptabel risiko for både miljøet og menneskers helse Dette gjelder funn av tungmetallene kvikksølv, kobber og sink og de organiske stoffene PAH (flere enkeltforbindelser), PCB og TBT Spredningsvurderingen viser at det er stor fare for spredning av giftige stoffer fra sedimentet til organismer og sjøvannet Fysisk spredning av partikkelbundne miljøgifter gjennom oppvirvling og resedimentering skjer lokalt i farlederområdet men påvirker sannsynligvis ikke hele det indre bassenget Konsum av lokal fisk fra Indrevika kan føre til uakseptable livtidsdoser av benzo(a)pyren og PCB for mennesker Største risiko for konsum av fisk med høy innhold av miljøgifter er sannsynligvis når det er stedsbundet fisk (for eksempel torsk) fanget i nærheten av utslippspunket for oppdrettsanlegget og klarvannet fra ENK AS En kombinasjon av høye konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet, tildekking med organisk materiale, og dårlig vannutskiftning, fører til lokale anaerobe forhold og stor risiko for økosystemet på sjøbunnen Toksisitetstesten bekrefter denne alvorlige situasjonen i sedimentet men viser også at porevannet ikke i særlig grad er påvirket Lave verdier av miljøgifter i blåskjell, krabber og fisk viser også at sjøvannet har en akseptabel kvalitet selv om sedimentene er svært forurenset Likevel kan høye konsentrasjoner av miljøskadelige stoffer i sedimentet på lang sikt ha negative effekter for alle marine organismer fra bløtbunnsfaunaen og oppover gjennom næringskjeden Forslag til lokale miljømål for sedimentene innenfor terskelen ved Angholmen er minimum tilstandsklasse 3 og at tilstandsklasse 2 skal oppnås innen 2021 /7/ Selv om de fleste miljøgifter brytes ned på en naturlig måte og naturlig sedimentasjon kan dekke til forurenset sediment, viser kartlegging i 2010 at disse naturlige prosessene ikke er effektive nok til at alt overflatesediment skal være i tilstandsklasse 2 innen 2021 Dette er også forsøkt synliggjort i beregningstabeller for naturlig nedbrytning av kvikksølv og PAH i vedlegg C Tabellene er basert på vurderinger av prosentvis reduksjon fra 1986/1995 til 2010 Årlig prosentvis nedbrytning er så ekstrapolert til 2021 og til årstallet hvor klasse II ventes oppnådd Det er tatt med de stasjonene som er reprøvetatt i 2010 Utover dette er det i 2010 også kartlagt nye stasjoner hvor det er funnet konsentrasjoner av kvikksølv og PAH i klasse V Alle tre trinnene i Trinn 2 risikovurderingen viser også at forurensningstilstanden i dag er uakseptabelt og at det derfor er behov for å gjennomføre tiltak om det foreslåtte miljømålet skal oppnås Det anbefales derfor å utarbeide en tiltaksplan som har som ambisjon å oppnå store reduksjoner i stoffekonsentrasjoner i overflatesedimentet i Indrevika

38 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 38 / 78 7 Angholmen 71 Aktuell miljøinformasjon Delområdet Angholmen ligger ved terskelen i Fedafjorden og omfatter både en del av det indre bassenget og en del av det ytre bassenget Som vist i figur 19 er det ingen avrenning fra elver inn i delområdet På grunn av strømningsforholdene kan det være stor forskjell på vannutskiftningen på innsiden og utsiden av terskelen Aktuell arealbruk ved Angholmen er nærings- og industriområde Kvina Verft Eiendom AS har sin virksomhet på selve Angholmen (se figur 19) Avgrensningen av delområdet er valgt på grunnlag av antatt spredningsområde for forurensning som følge av industrielle aktiviteter på Angholmen Figur 19 Et oversiktskart over delområdet Angholmen (ref: kartkystverketno) 711 Geokjemiske data Angholmen Trinn 1 rapporten sammenfatter resultatene fra 2010 prøvetakingen ved Angholmen /1/ Følgende geokjemiske data foreligger: - 5 overflateprøver - 1 kjerneprøve (SK45) - 1 toksisitetstest I Trinn 1 risikovurderingen ble det i toksisitetstesten for delområdet ikke påvist overskridelse av grenseverdiene for Trinn 1 Området kunne likevel ikke friskmeldes mht Trinn 1 fordi konsentrasjonene for noen av stoffene i sedimentprøvene oversteg grenseverdiene for Trinn 1 (grensen mellom klasse II og III) For gjennomsnittskonsentrasjoner av overflateprøvene (og det øverste sjiktet av kjerneprøven SK45) var det overskridelser for benzo(g,h,i)perylen og kobber I tillegg til disse stoffene oversteg enkeltkonsentrasjoner av TBT, bly, sink, og indeno(1,2,3,cd)pyren grenseverdiene I kjerneprøven SK45 som ble tatt rett ved skipsverftet, var det under 5 cm dybde bakgrunnsverdier for alle stoffer I det øverste sjiktet (0-2 cm) inneholdt kjerneprøven kobber, bly og sink i klasse III til V Kjerneprøven og overflateprøve S50 ble tatt nært skips-

39 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 39 / 78 verftet men ingen var forurenset mht TBT Høye konsentrasjoner av TBT ble imidlertid funnet i prøve S51 som ligger i det ytre bassenget og lengst bort fra skipsverftet For PAH-forbindelsene benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren ble de høyeste konsentrasjoner funnet i de mest nordlige prøvene i indre bassenget, men ikke i prøve S50 i det ytre bassenget Dette kan tyde på at PAH-forurensningen skyldes spredning fra Indrevika I sammenligning med geokjemiske sedimentdata som foreligger fra perioden /5/ (2 prøver) viser resultatene fra 2010 at konsentrasjoner av alle miljøskadelige stoffer har gått ned med minst en tilstandsklasse I en omfattende undersøkelse av marine organismer i Fedafjorden i /9/ ble det tatt en prøve av blæretang ved Angholmen (St7) og 2 blåskjellprøver i indre bassenget i nærheten av Angholmen (st 8 og 12) Begge blåskjellprøvene innehold benzo(a)pyren i klasse IV, mens blæretang ved selve skipsverftet innehold kobber i klasse III, og bly, sink og krom i klasse II I 2010 ble det lett etter blåskjell på de samme stasjonene uten å finne noen Data fra kan derfor ikke sammenlignes med lokale stasjoner, men blåskjellprøvene tatt i Indrevika og Fedabukta inneholder ikke stoffekonsentrasjoner over klasse II Det antas at forbedringen av miljøtilstanden i sedimentet også reflekteres i stoffekonsentrasjoner i marine organismer ved Angholmen 712 Kvina Verft Eiendom AS Industrivirksomheten på Angholmen startet i 1916 med produksjon av kalsium-karbid i elektriske smelteovner Den virksomhet ble nedlagt i 1921 og fulgt opp med produksjon av ferrosilisium i perioden På førtitallet ble det i noen år drevet med produksjon av matsopp frem til ca 1950 I 1965 var Fylkesvei 804 ferdig anlagt og Kvina Verft ble etablert på Angholmen Virksomheten har siden den tiden bestått av bygging og/eller utstyring av nye stålskip Vedlikehold av eldre skip, inkludert sandblåsing, har aldri blitt utført på Angholmen Aksjeselskapet Kvina Verft Eiendom AS ble stiftet i 2004 og er grunneier av industriområdet på Angholmen Selve skipsverftet er siden 2008 leid ut til Palmer Johnsen Norway AS Figur 20 Oversiktsflybilde av skipsverftet på Angholmen (wwwnorgeibilderno) Prøvepunkter fra 2004 er markert i bildet

40 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 40 / 78 Da Kvina Verft i 2004 ville fylle ut et område i sjøen på sørvestlige siden av Angholmen gjennomførte Interconsult (nå COWI AS) en kartlegging av sedimentene rundt verftet for å sjekke om disse var forurenset på grunn av skipsverftaktiviteten /15/ Plassering av de fem sedimentprøvene som ble analysert er vist i figur 20 Resultatene er vist i tabell 6 Det ble funnet moderate forurensninger med PAH, kobber, sink og bly (i tilstandsklasse II), men forurensningen med TBT er betydelig (verdiene er i tilstandsklasse III, IV, og V) Ved Angholmen kan TBT forurensningen av sjøsedimentet trolig relateres til bygging av båter på skipsverftet i tiden da TBT fortsatt ble benyttet til bunnstoff Også skipstrafikken i området kan i stor grad ha bidratt til TBT forurensningen Tabell 6 Analyseresultater for sedimentprøvene tatt i 2004 /15/

41 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 41 / Trinn 2 risikovurdering Angholmen 721 Resultater beregningsverktøyet Som i Indrevika er området rundt Angholmen regulert til næringsformål De stedsspesifikke parametre i beregningsverktøyet baseres derfor på at det i dette delområdet ikke er tilrettelagt for bading Med hensyn til arbeidet på skipsverftet og fiske er det muligens noe hudkontakt med vann (10 d/år) Parametre for inntak av fisk som er fisket i området er det samme som i Indrevika: 0025 kg fiskefilet per døgn for voksne og 0005 kg fiskefilet per døgn for barn Ved skipsverftet var det i 2010 liten aktivitet Antall skipsanløp per år er estimert til 5 skip Mengde med sediment som oppvirvles ved skipsanløp/avgang vurderes å være ganske likt Indrevika: ca 500 kg sediment per skipsanløp Dette stemmer overens med en middels sandig-siltig sjøbunn i industrihavn ifølge sjablongverdier i faktaboks 6 i veilederen Ta-2230/2007 /3/ Resultatene av Trinn 2 beregningene er vist i tabell Trinn 2A - Risiko for spredning Delområdet Angholmen ligger på fjordterskelen Dette gir mulighet for at miljøgifter med kilde ved Angholmen kan spres både til det indre bassenget og det ytre bassenget, avhengig av strømningsretningen Miljøgifter som er partikkelbundet (bla PAHforbindelser) vil trolig sedimenteres i det dype bassenget i Indrevika Før Kvina ble regulert var det større vannføring i de øvre lagene som i større grad enn i dag muliggjorde en spredning av partikkelbundet forurensing over terskelen I dag er det mindre sannsynlig med spredning utenfor terskelen noe som gjenspeiler seg i lavere PAH-konsentrasjoner i sedimenter ved Angholmen sammenlignet med tidligere undersøkelser I spredningsvurderingen bør man derfor være oppmerksom på at PAH-forbindelser sannsynligvis er stoff som har sin opprinnelse i Indrevika, mens andre stoffer kan ha (tidligere) industrielle aktiviteter på Angholmen som kilde Resultatet for spredningsoverskridelser i tabell 7 reflekterer overskridelser av Trinn 1 grenseverdiene Enkeltkonsentrasjoner for TBT, kobber, sink, bly og benzo(g,h,i)perylen forårsaker overskridelser av tillat spredning Imidlertid blir total spredningsrisiko ut av området bedre reflektert av beregningen av F tot som baserer seg på gjennomsnittskonsentrasjoner av alle prøvene ("middel") Da overskrider kobberinnholdet i sedimentet tillat spredning med 75 % og benzo(g,h,i)perylen med 7 % Den gjennomsnittlige TBTverdien av sedimentet overskrider ikke grenseverdien for spredning, men det er sannsynlig at konsentrasjonen av TBT i prøve S51 i ytre bassenget er så høy på grunn av spredning fra skipsverftet Figur 21 viser fordeling av spredningsmekanismer ved Angholmen Skipstrafikk er ifølge beregningsverktøyet ubetydelig som årsak til spredning Fordelingen mellom stoffe som spres mest gjennom opptak i organismer og stoffer som spres som følge av biodiffusjon, er som i Indrevika Tungmetallene og PAH-forbindelsene fra naftalen til pyren samt TBT spres mest ved biodiffusjon De øvrige PAH-forbindelsene (tyngst løselige) samt PCB-kongenene spres lettest ved opptak i bunnlevende organismer Innhold av TOC i sedimentene ved Angholmen er en god del lavere enn i Indrevika, og dette gir større potensial for utlekking ved Angholmen

42 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 42 / 78 Tabell 7 Resultater av Trinn 2 risikovurderingen for Angholmen med beregningsverktøyet

43 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 43 / 78 Figur 21 Graf som viser fordelingen av spredningsmekanismer for hvert stoff ved Angholmen 723 Trinn 2B - risiko for human helse Da de stedsspesifikke parametre for kontakt mellom mennesker og sediment, vann og partikulært materiale, er det samme som for Indrevika, er også resultatet ganske likt Fordelingen mellom eksponeringsmekanismer er som vist i figur 22 Praktisk talt all eksponering skjer gjennom inntak av fisk (antatt at det ikke konsumeres skalldyr og skjell pga kostholdsrådet) Både benzo(a)pyren og Sum PCB 7 overskrider den tillatte grenseverdien for human helse basert på gjennomsnittlige konsentrasjoner i sedimentet ved Angholmen Ingen av stoffene overskrider Trinn 1 grenseverdiene men likevel gir de store overskridelser for human helse Dette skyldes at Trinn 1 grenseverdiene kun tar hensyn til økologisk toksisitet og ikke human helse Både PCB og benzo(a)pyren er stoffer som er svært toksiske for mennesker (det vises til vedlegg A)

44 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 44 / 78 Figur 22 Graf som viser fordelingen av eksponeringsmekanismer til mennesker for hvert stoff ved Angholmen 724 Trinn 2C - risiko for økologiske effekter Ut fra Trinn 1 risikovurderingen var det flere stoff som overskred grenseverdiene og som da vurderes å utgjøre en risiko for økosystemet Ved Angholmen gjelder dette spesielt for kobber og benzo(g,h,i)perylen som det ble påvist for høye gjennomsnittskonsentrasjoner for Beregningen av porevannskonsentrasjoner i Trinn 2 viser at også TBT og nikkel gir for høye konsentrasjoner i porevannet (se tabell 7) Det blir ekstreme utslag for TBT på grunn av svært høy vannløslighet (lav K d koeffisient) Det ble imidlertid ikke påvist noen overskridelser av grenseverdiene i toksisitetstesten for sediment og porevann Dette tyder på at den virkelige økologiske risikoen er mye lavere enn beregnet ut fra enkeltkonsentrasjoner i sedimentprøvene (beregninger basert på store sikkerhetsmarginer) De fleste sedimentprøvene ved Angholmen innehold både børstemark og skjell, og det var ingen lukt av H 2 S Dette tyder på at oksygenforhold i vannet er bra og at biodiversiteten ikke er påvirket av forurensningstilstanden En detaljert biologisk studie av alle marine organismer vil være nødvendig for å kunne bekrefte dette

45 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 45 / Samlet risikovurdering Angholmen I akseptkriteriene er delområdet Angholmen delt i to: 1) sedimentene innenfor terskelen i indre bassenget aksepteres i klasse III (men klasse II tilstrebes innen 2021), 2) sedimentet utenfor terskelen skal minimum være i klasse II Prøvene innenfor terskelen overskrider akseptkriteriene for noen PAH-forbindelser (benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren i klasse III) Utenfor terskelen er det for høye konsentrasjoner av kobber (klasse IV) og TBT (klasse V) Trinn 2 beregningene viser overskridelser for både spredning og human helse Stoffene som overskrider grenseverdiene for human eksponering (benzo(a)pyren og PCB) er imidlertid stoffer som gir en overskridelse mht human eksponering selv om alle målte konsentrasjoner er på bakgrunnsnivå Konsentrasjoner av disse stoffene overskrider ikke klasse II ved Angholmen Med den nåværende arealbruken ved Angholmen vurderes det derfor at risikoen for mennesker er liten i forhold til eksponering fra sediment Risikoen for spredning fra Angholmen gjelder spesielt bly (SK45), kobber (SK45 og S51), TBT (S51) og benzo(g,h,i)perylen (S4 og S52) Den høye verdien for bly og kobber er påvist i havnebassenget ved skipsverftet, TBT et stykke sør for verftet, og benzo(g,h,i)perylen ved Fedabrua og rett nord for terskelen De høye verdiene for TBT og kobber sør for verftet kan skyldes strømningsforhold og at den bratte undersjøiske skråningen kan føre til at sediment beveger seg fra terskelen nedover i det ytre bassenget I tillegg kan biodiffusjon i det øverste sedimentlaget føre til at miljøgifter blir tatt opp av organismer eller løser seg opp i vannet Økologisk risiko anses som relativt lav da både resultatene av toksisitetstesten og observasjoner av biologisk mangfold i sedimentet tilsier at forurensningstilstanden i sedimentet ved Angholmen ikke er alvorlig nok til å påvirke økosystemet negativt Etter 2004 /15/ er det ikke gjennomført ytterligere miljøundersøkelser ved industriområdet på Angholmen Det foreligger derfor ingen dokumentasjon som kan avklare om det i dag finnes aktive kilder ved skipsverftet som kan gi forurensning i sjøen Det er imidlertid ingen mistanke om nedgravd avfall eller annen grunnforurensing på verftsområdet Det er derfor grunnlag for å anta at det på sikt vil skje en naturlig nedbrytning/tildekking av sedimentene ved Angholmen slik at kvaliteten på sedimentene vil nærme seg tilstandsklasse II Det vurderes derfor at det ikke er nødvendig å utarbeide en tiltaksplan for delområdet Angholmen For å følge med at utviklingen går i positiv retning anbefales det å gjennomføre videre overvåking av miljøtilstanden i sedimentet og i marine organismer

46 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 46 / 78 8 Fedabukta 81 Aktuell miljøinformasjon Som vist i figur 23 er Fedabukta det største delområdet i risikovurderingen I sørvestlige retning (vestre side i figur 22) mot det ytre bassenget er det ikke noen terskel eller annen naturlig avgrensning av influensområdet Avgrensningen av delområdet er derfor valgt på grunnlag av størrelsen av det kartlagte området mht innsamlede geokjemiske data Størst ferskvanntilførsel kommer fra Fedaelva som munner ut på nordsiden av Fedabukta med en midlere vannføring på 10 m 3 /s Nedre delen er elvebredden er bebygd med særegen gamle trehus og naust Ved munningen av Fedaelva er det småbåthavn og boligområde Arealbruk i strandsonen i resten av delområdet er som LNF-område Ved Sandebukta/Bineset er strandområdet tilrettelagt for bading Det er også avrenning av ferskvann til fjorden via Sagevassdraget Midlere vannføring i Sagelva er ca 1 m 3 /s (wwwnveno) Figur 23 Et oversiktskart over største parten av delområdet Fedabukta (ref: kartkystverketno) 811 Geokjemiske data Fedabukta Geokjemiske data som foreligger fra 2010 er: - 7 overflateprøver - 1 kjerneprøve (SK40) - 5 blåskjellprøver - 1 toksisitetstest Resultatene er diskutert i detalj i Trinn 1 rapporten /1/ Både i overflateprøvene og i kjerneprøven var konsentrasjoner av de fleste stoff i klasse I eller II TBT-verdiene i sedimentet var forhøyet men likevel under grenseverdien for Trinn 1 (35 µg/kg) Heller ikke i toksisitetstesten for delområdet ble det påvist overskridelser av grenseverdiene for Trinn 1 Likevel kunne delområdet ikke friskmeldes mht Trinn 1 risikovurderingen på grunn av at det i samtlige sedimentprøver ble påvist overskridelser av en eller flere PAHforbindelser For gjennomsnittskonsentrasjoner av overflateprøvene (og det øverste sjiktet av kjerneprøven SK40) var det overskridelser for benzo(g,h,i)perylen (467 %) og indeno(1,2,3,cd)pyren (161 %) I kjerneprøven SK40 ble disse stoff påvist i henholdsvis

47 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 47 / 78 klasse IV og III til en dybde på 25 cm, med unntak av sjiktet på 5-10 cm dyp hvor det ble funnet bakgrunnsverdier av disse stoffene De høyeste PAH-verdiene ble påvist i prøven S48 som også hadde det høyeste innholdet av organisk karbon (TOC 282 %) Denne prøven er tatt av brunlige masser (sagspon) på 21 m dyp i den vestlige delen av Fedabukta Fra perioden /5/ foreligger det noen få sedimentprøver som ble tatt i midten av fjorden (S5, S14 og S15), men ikke i selve Fedabukta En sammenligning av dataene på disse prøvetakingsstedene viser at stoffkonsentrasjoner enten har gått en klasse ned eller er i samme klasse som før Blåskjellprøvene i 2010 innehold ikke stoffekonsentrasjoner over klasse II Den ytterste blåskjellprøven (F12) innehold kun krom i klasse II og bakgrunnsverdier for alle andre stoffer De andre blåskjellprøvene inneholdt 1 til 3 stoff (krom, arsen, Sum PAH 16 og bly) i klasse II Ved stasjon 6 (Fredlaustona/Bines) ble det også tatt blåskjellprøver i 1984 /9/ og 1994 /10/ Blåskjell på lokaliteten innehold i 1984 flere tungmetaller i klasse II og i 1994 fortsatt benzo(a)pyren i klasse IV I 1984 ble det også funnet benzo(a)pyren i klasse IV i 2 andre blåskjellprøver i ytre bassenget, stasjon 13 ved Værtødna, Rørvik, og stasjon 5 ved Sveigenes Den siste stasjonen ligger helt ytterst i Fedafjorden I 2010 innehold blåskjell ved st 6 kun arsen i klasse II I 2010 var det ikke mulig å finne blåskjell ved stasjon 5 og 13 Miljøtilstanden i blåskjellene har dermed bedret seg betydelig mellom 1984 og 2010 Det foreligger lite data for fisk og andre marine organismer i det ytre bassenget I 1994 ble det tatt prøver av både fisk og krabbe i det ytre bassenget Det ble konkludert at PAH-innholdet var forholdsvis lavt i fisk og krabber og at det ikke var noen markerte forskjeller mellom indre og ytre fjordbasseng /10/ 812 Kilder til forurensning ved Fedabukta Det er ikke industriell aktivitet innenfor delområdet Fedabukta, men spredning av miljøskadelige stoffer fra industriområdet på Angholmen til det ytre bassenget er en mulighet (jfr kap 73) Det anses som lite sannsynlig at vannet i Fedaelva er vesentlig forurenset Mulige utslippskilder ved elva er utslipp av avløpsvann fra Feda, tjære som er brukt på de gamle båthus langs Fedaelva (mulig kilde for PAH), samt bunnsmøring av småbåter som kan medføre utslipp av metaller og TBT En annen mulige forurensningskilde med utslipp til Fedafjorden er sigevann fra Fosselandsheia avfallsplass, som har avrenning via Sagevassdraget Det er dog lite sannsynlig at deponiet kan ha vesentlig negativ betydning for Fedafjorden Resultatene av en miljørisikovurdering utført i 2004 /12/ viste at det ikke skjer betydelig utslipp av diffust sigevann fra deponiet til Sagevassdraget Det kontrollerte utslippet av sigevannet fortynnes med en faktor 1:500 når det blandes med bekkevann før det renner ned i Sagevassdraget Det alkaliske sigevannet hever ph i det forsurete vassdraget, og dette har økt fiskebestanden nedstrøms/12/ Dessuten blir en stor del av tungmetallene i sigevannet utfelt og holdt tilbake i bekkeleiet Mengden av miljøgifter fra deponiet som når Fedafjorden er derfor vurdert som ubetydelig I Trinn 1 rapporten /1/ ble PAH-profiler av sedimentprøvene i Fedabukta sammenlignet med en profil av sigevannssediment fra Fosselandsheia og to kreosotprofiler Kreosotprofilene gjenspeiler tjæresammensetning som har vært vanlig å bruke på bla de gamle båthusene ved Fedaelva Sedimentprofilene lignet mest på profilene av sigevannssedimentet fra Fosselandsheia, som er deponiet til ENK AS Sigevannssedimentet har et

48 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 48 / 78 PAH-profil som tilsvarer røkslammet og PAH i klarvann som slippes ut fra smelteverket i Indrevika Avrenning fra deponiet på Fosselandsheia har imidlertid utløp til Fedafjorden via Sagebekken, som munner ut i fjorden et stykke sørvest for Fedabukta, og her ble det påvist lave konsentrasjoner av PAH i sedimentene Det anses dermed som usannsynlig at sigevann fra deponiet er kilde til PAH-forurensningen i Fedabukta Den mest sannsynlige forklaringen er da at PAH-forurensningen i Fedabukta skylder tidligere spredning fra Indrevika i tiden før Kvina ble regulert og vannføringen i de øvre lagene var stor nok til å muliggjøre spredning av partikkelbundet forurensing over terskelen ved Angholmen 82 Trinn 2 risikovurdering Fedabukta 821 Resultater beregningsverktøyet De stedsspesifikke parametre som blir brukt i beregningsverktøyet for Fedabukta er markert forskjellig fra de som ble brukt for delområdene Indrevika og Angholmen Dette på grunn av at Fedabukta ikke er regulert til næringsformål, men til bolig- og LNF-område Rundt Fedabukta er det flere hytter, og det er populært med bading og småbåtliv om sommeren I beregningsverktøyet er det lagt inn at en person 30 dager i året kan være i kontakt med vann og sediment (dette er lik sjablongverdien) Når det gjelder fiske er dette vurdert likt som i resten av fjorden (de som fisker benytter gode fiskeplasser fordelt over hele Fedafjorden) og parametre for inntak av fisk er derfor de samme som i Indrevika og Angholmen: 0025 kg fiskefilet per døgn for voksne og 0005 kg fiskefilet per døgn for barn Da farleder i Fedabukta og småbåthavnen ikke er egnet for store båter er antall skipsanløp i året satt til 0 Beregningsverktøyet baseres seg på at kun store skip kan forårsake oppvirvling og spredning av sediment Det er antatt at småbåter ikke påvirker turbiditeten i vannet utenfor småbåthavnen og kun virvler opp ca 15 kg sediment i selve havnen ved anløp/avgang Resultatene av Trinn 2 beregningene er vist i tabell Trinn 2A - Risiko for spredning Delområdet Fedabukta ligger i det ytre bassenget av Fedafjorden som har en åpen forbindelse med Stolsfjorden og havet På grunn av strømningsforhold i topplaget (Kvina fører overflatevann ut fjorden) og terskelen ved Angholmen kan de miljøskadelige stoffer spre seg med vannstrømningen fra Fedabukta mot havet Som diskutert før ser det ut at partikkelbundne PAH-forbindelser har blitt ført over terskelen med vannstrømninger i det øverste vannlaget og spredt seg fra Indrevika til den ytre fjorden Den estuarine sirkulasjonen kan motvirke spredningsretningen, men det antas at den dominerende faktoren for fysisk spredning av sediment (gjennom suspending og resedimentering) er drevet av tyngdekraften Spredningsretningen er da avhengig av undersjøisk topografi og vil være i sørvestlige retning mot det åpne havet Resultatet for spredningsoverskridelser i tabell 8 viser det samme som overskridelser av Trinn 1 grenseverdiene Enkeltkonsentrasjoner for både benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren fører til at F tot overskrider tillatt spredning med henholdsvis 193% og 29% Gjennomsnittskonsentrasjoner av benzo(g,h,i)perylen i sedimentprøvene gir en 3% overskridelse i forhold til tillatt spredning

49 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 49 / 78 Tabell 8 Resultater av Trinn 2 risikovurderingen for Fedabukta med beregningsverktøyet

50 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 50 / 78 Figur 24 Graf som viser fordelingen av spredningsmekanismer for hvert stoff i Fedabukta Figur 24 er en graf som viser fordeling av spredningsmekanismer i Fedabukta slik det er beregnet i KLIFs beregningsverktøy Her ses det at skipstrafikk ikke påvirker spredning i dette delområdet da det ikke er vurdert som aktuelt med skipstrafikk På grafen kan man se at den dominerende spredningsmekanismen for benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren er F org Dette er spredning gjennom opptak av miljøgifter i bunnlevende organismer som filtrerer sedimentet for opptak av næringsstoffer Resultater fra toksisitetstesten tilsier at både sedimentet og porevannet i Fedabukta ikke er toksisk, noe som tyder på at beregningsverktøyet vurderer forholdene mer alvorlig enn de er Den mest sannsynlige spredningsmekanismen for partikkelbundne PAH-forbindelser i Fedabukta er antageligvis vannstrømmer som er sterke nok til å suspendere sedimentet og føre det med i strømningsretningen Dette er sannsynligvis årsaken til at også prøvene som ligger lengst ut mot havet er forurenset mht PAH-forbindelser (for eksempel S5 og S15) Det antas at den slags sedimentspredning spesielt har foregått tidligere da vannføringen i Kvina var uregulert og mye større Basert på resultatene i beregningsverktøyet og den nåværende vannføringssituasjonen anses risiko for spredning fra Fedabukta i dag å være svært lav 822 Trinn 2B - risiko for human helse Ved bading i Fedabukta kan voksne og barn på flere måter eksponeres for miljøskadelige stoffer i sedimentet Figur 25 viser for hvert stoff en fordeling av mulige eksponeringsmekanismer i Fedabukta Selv om det fiskes lite er direkte inntak av fisk fortsatt den dominerende faktoren i eksponeringsfordelingen Største fare for eksponering for de fleste tungmetaller er ved direkte inntak av sediment Resultatene av beregningsverktøyet i tabell 9 viser imidlertid at det er benzo(a)pyren og PCB som overskrider tillatte grenseverdier for human helse basert på gjennomsnittlige konsentrasjoner i sedimentet i Feda-

51 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 51 / 78 bukta Overskridelsene basert på gjennomsnittskonsentrasjoner er henholdsvis 750 % og 37 % Sum PCB 7 er imidlertid ikke påvist over klasse I (bakgrunn) og benzo(a)pyren er i klasse II ("god") i alle sedimentprøvene Stoffene overskrider dermed ikke Trinn 1 grenseverdiene men gir likevel store overskridelser for human helse Dette skyldes at Trinn 1 grenseverdiene kun tar hensyn til økologisk toksisitet og ikke human helse Både PCB og benzo(a)pyren er stoffer som er svært toksiske for mennesker Klassifiseringssystemet som brukes er basert på effekter, hvor klassegrensene representerer en forventet økende grad av skade på organismesamfunn Klasse 1 (bakgrunn) for PCB er på 5 µg/kg I Fedabukta er PCB konsentrasjonen < 0,7 µg/kg ved fem stasjoner, og 1 til 5 µg/kg på de to siste Når PCB-nivået er under deteksjonsgrense er det som standard lagt inn halve deteksjonsgrensen for PCB i regnearket (0,35 µg/kg) Selv disse lave konsentrasjonen gir overskridelser for PCB Siden den reelle konsentrasjonen av PCB kan ligge fra 0 til 0,7 µg/kg kan en ikke med sikkerhet si noe om risiko for human helse i Fedabukta mht PCB, men mest sannsynlig er den meget liten Figur 25 Graf som viser fordelingen av eksponeringsmekanismer til mennesker for hvert stoff i Fedabukta 823 Trinn 2C - risiko for økologiske effekter Trinn 1 risikovurderingen påviste at enkeltkonsentrasjoner av flere PAH-forbindelser overskred grenseverdiene for Trinn 1 (grensen mellom klasse II og III) PAHforbindelsene benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren utgjør den største risikoen for økologiske effekter da også gjennomsnittskonsentrasjonene overskrider grenseverdiene for Trinn 1 med henholdsvis 467% og 161% Beregnede porevannskonsentrasjoner for flere stoff (basert på gjennomsnittskonsentrasjoner) overskrider PNEC-verdiene for

52 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 52 / 78 vann (konsentrasjonen i vann som ikke vil gi negative effekter på økosystemet) Som vist i tabell 9 er disse stoffene TBT, benzo(g,h,i)perylen, pyren og kobber Det blir store utslag for TBT på grunn av svært høy vannløslighet (lav K d koeffisient) I toksisitetstesten ble det imidlertid ikke påvist noen overskridelser av grenseverdiene for sediment og porevann /1/ Dette tyder på at den virkelige økologiske risikoen er mye lavere enn beregnet ut fra enkeltkonsentrasjoner i sedimentprøvene (beregninger basert på store sikkerhetsmarginer) Stoffekonsentrasjoner i blåskjellprøvene fra Fedabukta overskrider ikke klasse II Observasjoner av børstemark og skjell i alle sedimentprøvene i Fedabukta tilsier også at biodiversiteten ikke er påvirket negativt av miljøtilstanden Som ved Angholmen, vil en detaljert biologisk studie av alle marine organismer være nødvendig for å kunne bekrefte at miljøtilstanden av sedimentet i Fedabukta ikke utgjør en risiko for økosystemet 83 Samlet risikovurdering Fedabukta Foreslåtte miljømål for delområdet Fedabukta (og ytre Fedafjorden) er at vannkvaliteten skal være slik at det ikke er begrensninger på bruken av fjorden både med hensyn til rekreasjon og næring Dette betyr at vannkvaliteten skal være innenfor kriteriene for tilstandsklasse 2 og stoffkonsentrasjoner i sedimentene skal være minimum tilstandsklasse II Utenom toksisitetstesten på porevann er det i denne undersøkelsen ikke innhentet data for vannkvaliteten Porevannet i sedimentet i Fedabukta er analysert uten at de er funnet noen toksiske effekter Som beskrevet i Trinn 1 rapporten /1/ er det enkelte PAHforbindelser som er i klasse III, IV og V Dette gjelder spesielt benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3,cd)pyren I spredningsvurderingen ble det påvist at det er liten risiko for ytterligere spredning av disse stoffene De utgjør heller ikke en risiko for human helse Med hensyn til gjennomsnittskonsentrasjoner er det kun for benzo(g,h,i)perylen at det er beregnet en liten overskridelse (57 %) av tillatte porevannskonsentrasjoner Basert på dette er vår vurdering derfor at stoffene som overskrider akseptkriteriene for Fedabukta (klasse II) i praksis ikke utgjør noen reell fare mht spredning, human helse og økosystemet Økologisk risiko i Fedabukta anses som relativt lav da både resultatene av toksisitetstesten, blåskjellprøvene og observasjoner av biologisk mangfold i sedimentet tilsier at forurensningstilstanden i sedimentet ikke er alvorlig nok til å påvirke økosystemet negativt Resultatene fra beregningsverktøyet viste at største fare for human helse kommer fra eksponering til benzo(a)pyren og PCB Begge stoffene finnes imidlertid i så lave konsentrasjoner i sedimentet i Fedabukta at resultatet mer gjenspeiler den antatt høye toksisitetsgraden for human helse enn stoffenes tilstedeværelse i bukta Resultatene tyder på at PAH-forurensningen i Fedabukta opprinnelig var forårsaket av (tidligere) spredning fra Indrevika Som følge av mindre vannnføring i Kvina er trolig transport av miljøgifter over terskelen ved Angholmen sterkt redusert Naturlige prosesser som biologisk nedbryting av miljøgifter og tildekking av forurenset sjøbunn med ny sediment fra Fedaelva, vil antageligvis i framtiden føre til akseptable konsentrasjoner i sedimentene i Fedabukta Det vurderes derfor at det ikke er nødvendig å utarbeide en tiltaksplan for delområdet Fedabukta For å følge med at utviklingen går i positiv retning anbefales det å gjennomføre videre overvåking av miljøtilstanden i sedimentet og i marine organismer

53 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 53 / 78 9 Samlede konklusjoner og anbefalinger Risikovurdering Trinn 2 I denne rapporten er det utført en Trinn 2 risikovurdering for hvert delområde i Fedafjorden Riskovurderingen er gjort i tre trinn: risiko for spredning, risiko for human helse, og risiko for økosystemet KLIFs beregningsverktøy /3/ er blitt anvendt til å beregne kvantitative overskridelser for stoffene iht stedsspesifikke parametre, sedimentkonsentrasjoner og toksisitetstester Beregningsverktøyet baseres på store sikkerhetsmarginer og resultatene er dermed konservative mht risiko Risikovurderingen er imidlertid også basert på kvalitative faktorer som inkluderer feltobservasjoner av biologisk mangfold i sedimentet, blåskjellprøvene, og vurderingen av hvorvidt tidligere forurensningskilder fortsatt er aktive Indrevika Som det fremgår av resultatene i Trinn 1 risikovurdering ble det påvist at forurensningstilstanden i sedimentene i delområdet Indrevika utgjør den største risikoen mht spredning, human helse og økosystemet Situasjonen skylder i stor grad tidligere utslipp av miljøgifter fra Eramet Norway Kvinesdal AS og industriaktiviteten ved Borregaard Trælandsfos, og sedimenttransport i Kvina Prøvetaking av sediment i Kvina har vist lavere konsentrasjoner av molybden i elvesedimentene sammenlignet med sedimentene i fjorden Etter at elven ble regulert er den i langt mindre grad en aktiv sedimentkilde ENK AS har oppnådd store reduksjoner i sine utslipp av PAH til fjorden og er derfor nå en betydelig mindre kilde enn tidligere Borregaard Trælandsfos AS avsluttet sin virksomhet i området i 1981 Imidlertid er det slik at selv om tidligere forurensningskilder ikke lenger er aktive, er det i sedimentet i Indrevika lagret store mengder med miljøgifter Følgende forbindelser er funnet i klasse IV og V: flere PAH-forbindelser, kvikksølv, bly, kobber, sink og TBT Mange av miljøgiftene er lite vannløslige og kan derfor over lang tid lekke ut giftstoffer i vannet Dette har potensial til å påvirke miljøtilstanden i fjorden over en lang tidshorisont Selve sjøbunnen i Indrevika er dermed en kilde til forurensning for resten av fjorden Oppvirvling av sediment på grunn av skipstrafikk og sterke vannstrømninger øker faren for spredning til resten av fjorden, samt at det forsinker naturlige sedimenteringsprosesser som over tid vil tildekke den forurensede sjøbunnen Det er foreslått at lokale akseptkriterier og miljømål for Indrevika skal være at sedimentene skal være minimum tilstandsklasse III, men oppnå minimum tilstandsklasse II innen 2021 /7/ I løpet av de siste 30 årene har det vært betydelige reduksjon i konsentrasjoner av miljøgifter i Indrevika Stedvis høye konsentrasjoner i overflatesediment selv etter at landkildene i stor grad har opphørt tyder imidlertid ikke på at miljømålet kan oppnås gjennom naturlige prosesser innen 2021 Det anbefales derfor å utarbeide en tiltaksplan for Indrevika med formål å redusere stoffekonsentrasjoner i overflatesedimentet slik at ønsket miljømål kan oppnås innen 2021 Angholmen Delområdet Angholmen ligger på terskelen mellom indre og ytre Fedafjorden, noe som kompliserer tolkningen av resultatene fra Trinn 2 risikovurderingen i beregningsverktøyet PAH-forbindelser er transportert fra Indrevika til nordsiden (innsiden) av terskelen og har medført at sedimentet der overskrider akseptkriteriene for det indre bassenget (klasse III) Aktiviteter på Angholmen har trolig vært kilde til TBT- og kobberforurensning som er funnet i det ytre bassenget og overskrider akseptkriteriene der (klasse II)

54 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 54 / 78 I risikovurderingen er det ved den aktuelle arealbruken funnet at det er liten risiko for human helse Imidlertid overskred stoffene benzo(a)pyren og PCB grenseverdiene for human helse i beregningsverktøyet Da disse stoffer overskrider grenseverdiene selv om alle konsentrasjoner er i klasse I/II vurderes det at det gjenspeiler den høye toksisitetsgraden av disse stoffene men ikke den reelle forurensningstilstanden i sedimentet (de fleste verdier for PCB er under deteksjonsgrensen) Det vurderes også å være liten risiko for økologiske effekter da toksisitetstesten ikke påviste noen overskridelser, og observasjoner av sedimentene tilsa at biodiversiteten var bra På grunn av strømningsforhold og en bratt undersjøisk skråning kan det være noe fare for spredning av forurenset sediment fra terskelen nedover i det ytre bassenget På grunnlag av disse vurderingene er det ikke nødvendig å utarbeide en tiltaksplan for delområdet Angholmen Tiltak i Indrevika vil redusere spredning av PAH-forbindelser utover i fjorden Selve skipsverftet på Angholmen anses i begrenset grad å være en aktiv kilde til forurensning av TBT og tungmetaller Likevel anbefales det å overvåke miljøtilstanden i sedimentet og i marine organismer, spesielt like utenfor terskelen, for å kontrollere at miljøtilstanden i delområdet utvikler seg i riktig retning Fedabukta Sedimentene i delområdet Fedabukta i det ytre fjordbassenget er minst påvirket av miljøgifter Noen høye verdier av PAH-forbindelser i sedimentet antas å komme fra tidligere spredning av disse stoffene fra Indrevika Etter reguleringen av Kvina ble vannføringen sterkt redusert, slik at det i dag mest sannsynlig ikke er noe aktiv spredning av miljøgifter fra Indrevika til Fedabukta Trinn 2 risikovurderingen har vist at det er liten eller ingen fare for spredning av miljøgifter ut av området I beregningsverktøyet har stoffene benzo(a)pyren og PCB gitt overskridelser av grenseverdiene for human helse Som ved Angholmen gjenspeiler dette trolig ikke den reelle risikoen for human helse (konsentrasjon av benzo(a)pyren lav og PCB på bakgrunnsnivå) Risiko for økologiske effekter i Fedabukta vurderes også til å være lav da både toksisitetstesten, blåskjellprøvene og observasjoner av biologisk mangfold i sedimentet, tilsier at økosystemet har en god tilstand Akseptkriteriet for delområdet er at alle stoffer skal være i minimum tilstandsklasse II utenfor terskelen /7/ Dette er ikke oppnådd i 2010 Likevel anses det at miljøtilstanden i sedimentet ikke utgjør noen risiko for mennesker ved aktuelt arealbruk, som inkluderer rekreasjon og næring Ved at kilden er stoppet vil naturlige prosesser som biologisk nedbryting av miljøgifter og tildekking av forurenset sjøbunn med ny sediment fra Fedaelva, antageligvis i framtiden føre til akseptable konsentrasjoner i sedimentene i Fedabukta Det vurderes derfor at det ikke er nødvendig å utarbeide en tiltaksplan for delområdet Fedabukta Det anbefales å overvåke miljøtilstanden i sedimentet og i marine organismer for å følge med at utviklingen går i positiv retning

55 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 55 / Tiltaksvurderinger 101 Foreslåtte miljømål for området Kvaliteten på sedimentene i fjorden utenfor terskelen ved Angholmen skal være minimum tilstandsklasse 2 For sedimentene innenfor terskelen ved Angholmen skal kvaliteten være minimum tilstandsklasse 3, men tilstandsklasse 2 skal oppnås innen 2021 Se ellers kap 4 For å oppnå dette foreslåtte miljømålet er det nødvendig å gjennomføre en grundig analyse for å vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle for å begrense utlekking av miljøgifter fra de forurensede sedimenter i Indrevika Aktuelle tiltak kan være mudring eller tildekking av de forurensede sedimentene 102 Karakterisering av bunnareal Størrelsen på tiltaksområdet i Indrevika er beregnet til ca m 2 Dette arealet avgrenser område med prøvestasjoner hvor det er påvist miljøgiftkonsentrasjoner over tilstandsklasse III I figur 26 er arealet på det foreslåtte tiltaksområdet avgrenset med en rød linje Figur 26: Avgrensning av tiltaksområdet i delområde Indrevika, vist med rød linje (ref: kartkystverketno)

56 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 56 / Batymetri Med hensyn til batymetri er det gjort følgende beregninger for hvor stort areal som finnes på de forskjellige vanndypene: 0-15 m dyp: m 2 > 15 m dyp: m 2 Om vanndypet er større eller mindre enn 15 m har betydning for valg av utstyr for eksempel i forbindelse med tildekking av forurensede sedimenter I figur 27 er det vist en 3D-modell som visualiserer vanndypet i tiltaksområdet Figur 27: 3D-visualisering av vanndyp i tiltaksområdet 1022 Strømforhold Det er vanntilførsel til Indrevika fra minst 5 steder: elva Kvina, bekken som renner langs Borregaard- deponiene, bekken som renner ut ved Kleven bryggen, utslipp av "klarvann" og overvann fra ENK AS og utslipp fra oppdrettsanlegget Kvina er regulert og vil derfor ha en relativt jevn vannføring utenom perioder med mye nedbør og snøsmelting Utstrømmende overflatevann vil presse ferskt overflatevann utover fjorden Dette vil trolig danne en strøm (bakevje) i Indrevika som fører vann langs det tidligere området til Borregaard Trælandsfos AS og nordover mot ENK AS og videre forbi kaianlegget til strømmen møter utløpet av Kvina Dette vil være en overflatestrøm som i liten grad vil erodere og transportere sedimenter på sjøbunnen Med hensyn til dypere strømmer er det typisk for fjorder at det går en bunnstrøm med saltvann inn langs fjordbunnen og en overflatestrøm med ferskt/brakt vann ut fjorden Den dypere bunnstrømmen vil ha lite eroderende kraft og således mest sannsynlig føre til lite oppvirvling av bunnsedimenter 1023 Brukerinteresser Landområdene er regulert til næring og industri Det finnes ikke noe offentlig badested i området I 2011 er det startet reguleringsarbeid for området rundt Indrevika Området skal fremdeles brukes til nærings- og industriformål

57 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 57 / 78 Skipstrafikk Skipstrafikken til og fra ENK AS og Kleven Brygge kan føre til oppvirvling av sedimenter og spre forurensning over større områder Dette kan føre til at miljøgifter lekker ut i vannet og blir lettere tilgjengelig for opptak i organismer Oppvirvling av sediment kan skje på grunn av propell- og vannjetmotorer, samt hiving og haling av anker Dette medfører at det påvirkete sjøbunnsområdet ikke bare er ved siden av kaiene men også i hele farleden hvor skipene manøvrerer Vanligvis har propellene bare effekt til en dybde på m Det er ca 400 skipsanløp i året til ENK AS sitt kaianlegg og Kleven- bryggen Ved ENK AS er det i løpet av året normalt med båtanløp Båtene varierer i størrelse fra tonn, til >10000 tonn Rekreasjon Det er ikke lagt til grunn at det skal tilrettelegges for bading i området Det fiskes lite i Indrevika som i resten av Fedafjorden Noe fiske skjer fra Klevenbrygga på både stedbunden og ikke stedbunden (pelagisk) fisk Her fiskes det bla etter sei som står på m dybde i området ved utløpet av vann fra landbasert oppdrettsanlegget for piggvar 1024 Stabilitet I 1965 ble den nye veien langs fjorden forbi Indrevika ferdig I forbindelse med dette ble det lagt ut en fylling i Indrevika i svingen mellom Klevenbrygga og tunnelåpningen I forbindelse med utfyllingen av steinmasser skjedde det en utglidning av sjøbunnen Dette viser at bunnen er fylt opp med relativt bløte sedimenter som ikke tåler belastning med utfylling av større mengder sprengstein Sjøbunnen i denne delen av Indrevika er relativt flat sammenlignet med området langs veien lengre vest hvor det er bratt stein/fjellgrunn ned mot flatere sedimentområdet på m dyp En må forvente at det er store forskjeller i stabiliteten av sedimentene i Indrevika I området utenfor de gamle fabrikklokalene til Borregaard Trælandsfos AS er det deponert store mengder med flis og bark som gir andre stabilitetsforhold enn naturlig leirbunn Som det fremgår av figur 28 var det under driften ved fabrikken lagret store mengder med avbarket tømmer (props) i Indrevika, og dette har ført til at det er mye treflis på sjøbunnen Figur 28: Flytende tømmer (props) i Indrevika I 1998 gjennomførte Statens vegvesen geotekniske undersøkelser i Indrevika mht stabilitet av sjøbunnsedimentene /16/ Det ble gjennomført 25 dreietrykksonderinger med vanndybder ned til 42 meter Tykkelsen på de bløtere lagene varierer mellom 0 til 18 meter Det fremgår av rapporten at i den delen av bukta som ligger øst for Borregaard

58 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 58 / 78 Trælandsfos AS nedlagte fabrikk er topplaget bløtest og har størst mektighet Profilene viser følgende fordeling fra sjøbunn og nedover i løsmassene (mektighet): organisk materiale: 0-4 meter leire: 0-6 meter sand/silt: varierende mektighet over fjell/morenebunn I rapporten står det videre at de bløte lagene av leire og organisk materiale har svært liten skjærstyrke på grunn høyt vanninnhold og er derfor lite egnet til å bære belastninger Ved en langsom og forsiktig utfylling med gradvis økning av fyllingshøyde og belastning på opprinnelig sjøbunn, vil vannet presses ut i takt med lastøkningen, mest i de organiske massene Skjærstyrken vi da øke betydelig En vurdering av konsentrerte laster viser at hauger på 2-4 meters høyde med bratte kanter direkte på sjøbunnen kan medføre fare for lokal utglidning Spesielt utsatt er partier i bukta øst for Borregaard Trælandsfos AS med tykke organiske lag 103 Karakterisering av det forurensede sedimentet 1031 Fysiske bunnforhold Dybdeforholdene er tidligere omtalt i kap 1021 Bunnforholdene i delområde Indrevika varierer mellom store områder med flis i Indrevika, mye løv og greiner ved utløpet av Kvina og mer siltige/leirige muddermasser i området mellom Kvina og Indrevika En mer detaljert beskrivelse er gitt i tabell 9 og 10 og visualisert i figur 29 Begrepet mudder benyttes når samlet silt- og leirinnhold er > 90 % I tabell 11 er det presentert data for kornfordeling, tørrstoffinnhold (TS) og innhold av totalt organisk karbon (TOC) i overflateprøvene innenfor det foreslåtte tiltaksområdet Kornfordelingsdataene er visualisert i figur 30 som viser stolpediagram for fraksjonen sandfraksjon (> 63µm), silt (63-2µm) og leire (<2µm) Som det fremgår av figur 30 er siltfraksjonen dominerende i overflatesedimenter helt nordvest i Indrevika Tabell 9: Beskrivelse av overflateprøver i delområde Indrevika Lok Hvor Dyp Materiale Flis løv lukt Sk41 kai ENK AS N 20 org topp + stein/sand x SK42 Indrevika v Borregaard 32 brun sand/siltmasse m flis x H2S Sk43 kai Borregaard 22 Siltmasse m flis og hvitt belegg x H2S Sk44 sør Borregaard 20 Siltig sand m org + treflis x H2S Sk55 kai ENK AS S 22 svart sand, flis 10cm x H2S s1 ytre del 61 svart sand s2 ytre del 61 svart sand med løv x s9 Indrevika Ytre 48 brun sandig silt børstemark s10 ytre del 60 brunt mudder med løv x børstemark s19 Kai ENK AS V 31 brunsvart sandbunn Indrevika Borregaard s22 kai 8 brunsvart siltig sand m flis x H2S s24 Indrevika Borregaard 28 brunsvart sandig silt m flis x s27 Indrevika 38 brunsvart sandig silt m flis x

59 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 59 / 78 s30 Indrevika vei 32 brunsvart mudder m flis x børstemark s31 Indrevika vei Ø 35 brunsvart mudder m flis x børstemark s35 Indrevika vei N 33 brunsvart mudder m flis x s36 Klevenbryggen V 29 brunsvart mudder m flis x s53 kai ENK AS V for s19 45 brun sandig silt børstemark s54 Kvina V 50 brun siltig sand børstemark s56 Mellom kai - Kvina 32 Brun siltig sand m løv x børstemark s57 Kvina SV 53 brun sandig silt m løv x H2S s58 ENK AS - Borregaard 45 brun sandig silt børstemark s59 Kvina SV 48 Brun siltig sand m løv x Tabell 10: Beskrivelse av kjerneprøver i delområde Indrevika Lok Kjernedyp Materiale Flis lukt Sk cm Organisk materiale + stein/sand x Sk cm brun sandig Sk cm brun siltig sand Sk cm brun siltig sand Sk cm Brun sandig silt H2S Sk cm Brun sandig silt m/flis x H2S Sk cm Brunt siltig sand m/flis x Sk cm Brunt siltig sand m/mye flis x Sk cm svart sandig silt m/flis x H2S Sk cm svart sandig silt m/flis x H2S Sk cm svart sandig silt m/mer flis x Sk cm svart sandig silt m/mye flis, tørrere og mindre nedbrutt x Sk cm Brun siltig sand x Sk cm brun sandig silt m/org Sk cm brun siltig sand m/flis x Sk cm brun siltig sand m/mye flis, tørrere og mindre nedbrutt x H2S Sk cm svart siltig sand Sk cm svart sand Sk cm gråsvart sand Sk cm Siltig sand m/flis x H2S

60 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 60 / 78 Tabell 11: Kornfordeling, tørrstoffinnhold og TOC i det øverste sedimentlaget Stasjon Dyp_cm TS % >63µm % 63-2µm % < 2µm % TOC % S9 0-2 cm S cm S cm S cm S cm S cm S cm S cm SK cm S cm S cm SK cm SK cm Figur 29: Bunnforhold med avgrensning av flisbunn og bunn med bladrester/greiner I tabell 12 er fysisk sammensetning av kjerneprøvene vist På samme måte er kornfordelingsdataene vist i figur 31 I SK41 som ligger ved ENK AS sitt kaianlegg er det sandige sedimenter i topplaget men nedover i kjernen er det økende innhold av silt og leire I Sk42 som ligger inne i Indrevika er det motsatt forhold ved at sandfraksjonen øker med dypet Ved SK44 er det likt som ved SK42 men her er det mer sandige masser i toppen Dette viser at det i området ved SK41 og SK55 er erosjon i overflaten på grunn av skips-

61 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 61 / 78 trafikk Ved kaianlegget til ENK AS ble det plassert ut 5 sedimentfeller på m dyp I den 4 månedersperiode fellene stod ute ble det gjennomsnittlig sedimentert 4 mm sediment i sedimentfellene I denne perioden var det ca 120 skipsanløp i Indrevika Antatt areal med < 25 m dybde som er påvirket av skipsanløpene er ca m 2 Det vil si at ca 500 kg sediment suspenderer og resedimenterer med hvert skipsanløp Noe av det som er resuspendet vil sammen med naturlig sediment fra Kvina sedimentere i område ved SK42 og Sk44 hvor det er påvist de fineste fraksjonene i toppen av kjernen Tabell 12: Kornfordeling, tørrstoffinnhold og TOC i kjerneprøver fra 0-20 cm dyp Stasjon Dyp_cm TS % >63µm % 63-2µm < 2µm % TOC % SK cm SK cm SK cm SK cm SK cm SK cm SK cm SK cm SK cm SK cm SK cm SK cm Figur 30: Kornfordeling i overflateprøver i tiltaksområdet

62 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 62 / 78 Figur 31: Kornfordeling i kjerneprøver: prøve 1: 0-2cm, 2: 2-5cm, 3: 5-10cm og 4: 10-20cm

63 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 63 / Kjemisk sammensetning av sedimentene Den kjemiske forurensingen i delområdet Indrevika er primært knyttet til polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetallet kvikksølv For begge stoffene er de høyeste konsentrasjonene funnet i den nordlige delen av delområdet Indrevika Som grunnlag for tiltaksvurdering brukes kartene som viser arealmessig fordeling av PAH16 (figur 32) Som det fremgår av figur 33 er fordelingen av kvikksølv temmelig lik den for PAH16 I figur 32 kan en se at det i flere prøvepunkter i Indrevika er påvist konsentrasjoner av PAH16 som overstiger klasse III, som er det nåværende miljømålet for delområdet Indrevika Det fremtidige miljømålet er at tilstandsklasse II skal oppnås innen 2021 Det er mest forurensing i sedimentene i området mellom ENK AS og det nedlagte fabrikkområdet til Borregaard Trælandsfos AS Borregaard Trælandsfos AS har gitt følgende utredning om prosessen ved fabrikken: "Ved selve tømmerinntaket der hvor tømmerbuntene ble trukket inn på land og der hvor avløpsvann fra prosessen ble sluppet ut ble det fra tid til annen behov for å mudre Mudderet ble lagt opp i lekter og dumpet på dypt vann ut i fjorden Muddermassene bestod i hovedsak av trefiber og barkrester samt noe sagflis fra kappingen Fra 1961 til 1969 ble det benyttet et kvikksølvholdig stoff "Pulpasan OX" som impregneringsmiddel for masseballene, senere ble det benyttet kobberprodukt "Cu-Pulpox" som ikke inneholder kvikksølv" Høye konsentrasjoner av kvikksølv og kobber finnes i dag i sedimentene i Indrevika utenfor de tidligere fabrikklokalene til Borregaard Trælandsfos AS Det er også funnet høye konsentrasjoner av de samme stoffene i et mulig deponeringsområde for muddermassene som er merket med flis i figur 29 Et eventuelt tiltak for tildekning av forurenset sjøbunn i delområdet Indrevika bør derfor omfatte både den nordlige delen Indrevika og området hvor det trolig har foregått dumping av forurensede masser fra Indrevika

64 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 64 / 78 Figur 32: Sum PAH i sedimenter i Indrevika, sammenligning nye og eldre data (i senter) Fargekoder er relatert til tilstandsklasser i Klif veileder /2/ Figur 33: Kvikksølv i sedimenter i Indrevika, sammenligning nye og eldre data (i senter) Fargekoder er relatert til tilstandsklasser i Klif veileder /2/

65 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 65 / Mulighetsstudie av alternative tiltak Før eventuelt tiltak settes i gang må det gjøres en mulighetsstudie for å avgjøre om tiltak er gjennomførbare Det er tre hovedalternativer til tiltak mot forurensede sedimenter: tildekking på stedet med rene masser fjerning (mudring) av sedimentene med deponering på land eller i sjøen behandling på sjøbunnen Innenfor hver gruppe av tiltak er det flere undergrupper Feks kan det brukes tildekkingsprodukter med egenskaper som binder forurensing Tiltaksplanen for Bergen Havn /17/ konkluderte bla med at: "Valg av tiltaksmetode må gjøres ut fra framtid bruk av området Det er lite aktuelt å dekke til et grunnområde hvor det er stor skipstrafikk på grunn av at dekkmassene vil virvles opp og fjernes over tid I områder med begrenset skipstrafikk eller i områder dypere enn 10 m kan dette være et miljømessig og økonomisk godt valg" Størrelsen på det aktuelle området er ca m 2 Innenfor dette området kan det være nødvendig å gjennomføre tiltak i halve området, ca m 2 for å teste ut om tiltaket virker for å oppnå ønsket miljømål På grunn av arealets størrelse og vanndyp > 30 m er sannsynligvis tildekking det mest økonomisk og miljømessig fordelaktige alternativet Før det gjøres tiltak i sedimentene må en ha kontroll over landkildene for å hindre ny tilførsel fra land Dette er nærmere omtalt under de enkelte delområdene Som beskrevet i kapittelet 614 er det fremdeles utslipp av miljøgifter fra ENK AS via prosessvann og overflatevann Utslippene er betydelig mindre enn de var på begynnelsen av 90-tallet, men det bør gjøres en videre vurdering av utslippenes omfang før det fattes endelig beslutning mht tildekking Analyse av sigevann fra de gamle deponiene til Borregaard Trælandsfos AS viser lave utslipp av miljøgifter For å teste ut den valgte metoden foreslås det i første omgang (fase 1) å dekke til det mest forurensede området i Indrevika (ca m2) slik det fremgår av figur 34 Ved å tildekke dette arealet regner en med at det mest forurensede kildeområdet er gjort inaktivt Et dekklag av rene masser med en tykkelse på minimum 0,3 m er tilstrekkelig for å redusere utlekking av miljøgifter til et akseptabelt nivå for å hindre at bunnlevende organismer kommer i kontakt med sedimentet Dette fremgår av målinger og observasjoner ved tildekkingstiltak i USA i løpet av de siste 25 år /18/ For å hindre utlekking av forurenset porevann kan det være nødvendig å benytte masser med absorberende egenskaper Spredning av rene masser fra tildekkingsoperasjonen og naturlig sedimentasjon vil trolig gjelde for de dypeste partiene og ikke så mye i strandsone Spredningen vil være avhengig av hvilke tildekkingsmetode og tildekkingsmasser som velges Som det fremgår av figur 35 er også område betegnet fase 2 forurenset og dersom dette ikke tildekkes i første runde vil det ligge like ved det tildekte området og utgjøre en potensiell kilde til rekontaminering Dette er også et område hvor det trengs forbedring av

66 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 66 / 78 sjøsedimentkvaliteten, men vi foreslår at det i første omgang er tilstrekkelig med overvåking av dette området Forbedringen i dette området vil komme som en kombinasjon av: mindre tilførsel av forurensede sedimenter fra aktive kilder (fase 1 området) og noe tilførsel av rene tildekkingsmasser naturlig tildekking (mest i område med størst vanndyp) Etter at tildekkingen av fase 1-området er gjennomført bør det etter 5 år gjennomføres en ny kartlegging av utvalgte stasjoner innenfor hele arealet på m2 Det bør da gjøres en vurdering av om miljømålene for 2021 kan oppnås basert på gjennomførte tiltak eller om det er nødvendig å gjennomføre fase 2 tildekking slik det er vist i figur 34 Dybdefordelingen i det aktuelle tildekningsområdet er vist i figur 35 der avgrensningen av tildekningsområdet er vist med rød linje Som tidligere omtalt skjedde det på 70-tallet utrasing av masser på sjøbunnen i forbindelse med utfylling av sprengsteinsmasser ved Klevenbrygga i Indrevika I rapport fra Statens vegvesen er det påvist at bunnen i dette området består av bløte sedimenter med liten skjærstyrke /16/ Dette er imidlertid en mye større grunnbelastning enn det som vil være tilfelle med forsiktig utlegging av sand som trolig ikke vil føre til utrasninger Det har tidligere vært planer om utfylling for å oppnå to målsettinger: tildekking av forurenset sjøbunn og opparbeidelse av areal til ulike formål Ved denne type tildekking/utfylling vil det være behov for en grundig vurdering av stabiliteten av sedimentene Figur 34: Tiltakskart som viser området som anbefales tildekket

67 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 67 / 78 Figur 35: Batymetrikart for området som er tenkt tildekket (innenfor rød linje) 105 Identifisering av mulige kilder for dekkmasse I det videre studiet vil det fokuseres på å finne frem til de best egnede tildekkingsmassene Dette kan være mudring av undersjøiske rene sedimenter, bruk av naturlige forekomster av siltige sandige og grusige materialer på land eller kunstige materialer Her inngår vurdering av om det finnes egnede tildekkingsmasser i nærområdet Dette kan være skjellsandforekomster eller egnede fraksjoner fra for eksempel ENK AS 106 Bestemmelse av type dekkmateriale og dekktykkelse I denne vurderingen må det tas hensyn til at tildekkingen skal gi permanente effekter og at dekklaget ikke skal perforeres av bioturbasjon eller andre fysiske effekter (geotekniske forhold) og forstyrrelser I tildekkingsveilederen fra Klif /18/ påpekes det at naturlige forekomster av silt, sand og grusige masser har vært benyttet som tildekkingsmaterialer avhengig av de lokale egenskapene i sjøsedimentet Ved tildekking på grunt vann bør det vurderes alternative tildekkingsmateriale som for eksempel olivin eller skjellsand Olivin har høy egenvekt, og kan derfor nyttes til en kostnadseffektiv erosjonssikring Sammenlignet med feltspat vil tildekking med olivin kunne resultere i opptil 30 % reduksjon i volum og 15 % reduksjon i vekt Skjellsand har lav egenvekt og kan nyttes til oppbygging av lette lag over det forurensede sedimentet Både olivin og skjellsand har gunstige overflatekjemiske egenskaper som binder og immobiliserer tungmetaller Områdene i Indrevika hvor det er påvist høyeste konsentrasjonene av PAH 16 og kvikksølv er på m dyp På dyp > 20 m regner en ikke med at de er særlig stor erosjonsfare forbundet med skipstrafikk eller annen aktivitet Dersom det tilrettelegges for ankringsplasser i det forurensede området bør tildekning i disse områdene særskilt vurderes På grunn av bløte sedimentmasser anbefales det at det første laget har lav egenvekt, for eksempel skjellsand og at det deretter legges på lag med større egenvekt som bedre kan motstå erosjon Dette kan for eksempel være et olivinprodukt eller et lokalt produkt som slagg fra ENK AS

68 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 68 / 78 Nedenfor følger eksempel på noen materialtyper som kan være aktuelle til bruk ved tildekking Tykksjikttildekking Eksempelberegninger fra Oslo Havn gir en anbefalt tykkelse på tildekking på omtrent 0,3 m For å unngå omrøring av sedimentene som kan gi transport av forurensning oppover i tildekningsmassene anbefales det å legge ut de 30 cm i 3 lag á 10 cm Videre arbeider vil avklare om dette er en egnet tildekningsløsning også for Indrevika Skjellsand Skjellsand er ansett som et egnet tiltaksmiddel ved tildekking av forurenset grunn på land og forurensede sedimenter i vassdrag og hav Kvaliteten på skjellsanden har blitt sjekket flere ganger i løpet av de siste årene Den siste gang var på en sandprøve fra Storøy (Killingøy) i januar 2011 da skjellsanden ble analysert for konsentrasjoner av tungmetaller og diverse organiske forbindelser (det vises til rapport fra Agronomar AS /21/) I tillegg ble det gjennomført omfattende biologiske toksisitetstester Skjellsanden ble analysert ved det akkrediterte laboratoriet Eurofins AS Formålet var å kontrollere om skjellsanden var av den kvalitet at den kunne bli brukt iht Klifs veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (TA 2143/2005 /22) Resultatene viste at alle analyserte miljøskadelige stoffer (tungmetaller, PAH forbindelser, PCB, TBT, og andre organiske forbindelser) var i tilstandsklasse I ("bakgrunnsnivå") iht Klifs klassifiseringssystem for miljøgifter i vann og sedimenter (veileder TA 2229/2007 /2/) Også toksisitetstesten hadde positive resultater i samsvar med Trinn 1 i risikovurdering (Klifs veileder TA2230/2007 /3/) som igjen bekreftet at skjellsanden møter alle krav for rent sediment og kan benyttes for tildekkingsformål I en faglig utredning vedrørende bruk av skjellsand er det vist til at utfylling med skjellsand ikke er skadelig for det biologiske mangfoldet Eventuell påvirkningene på biodiversiteten er som regel kortsiktig og begrenset til selve området der sand legges ut jfr notat fra marinbiolog /23/ Slagg fra ENK AS Vanlig silikomanganslagg er i flere år benyttet som utfyllingsmasse i elver og sjø og til ulike utfyllingsformål til lands Slagget er svært lite vannløslig Slagget inneholder 3-10 % mangan som toverdig manganoksid, MnO Utlekking er testet både på granulert slagg og knust slagg med samme kornstørrelse som det granulerte Laboratorieforsøk utført ved Høgskolen i Agder viser at begge typer slagg er lite løselig i ferskvann og sjøvann ved ph-verdier større enn 5 /20/ Utfra løslighetsegenskaper er det derfor godt egent til bruk i tildekking av forurenset sjøbunn Slagget vil fungere som en fysisk sperre for kontakt mellom organismer og underliggende forurensede sedimenter, men i liten eller ingen grad bidra til binding av miljøgifter Olivinsand I tillegg til høy egenvekt har olivin gunstige overflatekjemiske egenskaper Her er det spesielt evnen til å binde og immobilisere tungmetaller som er interessant Dette har liten betydning for grovere dekkmasser, men vil kunne utnyttes i et filterlag Forsøk har vist hvordan mineralet er i stand til å adsorbere betydelig mengder kobber selv under forhold med høye saltkonsentrasjoner Forsøkene viste at kobberionene dannet vesentlig mer stabile bindinger med overflaten av olivinkornene enn med leirepartikler Olivin vil også kunne nyttes i kombinasjon med andre materialer, for eksempel skjellsand Ved å først

69 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 69 / 78 legge ut et tynt lag med skjellsand, kan en etterpå legge ut et lag med olivin materiale Skjellsanden vil da ha tilstrekkelig skjærkraft til å tåle en utlegging med olivin /18/ Eksperimenter med bruk av olivinsand som dekkmasse er utført ved NTNU i Trondheim Resultatene viste at olivinsand hadde gode egenskaper i forhold til adsorpsjon av metaller /24/ Særlig olivinsand i kombinasjon med aktivt kull har gode egenskaper for binding av både tungmetaller og organiske miljøgifter Tynnsjikttildekking I de senere årene har det blitt forsket mye på tildekking med et ca 5 cm tynt lag som ved bioturbasjon blandes inn i det øvre sedimentlaget Tildekkingen kan for eksempel gjøres ved bruk av leire/biokalk og aktivt kull (AC) OPTICAP er et forskningsprosjekt som har sett på bruk av tynnsjikttildekking Fordelen med bruk av aktivt kull er at det har meget høy bindingsevne i forhold til organiske miljøgifter Innblanding av aktivt kull i tildekkingsmaterialet vil dermed gi redusert utlekking av organiske miljøgifter Laboratoriestudier har også vist at aktivt kull har meget god bindingsevne til TBT Erfaringer med tynnsjikttildekiing i Grenland viser at deler av tildekkingsmassen vil spres langs bunnen i samme retning som dominerende vannstrøm Spredning av masser bestående av store partikler eller klumper (leire og knust kalk) spres over et område på 150 til 500 m utenfor testfeltet og finkornige masser slik som AC kan spres lengre enn dette Selv om utleggingen av leire og AC på denne måten har ført til at en stor andel av AC har havnet utenfor testfeltet, har utleggingen av AC sammen med leire ved utpumping 5-10 m over sjøbunnen gitt et tildekkingslag med en tilfredsstillende andel AC /25/ Spredning utover tiltaksområdet vil for tiltak i Indrevika være positivt ved at en oppnår noe effekt også i området merket med fase 2 i figur Bestemme utstyr for å legge ut dekkmassene I vurderingen er det viktig å legge vekt på de forskjellige vanndypene i tildekningsområdet samt at det er forskjellige fysiske bunnforhold Det er viktig å unngå forstyrrelser og spredning av forurensede sedimenter under utleggingen I følge tildekkingsveielederen utarbeidet av Klif er det tekniske mulig å gjennomføre tildekking av området med bløte sedimenter med skjærstyrke < 1 kpa /18/ For vanndyp større enn 15 m kan praktiske utførsel av tildekkingsarbeidet gjøres ved bruk av splittlekter, fallbunnslekter og utpumpingsutstyr På vanndyp under 15 m vil for eksempel utstyr med horisontal materialfordeler være best egnet Dette er for eksempel metoden selskapet Boston bruker ved utlegging av skjellsand Sanden vil bli sugd opp fra havbunnen og fraktet til det aktuelle området med et spesialfartøy Via en plastslange som flyter i sjøen blir en blanding av sand og vann pumpet ut av båten og direkte på det aktuelle området, slik at sanden sprer seg jevnt utoverover Agder Marine har sugemudringsfartøyet Arena som under OptiCap prosjektet ble brukt til mudring og tynnsjikttildekking med leire og AC For utlegging av tykkere løsmassedekke (30 cm) bruker de fallbunnslektere med brede tverrskipsstilte hydraulisk opererte bunnluker Dette for å oppnå god spredning av massene, som blir lagt ut i tre lag, vinkelrett på hverandre

70 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 70 / Kostnadsmodeller Valg av tiltaksløsninger vil i stor grad være styrt av hvilke tiltak som vil være samfunnsøkonomisk mest fordelaktig for å oppnå ønsket miljømål På grunn av arealets størrelse og vanndyp vil det trolig være mest økonomisk fordelaktig med tildekking av sedimentene I kapittel 106 er det gjort en gjennomgang av forskjellige typer dekkmasser Det er forskjellige kostnader og egenskaper forbudet med de forskjellige materialvalg og metoder I praksis er det valg mellom et cm tykt lag av aktivt eller passivt materiale eller en tynnsjikttildekking på ca 5 cm Ved bruk av aktive materialer kan en redusere tykkelsen til ca 15 cm I tabell 13 er det gjort en grov sammenstilling av kostnader ved brukt av de forskjellige metoder og type dekkmasser Kostnadene er vist for tildekking av fase 1 ( m 2 ) og eventuelt fase 2 ( m 2 ) I dette oppdraget er det ikke gjort videre detaljvurderinger mht valg av metode Tabell 13: Grov oversikt over kostnader ved tildekking av sjøsedimenter

71 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 71 / Referanser /1/ Misund, A og Haker, A 2010: Fedafjorden - miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 risikovurdering COWI AS, prosjektnummer /2/ Bakken, T mfl 2008: Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter TA2229/ s Klima- og Forurensningsdirektoratet /3/ Bakken, T og Breedveld, G 2008: Veileder for risikovurdering av forurensede sedimenter TA2230/ s Klima- og Forurensningsdirektoratet /4/ Bakken, T mfl 2007: Bakgrunnsdokument til veiledere TA-2229 og TA-2230 TA2231/ s Klima- og Forurensningsdirektoratet /5/ Sødal, DP, 2003: Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter Rapport fra fase 1 for fjordene ved Fedafjorden, Kvinesdal kommune, Vest-Agder, Miljøvernavdelingen, rapport nr s + vedlegg /6/ NIVA 1976: Resipientundersøkelse av fjordområdet i Flekkefjordregionen NIVA rapport O-123/72 /7/ Rene Listerfjorder 2011: Notat - Miljømål for kystvannområdene i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord /8/ Knutzen, J, Rygg, B, og Skei, J 1986: Undersøkelser i Fedafjorden Samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking, rapport 225/86 NIVA, Oslo 24 s /9/ Knutzen, J 1986: Undersøkelser i Fedafjorden Delrapport 3: Miljøgifter i organismer Statlig program for forurensningsovervåking, rapport 224/86 NIVA, Oslo 39 s + vedlegg /10/ Nøland, SA 1995: Resipientundersøkelse i Fedafjorden 1994 Miljøgifter i sediment og organismer Rapport nr , Det Norske Veritas Industry AS, Høvik 45 s + vedlegg /11/ Langedal, M 1995: Spredning av tungmetaller fra Knaben Gruber: forurensningsstatus NTH, Institutt for geologi og bergteknikk /12/ Misund, A, 2004: Deponi på Fosselandsheia - miljørisikovurdering Interconsult, oppdragsnummer , rapportdato 30 aug 2004 /13/ Multiconsult AS, Kristiansand, 2007: Miljøteknisk grunnundersøkelse av barkog avfallsdeponier, gnr 111, bnr 2 og 3, Kvinesdal - oppdrags-/rapportnr /1 /14/ Misund, A og Hintzke, M, 2010: Miljøteknisk grunnundersøkelse i to deponier i Lervika, Kvinesdal COWI AS, prosjektnummer

72 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 72 / 78 /15/ Misund, A, 2004: Kvina Verft undersøkelse av sjøsedimenter på sørsiden av Angholmen Interconsult -rapport datert mai 2004 /16/ Statens Vegvesen, 1998: Utfylling i sjøen fra Øye Smelteverk, stabilitet Kvinesdal kommune, 1998 /17/ Interconsult, NIVA og NGI, 2002: Tiltaksplan for Bergen Havn Rapport utarbeidet for Fylkesmannen i Hordaland Datert 22 november 2002 /18/ SFT, 2002: Tildekking av forurensede sjøsedimenter Veileder TA1865/ s Klima- og Forurensningsdirektoratet /19/ Ranneklev, SB mfl 2011: Utslipp av overflatevann fra Eramet Norway Kvinesdal NIVA rapport s /20/ Høgskolen i Agder, 1998: Vedrørende løselighet av mangan i silikomanganslagg Rapport til Tinfos Jernverk A/S datert /21/ Rådgivande Agronomar AS, 24 januar 2011: Skjellsand frå Storøy - Risikovurdering for massar til bruk for tildekking av forureina sediment /22/ Klima- og Forurensningsdirektoratet, 2006: Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter Veileder TA-2143/ s Klima- og Forurensningsdirektoratet /23/ Vea, J, marinbiolog, 2009: Opptak og bruk av skjellsand som naturresurs /24/ Kleiv, RA 1999: Geokjemisk stabilisering av forurensede sedimenter Miljøaktuelt nr 6 /25/ Eek, E mfl 2011: OptiCap - Evaluering av gjennomføring av testtildekking i Eidangerfjorden og Ormefjorden NGI doknr R, utgitt 8 mars 2011

73 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 73 / Vedlegg A - Stoffeliste Definisjoner og egenskaper etter bla wwwmiljostatusno Arsen - As Arsen og de fleste uorganiske arsenforbindelser (særlig arsenikk) er giftige og kan føre til både akutt og kronisk arsenforgiftning Arsenikk har vært brukt i rottegift, som sprøytemiddel og til impregnering av trevirke I Norge var CCA-impregnert trevirke den største kilden til utslipp av arsen i 2008, og sto for rundt 80 prosent av utslippene Arsenforbindelser kan være giftige for mange organismer i små konsentrasjoner De kan også forårsake kreft Forbudet mot bruk av arsen i trykkimpregnert trevirke gjør at forbruket av arsen har blitt betydelig redusert Arsen vil imidlertid fortsette å lekke ut fra CCAimpregnert trevirke som er i bruk i flere år framover Benzo(a)pyren Benzo(a)pyren er en av de mest helseskadelige PAH-forbindelsene Stoffet er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig Bly - Pb Bly er et mykt, tungt og giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter Utslippene av bly har blitt sterkt redusert siden 1980-tallet Dette skyldes særlig overgang til bruk av blyfri bensin Også andre tiltak, som forbudet mot blyhagl fra 2005, har ført til at utslippene har blitt betydelig redusert de siste årene De høye blynivåene i fjordene skyldes sannsynligvis tidligere tiders lokale industriutslipp Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr Bly gir også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske og immunologiske virkninger og gi skader på det bloddannende systemet hos varmblodige dyr Kadmium - Cd Kadmium er hovedsakelig funnet som et biprodukt av sinkproduksjon De største utslippene kommer fra metall- og gruveindustri De fleste kadmiumforbindelser er sterkt akutt giftige for vannlevende organismer, særlig i ferskvann, og akutt giftige for pattedyr Kadmium gir også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i meget små konsentrasjoner Gjennom næringskjeden kan kadmium være skadelige for mennesker Kadmium er kreftfremkallende, kan skade forplantningsevnen og foster, samt føre til deformasjoner av skjelettet Kobber - Cu Kobber er et metallisk grunnstoff som forekommer i flere former Rent kobber, såkalt metallisk kobber, har lav giftighet og skiller seg på den måten fra metaller som kvikksølv, kadmium og bly I form av løselige salter kan kobber være meget giftig for vannlevende organismer Den største kilde til kobber i fjordene i Norge er tidligere gruvedrift, treforedlingsindustri og tilførsler fra smelteverk og metallurgisk industri Krom - Cr Krom er et tungmetall som finnes i flere former ute i naturen, bla som trivalent krom og heksavalent krom Den seksverdige formen Cr(VI) regnes som mest problematisk for helse og miljø da den er tungt nedbrytbar og kan bioakkumuleres i organismer Seksverdige kromforbindelser er klassifisert som kreft- og allergifremkallende I tillegg er stoffet

74 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 74 / 78 reproduksjonsskadelig og arvestoffskadelig Tidligere ble krom hovedsakelig brukt i maling og garving av lær samt til impregnering av trevirke Fra 2002 ble det innført et forbud mot å produsere og omsette CCA-impregnert trevirke Forsatt lekker imidlertid krom ut fra impregnert trevirke som er i bruk Dette var den største kilden til utslipp av krom i 2008 Krom brukes også som legeringsmateriale i metallindustrien Kvikksølv - Hg Kvikksølv er et grunnstoff, og et flytende metall I naturen er kvikksølv sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale Kvikksølv kan bli omdannet til giftige organiske forbindelser (metylkvikksølv), som lett tas opp og lagres i organismer Kvikksølv kan lett oppkonsentreres i næringskjeden og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden De mest alvorlige skadevirkningene er skader på nervesystemet, nyreskader og kontaktallergi De viktigste lokale kildene i Norge i historisk sammenheng har vært utslipp fra treforedlingsindustri og kloralkalifabrikker I tillegg har det vært tilførsler fra smelteverk og metallurgisk industri, samt bidrag fra gruver (sulfidmalm) Organiske forbindelser Stoffer som består av karbon, oksygen, hydrogen og/eller nitrogen/svovel For eksempel etanol CH 3 CH 2 OH Tungmetaller som bly kan kjemisk bindes til en organisk gruppe og kalles da organisk bly PAH (Polysykliske aromatiske hydrokarboner) En kompleks blanding av flere hundre kjemikalier karakterisert ved at de består av to eller flere koblede aromatiske (benzenlignende) ringer De fleste er meget fettløselige og lite løselige i vann PAH i luft og vann er derfor ofte adsorbert til partikler og organisk materiale PAH vurderes ofte som et uønsket biprodukt som dannes ved ufullstendig forbrenning eller oppvarming av organisk materiale som olje, naturgass, kull og ved PAH finnes i steinkulltjære, kreosot og "crackete" oljeprodukter Aluminiumsindustrien og vedfyring i boliger er de største kildene til utslipp av PAH Kreosotimpregnert trevirke er også en viktig kilde til utlekking av PAH PAH-forbindelser brytes ned i varierende grad og kan bioakkumuleres Flere PAH-forbindelser er meget giftige for vannlevende organismer Hos mennesker er noen av PAH-forbindelsene giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende (for eksempel benzo(a)pyren) Studier har også vist at flere av forbindelsene kan påvirke reproduksjonen hos fisk PCB PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klororganiske forbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende Det finnes over 200 forskjellige PCBvarianter På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig PCB ble brukt i blant annet elektrisk utstyr og i bygningsmaterialer som betong, mørteltilsetning, i isolerglasslim, fugemasse og maling PCB-forbindelser er blitt spredt til miljøet når produkter og materialer som inneholder PCB har blitt kastet eller behandlet på måter som gir utslipp til miljøet Over halvparten av kostholdsrådene i norske fjorder skyldes i hovedsak PCB PCB er akutt giftig for marine organismer PCB er svært tungt nedbrytbart og har høy fettløselighet Disse egenskapene gjør at PCB lagres i fettrike deler i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden PCB kan medføre svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer Ulike PCB-forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft og skade forplantningsevnen

75 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 75 / 78 Sink - Zn Sink er en naturlig og viktig bestanddel i kostholdet for kroppen Lik de andre tungmetallene er sink også skadelig for human helse når inntatt i store mengder Sink benyttes til galvanisering og varmforsinking av stål (korrosjonsbeskyttelse) I tillegg blir det brukt som et element i legeringer, bla i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer TBT Tributyltinn (TBT) er en kunstig framstilt tinnorganiske forbindelse TBT ble tidligere i hovedsak brukt i bunnstoff og maling på skip og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte Siden 2008 er tilstedeværelse av TBT i bunnstoffer på båter forbudt Vedlikehold av eldre skiper kan fortsatt føre til utslipp TBT kan gi alvorlige helseskader ved lengre tids påvirkning Stoffene er klassifisert som miljøskadelige og er meget giftige for vannlevende organismer TBT kan akkumuleres til betydelige konsentrasjoner i muslinger og snegler, men oppkonsentreres sannsynligvis ikke i næringskjeden TBT er en hormonhermer som påvirker forplantningen og som også undertrykker immunforsvaret, noe som fører til sekundære infeksjoner Tungmetaller Metaller med tetthet over 5 gram per cm3 Eksempler er bly, kobber og kvikksølv Uorganiske forbindelser Stoffer som ikke inneholder karbon, for eksempel metaller

76 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 76 / Vedlegg B - Stedsspesifikke parametre for beregningsverktøyet

77 Fedafjorden - Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering 77 / 78