(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

Transkript

1 (12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F16L 21/08 (06.01) E21B 33/038 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 17 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag (8) Videreføringsdag (24) Løpedag () Prioritet (41) Alm.tilgj (4) Meddelt (73) Innehaver Aker Subsea AS, Postboks 94, 132 LYSAKER, Norge (72) Oppfinner Kent Häll, Sankt Halvards gate 1F, DRAMMEN, Norge Hy Nguyen, Hjalmar Brantingsgatan 23D, SE GÖTEBORG, Sverige Øystein Wærstad, Thomas Heftyes gate 46B, 0267 OSLO, Norge (74) Fullmektig Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate, 032 OSLO, Norge (4) Benevnelse Koblingsanordning (6) Anførte publikasjoner US A1 GB A US 4708 A (7) Sammendrag Koblingssammenstilling (1) innrettet til å koble en første og en andre rørende (1, 1). Rørendene fremviser rørlåseprofiler (3, 3). Låsesegmenter (1) er distribuert om omkretsen til den andre rørenden og har en koblet del (3) og en bevegelig del (). Disse har segmentlåseprofiler (3a, a) som vender mot rørlåseprofilene (3, 3). Den bevegelige delen () er radialt dreibar. En holdehylse (7) strekker seg rundt omkretsen til det andre røret (0). En sikringshylse (1) strekker seg rundt omkretsen til det første røret (0). Blant parene til motstående låseprofiler, omfattende et første par omfattende segmentlåseprofilen (3a) til den koblete delen (3) og motstående rørlåseprofil (3) til den andre rørenden (1), og et andre par omfattende segmentlåseprofilen (a) til den bevegelige delen () og den motstående rørlåseprofilen (3) til den første rørenden (1), fremviser i det minste ett par en skråstilt flate (S1, S2, S3) som er forskjøvet en forskyvningsavstand (M1, M2, M3) i forhold til den motstående skråstilte flaten (P1, P2, P3) til profilen den er i inngrep med, som tilveiebringer trekkspenning i den aksiale retningen i låsesegmentene når disse er i låseposisjonen.

2 -1- P396NO00-KM Koblingssammenstilling Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en koblingssammenstilling egnet for kobling av rørender. Den gjelder særlig en koblingssammenstilling med låsesegmenter som er tilpasset til å bli anordnet i en forspent tilstand i låseposisjonen. Bakgrunn Det er kjent et flertall forskjellige løsninger for koaksial kobling mellom to rørender. Det finnes særlig mange løsninger for kobling av stigerørsegmenter til strenger av stigerør som er egnet til å strekke seg gjennom sjøen ned til en havbunnsbrønn. Slike strenger av stigerørsegmenter behøver å motstå store og varierende krefter, og koblingene må bibeholde en tett forbindelse mellom hvert stigerørsegment. 2 I noen typer av forbindelser er et flertall låsesegmenter anordnet rundt de to motstående rørendene. Låsesegmentene har innovervendte låseprofiler som går i inngrep med utovervendte låseprofiler på de respektive rørendene. For å motstå de store og varierende kreftene bedre er låsesegmentene forsynt med en forspenning i den låste posisjonen. Europeisk patentsøknadpublikasjon EP beskriver en slik forbindelse. Et flertall låsesegmenter blir presset inn i låseinngrep med de to motstående rørendene av to eksternt anordnete låseringer. Ved å presse de to låseringene aksialt mot hverandre blir låsesegmentene presset radialt innover inn i låseposisjonen. De to låseringene kan bli beveget i aksial retning ved aktuering av muttere som er gjenget på bolter som rager gjennom de to låseringene. Patentpublikasjon US4708 beskriver en lignende løsning hvor én aktueringsring med en skrå innvendig flate presser låsesegmentene innover til låseposisjon når den beveges i en aksial retning. Patentpublikasjon US beskriver en stigerørskonnektor med en splittlåsering med indre profiler som er innrettet til å gå i inngrep med motstående ytre låseprofiler på begge ender av to tilstøtende stigerørsender. Profilene

3 -2- P396NO00-KM fremviser skrå glideflater som tilveiebringer en forspenning i låseringen når denne blir presset radialt inn i låseprofilene til rørenden. Splittlåseringen strekker seg aksialt mellom to rørender og kobler disse sammen når den er i låseposisjonen. Når den er i låseposisjonen forblir et sett av aktueringskamringer i kontakt med låseringen for å bibeholde ringen i denne posisjonen. Publikasjon US beskriver en brønnhodekobling der to rørdeler utstyrt med tenner kobles sammen med en koblingshylse som er utstyrt med tenner. Videre beskriver publikasjon GB hvordan skråstilte tenner vil bevirke at rørdelenes ender vil tvinges sammen. Dette innebærer en forskyvning av tennene mellom koblingsdelene. Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en koblingssammenstilling som er egnet for kobling av motstående og koaksialt anordnete rørender, hvorved koblingsanordningen fremviser en smal radial utstrekning og forenkler en rask koblingsprosess. Andre fordelaktige formål som oppfylles vil fremgå av den generelle beskrivelsen og av den detaljerte beskrivelsen av en utførelsesform nedenfor. 2 Oppfinnelsen I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en koblingssammenstilling som er innrettet til å koble en første og en andre rørende av henholdsvis første og andre rør i en posisjon hvor rørendene er koaksialt anordnet og motstøtende hverandre. Rørendene fremviser radielt utovervendte rørlåseprofiler og koblingssammenstillingen omfatter: - et flertall låsesegmenter som er distribuert rundt omkretsen til den andre rørenden og som har en koblet del og en bevegelig del. Den koblete delen og den bevegelige delen har hver segment-låseprofiler som vender mot rørlåseprofilene. Videre, den bevegelige delen er dreibar mellom en innoverdreiet låseposisjon og en utoverdreiet fri posisjon, om en dreieseksjon;

4 -3- P396NO00-KM - en holdehylse som strekker seg rundt omkretsen til det andre røret og som har en aksialt ragende holdeskulder under hvilken en del av den koblete delen til låsesegmentene er anordnet og under hvilken dreieseksjonen er lokalisert; og - en sikringshylse som strekker seg rundt omkretsen til det første røret og som har en aksialt ragende sikringsskulder under hvilken en del av den bevegelige delen til låsesegmentene er anordnet når låsesegmentene er i låseposisjonen. 2 I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, blant parene av motstående låseprofiler omfattende - et første par omfattende segmentlåseprofilen til den koblete delen og en motstående rørlåseprofil til den andre rørenden; og - et andre par omfattende segmentlåseprofilen til den bevegelige delen og den motstående rørlåseprofilen til den første rørenden; fremviser i det minste ett par en hellende flate som er forskjøvet med en forskyvningsdistanse i forhold til den motstående hellende flaten til profilen den er i inngrep med. Forskyvningsdistansen tilveiebringer trekkspenning i den aksiale retningen i låsesegmentene når de er i den låste posisjonen. Rørender, som anvendt i denne beskrivelsen, skal ikke bare bety enden av rør som sådan, men henviser også til andre rørformete elementer med en sirkelformet ende som er koblet til et annet rørformet element med en sirkelformet ende. I én utførelsesform fremviser segmentlåseprofilene til den koblete delen og den bevegelige delen, samt rørlåseprofilene til den første og andre rørenden alle hellende låseflater. En hellende låseflate er en låseprofilflate som er innrettet til å gli langs en del av en motstående låseprofil med hvilken den går i inngrep. Denne glidningen resulterer i et trekk i låsesegmentene i aksialretningen. På denne måten blir låsesegmentene forsynt med en forspenning når de presses inn i låseposisjonen.

5 -4- P396NO00-KM 2 I samsvar med en annen utførelsesform omfatter sammenstillingen ytterligere et spredelegeme med en del av elastisk materiale som er anordnet mellom låsesegmentene og den andre rørenden, eller mellom tilstøtende låsesegmenter. Spredelegemet presser låsesegmentene mot den utoverdreiete frie posisjonen. I én utførelsesform omfatter spredelegemet separate elementer som er koblet til hvert låsesegment, og påvirker således hvert låsesegment separat. Spredelegemet kan også være i form av en ring som omringer den første rørenden, mellom låsesegmentene og rørenden. En ytterligere mulighet er å anordne elastiske elementer mellom låsesegmentene. Slike elementer kan påføre kraft på låsesegmentene i en tangentiell retning (i forhold til rørene), og slik gjøre at de dreier ut til den ikke-koblete posisjonen. Ved å ha låsesegmentene forspent utover med et spredeelement forenkles låseprosessen, idet den første rørenden enkelt kan bli koaksialt anordnet og beveget til anstøt med den andre rørenden, uten å kollidere med låsesegmentet koblet til den første rørenden. I samsvar med enda en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, blant de ovenfor nevnte første og andre parene av motstående låseprofiler fremviser i det minste ett par første og andre skråstilte flater til hver motstående låseprofil. I denne utførelsesformen er de første skråstilte flatene nærmere det motstående paret enn de andre skråstilte flatene. Videre, en første forskyvningsavstand mellom de første skråstilte flatene er mindre enn en andre forskyvningsavstand mellom de andre skråstilte flatene. Å ha en forskjell i forskyvningsavstanden bidrar til en mer jevn distribusjon av strekkrefter inne i låsesegmentene og rørenden til den aktuelle låseprofilen. Sikringshylsen kan være aksialt tilbaketrekkbar på den første rørenden, og en elastisk krage kan være anordnet aksialt mellom sikringshylsen og en støttestruktur. Den elastiske kragen vil da forspenne sikringshylsen mot låsesegmentet og hindre utilsiktet løsning av koblingssammenstillingen. Holdehylsen kan også være aksialt tilbaketrekkbar på det andre røret, og en elastisk krage kan være anordnet aksialt mellom holdehylsen og en støttestruktur.

6 -- P396NO00-KM Én eller begge av sikringshylsen og holdehylsen kan være koblet til og beveget aksialt på den respektive rørenden ved hjelp av gjenger. Alternativt kan de være anordnet på et glidende underlag på rørenden og bli holdt i korrekt aksial posisjon ved hjelp av tilstøtende komponenter. I én utførelsesform er rørendene identiske. Identiske rørender betyr i denne sammenhengen rørender uten noen påfestete elementer, slik som holdehylsen. Ved å ha rørendene identiske er det unødvendig å holde styr på den riktige enden til rørene ved montering av koblingssammenstillingen på rørendene. Segmentlåseprofilene til den koblete delen og segmentlåseprofilene til den bevegelige delen av låsesegmentene kan være identiske. I noen utførelsesformer, for eksempel når spredeelementet er en spredering festet til den første rørenden, vil det da ikke bety noe hvilken ende av låsesegmentet som er festet til den første og andre rørenden. Med en koblingssammenstilling i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kan den første og andre rørenden være stuket eller til og med stuket og sveiseløs. 2 I én utførelsesform, langs den aksiale avstanden til segmentlåseprofilene, så vel som mellom låseprofilene, utgjør låsesegmentene den ytterste flaten til låsesammenstillingen, når de er i den låste posisjonen. Alternativt, langs den aksiale avstanden mellom låseprofilene utgjør låseprofilene den ytterste flaten til låsesammenstillingen i den låste posisjonen. Låsesegmentene kan omfatte radialt utovervendte aktueringsflater, hvorved låsesegmentene er innrettet til å bli dreiet innover ved hjelp av et verktøy ved inngrep med nevnte aktueringsflater. Karakteristisk ved denne utførelsesformen er at elementet (verktøyet) som aktuerer låsesegmentene (dvs. presser låsesegmentene inn i den låste posisjonen) ved å kontakte aktueringsflatene, blir fjernet når koblingen er blitt gjort. Dette trekket bidrar til en smal og lett koblingssammenstilling. Det vil si, aktueringskomponenten blir fjernet mens sikrings-

7 -6- P396NO00-KM komponenten (sikringshylsen), som sikrer låsesegmentene i deres låste posisjon, forblir. Den utragende skulderen til sikringshylsen og/eller holdehylsen kan ha en indre diameter som er mindre enn den ytre diameteren som utgjøres av aktueringsflatene. Den ytre diameteren som utgjøres av den ytre flaten til låsesegmentene i den låsteposisjonenkanværestørreenn80%avdenstørsteytrediameterentil koblingssammenstillingen. Den kan fortrinnsvis også være større enn 90 %. Videre, forholdet mellom den ytre diameteren til rørlåseprofilene og den ytre diameteren til rørene ved deres midtre område kan være mindre enn 1,2 (12/). Det kan til og med være mindre enn 1,1. Disse trekkene er resultater av det faktum at koblingssammenstillingen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er egnet for å tilveiebringe en smal koblingssammenstilling. Eksempel på utførelsesform Idet oppfinnelsen er beskrevet generelt ovenfor, vil et ikke-begrensende detaljert utførelseseksempel nå bli beskrevet med henvisning til tegningene, der 2 Fig. 1 er et tverrsnittsriss av en koblingssammenstilling i samsvar med oppfinnelsen, hvor to rørender ennå ikke er koblet; Fig. 2 er et tverrsnittsriss tilsvarende Fig. 1, imidlertid hvor rørendene og koblingssammenstillingen er i en koblet posisjon; Fig. 3 viser koblingssammenstillingen fra en aksial retning og med låsesegmentene i en fri posisjon; Fig. 4 viser koblingssammenstillingen fra en aksial retning og med låsesegmentene i en låseposisjon; Fig. er et forstørret tverrsnittsriss av koblingssammenstillingen i en koblet posisjon; Fig. 6 er et tverrsnittsriss av ett frakoblet låsesegment; Fig. 7 er et tverrsnittsriss av en elastisk krage og en sikringshylse; og Fig. 8 er et spritt-perspektivriss av koblingssammenstillingen, uten rørendene.

8 -7- P396NO00-KM Fig. 1 viser en koblingssammenstilling 1 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen i en ikke-koblet tilstand. Koblingssammenstillingen 1 er tilknyttet en første rørende 1 til et første rør 0 og en andre rørende 1 til et andre rør 0. På hvert rør 0, 0 strekker det seg eksternt vendte låseprofiler 3, 3 periferisk om omkretsen til de første og andre rørendene 1, 1, henholdsvis. På den andre rørenden 1 er det anordnet åtte låsesegmenter 1, distribuert om omkretsen til den andre rørenden 1. Låsesegmentene 1 har en koblet del 3 og en bevegelig del. En del av den koblete delen 3 til låsesegmentene 1 holdes under en aksialt ragende skulder 9 til en holdehylse 7. Den bevegelige delen er anordnet, i den ikke-koblete tilstanden vist i Fig. 1, i en radielt utoverdreiet posisjon. Låsesegmentene 1 er innrettet til å dreie innover og utover om en dreieseksjon som er lokalisert under den ragende skulderen 9 til holdehylsen 7. 2 Holdehylsen 7 er gjenget på eksternt vendte rørgjenger 9 til det andre røret 0 og blir holdt på plass av en kontramutter 111. Det vil si, kontramutteren 111 blir først gjenget på rørgjengene 9, og så blir holdehylsen 7 gjenget på rørgjengene 9. Ved kobling av låsesegmentene 1 på den andre rørenden 1, blir holdehylsen 7 rotert til å bevege seg en stor avstand på rørgjengene 9. Så, mens flertallet av låsesegmenter 1 blir holdt på plass, slik som vist i Fig. 1, blir holdehylsen 7 beveget tilbake i den motsatte retningen, slik at den aksialt ragende skulderen 9 blir beveget over endedelen til den koblete delen 3 av låsesegmentene 1 (mot venstre på Fig. 1). Når holdehylsen 7 er i den riktige posisjonen, blir kontramutteren 111 rotert på rørgjengene 9 mot holdehylsen 7 for å låse holdehylsen 7 i posisjon. Når holdehylsen 7 er i den riktige holdeposisjonen, kan låsesegmentene 1 dreie en viss vinkelavstand i den radielle retningen om dreieseksjonen lokalisert under den ragende skulderen 9, men kan ikke bevege seg ut av inngrep med den utragende skulderen 9 og den andre rørenden 1.

9 -8- P396NO00-KM Den koblete delen 3 og den bevegelige delen fremviser hver segmentlåseprofiler 3a og a, som er innrettet til å bli anordnet i låsende inngrep med rørlåseprofilene 3 og 3 til den andre og første rørendene 1, 1, henholdsvis. Fig. 2 og Fig. viser et låsesegment 1 i den låste posisjonen, hvorved segmentlåseprofilene 3a, a er i inngrep med rørlåseprofilene 3, 3. 2 Til en radielt innovervendt flate til den andre rørenden 1 er det anordnet en tetningshylse. Tetningshylsen fremviser en indre diameter som hovedsakelig tilsvarer den indre diameteren til det første og andre røret 0, 0. Videre, på sin radialt utovervendte flate omfatter den to par av tetninger 7 som er innrettet til å tette mot den første og andre rørenden 1, 1. Følgelig tilveiebringer tetningshylsen en lekkasjesikker fluidkommunikasjon mellom boringene til det første og andre røret 0, 0. Til hvert låsesegment 1 er det koblet et spredeelement 113. Spredeelementet 113 er et stykke av gummi som er festet til låsesegmentet 113 ved hjelp av vulkanisering. Det omfatter en basedel 113a som er festet (vulkanisert) til låsesegmentet 1 og en arm 113b som rager delvis radialt innover og delvis i en aksial retning. Fig. 1 viser låsesegmentene 1 i en ikke-låst posisjon. I denne posisjonen støter armen 113b mot den andre rørenden 1 og presser og dreier således låsesegmentene 1 mot den utoverdreiete posisjonen. Fig. 2 viser låsesegmentene 1 i den låste posisjonen. I denne posisjonen har låsesegmentene 1 blitt dreiet innover og armen 113b har blitt bøyet og/eller komprimert, slik at den innoverrettete dreiebevegelsen er mulig. I stedet for separate spredeelementer 113 tilknyttet hvert låsesegment 1, kan man også anordne en spredering som omkranser den andre rørenden 1, anordnet mellom låsesegmentene 1 og rørenden 1. En spredering kunne bli anordnet på rørenden 1 før montering av låsesegmentene 1. En annen mulighet ville vært å vulkanisere elastiske elementer på sidene til låsesegmentene 1, på en slik måte at de ville påføre tangentielt rettet kraft på låsesegmentene. I tillegg til å forspenne låsesegmentene utover, kunne man på denne

10 -9- P396NO00-KM måten tilveiebringe en skjerm som ville forhindret rusk fra å entre inn mellom og under låsesegmentene 1. Ved kobling av den første rørenden 1 til den andre rørenden 1 blir de anordnet koaksialt som vist i Fig. 1, og beveget mot hverandre til de støter mot hverandre. Under denne bevegelsen holder spredeelementene 113 låsesegmentene 1 i den utoverdreiete posisjonen, slik som vist i Fig. 1. Når rørendene 1, 1 er blitt anordnet på denne måten, blir låsesegmentene 1 dreiet radielt innover og inn i låseposisjonen ved hjelp av et låseverktøy (ikke vist). I denne posisjonen er segmentlåseprofilene 3a, a til låsesegmentene 1 i inngrep med rørlåseprofilene 3, 3. Låseverktøyet (ikke vist) kan gå i inngrep med låsesegmentene 1 ved radielt vendte aktueringsflater 1. I denne utførelsesformen rager aktueringsflatene 1 mellom det øvre høyre og øvre venstre hjørnet av den øvre låsesegmentet 1 vist i tverrsnittene til Fig. 2 og Fig.. 2 Som vist i Fig. 2 er en endedel av den bevegelige delen til låsesegmentene 1 sikret i den innoverdreiete låseposisjonen med en aksialt ragende sikringsskulder 117 til en sikringshylse 1. Sikringshylsen 1 er gjenget på rørgjengene 9 på den første rørenden 1. For å bevege låsesegmentene 1 inn i denne posisjonen behøver de å bevege seg forbi sikringshylsen 1. For å gjøre dette mulig blir sikringshylsen 1 beveget forbi rørgjengene 9 som vist i Fig. 1. Når låsesegmentene 1 har blitt dreiet innover, forbi den ragende sikringsskulderen 117, blir sikringsringen beveget tilbake igjen, til den posisjonen som er vist i Fig. 2. I denne posisjonen strekker den ragende skulderen 117 seg i en aksial retning over en del av den bevegelige delen til låsesegmentene 1, og sikrer dem således i den låste posisjonen. Aksialt tilstøtende sikringshylsen 1 er det anordnet en elastisk krage 119 (til venstre for sikringshylsen 1 i Fig. 1). Den elastiske kragen 119 er anordnet for å forspenne sikringshylsen 1 mot låsesegmentene 1, for å forhindre utilsiktet løsning av låsesegmentene 1 fra deres låseposisjon. I Fig. 1 er den

11 -- P396NO00-KM elastiske kragen 119 komprimert inn i en smalere aksial utstrekning enn i Fig. 2. Den elastiske kragen 119 kan være laget av gummi. I stedet for kontramutteren 111 kan man også anordne en elastisk krage for å presse holdehylsen 7 i den aksiale retningen, tilsvarende den elastiske kragen 119 anordnet tilstøtende sikringshylsen 1. Den elastiske kragen 119 er anordnet på en støtteflate 121 anordnet radielt innenfor den elastiske kragen 119. Støtteflaten 121 rager sirkulært om det første røret 0 og er del av en første støttestruktur 123 festet til det første røret 0. Støttestrukturen 123 er laget av to deler og er boltet på det første røret (jf. splittrisset i Fig. 8). Den omfatter en skulder 12 mot hvilken den elastiske kragen 119 støter når den blir komprimert i aksial retning. I stedet for den elastiske kragen 119 på støtteflaten 121 til støttestrukturen 123 kunne man også anordnet en kontramutter for å sikre sikringshylsen 1 i den riktige posisjonen på rørgjengene 9 til den første rørenden 1. Også, i stedet for å gjenge holdehylsen 7 og sikringshylsen 1 på rørgjengene 9, 9, henholdsvis, kunne de også blitt anordnet glidende i aksial retning på en glideflate og bli forspent mot låsesegmentet av et elastisk element, så som den elastiske kragen Tilsvarende den første støttestrukturen 123 festet rundt det første røret 0, er en andre støttestruktur 127 festet til det andre røret 0. Formålet med den andre støttestrukturen 127 er å holde kontramutteren 111 i sikringsposisjonen, så vel som å redusere kryping. Det skal bemerkes at, i samsvar med den beskrevne eksempelbeskrivelsen, kan den første og andre rørenden 1, 1 fordelaktig være identisk. Det vil si, rørgjengene 9 til den første rørenden 1 korresponderer med rørgjengene 9 til den andre rørenden 1. Også, rørlåseprofilene 3, 3 til den første og andre rørenden 1, 1 er identiske. Et resultat av dette trekket er at man ikke behøver å ta hensyn til hvilken ende av røret som blir brukt som en første

12 -11- P396NO00-KM rørende 1 og en andre rørende 1 ved montering av koblingssammenstillingen 1 på rørendene. Det skal også bemerkes at, uten hensyn til spredeelementene 113, låsesegmentene 1 kan være symmetriske. Det vil si, den koblete delen 3 til låsesegmentene 1 kan være identisk til den bevegelige delen. Videre, i denne utførelsesformen er holdehylsen 7 identisk med sikringshylsen 1. Disse trekkene vil betraktelig forenkle sammenstilling av koblingssammenstillingen 1, og redusere risiko for sammenstilling på feil måte. Fig. 3 og Fig. 4 viser riss i den aksiale retningen til den andre rørenden 1 med låsesegmentene 1 i en utover- og innoverdreiet posisjon, henholdsvis. Fig. er et forstørret riss av tverrsnittsrisset vist i Fig. 2, hvorved koblingssammenstillingen 1 er vist i den koblete posisjonen med låsesegmentene 1 i den innoverdreiete låseposisjonen. 2 Fig. 6 er et forstørret tverrsnittsriss av en del av rørenden 1 og en del av låsesegmentet 1. Særlig er rørlåseprofilene 3 og segmentlåseprofilene a vist. Det skal forstås at, for denne utførelsesformen, selv om rørlåseprofilene 3 til den første rørenden 1 og låseprofilene a til den bevegelige delen til låsesegmentene 1 er beskrevet heri, er de beskrevne trekkene også til stede for den andre rørenden 1 og den koblete delen 3 av låsesegmentene 1. Når den første rørenden 1 er koaksialt anordnet med og motstøtende den motstående rørenden 1, eksisterer det en rørprofilavstand PD mellom rørlåseprofilen 3 til den første rørenden 1 og rørlåseprofilen 3 til den andre rørenden 1. Tilsvarende, en segmentprofilavstand SD eksisterer mellom segmentlåseprofilen 3a til den koblete delen 3 og segmentlåseprofilen a til den bevegelige delen til låsesegmentet 1. I Fig. 6 er rørprofilavstanden PD og segmentprofilavstanden SD indikert. Kun én ende av nevnte avstander er vist. De motstående endene kan imidlertid korrespondere med den

13 -12- P396NO00-KM viste enden. De respektive låseprofilene til de motstående endene kan imidlertid ha en annen konfigurasjon. Rørprofilavstanden PD og segmentprofilavstanden SD er nesten identiske. Det finnes imidlertid en liten forskyvning. Segmentprofilavstanden SD er noe kortere enn rørprofilavstanden PD. På grunn av de skråstilte flatene (som vil bli beskrevet nedenfor) til de motstående profilene vil denne forskyvningen resultere i en forspenning av låsesegmentene 1 i låseposisjonen. I utførelsesformen beskrevet med henvisning til Fig. 6 fremviser segmentlåseprofilen a til den bevegelige delen til låsesegmentet 1 tre skråstilte flater, nemlig en første, andre og tredje skråstilt flate S 1,S 2,S 3.Den motstående rørlåseprofilen 3 til den første rørenden 1 fremviser tilvarende en første, andre og tredje skråstilt flate P 1,P 2,P 3, som er innrettet til å gå i inngrep med de motstående flatene S 1,S 2,S 3 til segmentlåseprofilen a. Som beskrevet ovenfor finnes det en forskyvning mellom segmentprofilavstanden SD og rørprofilavstanden PD. Ved stedet til de første skråstilte flatene P 1,S 1 til rørlåseprofilen 3 og segmentlåseprofilen 3a, henholdsvis, er det en første forskyvningsdistanse M 1. 2 Videre er det en tilsvarende andre forskyvningsdistanse M 2 ved stedet til de andre skråstilte flatene P 2,S 2 til rørlåseprofilen 3 og segmentlåseprofilen a, henholdsvis. Den andre forskyvningsavstanden M 2 er, i samsvar med en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, større enn den første forskyvningsavstanden M 1. Det vil si, forskyvningsavstandene ved de forskjellige stedene til låseprofilene varierer. Det å ha M 2 større enn M 1 resulterer i en mer jevn kraftdistribusjon inne i låsesegmentet 1, særlig i området til segmentlåseprofilen a. Tilsvarende finnes det en tredje forskyvningsavstand M3 ved posisjonen til de tredje skråstilte flatene P 3,S 3. For konstruksjonen av låsesegmentene 1 og rørendene 1, 1 vist i de medfølgende figurene, er det funnet av den tredje forskyvningsavstanden M 3 fortrinnsvis bør være kortere enn den andre forskyv-

14 -13- P396NO00-KM ningsavstanden M 2, imidlertid lengre enn den første M 1. Dette er hovedsakelig for å øke levetiden til rørene 0, 0. Forskyvningsavstanden kan bli definert som forskyvningen mellom de respektive skråstilte flatene til låseprofilene, i forhold til en posisjon hvor de ville gått i inngrep eller passet sammen perfekt. Ved en perfekt pasning ville de gått i inngrep uten å forårsake krefter i låseprofilene som resulterer fra at de skråstilte flatene glir mot hverandre. Det skal bemerkes at forskyvningsavstandene vist i Fig. 6 er meget overdrevne for illustrasjonsformål. Posisjoneringen av linjene som indikerer avstandene er ikke presist plassert, men heller anordnet slik for å vise variasjonene til de forskjellige forskyvningsavstandene. Fig. 7 viser et tverrsnittsriss til den elastiske kragen 119 og sikringshylsen 1 som støter mot den. Fig. 8 er et splittriss av koblingssammenstillingen 1 i samsvar med oppfinnelsen den ovenfor beskrevne utførelsesformen. I motsetning til Fig. 1, Fig. 2 og Fig., er den første rørenden 1 på den høyre siden og den andre rørenden 1 er på den venstre siden. 2 Det skal bemerkes at i beskrivelsen ovenfor er begrep så som det første røret og det andre røret kun anvendt for å beskrive utførelsesformene vist i figurene. Som vil forstås av en fagmann kan det første og andre røret bytte plass. Videre, et flertall kombinasjoner av trekkene beskrevet ovenfor og alternative utførelsesformer er mulig innenfor omfanget av oppfinnelsen, som definert i patentkravene.

15 -14-2 P3376NO00 KM Patentkrav 1. Koblingssammenstilling (1) innrettet til å koble en første og en andre rørende (1, 1) av respektive første og andre rør (0, 0) i en posisjon hvor rørendene er koaksialt anordnet og støtende mot hverandre, hvorved rørendene (1, 1) fremviser radialt utoverrettete rørlåseprofiler (3, 3) og hvorved koblingssammenstillingen omfatter - et flertall låsesegmenter (1) som er distribuert om omkretsen til den andre rørenden (1) og som har en koblet del (3) og en bevegelig del (), der den koblete delen og den bevegelige delen begge har segmentlåseprofiler (3a, a) som vender mot rørlåseprofilene (3, 3), og hvorved den bevegelige delen () er radialt dreibar, mellom en innoverdreiet låseposisjon og en utoverdreiet fri posisjon, om en dreieseksjon; - en holdehylse (7) som strekker seg rundt omkretsen til det andre røret (0) og som har en aksialt ragende skulder (9) under hvilken en del av den koblete delen (3) til låsesegmentene (1) er anordnet og under hvilken dreieseksjonen er lokalisert; - en sikringshylse (1) som strekker seg rundt omkretsen til det første røret (0) og som har en aksialt ragende sikringsskulder (117) under hvilken en del av den bevegelige delen () til låsesegmentene (1) er anordnet når låsesegmentene er i den låste posisjonen; karakterisert ved at blant parene til motstående låseprofiler, omfattende - et første par omfattende segmentlåseprofilen (3a) til den koblete delen (3) og motstående rørlåseprofil (3) til den andre rørenden (1), og - et andre par omfattende segmentlåseprofilen (a) til den bevegelige delen () og den motstående rørlåseprofilen (3) til den første rørenden (1), fremviser i det minste ett par en skråstilt flate (S 1,S 2,S 3 ) som er forskjøvet en forskyvningsavstand (M 1,M 2,M 3 ) i forhold til den motstående skråstilte flaten (P 1,P 2, P 3 ) til profilen den er i inngrep med, som tilveiebringer trekkspenning i den aksiale retningen i låsesegmentene når disse er i låseposisjonen. 2. Koblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at segmentlåseprofilene (3a, a) til den koblete delen (3) og den bevegelige

16 -- delen (), så vel som rørlåseprofilene (3, 3) til den første og andre rørenden (1, 1) alle fremviser skråstilte låseflater (S 1,S 2,S 3,P 1,P 2,P 3 ). 3. Koblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at sammenstillingen ytterligere omfatter et spredeelement (113) som omfatter en del av elastisk materiale anordnet mellom låsesegmentene (1) og den andre rørenden (1), eller mellom tilstøtende låsesegmenter (1), og således presser låsesegmentene (1) mot den utoverdreiete frie posisjonen. 4. Koblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at blant de første og andre parene, fremviser i det minste ett par første og andre skråstilte flater (S 1,S 2,P 1,P 2 ) til hver motstående låseprofil (3, a, 3, 3a), hvorved de første skråstilte flatene (S 1,P 1 ) er nærmere det motstående paret enn de andre skråstilte flatene (S 2,P 2 ), og hvorved en første forskyvningsavstand (M 1 )mellomde første skråstilte flatene (S 1,P 1 ) er mindre enn en andre forskyvningsavstand (M 2 ) mellom de andre skråstilte flatene (S 2,P 2 ).. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at sikringshylsen (1) er aksialt tilbaketrekkbar på det første røret (0), hvorved en elastisk krage (119) er anordnet aksialt mellom sikringshylsen (1) og en støttestruktur (12) Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at holdehylsen (7) er aksialt tilbaketrekkbar på det andre røret (0), hvorved en elastisk krage (119) er anordnet aksialt mellom holdehylsen (7) og en støttestruktur (127). 7. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at rørendene er identiske. 8. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at segmentlåseprofilene (3a) til den koblete delen (3) og segmentlåseprofilene (a) til den bevegelige delen () til låsesegmentene (1) er identiske.

17 Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at de første og andre rørendene er stukete eller stukete og sveisløse.. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at langsmed den aksiale avstanden til segmentlåseprofilene (3a, a), samt mellom låseprofilene (3a, a), utgjør låsesegmentene (1) den ytterste flaten til låsesammenstillingen (1) når de er i den låste posisjonen. 11. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at låsesegmentene (1) omfatter radialt utoverrettete aktueringsflater (1) og er innrettet til å bli dreiet innover ved hjelp av et verktøy ved inngrep med nevnte aktueringsflater (1). 12. Koblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 11, karakterisert ved at den ragende skulderen (117) til sikringshylsen (1) har en indre diameter som er mindre enn den ytre diameteren som utgjøres av aktueringsflatene (1). 13. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at den ytre diameteren som utgjøres av den ytre flaten til låsesegmentene (1) i den låste posisjonen er større enn 80 % av den største ytre diameteren til koblingssammenstillingen Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at forholdet mellom den ytre diameteren til rørlåseprofilene og den ytre diameteren til rørene ved deres midtre seksjon er mindre enn 1,2 (12/).

18 1/6 Fig. 1 Fig. 2

19 2/6 Fig. 3 Fig. 4

20 3/6 Fig.

21 4/6 Fig. 6

22 /6 Fig. 7

23 6/6 Fig. 8