Målarbeid i rehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Målarbeid i rehabilitering"

Transkript

1 Målarbeid i rehabilitering erfaringer fra ROS-prosjektet NASJONAL NETTVERKSKONFERANSE REVMATOLOGISK REHABILITERING Tromsø 17. september 2013 Gunnhild Berdal fysioterapeut MSc / stipendiat UiO / NKRR 1

2 Fokus ROS-prosjektet Målarbeid satt i system Innhold i pasientmålene Pasientenes erfaringer Klinikernes erfaringer 2

3 ROS-prosjektet Rehabiliteringsopphold med OppfølgingsSamtaler (ROS) Studien utgår fra Regionalt Forskningsnettverk i Revmatologi, HSØ Multisenter RCT med 6 deltakende rehabiliteringsenheter 409 pasienter -1 års oppfølging 3

4 Bakgrunn for studien Forskning viser at rehabilitering er effektivt på kort sikt men at effekten som regel avtar raskt Etter et halvt til ett år er pasientene stort sett tilbake til det nivået de var på ved oppstart av rehabilitering (Klokkerud et al. 2011)

5 Problemstilling Hvordan hjelpe pasienter til i større grad å holde fast på rehabiliteringsutbytte og fortsette med de endringer som ble igangsatt under oppholdet?

6 ROS-programmet I programmet systematiseres noen elementer i nåværende rehabiliteringsopphold og noen legges til Felles struktur for målarbeid Oppfølgingssamtaler etter utskrivelse Bruk av motiverende intervju i målsamtaler og oppfølgingssamtaler Selvhjelpsbok basert på kognitiv adferdsterapi KARTLEGGING Pasienten møter aktuelle behandlere Nåværende situasjon og funksjon kartlegg MÅL OG PLAN Mål for opphold defineres Plan for tiltak utarbeides TILTAK Informasjonundervisn Justering av medikam Etc Selvhjelpsbok Motiverende intervju EVALUERING Mål for opphold evalueres og justeres Plan for oppfølging OPPFØLGING Fire oppfølgingssamtaler pr. tlf i løpet av første halvår etter oppholdet

7 Målarbeid i ROS INNKOMST: Selvhjelpsbok Målsamtale 1 UTREISE: Målsamtale 2 1 UKE Tlfoppfølging 1 MND Tlfoppfølging 3 MND Tlfoppfølging 5 MND Tlfoppfølging Bruk av motiverende intervju Målarbeidet fulgte den samme strukturen for alle pasienter som gjennomgikk ROS-programmet

8 Maler for målsamtaler og oppfølgingssamtaler Hefte med maler for målsamtaler ved innkomst og utreise og maler for de fire oppfølgingssamtalene per telefon Standardisering av målarbeid Hurtigveiledning MI Skriftliggjøring av mål Datainnsamling av mål

9 Målsamtaler Organisert som individuell - og/eller gruppesamtale Varighet ca. 20 min 1 time Semi-strukturerte intervjuer improvisert over malen Ledet av primærterapeut el. Eksempel på spørsmål ved utreise: andre helsearbeidere (fysio, Hva blir de konkrete delmålene på din tiltaksplan? (Hva ergo, skal sosionom, til dag for sykepleier) dag, uke for uke, for at du når ditt langsiktige mål?) 9

10 Metode Analyse av innhold i pasientmålene Lite å støtte seg til metodemessig Kombinert kvalitativ og kvantitativ metode Tekstanalyse - meningsinnhold Beskrive målene Teorifritt utgangspunkt Kategorisere Summere 10

11 Informanter Pasienter som har gjennomgått ROS-programmet Trukket ut et tilfeldig utvalg på 25% for å se på pasientmål Presenterer foreløpige resultater fra 10% (n=17)

12 Foreløpige resultater Ved gjennomgang av måldata på 17 informanter ble 58 langsiktige mål identifisert og sortert under 10 kategorier 73 delmål identifisert og sortert under 8 kategorier 12

13 Langsiktige mål Hva Hvilke handler tanker har hovedmålene du om hva som skal om? være målet ditt på lang sikt? 59% 10 47% 8 35% Fysisk aktivitet Overskudd Arbeid Tankemønster Relasjoner Funksjon Smerter Kosthold Selvstendighet Antall deltakere med minst ett mål innenfor aktuell kategori (n=17) Annet 13

14 Langsiktige mål FYSISK AKTIVITET OG TRENING FORM Disse målene handler om 1. Å komme i gang med fysisk aktivitet 2. Å få trening individuelt tilpasset 3. Etablere rutiner, konkrete planer 4. Komme i form (resultat) 5. Opprettholde Eksempler: Overkommelig og riktig trening ift min sykdom Gå turer i helgen, 2-4 ganger i uken, oftere når det blir vår Å komme i bedre form og fortsette med det Opprettholde trening som han starter med her 14

15 OVERSKUDD / ENERGI Langsiktige mål Disse målene handler om ønsker om å få mer overskudd / energi til aktiviteter, hverdagsliv, natur- og kulturopplevelser, reiser og å være sammen med familie og venner Eksempler på mål Overskudd til livet, Få mer energi til daglige aktiviteter Ha ork til teater eller konserter, Orke å besøke venner, Få mest mulig ut av livet 15

16 Langsiktige mål TANKEMØNSTER Å bli mer positivt innstilt for det er viktig for meg Endre tankemønster tenke på seg selv Lære å godta det som ikke kan endres Jobbe med å akseptere sykdommen og se muligheter ARBEID Komme tilbake i jobb Å starte sin egen bedrift / bli medeier RELASJONER / DELTAKELSE Å få et mer sosialt liv Kunne kjøre bil til (..) og besøke barn og barnebarn 16

17 Delmål Operasjonaliserer og konkretiserer Tiltak = Gode delmål Diskusjon pasient helsearbeider Forbinde spesifikke helserelaterte delmål og langsiktige generelle livsmål 17

18 Delmål Hva blir viktige delmål å jobbe med i denne tiden du skal være her på rehabilitering? 94% 16 29% 18% 23% Fysisk trening Avslapning Mental trening Medisinering Kosthold Smerter Overskudd Antall deltakere som hadde minst ett delmål innenfor aktuell kategori Annet 18

19 Delmål FYSISK TRENING Disse målene handler om 1. Å planlegge og å komme i gang med trening 2. Å få målt formen / funksjonen 3. Konkret type trening / frekvens / intensitet (21) 4. Resultatmål for trening (bedret kondisjon, bevegelighet, styrke, funksjon) (15) 5. Å få informasjon / veiledning ift trening og sykdom Eksempler Lage plan for videre trening Få sjekket lunger + og evt teste kondisjonen? Bassengtrening gjerne 2 x om dagen Bedre utholdenhet og muskelstyrke Få informasjon og veiledning i forhold til sykdom og trening 19

20 AVSLAPNING Delmål Disse målene handler om å kunne slappe av (hvile), tillate seg dette (holdning) og å løse opp muskulære spenninger (behandle kroppsstruktur) Eksempler Slappe av mens hun kan / muligheten er her Tillate seg selv å slappe av Løse opp spenninger i nakken 20

21 Delmål MENTAL TRENING Eksempler Jobbe med å minske uro i tilknytning til å gjøre nye ting Bli motivert for trening Finne en balanse mellom aktivitet og hvile, samtidig som jeg klarer å trene selv på dårlige dager 21

22 Fortsettelse følger Forandrer målene seg underveis i rehabiliteringsprosessen? Setter pasientene seg nye mål? Hvordan går det med målarbeidet når de kommer hjem? 22

23 Pasientenes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen Virker bevisstgjørende Motiverer Holder fokus Bidrar til langsiktig tenkning Nyttig verktøy Gir utbytte i hverdagen (Turid Nygård Dager, ROS Kvalitativ studie, Foreløpige resultater 13. des 2012) 23

24 Pasientenes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen motiverer og forplikter Det får en betydning ved at du sier det høyt til andre Bruk av mål i rehabiliteringen bidrar til langsiktig tenking Du setter i gang en tankevirksomhet som gjør at du tenker mer langsiktig. Det handler om mer enn disse to ukene 24

25 Pasientenes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen er et nyttig verktøy Å bruke mål har lært meg å prioritere. Jeg rekker mer nå enn før, og jeg har det bedre med meg selv fordi jeg prioriterer annerledes 25

26 Klinikernes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen Mange sier de tror at målsamtalen er den mest virkningsfulle delen i ROS-programmet, som de definitivt kommer til å ta med seg videre og integrere i det kliniske arbeidet Pasientmålene fikk betydning for innholdet i rehabiliteringen enten som utgangspunkt for skreddersøm eller som argument for å benytte eksisterende tilbud på veien mot egne mål Målarbeid er meningsfullt, ansvarliggjør pasienten og bidrar til langsiktig tenkning Målarbeid egner seg godt i tverrfaglig tilnærming Utfordring å kommunisere målene ut til andre yrkesgrupper involvert i behandling av pasienten Intervju med ROS klinikere høst

27 Klinikernes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen Meningsfylt "Rent personlig så synes jeg det har vært veldig ålreit, ja den kontakten med pasientene i de målsamtalene synes jeg har vært veldig meningsfylt, rett og slett Løfter rehabiliteringsoppholdene "Målarbeidet har vært satt mer i system. Gjorde det litt før og, men ikke på samme systematiske måten, så det har lært oss veldig mye og gjennom det så har det gjort noe med rehabiliteringsoppholdene og løftet dem. Vi har jobbet veldig bra sammen innenfor fysio- og ergoterapi spesielt, vi har også dratt med oss avdelingen (..)" 27

28 Klinikernes erfaringer Målsamtalene den mest virksomme komponenten i ROS-programmet? Umiddelbart, så var det også målsamtalene jeg tenkte, at jeg tror kanskje det har hatt størst betydning. Sette pasientens egne mål i fokus og styre oppholdet etter det. Og så tenker jeg at det er kanskje det som er lettest å implementere i den vanlige kliniske praksisen 28

29 Klinikernes erfaringer Ansvarliggjør og motiverer pasienten (..) det ansvarliggjør pasienten mer og de føler at det er dem som styrer. Og det tror jeg er viktig "Jeg tenker det er viktig å ha et mål jeg, for hva du vil med oppholdet, for da får du mer motivasjon som driver pasienten, i stedet for at de skal bare gjøre det for oss. Eller fordi legen har søkt dem inn. Altså, hva vil du? Er det ditt ønske? (..) " Bidrar til langsiktig tenkning De målsamtalene har også bidratt til at pasienten og jeg har tenkt mer på det som skulle skje etterpå enn det jeg har gjort før 29

30 Klinikernes erfaringer Telefonoppfølging Jeg synes det var så artig, for de ble så glade når jeg ringte. Det var en som sa at hun følte at hun hadde fått en personlig trener og veileder. Jeg kjente på at jeg fikk hanket inn i igjen en som hadde sklidd ut ift sine mål, og at hun på en måte kom på sporet igjen. Så jeg tenkte at dette her er nyttig. Og dette her er noe som vi kan inkludere i vår praksis framover på en eller annen måte (..) det var så mye som skjedde i livene deres at de, plutselig så fikk de en annen sykdom som slo dem helt ut, eller så var det, ja helt sånn ytre ting da, en fikk innbrudd i leiligheten sin og måtte styre masse med det og, altså, som gjorde det vanskelig da, å liksom å holde retningen. Og det er kanskje sånn det er, da, at det er mye som skjer i livene til folk? Og ekstra mye da hvis man har litt dårligere helse (..) 30

31 Kontekst Foreløpige planer for artikkel 2 Målene er snakket frem i en bestemt kontekst og denne er ikke uvesentlig Jeg opplevde at mange av pasientene ble veldig fokusert på trening, og de skulle lære seg treningsprogram og fortsette med trening hjemme. Og så tenkte jeg at svarer de sånn fordi jeg er fysioterapeut? Vi har forsøkt å kartlegge kontekstuelle forhold ved å innhente opplysninger om de samtalepartnerne pasientene har hatt i målsamtalene og omgivelsene målsamtalene har foregått i 31

32 Oppsummering ROS-programmet implementerer målarbeid gjennom systematisk bruk av målsamtaler, MI og oppfølgingssamtaler Foreløpige analyser viser at pasientenes hovedmål handler om fysisk aktivitet, overskudd, arbeid, tankemønster og relasjoner, mens delmålene i stor grad handler om konkret fysisk og mental trening og hvile Pasientene forteller at målarbeid motiverer og bidrar til langsiktig tenkning Klinikerne fremhever målsamtalene som kanskje den mest virksomme komponenten i ROS-programmet, enkel å implementere i videre praksis 32

33 Bidragsytere Opptreningssenteret Jeløy Kurbad, Moss: Sigrid Hørven Wigers, Marie Utnes Borgaas Revmatismesykehuset Lillehammer, LMA: Bente Hamnes m. fl. Revmatismesykehuset Lillehammer, Rehab. avd.: Ingvild Bø m.fl. Revmatologisk avdeling, Martina Hansens Hospital: Bente Slungaard m.fl. Revmatologisk avdeling, Betanien Sykehus: Anne Dingsør m. fl Revmatologisk avdeling, Sørlandet Sykehus, Arendal: Siv Grødal Eppeland m.fl. Revmatologisk avdeling, Sykehuset Innlandet: Elin Mangen/Turid Høystad (rfn) Revmatologisk avdeling, Moss sykehus: Hilde Thorsen (pilot) Norsk Revmatikerforbund: Randi Winje Rørstad, Merete Nielsen, Jon Hagfors, samt representanter fra alle fylkeslag i HSØ NKRR, Diakonhjemmet Sykehus: Turid Nygaard Dager, Elin Fjerstad, Anne-Lene Sand-Svartrud, Aase Frich, Liv Skancke, Kåre Birger Hagen, Ingvild Kjeken

34 KONTAKTINFORMASJON Gunnhild Berdal / gunnhild.berdal@diakonsyk.no Ingvild Kjeken / , ingvild.kjeken@diakonsyk.no 34

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt Status i rehabiliteringsprosjektene ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt ROS-prosjektet Revmatologisk avdeling, Moss sykehus: Hilde Thorsen (pilot)

Detaljer

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler REHABILITERING Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo 1 ROS-PROSJEKTET

Detaljer

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Kåre Birger Hagen Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonjemmet Sykehus k.b.hagen@medisin.uio.no Om

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

Motivasjonens grunnstoffer

Motivasjonens grunnstoffer Motivasjonens grunnstoffer Resultater fra en kvalitativ studie om deltakelse i rehabilitering ROS - Rehabilitering med oppfølgingssamtaler Turid Nygaard Dager Enhetsleder/Psykologspesialist Nasjonal behandlingstjeneste

Detaljer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi

Detaljer

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss? Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss? Spesial ergoterapeut Åse Klokkeide Lokal prosjektkoordinator for RV i BRO prosjektet 1 Om Rehabilitering Vest Privat ideellt selskap

Detaljer

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager? BROBYGGING I REHABILITERING Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager? Nasjonal nettverkskonferansen for revmatologisk rehabilitering

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet 2-årig prosjekt 2013-2015 Bakgrunn Rapport 02/2012 fra Helsedirektoratet: Avklaring av ansvar... Lite samarbeid og kontinuitet på tvers av nivåer; spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT 1936 FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT En kunnskapsbasert fagprosedyre Bente Slungaard Martina Hansens Hospital Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Anne Christie, NKRR Prosjektledere

Detaljer

Individuelle rehabiliteringsmål

Individuelle rehabiliteringsmål Individuelle rehabiliteringsmål Ved smerterelaterte aktivitetsproblemer 1 NBRR Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapeut Grunnlaget for målprosesser: Kartleggingen Sykepleiere, sosionom, psykologer, fysioterapeuter,

Detaljer

Del 1 Motivasjon og Mål

Del 1 Motivasjon og Mål Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal

Detaljer

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak. Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"

Detaljer

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager? Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager? Anbefalte utfallsmål Mari Klokkerud Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Diakonhjemmet sykehus Om

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

"Livet er ikke som før"

Livet er ikke som før "Livet er ikke som før" En kvalitativ studie om erfaringer personer med ervervet hjerneskade får i møte med hjemmet etter utskrivelse fra primærrehabilitering. Marte Bakk 1 Hensikt Undersøke hvilke erfaringer

Detaljer

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp Sammen for bedre Oslohelse Avdelingen Forsterket rehabilitering Aker

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services " In Medical Rehabilitation. Standards Manual. 2017 skal gi omfattende

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Fallforebygging for eldre med

Fallforebygging for eldre med Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn

Detaljer

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600

Detaljer

Hva er viktig for deg - samtalen

Hva er viktig for deg - samtalen Hva er viktig for deg - samtalen Wenche Høghaug, leder korttidsavdelingen 2 vest, Eigersund Kommune Avdelingen har en kombinasjon av pasienter i ØHD-senger, lindring og rehabilitering. For å få bedre pasientforløp,

Detaljer

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER SPØRRESKJEMA AKTIVITET Dato Dato 1 Gå i trapp 3 7 2 Fungere i jobb 4 6 3 Kjøre bil 3 8 4 Gå på jakt 2 5 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 Ingvild Kjeken,

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer

Rehabilitering gjenvinner verdighet

Rehabilitering gjenvinner verdighet Rehabilitering gjenvinner verdighet Med utgangspunkt i en kvalitativ studie av rehabiliteringsutbytte gjennomført ved NRRE Turid Nygaard Dager Enhetsleder/Psykologspesialist, Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet,

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

STavanger ARTroseprosjekt (START) - forskning og kvalitetsforbedring hånd i hånd. Nina Østerås

STavanger ARTroseprosjekt (START) - forskning og kvalitetsforbedring hånd i hånd. Nina Østerås STavanger ARTroseprosjekt (START) - forskning og kvalitetsforbedring hånd i hånd Nina Østerås Fysioterapeut, PhD, seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet

Detaljer

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune v/kristi Rørlien Fagkoordinator/sykepleier 29.Mai 2018 Takk til Bergen kommune for prioritering av tjenesten! Hvem er Innsatsteamet Team sammensatt av ergoterapeut,

Detaljer

KJERNESETT I REHABILITERING

KJERNESETT I REHABILITERING KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet

Detaljer

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi

Detaljer

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling 26.04.18 Liv Elin Bruem Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet

Detaljer

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring? SPØRSMÅL OM KURSET? SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring? OPPFØLGINGSENHETEN FRISK HOVEDKONTOR: Postboks 14 2391 Moelv 62 33 01 33 post@oppfrisk.no oppfrisk.no OPPFØLGINGSENHETEN FRISK AVDELING

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune 2013-2017 14.juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Tidsbegrenset- 4 uker Intensiv Brukerstyrt:

Detaljer

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut 07.09.18 Disposisjon Om Kurbadet Bakgrunn Tverrfaglig rehabilitering

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Logistikk og informasjonssikkerhet ved datainnsamling i. ROS-prosjektet (Rehabiliteringsopphold med OppfølgingsSamtaler)

Logistikk og informasjonssikkerhet ved datainnsamling i. ROS-prosjektet (Rehabiliteringsopphold med OppfølgingsSamtaler) Logistikk og informasjonssikkerhet ved datainnsamling i ROS-prosjektet (Rehabiliteringsopphold med OppfølgingsSamtaler) Logistikk og informasjonssikkerhet ROS-prosjektet er en multisenterstudie som krever

Detaljer

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Innkomst og årskontroll i sykehjem Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver

Detaljer

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive

Detaljer

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

Mål og målprosesser i rehabilitering

Mål og målprosesser i rehabilitering Mål og målprosesser i rehabilitering Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapispesialist, MSc Diakonhjemmet sykehus Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Nasjonal behandlingstjeneste

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Kreftrehabilitering med fokus på livet

Kreftrehabilitering med fokus på livet KREFTREHABILITERING Kreftrehabilitering med fokus på livet Livskvalitet og mestring Jeg har lært å leve her og nå GRUPPEOPPHOLD OG INDIVIDUELT OPPHOLD HVA ER FORSKJELLEN, OG FOR HVEM? De to kreftrehabiliteringstilbudene

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund

Sluttrapport Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Sluttrapport Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering PROSJEKTIDENTIFIKASJON: Prosjektnavn: Håndartrose brukerhefte Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2008/3/0366 Søkerorganisasjon: Norsk

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester Foto: Carl Erik Eriksson Bård Torrissen, Cathrine Dogger og Daniel Solheim Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester HVEM ER VI? Bård Torrissen - Fysioterapitjenesten Cathrine Dogger - Ergoterapitjenesten

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme 2 PROSJEKTETS MÅL OG HENSIKT Målet med prosjektet er å utvikle en ny tjeneste der oppfølging av personer

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Ambulerende innsatsteam (AIT) Ambulerende innsatsteam (AIT) Kristin M. Clarholm fysioterapeut Hanna Iversen fysioterapeut Mariann Thuv ergoterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Bakgrunn for prosjektet Stavanger kommune mangler et

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse DIAKONHJEMMET SYKEHUS Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse Brosjyren er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Revmatologisk avdeling. Gruppen består av revmatolog Vera Halsaa, ergoterapeut

Detaljer

Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt

Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme - Dagen i dag, kan bli vår beste dag Gunn Eva S. Myren Stipendiat Senter for omsorgsforskning Midt - Norge Jeg ser min guldfisk Med sorg i sinde Og tænker,ak

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Ingrid Holden avd.leder Rehabilitering - Tverrfaglige rehabiliteringsteam kontra Hverdagsrehabilitering. Ulike type tilbud Skissert

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Sigrid-Elisabeth Trandum sykepleier/spesialrådgiver. noisolation.com 1

Sigrid-Elisabeth Trandum sykepleier/spesialrådgiver. noisolation.com 1 Sigrid-Elisabeth Trandum sykepleier/spesialrådgiver noisolation.com 1 noisolation.com 2 noisolation.com 3 Lys på hodet for å signalisere at man vil rekke opp hånden. Viser også dekningsnivå Mikrofon og

Detaljer

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst? Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst? Boligkonferansen, 13.06.18 Arnhild Lauveng Spesialist i klinisk samfunnspsykologi, dr. philos post@arnhildlauveng.com Hvorfor bor denne personen

Detaljer

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR «Arbeid er helse» ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR Møteplassen 20.11.2017 Starter med en liten oppfrisking Arbeidsplassvurdering med arbeidsplassbesøk Den praktiske gjennomføringen av arbeidsplassbesøk

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Rehabilitering av voksne med CP

Rehabilitering av voksne med CP Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Nina Levin, ergoterapispesialist, Sunnaas sykehus HF Grete Patil, førsteaman., NMBU Primærrehabilitering etter hjerneslag

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

Velkommen til Skinnarberga Helsehus

Velkommen til Skinnarberga Helsehus Velkommen til Skinnarberga Helsehus Juni 2017 Vår hovedmålsetting Definisjon: «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Status del A Nye Asker kommune

Status del A Nye Asker kommune Status del A Nye Asker kommune Hurum Røyken Asker Startet arbeidet mot felles plan for fagfeltet Forslag til strategisk kompetanseplan for virksomhet Helse, Rehabilitering og mestring foreligger. Tjenesteharmonisering

Detaljer

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter

Detaljer

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik Pasientforløp Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis1 19.10.2018 Svein R. Kjosavik Samhandlingslege Mål: Bidra til bedre samarbeid På tvers i primærhelsetjenesten På tvers i spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Omsorgstrappa (Lang)varige omsorgstjenester Midlertidige innsatstjenester Sykehjem, Bolig 24/7 bemanning Hjemmesykepleie, +/- praktisk

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger

Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger Erfaringskonferanse Gode pasientforløp 2019 9. Januar 2019 Birgitte Forsaa Åbotsvik, sykepleier/koordinator 2013: Pasientsentrert helsetjenesteteam

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Fibromyalgi og mikrotrening

Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer